Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3"

Transkript

1 15/6-13 Gina Krog East 3 Gradering: Open Status: Final : Side 1 av 44

2 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status Final Utgivelsesdato: : Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Vilde Krey Valle Omhandler (fagområde/emneord): Merknader: : Oppdatering: Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik: Fagansvarlig (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD TEX SST ETOP Vilde Krey Valle Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD TEX SST ETOP Endre Aas Anbefalt (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD TEX SST Arne Myhrvold Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD TEX SST ETOP Christina Waardal Gradering: Open Status: Final : Side 2 av 44

3 Innhold 1 Sammendrag Innledning Definisjoner og forkortelser Bakgrunn Aktivitetsbeskrivelse Miljørisikoanalyse Metodikk Analysegrunnlag Type operasjon og utslippssannsynlighet Utblåsningsrater og varigheter Oljetype Miljøressurser, miljørisiko og akseptkriterier Resultater Influensområde Miljørisiko for sjøfugl åpent hav Miljørisiko for kystnære sjøfugl Miljørisiko for stranding Konklusjon miljørisiko Beredskapsanalyse Ytelseskrav Metodikk Dimensjonering av barriere 1 og Dimensjonering av barriere 3 og Dimensjonering av barriere Analysegrunnlag Oljens egenskaper Utslippsscenarier Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer Oljevernressurser- utstyrsplassering og forutsetninger Influensområder og stranding Resultat Beredskapsbehov og responstider i barriere 1 og Beredskapsbehov og responstider i barriere 3 og Beredskapsbehov og responstider i barriere Konklusjon beredskapsanalyse Referanser App A Blowout Scenario Analysis Gradering: Open Status: Final : Side 3 av 44

4 1 Sammendrag Statoil ASA planlegger boring av letebrønn i Nordsjøen (GK East 3). 15/6-13 GK East 3 ligger ca 200 km fra land (Utsira, Rogaland). Vanndypet er på ca 118 m MSL. Boringen har planlagt oppstart mars 2015, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Songa Trym. Miljørisikoanalysen er gjennomført ved hjelp av miljørisikoverktøyet OPERAto (Operational Risk Analysis tool), fremstilt av DNV og utført av Statoil. Dette dokumentet oppsummerer resultatene fra miljørisikoanalysen og setter krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for den planlagte aktiviteten. Miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn 15/6-13 GK East 3 er, for alle VØKer, innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet) i alle fire sesonger. Statoil setter krav til 5 NOFO systemer i barriere 1 og 2. For barriere 3 og 4 settes det krav til 2 Kystsystemer og 3 fjordsystemer. Det er ikke spesifisert krav om dimensjonering av barriere 5 ettersom korteste modellerte drivtid til prioriterte områder er > 20 døgn. Ressurser vil imidlertid kunne mobiliseres ved behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og eventuelt berørte IUAer. Gradering: Open Status: Final : Side 4 av 44

5 2 Innledning 2.1 Definisjoner og forkortelser Sentrale ord og uttrykk som inngår i miljørisikoanalysen er kort beskrevet nedenfor: Akseptkriterium: Verbal eller tallfestet grense for hvilket risikonivå som aksepteres. ALARP: As low as reasonably practicable : prinsipp som benyttes ved vurdering av risikoreduserende tiltak. Sannsynligheten for miljøskade er i et ALARP-område når sannsynligheten er mer enn halvparten av akseptkriteriet. Bestand: Gruppe av individer innen en art som befinner seg i et bestemt geografisk område i en bestemt tidsperiode (naturlig avgrenset del av en populasjon). BOP: Blow Out Preventer DFU: Definert fare- og ulykkessituasjon. Grunnberedskap: 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). IKV: Indre Kystvakt Influensområde: Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordeling over alle utslippsrater og -varigheter. Korteste drivtid: 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten. KYV: Kystverket Miljø: Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø. Miljørisikoanalyse: Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø. Miljøskade: Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser på grunn av oljeutslipp som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lengre enn 1 måned. Miljøskadekategorier: Kategorisering av miljøskader i hhv. mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid for den mest sårbare bestanden: Mindre: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 måned og 1 år. Moderat: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 år og 3 år. Betydelig: en miljøskade med restitusjonstid mellom 3 år og 10 år. Alvorlig: en miljøskade med restitusjonstid over 10 år. Operasjon: En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutt utslipp, f.eks. boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen. Gradering: Open Status: Final : Side 5 av 44

6 Prioriterte områder: Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen. Ressurs eller biologisk ressurs: Levende organismer, f.eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Restitusjonstid: Tiden det tar etter en akutt reduksjon før ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer (her) som følge av et oljeutslipp. VØK: Verdsatte økologiske komponenter. En VØK er en populasjon, et samfunn eller et habitat (naturområde) som: - Er viktig for lokalbefolkningen (ikke bare økonomisk), eller - Har regional, nasjonal eller internasjonal verdi, eller - Har stor økologisk, vitenskapelig, estetisk og/eller økonomisk verdi, og som - Vil være dimensjonerende med hensyn på gjennomføring av risikoreduserende tiltak. 2.2 Bakgrunn Statoil har i forkant av boreoperasjonen for letebrønn 15/6-13 GK East 3 gjennomført en miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse. Miljørisikoanalysen er utført vha verktøyet OPERAto, opprinnelig utviklet for Volvefeltet av DNV [1,9]. Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av letebrønnen, og å sammenholde risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Aktivitetsforskriftens 73 og Styringsforskriftens 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering. 2.3 Aktivitetsbeskrivelse Letebrønn 15/6-13 GK East 3 ligger i Nordsjøen (Figur 2-1) (lokasjon 58º36'55"N og 001º45'40"Ø). Brønnen ligger ca 200 km fra Utsira kommune i Rogaland. Vanndypet på borelokasjon er 118 m MSL. Boringen har planlagt oppstart i mars 2015, og boringen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Songa Trym. Forventet oljetype er av liknende kvalitet som Volve olje. Basisinformasjon for letebrønnen er oppsummert i Tabell 2-1. Gradering: Open Status: Final : Side 6 av 44

7 Figur 2-1 Beliggenheten til letebrønn 15/6-13 GK East 3 vist i forhold til Volve og avstand til land (Utsira). Tabell 2-1 Basisinformasjon for letebrønn 15/6-13 GK East 3 Posisjon for DFU (geografiske koordinater) 58º36'55"N og 001º45'40"E. Vanndyp 114 m Analyseperiode Hele året (4 sesonger for miljørisikoanalysen) Borerigg Songa Trym Sannsynlighet for utblåsning 1,8E-04 Sannsynlighetsfordeling (% overflate/sjøbunn) 25/75 Vektet utblåsningsrate 6425 Sm 3 /d Oljetype (referanseolje) Volve Maksimal tid for boring av avlastningsbrønn 77 døgn Avstand til Volve 20 km Gradering: Open Status: Final : Side 7 av 44

8 3 Miljørisikoanalyse 3.1 Metodikk En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØK er) i influensområdet. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i Norsk olje og gass (tidligere OLF) sin veiledning for miljørettede risikoanalyser [2]. OPERAto er et verktøy som kan brukes til å beregne miljørisiko for et felt, letebrønn e.l. ut fra en eksisterende miljørisikoanalyse. Forutsetninger som må være oppfylt er at lokasjonen ligger innenfor en radius på 50 km fra referanselokasjon, i dette tilfellet Volve (Figur 3-1): oljetype må være tilsvarende og rater må ligge innenfor ratene benyttet i modellen. OPERAto gir sesongvise resultater på influensområde, miljørisiko og strandingsstatistikk og ansees som likeverdig med en fullstendig miljørisikoanalyse. Inngangsdataene til verktøyet er sannsynlighet for ulike utblåsningsrater og varigheter, samt en fordeling av sannsynlighet for sjøbunns- og overflateutslipp. Verktøyet er utviklet med en forhåndsdefinert rate- og varighetsmatrise. Brukeren (Statoil) kan dermed selv plotte inngangsdata for letebrønner og få frem resultatene umiddelbart. Gradering: Open Status: Final : Side 8 av 44

