Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet
|
|
- Philip Samuelsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NOTAT TIL: Geir Olav Fjeldheim Lundin Norway AS NOTAT NR.: 1689ZWB-14/ RAKRU FRA: DNV KOPI: DATO: SAKSBEH.: Randi Kruuse-Meyer Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet Bakgrunn DNV gjennomførte på vegne av Lundin Norway AS (heretter referert som Lundin) en miljørisikoanalyse for utbygging av Edvard Grieg-feltet i 2011 (DNV, 2011). Feltet ligger i Nordsjøen, om lag 160 km fra nærmeste land som er Utsira i Rogaland. Analysen dekket en høyaktivitetsfase med boring av 5 produksjonsbrønner, 5 kompletteringer, 2 kveilerørsoperasjoner, 1 brønnoverhaling og 6 wireline operasjoner. Miljørisikoanalysen ble gjennomført som en skadebasert analyse i henhold til Norsk Olje og Gass sin veiledning for gjennomføring av miljørisikoanalyser for petroleumsaktiviteter på norsk sokkel (OLF, 2007). Som bakgrunn for analysen ble det benyttet utblåsningsrater i størrelsesorden 600 Sm 3 /døgn opp til om lag Sm 3 /døgn, basert på rater beregnet av Add Wellflow (2011) for de ulike brønntypene; horisontale brønner, hellende oljeprodusenter og vanninjeksjonsbrønner. Samlet vektet utblåsningsrate for de tre ulike brønntypene var henholdsvis 2742 Sm 3 /døgn for overflateutblåsning og 2676 Sm 3 /døgn for sjøbunnsutblåsning. Miljørisikoen beregnet for utbyggingsfasen av feltet ble beregnet til 3,1 % av Lundins akseptkriterie for feltspesifikk risiko. Det ble også utarbeidet et miljørisikoverktøy for feltet (OPERAto Operational Risk Analysis tool) som også dekker driftsfasen av feltet, og eventuelle endringer i inngangsdata til analysen. Verktøyet dekker rater fra 300 Sm 3 /døgn til Sm 3 /døgn, utblåsningsvarigheter fra 1 døgn til 60 døgn, og ulike aktiviteter forbundet med Edvard Grieg-feltet. I 2012 gjennomførte DNV en beredskapsanalyse for utbyggingsfasen (DNV, 2012). Dimensjonerende rate (90 persentil) som ble benyttet i analysen var 5000 Sm 3 /døgn. Det ble i tillegg utarbeidet et beredskapsverktøy (OSCAto Oil Spill Contingency Analysis tool) for feltet, som favner utblåsningsrater fra 2500 Sm 3 /døgn til 9000 Sm 3 /døgn. Lundin har modellert nye utblåsningsrater for én av oljeprodusentene (OP1), og ønsker en vurdering av miljørisikonivå og beredskapsbehov forbundet med produsenten, og hvorvidt eksisterende analyser dekker de nye ratene. Dette blir behandlet i foreliggende notat. Det henvises til DNV, 2011 og DNV, 2012 for beskrivelse av opprinnelig inngangsdata og anvendt metodikk.
2 Figur 1 Beliggenhet av Edvard Grieg-feltet (tidligere kalt Luno) i Nordsjøen. Page 2 of 18
3 Inngangsdata Lundin Norway AS har modellert mulige utblåsningsrater for OP1 (oljeprodusent) i produksjonsfasen (Lundin, 2013). Fire mulige scenarioer er modellert; utblåsning fra produksjonsrør (tubing) 100 % åpen utblåsnig fra produksjonsrør (tubing) 5 % åpen utblåsning fra ringrom (annulus) 100 % åpen utblåsning fra ringrom (annulus) 5 % åpen De ulike scenarioene er sannsynlighetsvurdert i henhold til statistikk fra Scandpower (2013), basert på SINTEF Offshore Blowout database (2012). Det er også gjort en sannsynlighetsvurdering av overflate- versus sjøbunnsutblåsning basert på samme statistikk. Følgende sannsynligheter for de ulike utblåsningsscenarioene er benyttet: Ringrom 41,4 % Overflate 73 % Åpen 0 %* Produksjonsrør 58,6 % Sjøbunn 27 % 5 % 100 % * Beregnede rater er ikke relevante for åpen case (Lundin, 2013). Dette gir følgende sannsynligheter på de beregnede ratene: Rate (Sm 3 /døgn) Sannsynlighet Produksjonsrør Åpen ,0 % 5 % ,6 % Ringrom Åpen ,0 % 5 % ,4 % Dette gir en vektet utblåsningsrate for oljeprodusenten på 2930 Sm 3 /døgn. Tiden det eventuelt vil ta å bore en avlastningsbrønn for å stanse en utblåsning fra produksjonsbrønnen er antatt å være like lang om under produksjonsborig; maksimalt 60 døgn. Page 3 of 18
4 Miljørisikoanalyse OPERAto For å relatere inngangsdata for OP1 til faktiske modellerte rater i OPERAto er følgende rater og sannsynlighetsfordeling benyttet for både overflate- og sjøbunnsutblåsning: Rate Sm 3 /døgn Sannsynlighet ,5 % ,7 % ,8 % Mulige varigheter av utblåsning fra oljeprodusenten er sannsynlighetsvurdert på følgende måte basert på statistikk i SINTEF Offshore Blowout Database (2011): Varighet (døgn) Overflate Sjøbunn 2 54,7 % 43,5 % 5 18,2 % 16,8 % 15 15,7 % 19,0 % 35 4,9 % 9,5 % 60 6,6 % 11,2 % Utblåsningsfrekvensen som er benyttet er hentet fra Scandpower (2013) for oljebrønn; 1,36*10-5 per brønnår. Utvalgte ressurser Utvalget av miljøressurser (VØK vedsatte økosystem komponenter) som er inkludert i OPERAto for Edvard Grieg og er vist i Error! Reference source not found.. Page 4 of 18
