Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet

Transkript

1 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 13

2 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon: Internal Fritt i Statoilkonsernet Utløpsdato: Status Final Utgivelsesdato: : Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Tom Sørnes Omhandler (fagområde/emneord): Miljørisiko, akutte utslipp, oljevernberedskap Merknader: Trer i kraft: Ansvarlig for utgivelse: Oppdatering: Myndighet til å godkjenne fravik: Fagansvarlig (organisasjonsenhet): Fagansvarlig (navn): Dato/Signatur: TNE PRT HSET ET Anette Boye Utarbeidet (orginasjonsenhet): Utarbeidet (navn): Dato/Signatur: TNE PRT HSET ET Tom Sørnes Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur: TNE PRT HSET ET Marianne B. Tangvald Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): Dato/Signatur: TNE PRT HSET ET Kåre Salte Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 13

3 Innhold 1 Sammendrag Innledning Definisjoner og forkortelser Bakgrunn Aktivitetsbeskrivelse Statoils akseptkriterier for miljørisiko Metodikk Miljørisikoanalyse Beredskapsanalyse Miljørisikoanalyse Geografisk lokasjon Type operasjon og utslippssannsynlighet Utblåsningsrater og varigheter Væsketype Årstid Beskrivelse av miljøressurser/vøker Oppsummering av sammenligningsparametere Sammenligning mot Statoils akseptkriterier Konklusjon miljørisiko Beredskapsanalyse Referanser Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 13

4 1 Sammendrag Statoil forbereder utbygging og drift av gass- og kondensatfeltet Valemon. Feltet er lokalisert i blokkene 34/10 og 34/11, mellom Kvitebjørn og Gullfaks Sør, i den nordlige delen av Nordsjøen. Feltet bygges ut med en frittstående plattform. Etter 1. trinns separasjon vil gassen eksporteres til Heimdalplattformen via rørledningen Huldra-Heimdal, mens kondensatet eksporteres til Kvitebjørnplattformen. Det er planlagt 11 produksjonsbrønner og 1 injeksjonsbrønn, med borestart i 2012 og produksjonsstart i I forkant av konsekvensutredningen for Valemon har Statoil gjennomført en referansebasert miljørisikoog beredskapsanalyse, hvor miljørisikoen forbundet med utbyggingen og driften av Valemon er vurdert ved å sammenligne sentrale parametere for den planlagte aktiviteten med tilsvarende parametere for GFA (Gullfaks A). Avstanden mellom GFA og Valemon er ~22 km. Tabell 1.1 viser en oppsummering av denne sammenligningen. Tabell 1.1: Sammenligning av sentrale parametere knyttet til miljørisiko mellom Valemon og Gullfaks A Parameter Valemon Gullfaks A Kriteriet Sammenligning Geografisk lokasjon N N <50 km fra OK E E referansefeltet eller -operasjonen ~22 km fra Gullfaks A Oljetype Egenskaper tilsvarende Kvitebjørn kondensat / lettolje Gullfaks A Tilsvarende eller kortere levetid på sjøen OK Sannsynlighet for utslipp Borefase ( ): 9.45x10-4 Prod.fase ( ): 1.21x x10-3 Tilsvarende eller lavere Utblåsningsrate, Boring: 913 m 3 /d Overflate: 2000 m 3 /d Tilsvarende eller forventet verdi Produksjon: 706 m 3 /d Sjøbunn: 4100 m 3 /d lavere Forventet maksimal 89 dager 60 dager Tilsvarende eller varighet av et lavere overflateutslipp Fordeling av Overflate: 60% Overflate: 94.2% Sannsynligheten sannsynligheten for Sjøbunn: 40% Sjøbunn: 5.8% for overflateutblåsning: utblåsning på sjøbunn og overflate tilsvarende eller lavere Analyseperiode Hele året Hele året Referanseanalysen må dekke den aktuelle analyseperioden OK OK 1 OK 2 OK OK Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 13

5 1 Brønnene som planlegges på Valemonfeltet defineres som HPHT-brønner. Ved en evt. gassutblåsning vil kondensat kunne felles ut av brønnstrømmen. Utblåsningsraten for kondensat = utblåsningsraten for gass dividert på GOR (14025 m 3 /m 3 ) [1]. Utblåsningsratene for Valemon er, rent konservativt, kun beregnet for utblåsning over riggen (overflateutblåsning). 2 Se kapittel 3.3. Resultatene fra sammenligningen viser at miljørisikoen forbundet med utbyggingen og driften av Valemon er lav, maksimalt 4.8 % av den risikoen Statoil aksepterer for sine aktiviteter. Med utgangspunkt i høy fordampning, stor naturlig dispergering og lav viskositet er mekanisk oppsamling vurdert som et lite hensiktsmessig beredskapstiltak ved et eventuelt uhellsutslipp fra Valemonfeltet. Kort levetid på overflaten vil samtidig redusere mulighetene for og verdien av kjemisk dispergering. Overvåking og fjernmåling, samt etterkantundersøkelser, vil derfor være de primære beredskapstiltakene ved et akutt kondensatutslipp fra Valemon. Pga. antatt høye konsentrasjoner av gass fra fordampningen av kondensat vil man, av sikkerhetsmessige grunner, følge et eventuelt flak på noe avstand. Denne beredskapsvurderingen tar utgangspunkt i forvitringsegenskapene til Kvitebjørns kondensat. Ifm. utbyggingen av Valemonfeltet vil det tas ut væskeprøver som skal analyseres for å fastsette kondensatets forvitringsegenskaper. Deretter må det vurderes hvorvidt egenskapene til kondensatet fra Valemon skiller seg fra Kvitebjørns kondensat i en slik grad at analyseresultatene i dette dokumentet påvirkes. Hvis så er tilfelle, bør en ny miljørisiko- og beredskapsanalyse gjennomføres, basert på oppdatert informasjon. 2 Innledning 2.1 Definisjoner og forkortelser Sentrale ord og uttrykk som inngår i miljørisikoanalysen er kort beskrevet nedenfor: Akseptkriterium: Verbal eller tallfestet grense for hvilket risikonivå som aksepteres. ALARP: As low as reasonably practicable ; prinsipp som benyttes ved vurdering av risikoreduserende tiltak. Sannsynligheten for miljøskade er i ALARP-området når den overstiger halvparten av akseptkriteriet. Bestand: Gruppe av individer innen en art som befinner seg i et bestemt geografisk område i en bestemt tidsperiode (naturlig avgrenset del av en populasjon). DFU: Definert fare- og ulykkessituasjon. Influensområde: Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordelingen over alle utslippsrater og -varigheter. Miljø: Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø. Miljørisikoanalyse: Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 13

6 Miljøskade: Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser, på grunn av et oljeutslipp, som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lenger enn 1 måned. Miljøskadekategori: Kategorisering av miljøskader i henholdsvis mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid for den mest sårbare bestanden: Mindre: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 måned og 1 år. Moderat: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 år og 3 år. Betydelig: en miljøskade med restitusjonstid mellom 3 år og 10 år. Alvorlig: en miljøskade med restitusjonstid over 10 år. Operasjon: En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutte uhellsutslipp, f.eks boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra at leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen. Ressurs eller biologisk ressurs: Levende organismer, f.eks plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Restitusjonstid: Den tiden det tar etter en akutt reduksjon før den aktuelle ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer (her) som følge av et oljeutslipp. VØK: Verdsatte Økologiske Komponenter. En VØK er en populasjon, et samfunn eller et habitat (naturområde) som: - Er viktig for lokalbefolkningen (ikke bare økonomisk), eller - Har regional, nasjonal eller internasjonal verdi, eller - Har stor økologisk, vitenskapelig, estetisk og/eller økonomisk verdi, og som - Vil være dimensjonerende med hensyn på gjennomføring av risikoreduserende tiltak. 2.2 Bakgrunn I forkant av konsekvensutredningen for Valemon har Statoil gjennomført en referansebasert miljørisikoog beredskapsanalyse. Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med utbygging og drift av feltet, og å sammenholde risikoen mot de gjeldende feltspesifikke akseptkriteriene (Tabell 2.1). Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte uhellsutslipp. Aktivitetsforskriftens 64 og Styringsforskriftens 16 stiller krav til beregning av risiko for miljøforurensning ved akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering. 2.3 Aktivitetsbeskrivelse Statoil forbereder utbygging og drift av gass- og kondensatfeltet Valemon. Feltet er lokalisert i blokkene 34/10 og 34/11, mellom Kvitebjørn og Gullfaks Sør, i den nordlige delen av Nordsjøen (Figur 2.1). Vanndybden i området er ~135 m og korteste avstand til land er ~130 km. Avstanden til Gullfaks A (GFA), som fungerer som referanse ift. miljørisikovurderingen for Valemon, er ~22 km. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 13

7 Valemonfeltet bygges ut med en frittstående plattform. Etter 1. trinns separasjon vil gassen eksporteres til Heimdal via rørledningen Huldra-Heimdal, mens kondensatet eksporteres til Kvitebjørn. Det er planlagt 11 produksjonsbrønner og 1 injeksjonsbrønn, med borestart i 2012 og produksjonsstart i Figur 2.1: Lokasjon for Valemonfeltet 2.4 Statoils akseptkriterier for miljørisiko For å vurdere miljørisikoen forbundet med benyttes Statoils akseptkriterier for feltspesifikk miljørisiko (Tabell 2.1). Kriteriene er fastsatt med bakgrunn i prinsippet om at: "Restitusjonstiden etter en miljøskade, for den mest sårbare bestanden, skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader". Tabell 2.1: Statoils akseptkriterier for miljørisiko Miljøskade Feltspesifikk risiko per år: Installasjonsspesifikk risiko per år: Operasjonsspesifikk risiko per operasjon: Mindre < 2 x 10-2 < 1 x 10-2 < 1 x 10-3 Moderat < 5 x 10-3 < 2,5 x 10-3 < 2,5 x 10-4 Betydelig < 2 x 10-3 < 1 x 10-3 < 1 x 10-4 Alvorlig < 5 x 10-4 < 2,5 x 10-4 < 2,5 x Metodikk Miljørisikoanalyse I en fullstendig miljørisikoanalyse sammenstilles sannsynligheten for utslippshendelser og den potensielle miljøskaden forbundet med disse. Oljedriftsmodeller gir grunnlaget for beregningen av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØKer) i influensområdet. Metodikken for miljørisikoanalyser og begrepsdefinisjonene er fullstendig beskrevet i OLFs veiledning for miljørettede risikoanalyser [2]. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 13

8 Miljørisikoanalysen for er utført som en referansebasert analyse, hvor miljørisikoen for Valemon er vurdert ved å sammenligne sentrale parametere for den planlagte aktiviteten med tilsvarende parametere for Gullfaks A. Miljørisikoen er vurdert med bakgrunn i følgende forhold: Geografisk lokasjon Definerte fare- og ulykkessituasjoner Type operasjon og utslippssannsynlighet Utslippsrater og -varigheter Oljetype Årstid Naturressurser (Verdsatte Økologiske Komponenter) En detaljert gjennomgang av parametrene er dokumentert i kapittel Beredskapsanalyse Generelt blir Statoils krav til oljevernberedskap satt ut fra to delprosesser. For barriere 1 og 2 beregnes et systembehov basert på en fullstendig rate- og varighetsmatrise og forventet oljetype. Krav til responstid settes til beste oppnåelige responstid til borelokasjon. Dette er i samsvar med forutsetninger og metodikk som er benyttet i NOFOs planverk [3]. For barriere 3 og 4 settes det krav til mobilisering etter behov og iht NOFOs planverk for produserende felt i området [3]. 3 Miljørisikoanalyse 3.1 Geografisk lokasjon Valemonfeltet ligger mellom Kvitebjørn og Gullfaks Sør, i den nordlige delen av Nordsjøen, og avstanden til Gullfaks A er ~22 km. Miljørisikoanalysen for Gullfaks A [4], sist oppdatert , kan derfor brukes som referanse ift. miljørisikovurderingen for Valemon. 3.2 Type operasjon og utslippssannsynlighet Ettersom alle brønnene på Valemonfeltet bores i perioden , mens produksjonen settes igang i 2014, så er den totale utslippssannsynligheten beregnet separat for periodene (både boring og produksjon) og (kun produksjon) (Tabell 3.1 og 3.2). Tabell 3.1: Planlagt aktivitetsnivå på Valemonfeltet i perioden Type operasjon/aktivitet Maksimalt antall operasjoner eller brønner i produksjon Utslippssannsynlighet (per operasjon eller brønn) (per år) Boring (HPHT) x 10-4 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 13

9 Komplettering x 10-5 Produksjon x 10-5 Brønnoverhaling x 10-4 Kveilerørsoperasjon x 10-4 Kabeloperasjon x 10-5 Total utslippssannsynlighet* 9.45 x 10-4 *Den totale utslippssannsynligheten = produktene av antall operasjoner multiplisert med den respektive utslippssannsynligheten for hver operasjon. Tabell 3.2: Planlagt aktivitetsnivå på Valemonfeltet i perioden Type operasjon/aktivitet Maksimalt antall operasjoner eller brønner i produksjon (per år) Utslippssannsynlighet (per operasjon eller brønn) Boring (HPHT) x 10-4 Komplettering x 10-5 Produksjon x 10-5 Brønnoverhaling x 10-4 Kveilerørsoperasjon x 10-4 Kabeloperasjon x 10-5 Total utslippssannsynlighet* 1.21 x 10-3 *Den totale utslippssannsynligheten = produktene av antall operasjoner multiplisert med den respektive utslippssannsynligheten for hver operasjon. Brønnene på Valemonfeltet planlegges boret med en jack-up, som har Blow Out Preventor (BOP) plassert på dekk. Basert på informasjon fra Scandpower, og en samlet vurdering av scenarier og type plattform, så er frekvensfordelingen mellom overflate- og sjøbunnsutblåsning satt til 60/40. Tilsvarende fordeling er i referanseanalysen satt til 94.2/ Utblåsningsrater og varigheter Brønnene som planlegges på Valemonfeltet defineres som HPHT-brønner. Ved en evt. gassutblåsning vil kondensat kunne felles ut av brønnstrømmen. Som en konservativ forenkling, så er utblåsningsratene for Valemonfeltet kun beregnet for utstrømning over riggen, dvs. overflateutslipp [1]. Simuleringene er utført for strømning gjennom borestreng, casing annulus og produksjonsstreng, samt for boring gjennom kun to eller alle tre reservoarene (Brent, Cook og Statfjord). Resultatene er presentert i Tabell 3.3. Tabell 3.3: Beregnede rater ved en gassutblåsning fra Valemonfeltet [1] Lav produktivitet [MSm 3 /d] Middels produktivitet [MSm 3 /d] Høy produktivitet [MSm 3 /d] Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 13

10 Strømning fra Brent, Cook og Statfjord Strømning fra Brent og Cook Strømning gjennom produksjonsstreng Utblåsningsratene for kondensat fremkommer ved å dele gassratene på GOR (14025 m 3 /m 3 ) [1]. Statoils egen fagekspertise anbefaler at 12.8 MSm 3 gass/døgn benyttes som dimensjonerende utblåsningsrate for borefasen, mens 9.9 MSm 3 gass/døgn benyttes for produksjon og intervensjoner [5]. Begge ratene ansees som konservative og 9.9 MSm 3 gass/døgn tilsvarer hhv. 913 og 706 Sm 3 kondensat/døgn. Rate- og varighetsmatrisen som er benyttet i den miljørettede risikoanalysen for Gullfaks A er presentert i Tabell 3.4. Forventningsverdien for en overflateutblåsning er 2000 Sm 3 olje/døgn, mens tilsvarende for en sjøbunnsutblåsning er 4100 Sm 3 olje/døgn. Verdiene for Gullfaks A ligger mao. langt over de konservative estimatene for Valemonfeltet. Tabell 3.4: Rate- og varighetsfordeling for Gullfaks A Scenario Rate (Sm 3 /d) Varighet (døgn) Overflate ,446 0,178 0,097 0,073 0,016 Overflate ,077 0,031 0,017 0,013 0,003 Overflate ,028 0,011 0,006 0,005 0,001 Overflate ,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Overflate ,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Sjøbunn ,202 0,086 0,067 0,077 0,048 Sjøbunn ,130 0,056 0,043 0,050 0,031 Sjøbunn ,050 0,022 0,017 0,019 0,012 Sjøbunn ,021 0,009 0,007 0,008 0,005 Sjøbunn ,017 0,007 0,006 0,006 0,004 Tiden til boring av avlastningsbrønn beregnes med bakgrunn i operasjonelle og brønnspesifikke forhold, og inkluderer tid til beslutninger, mobilisering av rigg, transitt, oppankring, boring, geomagnetisk styring og dreping av brønnen. Med utgangspunkt i informasjon fra Valemonprosjektet, så er tiden for boring av en avlastningsbrønn beregnet vha. Monte Carlo-simuleringer. Forventet varighet for Valemon er 89 dager. Dette er lenger enn antatt varighet for Gullfaks A, som er estimert til 60 dager. Men, siden de beregnede utblåsningsratene for Valemon er betydelig lavere enn for Gullfaks A, samtidig som kondensat har en mye kortere levetid på sjø enn olje fra Gullfaks A, så vil ikke en utblåsning fra Valemonfeltet kunne medføre et like stort influensområde som i referanseanalysen. Til tross for lenger varighet så vurderes med andre ord drivbaneberegningene fra den miljørettede risikoanalysen for Gullfaks A som konservative for Valemon. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 13

11 3.4 Væsketype En gjennomgang av gass- og væskeprøvene hentet ut ifm. leteboring på Valemonfeltet i perioden 1985 til 2006 viser at Kvitebjørns kondensat i denne sammenheng er en naturlig, men konservativ, referanse [6]. I referanseanalysen ble drivbaneberegningene gjennomført med oljetypen Gullfaks A. Tabell 3.5 viser de to væsketypenes forvitringsegenskaper ved ulike temperaturer og vindstyrker. Representative verdier for Valemonfeltet er hentet fra et nylig gjennomført forvitringsstudie for Kvitebjørns kondensat [7]. Tabell 3.5: Kvitebjørn kondensat (representativt for Valemon) og olje fra Gullfaks A; forvitringsegenskaper ved 2 og 12 timer, for sommer og vinter Forvitringsegenskaper Valemon (Kvitebjørns kondensat) Gullfaks A Sommer 15 C, 5 m/s vind Vinter 5 C, 10 m/s vind Sommer 15 C, 5 m/s vind Vinter 5 C, 10 m/s vind 2 timer Vannopptak 17 % 13 % 23 % 54 % Emulsjonens viskositet 40 cp 500 cp 200 cp 2100 cp Fordampet 32 % 36 % 15 % 17 % Nedblandet 1 % 13 % 1 % 11 % 12 timer Vannopptak 35 % 20 % 67 % 74 % Emulsjonens viskositet 250 cp 1800 cp 5000 cp cp Fordampet 47 % 48 % 24 % 23 % Nedblandet 7 % 45 % 5 % 44 % Kondensatet fra Kvitebjørn har et lavere vannopptak enn oljen fra Gullfaks A, og danner en emulsjon med langt lavere viskositet. Kondensatet fordamper samtidig raskere enn oljen fra Gullfaks A, og den naturlige nedblandingen er større. Oljen fra Gullfaks A kan, for alle relevante forvitringsparametere, regnes som en svært konservativ referanse for kondensatet fra Kvitebjørn (ref. kapittel 3.3). 3.5 Årstid Den miljørettede risikoanalysen for Gullfaksfeltet ble gjennomført som en helårig analyse, og vil dermed dekke den planlagte aktiviteten på Valemonfeltet. 3.6 Beskrivelse av miljøressurser/vøker I referanseanalysen [4] ble de artene som tilfredsstiller kravene til Verdsatte Økologiske Komponenter ift. sårbarhet overfor oljeforurensning valgt ut. Følgende naturressurser er inkludert i miljørisikoanalysen for Gullfaks A: kystnære populasjoner av sjøfugl (bla. alke, gråstrupedykker, storskarv og toppskarv), sjøfugl på åpent hav (bla. alkekonge, havhest og lomvi), sjøpattedyr (bla. steinkobbe), samt egg- og larver av sild og torsk. Siden influensområdet til Gullfaks A også omfatter landruter, er det i referanseanalysen utført en vurdering av skade på strand, med utgangspunkt i sårbare habitater langs kysten. Da influensområdet for Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 13

12 Gullfaks A vurderes som større enn det influensområdet man kan forvente for Valemon, vil også VØKene som er benyttet for beregning av miljørisiko i referanseanalysen være dekkende for Valemon. 3.7 Oppsummering av sammenligningsparametere Gjennom kapittel er det gjennomført en sammenligning mellom Valemonfeltet og Gullfaks A mht. geografisk lokasjon, type operasjon og utslippssannsynlighet, utblåsningsrater og varigheter, væsketype og analyseperiode. Sammenligningen kan kort oppsummeres slik; Valemon ligger nær (~22 km) Gullfaks A, og sannsynligheten for et uhellsutslipp fra Valemonfeltet er tilsvarende eller lavere enn for Gullfaks A. Utblåsningsraten for Valemon er langt lavere enn for Gullfaks A, samtidig som kondensat er langt mindre krevende enn olje mtp. oljevernberedskap. Når også den miljørettede risikoanalysen for Gullfaksfeltet ble gjennomført som en helårig analyse, og dermed dekker den planlagte aktiviteten på Valemon, så vurderes førstnevnte som en tilstrekkelig konservativ referanse for miljørisikovurderingen for Valemon. 3.8 Sammenligning mot Statoils akseptkriterier I Figur 3.1 presenteres den samlede miljørisikoen forbundet med aktiviteten på Gullfaks A, vist som andel av Statoils akseptkriterier (til venstre) og sannsynlighet for miljøskade (til høyre). Høyest sannsynlighet for skade er beregnet for sjøfugl på åpent hav. Miljørisiko Gullfaks A Miljørisiko Gullfaks A 12 3,0E ,5E-04 Andel av akseptkriteriet (%) Sannsynlighet for skade 2,0E-04 1,5E-04 1,0E-04 5,0E-05 0 Mindre (<1 år) Moderat (1-3 år) Betydelig (3-10 år) Alvorlig (>10 år) 0,0E+00 Mindre (<1 år) Moderat (1-3 år) Betydelig (3-10 år) Alvorlig (>10 år) Overflate Sjøbunn Overflate Sjøbunn Figur 3.1: Samlet miljørisiko vist som andel av akseptkriteriet (til venstre) og som sannsynlighet for skade (til høyre) ved en utblåsning fra Gullfaks A. 3.9 Konklusjon miljørisiko Miljørisikoen for Gullfaks A utgjør maksimalt 9.6 % av Statoils installasjonsspesifikke akseptkriterier. Siden de installasjonsspesifikke akseptkriteriene kun er halvparten av de feltspesifikke, og det er de sistnevnte som skal benyttes for Valemon, så utgjør miljørisikoen forbundet med utbyggingen og driften av Valemon maksimalt 4.8 % av den risikoen Statoil aksepterer for sine aktiviteter. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 13

13 4 Beredskapsanalyse Oljevernberedskap, som et konsekvensreduserende tiltak, vil være et viktig bidrag til reduksjon av risiko for miljøskade. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon i det totale influensområdet for et mulig oljeutslipp. Statoils primære strategi for oljevern er mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden. Dispergering vil vurderes som et supplement under en aksjon, og NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. Valemon En gjennomgang av gass- og væskeprøvene hentet ut ifm. leteboring på Valemonfeltet i perioden 1985 til 2006 viser at Kvitebjørns kondensat i denne sammenheng er en naturlig, men konservativ, referanse [5]. I 2009 gjennomførte SINTEF, pva. Statoil, en fullstendig forvitringsstudie av Kvitebjørn kondensat [7]. Pga. høy fordampning, stor naturlig dispergering og lav viskositet ble mekanisk oppsamling vurdert som et lite hensiktsmessig beredskapstiltak ved et eventuelt uhellsutslipp. Om vinteren (5 C, 10 m/s) vil bare 15 % av det opprinnelige utslippet gjenfinnes på overflaten etter 12 timer på sjøen. Etter 2 døgn vil utslippet være fullstendig forvitret (fordampet og naturlig dispergert) [7]. Tilsvarende beregning av massebalanse ved et uhellsutslipp om sommeren (15 C, 5 m/s) viser at 50 % av det opprinnelige utslippet vil kunne gjenfinnes på overflaten etter 12 timer på sjøen, og bare 15 % etter 5 døgn. Kondensatets korte levetid på overflaten vil redusere mulighetene for og verdien av kjemisk dispergering [7]. Med bakgrunn i beredskapsvurderingene for Kvitebjørns kondensat så vil overvåking og fjernmåling, samt etterkantundersøkelser, være de primære beredskapstiltakene ved et akutt kondensatutslipp fra Valemon. Pga. antatt høye konsentrasjoner av gass fra fordampningen av kondensat vil man, av sikkerhetsmessige grunner, følge et eventuelt flak på noe avstand. Denne beredskapsvurderingen tar utgangspunkt i forvitringsegenskapene til Kvitebjørns kondensat. Ifm. utbyggingen av Valemonfeltet vil det tas ut væskeprøver som skal analyseres for å fastsette kondensatets forvitringsegenskaper. Deretter må det vurderes hvorvidt egenskapene til kondensatet fra Valemon skiller seg fra Kvitebjørns kondensat i en slik grad at analyseresultatene i dette dokumentet påvirkes. Hvis så er tilfelle, bør en ny miljørisiko- og beredskapsanalyse gjennomføres, basert på oppdatert informasjon. Referanser [1] Add Energy (2010). Valemon Blowout Rates. [2] OLF (2007). Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA), revisjon [3] NOFOs planverk - [4] DNV (2008). MRA Tampen-området, Gullfaksfeltet. Rapportnr [5] Statoil (2010). Valemon Blowout Rates. [6] Statoil (2007). Valemon reservoir fluid evaluation update, PL [7] SINTEF (2009). Kvitebjørnoljen kartlegging av forvitringsegenskaper, vannløselighet og giftighet. Rapportnr. A Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 13