Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2

Transkript

1 Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 46

2 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status Final Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Øystein Rantrud Omhandler (fagområde/emneord): Merknader: Trer i kraft: Oppdatering: Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik: Fagansvarlig (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD R&T FT SST Anne-Lise Heggø Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD R&T FT SST ERO Øystein Rantrud Anbefalt (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD R&T PTC EC Arne Myhrvold Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD R&T FT SST ERO Hanne Greiff-Johnsen Gradering: Open Status: Final Side 2 av 46

3 Innhold 1 Sammendrag Innledning Definisjoner og forkortelser Bakgrunn Aktivitetsbeskrivelse Miljørisikoanalyse Metodikk og inngangsparametere Oppsummering av miljørisiko for 6407/7-9 Njord NF Konklusjon Miljørisiko Beredskapsanalyse Ytelseskrav Metodikk Analysegrunnlag Resultat Oljevernberedskap og miljørisiko Konklusjon beredskapsanalyse Referanser App A Blowout scenario analysis Technical note: Summary A.1 Introduction A.2 Well specific information A.3 Blowout scenarios and probabilities A.4 Blowout rates A.5 Blowout duration A.6 References Gradering: Open Status: Final Side 3 av 46

4 1 Sammendrag Statoil planlegger boring av letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 i Norskehavet (PL 348B). Brønnen ligger ca 80 km fra Frøya (Sør-Trøndelag). Vanndypet på borelokasjon er 352 meter. Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q3 2016, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Songa Delta. Forventet oljetype er en oljetype av lignende kvalitet eller lettere enn Njord-olje. Dette dokumentet oppsummerer resultatene fra miljørisikoanalysen og setter krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for den planlagte aktiviteten. Miljørisikoanalysen for boring av letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 er gjennomført med utgangspunkt i analysen som ble gjennomført for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn fra 2013 [1], og med en tilleggsvurdering for å se på betydningen av endring i oljedriftsmodellen OSCAR, overgang fra versjon OSCAR 6.2 til OSCAR Tilleggsvurderingen som består av en reanalyse inkluderer også oppdaterte ressursdata. [2] Miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 er, for alle VØKer, innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier i perioden forventet boreperiode, og høyeste utslag i miljørisiko er satt til å være 67 % av akseptkriteriet. Krav til beredskap mot akutt forurensning er satt til 4 NOFO systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer på første system og 24 timer på fullt utbygd barriere 1 og 2. For barriere 3 og 4 settes det krav til en kapasitet tilsvarende 1 NOFO-system og 9 kystsystem, med responstid på 7 døgn. For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 12 strandrenselag med responstid på 7 døgn. Tabell 1-1 Sammenligning av parametere for 6407/7-9 Njord NF2 opp mot 6407/8-6 Snilehorn Parameter Kriteriet Snilehorn Njord NF 2 Sammenligning Geografisk lokasjon < 50 km fra sammenlignet 64 21' 13" N 64 19' 00" N 16km felt/operasjon ' 45" Ø ' 03" Ø OK Oljetype Tilsvarende eller kortere Njord Njord OK levetid på sjø (807 kg/m 3 ) (807 kg/m 3 ) Sannsynlighet for utslipp Tilsvarende eller lavere 1,57E-04 1,4E-04 OK Vektet utblåsningsrate Tilsvarende eller lavere Sm 3 /d 4300Sm 3 /d OK Overflate/sjøbunn Sm 3 /d 4400Sm 3 /d Potensiell maksimal varighet av utblåsningen Tilsvarende eller lavere 84 døgn 70 døgn OK Sannsynlighetsfordeling sjøbunn/overflate Sannsynlighet for overflateutblåsning må være tilsvarende eller lavere 80/20 75/25 OK 2 Innledning 2.1 Definisjoner og forkortelser Sentrale ord og uttrykk som inngår i miljørisikoanalysen er kort beskrevet nedenfor: Akseptkriterium: Verbal eller tallfestet grense for hvilket risikonivå som aksepteres. Gradering: Open Status: Final Side 4 av 46

5 ALARP: As low as reasonably practicable : Prinsipp som benyttes ved vurdering av risikoreduserende tiltak. Risikoreduserende tiltak skal implementeres med mindre den tilhørende kostnaden eller gjennomførbarheten er urimelig i forhold til risikoreduksjonen. Bestand: Gruppe av individer innen en art som befinner seg i et bestemt geografisk område i en bestemt tidsperiode (naturlig avgrenset del av en populasjon). BOP: Blow Out Preventer DFU: Definert fare- og ulykkessituasjon. Grunnberedskap: 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). IKV: Indre Kystvakt Influensområde: Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordeling over alle utslippsrater og -varigheter. Korteste drivtid: 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten. KYV: Kystverket Miljø: Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø. Miljørisikoanalyse: Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø. Miljøskade: Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser på grunn av oljeutslipp som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lengre enn 1 måned. Miljøskadekategorier: Kategorisering av miljøskader i hhv. mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid for den mest sårbare bestanden: Mindre: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 måned og 1 år. Moderat: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 år og 3 år. Betydelig: en miljøskade med restitusjonstid mellom 3 år og 10 år. Alvorlig: en miljøskade med restitusjonstid over 10 år. NOFO: Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NEBA-prinsippet: Net Environmental Benefit Analysis metode for å sammenligne og rangere netto miljøgevinst forbundet med forskjellige bekjempelsesmetoder innen oljevern, eksempelvis oppsamling, mekanisk og kjemisk dispergering. Operasjon: En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutt utslipp, f.eks. boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen. OPERAto: Operational Risk Analysis tool. Excel basert metode for å beregne miljørisiko innenfor gitte rammer av utblåsningsrater og varigheter samt oljetype og geografisk beliggenhet. Prioriterte områder: Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen. Ressurs eller biologisk ressurs: Levende organismer, f.eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Gradering: Open Status: Final Side 5 av 46

6 Restitusjonstid: Tiden det tar etter en akutt reduksjon før ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer (her) som følge av et oljeutslipp. Størst strandet emulsjonsmengde: 95-persentilen i utfallsrommet for størst strandet mengde VØK: Verdsatte økologiske komponenter. En VØK er en populasjon, et samfunn eller et habitat (naturområde) som: - Er viktig for lokalbefolkningen (ikke bare økonomisk), eller - Har regional, nasjonal eller internasjonal verdi, eller - Har stor økologisk, vitenskapelig, estetisk og/eller økonomisk verdi, og som - Vil være dimensjonerende med hensyn på gjennomføring av risikoreduserende tiltak. 2.2 Bakgrunn Miljørisikoanalysen for boring av letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 er gjennomført som en referansebasert analyse med utgangspunkt i analysen som ble gjennomført for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn fra 2013 [1]. I tillegg har Akvaplan Niva gjort ytterligere beregninger som er benyttet for å vurdere miljørisikoen knyttet til Njord NF2 [2]. Se kap for flere detaljer rundt dette. Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet med hensyn til akutt oljeutslipp i forbindelse med den planlagte aktiviteten og å sammenholde risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Beredskapsanalysen for 6407/7-9 Njord NF2 er brønnspesifikk. Aktivitetsforskriftens 73 og Styringsforskriftens 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering. 2.3 Aktivitetsbeskrivelse Letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 er lokalisert i Norskehavet (Figur 2-1). Brønnen ligger ca 80 km fra Frøya (Sør- Trøndelag). Vanndypet på borelokasjon er 352 meter. Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q3 2016, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Songa Delta. Forventet oljetype er en oljetype av lignende kvalitet som Njordolje. Basisinformasjon for letebrønnen er oppsummert i Tabell 2-1. Gradering: Open Status: Final Side 6 av 46

7 Figur 2-1 Beliggenheten til letebrønn 6407/9-7 Njord NF2 (rosa) Tabell 2-1 Basisinformasjon for letebrønn 6407/9-7 Njord NF2 Letebrønn 6407/9-7 Njord NF2 Posisjon for DFU (geografiske koordinater) 64 19' 00" N, ' 03" Ø Vanndyp 352 m Borerigg Songa Delta Planlagt boreperiode Q Sannsynlighet for utblåsning 1, Sannsynlighetsfordeling (% overflate/sjøbunn) 25/75 Vektet utblåsningsrate Overflate: 4300m 3 /døgn Sjøbunn: 4400m 3 /døgn Oljetype (tetthet) Njord (807 kg/m 3 ) Maksimal varighet av en utblåsning (tid til boring av 70 døgn avlastningsbrønn) Gradering: Open Status: Final Side 7 av 46

8 3 Miljørisikoanalyse 3.1 Metodikk og inngangsparametere En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØK er) i influensområdet. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i Norsk olje og gass (NOROG) sin veiledning for miljørettede risikoanalyser [3]. Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier: mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade. Miljørisikoen er vist som prosentandel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig. Miljørisikoanalysen for 6407/7-9 Njord NF2 er gjennomført som en referansebasert analyse mot 6407/8-6 Snilehorn fra 2013 [1]. De følgende parametere er gjennomgått: Geografisk lokasjon Definerte fare- og ulykkeshendelser Type operasjon og utslippssannsynlighet Utslippsrater og -varigheter Oljetype Årstid Miljøressurser (Verdsatte Økologiske Komponenter) Konsekvens for beregnet miljørisiko ved overgang fra OSCAR 6.2 til 7.01 inkludert nye ressursdata En detaljert gjennomgang av parameterne er gjort i kapittel til og med referanse i App A.1 (Blowout scenario analysis exploration well 6407/7-9 Njord NF2) Geografisk lokasjon Letebrønn Njord NF2 har planlagt borelokasjon 64 19' 00" N, ' 06" Ø og ligger ca 16 km i vest-sørvestlig retning fra referansebrønnen Snilehorn (64 21' 13" N, ' 45" Ø), se Figur 2-1. Avstand kvalifiserer derfor for å benytte den gjennomførte miljørisikoanalysen for Snilehorn som referanse Type operasjon og utslippssannsynlighet Letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 er vurdert som en normal letebrønn, der eventuelt hydrokarbonfunn forventes å være kondensat og/eller olje. Basert på Lloyd s register rapporten (2015) [4] er utblåsningssannsynligheten beregnet til 1, Brønnen er planlagt boret med Songa Delta, som er en halvt nedsenkbar flyterigg som vil bli holdt på plass ved ankring. Sannsynligheten for utblåsning fordelt på utslippspunkt er satt til 25 % for overflateutblåsning og 75 % for sjøbunnsutblåsning. Sannsynlighet for overflateutblåsning: 1, ,25 = 0, Sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning: 1, ,75 = 1, For referansebrønnen Snilehorn var den totale utblåsningssannsynligheten beregnet til 1,57 x Gradering: Open Status: Final Side 8 av 46

9 Utblåsningssannsynligheten for Njord NF2 er lavere enn for referansebrønnen Snilehorn, og det er dermed en konservativ tilnærming å bruke sistnevnte som referansebrønn Utblåsningsrater og varigheter Utblåsningsrater og tilhørende sannsynligheter for 6407/7-9 Njord NF2 er presentert i Tabell 3-1. Ratene varierer mellom 600 og 6000 Sm 3 /d for 6407/7-9 Njord NF2. Vektet rate er 4300 Sm 3 /d for overflateutslipp og 4400 Sm 3 /d for sjøbunnutslipp. Vektet utblåsningsratene 4375 Sm 3 /d (overflate og sjøbunn) er benyttet til dimensjonering av beredskap mot akutt forurensing. Tabell 3-1 Utblåsningsrater med tilhørende sannsynlighet for 6407/7-9 Njord NF2 Utblåsningsrate (Sm 3 /d) Scenario Sannsynlighet (%) 6407/7-9 Njord NF2 Overflate Sjøbunn Top penetration Drilling ahead Tripping Vektet rate Vektet utblåsningsrate for 6407/8-6 Snilehorn er Sm 3 /d for overflateutslipp og Sm 3 /d for sjøbunnutslipp og er presentert i Tabell 3-2. Tabell 3-2 Utblåsningsrate med tilhørende sannsynlighet 6407/8-6 Snilehorn Scenario Sannsynlighet (%) Utblåsningsrate (Sm 3 /d) Overflate Sjøbunn Top penetration Drilling ahead Tripping Vektet rate Tid for boring av avlastningsbrønn er basert på operasjonelle og brønnspesifikke forhold og inkluderer tid til avgjørelser, mobilisering av rigg, transitt, oppankring, boring, geomagnetisk styring og dreping av brønnen. Tid til boring av avlastningsbrønn er basert på vurderinger fra prosjektet og beregnet vha. Monte-Carlo-simuleringer. For 6407/7-9 Njord NF2 er maksimal utblåsningsvarighet beregnet til 70 døgn. For 6407/8-6 Snilehorn ble maksimal utblåsningsvarighet beregnet til 84 døgn. Basert på lavere utblåsningsrater og lavere utblåsningsvarighet for 6407/7-9 Njord NF2 er det en konservativ tilnærming å bruke 6407/8-6 Snilehorn som referansebrønn Oljetype Det er forventet å finne kondensat eller olje av lignende kvalitet som Njord-olje eller lettere enn Njord-olje på letebrønn 6407/7-9 Njord NF2.[6] Oljedriftsimuleringen for 6407/8-6 Snilehorn er utført med Njord-olje. Reanalysen utført av Akvaplan Niva for Njord NF2 er dermed også utført med Njord-olje, og siden forventet oljetype antagelig er lettere er dette med på å øke konservatismen i resultatene. Gradering: Open Status: Final Side 9 av 46

10 Egenskapene til Njord-olje er presentert i Tabell 3-3. Tabell 3-3 Egenskaper for Njord-olje. Parameter Njord-olje Oljetetthet (kg/m 3 ) 807 Maksimalt vanninnhold (vol %) 70 Voksinnhold (vekt %) 4,0 Asfalteninnhold (harde) (vekt %) 0,03 Viskositet, fersk olje (13 ºC) (cp) Årstid Miljørisikoanalysen for referansebrønn 6407/8-6 Snilehorn er gjennomført som en helårlig analyse og vil dermed være dekkende for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 som er planlagt boret Q I reanalysen for Njord NF2 er miljørisiko beregnet for forventet boreperiode (juli-november) Beskrivelse av miljøressurser Miljørisikoanalysen for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse iht. til NOROG veiledning for miljørisikoanalyser. Miljørisikoanalysen ble gjennomført i 2013, og nyeste naturressursdata ble da benyttet. Basert på influensområdet ble det beregnet miljørisiko for sjøfugl åpent hav og i kystnære farvann, marine pattedyr, fisk og strandhabitat. I reanalysen for Njord NF2 er det benyttet oppdaterte datasett der det forekommer endringer. Tabell 3-4 og Tabell 3-5 viser henholdsvis fisk i området med gyteperiode, og tetthet av utvalgte sjøfuglarter i området rundt Njord NF2.Gyteperiode er hentet fra oversikter for 12 arter gjort tilgjengelig fra Havforskningsinstituttet [10]. Tetthet av sjøfuglarter er basert på nyeste tilgjengelig datasett fra SEAPOP [11]. Tabell 3-4 Gyteperiode (G) for fisk i området nær (50 nm) Njord NF2 [10]. Kun arter med gyting i området er tatt med i oversikten. Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Nordøstarktisk Sei G G G Norsk vårgytende sild G G Vanlig Uer G G Snabeluer G G Øyepål G G G G G Gradering: Open Status: Final Side 10 av 46

11 Tabell 3-5 Predikert tetthet per art og sesong i den aktuelle kartruten (10 x 10 km2) fra Seapop hvor Njord NF2 er lokalisert. [11]. Art og sensitivitet IUCN 2015 Sommer (apr - juni) Høst (juli - okt) Vinter (nov - mars) Alkekonge LC Middels Lav Høy Alke EN Lav Lav Middels Lunde VU Middels Middels Høy Havhest EN Høy Høy Høy Fiskemåke NT Lav - - Polarmåke NA Lav Lav Lav Svartbak LC Middels Middels Høy Gråmåke LC Middels Middels Høy Krykkje EN Høy Middels Høy Havsule LC Lav Middels Lav Polarlomvi EN Lav Lav Lav Lomvi CR Middels Middels Middels Kategoriene for tetthet (individ/rute) er basert på Seapop: < 0,3: lav, 0,3 10: middels, > 10: høy, -: ingen data tilgjengelig. Arter med særlig sensitivitet til olje på overflaten er uthevd i fet skrift [12], og artenes nasjonale IUCN status (fastland) fra 2015 er gjengitt: kritisk truet (CR), Sterkt truet (EN), Sårbar (VU), Nær truet (NT), livskraftig (LC), og ikke egnet (NA). Kategoriene truet er understreket (CR, EN, VU) [13] Statoils akseptkriterier for miljørisiko I analysen av miljørisiko knyttet til boringen av letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 benyttes Statoils akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko (Tabell 3-6). Statoils akseptkriterier er fastsatt på bakgrunn av hovedprinsippet om at: «Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader». Tabell 3-6 Statoils akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko Miljøskade Akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko: Mindre < Moderat < 2, Betydelig < Alvorlig < 2, Konsekvens for beregnet miljørisiko ved overgang fra OSCAR 6.2 til 7.01 inkludert nye ressursdata Akvaplan NIVA har utført en forenklet reanalyse av miljørisiko for Njord NF2 for aktuell boreperiode. Reanalysen er gjennomført med bakgrunn i miljørisikoanalysen for Snilehorn, hvor relevante rater for overflate fra Snilehorn ble postprosessert med oppdaterte ressursdata der det var aktuelt. Konklusjonen fra reanalysen er vist nedenfor, og resultatene er oppsummert i kap 3.2: "Reanalysen av miljørisiko ved bruk av et representativt utvalg av oljedriftssimuleringene av overflateutslippene for letebrønn Snilehorn med MEMW 6.2, er foretatt for å gi en sammenligning med hva dagens OSCAR-versjon (MEMW 7.01) kunne gitt som resultat med oppdaterte ressursdata, men ovenfornevnte usikkerheter. Fordi sjøbunnsutslipp simulert med MEMW 7.01 gir tilnærmet samme influensområde og oljemengder på overflaten som overflateutslipp, ble denne tilnærningen valgt for å gi ytterligere informasjon om mulig miljørisiko og dermed gi Statoil grunnlag for å vurdere Gradering: Open Status: Final Side 11 av 46

12 om en referansebasert miljørisikoanalyse er tilstrekkelig for letebrønn Njord NF2. Algoritmene som er forandret i MEMW 7.01 er basert på ny kunnskap om dråpestørrelsesfordeling ved sjøbunnsutslipp, bl.a. ved forskning utført ved SINTEF etter Macondo (Deep Water Horizon)-hendelsen. Analysen er gjennomført med de siste tilrettelagte ressursdata og med oppdatert analyseperiode, men det kan ikke benyttes best tilgjengelige driverdata for strøm og vind uten å foreta nye oljedriftssimuleringer. Bruk av nye data ville forventes å øke miljørisikoestimatet. Selv om den høyeste raten som ble simulert for Snilehorn er utelatt, er likevel de to ratene som er benyttet for å representere Njord NF2 konservativt valgt, i det de er høyere enn de forventede strømningsratene for Njord NF2. Analysen er dermed konservativ på dette punktet. Det kan ikke gis noe anslag av hvor mye miljørisiko ville økt dersom nye driverdata med høyere oppløsning hadde vært benyttet, derved heller ikke om konservativiteten i ratene og varighetsutvalget sikrer konservativitet i sluttresultatet.." Resultatene av de forenklede analysene viser at det er en økning i miljørisiko når denne beregnes med oppdaterte datasett og bruk av overflateutslipp som grunnlag for oljedriftssimuleringer. Høyeste utslag ble beregnet for alke i Norskehavet med 67 % av akseptkriteriet i kategori "Alvorlig", 22 % av akseptkriteriet i "Betydelig", 21 % av akseptkriteriet i "Moderat" og 4 % av akseptkriteriet i skadekategori "Mindre". Miljørisikoen er derfor innenfor Statoils akseptkriteriet for alle VØK'er. Dette er også beskrevet som konservative resultater, i og med at ratene benyttet i reanalysen er til dels mye høyere enn de som ville blitt brukt hvis man hadde kjørt en fullstendig ny miljørisikoanalyse for Njord NF2: "Til reanalysen er bare overflateutslippene brukt. Ved å sette sannsynligheten for overflateutslippene til 100 % lar man i praksis overflateutslippet som gir større oljemengder på overflaten også representere sjøbunnsutslippene. Letebrønn Njord NF2 har lavere rater enn Snilehorn (Statoil 2016a), og den høyeste raten er dermed utelatt. Varigheter og varighetsfordeling er også ulik mellom de to brønnene. Til reanalysen er sannsynlighetsfordelingen mellom varighetene i matrisen for Njord NF2 er fordelt på et utvalg av varigheter fra analysen for Snilehorn. Tabell 3-7 og Tabell 3-8 viser rate-varighetsfordelingen for hhv. Snilehorn (2013) og Njord NF2, slik de er oppgitt av Statoils brønnekspertise. Tabell 3-9 viser oversikt over rater og varigheter som er benyttet fra Snilehorn oljedriftsanalyser og hvordan de er benyttet konservativt til reanalyse av miljørisiko med bare gjenbruk av overflateutslippscenariene også som representanter for sjøbunnsutslipp. Denne viser at simuleringene med Sm 3 /døgn fra Snilehorn ikke er benyttet, og heller ikke scenariene med 0,5 døgns varighet. Ratene som ble analysert for Snilehorm er langt høyere enn dem som er forventet for Njord NF2 og gjenbruken er derfor konservativ mht. dette. 2 og 5 døgns varighet (Njord NF2) er representert ved 3 døgns varighet fra Snilehorn, 14 døgns varighet (Njord NF2) er representert ved 26 døgns varighet (Snilehorn), og 35 døgns varighet er fordelt på 26 og 70 døgn (mest på 26 døgn), og 70 døgns varighet (Njord NF2) er representert ved 84 døgns-scenariene fra Snilehornsimuleringene fra For rate 2200 Sm 3 /døgn-simuleringen var resultatfilen for varighet 26 døgn ikke lenger tilgjengelig og denne ble derfor erstattet med 84 døgns-simuleringen. Dette øker konservativiteten noe, men utgjør liten andel av sannsynligheten. Sannsynlighetsfordelingen mellom varighetene er ulike mellom sjøbunns-utslipp og overflateutslipp, i det sannsynligheten for mer langvarige utslipp øker ved sjøbunnsutslipp. Tabell 3-9 viser hvordan overflateutelippene fra Snilehornsimuleringen er gjenbrukt ulikt for sjøbunnsutslipp og overflateutslipp Gradering: Open Status: Final Side 12 av 46

13 Tabell 3-7. Rate-varighetsmatrise med sannsynlighetsfordeling for Snilehorn (Statoil 2013). Probability Rate Probability distribution - duration top/ sub (Sm3/d) Topside 0.2 Subsea Avg: Scenario probability Avg: Tabell 3-8 Rate-varighetsmatrise for Njord NF2 (Statoil, 2016) Probability Probability distribution - duration Scenario Rate (Sm3/d) top/ sub probability Topside Weighted: Subsea Weighted: 4400 Tabell 3-9 Rate-varighetsmatrise gjenbruk av Snilehorn oljedriftsanalyse for Njord NF2.Kun simuleringer av overflateutslipp er benyttet til reanalysen. Top / sub Top 0.25 Sub 0.75 Repr. ved Sannsynlighetsfordeling - varigheter Rate overflateuts Scen. (Sm3/d) l. rate fra Prob. Njord NF2 Snilehorn døgn: døgn: døgn 0, døgn: døgn: døgn: 0.17 For flere detaljer rundt reanalysen av miljørisikoen henvises det direkte til notatet fra Akvaplan NIVA [2]. Gradering: Open Status: Final Side 13 av 46

14 3.2 Oppsummering av miljørisiko for 6407/7-9 Njord NF Influensområde I reanalysen som ble utført av Akvaplan Niva er det ikke laget nye figurer som viser influensområder. De følgende figurer er hentet fra miljørisikoanalysen for 6407/8-6 Snilehorn. Figurene gir derfor kun en indikasjon på hvordan influensområdet vil kunne bli seende ut ved en utblåsning fra Njord NF2. Følgende resultater fra Snilehorns miljørisikoanalyse er valgt vist: Overflateutslipp (treffsannsynlighet - overflate) Laveste rate og korteste varighet (2200 Sm 3 /døgn i 0,5 døgn). Den midlere rate (nærmeste over vektet, Sm 3 /døgn)) og varighet nærmest vektet (scenariet har moderat lav frekvens for overflateutslipp) Sm 3 /døgn i 3 døgn. Dette scenariet er benyttet til analyse av miljørisiko for fiskeressurser. (Treffsannsynlighet på overflate, sannsynlig THC-konsentrasjon , og >500 ppb) Høyeste rate og lengste varighet for overflateutslipp (14300 Sm 3 /dag i 84 døgn). Det er valgt å vise de enkelte rate-/varighetsstatistikkene separat, og ikke samlet, da de representerer ulike situasjoner som kan oppstå. Influensområdene ( 5 % sannsynlighet for treff av 1 tonn olje i km ruter) gitt utblåsning fra fra letebrønn Snilehorn er presentert i Figur 3-1 til Figur 3-5. Gradering: Open Status: Final Side 14 av 46

15 Figur 3-1 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp, med laveste rate og korteste varighet Figur 3-2 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp, med rate nærmest over vektet rate og varighet nærmest vektet varighet. Gradering: Open Status: Final Side 15 av 46

16 Figur 3-3 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp, med høyeste rate og lengste varighet Figur 3-4 Sannsynlig THC-konsentrasjon (ppb) i en 10x10 km rute for overflateutslipp, med rate nærmest over vektet rate og varighet Gradering: Open Status: Final Side 16 av 46

17 3.2.2 Strandet mengde olje Reanalysen inkluderer oppdatert strandingsstatistikk, men det er kun beregnet total mengde olje som treffer kysten, ikke hvor mye olje som treffer hvert enkelt prioritert område. De prioriterte områdene vist i Tabell 3-11 er kopiert fra miljørisikoanalysen for 6407/8-6 Snilehorn, og gir en indikasjon på hvilke prioriterte områder som kan få landpåslag ved en hendelse. Totalt er det 12 prioriterte områder som får landpåslag i Snilehorns miljørisikoanalyse, og disse brukes til å dimensjonere beredskapsbehovet i barriere 5, se kap Tabell 3-10 viser 95-prosentilverdier for størst strandet mengde og drivtid til land for analyseperioden, tonn og 7 dager. Den maksimale strandingsmengden i en enkeltsimulering er tonn emulsjon. Korteste drivtid i noen enkeltsimulering er 3,4 døgn. Tabell 3-10 Prosentiler for ulike parametere av relevans for beredskap. Basert på de gjenbrukte simuleringer for scenarier i oljedriftssimuleringene med startdato i juli-november Parameter 95-persentil Minste drivtid til land (døgn) 7,9 Største strandet mengde emulsjon (tonn) Tabell 3-11 Prioriterte områder med landpåslag fra 6407/8-6 Snilehorn, antatt som representativ for 6407/7-9 Njord NF2. Prioritert område Andøya Bliksvær Bø og Hadseløya Frøya/Froan Karlsøy Lovunden Moskenesøy og Flaktstadøy Røst Smøla Træna Vega Vikna vest Gradering: Open Status: Final Side 17 av 46

18 3.2.3 Miljørisiko for letebrønn 6407/7-9 Njord NF Miljørisiko for sjøfugl i åpent hav I perioden juli-november slår alke i Norskehavet høyest ut med 67 % av akseptkriteriet i kategori "Alvorlig", 22 % av akseptkriteriet i "Betydelig", 21 % av akseptkriteriet i "Moderat" og 4 % av akseptkriteriet i skadekategori "Mindre". Alkekonge slår nest høyest ut med 21 % av akseptkriteriet i skadekategori "Alvorlig". Andre arter som slår ut er vist i Figur 3-5 (arter i åpent hav). Arter med lave utslag (under 1 prosent) er ikke vist i denne analysen men er tilgjengelig i notatet fra Akvaplan Niva). Utslagene er høyere enn for opprinnelig analyse for Snilehorn (oktober-mars). Datasettene for sjøfugl i åpent hav som brukes i dag er uendret siden Endring i miljørisiko skyldes periodeendring og økningen i oljemengde på sjøoverflaten som er estimert ved bruk av overflateutslipp som referanse for hva en ny modellering med MEMW 7.01 ville antas å gi. Figur 3-5 Miljørisiko for sjøfugl i åpent hav vist som andel av Statoils akseptkriterier i hver skadekategori (juli-november). Gradering: Open Status: Final Side 18 av 46

19 Miljørisiko for kystnære sjøfugl I perioden juli-november slår storskarv (nasjonal bestand) høyest ut med 43,5 % av akseptkriteriet i kategori "Alvorlig", 5 % av akseptkriteriet i "Betydelig", 3,5 % av akseptkriteriet i "Moderat" og 1 % av akseptkriteriet i "Mindre". Lunde slår nest høyest ut med 36,5 % av akseptkriteriet i skadekategori "Alvorlig". Andre arter som slår ut er vist i Figur 3-6 (alle arter kystnært). Arter med lave utslag (under 1 prosent) er ikke vist i denne analysen men er tilgjengelig i notatet fra Akvaplan Niva..Utslagene kystnært i opprinnelig miljørisikoanalyse var meget lave (under 0,3 % av akseptkriteriet. Storskarv hadde i datasettene fra 2013 en aggregeringsfaktor på 1,75, resultatet for denne arten er mer konservativ med dagens data, men denne konservatismen i datasettet forklarer ikke den store ulikheten, som i stor grad kan tilskrives høyere oljemengder på overflaten. Aggregeringsfaktoren for lunde er fem ganger lavere i dag og resultatet for denne er dermed mindre konservativt enn i opprinnelig analyse. Det samme gjelder de øvrige alkefuglene. Økning i miljørisiko for disse artene kan dermed antas å være i samsvar med modellendringen. Figur 3-6 Miljørisiko for sjøfugl kystnært vist som andel av Statoils akseptkriterier i hver skadekategori (juli-november). Gradering: Open Status: Final Side 19 av 46

20 Miljørisiko for marine pattedyr Perioden juli-november omfatter deler av kasteperioden for steinkobben, hårfelling for samme art, samt store deler av kasteperioden for haverten. Havertbestanden fra Stadt-Lofoten slår høyest ut i reanalysen med 7,4 % av akseptkriteriet i kategori "Moderat", 7,3 % av akseptkriteriet i "Alvorlig", 6 % av akseptkriteriet i "Betydelig" og 1,5 % av akseptkriteriet i skadekategori "Mindre". Det er et meget lite utslag på havertbestanden i Vesterålen-Finnmark. Steinkobbebestanden fra Rogaland-Lopphavet slår ut med 2,3 % av akseptkriteriet i skadekategori "Alvorlig", 2,2 % av akseptkriteriet i skadekategori "Moderat", 1,5 % av akseptkriteriet i skadekategori "Betydelig" og under 0,5 % " av akseptkriteriet i skadekategori "Mindre". Figur 3-7 viser miljørisiko for sel som andel av Statoils akseptkriterier. Figur 3-7 Miljørisiko for sel vist som andel av Statoils akseptkriterier i hver skadekategori (juli-november) Miljørisiko for fisk Det er ikke gjort nye analyser for miljørisiko for fisk i området, og resultatene fra miljørisikoanalysen for 6407/8-6 Snilehorn er videreført. For fisk er det ikke beregnet tapsandeler av en slik størrelse at det anses som relevant å ta videre i miljørisikoberegningene [1] Miljørisiko for strandhabitat Det er ikke gjort nye analyser for miljørisiko for strandhabitat, og resultatene fra miljørisikoanalysen for 6407/8-6 Snilehorn er videreført. For strandhabitat er det ikke beregnet tapsandeler av en slik størrelse at det anses som relevant å ta videre i miljørisikoberegningene [1]. Gradering: Open Status: Final Side 20 av 46

21 3.3 Konklusjon Miljørisiko Høyeste utslag for miljørisikoen for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 er beregnet til å være 67 % av akseptkriteriet i forventet boreperiode, og akseptabel i forhold til Statoil sine akseptkriterier. Beregningene er gjort med konservative rater, varighet og sannsynlighet for utblåsning. Oljetypen antagelig også konservativ. Resultatet av beregningene er dermed også vurdert som konservativt. Gradering: Open Status: Final Side 21 av 46

22 4 Beredskapsanalyse Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon av influensområdet for et mulig oljeutslipp. Statoils primære strategi for oljevern ved leteboring er mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden. Dispergering vil vurderes som et alternativ eller supplement under en aksjon og NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. I tillegg er Statoil medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser, som kjemisk dispergering og strandrenseutstyr, etter behov i en aksjon. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning basert på dimensjonerende utslippsrater fra aktiviteten. 4.1 Ytelseskrav Statoils ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under [7]. Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Statoil setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet for å bekjempe et oljeutslipp på minimum 500 m 3 med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget. Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95-persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn. En plan for grovrensing av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon. Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensing foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. 4.2 Metodikk Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Statoils forutsetninger og metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [7], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOROG veiledning [8] og NOFO [9]. Utstyr som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 1-4: Havgående NOFO-system Havgående Kystvaktsystem System Kyst A IKV System Kyst B KYV System Fjord A NOFO/Operatør System Fjord B IUA/KYV Dispergeringssystem (NOFO og OSRL) Gradering: Open Status: Final Side 22 av 46

23 4.2.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 nær kilden og på åpent hav Beredskapsanalysen for barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er basert på vektet utblåsningsrate og forventet oljetype. Beregninger er gjort for vintersesong og sommersesong. For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding, vannopptak og viskositet av emulsjon) for 2 timer gammel olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene. For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av det antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje. Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer til feltet, og er basert på avstand til oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil) Dimensjonering av barriere 3 og 4 kyst- og strandsone For barriere 3 og 4, bekjempelse av olje i kyst- og strandsone, er kravene til beredskap satt ut fra størst behov ved å bruke to alternative tilnærminger: 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon. Beredskapen i barriere 4 skal ha kapasitet til å bekjempe emulsjonen som passerer barriere 3. Beredskapsbehovet i barriere 3 og 4 er beregnet basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for aktiviteten. Prioriterte områder som er berørt av stranding med drivtid kortere enn 20 døgn (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene. Denne tilnærmingen medfører at Statoil dimensjonerer både for volumer og utstrekning av strandet emulsjon, og legger til grunn det største behovet, når krav til beredskap i barriere 3 og 4 settes. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til et prioritert området. Dersom drivtiden til et prioritert område er lenger enn 20 døgn settes det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 3 og Dimensjonering av barriere 5 - strandrensing For barriere 5, bekjempelse av strandet olje, er det beregnet behov for antall strandrenselag med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av størst strandet mengde emulsjon innenfor de berørte prioriterte områdene med kortere drivtid enn 20 døgn. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 5 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land til hvert prioritert område. Når minste drivtid er lengre enn 20 døgn stilles det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 5. Gradering: Open Status: Final Side 23 av 46

24 12 timer 2 timer 4.3 Analysegrunnlag Oljens egenskaper Njord olje er ansett som representativ for forventet oljetype ved letebrønn 6407/7-9 Njord NF2. Se kapittel for oljens egenskaper. Det er gjennomført et forvitringsstudie av Njord-olje av SINTEF i 2002 [5]. Forvitringsegenskaper for Njordoljen ved ulike vind og temperaturer er angitt i Tabell 4-1. Tabell 4-1 Detaljert forvitringsegenskaper til Njord-olje ved 2 og 12 timer, sommer og vinter [5] Time Parameter Njord Vinter 5 ºC - 10 m/s Sommer 15 ºC - 5 m/s Fordampning (%) Nedblanding (%) 9 0 Olje på overflate (%) Vanninnhold (%) Viskositet av emulsjon (cp) Fordampning (%) Nedblanding (%) 30 3 Olje på overflate (%) Vanninnhold (%) Viskositet av emulsjon (cp) Mekanisk oppsamling Erfaring fra norske feltforsøk viser at risikoen for lekkasje av olje under lensa er størst for oljer/emulsjoner med viskositet under 1000 cp. Njord-oljens emulsjoner vil ha viskositeter over 1000 cp etter 1 døgn sommerforhold og etter 4-5 timer ved vinterforhold. Det vil ikke være behov for Hi-visc skimmere. Tabell 4-2 oppsummerer potensialet for mekanisk oppsamling av Njord-olje ved definerte vinter- og sommerforhold. Tabell 4-2 Potensiale for mekanisk oppsamling basert på viskositet av Njord-olje [5] Viskositet Njord (2002) [5] Vinterforhold (5 ºC - 10m/s) Sommerforhold (15 ºC - 5m/s) Tid (timer) Tid (døgn) Viskositet < 1000 cp risiko for lekkasje under lensa Viskositet mellom 1000 og cp Viskositet > cp bruk av HiVisc skimmer anbefalt Gradering: Open Status: Final Side 24 av 46

25 Kjemisk dispergerbarhet Njord-oljen vil være dispergerbar mer enn 5 døgn etter et søl på sjøen både sommer og vinter. Tabell 4-3 oppsummerer potensiale for kjemisk dispergering av Njord-olje ved definerte vinter- og sommerforhold. Tabell 4-3 Potensiale for kjemisk dispergerbarhet basert på viskositet av Njord-olje [5] Viskositet Njord (2002) [5] Vinterforhold (5 ºC - 10m/s) Sommerforhold (15 ºC - 5m/s) Tid (timer) Tid (døgn) Godt potensial for kjemisk dispergering (<7000 cp) Redusert potensial for kjemisk dispergering Lite eller ikke potensiale for kjemisk dispergering (> cp ikke definert) Utslippsscenarier Tabell 4-4 gir en oversikt over utslippsscenarier som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for letebrønnen. Tabell 4-4 Utslippsscenarier for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Type utslipp Kilde Referanse bakgrunn for rate/volum Oljetype Utblåsning 4375 m 3 /døgn Langvarig utblåsning fra Dimensjonerende utblåsningsrate Njord reservoar (vektet) for 6407/7-9 Njord NF2 (Maks varighet 70 døgn) Middels utslipp m 3 Eksempelvis lekkasje fra Volum bestemt ut fra faglig vurdering Njord punktutslipp brønn Mindre utslipp m 3 Eksempelvis lekkasje fra Volum bestemt ut fra faglig vurdering Njord punktutslipp brønn Mindre punktutslipp av lette produkter Lekkasje fra dieseltank, hydraulikksystem - Kondensat eller andre petroleumsprodukter som danner tynn oljefilm Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning, målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold: - Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold) - Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon - Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer) - Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft) - Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyten av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet. Funksjonene er brukt i Statoil sin beregningskalkulator for beredskapsbehov i alle barrierer. Gradering: Open Status: Final Side 25 av 46

26 Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m 3 /døgn (for oljer med viskositet under cp). Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m 3 /døgn. Faktorene som er områdespesifikke for 6407/7-9 Njord NF2 er omtalt i de følgende delkapitlene. For flere detaljer henvises det til Statoils metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [7] Operasjonslys Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Statoil har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 4-1. For letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 (region 4) er operasjonslys oppsummert i Tabell 4-5. Figur 4-1 Regioner brukt i beregning av operasjonslys Tabell 4-5 Andel operasjonslys i region 2, hvor letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 er lokalisert Vinter Vår Sommer Høst År Operasjonslys 32 % 76 % 95 % 49 % 63 % Gradering: Open Status: Final Side 26 av 46

27 Bølgeforhold Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Statoil har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 4-2. Stasjon 10 er antatt å best representere bølgeforholdene ved letebrønn 6407/7-9 Njord NF2. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO- og Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 4-6. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-7. Figur 4-2 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav Tabell 4-6 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved lokasjon 6407/7-9 Njord NF2 (Stasjon 16) Vinter Vår Sommer Høst År NOFO-system 44 % 64 % 77 % 58 % 60 % Kystvakt-system 30 % 53 % 69 % 44 % 49 % Tabell 4-7 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved lokasjon 6407/7-9 Njord NF2 (Stasjon 16) Vinter Vår Sommer Høst NOFO-system (Hs < 4 m) 68 % 89 % 99 % 83 % NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 68 % 89 % 99 % 83 % Kystvakt-system (Hs < 3 m) 45 % 76 % 95 % 65 % Gradering: Open Status: Final Side 27 av 46

28 Bølger i kystsonen Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Statoil har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 4-3. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative mtp å representere bølgeforholdene for henholdsvis kyst- og fjordsystem. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 4-8. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-9. Figur 4-3 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen. Stasjonene er valgt ut som representative for norskekysten Tabell 4-8 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem) Vinter Vår Sommer Høst Kyst-system 39 % 55 % 65 % 47 % Fjord-system 66 % 66 % 72 % 68 % Tabell 4-9 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 og 3 Vinter Vår Sommer Høst Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56 % 78 % 93 % 68 % Fjord-system (Hs < 1 m) 91 % 92 % 99 % 94 % Gradering: Open Status: Final Side 28 av 46

29 4.3.4 Oljevernressurser- utstyrsplassering og forutsetninger Figur 4-4 viser plasseringen av NOFO utstyr per april 2016 [9]. Avstanden fra aktuelle oljevernressurser til borelokasjon brukt som grunnlag for beredskapsanalysen er vist i Tabell Tabell 4-11 presenterer ytterligere forutsetninger som gangfart, avgivelsestid for beredskapsfartøy og slepefartøy samt tid for mobilisering av utstyr fra baser. Figur 4-4 NOFOs utstyrsoversikt per april 2016 [9] Tabell 4-10 Avstander fra oljevernressurser til 6407/7-9 Njord NF2 benyttet i analysen Oljevernressurser Avstander fra 6407/7-9 Njord NF2 (nm) Stril Poseidon 51 Ocean Alden 201 Stril Herkules 239 Kristiansund NOFO Base 76 Redningsskøyte Kristiansund 77 Redningsskøyte Rørvik 112 Redningsskøyte Måløy 163 Gradering: Open Status: Final Side 29 av 46

30 Tabell 4-11 Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av barriere 1 og 2 [9] Gangfart, OR-fartøy Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på base system 1 fra NOFO-base Mobilisering av system 2 fra NOFO-base Mobilisering av system 3 fra NOFO-base Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Responstid for slepefartøy Tid til å sette lenser på sjøen / klargjøre dispergering ombord 14 knop (17 knop for Statoils egne fartøy) 10 timer 30 timer 48 timer Ekofisk/sørfeltene: 6 timer Ula/Gyda/Tamber: 6 timer Sleipner/Volve: 6 time Balder: 6 timer Oseberg: 6 timer Troll: 6 timer Tampen: 6 timer Haltenbanken: inkl. i områdeberedskap Goliat: 4 timer Gjøa: 4 timer Avløserfartøy: 6 time Slepefartøy fra NOFO-pool: 24 timer Redningsskøyter: 20 knops hastighet, 2 time frigivelsestid Egersund Haugesund Kleppestø Måløy Kristiansund N Rørvik Ballstad Sørvær Båtsfjord Vadsø 1 time Influensområder og stranding Korteste drivtid til land er 7 døgn og største strandet emulsjonsmengde er tonn (95 persentil). Ressursbehov for barriere 5 er vanligvis dimensjonert for hvert av de prioriterte områdene hvor drivtid er mindre enn 20 døgn om vinteren (dimensjonerende sesong). Reanalysen utført av Akvaplan Niva for Njord NF2 gir ikke informasjon om hvilke prioriterte områder som får landpåslag, og heller ikke drivtid og mengde olje som treffer hvert enkelt område. Det er derfor valgt å dimensjonere for ett strandlag for hvert prioritert område (12 stk) som får landpåslag i miljørisikoanalysen for Snilehorn, uten å ta hensyn til at drivtiden for de aller fleste av disse er mer enn 20 dager. Responstiden settes til korteste drivtid før oljen når land (uavhengig om dette er i prioritertområde eller ikke), 7 døgn. Gradering: Open Status: Final Side 30 av 46

31 4.4 Resultat Beredskapsbehov og responstider i barriere 1 og 2 For 6407/7-9 Njord NF2 er systembehov beregnet for mindre utslipp (Tabell 4-12), middels utslipp ( Tabell 4-13) og dimensjonerende hendelse (Tabell 4-14). Tabell 4-12 Beregnet systembehov ved et mindre utslipp punktutslipp 100 m 3 Vinter 5 C - 10 m/s vind Sommer 15 C - 5 m/s vind Utslipp (Sm 3 ) Fordampning % (etter 2 timer på sjø) Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 9 0 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 ) Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm 3 ) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cp) 240* 75* Behov for NOFO-systemer 1 1 *Viskositet er lav og det kan forventes lensetap før emulsjonen har oppnådd tilstrekkelig viskositet Tabell 4-13 Beregnet systembehov ved et middels utslipp - punktutslipp 2000 m 3 Vinter 5 C 10 m/s Sommer 15 C 5 m/s Utslipp (Sm 3 ) Fordampning % (etter 2 timer på sjø) Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 9 0 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 ) Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm 3 ) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cp) 240* 75* Behov for NOFO-systemer 2** 2** *Viskositet er lav og det kan forventes lensetap før emulsjonen har oppnådd tilstrekkelig viskositet ** For å sikre fleksibilitet og robusthet i beredskapsløsningen legges det inn behov for 2 NOFO systemer. Gradering: Open Status: Final Side 31 av 46