5 Tabell 1 Utvalgte VØK sjøfugl for miljørisikoanalysen for Edvard Grieg feltet og i OPERAto (Seapop, 2011 & 2012; Artsdatabanken, 2010). Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda VU Alkekonge Alle alle - Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis NT Sjøfugl åpent Havsule Morus bassanus LC hav Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarmåke Larus hyperboreus - Svartbak Larus marinus LC Alke Alca torda VU Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Gråstrupedykker Podiceps grisegena - Havelle Clangula hyemalis - Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Islom Gavia immer - Krykkje Rissa tridactyla EN Laksand Mergus merganser - Lomvi Uria aalge CR Sjøfugl Lunde Fratercula arctica VU kystnære Polarmåke Larus hyperboreus - bestander Praktærfugl Somateria spectabilis - Siland Mergus serrator - Sjøorre Melanitta fusca NT Smålom Gavia stellata - Stellerand Polysticta stelleri VU Storskarv Phalacrocorax carbo - Svartand Melanitta nigra NT Teist Cepphus grylle VU Toppskarv Phalacrocorax aristotelis - Ærfugl Somateria molissima - NT nær truet, EN- sterkt truet, CR kritisk truet, VU sårbar, LC Livskraftig Av marine pattedyr er havert og steinkobbe inkludert i analysen. Disse har høyest sårbarhet under kaste- og hårfellingsperioden da de samler seg i kolonier i kystnære områder. Det er også gjennomført skadebaserte analyser for strand, med utgangspunkt i sårbare habitater langs kysten. Miljørisiko I Figur 2 til Figur 4 er miljørisiko for henholdsvis sjøfugl i åpent hav, sjøfugl/marine pattedyr kystnært og strandhabitat presentert som sesongvis skadefrekvens for mindre, moderat, betydelig og alvorlig miljøskade (NB. Skalaen er ulik i de ulike figurene). Figurene viser at risikoen er Page 5 of 18
6 beregnet høyest for sjøfugl i åpent hav, og disse er mest utsatt i vintersesongen. Sjøfugl i mer kystnære områder er mest utsatt i vår-/sommersesongen, men risikoen er betydelig lavere enn for sjøfugl i åpent hav. Figur 2 Sesongvis miljørisikorisiko for sjøfugl i åpent hav forbundet med utblåsning fra oljeprodusent på Edvard Grieg-feltet (OP1). Risikoen er vist som frekvens for henholdsvis mindre, moderat, betydelig og alvorlig miljøskade. Page 6 of 18
7 Figur 3 Sesongvis miljørisikorisiko for sjøfugl/marine pattedyr kystnært forbundet med utblåsning fra oljeprodusent på Edvard Grieg-feltet (OP1). Risikoen er vist som frekvens for henholdsvis mindre, moderat, betydelig og alvorlig miljøskade. Page 7 of 18
8 Figur 4 Sesongvis miljørisikorisiko for strandhabitat forbundet med utblåsning fra oljeprodusent på Edvard Grieg-feltet (OP1). Risikoen er vist som frekvens for henholdsvis mindre, moderat, betydelig og alvorlig miljøskade. Årlig miljørisiko for de ulike artsgruppene er målt mot Lundins feltspesifikke akseptkriterier for miljørisiko og vist i Figur 5 og Tabell 2. Analysen viser at risikonivået forbundet med oljeprodusenten er lavt, med høyeste utslag på om lag 0,2 % av Lundins installasjonsspesifikke akseptkriterier for miljøskade, beregnet for sjøfugl i åpent hav. Page 8 of 18
9 Figur 5 Årlig miljørisikorisiko for sjøfugl åpent hav, kystnære VØK og strandhabitat forbundet med utblåsning fra oljeprodusent på Edvard Grieg-feltet (OP1). Risikoen er vist som andel av Lundins installasjonsspesifikke akseptkriterier for henholdsvis mindre, moderat, betydelig og alvorlig miljøskade. Tabell 2 Årlig miljørisikorisiko for sjøfugl åpent hav, kystnære VØK og strandhabitat forbundet med utblåsning fra oljeprodusent på Edvard Grieg-feltet (OP1). Risikoen er oppgitt som andel av Lundins installasjonsspesifikke akseptkriterier for henholdsvis mindre, moderat, betydelig og alvorlig miljøskade. RISIKO SOM DEL AV AKSEPTKRITERIUM Mindre < 1 år Moderat 1-3 år Betydelig 3-10 år Alvorlig > 10 år Sjøfugl, åpent hav 0,04 % 0,17 % 0,04 % 0,04 % Kystnære VØK 0,01 % 0,05 % 0,02 % 0,03 % Stranding 0,01 % 0,02 % 0,00 % 0,00 % Page 9 of 18
10 Beredskapsanalyse OSCAto Beredskap for akutt forurensning for et felt (produksjonsbrønn) skal dimensjoneres til å kunne håndtere en utblåsningsrate i størrelsesorden 90 persentil av fullt utfallsrom. I beredskapsanalyse for utbygging av Edvard Grieg-feltet (DNV, 2012) var dimensjonerende utblåsningsrate 5000 Sm 3 /døgn. Dette ga et systembehov på totalt syv systemer i barriere 1 og 2 (henholdsvis tre i barriere 1 og fire i barriere 2). Dersom en tar utgangspunkt kun i ratene for OP1 vil 90 persentil av utfallsrommet tilsvare rate 3200 Sm 3 /døgn (dvs tonn/døgn). Det er videre valgt å se nærmere på beredskapsbehovet for å håndtere en eventuell utblåsning fra denne produksjonsbrønnen, både effektberegnet systembehov (i henhold til NOFO/OLF, 2007) og modellert systembehov (OSCAto). I beredskapsverktøyet (OSCAto) ble det modellert rater fra 2500 Sm 3 /døgn til 9000 Sm 3 /døgn, med fra 0 til 12 beredskapssystemer i aksjon. Beregnet systembehov I beregningen av effektberegnet systembehov beregnes det antall systemer som er nødvendig i åpent hav (barrierene 1 og 2) for å håndtere emulsjonsmengden som følger av den feltspesifikke utslippsraten. Termen nominelt systembehov referer til den den metodikk som er presentert i NOFO/OLFs Veiledning for miljørettet beredskapsanalyser (NOFO/OLF 2007). Beregningen av nominelt systembehov er basert på lys-, vind-, bølgeforhold, utslippsrate, oljevernutstyr og oljeegenskaper. Disse dataene danner inputvariabler til enkle, statiske funksjoner som kan beregnes enten for hånd eller med hjelp av regneark, og resulterer i et teoretisk systembehov. Resultatene av denne analysen er gitt i Tabell 3, og viser at det i sommerperioden er behov for henholdsvis 2 systemer i barriere 1 og 1 systemer i barriere 2 (totalt 3 systemer) for å håndtere tilflyt av olje etter utblåsning, mens det i vinterperioden er behov for 2 systemer i barriere 1 og 2 systemer i barriere 2 (totalt 4 systemer). Page 10 of 18
11 Tabell 3 Effektberegnet systembehov forbundet med håndtering av dimensjonerende rate for OP1, i henhold til NOFO/OLF, Parameter Sommer Vinter Vektet utblåsningsrate (Sm 3 /d) Fordampning etter 2 timer på sjø (%) Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 0 6 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm 3 /d) Behov for NOFO-systemer i barriere 1 1,21 (2) 1,51 (2) Effektivitet av barriere Fordampning etter 12 t (%) Nedblanding etter 12 t (%) 1 15 Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) Emulsjonsmengde til barriere 2 (Sm3/d) Behov for NOFO-systemer i barriere 2 0,85 (1) 2,09 (2) Modellert systembehov OSCAto er benyttet til å vurdere modellert systembehov forbundet med rate 3200 Sm 3 /døgn. Resultatene er illustrert i Figur 6 og oppgitt i Tabell 4 for sommersesongen og Figur 7 og Tabell 5 for vintersesongen. Resultatene av modelleringen i sommerperioden viser at ved innsats av 3 systemer er opptaket av olje på om lag 27 % av totalt utsluppet oljemengde. Opptaket av olje blir gradvis større ved innsats av flere systemer, men tilleggseffekten avtar, dvs. en får mindre igjen for å sette inn flere systemer, og er variabel. Ved innsats av ytterligere systemer utover 5 systemer er tilleggseffekten variabel, men i all hovedsak < 2 % av totalt utsluppet mengde. Modelleringen av oljeopptak i vinterperioden viser at effekten av systemene er betydelig lavere, og tilleggseffekten er mer variabel (uforutsigbar) allerede ved system nummer 2. En kan imidlertid oppnå opptak av om lag 17 % ved innsats av 5 systemer. Systemer utover dette gir < 2 % tilleggseffekt. Massebalansen til de ulike tiltaksalternativene (samt uten tiltak) etter endt simulering er vist i Figur 8. Figurene viser oljens fordeling av olje i følgende kategorier 15 døgn etter utslippsslutt; fordampet, strandet, overflate, dispergert, oppløst, nedbrutt, oppsamlet og sedimentert. Figurene viser at hoveddelen av oljen har fordampet, dispergert eller er oppsamlet på dette tidspunkt, og det er lite olje igjen på havoverflaten eller som har strandet langs kysten. Page 11 of 18
12 Figur 6 Modellert effekt av mekanisk oppsamling av olje etter utblåsning med dimensjonerende rate 2720 tonn/døgn i sommersesongen. Søylene i diagrammet angir tilleggseffekt i oppsamlet oljemengde ved å tillegge ett og ett system, mens rød graf viser opptaket av olje (% av totalt utsluppet mengde) med stadig økende antall systemer i aksjon. Tabell 4 Modellert effekt av mekanisk oppsamling av olje etter utblåsning med dimensjonerende rate 2720 tonn/døgn i sommersesongen. %-vis opptak av olje (av totalt utsluppet oljemengde) er angitt, samt tilleggsgevinst ved å suppelere med et og et system, angitt som % opptak og mengde (tonn/døgn). Antall NOFO systemer Gevinst pr. tilleggssystem Opptak [% av total I barriere 1 og 2 Totalt antall oljemengde] [tonn/ [%-opptak] døgn] 0_0 0 0,0 % 0,0 % 0,0 1_0 1 11,7 % 11,7 % 317,2 1_1 2 21,3 % 9,6 % 260,8 2_1 3 26,9 % 5,6 % 152,5 2_2 4 31,9 % 5,1 % 137,7 3_2 5 34,9 % 3,0 % 82,0 4_2 6 36,6 % 1,6 % 44,0 3_4 7 39,8 % 3,2 % 87,4 5_3 8 40,3 % 0,6 % 15,5 6_3 9 41,1 % 0,8 % 21,1 7_ ,4 % 1,3 % 36,2 8_ ,6 % 0,1 % 3,4 9_ ,4 % 1,9 % 50,3 Page 12 of 18
13 Figur 7 Modellert effekt av mekanisk oppsamling av olje etter utblåsning med dimensjonerende rate 2720 tonn/døgn i vintersesongen. Søylene i diagrammet angir tilleggseffekt i oppsamlet oljemengde ved å tillegge ett og ett system, mens rød graf viser opptaket av olje (% av totalt utsluppet mengde) med stadig økende antall systemer i aksjon. Tabell 5 Modellert effekt av mekanisk oppsamling av olje etter utblåsning med dimensjonerende rate 2720 tonn/døgn i vintersesongen. %-vis opptak av olje (av totalt utsluppet oljemengde) er angitt, samt tilleggsgevinst ved å suppelere med et og et system, angitt som % opptak og mengde (tonn/døgn). Antall NOFO systemer Gevinst pr. tilleggssystem Opptak [% av total I barriere 1 og 2 Totalt antall oljemengde] [tonn/ [%-opptak] døgn] 0_0 0 0,0 % 0,0 % 0,0 1_0 1 5,1 % 5,1 % 139,2 1_1 2 8,7 % 3,6 % 97,4 2_1 3 12,6 % 3,9 % 106,1 2_2 4 14,8 % 2,2 % 59,7 3_2 5 17,3 % 2,5 % 67,1 4_2 6 19,2 % 1,9 % 52,8 3_4 7 20,3 % 1,1 % 30,1 5_3 8 21,7 % 1,4 % 37,9 6_3 9 23,2 % 1,5 % 41,1 7_ ,3 % 1,1 % 29,1 8_ ,6 % 0,3 % 7,4 9_ ,6 % 1,0 % 28,5 Page 13 of 18
14 Figur 8 Massebalanse for alle modellerte scenarier etter endt simulering med ulikt antall sysmter, sommer (øverst) og vinter (nederst). Se Tabell 4 og Tabell 5 for definisjoner av de ulike scenariene. «Utenfor grid» angir andel olje som har sedimentert. Page 14 of 18
15 Stranding av olje i kyst- og strandsone Tabell 6 og Tabell 7 angir 95 persentil av strandet mengde oljeemulsjon og korteste drivtid til kyst- og strandsone i henholdsvis sommerperioden og vinterperioden. I sommerperioden er 95 persentilen av strandet oljemengde om lag 1500 tonn, mens den ved innsats av tre systemer er redusert til om lag 700 tonn. 95 persentil av korteste drivtid til land er på om lag 13 døgn. Barriere 3 og 4 (beredskap i kyst- og strandsone) må således være operativ innen 13 døgn. Med vektet utblåsningsvarighet på om lag 10 døgn kan en forvente en døgnrate på 70 tonn/døgn inn til barriere 3 og 4 i sommerperioden forutsatt innsats av 3 systemer i barriere 1 og 2. I vinterperioden er 95 persentil av strandet oljemenge om lag 900 tonn. Denne reduseres til om lag 700 tonn ved innsats av fire systemer. 95 persentil av korteste drivtid til land er på om lag 8 døgn. Med vektet utblåsningsvarighet på om lag 10 døgn kan en forvente en døgnrate på 70 tonn/døgn inn til barriere 3 og 4 i vinterperioden, forutsatt innsats av fire systemer i barriere 1 og 2. Tabell 6 Standet oljemengde og korteste drivtid til land (95 persentil) etter utblåsning fra OP1 med ulike tiltaksalternativer (0 til 12 systemer) i sommersesongen. Antall NOFO systemer 95 persentil oljeemulsjon til kyst I barriere 1 og 2 Totalt antall Mengde [tonn] Tid [døgn] 0_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ Tabell 7 Standet oljemengde og korteste drivtid til land (95 persentil) etter utblåsning fra OP1 med ulike tiltaksalternativer (0 til 12 systemer) i vintersesongen. Antall NOFO systemer 95 persentil oljeemulsjon til kyst I barriere 1 og 2 Totalt antall Mengde [tonn] Tid [døgn] 0_ _ _ _ _ _ Page 15 of 18
16 4_ _ _ _ _ _ _ Anbefaling Basert på beregning av systembehov i henhold til NOFO/OLF, 2007 og modellering av systembehov viser foreliggende analyse at systembehovet for å håndtere en eventuell utblåsning fra oljeprodusenten (OP1) er lavere enn hva som er dimensjonert i utbyggingsfasen (DNV, 2012). I driftsfasen anbefales det å dimensjonere beredskapsløsningen i barriere 1 og 2 med totalt fem systemer for å sikre en robust beredskapsløsning for å håndtere en eventuell utblåsning fra oljeprodusent OP1 i driftsfasen gjennom hele året. Sammenlikning med opprinnelige analyser En miljørisiko- og beredskapsanalyse for planlagt utbygging på feltet ble gjennomført av DNV i henholdsvis 2011 og Miljørisikoanalysen ble gjennomført som en skadebasert analyse i henhold til Norsk Olje og Gass (tidligere OLF) Veiledning for gjennomføring av miljørisikoanalyser for petroleumsaktivitet på norsk sokkel (OLF, 2007). Beredskapsanalysen ble gjennomført i henhold til NOFO/Norsk Olje og Gass Veileder for miljørettet beredskapsanalyser (OLF, NOFO, 2007), samt gjennom modellering av beredskapsbehov i SINTEFs OSCAR modell. Begge analysene dekker utbyggingsfasen for feltet. I tillegg utarbeidet DNV et miljørisikostyrings-verktøy (OPERAto Operational Risk Analysis tool) og et beredskapsverktøy (OSCAto Oil Spill Contingency tool) som kan brukes til å analysere miljørisiko og beredskapsbehov forbundet med endrede utslippsbetingelser for feltet i driftsfasen. Verktøyene har blitt benyttet til å analysere miljørisiko og beredskapsbehov forbundet med første produksjonsbrønn (OP1) i foreliggende notat. I den opprinnelige miljørisikoanalysen for utbygging av feltet er risikonivået målt mot Lundins feltspesifikke akseptkriterier for miljørisiko (DNV, 2011). Analysen konkluderer med at risikonivået er lavt og utgjør 3,1 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade (dvs. 1-3 års restitusjonstid), beregnet for sjøfugl i åpent hav, derav alkekonge er mest utsatt (i vintersesongen). Miljørisikoen forbundet med produksjonsbrønn OP1 isolert sett er beregnet ved bruk av OPERAto, og målt mot Lundins installasjonsspesifikke akseptkriterier. Analysen viser at risikonivået utgjør < 0,2 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade (DNV, 2013). Beredskapsanalysen for utbygging av feltet konkluderte med et behov på 7 beredskapssystemer i barriere 1 og 2 (åpent hav) for å håndtere oljemengden på havoverflaten etter utblåsning (DNV, 2012). De syv første systemene kan være på plass og klare for aksjon innen 25 timer etter varslet hendelse (+ maksimalt 1 time for mobilisering av beredskapsplanen). Dimensjonerende rate for feltet er imidlertid noe høyere enn dimensjonerende rate for OP1 isolert sett (henholdsvis 5000 Page 16 of 18
17 Sm 3 /døgn versus 3200 Sm 3 /døgn). Beredskapsbehovet for å håndtere en eventuell utblåsning fra produksjonsbrønn OP1 er dimensjonert til maksimalt 5 systemer i barriere 1 og 2, samt en kapasitet til å håndtere 70 tonn olje per døgn i ti døgn i kyst- og strandsonen (barriere 3 og 4). Analysen av mulige responstider for systemene viser at inntil fem systemer kan være på plass innen 18 timer (+ maksimalt 1 time for mobilisering av beredskapsplanen). Page 17 of 18
18 Referanser Add wellflow, Weighted blowout rates, Luno field. DNV, Beredskapsanalyse for Edvard Grieg feltet i PL 338 i Nordsjøen. Rapportnr DNV, Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Luno-feltet i PL 338 i Nordsjøen. Rapportnr Lundin Norway AS, EG Blowout. Modellerte rater for OP1. Powerpoin-presentasjon, 8 sider. Scandpower, Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database Report no /2013/R3 Med vennlig hilsen for Det Norske Veritas AS Randi Kruuse-Meyer Senior Engineer Page 18 of 18
OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen
OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1504, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-4 Dato: 2014-12-05 Innholdsfortegnelse
DetaljerNotat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø
Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra
DetaljerErling Kvadsheim. Til: Olje- og energidepartementet v/gaute Erichsen
Fra: Erling Kvadsheim Til: Erichsen Gaute Kopi: Egil Dragsund; Odd Willy Brude (DnV); Tore Killingland; Knut Thorvaldsen Emne: Reduksjon i miljøkonsekvens kystnært i Norskehavet som følge av bruk av capping
DetaljerSammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell
NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse
DetaljerMRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad
Memo to: Memo No: 1147PIOZ-4/ RPEDER John Eirik Paulsen From: Rune Pedersen Copied to: Erik Bjørnbom Date: 2017-04-05 Prep. By: QA: Rune Pedersen Helene Østbøll MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye
DetaljerReferansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet
Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0110, Rev 00 Dokument Nr.:
DetaljerOppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.
TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA
Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2012-05-14 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 2
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS
Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - GDF SUEZ E&P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 16PQGE-1 Rev. 0, 2013-06-11 Innholdsfortegnelse FORORD... 1
DetaljerIdentifisering av risikohendelser for ytre miljø
Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Når ulykker truer miljøet SFT/PTIL seminar Odd Willy Brude 11 februar 2009 Tema for presentasjonen Om miljørisikoanalyser Beregning av miljørisiko - Kvantifisering
DetaljerVurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinningsbrønn 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229
Memo til: Memo Nr.: 113MODF3-1/ HABT John Eirik Paulsen, Eni Norge AS Fra: Rune Pedersen Dato: 2017-02-17 Kopi til: Erik Bjørnbom, Eni Norge AS Forfattet av: Kvalitetsikret av: Harald Bjarne Tvedt og Rune
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C
Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C Lundin Norway AS Rapportnr.: 2017-0937, Rev. 00 Dokumentnr.: 116EU76C-4 Dato: 2017-10-19 Innholdsfortegnelse
DetaljerReferansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS
HARIBO MRA OG BA Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/1 1-1 1 i PL61 6 Edison Norge AS Report No.: 2015-4010, Rev. 00 Document No.: 1LWRGUF- 1 Date:
DetaljerMiljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet
Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0783, Rev. 01 Document No.: 1160OE6I-3 Date: 2017-09-05 Innholdsfortegnelse
DetaljerReferansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet
Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2016-0673, Rev 00 Dokument Nr.: 111K6RTV-3
DetaljerReferansebasert Miljørisikoog Beredskapsanalyse (MRABA) for avgrensningsbrønn 6506/11-11 Iris i PL644
Referansebasert Miljørisikoog Beredskapsanalyse (MRABA) for avgrensningsbrønn 6506/11-11 Iris i PL644 OMV (NORGE) AS Rapportnr.: 2018-1287, Rev. 00 Dokumentnr.: 246936 Dato: 2018-12-11 Innholdsfortegnelse
DetaljerMiljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet
Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0455, Rev. 00 Document No.: 11495L0K-2 Date: 2017-05-31 Innholdsfortegnelse
DetaljerTilstanden for norske sjøfugler
Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359
Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359 Lundin Norway AS Rapportnr.: 2017-0920, Rev. 00 Dokumentnr.: 116EU76C-3 Dato: 2017-10-12 Innholdsfortegnelse DEFINISJONER
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS
Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1247, Rev 00 Dokument Nr.: 1JCMH9G-1 Dato: 2014-10-07 Innholdsfortegnelse
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP)
Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) STATOIL ASA Rapportnr.: 2017-0677, Rev. 00 Dokumentnr.: 115DB914-3 Dato: 2017-09-15 Innholdsfortegnelse
Detaljer1 OPPDATERING AV MILJØRISIKOANALYSEN FOR FENJA- FELTET
Memo til: Memo Nr.: 264009_rev00 Neptune Energy AS v/marte Giæver Tveter Fra: Helene Østbøll Dato: 2019-05-06 Kopiert til: Frode Peder Årvik Skrevet av: Neptune dokumentnr.: Helene Østbøll og Odd Willy
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet
Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-04-22 Side 1 av 13 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:
DetaljerMiljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 7222/10-1 Svanefjell appraisal i PL659 i Barentshavet
Memo til: Memo Nr.: 116WXS0B-7/ HELOS Aker BP v/nina Aas Fra: Helene Østbøll Dato: 2018-01-19 Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude (QA) Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen. Statoil ASA
Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-31 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 3 1 INNLEDNING...
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP)
Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) STATOIL ASA Rapportnr.: 2017-0677, Rev. 00 Dokumentnr.: 115DB914-3 Dato: 2017-09-11 Prosjektnavn: MRA Snorre
DetaljerESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for?
ESRA seminar 22.03.12 Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? Managing the future today Forandret Macondo verden? 779000 m3 fordelt på
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA
Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA Rapport Nr.: 2015-0995, Rev 00 Dokument Nr.: 1XTN7HB-3 Dato: 2015-12-07 Innholdsfortegnelse
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7121/1-2 S i PL 767 i Barentshavet
Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7121/1-2 S i PL 767 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr.: 2018-0679, Rev. 00 Dokumentnr.: 184739 Dato: 2018-07-04 1 INNLEDNING...
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv
Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-03-18 Side 1 av 48 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Internal Distribusjon: Fritt i
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625.
Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for Lundin Norway AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-1184 / 1689ZWB-13 Rev. 0, 2013-09-17 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.
Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...
DetaljerMiljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet
Miljørisikoanalyse Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS
Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0005, Rev 00 Dokument Nr.: 1K45DTG-3 Dato: 2015-03-30 Innholdsfortegnelse
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen
Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Aker BP ASA Rapportnr.: 2017-0650, Rev. 00 Dokumentnr.: 115B9DXN-3 Dato: 2017-07-21 Innholdsfortegnelse
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle
Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Dokumentnr.:
DetaljerMiljøkonsekvenser og oljevern ved akutt utslipp. Odd Willy Brude Svolvær
Odd Willy Brude Agenda Hva legger vi til grunn - Oljeutblåsninger Oljedriftsberegninger hvor driver oljen Miljøkonsekvenser - gitt et utslipp Miljørisiko hvor ofte? Oljevernberedskap 2 Utblåsningslokasjoner
DetaljerSammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass,
Sammenliging v6.2 vs. 7.0.1 Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, 05.11.15 Agenda - Bakgrunn - Arbeid utført - Status - Resultater best tilgjengelige data og algoritmer - Anbefaling
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS
DET NORSKE VERITAS Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat ENI Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12NLC0E-1 Rev. 01, 2011-09-22 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...
DetaljerOPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen
OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0579, Rev 00 Dokument Nr.: 1M306NC -6 Dato
DetaljerKlifs søknadsveileder
Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik
DetaljerOPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen
OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1352, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-2 Dato : 2014-10
DetaljerMiljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012
Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Ann Mari Vik Green, Klif Innhold Regelverk og veiledninger fra Klif Grunnprinsipper bak krav til dimensjonering Spesielle problemstillinger
DetaljerProduksjon og drift av Edvard Grieg
Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg
DetaljerOppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord
Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord 1 Title: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main
DetaljerHelhetlig Forvaltningsplan Norskehavet
Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS
Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL Lundin Norway AS DNV Rapportnr. 2013-1810 Rev.01, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING...
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.
Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen
Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen RWE Dea Norge AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE
DetaljerRapport Miljørisikoanalyse for utbygging av Edvard Grieg-feltet i PL338 i Nordsjøen. Lundin Norway AS. Lundin rapportnr E-DNVAS-000-S-CA-00001
Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging av Edvard Grieg-feltet i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Lundin rapportnr. 23380E-DNVAS-000-S-CA-00001 Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-1737 / 1689ZWB-15 Rev.
DetaljerKlifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap
Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt
DetaljerOffshore vind og sjøfugl
www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn
DetaljerBeredskapsanalyse: Johan Sverdrup
Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status
DetaljerOppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Dagny og Eirin-feltet
drift av Dagny og Eirin-feltet Gradering:Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 45 Tittel: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og Dokumentnr.:
DetaljerUnder følger beskrivelse av arbeidet som er blitt utført i tilknytning til de overnevnte temaene, samt Statoil vurderinger.
Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 2016-02-17 AU-TPD D&W ED-00091/AU-TPD DW ED-00095 Trine Knutsen Deres dato Deres referanse Miljødirektoratet v/ Solveig Aga Solberg og Marte Braathen Postboks 5672
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00,
Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-4 Gohta i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-07 Innholdsfortegnelse
DetaljerBrønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/-3 på lisens 609 Brønn: 7220/-3 Rigg: Island Innovator February 205 Document number: 7220/-3 Side 2 av 52 7220/-3 Innholdsfortegnelse
DetaljerLundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator
Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P625-LUN-S-RA-3001 Side 1 av 50 Innholdsfortegnelse
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass
Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B
DetaljerDenne siden inneholder ikke informasjon
2 Denne siden inneholder ikke informasjon 3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 4 2. INNLEDNING... 6 3. REVISJON AV OPPRINNELIG SØKNAD... 7 3.1 Flytting av boreperiode... 7 3.2 Flytting av borelokasjon... 7 3.2.1
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom
30/9-28S B-Vest Angkor Thom Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2016-07-31 Side 1 av 58 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-21 S Bergand
Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 53 Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 2 of 53 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 6 2.1 Definisjoner og forkortelser...
DetaljerMILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/6-1 SPUTNIK I PL855 I BARENTSHAVET
Memo til: Memo Nr.: 267739 Equinor v/gisle Vassenden Fra: Helene Østbøll Dato: 2019-01-11 Kopiert til: Eivind Ølberg Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/6-1
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet
Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-03-21 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet
Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Statoil ASA Rapportnr.: 2014-1033, Rev. 00 Dokumentnr.: 1HAMHV6-1 Dato for utgivelse: 2014-08-12 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE
DetaljerOppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016
Oppdaterte HMS-forskrifter 1.1.16 - Endringer miljørisiko og beredskap Beredskapsforum 6. april 2016 Omfang av endringer Stor ryddejobb gjennomført Forskriftstekst Krav i tillatelser Veiledning til forskrifter
DetaljerDimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet
Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen Goliatfeltet Tittel: Dimensjonering av beredskap i kyst- og strandsonen - Goliatfeltet Prosjektansvarlig: Stein Thorbjørnsen Emneord: Oljevern, beredskapsplan,
DetaljerOppdatering av miljørisikoog beredskapsanalysen for Edvard Grieg-feltet i forbindelse med tilknytning fra Ivar Aasen-feltet
Oppdatering av miljørisikoog beredskapsanalysen for Edvard Grieg-feltet i forbindelse med tilknytning fra Ivar Aasen-feltet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2016-0036, Rev 00 Dokument Nr.: Lundin rapportnr.
DetaljerMILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/3-1 INTREPID EAGLE I PL615 I BARENTSHAVET
Memo til: Memo Nr.: 1183QBQV-1/ HELOS Statoil v/gisle Vassenden Fra: Helene Østbøll Dato: 2018-02-16 Kopiert til: Stine Kooyman Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN
DetaljerMILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7335/3-1 KORPFJELL DEEP I PL859 I BARENTSHAVET
Memo til: Memo Nr.: 117VEI4L-1/ HELOS Statoil v/gisle Vassenden Fra: Helene Østbøll Dato: 2018-02-15 Kopiert til: Stine Kooyman Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN
DetaljerBrønn: 33/2-2. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 33/2-2 i lisens 579 PL 579. Rigg: Bredford Dolphin
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn Brønn: Rigg: Bredford Dolphin Oktober 24 Document number: Tittel: Dokumentnr. Document dato Versjon nr. 1 Dokument status Lundin Norway
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for 2/4-22 S Romeo
Security Classification: open - Status: Final Page 1 of 39 Security Classification: open - Status: Final Page 2 of 39 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 6 2.1 Definisjoner og forkortelser... 6 2.2
DetaljerVedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn
Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 Stavanger Trondheim, 09. juli 2019 Deres ref.: REN-MDIR-2019-0003 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/6487 Saksbehandler: Kristin Færø Bakken Vedtak om tillatelse
DetaljerBeredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014
Gradering: Open Status: Final Side 1 av 27 Tittel: Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status Final Utgivelsesdato:
DetaljerOrnitologiske kvaliteter i Båtsfjord havn og indre deler av fjorden.
Ornitologiske kvaliteter i Båtsfjord havn og indre deler av fjorden. for Kystverket Nordland / Senter for utbygging av Biotope AS - arkitektur & natur August 2016 / www.biotope.no Båtsfjord er et viktig
DetaljerRomlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerOppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 7125/4-3 Ensis
letebrønn 7125/4-3 Ensis Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-06-21 Side 1 av 43 Tittel: Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:
DetaljerPetroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning
Norsk olje og gass Postboks 8065 4068 STAVANGER Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture
Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Gradering: Open Status: Final Side 1 av 40 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Dokumentnr.:
DetaljerVedtak om endring av tillatelse til produksjon - Jotun
Esso Norge AS Postboks 60 4064 STAVANGER Oslo, 08.07.2016 Deres ref.: S-38364 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/61 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om endring av tillatelse til produksjon
DetaljerOppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet
drift av Aasta Hansteen-feltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-05-31 Side 1 av 39 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-05-31 Side 2 av 39 Table of Contents 1 Sammendrag...
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2
Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 46 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Dokumentnr.: Kontrakt:
DetaljerMiljørisikoanalyse for boreaktivitet på Tordisfeltet basert på OPERATo
Tordisfeltet basert på OPERATo Gradering: Open Status: Final Side 1 av 32 Tittel: Miljørisikoanalyse for boreaktivitet på Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt
Detaljer1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 3 MILJØBESKRIVELSE OPPSUMMERING... 23 4 MILJØRISIKOANALYSE... 26 5 BEREDSKAPSANALYSE OLJEVERN...
62 2 av 62 Innhold Side 1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 2.1 IVAR AASEN-FELTET... 4 2.2 FORKORTELSER OG DEFINISJONER... 6 2.3 REGELVERK... 6 2.4 DET NORSKES HMS MÅL OG INTERNE KRAV... 7 2.5
DetaljerBeredskapsanalyse Gudrunfeltet
Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-04-08 Side 1 av 18 Tittel: Beredskapsanalyse
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS
Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS Rapportnr.: 2017-0615, Rev. 00 Dokumentnr.: 114W6OSV-2 Dato: 2017-07-06 Innholdsfortegnelse
DetaljerOPERATO styring av miljørisiko. Ole Ø Aspholm og Håvard Brandt 9. februar 2010
Ole Ø Aspholm og Håvard Brandt Styring av risiko RNNP - Arbeidet med å utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen i risikonivået på norsk sokkel, ble igangsatt i 1999/2000. Det har vært en aktiv
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Oljedirektoratet. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 135D2XP-2 Rev. 00,
Rapport Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak- Konsekvenser av akutte utslipp av olje fra petroleumsvirksomheten på fisk, sjøfugl, sjøpattedyr Oljedirektoratet Rapportnr./ Rev. 00, 2011-06-20
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport MIRA Sensitivitetsstudie. Norsk Olje og Gass. Rapportnr /DNV Referansenr.: / Rev.
Rapport Norsk Olje og Gass Rapportnr.2013-0827/DNV Referansenr.: / 1712813-2 Rev. A, 2013-04-02 Innholdsfortegnelse FORKORTELSER OG DEFINISJONER... 1 1 INNLEDNING... 2 2 METODE... 3 2.1 Scenario 1: Utblåsningsvarighet...
Detaljerv/solveig Aga Solberg Forus
ESSO NORGE AS Grenseveien 6, 4313 Sandnes Postboks 60, 4064 Stavanger 51 60 60 60 Telefon 51 60 66 60 Fax S-37829 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim v/solveig Aga Solberg Forus 26.8.2015
DetaljerDimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet
Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Beredskapsforum, Helsfyr 20. mars 2013 Ole Hansen, Eni Norge www.eninorge.com Innhold 1. Nye operative
DetaljerOppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet
Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget
DetaljerBrukerveiledning for BarKal - excelbasert modell for beregning av beredskapsbehov i barrierer
Brukerveiledning for BarKal - excelbasert modell for beregning av beredskapsbehov i barrierer 10.05.19 Side 1 av 10 Innhold 1 Bruk av BarKal... 3 1.1 Oppbygning... 3 1.2 Steg-for-steg beregning av beredskapsbehov...
DetaljerOppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn
letebrønn 6407/8-6 Snilehorn Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-06-05 Side 1 av 44 Tittel: Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:
DetaljerBrønn: 16/4-10. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 16/4-10 på lisens 544 PL 544. Rigg: Island Innovator
PL 544 Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn på lisens 544 Brønn: Rigg: Island Innovator Juli 25 Dokumentnr: brønn på lisens 544 Title: Lundin Norway AS Søknad om tillatelse
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338. Lundin Norway AS
Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338 Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2013-05-29 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2
DetaljerBeredskapsanalyse: Visundfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone
Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 26 Tittel: Beredskapsanalyse: Visundfeltet Dokumentnr.:
DetaljerUtbredelsen av sjøfugl i Skagerrak, Kattegat og Nordsjøen. Per Fauchald Svein-Håkon Lorentsen Geir Helge Systad Torkild Tveraa
171 Utbredelsen av sjøfugl i Skagerrak, Kattegat og Nordsjøen Per Fauchald Svein-Håkon Lorentsen Geir Helge Systad Torkild Tveraa NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N
Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 38 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg
Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 37 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...
Detaljer