9 Figur 3-1 Geografisk gyldighetsområdet for OPERAto utviklet for Volve (grønn sirkel). Letebrønn 15/6-13 GK East 3 er vist med en rosa pil inne i sirkelen. 3.2 Analysegrunnlag Type operasjon og utslippssannsynlighet Letebrønn 15/6-13 GK East 3 er vurdert som en normal letebrønn, der eventuelt hydrokarbonfunn forventes å være olje. Basert på Scandpower-rapporten (2014) er den totale utblåsningssannsynligheten beregnet til 1, (se App A for flere detaljer) Brønnen er planlagt boret med Songa Trym. Songa Trym er en halvt nedsenkbar flyterigg med BOP plassert på havbunnen, noe som tilsier at en utblåsning mest sannsynlig vil forekomme på havbunnen. Fordelingen av sannsynligheten mellom utblåsning på overflate kontra sjøbunn under boring er satt til hhv 25 % og 75 %. - Sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning: 1, ,75 = 1, Sannsynlighet for overflateutblåsning: ,25 = Gradering: Open Status: Final : Side 9 av 44

10 3.2.2 Utblåsningsrater og varigheter Simulert utblåsningsrate og tilhørende sannsynlighet er presentert i Tabell 3-1. Ratene varierer mellom 2500 og 8200 Sm 3 /d (se App A for flere detaljer). For å tilpasse de forhåndsdefinerte verdiene i OPERAto-verktøyet er utblåsningsratene og sannsynlighetene justert, som presentert i Tabell 3-2. Vektet rate for et sjøbunnsutslipp er 6400 Sm 3 /d og vektet rate for et overflateutslipp er 6500 Sm 3 /d. Dette gir en total vektet rate på 6425 Sm 3 /d. Tabell 3-1 Simulert utblåsningsrate og sannsynlighet for raten, fra BSA for GK East 3 (App A). Seksjon Scenario Scenario Sannsynlighet Utblåsningsrate*, (Sm 3 /d) Overflate Sjøbunn Top penetration 20% ½ Drilling ahead 40% Tripping 40% Vektet rate * Justert mot nærmeste hundre Tabell 3-2 Utblåsningsrate med tilhørende sannsynlighet for raten, brukt i OPERAto verktøyet (konservativ tilnærming) Sjøbunn Overflate Sannsynlighet for raten (%) Utblåsningsrate (sm 3 /d) Sannsynlighet for raten (%) Utblåsningsrate (Sm 3 /d) Beregnet sannsynlighet for varighet av en utblåsning er presentert i Tabell 3-3. Maksimal varighet for en utblåsning er beregnet til 77 døgn. For å tilpasse de forhåndsdefinerte verdiene i OPERAto- verktøyet er sannsynlighet for varighet av en utblåsning justert, som presentert i Tabell 3-4. Tabell 3-3 Sannsynlighetsfordeling for varighet av en utblåsning som funksjon av tid, fra utblåsningsanalysen (App A) Varighet (dager) Overflate utblåsning Sjøbunns utblåsning Varighet (dager) Overflate utblåsning Sjøbunns utblåsning 0,5 0,410 0, ,123 0, Gradering: Open Status: Final : Side 10 av 44

11 Tabell 3-4 Sannsynlighetsfordeling for varighet av en utblåsning som funksjon av tid, brukt i OPERAto, konservativ tilpasning Varighet (døgn) Overflate (%) Sjøbunn (%) 2 66,4 49,4 5 14,4 15,7 14 9,0 13,7 52 3,3 7, ,9 13, Oljetype Det er vurdert at forventet oljetype for letebrønnen 15/6-13 GK East 3 vil ha tilsvarende egenskaper som Volve olje. Volve olje er en parafinsk olje med lavt voksinnhold (3,2 vekt %). Asfalteninnholdet er relativt høyt sammenlignet med andre parafinske norske råoljer (0,95 vekt %). Avdampningen på sjøen er lavere enn for andre typisk parafinske oljer som Glitne og Statfjord. På grunn av lav avdampning øker ikke stivnepunktet til mer enn ca 20 ºC. Viktige oljeparametere og forvitringsegenskaper for Volve olje er gitt i Tabell 3-5 og Tabell 3-6. Oljedriftsberegningene for OPERAto er gjennomført for lokasjonen 58º N 001º Ø og et havdyp på ca 150 m (Volve). Avstanden mellom lokasjonene Volve og GK East 3 er ca 20 km. Analysen for letebrønn 15/6-13 GK East 3 er utført som en helårlig analyse og dekker dermed planlagt boreperiode. Tabell 3-5 Egenskaper for Volve olje Parameter Volve olje Oljetetthet 889 kg/m 3 Maksimalt vanninnhold 75 vol % Voksinnhold 3,2 vekt % Asfalteninnhold (harde) 0,95 vekt % Viskositet, fersk olje (13 ºC) 87 cp Tabell 3-6 Forvitringsegenskaper til Volve olje ved 2 og 12 timer, sommer og vinter Parameter Timer Vinter Sommer (5 ºC, 10 m/s) (10 ºC, 5 m/s) Vanninnhold (%) Fordampning (%) Nedblanding (%) Viskositet av emulsjon (cp) Gradering: Open Status: Final : Side 11 av 44

12 3.2.4 Miljøressurser, miljørisiko og akseptkriterier Miljørisikoanalysen for letebrønn 15/6-13 GK East 3 er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse iht. til NOROGs veiledning for miljørisikoanalyser for sjøfugl (åpent hav og kystnært), marine pattedyr, fisk og strandhabitat. En gjennomgående beskrivelse av hvilke VØKer som er brukt i OPERAto for GK East 3 kan finnes i miljørisikoanalysen for Volve [1]. Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier: mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade. Miljørisikoen er vist som prosentandel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig. I analysen av miljørisiko knyttet til boringen av letebrønn 15/6-13 GK East 3 benyttes Statoils akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko (Tabell 3-7). Statoils akseptkriterier er fastsatt på grunn av hovedprinsippet om at: "Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader» Tabell 3-7 Statoils akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko Miljøskade Operasjonsspesifikk risiko per operasjon: Mindre < Moderat < 2, Betydelig < Alvorlig < 2, Gradering: Open Status: Final : Side 12 av 44

13 3.3 Resultater Influensområde For modellert overflate- og sjøbunnsutblåsning er det generert oljedriftsstatistikk på rutenivå for fire sesonger: vår (marsmai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desember-februar). Influensområdet (>5 % sannsynlighet for treff av olje i 10x10 km ruter) gitt en utblåsning fra henholdsvis overflate og sjøbunn fra letebrønn 15/6-13 GK East 3 er i de ulike sesongene presentert i Figur 3-2 og Figur 3-3. Figur 3-2 Sannsynlighet for treff ( 5 %) av >1 tonn olje i 10x10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønn GK East 3 i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljes drift og spredning innenfor hver sesong. Oljedriftsresultatene er basert på bruk av Volve-olje som ligger inne i OPERAto-modellen for Volve. Gradering: Open Status: Final : Side 13 av 44

14 Figur 3-3 Sannsynligheten for treff ( 5 %) av >1 tonn olje i 10x10 km sjøruter for en sjøbunnsutblåsning fra letebrønn 15/6-13 GK East 3 i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Oljedriftsresultatene er basert på bruk av Volve-olje som ligger inne i OPERAto-modellen for Volve. Bruk av OPERAto-verktøyet til Volve for letebrønn 15/6-13 GK East 3 ansees som konservativt. Oljedriftsresultatene er basert på Volve olje, som ligger inn i OPERAto modellen for Volve. 95 persentilen for korteste drivtid til land, beregnet for Volve, er ca 17 døgn med en maksimal emulsjonsmengde på 5768 tonn. Det vil ikke forekomme stranding i de prioriterte områder (korteste drivtid >20 døgn). Gradering: Open Status: Final : Side 14 av 44

15 3.3.2 Miljørisiko for sjøfugl åpent hav Miljørisiko i hver skadekategori for sjøfugl i åpent hav i Nordsjøen er vist i Figur 3-4. Miljørisikoen er størst i vintersesongen og kategorien alvorlig miljøskade, med 27,4 % av akseptkriteriet. % Andel av akseptkriteriet Pelagisk sjøfugl 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Vinter 5,40% 22,00% 14,50% 27,40% Vår 3,50% 14,30% 8,40% 10,80% Sommer 3,50% 14,30% 6,60% 3,10% Høst 4,00% 16,80% 6,50% 6,60% Figur 3-4 Miljørisiko forbudent med utblåsning fra letebrønn 15/6-13 GK East 3 presentert for pelagisk sjøfugl (Nordsjøen) og vist som andel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene og alle sesonger Miljørisiko for kystnære sjøfugl Miljørisiko for kystnær sjøfugl er vist i Figur 3-5. Miljørisikoen er størst i sommersesongen med 13,7 % av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade. Gradering: Open Status: Final : Side 15 av 44

16 Kystnære VØK % Andel av akseptkriteriet 16,00% 14,00% 12,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Vinter 0,80% 4,40% 4,60% 6,20% Vår 1,00% 5,30% 6,10% 10,60% Sommer 1,20% 7,20% 9,30% 13,70% Høst 0,70% 3,90% 5,20% 8,70% Figur 3-5 Miljørisiko forbundet med utblåsning fra letebrønn 15/6-13 GK East 3 presentert for kystnære VØK (Nordsjøen) og vist som andel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene og alle sesonger Miljørisiko for stranding Miljørisiko for strandhabitat er vist i Figur 3-6. Miljørisikoen er størst i sommersesongen med 4 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Gradering: Open Status: Final : Side 16 av 44

17 Stranding % Andel av akseptkriteriet 4,50% 4,00% 3,50% 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Vinter 1,60% 3,20% 0,20% 0,00% Vår 1,40% 2,50% 0,20% 0,00% Sommer 1,70% 4,00% 0,80% 0,00% Høst 1,40% 3,30% 0,50% 0,00% Figur 3-6 Miljørisiko for strandhabitat forbundet med utblåsning fra letebrønn 15/6-13 GK East 3, presentert som prosentandel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene og alle sesonger 3.4 Konklusjon miljørisiko Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 15/6-13 GK East 3 ligger, for alle VØKer, innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALRARP-nivå (50 % av akseptkriteriet) i alle fire sesonger. Det kan dermed konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 15/6-13 GK East 3 er akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året. Gradering: Open Status: Final : Side 17 av 44

18 4 Beredskapsanalyse Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon i det totale influensområdet for et mulig oljeutslipp. Statoils primære strategi for oljevern ved leteboring er mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden. Dispergering vil vurderes som et alternativ eller supplement under en aksjon og NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning basert på forventede dimensjonerende utslippsrater fra aktiviteten. 4.1 Ytelseskrav Statoils ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under [4]. Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Statoil setterkrav til tilstrekkelig kapasitet for å bekjempe et oljeutslipp på minst 500 m 3 med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget. Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95-persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn. En plan for grovrensing av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon. Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensing foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Gradering: Open Status: Final : Side 18 av 44

19 4.2 Metodikk Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Statoils forutsetninger og metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [4,5], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i Norsk Olje og Gass veiledning (tidligere OLF) [2] og NOFO [7]. Utstyr som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 1-4: Havgående NOFO-system Havgående Kystvaktssystem System Kyst A IKV System Kyst B KYV System Fjord A NOFO/Operatør System Fjord B IUA/KYV Dispergeringssystem (NOFO og OSRL) Dimensjonering av barriere 1 og 2 Beredskapsanalysen for barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er basert på vektet utblåsningsrate og forventet oljetype. Beregninger er gjort for vintersesong og sommersesong. For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding og vannopptak) for 2 timer gammel olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene. For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av det antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje. Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer til feltet, og er basert på avstand til oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil av korteste drivtid til land) Dimensjonering av barriere 3 og 4 Beredskapsbehovet i barriere 3 og 4 er basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for den spesifikke aktiviteten. Statoil legger til grunn et prinsipp, for å sikre robusthet og fleksibilitet i beredskapen, om at barriere 3 og 4 dimensjoneres slik at hvert prioritert område som er berørt av stranding innen 20 døgn (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til kapasitet tilsvarende grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene. Prinsippet om grunnberedskap medfører at Statoil dimensjonerer for både volumer Gradering: Open Status: Final : Side 19 av 44

20 og utstrekning av strandet emulsjon. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95- persentilen av korteste drivtid til land Dimensjonering av barriere 5 Beredskapsbehovet i barriere 5 er basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for den spesifikke aktiviteten. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 5 skal være etablert innen 95 persentilen av korteste modellerte drivtid til hvert prioritert område. Når minste drivtid er lengre enn 20 døgn spesifiseres ikke krav til beredskap i barriere 3, 4 og Analysegrunnlag Oljens egenskaper Tabell 3-6 gir en oversikt over Volveoljen sine forvitringsegenskaper ved ulik vind og temperatur Utslippsscenarier Tabell 4-1 gir en oversikt over utslippsscenarier som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for letebrønn 15/6-13 GK East 3 Tabell 4-1 Utslippsscenarier for letebrønn 15/6-13 GK East 3 Type utslipp Kilde Referanse bakgrunn for rate/volum Utblåsning 6425 m 3 /døgn Langvarig utblåsning fra reservoar Dimensjonerende (vektet) utblåsningsrate for 15/6-13 GK East 3 Middels utslipp m 3 punktutslipp Mindre utslipp m 3 punktutslipp Eksempelvis lekkasje fra brønn Eksempelvis lekkasje fra brønn Gradering: Open Status: Final : Side 20 av 44

21 4.3.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning, målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold: - Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold) - Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon - Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer) - Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft) - Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyten av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet. Funksjonene er brukt i Statoil sin beregningskalkulator for beredskapsbehov i alle barrierer. Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m 3 /døgn (for oljer under 30000cP). Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m 3 /døgn. Funksjonene som er områdespesifikke for GK East 3 er omtalt i de følgende delkapitlene. For flere detaljer henvises det til Statoils metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [6] Operasjonslys Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Statoil har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 4-1. For letebrønn 15/6-13 GK East 3 (region 2) er operasjonslys oppsummert i Tabell 4-2. Gradering: Open Status: Final : Side 21 av 44

22 Figur 4-1 Regioner brukt i beregning av operasjonslys Tabell 4-2 Andel operasjonslys i region 2, hvor letebrønn 15/6-13 GK East 3 er lokalisert Vinter Vår Sommer Høst År Operasjonslys 38 % 66 % 80 % 50 % 58 % Bølgeforhold Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Statoil har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 4-2. Stasjon 3 er antatt å best representere bølgeforholdene ved 15/6-13 GK East 3. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO- og Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 4-3. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-4. Gradering: Open Status: Final : Side 22 av 44

23 Figur 4-2 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav Tabell 4-3 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved lokasjon 15/6-13 GK East 3 Vinter Vår Sommer Høst År NOFO-system 50 % 66 % 78 % 60 % 64 % Kystvakt-system 37 % 56 % 70 % 48 % 53 % Tabell 4-4 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved lokasjon 15/6-13 GK East 3 Vinter Vår Sommer Høst NOFO-system (Hs < 4 m) 75 % 91 % 99 % 86 % NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 75 % 91 % 99 % 86 % Kystvakt-system (Hs < 3 m) 54 % 79 % 95 % 70 % Bølger i kystsonen Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Statoil har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 4-3. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative mtp å representere bølgeforholdene for henholdsvis kyst- og fjordsystem. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 4-5 Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-6. Gradering: Open Status: Final : Side 23 av 44

24 Figur 4-3 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen. Stasjonene er valgt ut som representative for norskekysten Tabell 4-5 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem) Vinter Vår Sommer Høst Kyst-system 39 % 55 % 65 % 47 % Fjord-system 66 % 66 % 72 % 68 % Tabell 4-6 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 og 3. Vinter Vår Sommer Høst Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56 % 78 % 93 % 68 % Fjord-system (Hs < 1 m) 91 % 92 % 99 % 94 % Oljevernressurser- utstyrsplassering og forutsetninger Figur 4-4 viser plasseringen av NOFO utstyr per november 2014 [7]. Avstanden fra aktuelle oljevernressurser til borelokasjon er brukt som grunnlag for beredskapsanalysen, Tabell 4-7. Gradering: Open Status: Final : Side 24 av 44

25 Figur 4-4 NOFOs utstyrsoversikt per november 2014 [7] Tabell 4-7 Oljevernressurser benyttet i analysen Oljevernressurser Avstander fra 15/6-13 GK East 3 (nm) Esvagt Bergen 14 Stril Power 46 Esvagt Stavanger 123 Havila Troll 143 Stril Herkules 20 Redningsskøyte Haugesund 12 Redningsskøyte Egersund 137 Redningsskøyte Kleppestø 156 Redningsskøyte Måløy 229 Redningsskøyte Kristiansund 336 Gradering: Open Status: Final : Side 25 av 44

26 Tabell 4-8 Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av barriere 1 og 2 [7] Gangfart, OR-fartøy Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på base system 1 fra NOFO-base Mobilisering av system 2 fra NOFO-base Mobilisering av system 3 fra NOFO-base Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Responstid for slepefartøy Tid til å sette lenser på sjøen 14 knop 10 timer 30 timer 48 timer Tampen: 1 time Troll/Oseberg: 1 time - første system, 1 time - andre system Balder: 6 timer Haltenbanken: 1 time Gjøa: 4 timer Sleipner/Volve: 1 time Ula/Gyda: 6 timer Ekofisk/sørfeltene: 6 timer Goliat: 4 timer Slepefartøy fra NOFO-pool: 24 timer for avstander <120 nm fra utvalgte stasjoner og polarbase, 36 timer for avstander >120nm Redningsskøyter: 20 knops hastighet, 2 time frigivelsestid Egersund Haugesund Kleppestø Måløy Kristiansund N Rørvik Ballstad Sørvær Båtsfjord Vadsø 1 time Influensområder og stranding Resultatene fra oljedriftssimuleringene for Volve viser at 95-persentilen av korteste drivtid inn til land er 17 døgn. 95- persentilen av størst strandet emulsjonsmengde er 5768 tonn. Innenfor influensområdet er det ingen prioriterte områder med stranding innenfor korteste drivtider på 20 døgn. Gradering: Open Status: Final : Side 26 av 44

27 4.4 Resultat Beredskapsbehov og responstider i barriere 1 og 2 For GK East 3 er systembehov beregnet for mindre utslipp (Tabell 4-9), medium utslipp (Tabell 4-10) og dimensjonerende hendelse (Tabell 4-11). For dimensjonerende hendelse er det beregnet behov for 3 systemer i barriere 1 og 2 systemer i barriere 2 for vintersesongen. Tabell 4-9 Beregnet systembehov ved et mindre utslipp punktutslipp 100 m 3 Vinter 5 C - 10 m/s vind Sommer 15 C - 5 m/s vind Utslipp (Sm 3 ) Fordampning % (etter 2 timer på sjø) 10 9 Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 4 0 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 ) Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) 10 6 Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm 3 ) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cp) * Behov for NOFO-systemer 1 1 * Viskositeten av emulsjonen er svært lav. Her forventes det et betydelig lensetap før emulsjonen har nådd tilstrekkelig tykkelse. Tabell 4-10 Antall systemer ved et medium utslipp - punktutslipp 2000 m 3 Vinter 5 C 10 m/s Sommer 15 C 5 m/s Utslipp (Sm 3 ) Fordampning % (etter 2 timer på sjø) 10 9 Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 4 0 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 ) Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) 10 6 Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm 3 ) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cp) * Behov for NOFO-systemer 2** 2** * Viskositeten av emulsjonen er svært lav. Her forventes det et betydelig lensetap før emulsjonen har nådd tilstrekkelig tykkelse. ** For å sikre fleksibilitet og robusthet i beredskapsløsningen legges det noe konservativt inn behov for 2 NOFO systemer. Gradering: Open Status: Final : Side 27 av 44

28 Tabell 4-11 Beregnet beredskapsbehov ved dimensjonerende hendelse for 15/6-13 GK East 3 i barriere 1 og 2 langvarig utblåsning Parameter Vinter 5 C - 10 m/s Sommer 10 C - 5 m/s Utstrømningsrate (Sm 3 /d) Tetthet (Kg/Sm 3 ) Fordampning etter 2 timer på sjø (%) 10 9 Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 4 0 Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 10 6 Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 1 (Sm 3 /d) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cp) * Økt systembehov grunnet høy cp (HiVisc: > cp)? Nei Nei Beregnet behov for NOFO-systemer i barriere Emulsjonsmengde inn til barriere 2 (Sm 3 /d) Oljemengde inn til barriere 2 (Sm 3 /d) Fordampning etter 12 timer på sjø (%) Nedblanding etter 12 timer på sjø (%) 17 1 Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 2 (Sm 3 /d) Viskositet av emulsjon inn til barriere 2 (cp) Økt systembehov grunnet høy cp (HiVisc: > cp)? Nei Nei Beregnet behov for NOFO-systemer i barriere * Viskositeten av emulsjonen er svært lav. Her forventes det et betydelig lensetap før emulsjonen har nådd tilstrekkelig tykkelse. For letebrønn 15/6-13 GK East 3 settes det krav til første NOFO system med slepefartøy innen 5 timer etter at oljeutslipp er oppdaget. Viskositeten for Volveoljen er svært lav de første timene ved sommerforhold, og mekanisk opptak vurderes som hensiktsmessig først etter 9 timer på sjø. For barriere 1 og 2 settes det krav til fullt utbygd barriere, 5 systemer, innen 20 timer, både vinter og sommer. Ytterligere systemer vil kunne bli mobilisert gjennom NOFO ved behov. Eksempel på mulig disponering som gir best oppnåelig responstid er vist i Tabell Gradering: Open Status: Final : Side 28 av 44

29 Tabell 4-12 Eksempel på disponering av oljevernressurser ved dimensjonerende hendelse ved 15/6-13 GK East 3 Oljevernressurs Lokasjon Avstand (nm) Responstid OR-fartøy/slepefartøy Esvagt Bergen Sleipner 14 5 timer OR-fartøy Daughter craft frem til Redningsskøyte fra Haugesund kan være på lokasjon (9 timer) Responstid inkl. utsetting av lenser 5 timer Stril Power Balder timer OR-fartøy 10 timer slepebåt, Redningsskøyte Egersund Esvagt Stavanger Oseberg timer OR-fartøy 11 timer slepebåt, Redningsskøyte Kleppestø Havila Troll Troll timer OR-fartøy 14 timer slepefartøy, Redningsskøyte Måløy Stril Herkules Tampen timer OR-fartøy 20 timer slepebåt, Redningsskøyte Kristiansund 10 timer 11 timer 14 timer 20 timer Gradering: Open Status: Final : Side 29 av 44

30 4.4.2 Beredskapsbehov og responstider i barriere 3 og 4 95-persentilen av størst strandet emulsjonsmengde, gitt en utblåsning, er 5768 tonn, basert på data gitt i miljørisikoanalysen for Volve. Det antas at størst strandet mengde strander over en periode på 10 døgn. Ved å ta effekten i barriere 1 og 2 i betraktning gir dette en tilførselsrate inn i barriere 3 på 281 tonn/døgn for vinterhalvåret og 101 tonn/døgn for sommerhalvåret. Tabell 4-13 Beregnet ressursbehov for barriere 3 og 4 for dimensjonerende hendelse, langvarig utblåsning 15/6-13 GK East 3 Parameter Vinter 5 C - 10 m/s Sommer 15 C - 5 m/s 95-persentil av strandet emulsjonsmengde (tonn) Samlet barriereeffektivitet i barriere 1 (%) Strandet mengde etter effekt av barriere 1 (tonn) Samlet barriereeffektivitet i barriere 2 (%) Strandet mengde etter effekt av barriere 2 (tonn) Antall døgn hvor stranding forekommer (d) Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 3 (tonn/d) Beregnet behov for kystsystemer i barriere Samlet barriereeffektivitet i barriere 3 (%) Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 4 (Sm 3 /d) Antatt behov for fjordsystemer i barriere Antall utvalgte områder (med drivtid mindre enn 20 døgn) 0 0 Behov for kystsystemer i barriere 3 (basert på grunnberedskap for prioriterte områder) 2 1 Behov for fjordsystemer i barriere 4 (basert på grunnberedskap for prioriterte områder) 3 1 Det settes krav til 2 Kystsystem (type A eller B) og 3 Fjordsystem (type A eller B) i barriere 3 og 4 for de planlagte aktivitetene på letebrønn 15/6-13 GK East 3. Responstiden er satt til 17 døgn. Ytterligere ressurser og utstyr vil kunne mobiliseres etter behov og iht eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAene. For hvert prioritert område finnes strategiplaner og detaljerte kart. Strategiplanene inneholder en kortfattet beskrivelse av operativ strategi og miljøstrategi for de prioriterte områdene. Det tematiske kartmaterialet skal foreligge som storformat PDF-dokument (A1-format), tilgjengelig for utskrift ved behov. Følgende kart foreligger for de prioriterte områdene: - Basiskart - Verneområder - Operasjonsdyp og tørrfallsområder - Strandtyper - Adkomst og infrastruktur Gradering: Open Status: Final : Side 30 av 44

31 4.4.3 Beredskapsbehov og responstider i barriere 5 Korteste drivtid til land for prioriterte områdene er lenger enn 20 døgn, det utføres dermed ikke forhåndsdimensjonering av beredskapsressurser for barriere 5. Ressurser vil kunne mobiliseres ved behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og berørte IUAer. 4.5 Konklusjon beredskapsanalyse Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av letebrønn 15/6-13 GK East 3 er oppsummert i Tabell Det er satt krav til 5 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 20 timer. For barriere 3 og 4 stilles det krav til 2 Kystsystemer og 3 Fjordsystemer med responstid på 17 døgn. Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUA. Tabell 4-14 Statoils krav til oljevernberedskap for boring av letebrønn 15/6-13 GK East 3 Barriere 1 2 Systemer og responstid Barriere 3 og 4 Systemer og responstid 5 NOFO-systemer Første system innen 5 timer Fullt utbygd barriere innen 20 timer, både vintersesong og sommersesong 2 Kystsystemer og 3 Fjordsystemer, responstid på 17 døgn Barriere 5 Systemer og responstid Fjernmåling og miljøundersøkelser Ingen spesifikke krav. Ressurser mobiliseres ved behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAer. Akutt forurensning skal oppdages innen 3 timer etter at hendelsen har inntruffet Luftovervåking igangsettes snarest mulig og senest innen 5 timer Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer Gradering: Open Status: Final : Side 31 av 44

32 5 Referanser [1] DNV (2011) OPERAto Volve. Rapport nr [2] OLF (2007) Veileder for miljørettet risikoanalyse [3] Sintef (2006) Volve oljens forvitringsegenskaper og dispergerbarhet. Rapport nr: STF80MK A06240 [4] Statoil (2012) Statoils ytelseskrav, beredskap mot akutt oljeforurensning [5] Statoil (2012) Forutsetninger for analyse og planlegging av beredskap mot akutt oljeforurensning [6] Statoil (2012) Statoil Rådgivende dokument. GL Retningslinje for analyser av beredskap mot akutt oljeforurensning fra offshoreaktiviteter på norsk sokkel. [7] NOFOs nettsider - [8] Kystverket Gradering: Open Status: Final : Side 32 av 44

33 App A Blowout Scenario Analysis Technical note: Input to the environmental risk assessment Blowout scenario analysis exploration wells East 3 (15/6-13). Alexander Solberg, TPD TEX SSC ST Fornebu, 20 th November 2014 Summary This note presents a updated quantitative assessment of blowout risk related to drilling of the exploration well East 3 (15/6-13)). Blowout probability, flow rates and duration are quantified for application in the environmental risk assessment. The overall blowout probability of the well is judged to be The oil blowout rates range between 2500 and 8200 Sm 3 /d. It is found that the duration of a blowout could potentially amount to 77 days with a 0.7 % probability. Table 1: Overall results for East 3 Probability top/ sub Rate (Sm3/d) Probability distribution - duration Scenario probability Topside 0, Average: Subsea 0, Average: Introduction Statoil is planning to start drilling the East 03 exploration well in the North Sea Q The semi-submersible Songa Trym is planned used for drilling the well. Gradering: Open Status: Final : Side 33 av 44

34 The purpose of this note is to provide input to the environmental risk assessment regarding blowout probability, rates and duration. The assessment of risk figures in this note is based on: Historical blowout statistics /1/ Blowout and well leak frequencies /2/ Simulations of blowout rates /3/ Input from the project /4/ Judgements and considerations in TPD TEX HSEC ST and in dialogue with the project. 2 Well specific information Water depth at well location is 118 meters MSL. The distance RKB-MSL of Songa Trym is 25 meters. The objective of the wells is to test for hydrocarbons in the Hugin and Sleipner sst formations. According to the well design the 12 ¼ section will be drilled to 3260 meters MD TVD RKB and a 9 5/8 liner will set with TOL at 2640 meters TVD RKB. The 8 ½ section will be drilled through Hugin and Sleipner formations with an expected top of 3371 meters TVD RKB for Hugin and 3412 meters TVD RKB for Sleipner. Total depth will be at about 3655 meters MD RKB Gradering: Open Status: Final : Side 34 av 44

35 Figure 1: Well Schematic for well 15/6-13, East 3 Expected reservoir data and fluid properties are found in Table 2 to Table 3 below. Gradering: Open Status: Final : Side 35 av 44

36 Table 2: Reservoir data for well 15/6-13, ref /4/ Reservoir Data Unit Hugin Sleipner Top reservoir m TVD RKB Total formation thickness m TVT HC bearing formation thickness m TVT Net/Gross v/v Net pay m or 3 Porosity v/v Permeability md or 500 Kv/kh ratio Temperature (top res) C Resevoir pressure (top res) bar Reservoir length along well m Reservoir width across well m X-position of well within reservoir m Y-position of well within reservoir m Well location Discovery probability % Calculations Unit Hugin Sleipner Sleipner 3m Most likely fluid type in place gas/cond/oil Oil Oil Oil 5m exposure PI Sm3/d/bar AOF Sm3/d % exposure PI Sm3/d/bar % exposure 1 PI AOF Sm3/d Sm3/d/bar AOF Sm3/d The average of the simulation cases using the two different input parameters for Sleipner is used in the rates result section. Gradering: Open Status: Final : Side 36 av 44

37 Table 3: Fluid properties for the expected fluid from well 15/6-13, ref /4/. Fluid data Unit Hugin Sleipner Reference field/well for fluid properties McHenry (15/6-12) McHenry (15/6-12) Gas/oil/water contact(s) 15/6-13 m TVD MSL Oil down to Oil down to FLUID PROPERTIES AT SURFACE CONDITIONS Oil density kg/m Gas gravity sg Condensate density kg/m3 - - GOR Sm3/Sm FLUID PROPERTIES AT RESERVOIR CONDITIONS Fluid type gas/oil/cond Oil oil Reservoir fluid density g/cc Gas density g/cc - - Oil density g/cc Viscosity cp CO2 % N2 % H2S % 0 0 Formation Volume Factor, B Rm3/Sm Gradering: Open Status: Final : Side 37 av 44

38 3 Blowout scenarios and probabilities During a drilling operation a blowout may result if a reservoir is penetrated while well pressure is in under balance with the formation pore pressure (well pressure < reservoir pressure), and a loss of well control follows. Three different scenarios are defined: 1. Top penetration Kick and loss of well control after 5 m reservoir penetration, typically due to higher reservoir pressure than expected. 2. Drilling ahead Kick and loss of well control after penetration of half the pay zone depth. Represents various causes of under balance while drilling ahead. 3. Tripping Kick and loss of well control after full reservoir penetration, typically due to swabbing during tripping. The overview of blowout causes given in /1/ (Table 4.9) combined with an assumption of annular flow do, in our opinion, justify the following probabilities: P(Top penetration blowout) = 0,20 P(Tripping blowout) = 0,40 Given the above definition of scenarios: P(Drilling ahead blowout) = 1,0 P(Top penetration or Tripping blowout) = 0,40. The blowout frequencies found in Scandpower /2/ are the outset of our assessment. The expected fluid in the well is oil. An average blowout frequency for wildcat wells is used. P(blowout, wildcat exploration, oil well) = per well The frequency relate to an average well with hydrocarbons in one section. The blowout frequency is considered applicable for East 3 2. Songa Trym is planned used for drilling the well. This is a semi-submersible drill rig that will operate on thruster assisted mooring. Based on information in Table 6.2 /2/ and an overall evaluation of different scenarios and sort of vessel a probability distribution between seabed and surface release scenarios is set to 75% and 25% in order of appearance. This results in the following probabilities: P(blowout with seabed release) = ,75 = P(blowout with surface release) = ,25 = For a potential side-track the same frequency can be used (if considered a wildcat well). Or, if it is considered an appraisal well, the frequency would be , i.e. lower than for the main well. Gradering: Open Status: Final : Side 38 av 44

39 4 Blowout rates Scenarios for blowout rate calculations have been defined and scenario probability distribution adjusted based on the above and well specific information. Blowout rates and scenario probabilities combined describe a well specific risk picture. Blowout rates to surface and seabed have been calculated in Prosper, ref /4/. Simulations were performed by the project and the data has been evaluated and checked by safety technology (ST) and the production support center (PSC). Input parameter uncertainty is greater for the Sleipner formation, i.e Hugin uses expected data whereas for Sleipner conservative data are applied (P90). The permeability for Sleipner is derived from the 15/6-12 well which is believed to be the closest analogue. As Sleipner is a very heterogeneous formation, the geometrical mean was used: 1mD. The 15/6-12 well had a few layers of very high permeability sands. To take that into account, a second case is presented here: 3m of net sand with a permeability of 500 md. In the results the average of the two simulation cases using different Sleipner input are used for the potential blowout rates in the tripping scenario. The simulated scenarios include; 1 Top penetration 5 meters of primary reservoir exposed 2 Drilling ahead 50% of total reservoir length exposed 3 Tripping All reservoir zones fully exposed Table 4: Simulated blowout oil rates (Sm 3 /d) and probabilities. Section 8 ½ Scenarios Scenario Blowout rates*, (Sm3/d) East 3 probability Surface Seabed Top penetration 20% Drilling ahead 40% Tripping 40% Weighted average rate * Adjusted towards the nearest hundred. It is assumed that scenarios involve free, unrestricted annular flow and a total failure of the BOP. These assumptions are conservative. In the flow model the only restriction is the drillstring, i.e. free annular flow. This is reasonable according to blowout statistics since drillpipe and open hole flow are rather rare compared to annular flow. Though a partly closed BOP may serve as a restriction, even a small opening will give marginal choking effects and a partly closed ram may be severely degraded by erosion after a short period of time. For a full description of the rate calculations see the Prosper simulation files /3/. Gradering: Open Status: Final : Side 39 av 44

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-04-08 Side 1 av 18 Tittel: Beredskapsanalyse

Detaljer

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status

Detaljer

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 27 Tittel: Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status Final Utgivelsesdato:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Dokumentnr.:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 37 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom 30/9-28S B-Vest Angkor Thom Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2016-07-31 Side 1 av 58 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-04-22 Side 1 av 13 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL Lundin Norway AS DNV Rapportnr. 2013-1810 Rev.01, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet drift av Aasta Hansteen-feltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-05-31 Side 1 av 39 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-05-31 Side 2 av 39 Table of Contents 1 Sammendrag...

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - GDF SUEZ E&P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 16PQGE-1 Rev. 0, 2013-06-11 Innholdsfortegnelse FORORD... 1

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0110, Rev 00 Dokument Nr.:

Detaljer

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS DET NORSKE VERITAS Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat ENI Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12NLC0E-1 Rev. 01, 2011-09-22 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

The Proactima way PREPARED. Hvordan bruke oljedriftsimuleringer til å forbedre planlegging av brønner og optimalisere oljevernberedskap

The Proactima way PREPARED. Hvordan bruke oljedriftsimuleringer til å forbedre planlegging av brønner og optimalisere oljevernberedskap The Proactima way Hvordan bruke oljedriftsimuleringer til å forbedre planlegging av brønner og optimalisere oljevernberedskap Tekna Beredskapsdagene 2014 Espen Hoell og Jared Eckroth PREPARED. Proactima

Detaljer

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1504, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-4 Dato: 2014-12-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ????

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ???? 02 151006 Oppdatering 01 140510 Utkast Stein Risstad Larssen Anita Grimsrud Torgeir Anda Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg

Detaljer

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt Tor Greger Hansen Statoil ASA Onsdag 09. juni 2010 2010-06-08 mulig-hvem setter normene-hva er godt

Detaljer

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 2 2 OM JETTEFELTET... 2 2.1 EN BESKRIVELSE... 3 2.2

Detaljer

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1 ressurser pr. 7.02.4 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE Ressurser fra Barriere og 2 kan benyttes i kystnært oljevern NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 2 Operativ organisering

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Goliatfeltet

Detaljer

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Nasjonalt Beredskapsseminar mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Oddbjørg V. Greiner Direktør Operativ www.nofo.no Operatørselskap

Detaljer

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011 Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord NOFO Samarbeidet om oljevern i Norge I over fire tiår har olje- og gassindustrien vært en viktig del av norsk

Detaljer

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra AKSJONSPLAN Aksjon mot akutt forurensning - Utarbeidet av Godkjent av Dato Kl 1. SITUASJONSBESKRIVELSE 1.1 Kort beskrivelse av hendelsen Kilden til utslippet Sted (posisjon) o N, o E Vanndyp og avstand

Detaljer

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Innsatsgruppe kyst IGK Norsk Oljevernforening For Operatørselskap NOFOs formål og hovedoppgave NOFO har som formål å administrere og vedlikeholde en oljevernberedskap som inkluderer personell, utstyr og

Detaljer

Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser

Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser Etablert: 16.06.2007 Revisjon nr: 04 Rev. dato: 16.08.2013 Side: 1 Forord Denne veiledningen er utarbeidet av Norsk olje og gass fagnettverk for miljørisiko

Detaljer

1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 3 MILJØBESKRIVELSE OPPSUMMERING... 23 4 MILJØRISIKOANALYSE... 26 5 BEREDSKAPSANALYSE OLJEVERN...

1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 3 MILJØBESKRIVELSE OPPSUMMERING... 23 4 MILJØRISIKOANALYSE... 26 5 BEREDSKAPSANALYSE OLJEVERN... 62 2 av 62 Innhold Side 1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 2.1 IVAR AASEN-FELTET... 4 2.2 FORKORTELSER OG DEFINISJONER... 6 2.3 REGELVERK... 6 2.4 DET NORSKES HMS MÅL OG INTERNE KRAV... 7 2.5

Detaljer

Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012. Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern. Sjur W.

Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012. Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern. Sjur W. Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012 Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern Sjur W. Knudsen Adm.dir. www.nofo.no Den første tiden.. Fra 1961 hadde Esso

Detaljer

Utkast til innsatsordre nr.1. Akuttfase kyst- og strand Influensområde PL 530 Heilo

Utkast til innsatsordre nr.1. Akuttfase kyst- og strand Influensområde PL 530 Heilo Utkast til innsatsordre nr.1. Akuttfase kyst- og strand Influensområde PL 530 Heilo Utarbeidet av Norwegian Petro Services AS Side 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 UTKAST TIL INNSATSPLAN NR.1

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Statlig beredskap Privat beredskap Kommunal beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO NOFO SAMMENDRAG MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 ENI NORGE AS RAPPORT NR: 1205-05-01 MÅNED: 02-05 Rev.: 00 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2012-05-14 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 2

Detaljer

Fagseminar med fokus på dispergering som beredskapstiltak

Fagseminar med fokus på dispergering som beredskapstiltak NOFO Fagseminar med fokus på dispergering som beredskapstiltak Ståle Jensen (Miljørådgiver) NOFO 15. desember 2011 Dispergering - Historikk og status (Torrey Canyon) (Braer) 1967 ~1975 1993 2005 Hydrokarbonbasert

Detaljer

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører KYSTBEREDSKAPSKONFERANSEN PÅ HELGELAND 2011 NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører Organisasjon - Ressurser - Samarbeid - Teknologiutvikling Strategier/Tiltak www.nofo.no NOFO Samarbeidet om oljevern

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø Olje- og energidepartementet Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12HF2X9-2 Rev. 1, 21-2-12 Oljedriftsmodellering; spredning av olje

Detaljer

Lekkasjar frå gassløft-brønnar i risikoanalyse. datakjelder og frekvensar

Lekkasjar frå gassløft-brønnar i risikoanalyse. datakjelder og frekvensar Lekkasjar frå gassløft-brønnar i risikoanalyse datakjelder og frekvensar Agenda I programmet: Hvordan blir risiko fra gassløftbrønner inkludert i risikoanalyser (QRA/TRA), og blir risikoen reflektert på

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 31/10-1 (Lupus) i PL 507 Tullow Oil Norge AS Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø

Detaljer

Lagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager

Lagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager Lagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager Erik Lindeberg SINTEF Petroleumsforsking NTNU/TEKNA kursdagene 7.-8. januar 2010 CO 2 -håndtering-post København Trondheim 8. januar 2010 SINTEF Petroleumsforskning

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport WWF-Norge. Simulering av oljeutblåsning utenfor Lofoten og Vesterålen

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport WWF-Norge. Simulering av oljeutblåsning utenfor Lofoten og Vesterålen Energy Rapport WWF-Norge Simulering av oljeutblåsning utenfor Lofoten og Vesterålen Rapportnr./DNV Referansenr.: / 125POAF-6 Rev. 0, 2009-08-26 Oppdragsgiver: WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs Plass 0130

Detaljer

Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn 7125/4-2, Nucula

Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn 7125/4-2, Nucula Statens forurensningstilsyn Pb 8100 Dep 0032 Oslo Deres ref: 2008/1212-2 448.1 27. august 2008 Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn

Detaljer

Endring av tillatelse etter forurensingsloven for produksjon og drift på Snorre og Vigdis - Statoil Petroleum AS

Endring av tillatelse etter forurensingsloven for produksjon og drift på Snorre og Vigdis - Statoil Petroleum AS Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 12.6.2015 Deres ref.: AU-DPN-OS SN-0038 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/142 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Endring av tillatelse etter forurensingsloven

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap

Norsk Oljevernberedskap Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Privat beredskap Kommunal beredskap Statlig beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

Offshorevirksomheten flytter seg nordover Konsekvenser og muligheter for marine operasjoner.

Offshorevirksomheten flytter seg nordover Konsekvenser og muligheter for marine operasjoner. Offshorevirksomheten flytter seg nordover Konsekvenser og muligheter for marine operasjoner. 1 Classification: Internal 2012-08-22 Skrugard/Havis Logistikk på Norsk sokkel Forsyninger til 34 plattformer

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Wintershall Norge AS Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr.: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296

Detaljer

OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING METODE FOR MILJØRETTET RISIKOANALYSE (MIRA) REVISJON 2007

OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING METODE FOR MILJØRETTET RISIKOANALYSE (MIRA) REVISJON 2007 OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING METODE FOR MILJØRETTET RISIKOANALYSE (MIRA) REVISJON 2007 REVISJON APRIL 2007 Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2007-01-04 66111466 Godkjent av: Tor Jensen Head of

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet. StatoilHydro ASA

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet. StatoilHydro ASA Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet StatoilHydro ASA Rapportnr./ Rev. 01, 2009-08-24 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 2 2.1 Bakgrunn...

Detaljer

Samarbeid mellom oljeindustri og fiskerinæring om oljevernberedskap

Samarbeid mellom oljeindustri og fiskerinæring om oljevernberedskap Samarbeid mellom oljeindustri og fiskerinæring om oljevernberedskap Arctic Safety Summit, Tromsø, 30.10.2015 Erik Bjørnbom, Environment Manager Eni Norge www.eninorge.com Innhold Goliat feltutbygging Goliat

Detaljer

Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering

Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering Workshop dispergering NOFO 15.12.2011 Kirsti Natvig forurensningsforskriften Kap 19 om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler

Detaljer

Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje

Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje og gass 2 08.04.2014 - PRESENTATION TITLE. INSERT FROM

Detaljer

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi NOFO og Kystverkets teknologiutviklingsprogram Oljevern205 Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi Stavanger 9. september 204 Steinar L.Gyltnes Seksjonsleder,

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 35/12-6 (Skarfjell tail) i PL 378 Wintershall Norge AS Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr.: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven boring av avgrensningsbrønn og produksjonsbrønner på Goliatfeltet, PL 229 og 229B Eni Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø - PL 494 Det norske oljeseskap ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Norges rikeste miljøvernorganisasjon

Norges rikeste miljøvernorganisasjon Oljeindustriens behov for beredskap rundt håndtering av oljeskadet vilt NOFO Norges rikeste miljøvernorganisasjon http://www.youtube.com /watch?v=hxfwfjz59pk Ståle Jensen Miljørådgiver / Environmental

Detaljer

Oljeforurensningsscenario:

Oljeforurensningsscenario: NOKIOS 2012 workshop: Nasjonal infrastruktur for stedsbasert informasjon som plattform for innovasjon Trondheim, 30. oktober 2012 Oljeforurensningsscenario: Hvordan kan en avansert simuleringsmodell for

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B)

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 200504042 Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) Miljøverndepartementet har foretatt en samlet vurdering

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Bedre gjennom kunnskapsdeling Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Nye konsepter, nye metoder og ny teknologi Eni Norge og partner Statoil har i samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper (NOFO) utarbeidet

Detaljer

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Naionell konferens oljeskadeskydd, Göteborg, 2. desember 2015 Kystverket Kystverkets ansvarsområder

Detaljer

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/-3 på lisens 609 Brønn: 7220/-3 Rigg: Island Innovator February 205 Document number: 7220/-3 Side 2 av 52 7220/-3 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Bruk av ALARP analyse for beslutningstaking på behovet for sikkerhetssystemer / barrierer

Bruk av ALARP analyse for beslutningstaking på behovet for sikkerhetssystemer / barrierer Bruk av ALARP analyse for beslutningstaking på behovet for sikkerhetssystemer / barrierer Morten Sørum, Senior Advisor Safety, Statoil Classification: Internal 2014-11-16 ALARP prinsippet ALARP (As Low

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 16/1-19S Amol & 16/1-20S Asha East i PL 457 Wintershall Norge AS Akvaplan-niva AS Rapport nr. 6358.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur

Detaljer

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap -

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Johan Marius Ly Beredskapsdirektør KLIF/ OLF Beredskapsforum, 2. februar 2011 Hva skal jeg si noe om.. Fra Full City

Detaljer

ODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon EXPLORATION. RE-CLASS TO TEST lenke. Faktakart i nytt vindu

ODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon EXPLORATION. RE-CLASS TO TEST lenke. Faktakart i nytt vindu Generell informasjon Brønnbane navn Type Formål Status Faktakart i nytt vindu Hovedområde Felt Funn 30/3-7 B EXPLORATION WILDCAT RE-CLASS TO TEST lenke NORTH SEA VESLEFRIKK 30/3-7 B Brønn navn 30/3-7 Seismisk

Detaljer

Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring

Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring Presentert av Ola Eiken Tekna kursdager 7. januar 2011 Offshore Sleipner Onshore In Salah Sub-sea Snøhvit 1 - Classification: External 2011-01-07 Snøhvit Sleipner

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Avgjørelse i klagesak - tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7324/2-1 Apollo i Barentshavet

Avgjørelse i klagesak - tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7324/2-1 Apollo i Barentshavet Postboks 6803 St Olsplass 0130 OSLO Des ref Vår ref Do 14/1845 05. Avgjørelse i klagesak - lelse ett urensningsloven letebrønn 7324/2-1 Apollo i Barentshet Klima finn finn ett ett en en samlet samlet vurding

Detaljer

MOBILE (FLYTTBARE) BOREENHETER

MOBILE (FLYTTBARE) BOREENHETER MOBILE (FLYTTBARE) BOREENHETER - FLYTERIGGER - BORESKIP - JACK-UP RIGGER Semi submersible drilling rig = Semi = flyterigg = halvt nedsenkbar borerigg kan ligge på anker eller DP ned til 3000 meter. Eirik

Detaljer

Status for oljevernberedskapen. sokkel. Kapasitet robusthet teknologiutvikling

Status for oljevernberedskapen. sokkel. Kapasitet robusthet teknologiutvikling Status for oljevernberedskapen pa norsk sokkel Kapasitet robusthet teknologiutvikling Status for oljevernberedskapen på norsk sokkel Side: 1 Innhold 1 OPPSUMMERING... 3 2 INNLEDNING... 7 2.1 Bakgrunn...

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator

Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P625-LUN-S-RA-3001 Side 1 av 50 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt.

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. ATLAS OVER MIDDELTEMPERATUR, SALTHOLDIGHET OG TETTHET OM SOMMEREN FRA NORDLIGE NORDSJØEN [Atlas of mean temperature, salinity and density in the summer from the northern North Sea.] RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets

Detaljer

SERVICE BULLETINE 2008-4

SERVICE BULLETINE 2008-4 S e r v i c e b u l l e t i n e M a t e r i e l l Materiellsjef F/NLF kommuniserer påminnelse omkring forhold som ansees som vesentlige for å orientere om viktige materiellforhold. Målgruppen for Servicbulletinen

Detaljer

Statskrafts vindkraftssatsning i Midt-norge Endelige konsesjoner i Midt- Norge OED statfestet 26. august 2013 NVEs konsesjonsvedtak: 8 vindkraftverk, > 1300 MW Strøm til 180 000 husstander 3 ganger årlig

Detaljer

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg Miljødirektoratet v/ Hanne-Marie Øren Strømsveien 96 0663 Oslo Side 1 av 5 1 Introduksjon Refererer til videomøte med KLIF 28.06.2013. Møtet ble holdt for å avklare spørsmål fra KLIF i forbindelse med

Detaljer

Prosedyre for tidsbegrenset kombinasjon av NOFO beredskap og annen virksomhet ombo... Revidert av: Anne R. Slind Dato: 05.01.2012

Prosedyre for tidsbegrenset kombinasjon av NOFO beredskap og annen virksomhet ombo... Revidert av: Anne R. Slind Dato: 05.01.2012 Side 1 av 5 Styrende dokument Prosedyre for tidsbegrenset kombinasjon av NOFO beredskap og annen virksomhet ombord OR fartøy Dagens dato: Dokument-ID: 226 Versjon: 1 Status: Gyldig Opprettet av: Kjell

Detaljer

Teknisk Rapport Forvaltningsplan Norskehavet - Miljøkonsekvenser akutt utslipp. Olje- og energidepartementet

Teknisk Rapport Forvaltningsplan Norskehavet - Miljøkonsekvenser akutt utslipp. Olje- og energidepartementet Teknisk Rapport Forvaltningsplan Norskehavet - Miljøkonsekvenser akutt utslipp Rapport nr./dnv ref nr: REV, 2008-02-20 RAPPORT for 2002 Det Norske Veritas AS All rights reserved. This publication or parts

Detaljer

Rocksource ASA «Full gass» i en bransje med bremsene på. Manifestasjon, Grieghallen 14. april 2015 Adm. direktør Terje Arnesen

Rocksource ASA «Full gass» i en bransje med bremsene på. Manifestasjon, Grieghallen 14. april 2015 Adm. direktør Terje Arnesen Rocksource ASA «Full gass» i en bransje med bremsene på Manifestasjon, Grieghallen 14. april 2015 Adm. direktør Terje Arnesen Disclaimer This presentation contains information provided by the management

Detaljer

Oljevernberedskap. Lav risiko høy beredskap. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening

Oljevernberedskap. Lav risiko høy beredskap. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Oljevernberedskap Risikoen for et stort akutt utslipp av olje som følge av leteboring eller produksjon på norsk sokkel er svært lav. Likevel kan man aldri

Detaljer

ODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon. Brønnbane navn 24/9-5 EXPLORATION. Faktakart i nytt vindu. lenke 24/9-5 VOLUND

ODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon. Brønnbane navn 24/9-5 EXPLORATION. Faktakart i nytt vindu. lenke 24/9-5 VOLUND Generell informasjon Brønnbane navn 24/9-5 Type Formål Status Faktakart i nytt vindu Hovedområde Felt Funn EXPLORATION WILDCAT P&A lenke NORTH SEA VOLUND Brønn navn 24/9-5 Seismisk lokalisering Boret i

Detaljer

Miljørisikoanalyse. Brønn 7319/12-1 (Pingvin) PL 713 Statoil ASA. Akvaplan-niva AS Rapport nr. 6905.01

Miljørisikoanalyse. Brønn 7319/12-1 (Pingvin) PL 713 Statoil ASA. Akvaplan-niva AS Rapport nr. 6905.01 Miljørisikoanalyse Brønn 7319/12-1 (Pingvin) PL 713 Statoil ASA Akvaplan-niva AS Rapport nr. 6905.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

Subsea flerfasemåling. Kåre Kleppe Specialist Pipeline Technology SMT PTT FA Statoil ASA Classification: Internal 2012-01-18

Subsea flerfasemåling. Kåre Kleppe Specialist Pipeline Technology SMT PTT FA Statoil ASA Classification: Internal 2012-01-18 Subsea flerfasemåling Kåre Kleppe Specialist Pipeline Technology ST PTT FA Statoil ASA Topics Innledning Hvorfor må vi ha et overordnet system Typisk design. Flerfasemålere brukt til allokeringsmåling.

Detaljer

Brattholmen Kollisjonsstudie

Brattholmen Kollisjonsstudie Brattholmen Kollisjonsstudie Repsol Exploration Norway AS Fra kvantifisering av sannsynlighet til forståelse av barriereeffektivitet Sammendrag Opprinnelig kollisjonsstudie Kollisjonsrisiko > akseptkritriet.

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

Tillatelser etter forurensningsloven. Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs

Tillatelser etter forurensningsloven. Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs Tillatelser etter forurensningsloven Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs TA 2847 2011 Forord Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) mottar og behandler hvert år et betydelig

Detaljer

095 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for begrensning i flyging med helikopter pa norsk kontinentalsokkel.

095 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for begrensning i flyging med helikopter pa norsk kontinentalsokkel. 095 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for begrensning i flyging med helikopter pa norsk Original versjon Nr: 095 Etablert: 01.01.2005 Revisjon nr: 2 Rev.dato: 29.09.2015 Side: 2 FORORD Denne

Detaljer

Grensesnitt for informasjonsdeling. Operatør - NOFO

Grensesnitt for informasjonsdeling. Operatør - NOFO Grensesnitt for informasjonsdeling Operatør - Grensesnitt overordnet nivå GF rep Styret Fageling Generalforsamling Styret Faglig forum Styreleder Adm dir Fageling Grensesnitt overordnet nivå Fremme forslag

Detaljer

ODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon EXPLORATION. Faktakart i nytt vindu. lenke

ODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon EXPLORATION. Faktakart i nytt vindu. lenke Generell informasjon Brønnbane navn Type Formål Status Faktakart i nytt vindu Hovedområde 34/8-7 R EXPLORATION WILDCAT P&A lenke NORTH SEA Funn 34/8-7 Brønn navn 34/8-7 Seismisk lokalisering NH 9001- REKKE

Detaljer

Lundin Norway AS. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492. Boreriggen Island Innovator

Lundin Norway AS. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492. Boreriggen Island Innovator Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P492-LUN-S-RA-3003 Side 1 av 53 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Fagdirektør Johán H. Williams, Havressurs- og kystavdelingen Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 Sandnessjøen, 24. og 25. mars 2011 Verdier

Detaljer

Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer

Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer Når ulykker truer miljøet februar 2012 Torleiv Stien Grimsrud torleiv.stien.grimsrud@dnv.com Agenda Bakgrunn Hvorfor lekkasjedeteksjon Undervannsteknologier

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer