MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7335/3-1 KORPFJELL DEEP I PL859 I BARENTSHAVET

Transkript

1 Memo til: Memo Nr.: 117VEI4L-1/ HELOS Statoil v/gisle Vassenden Fra: Helene Østbøll Dato: Kopiert til: Stine Kooyman Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7335/3-1 KORPFJELL DEEP I PL859 I BARENTSHAVET SAMMENDRAG Statoil ASA planlegger boring av letebrønn 7335/3-1 Korpfjell Deep i Barentshavet (PL 859). Korpfjell Deep ligger ca 410 km fra land (Vadnessodden, Finnmark). Vanndypet er 248 m MSL. Boringen har planlagt oppstart Q3 2018, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen West Hercules. Miljørisikoanalysen er gjennomført ved hjelp av miljørisikoverktøyet OPERAto (Operational Risk Analysis tool) for Korpfjell prospektet, fremstilt av DNV GL. Dette dokumentet oppsummerer resultatene fra miljørisikoanalysen for den planlagte aktiviteten. Miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn 7335/3-1 Korpfjell Deep er, for alle VØK-grupper, innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier i alle fire sesonger. 1

2 1 INNLEDNING 1.1 Definisjoner og forkortelser Sentrale ord og uttrykk som inngår i miljørisikoanalysen er kort beskrevet nedenfor: Akseptkriterium: Verbal eller tallfestet grense for hvilket risikonivå som aksepteres. ALARP: As low as reasonably practicable : Prinsipp som benyttes ved vurdering av risikoreduserende tiltak. Risikoreduserende tiltak skal implementeres med mindre den tilhørende kostnaden eller gjennomførbarheten er urimelig i forhold til risikoreduksjonen. Bestand: Gruppe av individer innen en art som befinner seg i et bestemt geografisk område i en bestemt tidsperiode (naturlig avgrenset del av en populasjon). BOP: Blow Out Preventer DFU: Definert fare- og ulykkessituasjon. Grunnberedskap: 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). IKV: Indre Kystvakt Influensområde: Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordeling over alle utslippsrater og -varigheter. Korteste drivtid: 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten. KYV: Kystverket Miljø: Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø. Miljørisikoanalyse: Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø. Miljøskade: Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser på grunn av oljeutslipp som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lengre enn 1 måned. Miljøskadekategorier: Kategorisering av miljøskader i hhv. mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid for den mest sårbare bestanden: Mindre: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 måned og 1 år. Moderat: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 år og 3 år. Betydelig: en miljøskade med restitusjonstid mellom 3 år og 10 år. Alvorlig: en miljøskade med restitusjonstid over 10 år. Operasjon: En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutt utslipp, f.eks. boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen. OPERAto: Operational Risk Analysis tool. Excel basert metode for å beregne miljørisiko innenfor gitte rammer av utblåsningsrater og varigheter samt oljetype og geografisk beliggenhet. Prioriterte områder: Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen. Ressurs eller biologisk ressurs: Levende organismer, f.eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. 2

3 Restitusjonstid: Tiden det tar etter en akutt reduksjon før ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer (her) som følge av et oljeutslipp. Størst strandet emulsjonsmengde: 95-persentilen i utfallsrommet for størst strandet mengde VØK: Verdsatte økologiske komponenter. En VØK er en populasjon, et samfunn eller et habitat (naturområde) som: - Er viktig for lokalbefolkningen (ikke bare økonomisk), eller - Har regional, nasjonal eller internasjonal verdi, eller - Har stor økologisk, vitenskapelig, estetisk og/eller økonomisk verdi, og som - Vil være dimensjonerende med hensyn på gjennomføring av risikoreduserende tiltak. 1.2 Bakgrunn Statoil har i forkant av boreoperasjonen for letebrønn 7335/3-1 Korpfjell Deep gjennomført en miljørisikoanalyse for den planlagte aktiviteten. Miljørisikoanalysen er utført med verktøyet OPERAto, opprinnelig utviklet for Korpfjellprospektet av DNV GL (DNV GL, 2017). Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av letebrønnen, og å sammenholde risiko mot Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterierfor miljørisiko. 1.3 Aktivitetsbeskrivelse Letebrønn 7335/3-1 Korpfjell Deep ligger i Barentshavet (Figur 1-1). Brønnen ligger ca 410 km fra Vadnessodden (Gamvik kommune i Finnmark). Vanndypet på borelokasjon er 248 m. Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q3 2018, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen West Hercules. Forventet oljetype er av lignende kvalitet som Wisting olje. Basisinformasjon for letebrønnen er oppsummert i Tabell

4 Figur 1-1 Beliggenheten til letebrønn 7335/3-1 Korpfjell Deep vist i forhold til Korpfjell og avstand til fastlands Norge (Vadnessodden), Hopen, Bjørnøya og Russland. Figuren viser også delelinjen mellom Norge og Russland (blå strek). Tabell 1-1 Basisinformasjon for letebrønn 7335/3-1 Korpfjell Deep Posisjon for DFU (geografiske koordinater) 73 59'49,9305"N og 35 50'13,9944"E Vanndyp Borerigg 248 m West Hercules Planlagt boreperiode Q Sannsynlighet for utblåsning 1, Sannsynlighetsfordeling (% overflate/sjøbunn) 25/75 Vektet utblåsningsrate 132 Sm 3 /d Oljetype (referanseolje) Maksimal tid for boring av avlastningsbrønn Wisting 70 døgn 4

5 2 MILJØRISIKOANALYSE 2.1 Metodikk En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØK er) i influensområdet. Miljørisikoanalysen for letebrønn 7335/3-1 Korpfjell Deep er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse iht. til OLF veiledning for miljørisikoanalyser for sjøfugl (åpent hav og kystnært), marine pattedyr, fisk og strandhabitat (OLF, 2007). Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier: mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade. Miljørisikoen er vist som prosentandel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettede risikoanalyser (OLF, 2007). OPERAto er et Excelbasert verktøy som kan brukes til å beregne miljørisiko for et felt eller en installasjon (ved operasjonelle endringer) og for enkeltoperasjoner (letebrønner, P&A og lignende). Det er flere momenter som må evalueres for å vurdere om et spesifikt OPERAto verktøy kan benyttes til en miljørisikoanalyse av en operasjon: geografisk plassering, oljetype, sannsynlighet for utslipp, rate og varighet, utslippspunkt (havoverflate/sjøbunn) og type operasjon. OPERAto blir utviklet for spesifikke områder/felt, med én gitt oljetype og én gitt utslippslokasjon, og et spekter av utslippsrater og varigheter, sannsynlighetsfordeling for utslippspunkt, utblåsningsfrekvenser. Beregnet miljørisiko blir presentert i forhold til akseptkriterier. Brukeren av verktøyet kan dermed selv plotte de aktuelle inngangsdataene for en operasjon innenfor de gitte rammene, og få frem sesongvise resultater på oljedrift og miljørisiko umiddelbart. En OPERAto basert analyse ansees som likeverdig med en fullstendig skadebasert miljørisikoanalyse. OPERAto Korpfjell er basert på data for Korpfjell-brønnen som ble boret i Barentshavet i Oljedriftsberegningene er gjort fra utslippslokasjon 74º 04 N 35º 48 Ø og et havdyp på ca 253 m (letebrønn Korpfjell). Oljedriftsberegningene og miljørisikoen er knyttet opp mot en utblåsningsmatrise med åtte utslippsrater og syv utslippsvarigheter, presentert i Tabell 2-1. Utblåsningssannsynlighet per aktivitet, antall aktiviteter per analyseår, spesifikke akseptkriterier, utslippspunkt (fordeling havoverflate/sjøbunn) kan endres innenfor de rammene som er modellert i utgangspunktet. Utslippsrater og varigheter med tilhørende sannsynligheter rundes oppover til nærmeste verdi i eksisterende utblåsningsmatrise for OPERAto Korpfjell. Dette gir en konservativ tilnærming til oljedrift og miljørisiko. 5

6 Tabell 2-1 OPERAto Korpfjell utblåsningsmatrise Utslippsrate (Sm 3 /d) Overflate Sjøbunn Varighet (dager) Analysegrunnlag En utblåsningscenarioanalyse er utført for letebrønn 7335/3-1 Korpfjell Deep (Statoil, 2018), denne benyttes som en del av analysegrunnlaget til miljørisikoanalysen og beredskapsanalysen Lokasjon Letebrønn Korpfjell Deep har planlagt borelokasjon 73º59'49,9305"N 35º50'13,9944"Ø. OPERAto Korpfjell har et gyldighetsområde på en 50 km radius fra Korpfjells posisjon. Letebrønn Korpfjell Deep ligger ca 7,8 km sørøst fra letebrønn Korpfjell, og er dermed innenfor det geografiske gyldighetsområde til OPERAto Korpfjell Type operasjon og utslippssannsynlighet Letebrønn 7335/3-1 Korpfjell Deep er vurdert som en wildcat letebrønn, der eventuelt hydrokarbonfunn forventes å være olje. Basert på Lloyd s register rapporten (2017) er den totale utblåsningssannsynligheten beregnet til 1, Brønnen er planlagt boret med en halvt nedsenkbar flyterigg med BOP plassert på havbunnen. Sannsynligheten for utblåsning fordelt på utslippspunkt er satt til 25 % for overflateutblåsning og 75 % sjøbunns-utblåsning. Sannsynlighet for overflateutblåsning: 1, ,25 = 3, Sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning: 1, ,75 = 9, Utslippssannsynlighet for letebrønn Korpfjell Deep er identisk med benyttet utslippssannsynlighet for letebrønn Korpfjell Utblåsningsrater og varigheter Utblåsningsrate og tilhørende sannsynlighet for Korpfjell Deep er presentert i Tabell 2-2. Ratene varierer fra 120 til 135 Sm 3 /d både for overflate- og sjøbunnsutblåsning. Vektet rate er lik for sjøbunn- og overflateutslipp, og er beregnet til 132 Sm 3 /d. Ratene brukt i OPERAto Korpfjell for 7335/3-1 Korpfjell Deep er presentert i 6

7 Tabell 2-3, og er rundet opp til nærmeste verdi i utblåsningsmatrisen for OPERAto Korpfjell (ref. Tabell 2-1). Tabell 2-2 Utblåsningsrater med tilhørende sannsynlighet for 7335/3-1 Korpfjell Deep. Utblåsningsrate (Sm 3 /d) Scenario Sannsynlighet (%) Overflate Sjøbunn Top penetration Tripping Tabell 2-3 Utblåsningsrate med tilhørende sannsynlighet, tilpasset i OPERAto Korpfjell for 7335/3-1 Korpfjell Deep. Utblåsningsrate (Sm 3 /d) Scenario Sannsynlighet (%) Overflate Sjøbunn Top penetration Tripping Beregnet sannsynlighet for varighet av en utblåsning for letebrønn Korpfjell Deep er presentert i Tabell 2-4. Maksimal varighet for en utblåsning er beregnet til 70 døgn. Sannsynlighet for varighet av en utblåsning brukt som input i OPERAto Korpfjell for 7335/3-1 Korpfjell Deep er presentert i Tabell 2-5. Tabell 2-4 Sannsynlighetsfordeling for varighet av en utblåsning som funksjon av tid for 7335/3-1 Korpfjell Deep. Varighet (dager) Overflateutblåsning (andel) Sjøbunnsutblåsning Varighet (dager) Overflateutblåsning (andel) Sjøbunnsutblåsning 0,5 0,260 0, ,012 0, ,119 0, ,006 0, ,143 0, ,006 0, ,189 0, ,025 0, ,057 0, ,038 0, ,049 0, ,027 0, ,034 0, ,009 0, ,028 0,044 Tabell 2-5 Sannsynlighetsfordeling for varighet av en utblåsning som funksjon av tid, brukt i OPERAto Korpfjell for 7335/3-1 Korpfjell Deep. Varighet (døgn) Overflate (%) Sjøbunn (%)

8 2.2.4 Oljetype Forventet fluid i i reservoarene Korpfjell Deep skal bores i har en oljetetthet på 838 kg/m 3 (Statoil, 2018). Basert på tetthet, voksinnhold og asfaltenandel er Wisting olje vurdert som referanseoljen for brønnen. OPERAto for Korpfjell er også basert på Wisting olje. Egenskapene til Wisting olje er presentert i Tabell 2-6. Wisting råolje er en delvis biodegradert parafinsk olje. Oljen har en middels tetthet på 845 kg/m 3 med lavt asfalteninnhold (0,03 %) og middels voksinnhold (3,3 %) sammenliknet med andre oljer på norsk sokkel. Den høye avdampingen vil imidlertid raskt føre til en kraftig oppkonsentrering av voks og asfaltener initielt i en sølsituasjon. Med tid på sjøen vil dette føre til dannelse av en stabil emulsjon som må kunne påregnes å ha en viss levetid på sjøen (Akvaplan niva, 2015). Tabell 2-6 Egenskaper for Wisting olje (Akvaplan niva, 2015). Wisting olje Parameter Verdi Oljetetthet ved 15 C 845 kg/m 3 Maksimum vanninnhold ved 5 C 58 vol % Voksinnhold, fersk olje 3,3 vekt % Asfalteninnhold (harde), fersk olje 0,03 vekt % Viskositet ved 5 C og 10 s cp Miljøressurser og akseptkriterier OPERAto for Korpfjell brukt for letebrønn Korpfjell Deep benytter seg av de samme VØK data som inngikk i miljørisikoanalysen for Korpfjell. Beskrivelsen av dissefinnes i miljørisikoanalysen for Korpfjell (DNV GL, 2016). I analysen av miljørisiko knyttet til boringen av letebrønn 7335/3-1 Korpfjell Deep benyttes Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko (Tabell 2-7). Statoils akseptkriterier er fastsatt på grunn av hovedprinsippet om at: "Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader». Tabell 2-7 Statoils akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko. Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Operasjonsspesifikke akseptkriterier (per operasjon) Mindre 1 mnd. 1 år < 1 x 10-3 Moderat 1-3 år < 2,5 x 10-4 Betydelig 3-10 år < 1 x 10-4 Alvorlig >10 år < 2,5 x

9 2.3 Resultater Spredning av olje på overflaten Nye figurer med oljedriftsspredning er framstilt for Korpfjell Deep. For modellert overflate- og sjøbunnsutblåsning er det generert oljedriftsstatistikk på rutenivå for fire sesonger: vår (mars-mai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desemberfebruar). Forventet treff av oljemengder ( 5 % treff av tonn olje (sannsynlighet for treff x mengde olje gitt treff)) gitt en utblåsning fra henholdsvis overflate og sjøbunn fra 7335/3-1 Korpfjell Deep i de ulike sesongene er presentert i Figur 2-1 og Figur 2-2. Influensområdet er basert på sannsynligheten for at en rute treffes i den statistiske oljedriftsmodelleringen. For den forventede oljemengden (tonn) er sannsynligheten for at ruten treffes multiplisert med den gjennomsnittlige tidsmidlete oljemengden 1 tonn i ruten gitt at den treffes. Influensområdet vil bli stort i utstrekning siden det også inneholder ruter med lav treffsannsynlighet som mottar mer enn 1 tonn olje. Merk imidlertid at forventet oljemengde og treff av olje er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter, og at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Resultatene viser at oljen i stor grad fordeles rundt utblåsningspunktet i sentrale deler av Barentshavet, men at oljen trekkes sørøst med den en gren av den norske Atlanterhavsstrømmen uavhengig av sesong. Resultatene, som viser forventede oljemengder på overflaten, viser at oljen spres og forvitrer slik at det i all hovedsak er sannsynlighet for treff av oljemengder i kategori < 10 tonn per km rute, med sannsynlighet for større oljemengder (10-50 tonn) i nærområdet til brønnlokasjonen. Figur 2-3 viser drivtider av olje innenfor influensområdet til brønn 7335/3-1. Figurene viser også delelinjen mellom Norge og Russland. Oljen kan forventes å nå russisk farvann etter ca. et halvt døgn gitt en utblåsning fra Korpfjell Deep. Det er moderate oljemengder (<10 tonn per gridrute) som kan forventes å drive over på russisk side (se Figur 2-1 og Figur 2-2). Det er ingen landruter (på fastlandskysten, Bjørnøya eller Hopen) som har 5 % sannsynlighet for stranding av mer enn 1 tonn olje per km ruter i noen av sesongene hverken gitt en overflateeller en sjøbunnsutblåsning fra Korpfjell Deep. Letebrønn Korpfjell hadde kun stranding for 100 persentil på Bjørnøya i høst- og vintersesongen, og Korpfjell Deep har vesentlig lavere rater enn Korpfjell. Det er ingen THC konsentrasjoner over 50 ppb i vannsøylen hverken gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning fra brønn 7335/ ppb regnes som nedre effektgrense for skade på fiskeegg og larver (Nilsen et.al., 2006). 9

10 Figur 2-1 Sesongvise forventede treff av oljemengder ( 5 % treff av > 1 tonn olje) i km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønn 7335/3-1 Korpfjell Deep. Forventet treff av olje er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. 10

11 Figur 2-2 Sesongvise forventede treff av oljemengder ( 5 % treff av > 1 tonn olje) i km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønn 7335/3-1 Korpfjell Deep. Forventet treff av olje er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. 11

12 Figur 2-3 Drivtider (dager) for olje innenfor influensområdet til brønn 7335/3-1 Korpfjell Deep. Figurene viser også delelinjen mellom Norge og Russland Miljørisiko for sjøfugl åpent hav Miljørisiko i hver skadekategori for sjøfugl i åpent hav i Barentshavet er presentert i Figur 2-4. Høyest miljørisiko er beregnet for sommer- og vintersesongen i moderat skadekategori (restitusjonstid 1-3 år) med 7 % av akseptkriteriet. Det er krykkje og havhest som er dimensjonerende arter for miljørisikoen gjennom året. Resultatene viser at det ikke vil inntreffe miljøskade i kategoriene Betydelig eller Alvorlig for sjøfugl i åpent hav. 12

13 Figur 2-4 Miljørisiko forbundet med utblåsning fra letebrønn 7335/3-1 Korpfjell Deep presentert for pelagisk sjøfugl (Barentshavet) og vist som andel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene for alle sesonger Miljørisiko for kystnære VØK og strandhabitat Analysen viser ingen sannsynlighet for bestandstap av kystnære sjøfugl eller marine pattedyr knyttet til fastlands Norge eller Svalbard/Bjørnøya hverken gitt en overflate- eller en sjøbunnsutblåsning fra brønn 7335/3-1 Korpfjell Deep. Det er heller ingen treffsannsynlighet av olje i 10 x 10 km strandruter Fisk Det er ikke gjennomført modelleringer av mulige tapsandeler av fiskeegg og fiskelarver for letebrønn 7335/3-1 Korpfjell Deep. Modellering av tapsandeler av fiskeegg og fiskelarver gitt en utblåsning fra letebrønn Korpfjell viste ingen sannsynlighet for tapsandeler over 0,5 % i noen av sesongene for hverken torsk eller lodde (DNV GL, 2016). Det er ingen THC konsentrasjoner over 50 ppb i vannsøylen hverken gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning fra brønn 7335/3-1, og det forventes derfor ingen effekt på fiskeegg og fiskelarver gitt en utblåsning fra Korpfjell Deep. Det er ingen overlapp mellom utbredelsesområde til polartorsk og influensområde i vannsøylen for Korpfjell Deep, og det forventes ikke målbare konsekvenser på polartorsk gitt en utblåsning fra Korpfjell Deep Iskanten og Polarfronten Den marginale issonen/ismåke Lokasjonen til den planlagte letebrønnen ligger sør for havområdet der en kan forvente at den marginale issonen vil ligge til ulike tider av året. Med unntak av ismåke foreligger det ikke gode datasett på iskanten. Ismåke hekker ikke på Bjørnøya, men i et begrenset antall nord og øst på Svalbard, og områdene som ismåken benytter om våren ligger i iskanten lengre øst i Barentshavet enn influensområdet for denne aktiviteten. 13

14 Ismåke ble inkludert i analysen for Korpfjell, men resultatene viste et svært lavt bestandstap (maksimalt 4 %) Polarfronten Polarfronten finnes der hvor atlantisk vann og arktisk vann møtes. Virvlene som oppstår når to så ulike vannmasser møtes fører til en omrøring og tilførsel av næring fra dypere lag, noe som bidrar til høy primærproduksjon i dette området (NPI, 2016). Sjøpattedyr og sjøfugl er mindre påvirket av temperatur, men er ofte konsentrert langs fronten som følge av den biologiske produksjonen. Således danner polarfronten et viktig næringsområde for sjøfugl gjennom året. Polarfronten er et særlig viktig område for polarlomvi, lomvi og krykkje. Polarlomvi, lomvi og andre alkefugler myter i åpent hav. Selv om disse områdene er dårlig kartlagt, er det rimelig å anta at polarfronten er et viktig område i denne perioden. Fordi alkefugler ikke er flyvedyktige i dager under mytingen, vil de i denne perioden være ekstra sårbare (sensommer, tidlig høst). I og med at polarfronten er dynamisk, og mange parametere er med på å bestemme hvor den er lokalisert gjennom året og fra år til år finnes ingen gode data for å analysere miljørisiko på Polarfronten. Polarfronten er ikke sett på som en egen ressurs i foreliggende analyse, men ulike datasett for sjøfugl ivaretar tilstedeværelsen av ressurser i dette området. Datasettet for pelagiske sjøfugl gir månedlige tettheter i hele Barentshavområdet, mens lysloggerdata for lomvi (SEATRACK) og MARAMBS-data (polarlomvi og krykkje) er høyoppløselige data som ivaretar aggregeringer av fugl gjennom året basert på fuglenes livssyklus. Det ble beregnet bestandstap for Seatrack data i miljørisikoanalysen for Korpfjell (DNV GL, 2016). Sklinna var kolonien med høyest sannsynlighet for bestandstap om sommeren og høsten, mens Hjelmsøya var kolonien med høyest sannsynlighet for bestandstap om vinteren. Det var høyest sannsynlighet for tap av 1-5 % av kolonien med 59 % (Sklinna, høst), og ingen sannsynlighet for tapsandeler >20 %. Resultatene for Seatrack dataene for Korpfjell ansees som konservative, da Korpfjell Deep har langt laverer rater enn Korpfjell (hhv. vektet rate top 132 Sm 3 /d og 1900 Sm 3 /d) MARAMBS data MARAMBS (Mobile Animal Ranging Assessment Model for the Barents Sea) er en JIP med DHI, Statoil og ConocoPhillips som ser på Agent Based Modelling (ABM) for å predikere realistiske sjøfugl- og sjøpattedyrutbredelser i Barentshavet. MARAMBS kjørte i 2015/16 en pilotstudie på noen arter, og data for krykkje og polarlomvi ble benyttet i en større feasibility studie for BaSEC for å se på bruken av slike data inn i miljørisikoanalyser (DNV GL, 2016b). MARAMBS har to nivåer av data; en habitat modell som viser egnet habitat (og predikerte tettheter) og en ABM modell som bygger på habitatmodllen men som også inkluderer fuglenes adferd. ABM dataene foreligger som daglige tetthetsplott for høst/vinterperioden og data for høstperioden er benyttet som VØK data i foreliggende analyse. Merk at dataene er eksperimentelle og at videre validering foregår i pågående JIP. Resultatene må derved brukes med forsiktighet. 14

15 Figur 2-5 Eksempel på utbredelse av polarlomvi oktober 2012 fra MARAMBS ABM modellering (Kilde: DHI). Dataene er matchet i tid med oljedriftssimuleringene slik at det beregnes et bestandstap for hvert daglige VØK datasett i hver oljedriftssimulering. Beregnede bestandstap (gjennomsnitt, maks og min) er vist i figurene under for et 14 dagers utslipp med utslippsrate 300 Sm 3 /d for hhv. krykkje (Figur 2-6) og polarlomvi (Figur 2-7). Resultatene viser et maksimalt bestandstap på inntil 3 % for krykkje og 2 % for polarlomvi, mens de forventede tapsandelene er betraktelig lavere på opptil 0,5 % for krykkje og 1,5 % for polarlomvi. 15

16 Figur 2-6 Beregnet bestandstap for krykkje (daglige ABM data) for høstperioden gitt en overflate- (øverst) og sjøbunnsutblåsning (nederst) fra Korpfjell Deep. 16

17 Figur 2-7 Beregnet bestandstap for polarlomvi (daglige ABM data) for høstperioden gitt en overflate- (øverst) og sjøbunnsutblåsning (nederst) fra Korpfjell Deep. 17

18 Isbjørndata Norsk Polarinstitutt har på oppdrag fra Statoil modellert isbjørn habitat bruk med RSF (Resource Selection Function) basert på satelitt-telemetri data fra 294 binner fra (NPI, 2016). Isbjørn har en habitat preferanse for områder med % iskonsentrasjon og RFS gir grunnlag for å predikere daglig historisk utbredelse basert på 12,5 km iskonsentrasjonskart når de skaleres til konsentrasjonskart /tetthetskart (se Figur 2-8). Dette er utført i utvalgte år i perioden Figur 2-8 Eksempel på predikert isbjørntetthet (antall/100 km 2 ) 15 mars Kilde: NPI, Dataene er matchet i tid med oljedriftssimuleringene slik at det beregnes et bestandstap for hvert daglige VØK datasett i hver oljedriftssimulering. Beregnede bestandstap (gjennomsnitt, maks og min) er vist i Figur 2-9 for et 14 dagers utslipp med utslippsrate 300 Sm 3 /d. Resultatene viser som forventet et svært lavt bestandstap for isbjørn med maksimalt 1 % tap for en periode med svært sørlig isutbredelse som i mars/april 2003 og i januar til mars

19 Figur 2-9 Beregnet bestandstap for isbjørn (daglige RSF data) for vårperioden 2003, 2004, 2009 og 2011 gitt en overflate- (øverst) og sjøbunnsutblåsning (nederst) fra Korpfjell Deep. 19

20 2.4 Konklusjon - miljørisiko Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 7335/3-1 Korpfjell Deep ligger, for alle VØK-grupper, innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier (Figur 2-10). Det forventes ikke miljøskade i kategoriene Betydelig eller Alvorlig. Det kan dermed konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 7335/3-1 Korpfjell Deep er akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året. Figur 2-10 Oppsummering av høyest miljørisiko per VØK-gruppe forbundet med utblåsning fra letebrønn 7335/3-1 Korpfjell Deep, presentert som prosentandel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene. 20

21 3 REFERANSER Akvaplan niva, Oil Weathering Studies of Wisting oil 1 C and 5 C. Akvaplan-niva AS report DNV GL, Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7435/12-1 Korpfjell i PL859 i Barentshavet. DNV GL rapport nr , Rev01. DNV GL, 2016b. MARAMBS risk assessment demonstrator. DNV GL report No A Statoil/BaSEC report. DNV GL, OPERAto Korpfjell, Statoil. Rev00. Lloyd s, Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database Report no: /2017/R3. Rev: Draft A. Date 25 February Nilsen H., Greiff Johnsen H., Nordtug T., Johansen Ø., Threshold values and exposure to risk functions for oil components in the water column to be used for risk assessment of acute discharges (EIF Acute). Statoil contract no.: C.FOU.DE.B02. NPI, Lone, K., Aars, J., Lydersen, C. & Kovacs, K.W Report to Statoil on Work package 1(WP1). Polar bears and sea ice. Norsk Polarinstitutt rapport. OLF, Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) revisjon OLF rapport, Statoil, Technical note. Input to the environmental risk assessment Blowout scenario analysisexploration well Korpfjell Deep (7335/3-1). Kari Apneseth, Fornebu, January 15 th