OLF / NOFO VEILEDER FOR MILJØRETTET BEREDSKAPSANALYSER

Transkript

1 OLF / NOFO VEILEDER FOR MILJØRETTET BEREDSKAPSANALYSER

2 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Analysegang Formål med veiledningen Oppbygging av veilederen Organisering av arbeidet 3 3 DEFINISJONER MYNDIGHETSKRAV TIL MILJØRISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSER Forurensningsloven Rammeforskriften Styringsforskriften Aktivitetsforskriften Opplysningspliktforskriften 8 5 STRATEGI FOR OLJEVERNBEREDSKAP GENERELT OM OLJENS SKJEBNE PÅ HAVET FORUTSETNINGER Systemkapasitet Beregning av systemeffektivitet Barriere-effektivitet Beregning av responstid Kontinuerlig operasjon Beredskapens ytelse Fastsettelse av ytelse på systemnivå Fastsettelse av ytelse på barrierenivå Ytelsespåvirkende faktorer /egnethet av beredskapsløsninger 19 8 STEGENE I EN BEREDSKAPSANALYSE IDENTIFIKASJON AV DFU OLJEDRIFTSBEREGNINGER Inngangsdata Metodikk Utgangsdata DIMENSJONERING Side i

3 11.1 Valg av scenarier Beregning av systembehov Beregning av responstider Dimensjonering i forhold til eksempelområder VURDERING AV TILTAKSALTERNATIVER Definering av tiltaksalternativer Vurdering av tiltaksalternativer KOMMUNIKASJON AV BEREDSKAPSBEHOV Kobling mot miljørisiko Presentasjon av resultater Dokumentasjon i rapport REFERANSER Appendix A Barriereskjema og ytelsespåvirkende faktorer Appendix B Eksempler på beregning Side ii

4 1 SAMMENDRAG Det har de senere år skjedd en betydelig utvikling av metode for gjennomføring av miljørettet beredskapsanalyse. Utviklingen har skjedd gjennom arbeidet med analyser for leteboringer i nordområdene. Eni Norge og NOFO startet prosessen i 2004, og metoden har senere blitt utviklet og detaljert gjennom arbeider for andre brønner i området, for operatørene Hydro og Statoil. I 2006 er det gjennomført en større gjennomgang av forutsetningene for analyse av beredskapsbehov i regi av Hydro, Statoil og Shell, som en forberedelse til oppgraderingen av NOFOs planverk i Foreliggende dokument inneholder en beskrivelse og dokumentasjon av metoden slik den foreligger som et resultat av ovenstående prosess, med målsetning om at metoden etableres som en OLF/NOFO industristandard for gjennomføring av denne type analyser. Målgruppen for veiledningen er saksbehandlere og beslutningstagere i selskapene som arbeider med beredskapsanalyser, og fagpersonell som utfører slike analyser. Veiledningen beskriver de elementene som inngår i metoden, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for analysen. Primærstrategien for bekjempelse av akutt oljeforurensning på norsk sokkel er mekanisk oppsamling nær kilden. Kjemisk dispergering kan der dette tiltaket er egnet benyttes som et alternativ ved mindre utslipp, og som et supplement ved større utslipp. Intet beredskapstiltak er i stand til å oppnå 100 % effektivitet, og som en konsekvens vil det være behov for anvendelse av flere barrierer, der hver barriere bekjemper en andel av forurensningen som har passert foregående barriere. Følgende hovedbarrierer anvendes: Barriere 1 Oppsamling (eller kjemisk dispergering) nær kilden ved anvendelse av NOFOs havgående systemer. Barriere 2 Oppsamling i drivbanen mellom utslippspunkt og kystsonen. I denne barrieren anvendes NOFOs havgående systemer, Kystvaktens systemer, samt andre egnede ressurser. Barriere 3 Oppsamling i kyst- og strandsone fra sjøgående ressurser. I denne barrieren inngår en rekke ulike ressurser og systemtyper, fra tyngre havgående systemer og fartøy til mindre sjarker og lettere lenser (kyst- og fjordsystemer). Barriere 4 Strandsanering og oppsamling av olje fra landsiden. I denne barrieren inngår landbasert utstyr og personell. For å lage et felles rammeverk for utførelsen av en beredskapsanalyse angir denne veilederen ulike forutsetninger som bør ligge til grunn for en analyse; systemkapasitet, beregning av systemeffektivitet, barriere-effektivitet, beregning av responstid og kontinuerlig operasjon. I tillegg angis ulike måter å fastsette ytelseskrav på. Veilederen beskriver stegene i en analyse og de ulike kriteriene som bør ligge til grunn ved dimensjonering av beredskap. Videre vises eksempler på hvordan resultatene fra analysen kan fremstilles. Side Feil! Fant ikke referansekilden.1

5 2 INNLEDNING Det har de senere år skjedd en betydelig utvikling av metode for gjennomføring av miljørettet beredskapsanalyse. Utviklingen har skjedd gjennom arbeidet med analyser for leteboringer i nordområdene. Eni Norge og NOFO startet prosessen i 2004, og metoden har senere blitt utviklet og detaljert gjennom arbeider for andre brønner i området, for operatørene Hydro og Statoil. I 2006 er det gjennomført en større gjennomgang av forutsetningene for analyse av beredskapsbehov i regi av Hydro, Statoil og Shell, som en forberedelse til oppgraderingen av NOFOs planverk i Foreliggende dokument inneholder en beskrivelse og dokumentasjon av metoden slik den foreligger som et resultat av ovenstående prosess, med målsetning om at metoden etableres som en OLF/NOFO industristandard for gjennomføring av denne type analyser. 2.1 Analysegang Gjennomføringen av miljørettet beredskapsanalyse har flere likhetstrekk med gjennomføringen av miljørettet risikoanalyse (MIRA OLF, 2007): I miljørettet risikoanalyse måles resultatene mot et sett akseptkriterier som er identifisert av aktivitetseier eller av industrien generelt. Disse kriteriene definerer øvre grense for hva som oppfattes som akseptabel miljørisiko. I miljørettet beredskapsanalyse gjøres tilsvarende i to ledd: Basert på en fullstendig oversikt over utfallsrom av definert fare- og uhellshendelse (DFU) velges hvilket nivå beredskapen skal dimensjoneres for. Her vil det foreligge en standard verdi (anerkjent norm), med mulighet for at aktivitetseier kan avvike fra denne dersom dette begrunnes. Deretter defineres hvilken ytelse beredskapsløsningen skal ha. Her vil det foreligge et sett standardkrav (anerkjent norm). Det vil være mulig å avvike fra denne dersom dette begrunnes. Ulike tiltaksalternativer benyttes for å belyse alternative beredskapsløsninger og deres ytelse. Alternativenes ytelse kan måles mot flere parametere, inkluder drivtid, emulsjonsmengde og miljørisiko (bestandstap). I miljørettet risikoanalyse er miljørisiko et resultat av sannsynlighet for og konsekvens av hendelsen. Sannsynlighetsreduserende tiltak vurderes ofte på et tidlig stadium, og alternative tiltak kan analyseres for å vise hvilke risikoreduksjon de medfører. I miljørettet beredskapsanalyse vil ulike beredskapstiltak medføre risikoreduksjon, og ulike alternativer analyseres for å avdekke hvilken risikoreduksjon de medfører. Slike analyser kan skje på statistisk nivå og reflekteres da direkte i risikoreduksjon, og de kan skje på scenarionivå hvor det er konsekvensreduksjon som vises. Metodeutviklingen sikrer en vesentlig høyere oppløsning og detaljeringsgrad i resultatene enn tidligere, blant annet ved at man forsøker å fange opp flest mulige utfall av hendelser som utgangspunkt for beredskapsanalysene. Dette stiller igjen høye og mer detaljerte krav til inngangsdata enn tidligere. Side Feil! Fant ikke referansekilden.2

6 Det er i utviklingen lagt stor vekt på en best mulig kobling mellom miljørettet risiko- og miljørettet beredskapsanalyse, blant annet ved anvendelse av identiske inngangsdata der disse er felles for analysene. 2.2 Formål med veiledningen Målgruppen for veiledningen er saksbehandlere og beslutningstagere i selskapene som arbeider med beredskapsanalyser, og fagpersonell som utfører slike analyser. Veiledningen beskriver de elementene som inngår i metoden, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for analysen. 2.3 Oppbygging av veilederen Veilederen beskriver analysen steg for steg. For hvert steg i analysen gis det en beskrivelse av metodikk og forutsetninger som ligger til grunn, i tillegg beskrives inngangsdata og utgangsdata spesifikt der det er naturlig. Figurer er gitt som eksempler i rapporten og beregningseksempler vises i Appendix B. 2.4 Organisering av arbeidet Arbeidet med utviklingen av veilederen er organisert som et prosjekt i DNV, med NOFO som oppdragsgiver for den første fase av arbeidet. Geir Morten Skeie er prosjektleder, og Ole Kristian Sollie, Line Sverdrup, Odd Willy Brude og Cathrine Spikkerud deltar i prosjektet. Status for arbeidet rapporteres inn til OLFs arbeidsgruppe for akutte utslipp, som samarbeider med NOFO om etablering av veilederen. OLFs arbeidsgruppe for akutte utslipp fungerer som referansegruppe for videre utvikling og detaljering av veilederen. 3 DEFINISJONER Absolutt effekt Akseptkriterier ALARP Bakgrunnsbelastning Barriere Prosentandel av totalt utsluppet mengde som bekjempes (dispergeres kjemisk eller samles opp mekanisk). Kriterier som benyttes for å uttrykke et akseptabelt risikonivå i virksomheten. As Low As Reasonably Practicable (så lav som praktisk gjennomførbar) Med bakgrunnsbelastning menes operasjonelle utslipp fra egen innretning og andre utslipp i regionen, og deres bidrag til den totale miljørisikoen (Veiledning til Styringsforskriften, 16). Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område. En barriere kan ha flere delbarrierer som igjen kan inkludere ett eller flere beredskapssystem. Side Feil! Fant ikke referansekilden.3

7 Barriere-effektivitet Barrierekapasitet Barrieretap Bekjempelse Borgerlig tussmørke Dagslys Delbarriere DFU Eksempelområde Eksponeringsgrad Gangtid GIS GOR Influensområde IUA Klargjøringstid Korteste drivtid Miljøfølsomme områder Miljøprioritert lokalitet MI MIRA MIRABA Prosentandel av overflateolje som passerer en linje som samles opp av en barriere. Ved sidestilte system (bredt flak) vil barriere-effektiviteten maksimalt være lik systemeffektiviteten. Ved system etter hverandre (konsentrert flak) vil barriereeffektiviteten kunne overstige systemeffektiviteten. Summen av systemkapasitetene i en barriere. På samme måte som for systemkapasitet vil oppnåelse av barriere-kapasiteten forutsette at tilgangen til olje (mengde og tykkelse av flak) er tilstrekkelig til at systemets kapasitet kan utnyttes fullt. Reduksjonsfaktor i barriere-effektivitet fra en barriere til etterfølgende barriere, grunnet spredning av olje. Alle tiltak som gjennomføres i akuttfasen av en forurensningssituasjon og som skal hindre at oljen sprer seg (strakstiltak ved å stanse lekkasjen, begrense utstrekningen, hindre spredning, samle opp fra sjøen, lede oljen forbi sensitive områder og hindre strandet olje fra å bli remobilisert) (Carrol et al.,1999). Lysforholdene fra solen står 6 grader under horisonten til soloppgang (demring), samt fra solnedgang til solen står 6 grader under horisonten (skumring). Lysforholdene fra soloppgang til solnedgang. En hovedbarriere kan bestå av flere delbarrierer. Delbarrierene organiseres slik at det som unnslipper en delbarriere fanges opp av en annen. Definerte fare- og ulykkeshendelser. Område som er karakterisert ved å ha en høy sannsynlighet for berøring (her: av oljeforurensning) ved sin beliggenhet i ytre kystsone, høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og ressurser, vanskelig atkomst, samt utfordrende bekjempelsesaksjoner. En beredskap dimensjonert for gjennomføring av aksjoner i eksempelområdene anses også å kunne ivareta situasjoner med stranding av olje i andre områder langs kysten. Benyttes for å beskrive hvorvidt kysten er eksponert, moderat eksponert eller beskyttet mht. bølgeeksponering. Tiden det tar å frakte personell og utstyr med fartøy fra hentested (base) til stedet der aksjonen skal gjennomføres. Geografisk informasjonssystem Gas to Oil Ratio (Gass-olje forhold) Området med større eller lik 5 % sannsynlighet for forurensning med mer enn 1 tonn olje innenfor en 10x10 km rute, iht. oljedriftsberegninger. Interkommunale utvalg mot akutt forurensning Tiden det tar fra ankomst til aksjonsstedet til bekjempelse er startet. Tiden det tar fra utslippets start til den første oljen når kyst- og strandsonen. Et geografisk avgrenset område hvor bestandsandelen er av en størrelse og en sårbarhet som gjør at et oljeutslipp vil kunne føre til gitte skader på bestanden. En stedfestet lokalitet hvor det forekommer verneverdige miljøressurser som er sårbare for oljeforurensning. Meteorologisk institutt Miljørettet risikoanalyse Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse Side Feil! Fant ikke referansekilden.4

8 MOB Mobiliseringstid MRDB NOFO NOFO system NOFOs regionale planverk OLF Operasjonslys Overvåking Relativ effekt Responstid Sannsynlighet for treff Sekundærforurensning SFT Strandingsrate Systemeffektivitet Metode for prioritering av ressurser i oljevernberedskap. Kriteriesamling og dokumentasjon publisert av SFT & DN (SFT, 2004) Tiden fra varsel er gitt til personell og utstyr er klart for transport fra mobiliseringsstedet. Marin Ressurs Data Base Norsk Oljevernforening for Operatørselskap Et NOFO system består av 1 Transrec oljeopptaker, 1 Hi-Wax oljeopptaker, 400 m havlenser, 1 oljevernfartøy og 1 slepefartøy. Nettsted som dokumenterer operatørselskapenes beredskap mot akutt oljeforurensning fra produksjonsinnretninger på norsk sokkel. Inneholder for øvrig dokumentasjon av forhold relevant for beredskap mot akutt forurensning. Oljeindustriens landsforening Lysforholdene under dagslys og borgerlig tussmørke, dvs. når solen står mindre enn 6 grader under horisonten. Med overvåking menes systematiske og regelmessige undersøkelser for å dokumentere miljøressursenes tilstand, beskrive risiko for forurensning og føre kontroll med forurensning av marine miljøressurser (Veiledning til Rammeforskriften, 27). Prosentandel av olje på overflaten som bekjempes ved mekanisk opptak eller kjemisk dispergering. Sammenlagt mobiliseringstid, klargjøringstid og gangtid. Sannsynlighet for at en 10x10 km rute treffes av olje fra et potensielt utslipp. Remobilisering av olje til nye områder, eller til områder som har vært tidligere rammet. Statens forurensningstilsyn Tilførselsrate av olje til kyst- og strandsonen. (Throughput efficiency) Prosentandel av sveipet overflateolje som samles opp av ett system. Gjelder for ett NOFO system. Systemkapasitet Forventet oppsamlingsrate i m 3 /d for ett system; medregnet lossetid, ineffektiv tid, fritt vann osv. Systemkapasiteten forutsetter tilstrekkelig tilgang på olje (i praksis overskudd av olje). Side Feil! Fant ikke referansekilden.5

9 4 MYNDIGHETSKRAV TIL MILJØRISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSER Myndighetskrav omfatter regelverk både i forhold til forurensingsloven, rammeforskriften, styringsforskriften, aktivitetsforskriften og opplysningspliktforskriften. En nærmere beskrivelse av kravene er gitt i påfølgende underkapitler. 4.1 Forurensningsloven 7. (plikt til å unngå forurensning) Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den. Plikten etter dette ledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås. 4.2 Rammeforskriften Rammeforskriften er en overordnet forskrift som gir overordnede føringer for helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsindustrien. 9 Prinsipper for risikoreduksjon Her står at ALARP skal følges. Fremhever kravet for risikoreduksjon. Foruten en pålagt minstestandard identifisert i regelverket, skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Ved reduksjon av risiko skal den ansvarlige velge de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsningene som etter en enkeltvis eller samlet vurdering av skadepotensialet og nåværende og fremtidig bruk gir de beste resultater, så sant kostnadene ikke står i et vesentlig misforhold til den risikoreduksjonen som oppnås. 21 Søknad om samtykke Henvisning til når det skal søkes om samtykke og hva søknaden skal inneholde, herunder miljørisikoanalyser og beredskapsanalyser. 30 Samarbeid om beredskap Operatørene skal samarbeide om beredskapen mot akutt forurensning. Det skal etableres regioner med felles beredskapsplaner og felles beredskapsressurser. 4.3 Styringsforskriften 2. Barrierer Side Feil! Fant ikke referansekilden.6

10 Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal fastsette de strategiene og prinsippene som skal legges til grunn for utforming, bruk og vedlikehold av barrierer, slik at barrierenes funksjon blir ivaretatt gjennom hele innretningens levetid. Det skal være kjent hvilke barrierer som er etablert og hvilken funksjon de skal ivareta, jf. 1 om risikoreduksjon andre ledd, samt hvilke krav til ytelse som er satt til de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske elementene som er nødvendige for at den enkelte barrieren skal være effektiv. Det skal være kjent hvilke barrierer som er ute av funksjon eller er svekket. Den ansvarlige skal sette i verk nødvendige tiltak for å rette opp eller kompensere for manglende eller svekkede barrierer. 13 Generelle krav til analyser Ved utføring og oppdatering av analysene skal det brukes anerkjente modeller, metoder og teknikker. Analysene skal oppdateres når forutsetningene for analysen endres slik at dette påvirker resultatene av analysene. Dette betyr at analysene bør oppdateres ved regelmessige mellomrom. For å oppnå nødvendig konsistens mellom analyser som utfyller eller bygger på hverandre må oljedriftsberegninger, miljørisikoanalyser og beredskapsanalyser gjennomføres i sammenheng. 15 Kvantitative risikoanalyser og beredskapsanalyser Det skal utføres kvantitative risikoanalyser som gir et nyansert og mest mulig helhetlig bilde av risikoen. Det skal utføres beredskapsanalyser som skal definere fare- og ulykkessituasjoner, sette ytelseskrav til beredskapen, samt velge og dimensjonere beredskapstiltak. Paragrafen stiller krav til inngangsdata til alle typer risikoanalyser, inkludert miljørisikoanalyser, og presiserer at beredskap er et risikoreduserende tiltak. 16 Miljørettede risiko- og beredskapsanalyser Det skal utføres miljørettede beredskapsanalyser for innretningen. Før utføringen av beredskapsanalysene skal operatøren sette mål for beskyttelse av prioriterte, sårbare ressurser. Analysene skal omfatte kategoriene nær kilde, åpent hav, kyst- og strandsone og sikre at ulik sårbarhet i ulike geografiske områder ivaretas. Resultater fra karakterisering av olje og kjemikalier og reelle effektivitetstall for beredskapsmateriell skal inngå i analysegrunnlaget. Før analysen utføres, skal ulike utstyrsalternativer og deres tilgjengelighet kartlegges, jf. innretningsforskriften 41 om materiell for aksjon mot akutt forurensning. 4.4 Aktivitetsforskriften 49 Samarbeid om og planlegging av overvåking av det ytre miljøet Overvåkingen skal tilpasses risikoen for forurensning. Dette innebærer samsvar mellom overvåkning og miljørisikoen, dvs. høy miljørisiko tilsier høyere grad av overvåkning. 51 Grunnlagsundersøkelser Side Feil! Fant ikke referansekilden.7

11 Data som er fremskaffet gjennom grunnlagsundersøkelsene, skal kunne brukes i miljørettede risiko- og beredskapsanalyser. Av veiledningen til 51 framgår det at omfanget av grunnlagsundersøkelsene er avhengig av hvilke særlig sårbare miljøressurser som forventes i området. Særlig sårbare miljøressurser kan blant annet være korallrev, gytefelt, marine pattedyr, fugl og strender. Det skal gjennomføres miljørisikoanalyser for særlig sårbare ressurstyper. Miljørisikoanalysen må kartlegge forekomsten og utbredelsen av disse. 54 Karakterisering av olje og kjemikalier Som et minimum bør det før leteaktivitet starter foreligge en vurdering av forurensningens egenskaper som grunnlag for miljørettede risiko- og beredskapsanalyser. 58 Beredskapskjemikalier Operatøren skal ha retningslinjer for bruk av beredskapskjemikalier, basert på risikoanalyser. 64 Beredskapsetablering Beredskapen skal etableres på grunnlag av resultater fra risiko- og beredskapsanalyser. Paragrafen innebærer en sammenheng mellom miljørisiko og beredskapsnivå, dvs. at høy miljørisiko tilsier høyere beredskapsnivå enn lav miljørisiko. 65. Felles bruk av beredskapsressurser Ved samarbeid om felles bruk av ulike operatørers beredskapsressurser som nevnt i rammeforskriften 30 om samarbeid om beredskap andre ledd, skal samarbeidet avtalefestes og beredskapen baseres på områdevise beredskapsanalyser, jf. også denne forskriften 69 om regional beredskap mot akutt forurensning. Ved bruk av fartøy og flyttbare innretninger som er registrert i et nasjonalt skipsregister, skal operatøren samordne egne og entreprenørenes beredskapsplaner, jf. rammeforskriften 29 om samordning av beredskap første ledd. 69 Regional beredskap mot akutt forurensning Den regional beredskapen skal være oppdatert i forhold til miljørisikoen fra innretningene i regionen. Ved nye aktiviteter skal operatøren iverksette tiltak i forhold til den regionale beredskapen som sikrer at aktiviteten ikke medfører uakseptabel risiko. 4.5 Opplysningspliktforskriften 5 Krav om samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter Paragrafen lister opp en rekke situasjoner der skal søkes om samtykke fra myndighetene, deriblant ved leteboring. 6 Innhold i søknad om samtykke Samtykke søknaden skal bl.a. inneholde en beskrivelse av analysene og vurderingene som er gjort med hensyn til helse, miljø og sikkerhet for aktivitetene og innretningene som omfattes av søknaden, samt en oppsummering av resultatene fra de miljørettede risiko- og beredskapsanalysene. Miljørisikoanalyser /- vurderinger skal gjennomføres i alle tilfeller der det kreves samtykkesøknad. Side Feil! Fant ikke referansekilden.8

12 9 Opplysninger om overvåking, utslipp og risiko for forurensning Operatøren skal sende opplysninger om endringer i risikoen for forurensning. 5 STRATEGI FOR OLJEVERNBEREDSKAP Primærstrategien for bekjempelse av akutt oljeforurensning på norsk sokkel er mekanisk oppsamling nær kilden. Kjemisk dispergering kan der dette tiltaket er egnet benyttes som et alternativ ved mindre utslipp, og som et supplement ved større utslipp. Intet beredskapstiltak er i stand til å oppnå 100 % effektivitet, og som en konsekvens vil det være behov for anvendelse av flere barrierer, der hver barriere bekjemper en andel av forurensningen som har passert foregående barriere. Følgende hovedbarrierer anvendes: Barriere 1 Oppsamling (eller kjemisk dispergering) nær kilden ved anvendelse av NOFOs havgående systemer. Barriere 2 Oppsamling i drivbanen mellom utslippspunkt og kystsonen. I denne barrieren anvendes NOFOs havgående systemer, Kystvaktens systemer, samt andre egnede ressurser. Barriere 3 Oppsamling i kyst- og strandsone fra sjøgående ressurser. I denne barrieren inngår en rekke ulike ressurser og systemtyper, fra tyngre havgående systemer og fartøy til mindre sjarker og lettere lenser (kyst- og fjordsystemer). Barriere 4 Strandsanering og oppsamling av olje fra landsiden. I denne barrieren inngår landbasert utstyr og personell. En Barriere kan bestå av flere delbarrierer. Delbarrierene organiseres slik at det som unnslipper en delbarriere fanges opp av en annen. Side Feil! Fant ikke referansekilden.9

13 6 GENERELT OM OLJENS SKJEBNE PÅ HAVET Ved utslipp av olje til sjø gjennomgår oljen en rekke fysiske og kjemiske endringer, som er illustrert i Figur 6-1. De viktigste prosessene er: Fordampning av flyktige fraksjoner av oljen som reduserer volumet som skal bekjempes av beredskapstiltakene. Fordampning øker generelt med økende vindstyrke, mens den maksimalt oppnåelige graden av fordampning varierer med oljens kjemiske sammensetning. Nedblanding som resultat av vind og bølger som også reduserer volumet som skal bekjempes av beredskapstiltakene. Nedblanding øker generelt med økende vindstyrke, mens den maksimalt oppnåelige graden av nedblanding varierer med oljens kjemiske sammensetning. Vannopptak som resultat av at oljen danner en emulsjon noe som øker volumet som skal bekjempes av beredskapstiltakene. Vannopptak (prosentvis vanninnhold) øker generelt med økende vindstyrke, inntil den maksimalt oppnåelige grensen, som varierer fra oljetype til oljetype. Avhengig av oljetype og vindforhold vil dermed volumet av oljeemulsjon på overflaten kunne være betydelig mindre enn utslippsmengden, men også betydelig større. Kravene til beredskapstiltakene er derfor utformet slik at kapasiteten skal være tilstrekkelig til å bekjempe beregnet volum av oljeemulsjon, gitt av utslippsrate, vindforhold og oljetype. Totaleffekten av beredskapstiltak kan også uttrykkes på to måter, på bakgrunn av de prosessene som er nevnt tidligere (se også Figur 6-1): Absolutt effekt uttrykker hvor stor andel av det totale utslippet som er blitt bekjempet ved de beredskapstiltak som settes inn. Relativ effekt uttrykker hvor stor andel av den olje som er tilgjengelig for bekjempning på overflaten som er blitt bekjempet ved de beredskapstiltak som settes inn. For en gitt hendelse vil absolutt effekt ha en lavere tallverdi enn relativ effekt. Gitt et eksempel for et utslipp hvor 25 % fordamper, 25 % blandes ned, og 50 % av gjenværende oljemengde samles opp, vil absolutt effekt være 25 %, mens relativ effekt er 50 %. Under et utslipp som varer over noe tid vil vær, vind- og strømforhold variere, og derved påvirke utfall og forløp. Dette er grunnen til at man gjennomfører et stort antall simuleringer av oljedrift, som følger utviklingen av historiske værsituasjoner. Man får således et spenn i mulige utfall. Disse inkluderer følgende forløp: Lav Absolutt effekt og lav Relativ effekt (lite olje tilgjengelig for oppsamling, hoveddelen av utslippet fordampet eller naturlig nedblandet). Høy Absolutt effekt og høy Relativ effekt (vellykket oppsamling av oljen som er på havoverflaten, med en liten andel fordampet og nedblandet olje). Lav Absolutt effekt og høy Relativ effekt (vellykket oppsamling av oljen som er på havoverflaten, mens hoveddelen av utslippet fordampet eller ble naturlig nedblandet) Side Feil! Fant ikke referansekilden.10

14 Dette spennet i mulige utfall danner grunnlag for den miljørettede beredskapsanalysen. Olje Fordampning Andel (%) av opprinnelig utslipp Totalt utslipp Før opptak Etter opptak Vannopptak Olje på sjøoverflaten Nedblanding Fordampning Bekjempet Nedblanding Mekanisk oppsamling Oljeemulsjon Figur 6-1 Illustrasjon som viser hvilke prosesser som påvirker oljen fra utslipp til bekjempelse. I øvre høyre del av figuren er det illustrert hvordan disse prosessene fører til reduksjon i olje på sjøoverflaten. Side Feil! Fant ikke referansekilden.11

15 7 FORUTSETNINGER Operatørene i NOFO beredskapsregion 3 og 4 nedsatte i 2006 en egen arbeidsgruppe med mandat å foreta en fullstendig gjennomgang av forutsetninger for beredskapsanalyse. Denne gruppen, Forutsetningsgruppen, sluttførte sitt arbeid i mai 2007 (Forutsetningsgruppen, 2007). Deres konklusjoner er hensyntatt i foreliggende utgave av veilederen. 7.1 Systemkapasitet De ulike systemene som inngår i de ulike barrierene antas å ha kapasiteter som gitt i Tabell 7-1. Tall for systemkapasiteten er etablert gjennom olje-på-vann øvelser (NOFO Planverk). Systemkapasiteten tar høyde for lossetid, mulig nedetid, drenering av fritt vann osv. Systemkapasiteten uttrykkes derfor som en gjennomsnittlig døgnkapasitet. For NOFO-systemer benyttes Framo Transrec 350/150 som standard oljeskimmer, men denne er ikke like egnet for alle typer olje. I enkelte analyser kan det derfor være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i kapasiteten som er gitt for andre typer oljeopptagere. Systemkapasiteten til systemene oppnås ved tilstrekkelig tilgang på olje (i praksis overskudd av olje). Tabell 7-1 Opptakskapasitet for ulike systemer System Opptakskapasitet Barriere 1 og 2 NOFO system m/transrec 350 oljeopptager 2400 m 3 /døgn NOFO system m/hi-wax oljeopptager 1900 m 3 /døgn NOFO system m/foxtail 8-14 oljeopptager 800 m 3 /døgn Barriere 2 Kystvakt systemer 1200 m 3 /døgn Barriere 3 Kystsystem 120 m 3 /døgn Fjordsystem 17 m 3 /døgn * Det er en pågående prosess med kystverket angående konfigurasjon og ytelse av systemer i barriere 2 og 3. Tabell 7-1 vil bli oppdatert i neste utgave, i henhold til resultater fra denne prosessen. 7.2 Beregning av systemeffektivitet Systemeffektivitet er et mål på den andelen av sveipet overflateolje som et system faktisk samler opp (olje som unnslipper går i hovedsak under eller over lensene og går videre til neste barriere). I utgangspunktet beregnes systemeffektivitet ut fra lysforhold og bølgeforhold ved det aktuelle (historiske) utslippsscenariet. NOFO har siden 1985 gjennomført et stort antall øvelser med mekanisk opptak av olje på sjø. Figur 7-1 viser sammenhengen mellom opptakseffektivitet og bølgehøyde basert på erfaringsmaterialet fra øvelsene. Den heltrukne linjen er resultatet av en regresjonsanalyse basert på det samme erfaringsmateriale. Side Feil! Fant ikke referansekilden.12

16 Figur 7-1 Sammenheng mellom opptakseffektivitet og signifikant bølgehøyde i NOFOs olje-på-vann øvelser. Ved operasjon i mørke antas det at effektiviteten reduseres til 65 % av opprinnelig effektivitet (ref, Med utgangspunkt i regresjonsanalysen og forutsetningen om reduksjon av effektivitet ved mørke, bør følgende formel benyttes ved utregning av systemeffektivitet for havgående systemer: Systemeffektivitet = (α * ( *Hs)) + ((1- α)*0.65*( *hs)) α = Andel operasjonslys i løpet av et døgn Hs = Signifikant bølgehøyde Basert på olje på vann øvelser antas det at lensetapet er minimum 20 %, noe som betyr at maksimal systemeffektivitet kan være 80 %. Dersom formelen gir verdier over 80 % skal disse settes til 80 %. I perioder hvor signifikant bølgehøyde er over 4 m antas det en systemeffektivitet lik 0. Formelen er bare gjeldende for oljeemulsjoner med viskositet ned til 1000 cp. Denne verdien anvendes som en tommelfingerregel som nedre grense for effektiv bruk av NOFO systemene. Ved lavere viskositet vil lensetapet øke og man bør belyse dette i beregning av ny systemeffektivitet. Formelen forutsetter at det er NOFOs havgående systemer som benyttes. Dersom det skal benyttes systemer som er forskjellig fra dette, må man dokumentere eventuelle avvik i forhold til systemeffektiviteten. Side Feil! Fant ikke referansekilden.13

17 7.3 Barriere-effektivitet Barriere-effektiviteten angir den andel av overflateolje som passerer en linje som samles opp av en barriere. I en beredskapsanalyse settes systemeffektiviteten som øvre grense for effektiviteten til en delbarriere (sidestilte system), noe som innebærer at en fullt utviklet delbarriere har en sveipebredde som overstiger flakbredden (se Figur 7-4 for beskrivelse barriereeffektivitet i forhold til systemeffektivitet). Det antas videre at barriereeffektiviteten avtar med avstand fra kilden, og med antall passeringer/lekkasjer ved forutgående barrierer. Innen en hovedbarriere antas det en reduksjon på 20 % i oppnåelig effektivitet fra delbarriere til delbarriere. Fra Barriere 1 (hovedbarriere) til Barriere 2 (hovedbarriere) antas det at barriereeffektiviteten avtar med 50 %. Barriere 2 antas å være i betydelig avstand fra Barriere 1 (6-12 timers drivtid). 7.4 Beregning av responstid Forutsetninger som bør ligge til grunn ved beregning av responstid er oppsummert i Tabell 7-2. Tabell 7-2 Forutsetninger for beregning av responstid Gangtid Ved beregning av gangtid bør en gangfart på 14 knop legges til grunn. I tilfeller hvor navngitte fartøy knyttes opp til beredskapsløsningene bør det benyttes fartøys-spesifikke inngangsverdier. Lossing En lossetid på 6 timer bør ligge til grunn for alle fartøyer ved en NOFO base. Klargjøring En klargjøringstid på 4 timer bør ligge til grunn for alle fartøyer ved en NOFO base. Gangtid inn til NOFO base Områdeberedskap For NOFO baser med mer enn ett system antas det at ett NOFO system ligger ved NOFO basen, ett system befinner seg midt mellom base og felt med gangtid på 6 timer inn til basen, ett annet ligger ved feltet med en gangtid på 12 timer inn til basen. Områdeberedskapsfartøy vil mobiliseres umiddelbart ved behov. 7.5 Kontinuerlig operasjon Et NOFO system skal kunne operere døgnkontinuerlig gitt tilstrekkelig lastekapasitet fra ankomst til bekjempelsessted. Analysene bør vise hvordan lastekapasitet kan opprettholdes over tid evt. redusere operasjonstiden som følge av redusert kapasitet. 7.6 Beredskapens ytelse Som det er gitt i styringsforskriftens 2 så skal det settes ytelseskrav til barrierer som inngår i en beredskapsløsning. Det er opp til operatøren eller den som står for driften av en innretning å fastsette disse kravene. Krav til beredskapens ytelse kan uttrykkes på systemnivå, barrierenivå og for beredskapen som helhet (absolutt, relativ effekt). Ved fastsettelse av ytelseskrav er det en rekke faktorer som spiller inn, disse er omtalt i kapittel Side Feil! Fant ikke referansekilden.14

18 7.6.1 Fastsettelse av ytelse på systemnivå En barriere vil som nevnt normalt bestå av ett eller flere system. Figur 7-2 illustrerer et standard beredskapssystem bestående av to fartøy, lense, oljeopptager og lagringskapasitet. Innstrømmende Oppsamlet Systemeffektivitet = oppsamlet/innstrømmende *100% Systemkapasitet = f(naturgitte, tekniske, operasjonelle faktorer) Lensetap Figur 7-2 Systemeffektiviteten tilsvarer den andel av sveipet overflateolje som samles opp. Systemeffektivitet er et uttrykk for hvor mye olje som lekker fra et lensesystem og er dermed hovedsaklig relatert til lensetype, operasjonen, oljens egenskaper og bølge/strømforhold. Lysforhold påvirker i liten grad systemeffektiviteten (utover en mulig effekt på selve slepeoperasjonen). Erfaringene har vist at det er fordelaktig å tillate oljen en periode på vannoverflaten for å avdampe lette komponenter og oppta noe vann, slik at viskositeten øker. Ved lavere viskositet enn 1000cP vil lensetapet øke. Det bør derfor legges opp til å etablere Barriere 1 i en avstand tilsvarende 1-2 timers drivtid fra kilden (også av hensyn til sikkerhetsvurderinger). Ved lengre tids opphold på vannet vil viskositeten og stivnepunktet øke og det kan danne seg oljeflak med høy viskositet. Systemeffektiviteten i større avstand fra kilden vil kunne bli høyere enn nær kilden, men flakene vil kunne være spredt over et stort område som medfører at aksjonen totalt sett blir mindre effektiv (lav barriereeffektivitet) Fastsettelse av ytelse på barrierenivå Når ytelsen er fastsatt for systemene vil dette inngå for å fastsette ytelsen for barrierene som systemene er en del av. Figur 7-3 skisserer en mulig barriereløsning og viser hvordan et visst antall systemer til sammen utgjør barrieren (eksempelvis Barriere 1). Barriere 1 skiller seg fra øvrige barrierer ved at den søker å danne en total barriere mot utslippet nær utslippslokaliteten og dimensjoneres dermed på bakgrunn av utblåsningsrater og forvitring i tidlig fase. Barriere 2 etableres langs drivbanen og dimensjoneres etter mengde emulsjon som forventes å slippe gjennom barriere 1 (tar også hensyn til ytterligere forvitring av oljen). Barriere 3 består av kystsystemer og fjordsystemer, disse settes inn for å bekjempe spredte oljeflak og har Side Feil! Fant ikke referansekilden.15

19 som primært formål å hindre/ redusere påslag av olje på kysten. Barrieren dimensjoneres på bakgrunn av oljedriftsberegninger og forventet effekt av tidligere barrierer. Barriereeffektivitet gir et uttrykk for den prosentvise andelen av overflateolje som samles opp av en barriere. Barriereeffektiviteten er derfor en funksjon av systemkapasitet, systemeffektivitet, antall systemer og deres konfigurasjon, og oljens fordeling på overflaten. Optimal barriereeffektivitet er avhengig av effektiv overvåkning/deteksjon. Figur 7-4 viser tre mulige konfigurasjoner av to systemer i en barriere i forhold til et av karaktertrekkene til et utslipp. Avhengig av utslippets bredde og anvendelsen av systemene kan barriereeffektiviteten være mindre, lik eller større enn systemeffektiviteten. Side Feil! Fant ikke referansekilden.16

20 m Eksempel: Barrierekapasitet = 3 x systemkapasitet Barriere-effektivitet = f (systemeffektivitet, antall system, konfigurasjon) Figur 7-3 En barriere består av ett eller flere systemer som utgjør en samlet aksjon i et avgrenset område. Side Feil! Fant ikke referansekilden.17

21 EFF barr > Eff syst EFF barr = Eff syst EFF barr < Eff syst Figur 7-4 Illustrasjon av hvordan barriereeffektiviteten varierer med flakets utbredelse og konfigurasjon av en barriere bestående av to systemer. Øverst har barrieren to delbarrierer, mens den på de to nederste illustrasjonene bare har en delbarriere (sidestilte system) Side Feil! Fant ikke referansekilden.18

22 7.6.3 Ytelsespåvirkende faktorer /egnethet av beredskapsløsninger Som nevnt kan ytelseskrav til beredskapen uttrykkes på systemnivå, barrierenivå og for beredskapen som helhet (absolutt, relativ effekt). Ytelsen på alle disse nivåene er påvirket av en rekke faktorer og oppnåelse av ytelsesambisjoner forutsetter et bevisst forhold til disse. Faktorene relateres gjerne til utstyrets/løsningens egnethet. Appendix A viser eksempel på et barriereskjema. Dette benyttes for å sammenstille og gjennomgå de enkelte elementene i beredskapen og har som hensikt å gi en oversiktlig og systematisk gjennomgang av faktorer som påvirker godheten/egnetheten av barrieren. Skjemaet inndeles i naturgitte og påvirkbare parametere. I en kontinuerlig prosess for å vedlikeholde/forbedre beredskap er det vesentlig med best mulig kunnskap om naturgitte parametere og hvordan disse påvirker beredskapen. I forhold til de påvirkbare parametrene bør beredskapsgjennomgangen demonstrere at beredskapsetableringen har tatt hensyn til disse slik at effektivitet/egnethet er best mulig. I den kontinuerlige prosessen med utviklinger/forbedringer bør parametere som antas å medføre størst gevinst i form av beredskapsytelse prioriteres. Appendix A viser videre en detaljering av barriereskjemaet der de viktigste faktorene som påvirker de enkelte ytelsesparametrene er identifisert. Ved valg av beredskapsløsning bør hvert av disse punktene adresseres (detaljert eller overordnet) for å underbygge eller modifisere effektivitetstall som legges til grunn. Side Feil! Fant ikke referansekilden.19

23 8 STEGENE I EN BEREDSKAPSANALYSE Gjennomføring av en beredskapsanalyse omfatter mange ledd, med til dels omfattende beregninger i enkelte av disse. Figur 8-1 gir en overordnet illustrasjon av de leddene i analysen. En utfyllende beskrivelse av hvert enkelt ledd er gitt i de påfølgende kapitler. Valg av DFU Rate- Oljedriftsberegning a) 90 % percentil (prod.) Oljemengde kyst- og strand b) Vektet (boring) Statistikk Dimensjonerende Drivtid enkeltscenarier Miljørisko Forvitringsdata 95 % percentil Effekt av tiltaksalternativ på enkeltscen. Dim. Barriere 1 Dim. Barriere 2 Tiltaksalternativer Effekt i periode i scenarie Effekt Vær/vind Barriere 3 og 4 inkl. eks. områder Barriere 3 generell Figur 8-1 Elementer som kan inngå i miljørettet beredskapsanalyse 9 IDENTIFIKASJON AV DFU Vanligvis gjennomføres oljedriftsberegningene for en ukontrollert utblåsning, hvor utslippet skjer ved havbunnen (sjøbunnsutslipp) eller over riggen til havoverflaten (overflateutslipp). Det vil også være tilfeller hvor andre Definerte Fare og Ulykkeshendelser (DFU) må modelleres, som for eksempel: Prosesslekkasjer Rørledningslekkasjer Rørledningsbrudd Lekkasje fra lagertanker Lekkasje fra bunnrammer Lekkasje i forbindelse med laste og losseoperasjoner Skipsuhell Side Feil! Fant ikke referansekilden.20

24 For valgt DFU skal operatøren utarbeide en rate og varighetsmatrise som skal ligge til grunn for oljedriftsberegninger som er neste trinn i analysen. For utblåsninger bør ratene beregnes i henhold til OLF veileder (OLF, 2007). Tabell 9-1 viser et eksempel på en rate og varighetsmatrise for en utblåsning. Tabell 9-1 Eksempel på rate og varighetsmatrise for en utblåsning Hendelse Rate (m 3 /d) p Rate p Hendelse P Varighet (døgn) Oveflate ,7 0,625 0,55 0,22 0,16 0,03 0,04 Oveflate ,3 0,625 0,55 0,22 0,16 0,03 0,04 Sjøbunn ,7 0,375 0,42 0,18 0,20 0,06 0,14 Sjøbunn ,3 0,375 0,42 0,18 0,20 0,06 0,14 10 OLJEDRIFTSBEREGNINGER 10.1 Inngangsdata Operatøren leverer følgende typiske inngangsdata til oljedriftsberegningene: Utslippsposisjon Oljetype Utslippsrater gitt i rate og varighetsmatrise Utslippsvarigheter gitt i rate og varighetsmatrise Dersom DFU utgjør en utblåsning vil følgende parametere i tillegg være inngangsdata for modellering av sjøbunns utblåsninger: Utslippsdyp GOR (Gas Oil Ratio) Utslippstemperatur Utslippsareal 10.2 Metodikk Oljedriftsberegningene utføres på to nivåer. Først tas det utgangspunkt i rate og varighetsmatrisen for utvalgt DFU, utslippsposisjon og oljetype. For helårige beregninger gjennomføres det deretter 3600 simuleringer (300 per måned), med tilfeldig valgte starttidspunkt og etterfølgende historisk vær. Modelleringen beregner rutenettstatistikk i 10x10 km ruter. Side Feil! Fant ikke referansekilden.21

25 Videre i beredskapsanalysen modelleres enkeltscenarier, hvor man benytter rate og varighet som ligger til grunn for valg av dimensjonerende scenarier. Modelleringen skal visualisere oljens utbredelse i 1x1 km ruter Utgangsdata Beregningene skal kunne rapporteres statistisk og som enkeltsimuleringer, i henhold til NOFOs standard ( Resultatene fra statistiske oljedriftsberegninger skal etterbehandles i flere trinn. For hver enkelt av de 3600 simuleringene skal følgende informasjon kunne hentes det ut til videre bruk i analysen: ID som er en entydig referanse til simuleringen Starttidspunkt for simuleringen som er en tilfeldig dato fra perioden man har vindarkiv Minste drivtid til land tiden i timer fra utslippets start til olje treffer kysten Vindforhold midlere vindstyrke (vanligvis de første 10 døgn av hendelsen) Bølgeforhold midlere bølgehøyde (vanligvis de første 10 døgn av hendelsen) Strandet oljemengde over hele simuleringsperioden (vanligvis varighet av utslippet og etterfølgende 30 døgn) Berørte landruter antall berørte landruter for hver simulering 11 DIMENSJONERING 11.1 Valg av scenarier Beredskapsanalysen bygger på prinsippet om risikobaserte beredskapsløsninger. Det er derfor viktig å identifisere scenarier som basis for den videre analysen. Det er flere parametere som kan benyttes som endepunkt for analysen. Disse omfatter: - Reduksjon i miljørisiko - Reduksjon i emulsjonsmengde inn til kyst- og strandsone - Opptakskapasitet i barrierene - Total opptaksevne relatert til utslippet Avhengig av hvilke endepunkt som benyttes velges et sett mulige utfall (scenarier) som danner grunnlag for å analysere ytelsen av ulike tiltaksalternativer i forhold til valgt endepunkt. Ut fra et fullstendig utfallsrom (modellering med full rate- og varighetsmatrise) fra oljedriftmodelleringen velges det ut et sett scenarier for videre detaljert analyse av effekt av Side Feil! Fant ikke referansekilden.22

26 tiltaksalternativ (se også kapittel 10.2). Utvalget gjøres på samme oljedriftsstatistikk som ligger til grunn for miljørettet risikoanalyse. Tabell 11-1 viser kriterier for utvelgelse av scenarier, i et tilfelle hvor reduksjon av emulsjonsmengde inn til kyst- og strandsone er endepunkt for analysen. Kriteriene angir hvor stor percentil av fullstendig utfallsrom for emulsjonsmengde til kyst- og strandsone og drivtid som skal benyttes. Percentil-verdiene må ses på som standardverdier (anbefalt norm), og det er opp til operatøren å bestemme hvilke verdier som skal benyttes i utvelgelsen av scenario og dermed hvilket dimensjoneringsnivå man vil legge seg på. Verdier som avviker fra standardverdier skal dokumenteres fra operatørens side. Tabell 11-1 Kriterier for valg av scenarier Valg av scenarier Kriterier for valg Scenario for dimensjonering av - Scenariet som tilsvarer 95 percentil i utfallsrommet for størst kapasitet og omfang av barriere 3 og 4. emulsjonsmengde til kyst- og strandsone. - Scenariet må være innenfor boreperioden Scenario for dimensjonering av responstid for barriere 3 og 4. Valg av ytterligere scenarier (gitt at MRA er gjennomført) Scenario med størst miljørisiko for ressurser på åpent hav. Scenario med størst miljørisiko for kystnære ressurser. - Scenariet som tilsvarer 95 percentil i utfallsrommet for korteste drivtid av samtlige simuleringer - Scenariet må være innenfor boreperioden Kriterier for valg - Scenariet med størst miljørisiko for ressurser på åpent hav. - Scenariet med størst miljørisiko for kystnære ressurser Beregning av systembehov Beredskapsanalysen kan benytte et antall ulike tiltaksalternativer. Disse kan variere i omfang og i hvilke ressurser og bekjempelsesmetoder som benyttes. Utformingen av tiltaksalternativene vil avhenge av hvilket endepunkt som er valgt for analysen. Nedenfor er det gitt et eksempel basert på endepunktet som er valgt av referansegruppen for operatørenes planverk (opptakskapasitet i barrierene som medfører redusert emulsjonsmengde til kyst- og strandsone). Tiltaksalternativene skal i dette tilfellet ha minst ett alternativ som oppfyller følgende kriterier for de ulike barrierene: Kapasitet: Ved produksjon: I barriere 1 skal det være tilstrekkelig kapasitet til opptak av den mengde emulsjon som følger et ukontrollert utslipp. Normen er at 90 percentil i ratefordelingen (både for sjøbunn- og overflateutslipp) legges til grunn. Ved boreaktivitet: I barriere 1 skal det være tilstrekkelig kapasitet til opptak av den mengde emulsjon som følger et ukontrollert utslipp. Vektet rate legges til grunn. Side Feil! Fant ikke referansekilden.23

27 I barriere 2 skal det være tilstrekkelig kapasitet til opptak av den mengde emulsjon som passerer barriere 1. I barriere 3 skal det være tilstrekkelig kapasitet til opptak av den mengde emulsjon som passerer barriere 1 og 2. Med hensyn til mengde benyttes resultater fra oljedriftsberegninger for et scenario som tilsvarer 95 percentil i utfallsrommet for strandet mengde, korrigert for ytelsen i barriere 1 og 2. Responstid: Barriere 1 skal etableres ut fra best oppnåelig responstid, og være fullt utbygd senest innen korteste drivtid til land. Responstid for barriere 2 settes til 95 percentil av korteste drivtid til kyst- og strandsone, fratrukket 6 timer. Responstid for barriere 3 settes til 95 percentil av korteste drivtid til kyst- og strandsone. Forutsetningene for kapasitet og responstid over er å regne som Tiltaksalternativ 1. Ytterligere mål som kan inngå for tiltaksalternativer dersom andre endepunkt velges kan for eksempel være: Spesifikk reduksjon i emulsjonsmengde inn til kyst- og strandsone: Beredskapstiltaket skal medføre en reduksjon på X % i emulsjonsmengde inn til kyst- og strandsone i forhold til om tiltak ikke er satt inn, eventuelt medføre at maksimalt X tonn emulsjon strander. Reduksjon i forhold til miljørisiko: Beredskapstiltaket skal medføre en reduksjon på X % i miljørisiko i forhold til om tiltak ikke er satt inn. Tid for sluttført sanering: Tilsølte strender av MOB prioritet A og B skal være grovsanert innen X måneder etter påslag. Ved utvelgelse av tiltaksalternativ må systemeffektiviteten beregnes slik at man kan estimere hvor mye emulsjon som forventes å gå videre fra barriere til etterfølgende barriere og dermed dimensjonerer systembehov i hver enkelt barriere. Hvordan man beregner systemeffektivitet er beskrevet i kapittel 7.2. I tillegg må man ved beregning av utsluppet mengde av emulsjon mellom de ulike barrierene ta hensyn til oljens egenskaper i sjø. Barrierene bekjemper olje av ulik alder og følgende parametere må tas med i beregningene: Opptak av vann/ emulsjonsdannelse Fordamping Naturlig nedblanding En beskrivelse av disse parametrene er gitt i kapittel 6. Oljens egenskaper er beskrevet i forvitringsstudiet for den aktuelle oljen. Egenskapene varierer med vindstyrke og temperatur, og fra forvitringsstudiet trekkes ut informasjon om de ulike egenskapene for de forhold som er relevante for det aktuelle området. Kapasiteten til de ulike systemene vil også være en inngangsparameter ved beregning av systembehov, og avhengig av oljetype kan noen typer oljeopptakere være mer egnet enn andre. For NOFO systemer er opptakskapasiteten avhengig av hvilken oljeopptaker som legges til Side Feil! Fant ikke referansekilden.24

28 grunn. Standard opptakskapasiteter for ulike typer systemer er gitt som forutsetninger i kapittel 7.1. Barriere 3 bekjemper oljeemulsjon i kyst- og strandsone og består av følgende systemer: Kystsystemer Fjordsystemer De to typene systemer har ulike kapasitet og det er derfor naturlig å dele dimensjoneringen av barriere 3 i antall kystsystemer og antall fjordsystemer. Kapasiteter som skal benyttes i beregningene er gitt i kapittel 7.1. Ved beregning av daglig opptaksbehov antas varigheten av oppsamlingsaksjonen å være lik utslippets varighet Beregning av responstider Med responstid menes den tid det tar for et system å starte oppsamling av olje, regnet fra starttidspunkt for varsling av et oljeutslipp. I praksis er dette sammenlagt mobiliseringstid og gangtid. Beregning av responstid deles inn i følgende elementer: Gangtid til NOFO base Lossing Klargjøring Gangtid til posisjon for bekjemping av olje Forutsetningene beskrevet i kapittel 7.4 skal ligge til grunn for beregningene Dimensjonering i forhold til eksempelområder I forhold til dimensjonering i eksempelområdene som er beskrevet i NOFOs planverk ( bør analysen frembringe følgende verdier: Størst strandet mengde tilsvarende 95 percentilen i utfallsrommet for størst emulsjonsmengde til eksempelområdet Korteste drivtid tilsvarende 95 percentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til eksempelområdet 12 VURDERING AV TILTAKSALTERNATIVER 12.1 Definering av tiltaksalternativer Som nevnt kan det være hensiktsmessig å analysere ulike tiltaksalternativer for å vurdere alternative løsninger (både med tanke på omfang og responstid). Dette er spesielt relevant for leteboringer. Definering av Tiltaksalternativ 1 er allerede beskrevet i kapittel Eksempel på ytterligere tiltaksalternativer kan være: Side Feil! Fant ikke referansekilden.25