DET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625."

Transkript

1 Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for Lundin Norway AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 1689ZWB-13 Rev. 0,

2

3 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 3 DEFINISJONER OG FORKORTELSER INNLEDNING Bakgrunn og aktivitetsbilde Regelverkskrav MILJØRISIKOANALYSE Innledning Inngangsdata Utblåsningsrater Varigheter Frekvens Lundin Norway AS akseptkriterier for akutt forurensning Resultater Influensområder THC konsentrasjoner i vannmassene Utvalgte Ressurser (VØK) Miljørisiko BEREDSKAPSANALYSE Input data Effektivitet Kapasitet og dimensjonering Oljens egenskaper relevant for oppsamling, opptak og dispergering Mekanisk oppsamling Kjemisk dispergering Forutsetninger og antakelser Oljetype Utblåsningsrate Beregninger av systembehov i barriere 1 og Tilgjengelig oljevernfartøy, slepefartøy og deres responstider Stranding av olje og kystnær beredskap Konklusjon beredskap REFERANSER Dato: Side 2 av 36

4 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG Lundin Norway AS (Lundin) planlegger å bore letebrønn 25/10-12 i PL 625 sentralt i Nordsjøen. Brønnen ligger ca. 17 km nord for Edvard Grieg-feltet og ca. 150 km fra nærmeste land (Utsira). Havdypet i området er m MSL. Tidligst forventet borestart er desember Miljørisiko Miljørisikoanalysen er basert på miljørisikoverktøyet OPERAto for Edvard Grieg-feltet, som har lokasjon ca. 17 km sør for brønnen 25/ OPERAto for Edvard Grieg-feltet ble etablert våren 2012 og er modellert på en rekke rater og varigheter som også dekker beregnede utblåsningsrater for 25/ Analysen viser at risikonivået basert på rater og varigheter for brønnen ligger innenfor Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier. Miljørisikoanalysen beregnet med bruk av OPERAto for Edvard Grieg-feltet konkluderer med at sjøfugl i området (dvs. overvintrende bestander på åpent hav) er utsatt for høyest miljørisiko. Høyeste utslag i miljørisiko for letebrønnen 25/10-12 utgjør 37 % av Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier for moderat miljøskade for sjøfugl i vår-, høst- eller vintersesongen (Figur 0-1). Influensområdet i vannsøylen med THC konsentrasjoner >100 ppb etter overflate- eller sjøbunnsutblåsning overlapper ikke med gyteområde for makrell eller med viktige tobisområder. Boreoperasjonen vil trolig heller ikke sammenfalle i tid med gyteperioden for disse artene. Det er dermed vurdert at en utblåsning fra letebrønnen 25/10-12 ikke vil ha en signifikant påvirkning på årsklassene for verken makrell eller tobis. Figur 0-1 Miljørisiko forbundet med boring av letebrønn 25/ Dato: Side 3 av 36

5 Beredskap Som forberedelse til den planlagte boringen er det utarbeidet en forenklet beredskapsanalyse for aktiviteten. Det er gjennomført en beregning av beredskapsbehov knyttet til mekanisk oppsamling av olje på åpent hav. Beregningen er gjort i henhold til industristandarden «Veileder for miljørettet beredskapsanalyse» (NOFO/OLF, 2007), basert på dimensjonerende DFU, som er en overflateutblåsning med rate 7865 Sm 3 /døgn og varighet 9 dager. Beregningene gir behov for maksimalt 10 NOFO-systemer for å håndtere tilflyt av olje til barriere 1 og 2. Vintersesongen er den mest ressurskrevende sesongen. Tabell 0-1 viser systemene som vil uttrykke, og deres totale responstid basert på både responstid for oljevernfartøy og slepebåt. Tabell 0-1 Responstider for de ti første NOFO-systemer til brønn 25/10-12 i PL 625. NOFO system nr. Oljevernfartøy Slepebåt Responstid (t) 1 Volve Sleipner (Esvagt Bergen) RS Haugesund 8 2 Balder (Stril Power) RS Egersund 9 3 Troll-Oseberg 2 (Havila Troll) RS Kleppestø 11 4 Troll-Oseberg 1 (Havila Runde) RS Måløy 12 5 Tampen (Stril Herkules) RS Kristiansund 17 6 Ula/Gyda/Tambar RS Rørvik 24 7 Gjøa (Normand Draupne) NOFO slepefartøy pool 24 8 Stavanger 1 NOFO slepefartøy pool 24 9 Mongstad 1 NOFO slepefartøy pool Haltenbanken (Stril Poseidon) NOFO slepefartøy pool 32 Selv om hovedstrategien for bekjempelse av oljeutslipp er mekanisk opptak, vil bruk av kjemiske dispergeringsmidler vurderes ved en eventuell hendelse. Luno råolje har et relativt stort vindu for bruk av kjemiske dispergeringsmidler. Ved sommerforhold er oljen dispergerbar opp til fem døgn ved 5 m/s vind, og ett døgn ved 10 m/s vind. For vinterforhold er oljen dispergerbar inntil fire døgn ved 5 m/s og inntil ett døgn ved 10 m/s vind. Oljens viskositet har betydning for type oppsamlingsutstyr (skimmer) som bør benyttes for å sikre en effektiv oppsamling av olje på havoverflaten. Luno råolje forventes å være egnet for bekjempelse med lenser og vanlig overløpsskimmere i barriere 1. I barriere 2 vil Hi-Wax/Hi-Visc utstyr måtte brukes om våren, høsten og vinteren da viskositeten til råoljen overstiger cp. Vanlig overløpsskimmer er tilstrekkelig i barriere 2 om sommeren. Videre er det gjort en vurdering av potensielle strandingsvolum og tilhørende behov for beredskap i kyst- og strandsone. Basert på beregnede strandingsmengder for OPERAto Edvard Grieg er det beregnet et dimensjonerende strandingsvolum på 967 tonn emulsjon. Fordelt på vektet varighet for en utblåsning, som er 9 dager for letebrønn 25/10-12, kan det beregnes et behov for en opptakskapasitet på 107 tonn emulsjon/dag i barriere 3/4. Dato: Side 4 av 36

6 DEFINISJONER OG FORKORTELSER Akseptkriterier Kriterier som benyttes for å uttrykke et akseptabelt risikonivå i virksomheten, uttrykt ved en grense for akseptabel frekvens for en gitt miljøskade ALARP Barriere Barriereeffektivitet Barrierekapasitet Barriereoppsamlingsrate Barrieretap Bekjempelse BOP Borgerlig tussmørke (BTM) DFU Eksempelområde Eksponeringsgrad Gangtid GOR Influensområde Mobiliseringstid As Low As Reasonably Practicable (så lav som det er praktisk mulig) Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område; kan inkludere ett eller flere system. Prosentandel av overflateolje som passerer en linje som samles opp av en barriere. Ved sidestilte system (bredt flak) vil barriereeffektiviteten maksimalt være lik systemeffektiviteten. Ved system etter hverandre (konsentrert flak) vil barriereeffektiviteten kunne overstige systemeffektiviteten. Summen av systemkapasitetene i en barriere. På samme måte som for systemkapasitet vil oppnåelse av barrierekapasiteten forutsette at tilgangen til olje (mengde og tykkelse av flak) er tilstrekkelig til at systemets kapasitet kan utnyttes fullt. Reelt forventet oppsamlet volum i m3/døgn for barrieren som helhet. Ved rikelig tilgang på olje skal denne være lik barrierekapasiteten. Reduksjonsfaktor i barriereeffektivitet fra en barriere til etterfølgende barriere, grunnet spredning av olje. Alle tiltak som gjennomføres i akuttfasen av en forurensningssituasjon og som skal hindre at oljen sprer seg (strakstiltak ved å stanse lekkasjen, begrense utstrekningen, hindre spredning, samle opp fra sjøen, lede oljen forbi sensitive områder og hindre strandet olje fra å bli re-mobilisert). Blowout Preventor (eng.) Lysforholdene fra solen står 6 grader under horisonten til soloppgang (demring), samt fra solnedgang til solen står 6 grader under horisonten (skumring). Definerte fare- og ulykkeshendelser Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt eksempelområder. Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse eksempelområdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen. Benyttes for å beskrive hvorvidt kysten er eksponert, moderat eksponert eller beskyttet mht. bølgeeksponering Tiden det tar å frakte personell og utstyr med fartøy fra hentested (base) til stedet der aksjonen skal gjennomføres. Forkortelse for Gass/Olje forhold. Forholdet mellom produsert gass og produsert olje i brønnen. Området med større eller lik 5 % sannsynlighet for forurensning med mer enn 1 tonn olje innenfor en 10 x 10 km rute, iht. oljedriftsberegninger Tiden fra varsel er gitt til personell og utstyr er klart for transport fra mobiliseringsstedet. Dato: Side 5 av 36

7 MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse (OLF, 2007). MRA Miljørettet risikoanalyse NOFO NOFOs regionale planverk OLF PL ppb Responstid Restitusjonstid Sannsynlighet for treff System THC VØK Norsk Oljevernforening for Operatørselskap Nettsted som dokumenterer operatørselskapenes regionale beredskap mot akutt oljeforurensning. Inneholder for øvrig dokumentasjon av forhold relevant for beredskap mot akutt forurensning. En ny versjon er under utvikling og denne vil publiseres på Oljeindustriens landsforening; tidligere navn på Norske olje og gass Utvinningstillatelse (Produksjonslisens) Parts per billion / deler per milliard Sammenlagt mobiliseringstid og gangtid. Restitusjonstiden er oppnådd når det opprinnelige dyre- og plantelivet i det berørte samfunnet er tilbake på tilnærmet samme nivå som før utslippet (naturlig variasjon tatt i betraktning), og de biologiske prosessene fungerer normalt. Bestander anses å være restituert når bestanden er tilbake på 99 % av nivået før hendelsen. Restitusjonstiden er tiden fra et oljeutslipp skjer og til restitusjon er oppnådd. Sannsynlighet for at en 10x10 km rute treffes av olje fra et potensielt utslipp Fellesbetegnelse for et komplett oppsamlingssystem. For et NOFO system inkluderer dette to fartøy, 400 m lense, Transrec oljeopptager og lagringskapasitet på ca 1000 m3. I et system kan også inngå en HiWax opptager for opptak av høyviskøse oljer. Total Hydrocarbon (total hydrokarbon) Verdsatt Økosystem Komponent Dato: Side 6 av 36

8 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og aktivitetsbilde Lundin Norway AS (Lundin) planlegger å bore letebrønn 25/10-12 i Nordsjøen. Tidligst forventet borestart er desember DNV har blitt forespurt om å lage en OPERAto-basert miljørisikoanalyse og en forenklet beredskapsanalyse for brønnen. OPERAto (Operational Risk Analysis tool) er et miljørisikostyringsverktøy utviklet for Edvard Grieg-feltet, som favner et stort spekter av utblåsningsrater/-varigheter og ulike aktiviteter. Brønn 25/10-12 ligger i Kopervik-prospektet i PL 625 sentralt i Nordsjøen, ca. 17 km nord for Edvard Grieg-feltet, ca.4 km fra Hanz-prospektet (Ivar Aasen), og ca. 150 km fra nærmeste land (Utsira). Havdypet i området er ca m MSL. Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Island Innovator, som vil være ankret på lokasjon. Lokasjon for brønnen er vist i Figur 1-1. Basisinformasjon for letebrønnen er oppgitt i Tabell 1-1. Figur 1-1 Lokasjon av PL 625 og brønn 25/10-12, i forhold til eksisterende felt i Nordsjøen. Dato: Side 7 av 36

9 Tabell 1-1 Basisinformasjon for (Lundin, 2013, Add Wellflow, 2013). Posisjon for DFU 02 18' 13,01" Ø, 59 02' 36,76" N Vanndyp 116 m +/- 1m Analyseperiode Hele året, rapportert per sesong Oljetype (referanseolje) Luno råolje (SINTEF, 2011) Rigg Utblåsningsrater Vektet varighet (Scandpower, 2011/ DNV, 2013) GOR (Sm 3 /Sm 3 ) 110 Island Innovator (Semi-sub) Vektet rate, overflate: 7865 Sm 3 /døgn Vektet rate, sjøbunn: 6879 Sm 3 /døgn Overflateutblåsning: 9,4 dager Sjøbunnsutblåsning: 12,7 dager Tid for boring av avlastningsbrønn 52 dager (secondary target) Forventet borestart Vinter Regelverkskrav Forurensningsloven formulerer plikten om å unngå forurensning. Rammeforskriften stiller krav til bruk av ALARP-prinsippet og prinsipper for risikoreduksjon, med forbehold om at kostnadene ved tiltakene ikke står i uvesentlig misforhold til den oppnådde risikoreduksjonen. Styringsforskriften 25 krever at det søkes om samtykke fra norske myndigheter i forbindelse med all type aktivitet relatert til leting etter og/eller produksjon av olje og gass i norsk sektor. Ifølge Styringsforskriften 17 skal det utarbeides en miljørettet risikoanalyse og en miljørettet beredskapsanalyse, i forbindelse med aktiviteten. Aktivitetsforskriften 73 stiller krav til beredskapsetablering og krav til etablering av beredskapsstrategi. Beredskapen skal etableres basert på miljørettede risiko- og beredskapsanalyser og det skal være en sammenheng mellom miljørisiko og beredskapsnivå. Beredskapen skal ivareta hav, kyst- og strandsone. Videre stiller Rammeforskriften krav til at operatørene skal samarbeide om beredskap mot akutt forurensning, gjennom regioner med felles beredskapsplaner og beredskapsressurser. Styringsforskriften stiller krav til etablering av barrierer både for å hindre en hendelse i å oppstå, samt konsekvensreduserende tiltak. Et sammendrag av ovennevnte analyser samt en beskrivelse av hvordan den planlagte beredskapen mot akutt forurensning er ivaretatt, skal sendes myndighetene i tilstrekkelig tid før aktiviteten starter, normalt i forbindelse med samtykkesøknaden (jfr. Styringsforskriften 25). Regelverket for petroleumsvirksomhet finnes på: Dato: Side 8 av 36

10 2 MILJØRISIKOANALYSE 2.1 Innledning Miljørisikoanalysen for letebrønn 25/10-12 er basert på miljørisikoverktøyet OPERAto for Edvard Grieg feltet som vil ha plattformlokasjon ca. 23 km sør for brønn 25/ OPERAto for Edvard Grieg feltet ble etablert våren 2012, og er modellert på en rekke rater og varigheter som også dekker beregnede utblåsningsrater for 25/ Alle modelleringer er gjort med Luno olje (SINTEF, 2011). OPERAto (Operational Environmental Risk Assessment tool) er et verktøy som gjør det mulig for operatørene selv å kontrollere og oppdatere miljørisiko for sine aktiviteter. Verktøyet gjør det mulig for operatør å endre parametere underveis i prosessene, og synliggjøre effekt på miljørisiko av tekniske og operasjonelle forbedringer som kan være med å redusere risikonivået. Det modelleres med et stort spekter av rater og varigheter for å favne eventuelle endringer i rater og varigheter gjennom feltets levetid. Verktøyet inkluderer en dynamisk GIS løsning som gjør at influensområdene for de ulike aktivitetene kan visualiseres i Google Earth. 2.2 Inngangsdata Utblåsningsrater Utblåsningsratene benyttet i denne analysen er basert på blowout and kill simulations fra Add Wellflow (2013), og er presentert i sin helhet i Tabell 2-1 til Tabell 2-4. Tabellene er kopiert direkte fra Add Wellflow rapporten. Ratene er ulike for de to ulike formasjonene brønn 25/10-12 vil penetrere; referert til som Primary og Scondary target. Ratene for de to sonene er videre slått sammen i foreliggende analyse, der det er antatt et sannsynlighetsforhold på 2:1 mellom utblåsning fra henholdsvis Primary og Secondary target. Dette gir en samlet vektet utblåsningsrate på 7865 Sm 3 /døgn for overflateutblåsning og 6879 Sm 3 /døgn for sjøbunnsutblåsning. Tabell 2-1 Rater fra blowout and kill study fra Add Wellflow (2013) gitt en overflateutblåsning fra 25/10-12 (Secondary target). Dato: Side 9 av 36

11 Tabell 2-2. Rater fra blowout and kill study fra Add Wellflow (2012) gitt en sjøbunnsutblåsning fra 25/10-12 (Secondary target). Tabell 2-3 Rater fra blowout and kill study fra Add Wellflow (2013) gitt en overflateutblåsning fra 25/10-12 (Primary target). Tabell 2-4 Rater fra blowout and kill study fra Add Wellflow (2013) gitt en sjøbunnsutblåsning fra 25/10-12 (Primary target). Dato: Side 10 av 36

12 Ratene fra Add Wellflow rapporten har blitt overført til ratekategoriene i OPERAto. For hver OPERAto kategori er den korresponderende sannsynligheten blitt beregnet, basert på sannsynlighetene fra Add Wellflow rapporten. Resultatene er presentert i Tabell 2-5. Tabell 2-5 OPERAto rater og sannsynligheter for brønn 25/ OPERAto RATE (Sm 3 /d) Overflate sannsynlighet Sjøbunn sannsynlighet ,0 % 2,3 % ,7 % 5,4 % ,1 % 2,7 % ,2 % 9,3 % ,9 % 52,7 % ,3 % 18,3 % ,3 % 9,0 % ,5 % 0,4 % SUM 100 % 100 % Vektet RATE (Sm 3 /d) Varigheter Grunnet begrenset antall varighetskategorier i Add Wellflow rapporten, er det brukt varighetsstatistikk fra Scandpower Statistikken har blitt kombinert ved å bruke en modell utviklet av DNV. Modellen antar at det er 44 % sannsynlighet for at intervensjonoperasjonene stopper utblåsningen før bridging eller depletion oppstår (basert på SINTEF, 2011). Innenfor den suksessfulle intervensjonsoperasjonen er det antatt at 10 % er fra boring av en avlastningsbrønn, og de andre 90 % representerer andre operasjoner slik som dreping av brønn med slam, lukking av BOP eller tildekking (capping). Det er antatt 51 dagers varighet for å bore en avlastningsbrønn (Add Wellflow, 2013), og den korresponderende sannsynligheten er inkludert i 60 dagers varigheten i OPERAto (Tabell 2-6). Tabell 2-6 OPERAto varigheter og sannsynligheter for brønn 25/ Varighet (dager) Overflate Sjøbunn 1 0,0 % 0,0 % 2 53,6 % 44,7 % 5 20,1 % 19,3 % 15 14,3 % 16,4 % 35 8,2 % 13,5 % 60 3,8 % 6,2 % SUM 100 % 100 % Vektet varighet 9,3 12,7 1 DNV is currently investigating the changes in duration probabilities in the Scandpower 2012 report, and is in the meantime using values from the 2011 version. Dato: Side 11 av 36

13 2.2.3 Frekvens Utblåsningsfrekvensen er hentet fra Scandpower-rapporten (2013). Frekvens for en leteboring i oljeførende lag (oljebrønn, -ikke HPHT brønn), har blitt brukt. Frekvensen er: 1.88 x 10-4 per brønn Lundin Norway AS akseptkriterier for akutt forurensning Lundins akseptkriterier for miljørisiko er vist i Tabell 2-7 (Lundin, 2012). Risikoreduserende tiltak skal alltid vurderes. For letebrønn 25/10-12 benyttes det operasjonsspesifikke akseptkriterier. Tabell 2-7 Lundin Norway AS sine akseptkriterier for miljørisiko. Miljøskade Restitusjonstid Operasjonsspesifikk risikogrense per operasjon Mindre < 1 år < 1.0 x 10-3 Moderat 1-3 år < 2.5 x 10-4 Betydelig 3-10 år < 1.0 x 10-4 Alvorlig > 10 år < 2.5 x Resultater Influensområder Influensområder for brønn 25/10-12 i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen er vist i Figur 2-1 og Figur 2-2. Influensområdene er tilnærmet like gitt en overflateutblåsning og gitt en sjøbunnsutblåsning. Ved overflateutblåsning er influensområdet større om våren og sommeren enn om høsten og vinteren, men med noe større nordlig utbredelse i høst- og vintersesongen. Dette skyldes forskjeller i værforhold, med sterkere vinder og høyere bølger i høst- og vintersesongen enn i vår- og sommersesongen. Dato: Side 12 av 36

14 Figur 2-1 Resultater av spredningsmodelleringen basert på OPERAto for Edvard Grieg, gitt en overflateutblåsning, basert på alle rate- og varighetskombinasjoner for brønn 25/10-12 i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen. Influensområdene er vist som 5 % treffsannsynlighet av olje. Dato: Side 13 av 36

15 Figur 2-2 Resultater av spredningsmodelleringen basert på OPERAto for Edvard Grieg, gitt en sjøbunnsutblåsning, basert på alle rate- og varighetskombinasjoner for brønn 25/10-12 i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen. Influensområdene er vist som 5 % treffsannsynlighet av olje THC konsentrasjoner i vannmassene Da det ikke foreligger modelleringsdata for makrell og tobis i dette havområdet, kan det ikke gjennomføres en kvantitativ analyse for disse ressursene. Dermed er det valgt å se på overlapp mellom THC konsentrasjonene og gyteområdet til makrell og tobis i Nordsjøen. Grad av overlapp av THC konsentrasjoner >100 ppb (nedre effektgrense for fisk) etter en sjøbunnsutblåsning eller en overflateutblåsning fra letebrønn 25/10-12 og Edvard Grieg er vist i Figur 2-3 og Figur 2-4. I figurene er THC konsentrasjoner vist ved bruk av OPERAto for Edvard Grieg feltet, og de er projisert til lokasjonen for letebrønnen 25/ Vektet rate for letebrønnen Dato: Side 14 av 36

16 25/10-12 er på 7865 Sm 3 /d for overflateutslipp og 6879 Sm 3 /d for sjøbunnsutslipp, og vektet varighet er 9,4 døgn og 12,7 døgn for hhv. overflate- og sjøbunnsutslipp. OPERAto-ratene på 6200 Sm 3/ d og 8300 Sm 3 /d, og varighetene på 5 og 15 døgn ligger nærmest de faktiske inngangsdata for letebrønn 25/10-12, og brukes som sammenligning. Dette gir et underestimat og et overestimat for forventet THC konsentrasjoner etter en utblåsning fra letebrønn 25/ Influensområdene i vannsøylen ved en utblåsning fra Edvard Grieg gir en liten overlapp med gyteområdet for makrell og ett av tobisområdene, forutsatt de gitte ratene og varighetene som er nærmest de vektet rate og varighet for letebrønn 25/ Dersom disse områdene projiseres til lokasjonen for brønn 25/10-12 (om lag 23 km nord for Edvard Grieg) er det imidlertid ingen overlapp lenger. Dette er illustrert i Figur 2-3 for sjøbunnsutblåsning og Figur 2-4 for overflateutblåsning, med influensområder for lokasjonen til Edvard Grieg, og de samme influensområdene projisert til lokasjonen for 25/ Det forventes derfor ikke at boring av brønn 25/10-12 vil ha noen effekt på makrell eller tobis i området. Merk også at makrellen gyter i mai-juni, med hovedgyting medio juni, mens boringen vil finne sted om senhøsten/vinteren. Etter at makrellen har gytt i de sørlige og vestlige gyteområdene vandrer den inn i Norskehavet for å beite, og vil dermed være utenfor influensområdet gitt en utblåsning under boring av letebrønn 25/ Dato: Side 15 av 36

17 6200 Sm 3 /d 5 dager 6200 Sm 3 /d 15 dager 8300 Sm 3 /d 5 dager 8300 Sm 3 /d 15 dager Figur 2-3 THC konsentrasjoner gitt en sjøbunnsutblåsning med en rate på 6200 eller 8300 Sm 3 /d og varighet på 5 eller 15 døgn produsert fra OPERAto resultater for Edvard Grieg, og projisert til lokasjonen for letebrønn 25/ Dato: Side 16 av 36

18 6200 Sm 3 /d 5 dager 6200 Sm 3 /d 15 dager 8300 Sm 3 /d 5 dager 8300 Sm 3 /d 15 dager Figur 2-4 THC konsentrasjoner gitt en overflateutblåsning med en rate på 6200 eller 8300 Sm 3 /d og varighet på 5 eller 15 døgn produsert fra OPERAto resultater for Edvard Grieg, og projisert til lokasjonen for letebrønn 25/ Dato: Side 17 av 36

19 2.3.3 Utvalgte Ressurser (VØK) Utvalget av miljøressurser (VØK) som er inkludert i OPERAto for Edvard Grieg, og dermed også i analysen for brønn 25/10-12, er vist i Tabell 2-8. Tabell 2-8 Utvalgte VØK sjøfugl i miljørisikoanalysen for Edvard Grieg feltet og i OPERAto (Seapop, 2011 & 2012; Artsdatabanken, 2010). Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda VU Alkekonge Alle alle - Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis NT Sjøfugl åpent Havsule Morus bassanus LC hav Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarmåke Larus hyperboreus - Svartbak Larus marinus LC Alke Alca torda VU Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Gråstrupedykker Podiceps grisegena - Havelle Clangula hyemalis - Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Islom Gavia immer - Krykkje Rissa tridactyla EN Laksand Mergus merganser - Lomvi Uria aalge CR Sjøfugl Lunde Fratercula arctica VU kystnære Polarmåke Larus hyperboreus - bestander Praktærfugl Somateria spectabilis - Siland Mergus serrator - Sjøorre Melanitta fusca NT Smålom Gavia stellata - Stellerand Polysticta stelleri VU Storskarv Phalacrocorax carbo - Svartand Melanitta nigra NT Teist Cepphus grylle VU Toppskarv Phalacrocorax aristotelis - Ærfugl Somateria molissima - NT nær truet, EN- sterkt truet, CR kritisk truet, VU sårbar, LC Livskraftig Havert og steinkobbe har høyest sårbarhet under kaste- og hårfellingsperioden da de samler seg i kolonier i kystnære områder. Influensområdet til Edvard Grieg dekker sentrale vestlige deler av Nordsjøen, og en eventuell utblåsning har sannsynlighet for å treffe kyst. Det er derfor valgt å gjennomføre risikoberegninger for havert og steinkobbe i denne analysen. Det er også gjennomført skadebaserte analyser for strand, med utgangspunkt i sårbare habitater langs kysten. Dato: Side 18 av 36

20 2.3.4 Miljørisiko Miljørisikoanalysen for brønn 25/10-12, basert på OPERAto for Edvard Grieg-feltet, viser at sjøfugl i området (dvs. overvintrende bestander på åpent hav) er utsatt for høyest miljørisiko. Høyeste utslag i miljørisiko for letebrønn 25/10-12 utgjør 37,0 % av Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier for moderat miljøskade for sjøfugl i åpent hav. Sjøfugl i åpent hav har tilnærmet lik risiko i vår-, høst-, og vintersesongen (36-37 % av akseptkriteriet). Det er alkekonge og havhest som gir høyest utslag i miljørisiko i disse periodene. Figur 2-5 til Figur 2-7 viser miljørisiko for VØK gruppene sjøfugl åpent hav, kystnære ressurser (sjøfugl og marine pattedyr) og strandhabitater for hhv. vår-, sommer-, høst og vintersesongen. Figur 2-5 Miljørisiko forbundet med boring av brønn 25/10-12 i PL625, angitt som andel av akseptkriteriet for VØK-gruppe sjøfugl åpent hav i vår-, sommer-, høst og vintersesongen. Figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategori uavhengig av art. Dato: Side 19 av 36

21 Figur 2-6 Miljørisiko forbundet med boring av brønn 25/10-12 i PL625, angitt som andel av akseptkriteriet for VØK-gruppe sjøfugl kystnært i vår-, sommer-, høst og vintersesongen. Figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategori uavhengig av art. Figur 2-7 Miljørisiko forbundet med boring av brønn 25/10-12 i PL625, angitt som andel av akseptkriteriet for VØK-gruppe strandhabitater i vår-, sommer-, høst og vintersesongen. Figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategori. Dato: Side 20 av 36

22 Figur 2-8 viser miljørisiko for VØK gruppene sjøfugl åpent hav, kystnære ressurser (sjøfugl og marine pattedyr) og strandhabitater for hhv. vår-, sommer-, høst og vintersesongen. Analysen viser at miljørisiko forbundet med boring av letebrønn 25/10-12 ligger innenfor Lundin sine operasjonsspesifikke akseptkriterier. Figur 2-8 Miljørisiko forbundet med boring av brønn 25/10-12 i PL625, angitt som andel av akseptkriteriet for hver av VØK-gruppene sjøfugl åpent hav, kystnære ressurser (sjøfugl og marine pattedyr) og strandhabitater i vår-, sommer-, høst og vintersesongen. Figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategori uavhengig av art. Dato: Side 21 av 36

23 3 BEREDSKAPSANALYSE Det er gjennomført en beregning av beredskapsbehov knyttet til mekanisk oppsamling av olje på åpent hav. Beregningen er gjort i henhold til industristandarden «Veileder for miljørettet beredskapsanalyser» (NOFO/OLF, 2007), basert på dimensjonerende DFU, som er en overflateutblåsning (Add Wellflow, 2013). Forventet oljetype er Luno råolje, og det foreligger forvitringsdata (SINTEF, 2011) som underlag for beregning av emulsjonsvolum og vurdering av beredskapsmessig relevante egenskaper. Både emulsjonsvolum og effektivitet av barrierer beregnes sesongvis basert på gjennomsnitt for aktuelle parametere (lys, vind, temperatur etc.). 3.1 Input data Effektivitet En barriere vil normalt bestå av ett eller flere oppsamlings- og opptakssystemer. Figur 3-1 illustrerer et standardsystem bestående av to fartøy, lense, oljeopptager og lagringskapasitet. Effekten av hver enkelt barriere avhenger av værforhold (lensetap øker med økende bølgehøyde) samt lysforhold (det antas en lavere effektivitet ved dårlige lysforhold som en konsekvens av høyere sannsynlighet for at oljeflak passerer på utsiden av lensene), i mørket forventes en effektivitetsreduksjon til 65 % (NOFO/OLF, 2007). Forventet effektivitet av en barriere er også lavere med økende avstand fra kilden. Innstrømmende Oppsamlet Systemeffektivitet = oppsamlet/innstrømmende *100% Systemkapasitet = f(naturgitte, tekniske, operasjonelle faktorer) Lensetap Figur 3-1 Systemeffektiviteten tilsvarer den andelen av sveipet overflateolje som samles opp. Dato: Side 22 av 36

24 Systemeffektivitet er et uttrykk for hvor mye olje som lekker fra et lensesystem og er dermed hovedsakelig relatert til lensetype, selve operasjonen, oljens egenskaper og bølge-/strømforhold. Mange år med olje-på-vann øvelser har etablert kunnskap om hvilken oppsamlingseffektivitet som oppnås med et NOFO-system som funksjon av bølgehøyde. Figur 3-2 gir en omtrentlig sammenheng mellom systemeffektivitet og bølgehøyde basert på dette erfaringsmaterialet. Figur 3-2 Sammenhengen mellom signifikant bølgehøyde (meter) og systemeffektivitet (%) Kapasitet og dimensjonering Dimensjonering av beredskapen gjøres med bruk av NOFOs kalkulator, hvor forvitringsdata for Luno råolje, lokale klimatiske forhold (temperatur, vind, lys), oppgitt kapasitet til NOFO systemer og lys- og bølgerelaterte effektivitetsvurderinger inngår. Standard NOFO-systemer har opptakskapasitet på 2400 Sm 3 /døgn, mens Hi-Wax har en opptakskapasitet på 1900 Sm 3 /døgn. Beredskapen dimensjoneres for tilstrekkelig kapasitet i barriere 1 og 2 til å håndtere tilflyt av emulsjon fra en hendelse tilsvarende dimensjonerende DFU (for metodikk se NOFO/OLF, 2007) Oljens egenskaper relevant for oppsamling, opptak og dispergering Utover dimensjoneringen av oljevernberedskapen i forhold til mekanisk opptak, vurderes også oljens egenskaper kvalitativt. Her er de sentrale parameterne viskositet og dispergerbarhet. Viskositet er viktig for mekanisk opptak, og oljens dispergerbarhet i ulike tidsvinduer avgjør når kjemisk dispergering forventes relevant som tiltak. Dato: Side 23 av 36

25 Mekanisk oppsamling Studier utført av SINTEF på oljevernutstyr har vist at overløpsskimmere (Transrec) og adsorpsjonsskimmere (Foxtail) kan ha redusert systemeffektivitet ved viskositeter over cp. Ved viskositet over cp er det anbefalt å bytte ut vanlig overløpsskimmer med Hi-Wax/Hi-Visc utstyr for å optimalisere opptakseffektiviteten. Nedre viskositetsgrense for mekanisk oppsamling regnes som 1000 cp, grunnet lensetap ved lavere viskositeter Kjemisk dispergering Kjemisk dispergering skal vurderes som et supplement til mekanisk oppsamling, eller som et alternativ til mekanisk oppsamling ved mindre oljeutslipp. Hvor lenge oljen er dispergerbar avhenger i stor grad av viskositeten av oljeemulsjonen på havoverflaten. Opp til 6000 cp vil kjemisk dispergering potensielt ha god effekt, mens det forventes at emulsjoner med viskositet over cp ikke vil være dispergerbare. Når oljeemulsjonen ligger i området for «redusert evne til kjemisk dispergering» (viskositet mellom 6000 cp og cp) kan dispergering likevel være aktuelt, men krever ytterligere energi eller bruk av høyere dose dispergeringsmiddel/gjentatt påføring, særlig ved rolige vind- og bølgeforhold, for å øke effektiviteten. For emulsjoner med tykkelse under 0,1 mm vil bruk av dispergeringsmidler ha liten effekt da dispergeringsmiddelet vil slå gjennom emulsjonen. Dato: Side 24 av 36

26 3.2 Forutsetninger og antakelser Oljetype Luno råolje er brukt som referanseolje i beredskapsberegningene. Bakgrunnsinformasjonen er hentet fra et forvitringsstudium gjennomført i 2011 av SINTEF (2011), se Tabell 3-1. Sammenliknet med andre norske råoljer er Luno en tung råolje med tetthet på 850 kg/m 3, den har et medium innhold av voks (3,9 vekt %) og lavt innhold av asfaltener (0,18 vekt %). Råoljen er definert som en parafinsk olje og har initialt i forvitringsfasen en hurtig fordampning av lette komponenter. Dette fører til en økning i konsentrasjonen av tunge komponenter, noe som gir forandringer i råoljens fysiske egenskaper. Luno råolje når et maksimalt vannopptak på 78 vol. % ved sommertemperaturer etter omtrent tolv timer forvitring på sjøen, den har da dannet en stabil vann-i-olje emulsjon (SINTEF, 2011). Tabell 3-1 Forvitringsdata for Luno råolje (SINTEF, 2011). Parameter Verdi Oljetetthet 850 kg/m 3 Maksimalt vanninnhold (sommer/vinter) 78/75 vol. % Voksinnhold 3,9 vekt % Asfalteninnhold 0,18 vekt % Viskositet, fersk olje (13 C) Viskositet, fersk olje (5 C) 30 cp 138 cp Luno råolje har et relativt stort vindu for bruk av kjemiske dispergeringsmidler. Ved sommerforhold er oljen dispergerbar opp til fem døgn ved 5 m/s vind, og to døgn ved 10 m/s vind. Ved vinterforhold er oljen dispergerbar inntil fire døgn ved 5 m/s og inntil ett døgn ved 10 m/s vind (Tabell 3-2). Dato: Side 25 av 36

27 Tabell 3-2 Tidsvindu for kjemisk dispergering angitt for vinter- og sommerforhold (ved hhv. 5 C og 15 C) for ulike vindhastigheter. Grønn farge indikerer at oljen er dispergerbar*, gul indikerer redusert kjemisk dispergerbarhet, mens rød indikerer dårlig dispergerbarhet (SINTEF, 2011) Sesong Tidsvindu dispergering (temp.) Timer Vinter (5 C) Sommer (10 C) Dager 0,04 0,08 0,13 0,25 0,38 0,50 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 Vind 2 m/s 5 m/s 10 m/s 15 m/s Vind 2 m/s 5 m/s 10 m/s 15 m/s *Gitt at viskositeten overskrider minimumsgrensen på 6000 cp Utblåsningsrate Vektet rate er beregnet til 7865 Sm 3 /d for en overflateutblåsning og 6879 Sm 3 /d for en sjøbunnsutblåsning (Add Wellflow, 2013). Da et overflateutslipp har høyere rate og større utstrekning enn en sjøbunnsutblåsning, vil denne være dimensjonerende rate som brukes videre i analysen for beregning av systembehov. Dato: Side 26 av 36

28 3.3 Beregninger av systembehov i barriere 1 og 2 For å beregne systembehov for mekanisk opptak i barriere 1 og 2, er det tatt utgangspunkt i lokal vind- og temperaturstatistikk for utvalg av verdier fra forvitringsstudiet til Luno råolje (Tabell 3-3) (SINTEF, 2011). Verdier innsamlet ved Sleipner A er lagt til grunn for sjøtemperatur og vindstyrke (Figur 3-3) (eklima, 2013). For den aktuelle brønnen er det beregnet operasjonslys for boreoperasjonen ved å benytte programmet ActLog. Programmet beregner operasjonslys for den aktuelle lokasjonen. Timer med dagslys og dagslysandelen er presentert i Tabell 3-3. Effektivitet som funksjon av bølgehøyde er presentert i Tabell 3-4. Bølgehøydeobservasjoner er innhentet fra Metrologisk Institutts nærmeste observasjonspunkt til den aktuelle brønnen (hsmd1362) (Figur 3-3). Figur 3-3 Oversikt over stasjoner for innsamling av data for vindstyrke, sjøtemperatur og bølgehøyder, samt illustrasjon av lokale strømforhold. Posisjon for brønn 25/10-12 er illustrert med en stjerne. Dato: Side 27 av 36

29 Tabell 3-3 Vindhastigheter og sjøtemperaturer målt ved Sleipner A. Avrundet verdi referer til valg av datasett i forvitringsstudiet. Andel dagslys oppgitt som timer dagslys og prosent (%), beregnet for planlagt borelokasjon. Sesong Måneder Målt vind (m/s) Målt temperatur ( C) Timer dagslys Snitt Avrundet Snitt Avrundet (t) Dagslysandel (%) Vår mars-mai 8,0 10 7,5 5 16,0 66,6 Sommer juni-august 6,5 5 13, ,5 81,2 Høst sept.-nov. 9, , ,8 49,1 Vinter des.-feb. 9,9 10 8,4 5 9,1 38,0 Tabell 3-4 Effektivitet av mekanisk oppsamling som funksjon av bølgehøyde for nærmeste målepunkt (hsmd1362) til. Sesong Effektivitet som en funksjon av bølgehøyde (%) Vår 59,4 Sommer 68,9 Høst 55,8 Vinter 47,6 Forvitringsegenskapene til oljen, gitt disse klimatiske forholdene, er oppsummert i Tabell 3-5. Med basis i forvitringsdata og den beregnede vektede utblåsningsraten (Add Wellflow, 2013) er emulsjonsvolum tilgjengelig for mekanisk opptak på åpent hav beregnet. For systembehov i barriere 1 og 2 er forvitringsdata for henholdsvis 2 og 12 timer gammel olje lagt til grunn. For overflateutblåsning er det behov for fire system i barriere 1 i vår-, høst- og vintersesongen, mens det er behov for tre system i barriere 1 i sommersesongen. I barriere 2 er det behov for inntil seks system (vinter). Totalt er det behov for 10 systemer i den mest ressurskrevende sesongen; vinteren. Det anbefales å ha Hi-Wax/Hi-Visc utstyr tilgjengelig på NOFO-systemer i barriere 2 da viskositeten til råoljen kan overstige cp etter omlag 9 timer på sjøen i vår - og vintersesongen, etter 12 timer i høstsesongen, og etter om lag 2 døgn på sjøen i sommersesongen (SINTEF, 2011). Dato: Side 28 av 36

30 Tabell 3-5 Beregnet systembehov for overflateutblåsning fra letebrønn 25/ Beregningen for barriere 1 er basert på det emulsjonsvolum som, basert på forvitringsegenskapene til Luno råolje, tilflyter barrieren. For barriere 2 er det beregnet systembehov på samme måte, men gitt at barriere 1 er operativ. Parameter Vår Sommer Høst Vinter Vektet utblåsningsrate (Sm 3 /d) Fordampning etter 2 timer på sjø (%) Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) 5505, ,5 Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) Viskositet etter 2 timer på sjø (cp) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm 3 /d) Opptakskapasitet (Sm 3 /d) Effektivitet av Barriere 1 (%) Behov for NOFO-systemer i barriere 1 3,70 (4) 2,97 (3) 3,49 (4) 3,70 (4) Fordampning etter 12 t (%) Nedblanding etter 12 t (%) Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) Viskositet etter 12 timer på sjø (%) Emulsjonsmengde til barriere 2 (Sm3/d) Opptakskapasitet (Sm 3 /d) Effektivitet av Barriere 1 og 2 (%) Behov for NOFO-systemer i barriere 2 4,16 (5) 2,26 (3) 3,77 (4) 5,49 (6) Totalbehov for NOFO-systemer i sjøgående barrierer Tilgjengelig oljevernfartøy, slepefartøy og deres responstider NOFO disponerer oljevernfartøy både som del av områdeberedskapen på norsk sokkel og tilknyttet landbaser langs kysten (se Figur 3-4). Responstid til hvert enkelt system avhenger av seilingstid (avstand til lokasjon og hastighet), tid for avgivelse (som er regulert i den nylig oppdaterte fartøysavtalen), samt tid for utsetting av lense, for både OR-fartøyet og slepebåt. Oljevernfartøy har lenser og oljeopptagere om bord. For å operere behøver de et slepefartøy som trekker i den andre enden av lensen. NOFO-fartøy inkludert slepebåt kalles et NOFO-system. Responstider er beregnet for identifiserte oljevernfartøy og slepefartøy, som sammen gir responstid for NOFO-systemer til den aktuelle lokasjonen. Responstider avspeiler garanterte (maksimale) responstider for tilgjengelige NOFO-fartøy og slepebåter på norsk sokkel (Tabell 3-6). Underlaget for beregning av responstider er gitt i Tabell 3-7 og Tabell 3-8 for henholdsvis oljevernfartøy og slepefartøy. Dato: Side 29 av 36

31 RS Måløy NOFO Tampen NOFO Gjøa NOFO Troll 1 (Havilla Runde) NOFO Troll 2 (Havilla Troll) NOFO Mongstad RS Kleppestø ^_ NOFO Balder RS Haugesund NOFO Stavanger NOFO Sleipner RS Egersund Ula-Gyda-Tambar - "Prosper" 0 37, Kilometers RS fartøy OR fartøy ^_ Lokasjon_brønn 25/10-12 Figur 3-4 Lokalisering av OR-fartøy (røde punkter) og redningsskøyter (gule punkter), med lokasjonen for brønn 25/10-12 (stjerne). Dato: Side 30 av 36

32 Tabell 3-6 Responstider for NOFO-systemer til brønn 25/10-12 i PL 625. Responstid er fremkommet basert på resultatene i Tabell 3-7 og Tabell 3-8. NOFO system nr. Oljevernfartøy Slepebåt Responstid (t) 1 Volve Sleipner (Esvagt Bergen) RS Haugesund 8 2 Balder (Stril Power) RS Egersund 9 3 Troll-Oseberg 2 (Havila Troll) RS Kleppestø 11 4 Troll-Oseberg 1 (Havila Runde) RS Måløy 12 5 Tampen (Stril Herkules) RS Kristiansund 17 6 Ula/Gyda/Tambar RS Rørvik 24 7 Gjøa (Normand Draupne) NOFO slepefartøy pool 24 8 Stavanger 1 NOFO slepefartøy pool 24 9 Mongstad 1 NOFO slepefartøy pool Haltenbanken (Stril Poseidon) NOFO slepefartøy pool 32 Tabell 3-7 Beregninger av responstid for oljevernfartøy til brønn 25/10-12 i PL 625 uavhengig av slepefartøy. Tiden det tar for utsetting av lense innebærer at både OR-fartøy og slepebåt er på plass. NOFO-område Avstand (km) Hastighet (km/t) Seilingstid (t) Frigivelsestid* (t) Utsetting av lense (t) Total responstid (t) Volve Sleipner , Balder , Troll-Oseberg , Troll-Oseberg , Tampen , Ula/Gyda/Tambar , Gjøa , Stavanger , Mongstad , Haltenbanken , *frigivelsestid inkluderer frigivelse av fartøy og mobilisering av NOFO beredskapsteam. Dato: Side 31 av 36

33 Tabell 3-8 Beregning av responstider for slepefartøy til brønn 25/10-12 i PL 625. Fartøy Avstand (km) Hastighet (km/t) Seilingstid (t) Frigivelsestid** (t) Utsetting av lense (t) Total responstid (t) RS Haugesund , RS Egersund , RS Kleppestø , RS Måløy , RS Kristiansund , RS Rørvik , NOFO slepefartøy pool **frigivelsestid inkluderer frigivelse av fartøy og mobilisering av NOFO beredskapsmannaskaper, samt en ekstra time dersom avstanden er stor og RS trolig må innom base for å bunkre. Det først ankommende beredskapsfartøyet vil komme fra Volve-Sleipner området med responstid på 8 timer, dette inkluderer iverksettelse av beredskapsplan (1 time), frigivelsestid (3 timer), gangtid (2,8 timer), og utsetting av lense (1 time). Her vil RS Haugesund fungere som slepefartøy med responstid på 6 timer. Dette innebærer at total responstid for første NOFO system er 8 timer. Fartøy nummer to kommer fra Balder området, og har responstid på 9 timer, inkludert iverksettelse av beredskapsplan (1 time), frigivelsestid (6 timer), gangtid (1 time) og utsetting av lense (1 time). Her vil RS Egersund fungere som slepefartøy med responstid på 8 timer. Dette innebærer at total responstid for 2. NOFO-system er 9 timer. Siste fartøy (fartøy nummer ti) kommer fra Haltenbanken, og har responstid på 32 timer, inkludert iverksettelse av beredskapsplan (1 time), frigivelsestid (2 timer), gangtid (28 timer) og utsetting av lense (1 time). Her vil et fartøy fra NOFO slepefartøy pool fungere som slepefartøy med responstid på 8 timer. Dette innebærer at total responstid for 10. NOFO-system er 32 timer. Dato: Side 32 av 36

34 3.3.2 Stranding av olje og kystnær beredskap Basert på oljedriftsberegninger fra OPERAto for Edvard Grieg feltet og forventet effektivitet av en fullt mobilisert barriere 1 og 2 med tilstrekkelig kapasitet (se Tabell 3-9) fremkommer den mengde emulsjon som må håndteres i barriere 3. Tabell 3-9 Beregnede emulsjonsmengder til barriere 3 for brønn 25/10-12 basert på resultat av OPERAto for Edvard Grieg og effekt av barriere % persentil for strandet mengde emulsjon (tonn), uten effekt av beredskap Vår Sommer Høst Vinter Samlet effekt av barriere 1 og 2 (%) 65 75,9 58,2 49 Dimensjonerende strandingsmengde gitt effekt av barriere 1 og 2 (tonn emulsjon) I forhold til forventet influensområde for olje fra en eventuell utblåsning, vises det til resultatet fra OPERAto for Edvard Grieg feltet (se seksjon 2.3.1). Med hensyn til emulsjonsmengder, benyttes 95 % persentil av det statistiske utfallsrommet av oljedrift fra OPERAto Edvard Grieg. Man kan forvente størst strandet mengde inn til kysten om sommeren, i denne sesongen er imidlertid også effekten av barriere 1 og 2 størst. Det dimensjonerende strandingsvolumet med emulsjon er beregnet vinterstid til 967 tonn (Tabell 3-9). Fordelt på vektet varighet for en utblåsning, som var 9 dager for brønn 25/10-12, kan det beregnes et behov for en opptakskapasitet på 107 tonn emulsjon/dag i barriere 3. Ettersom det ikke ble sett på eksempelområder i Luno analysen fra 2011, eller beredskapsanalysen for Edvard Grieg-feltet fra 2013 (DNV, 2013b), er eksempelområder ikke behandlet i denne analysen. Beregningene gir en maksimum forventet oljeemulsjon til strandsonen lik 967 tonn (forutsatt effekt av barriere 1 og 2), og dette innebærer da at forventet oljeemulsjon til et gitt eksempelområde konservativt sett kan være maksimum 967 tonn. Tabell 3-10 angir 95 persentil og 100 persentil av korteste ankomsttid av olje inn til kysten. Ankomsttiden er kortest i vintersesongen med 8,2 døgn (100 persentil), mens 95 persentilen er kortest i høstsesongen med 16,8 døgn. Tabell 3-10 Oppsummering av 95- og 100 persentil av ankomsttid av olje til kysten. Ankomsstid til land (døgn) Vår Sommer Høst Vinter 100 persentil ankomsttid til land 9,3 9,7 10,7 8,2 95 persentil ankomsttid til land 22,5 22,0 16,8 16,9 Dato: Side 33 av 36

35 3.4 Konklusjon beredskap For overflateutblåsning er det behov for inntil 4 system i barriere 1 og seks system i barriere 2, der den mest ressurskrevende sesongen er om vinteren. Totalt er det dermed behov for 10 systemer (Tabell 3-5). Tabell 3-11 viser de ti systemene som vil uttrykke og deres totale responstid basert på responstid for oljevernfartøy og slepebåt. I henhold til NOFO/OLF veiledning (2007) skal barriere 1 være fullt utbygd senest innen korteste drivtid til land. Korteste drivtid til land (100 persentil) er 8,2 døgn, mens fire systemer i barriere 1 er operative innen 12 timer. Veiledningens krav til responstid er således oppfylt. I henhold til veilederen skal videre barriere 2 være fullt utbygd senest innen 95 persentil av korteste drivtid til land. 95 persentil av korteste drivtid til land er 16,8 døgn, mens ti opptakssystemer i barriere 1 og 2 er mobilisert innen 32 timer, og veiledningens krav til responstid er således oppfylt. Tabell 3-11 Responstider for NOFO-systemer til brønn 25/10-12 i PL 625. Responstid er fremkommet basert på resultatene i Tabell 3-7 og Tabell 3-8. NOFO system nr. Oljevernfartøy Slepebåt Responstid (t) 1 Volve Sleipner (Esvagt Bergen) RS Haugesund 8 2 Balder (Stril Power) RS Egersund 9 3 Troll-Oseberg 2 (Havila Troll) RS Kleppestø 11 4 Troll-Oseberg 1 (Havila Runde) RS Måløy 12 5 Tampen (Stril Herkules) RS Kristiansund 17 6 Ula/Gyda/Tambar RS Rørvik 24 7 Gjøa (Normand Draupne) NOFO slepefartøy pool 24 8 Stavanger 1 NOFO slepefartøy pool 24 9 Mongstad 1 NOFO slepefartøy pool Haltenbanken (Stril Poseidon) NOFO slepefartøy pool 32 Selv om hovedstrategien for bekjempelse av oljeutslipp er mekanisk opptak, vil bruk av kjemiske dispergeringsmidler vurderes ved en eventuell hendelse. Luno råolje har et relativt stort vindu for bruk av kjemiske dispergeringsmidler. Ved sommerforhold er oljen dispergerbar opp til fem døgn ved 5 m/s vind, og ett døgn ved 10 m/s vind. For vinterforhold er oljen dispergerbar inntil fire døgn ved 5 m/s og inntil ett døgn ved 10 m/s vind (Tabell 3-2). Oljens viskositet har betydning for type oppsamlingsutstyr (skimmer) som bør benyttes for å sikre en effektiv oppsamling av olje på havoverflaten. Luno råolje forventes å være egnet for bekjempelse med lenser og vanlig overløpsskimmere i barriere 1. I barriere 2 vil Hi-Wax/Hi-Visc Dato: Side 34 av 36

36 utstyr måtte brukes om våren, høsten og vinteren da viskositeten til råoljen overstiger cp. Vanlig overløpsskimmer er tilstrekkelig i barriere 2 om sommeren. Videre er det gjort en vurdering av potensielle strandingsvolum og tilhørende behov for beredskap i kyst- og strandsone. Basert på beregnede strandingsmengder for OPERAto Edvard Grieg er det beregnet et dimensjonerende strandingsvolum på 967 tonn emulsjon. Fordelt på vektet varighet for en utblåsning, som var 9 dager for letebrønn 25/10-12, kan det beregnes et behov for en opptakskapasitet på 107 tonn emulsjon/dag i barriere 3. Dato: Side 35 av 36

37 4 REFERANSER Add Wellflow, 2013: Blowout and Kill Simulation Study, Kopervik 25/10-12, Lundin Norway. Datert Rev 0. Artsdatabanken, Nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold. Norsk rødliste for arter DN og HI. (2010). Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Arealrapport. Nr.6/2010. TA-nummer: 2681/2010. DNV, Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Luno-feltet I PL338 i Nordsjøen. DNV DNV, Excel spreadsheet model developed by Valentin Vandenbussche. Model is based on SINTEF database (2011). DNV, OPERAto for Edvard Grieg (tidligere Luno) feltet i Nordsjøen, DNV / 138W2ZG-3, rev.03 DNV, 2013 b. Beredskapsanalyse (BA) for Edvard Grieg feltet i PL338 i Nordsjøen. DNV Lundin Norway AS, Risk Acceptance Criteria for Operations on the Norwegian Continental Shelf, LUNAS-S-FD-0001 Lundin Norway AS, Drilling Program 25/10-12, P625-LUN-D-TF-4001 OLF (2007). Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, datert Scandpower, Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database Report no /2011/R3 Scandpower, Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database Report no /2013/R3 SEAPOP 2011 og SINTEF (2011). Weathering properties of Luno crude oil related to oil spill response. Weathering study, dispersibility testing and chemical characterization. Report nr. SINTEF A Dato: Side 36 av 36

38 Det Norske Veritas: Det Norske Veritas (DNV) er en ledende, uavhengig leverandør av tjenester for risikostyring, med global virksomhet gjennom et nettverk av 300 kontorer i 100 ulike land. DNVs formål er å arbeide for sikring av liv, verdier og miljø. DNV bistår sine kunder med risikostyring gjennom tre typer tjenester: klassifisering, sertifisering og konsulentvirksomhet. Siden etableringen som en uavhengig stiftelse i 1864 har DNV blitt en internasjonalt anerkjent leverandør av ledelsestjenester og tekniske konsulent- og rådgivningstjenester, og er et av verdens ledende klassifiseringsselskaper. Dette innebærer kontinuerlig utvikling av ny tilnærming til helse-, miljø- og sikkerhetsledelse, slik at bedrifter kan fungere effektivt under alle forhold. Global impact for a safe and sustainable future: Besøk vår internettside for mer informasjon:

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL Lundin Norway AS DNV Rapportnr. 2013-1810 Rev.01, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1504, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-4 Dato: 2014-12-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338 Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2013-05-29 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2

Detaljer

Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet

Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet NOTAT TIL: Geir Olav Fjeldheim Lundin Norway AS NOTAT NR.: 1689ZWB-14/ RAKRU FRA: DNV KOPI: DATO: 2013-09-16 SAKSBEH.: Randi Kruuse-Meyer Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359 Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359 Lundin Norway AS Rapportnr.: 2017-0920, Rev. 00 Dokumentnr.: 116EU76C-3 Dato: 2017-10-12 Innholdsfortegnelse DEFINISJONER

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0110, Rev 00 Dokument Nr.:

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS

Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS HARIBO MRA OG BA Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/1 1-1 1 i PL61 6 Edison Norge AS Report No.: 2015-4010, Rev. 00 Document No.: 1LWRGUF- 1 Date:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00,

DET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00, Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-4 Gohta i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen

OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1352, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-2 Dato : 2014-10

Detaljer

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0783, Rev. 01 Document No.: 1160OE6I-3 Date: 2017-09-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2016-0673, Rev 00 Dokument Nr.: 111K6RTV-3

Detaljer

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0455, Rev. 00 Document No.: 11495L0K-2 Date: 2017-05-31 Innholdsfortegnelse

Detaljer

OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen

OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0579, Rev 00 Dokument Nr.: 1M306NC -6 Dato

Detaljer

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-04-08 Side 1 av 18 Tittel: Beredskapsanalyse

Detaljer

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Dokumentnr.:

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 27 Tittel: Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status Final Utgivelsesdato:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - GDF SUEZ E&P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 16PQGE-1 Rev. 0, 2013-06-11 Innholdsfortegnelse FORORD... 1

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-04-22 Side 1 av 13 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1247, Rev 00 Dokument Nr.: 1JCMH9G-1 Dato: 2014-10-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-03-18 Side 1 av 48 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Internal Distribusjon: Fritt i

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord 1 Title: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main

Detaljer

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass,

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, Sammenliging v6.2 vs. 7.0.1 Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, 05.11.15 Agenda - Bakgrunn - Arbeid utført - Status - Resultater best tilgjengelige data og algoritmer - Anbefaling

Detaljer

PLANFORUTSETNINGER barriere 1

PLANFORUTSETNINGER barriere 1 Norsk Oljevernforening For Operatørselskap PLANFORUTSETNINGER barriere 1 Edocs #10924 v6 Innhold Område Frigivelses tid Gangfart Senterposisjon Goliat 4 timer 14 knop N 71 0 18 E 022 0 15 Haltenbanken

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom 30/9-28S B-Vest Angkor Thom Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2016-07-31 Side 1 av 58 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2012-05-14 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 2

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Gradering: Open Status: Draft Side 1 av 39 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

Beredskapsanalyse: Visundfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone

Beredskapsanalyse: Visundfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 26 Tittel: Beredskapsanalyse: Visundfeltet Dokumentnr.:

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Aker BP ASA Rapportnr.: 2017-0650, Rev. 00 Dokumentnr.: 115B9DXN-3 Dato: 2017-07-21 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Gradering: Open Status: Final Side 1 av 40 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Dokumentnr.:

Detaljer

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B

Detaljer

MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad

MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad Memo to: Memo No: 1147PIOZ-4/ RPEDER John Eirik Paulsen From: Rune Pedersen Copied to: Erik Bjørnbom Date: 2017-04-05 Prep. By: QA: Rune Pedersen Helene Østbøll MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye

Detaljer

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Miljørisikoanalyse Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger

Detaljer

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016 Oppdaterte HMS-forskrifter 1.1.16 - Endringer miljørisiko og beredskap Beredskapsforum 6. april 2016 Omfang av endringer Stor ryddejobb gjennomført Forskriftstekst Krav i tillatelser Veiledning til forskrifter

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen RWE Dea Norge AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Når ulykker truer miljøet SFT/PTIL seminar Odd Willy Brude 11 februar 2009 Tema for presentasjonen Om miljørisikoanalyser Beregning av miljørisiko - Kvantifisering

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 1 of 57 Title: Miljørisiko - og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Document no. : Contract no.: Project: Classification: Distribution:

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0005, Rev 00 Dokument Nr.: 1K45DTG-3 Dato: 2015-03-30 Innholdsfortegnelse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS DET NORSKE VERITAS Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat ENI Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12NLC0E-1 Rev. 01, 2011-09-22 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone

Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Gradering: Åpen Status: Final : Side 1 av 31 Tittel: Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Detaljer

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Ann Mari Vik Green, Klif Innhold Regelverk og veiledninger fra Klif Grunnprinsipper bak krav til dimensjonering Spesielle problemstillinger

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA Rapport Nr.: 2015-0995, Rev 00 Dokument Nr.: 1XTN7HB-3 Dato: 2015-12-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for?

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? ESRA seminar 22.03.12 Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? Managing the future today Forandret Macondo verden? 779000 m3 fordelt på

Detaljer

Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator

Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P625-LUN-S-RA-3001 Side 1 av 50 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt

Detaljer

OLF / NOFO VEILEDER FOR MILJØRETTET BEREDSKAPSANALYSER

OLF / NOFO VEILEDER FOR MILJØRETTET BEREDSKAPSANALYSER OLF / NOFO VEILEDER FOR MILJØRETTET BEREDSKAPSANALYSER 16.06.2007 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 2 2.1 Analysegang 2 2.2 Formål med veiledningen 3 2.3 Oppbygging av veilederen 3 2.4 Organisering av

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse (BA) for Edvard Grieg feltet i PL338 i Nordsjøen. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse (BA) for Edvard Grieg feltet i PL338 i Nordsjøen. Lundin Norway AS Rapport Beredskapsanalyse (BA) for Edvard Grieg feltet i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 202-487 / 5WYXVZ- Rev. 00, 202-2-2 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ????

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ???? 02 151006 Oppdatering 01 140510 Utkast Stein Risstad Larssen Anita Grimsrud Torgeir Anda Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg

Detaljer

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 2 2 OM JETTEFELTET... 2 2.1 EN BESKRIVELSE... 3 2.2

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3 15/6-13 Gina Krog East 3 Gradering: Open Status: Final : Side 1 av 44 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon:

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7325/1-1 Atlantis

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7325/1-1 Atlantis Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-28 Side 1 av 43 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-28 Side 2 av 43 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for 2/4-22 S Romeo

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for 2/4-22 S Romeo Security Classification: open - Status: Final Page 1 of 39 Security Classification: open - Status: Final Page 2 of 39 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 6 2.1 Definisjoner og forkortelser... 6 2.2

Detaljer

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Beredskapsforum, Helsfyr 20. mars 2013 Ole Hansen, Eni Norge www.eninorge.com Innhold 1. Nye operative

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 37 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS Rapportnr.: 2017-0615, Rev. 00 Dokumentnr.: 114W6OSV-2 Dato: 2017-07-06 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 46 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 70 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 70 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser... 5 2.2

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Statoil ASA Rapportnr.: 2014-1033, Rev. 00 Dokumentnr.: 1HAMHV6-1 Dato for utgivelse: 2014-08-12 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn letebrønn 6407/8-6 Snilehorn Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-06-05 Side 1 av 44 Tittel: Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP)

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) STATOIL ASA Rapportnr.: 2017-0677, Rev. 00 Dokumentnr.: 115DB914-3 Dato: 2017-09-15 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 7125/4-3 Ensis

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 7125/4-3 Ensis letebrønn 7125/4-3 Ensis Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-06-21 Side 1 av 43 Tittel: Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt Tor Greger Hansen Statoil ASA Onsdag 09. juni 2010 2010-06-08 mulig-hvem setter normene-hva er godt

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 38 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen Goliatfeltet Tittel: Dimensjonering av beredskap i kyst- og strandsonen - Goliatfeltet Prosjektansvarlig: Stein Thorbjørnsen Emneord: Oljevern, beredskapsplan,

Detaljer

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/-3 på lisens 609 Brønn: 7220/-3 Rigg: Island Innovator February 205 Document number: 7220/-3 Side 2 av 52 7220/-3 Innholdsfortegnelse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP)

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) STATOIL ASA Rapportnr.: 2017-0677, Rev. 00 Dokumentnr.: 115DB914-3 Dato: 2017-09-11 Prosjektnavn: MRA Snorre

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7220/2-1 Isfjell

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7220/2-1 Isfjell 7220/2-1 Isfjell Gradering: Open Status: Final Side 1 av 32 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen. Statoil ASA

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen. Statoil ASA Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-31 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 3 1 INNLEDNING...

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon - Jotun

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon - Jotun Esso Norge AS Postboks 60 4064 STAVANGER Oslo, 08.07.2016 Deres ref.: S-38364 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/61 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om endring av tillatelse til produksjon

Detaljer

Miljørisiko for Oseberg Feltsenter inkludert Oseberg Vestflanken 2 samt vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning for Vestflanken 2

Miljørisiko for Oseberg Feltsenter inkludert Oseberg Vestflanken 2 samt vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning for Vestflanken 2 Oseberg samt vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning for Gradering: Internal Status: Final : Side 1 av 52 Tittel: Miljørisiko for Oseberg Feltsenter inkludert Oseberg samt vurdering av

Detaljer

v/solveig Aga Solberg Forus

v/solveig Aga Solberg Forus ESSO NORGE AS Grenseveien 6, 4313 Sandnes Postboks 60, 4064 Stavanger 51 60 60 60 Telefon 51 60 66 60 Fax S-37829 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim v/solveig Aga Solberg Forus 26.8.2015

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Nordområdene - Barentshavet sørøst. Olje- og energidepartementet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Nordområdene - Barentshavet sørøst. Olje- og energidepartementet Rapport Miljørisikoanalyse for Nordområdene - Barentshavet sørøst Olje- og energidepartementet Rapportnr./DNV Referansenr.: 2012-1314 / 14T4MM9-16 Rev. 0, 2012-09-20 Miljørisikoanalyse for Nordområdene

Detaljer

Analyse av beredskapsalternativer endringer i responstider & ytelse

Analyse av beredskapsalternativer endringer i responstider & ytelse endringer i responstider & ytelse Ula- og Valhallfeltet Aker BP Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr.: NO 937 375 158 MVA Framsenteret, 9296 Tromsø Norge Akvaplan-niva

Detaljer

Tilstanden for norske sjøfugler

Tilstanden for norske sjøfugler Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk

Detaljer

1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 3 MILJØBESKRIVELSE OPPSUMMERING... 23 4 MILJØRISIKOANALYSE... 26 5 BEREDSKAPSANALYSE OLJEVERN...

1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 3 MILJØBESKRIVELSE OPPSUMMERING... 23 4 MILJØRISIKOANALYSE... 26 5 BEREDSKAPSANALYSE OLJEVERN... 62 2 av 62 Innhold Side 1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 2.1 IVAR AASEN-FELTET... 4 2.2 FORKORTELSER OG DEFINISJONER... 6 2.3 REGELVERK... 6 2.4 DET NORSKES HMS MÅL OG INTERNE KRAV... 7 2.5

Detaljer

Under følger beskrivelse av arbeidet som er blitt utført i tilknytning til de overnevnte temaene, samt Statoil vurderinger.

Under følger beskrivelse av arbeidet som er blitt utført i tilknytning til de overnevnte temaene, samt Statoil vurderinger. Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 2016-02-17 AU-TPD D&W ED-00091/AU-TPD DW ED-00095 Trine Knutsen Deres dato Deres referanse Miljødirektoratet v/ Solveig Aga Solberg og Marte Braathen Postboks 5672

Detaljer

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) NOFO PERTRA

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) NOFO PERTRA (NOFO) offisielt navnet fra NOFO PERTRA Satsningsområder Informasjon Varslings- og inforutiner Fond for styrking av oljevernet Mekanisk oppsamling Høyviskøse oljer NOFO standard Simuleringsverktøy/modell

Detaljer

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER Att: Morten A. Torgersen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning Norsk olje og gass Postboks 8065 4068 STAVANGER Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for utslipp knyttet til kvalifisering av ny oljedeteksjonsradar

Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for utslipp knyttet til kvalifisering av ny oljedeteksjonsradar PL 338 Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for utslipp knyttet til kvalifisering av ny oljedeteksjonsradar Mai 26 Document number: 26.05.26 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 1 2 Foretaket...

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Dagny og Eirin-feltet

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Dagny og Eirin-feltet drift av Dagny og Eirin-feltet Gradering:Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 45 Tittel: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og Dokumentnr.:

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse for Knarr

Vedtak om endring av tillatelse for Knarr BG Norge AS Postboks 780 4004 STAVANGER Oslo, 6.07.2016 Deres ref.: BGN-2016-017-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1173 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av tillatelse for

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø Olje- og energidepartementet Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12HF2X9-2 Rev. 1, 21-2-12 Oljedriftsmodellering; spredning av olje

Detaljer

RAPPORT. Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen 1/5-5 Solaris. Acona AS

RAPPORT. Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen 1/5-5 Solaris. Acona AS Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen 1/5-5 Solaris Acona AS Disclaimer The data forming the basis on this report has been collected through the joint effort

Detaljer

Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for boring av 5 brønner på Oseberg Delta 2

Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for boring av 5 brønner på Oseberg Delta 2 Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 2014-05-12 AU-EPN-D&W DWS-00325 Marie Sømme Ellefsen Deres dato Deres referanse Miljødirektoratet v/ Anne Grete Kolstad Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Side

Detaljer

Dimensjonering av oljevernberedskap i oljeindustrien kyst og strand

Dimensjonering av oljevernberedskap i oljeindustrien kyst og strand Dimensjonering av oljevernberedskap i oljeindustrien kyst og strand Metodikk for dimensjoneringen Hans Petter Dahlslett, DNV Innhold Bakgrunn for utvikling av metoden Spesielle dimensjoneringsutfordringer

Detaljer

Oppdatering av miljørisikoog beredskapsanalysen for Edvard Grieg-feltet i forbindelse med tilknytning fra Ivar Aasen-feltet

Oppdatering av miljørisikoog beredskapsanalysen for Edvard Grieg-feltet i forbindelse med tilknytning fra Ivar Aasen-feltet Oppdatering av miljørisikoog beredskapsanalysen for Edvard Grieg-feltet i forbindelse med tilknytning fra Ivar Aasen-feltet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2016-0036, Rev 00 Dokument Nr.: Lundin rapportnr.

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0005, Rev 00 Dokument Nr.: 1K45DTG-3 Dato: 2015-06-11

Detaljer

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO NOFO SAMMENDRAG MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 ENI NORGE AS RAPPORT NR: 1205-05-01 MÅNED: 02-05 Rev.: 00 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer