Beredskapsanalyse oljevern: Statfjordfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone

Transkript

1 Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 23

2 Tittel: Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Distribusjon: Kan distribueres fritt Status Final Forfatter(e)/Kilde(r): Øystein Rantrud Omhandler (fagområde/emneord): Beredskap mot akutt forurensning, analyse, krav Merknader: Trer i kraft: Oppdatering: Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik: Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD TEX SST ETOP Øystein Rantrud Fagansvarlig (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD TEX SST ETOP Anne-Lise Heggø Anbefalt (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD TEX SST Arne Myhrvold Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD TEX SST ETOP Per Gunnar Stavland Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 23

3 Innhold 1 Innledning Definisjoner Ytelseskrav Metodikk Dimensjonering av barriere 1 og 2 nær kilden og på åpent hav Dimensjonering av barriere 3 til 5 kyst- og strandsone Analysegrunnlag Utslippsscenarier Oljens egenskaper Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer Operasjonslys Bølgeforhold åpent hav Bølger i kystsonen Oljevernressurser utstyrsplassering og forutsetninger Resultater fra oljedriftsberegninger influensområder og stranding av emulsjon Administrative grenser/ berørte IUA Resultater beredskapsbehov og responstider Barriere 1 og Mindre utslipp 100 m 3 punktutslipp Medium utslipp 2000 m 3 punktutslipp Dimensjonerende hendelse langvarig utblåsning, 500 m 3 /døgn (lengste varighet 105 døgn) Barriere 3 og Barriere 5 strandsanering Bruk av kjemisk dispergering Oppsummering av Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning Referanser Gradering: Åpen Status: Final Side 3 av 23

4 1 Innledning Statfjordfeltet er bygd ut med tre bemannede innretninger; Statfjord A, Statfjord B og Statfjord C, i tillegg til satellittfeltene Statfjord Øst, Statfjord Nord og Sygna (bunnrammer). Feltet strekker seg over blokkene 33/12, 33/9 og 34/7. Statfjord A har posisjon 61º N, 001º Ø. I tillegg til at det produseres egen olje på feltet mottar Statfjord B olje fra Snorre-feltet via rørledning for videre lagring og lasting. Statfjordfeltet ligger i Tampenområdet og avstanden til nærmeste land, Bulandet i Sogn og Fjordane, er om lag 150 km. Havdypet i området er rundt 150 meter. Det henvises til miljørisikoanalyse for Statfjordfeltet [1] fra Beredskapsanalysen for Statfjord er feltspesifikk. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Aktivitetsforskriftens 73 og Styringsforskriftens 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering. Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon i det totale influensområdet for et mulig oljeutslipp. Statoils primære strategi for oljevern er vanligvis mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden. Ved en hendelse vil NEBA-metodikken brukes og det vil bli vurdert om mekanisk eller kjemisk dispergering vil bli brukt som et alternativ eller supplement. NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. I tillegg er Statoil medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser, som dispergering og strandrenseutstyr, etter behov i en aksjon. 2 Definisjoner Barriere: Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område. En barriere kan ha flere delbarrierer, som igjen kan inkludere ett eller flere beredskapssystem. Barriereeffektivitet: Prosentandel av overflateolje som samles opp av en barriere. Ved sidestilte system (bredt flak) vil barriereeffektiviteten maksimalt være lik systemeffektiviteten. Ved system etter hverandre (konsentrerte flak) vil barriereeffektiviteten kunne overstige systemeffektiviteten. Gangtid: Tiden det tar å frakte personell og utstyr med fartøy fra hentested (base) til stedet der aksjonen skal gjennomføres. IKV: Indre Kystvakt IUA: Gradering: Åpen Status: Final Side 4 av 23

5 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Korteste drivtid: 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten. KYV: Kystverket NEBA prinsippet: Net Environmental Benefit Analysis metode for å sammenligne og rangere netto miljøgevinst forbundet med forskjellige bekjempelsesmetoder innen oljevern, eksempelvis oppsamling, mekanisk og kjemisk dispergering. NOFO: Norsk Oljevernforening for Operatørselskap OSRL: Oil Spill Response Limited Prioritert område: Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen. Responstid: Sammenlagt mobiliseringstid, klargjøringstid og gangtid. Størst strandet mengde: 95-persentilen i utfallsrommet for størst emulsjonsmengde til eksempelområdet. Systemkapasitet: Forventet oppsamlingsrate i m 3 /d for ett system; medregnet lossetid, ineffektiv tid, fritt vann, osv. Systemeffektivitet: Prosentandel av sveipet overflateolje som samles opp av et system. Gjelder for ett NOFO-system. 3 Ytelseskrav Statoils ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under [2]. Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Statoil setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe et oljeutslipp på minst 500 m 3 med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget. Gradering: Åpen Status: Final Side 5 av 23

6 Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95- persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn. En plan for grovrensning av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon. Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensning foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. 4 Metodikk Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Statoils forutsetninger og metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [3,4], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i Norsk Olje og Gass veiledning (tidligere OLF) [5] og NOFO [6]. Utstyr som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 1-4: Havgående NOFO-system Havgående Kystvaktsystem System Kyst A IKV System Kyst B KYV System Fjord A NOFO/Operatør System Fjord B IUA/KYV Dispergeringssystem (NOFO og OSRL) 4.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 nær kilden og på åpent hav Beredskapsdimensjonering for barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er basert på dimensjonerende utblåsningsrate og forventet oljetype. Beregninger er gjort for vintersesong og sommersesong. For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding og vannopptak) for 2 timer gammel olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene. For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av det antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje. Gradering: Åpen Status: Final Side 6 av 23

7 Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer til feltet, og er basert på avstand til oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil av korteste drivtid til land). 4.2 Dimensjonering av barriere 3 til 5 kyst- og strandsone Beredskapsbehovet i barriere 3, 4 og 5 er basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for den spesifikke aktiviteten. Statoil legger til grunn et prinsipp, for å sikre robusthet og fleksibilitet i beredskapen, om at barriere 3 og 4 dimensjoneres slik at hvert prioritert område som er berørt av stranding innen 20 døgn (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene. Prinsippet om grunnberedskap medfører at Statoil dimensjonerer for både volumer og utstrekning av strandet emulsjon. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. 5 Analysegrunnlag 5.1 Utslippsscenarier For Statfjordfeltet er oljevernberedskap analysert for følgende scenarier: Tabell 5-1 Utslippsscenarier ved Statfjordfeltet Type utslipp Kilde Referanse bakgrunn for rate/volum Type råolje Utblåsning 500 Sm 3 /døgn Middels utslipp 2000 m 3 punktutslipp Mindre utslipp 100 m 3 punktutslipp Langvarig utblåsning fra reservoar (lengste varigheten for utblåsning er 105 døgn) Eksempelvis lekkasje fra brønn eller lasteslange Eksempelvis lekkasje fra lasteslange Dimensjonerende utblåsningsrate for Statfjordfeltet. Statfjord A, B, C Mest konservativ rate mellom vektet rate for boring og P90 rate for produserende brønner Eksempel på et middels stort utslipp Statfjord A, B, C, Snorre B Eksempel på et mindre utslipp Statfjord A, B, C, Snorre B Dimensjonerende scenario er basert på utblåsningsrater [1] fra produksjon og vedlikeholdsoperasjoner på Statfjordfeltet. Miljørisikoanalysen inneholder også beregninger utført på rater fra boring på Statfjordfeltet. Ratene fra boring er lavere enn ratene fra produksjon og vedlikeholdsoperasjoner. 5.2 Oljens egenskaper Statfjordfeltet produserer flere typer råolje Statfjord A, Statfjord B, Statfjord C. I tillegg er det råolje fra satellittfeltene Sygna, Statfjord Nord og Statfjord Øst. Statfjord mottar også olje i rørledning fra Snorre B for videre eksport fra feltet. Det er gjennomført forvitringsstudier for flere av oljene, inkludert Statfjord A, Statfjord C blend [7] og Snorre B [8]. Gradering: Åpen Status: Final Side 7 av 23

8 Til bruk for beregning av beredskapsbehov og basis for oljedriftssimuleringene [1] er Statfjord C oljen benyttet. Dette er begrunnet med at denne har forventet lengst levetid på sjøen, og er den oljen som vil ha høyest beregnet beredskapsbehov. Se Figur 5-1 og Figur 5-2 for sammenligning mellom aktuelle oljetyper. Figur 5-1 Gjenværende olje på overflate over tid - vinter Figur 5-2 Gjenværende olje på overflaten - sommer Gradering: Åpen Status: Final Side 8 av 23

9 12 timer 2 timer Tabell 5-2 Forvitringsegenskaper til Statfjord C Time Parameter Statfjord C Vinter, Temperatur 5 ºC 10 m/s vind Sommer, Temperatur 15 ºC 5 m/s vind Fordampning (%) Nedblanding (%) 4 0 Vanninnhold (%) 27 9 Viskositet av emulsjon (cp) Fordampning (%) Nedblanding (%) 16 1 Vanninnhold (%) Viskositet av emulsjon (cp) Data i tabellen er hentet fra forvitringsanalysen [7]. I januar 2015 ble det vurdert om Statfjords forvitringsanalyse fra 2001 fortsatt er gyldig. Ut fra tilgjengelige data om endringer i oljens egenskaper ble det konkludert med at forvitringsanalysen fra 2001 fortsatt er gjeldende [9]. Fersk Statfjord-olje har gode kjemiske dispergeringsegenskaper i opp til to timer etter utslipp ved vinterforhold (5 ºC, 10 m/s vind). Deretter blir dispergeringsegenskapene gradvis dårligere, men oljen er fortsatt ansett som dispergerbar i over 12 timer etter utslipp. Snorre B-olje har tilsvarende dispergeringsegenskaper som Statfjord-olje. 5.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning, målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold: - Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold) - Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon - Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer) - Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft) - Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyten av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet. Funksjonene er brukt i Statoil sin kalkulator for beregning av beredskapsbehov i alle barrierer. Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m 3 /døgn (for oljer under 30000cP). Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m 3 /døgn. Kapasiteten til OSRLs dispergering fra fly er satt til 1100 m 3 /døgn. Funksjonene som er områdespesifikke er omtalt i det følgende. For flere detaljer henvises det til Statoils metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [4]. Gradering: Åpen Status: Final Side 9 av 23

10 5.3.1 Operasjonslys Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Statoil har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 1. For Statfjordfeltet (region 3) er operasjonslys oppsummert i Tabell 5-3. Figur 5-3: Regioner brukt for beregning av operasjonslys Tabell 5-3 Andel operasjonslys i region 3 Vinter Vår Sommer Høst År Operasjonslys 36 % 69 % 90 % 49 % 61 % Gradering: Åpen Status: Final Side 10 av 23

11 5.3.2 Bølgeforhold åpent hav Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Statoil har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 2. Stasjon 10 er antatt å best representere bølgeforholdene ved Statfjordfeltet. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO- og Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 5-4. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 5-5. Figur 5-4: Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav Tabell 5-4 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved Statfjordfeltet (antatt stasjon 10) Vinter Vår Sommer Høst År NOFO-system 44 % 62 % 76 % 56 % 60 % Kystvakt-system 30 % 51 % 68 % 43 % 48 % Tabell 5-5 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved Statfjordfeltet (antatt stasj. 10) Vinter Vår Sommer Høst NOFO-system (Hs < 4 m) 67 % 87 % 99 % 82 % NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 67 % 87 % 99 % 82 % Kystvakt-system (Hs < 3 m) 45 % 73 % 95 % 63 % Gradering: Åpen Status: Final Side 11 av 23

12 5.3.3 Bølger i kystsonen Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Statoil har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 3. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative mtp å representere bølgeforholdene i henholdsvis kyst- og fjordsystem uansett felt lokasjonen. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 5-6. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 5-7. Figur 5-5: Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen. Stasjonene er valgt ut som representative for norskekysten Tabell 5-6 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem) Vinter Vår Sommer Høst År Kyst-system 39 % 55 % 65 % 47 % 51 % Fjord-system 66 % 66 % 72 % 68 % 68 % Tabell 5-7 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 og 3 Vinter Vår Sommer Høst Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56 % 78 % 93 % 68 % Fjord-system (Hs < 1 m) 91 % 92 % 99 % 94 % Gradering: Åpen Status: Final Side 12 av 23

13 5.3.4 Oljevernressurser utstyrsplassering og forutsetninger Figur 5-6 viser plasseringen av NOFO-utstyr per september Avstanden fra aktuelle oljevernressurser til Statfjordfeltet er brukt som grunnlag for beredskapsanalysen. Figur 5-6: NOFOs utstyrsoversikt per september 2014 Tabell 5-8 Avstander fra Statfjordfeltet til oljevernressurser benyttet i analysen Oljevernressurser Avstand til Statfjordfeltet (nm) Stril Herkules Tampen 8 Esvagt Stavanger - Oseberg 52 Havila Troll Troll 58 Ocean Alden - Gjøa 57 Gradering: Åpen Status: Final Side 13 av 23

14 Tabell 5-9 Avstander fra Statfjordfeltet til redningsskøyter benyttet i analysen Lokasjon Avstand til Statfjordfeltet (nm) Redningsskøyte Måløy 101 Redningsskøyte Kleppestø 137 Redningsskøyte Haugesund 152 Redningsskøyte Kristiansund 202 Tabell 5-10 Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av beredskapsbehov i barriere 1 og 2 Gangfart, OR-fartøy 14 knop Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på 10 timer base system 1 fra NOFO-base Mobilisering av system 2 fra NOFO-base 30 timer Mobilisering av system 3 fra NOFO-base 48 timer Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Tampen: 1 time Troll/Oseberg: 1 time - første system, 1 time - andre system Balder: 6 timer Haltenbanken: 1 time Gjøa: 4 timer Sleipner/Volve: 3 timer Ula/Gyda: 6 timer Ekofisk/Sør-feltene: 6 timer Goliat: 4 timer Responstid for slepefartøy Slepefartøy fra NOFO-pool: - 24 timer for avstander <120 nm fra utvalgte stasjoner og polarbase - 36 timer for avstander >120nm Tid til å sette lensene ut på vannet Redningsskøyter: 20 knop hastighet, 2 timer frigivelsestid 1 time Gradering: Åpen Status: Final Side 14 av 23

15 5.4 Resultater fra oljedriftsberegninger influensområder og stranding av emulsjon Influensområdet til Statfjordfeltet er vist i Figur 5-7 og Figur 5-8 for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning. Figurene er hentet fra miljørisikoanalysen for feltet [1]. Figur 5-7: Sannsynligheten for treff av > 1 tonn olje i km sjøruter gitt en overflateutblåsning forbundet med produksjon og vedlikehold på Statfjordfeltet i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong Gradering: Åpen Status: Final Side 15 av 23

16 Figur 5-8: Sannsynligheten for treff av >1 tonn olje i km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning forbundet med produksjon og vedlikehold på Statfjordfeltet i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Gradering: Åpen Status: Final Side 16 av 23

17 Oljedriftssimuleringene som er utført for Statfjordfeltet [1] viser at 95-persentilen av korteste drivtid til land er 13 døgn i vintersesongen og 15 døgn i sommersesongen. 95-persentilen av størst strandet emulsjonsmengde er 274 tonn og 294 tonn for hhv vintersesong og sommersesong. Resultatene er oppsummert i Tabell Tabell 5-11 Største strandingsmengder av emulsjon og korteste drivtid til land for Statfjordfeltet gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning (95- persentiler). Sommer refererer til månedene april - september og vinter til oktober - mars Størst strandet mengde emulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn) Sommer Vinter Sommer Vinter 95-persentil Innenfor influensområdet er det 3 prioriterte områder (Frøya og Froan, Smøla og Runde) som har kortest modellert drivtid mindre enn 20 døgn for vintersesong (dimensjonerende sesong). Resultatene om strandingsmengder og korteste drivtid (95-persentil) er oppsummert i Tabell 5-12 for vintersesong og Tabell 5-13 for sommersesong Tabell 5-12 Størst strandet mengde for emulsjon og korteste drivtid (95-persentil) for prioriterte områder som blir truffet av emulsjon innen 20 døgn gitt en utblåsning fra Statfjordfeltet i vintersesongen. Vinter refererer til månedene oktober - mars Prioritert område Størst strandet mengde emulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn) Frøya og Froan Smøla Runde 7 18 Tabell 5-13 Størst strandet mengde for emulsjon og korteste drivtid (95-persentil) for prioriterte områder som blir truffet av emulsjon innen 20 døgn gitt en utblåsning fra Statfjordfeltet i sommersesongen. Sommer refererer til månedene april - september Prioritert område Størst strandet mengde emulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn) Runde 9 20 For alle prioriterte områder er det utarbeidet strategiplaner og kartmateriale. Strategiplanene inneholder en kortfattet beskrivelse av operativ strategi og miljøstrategi for de prioriterte områdene. Det tematiske kartmaterialet foreligger som storformat PDF-dokument (A1-format), tilgjengelig for utskrift ved behov De detaljerte strategiplanene beskriver tiltak tilpasset ressurstypen(e) som skal beskyttes, med tiltak som følger: Fokus på oppstrøms bekjempelse med tyngre oppsamlingssystemer, inkludert kjemisk dispergering Oppsamling innen området med systemer tilpasset operasjonsdyp Bekjempelse nedstrøms med egnede systemer Strandnær oppsamling, fokusert på identifiserte vrakviker/rekvedfjører Fremskutt depot for strandnær oppsamling og strandrensing på forhåndsdefinerte steder Følgende kart foreligger for alle prioriterte områder: Basiskart Verneområder Gradering: Åpen Status: Final Side 17 av 23

18 Operasjonsdyp og tørrfallsområder Strandtyper Adkomst og infrastruktur 6 Administrative grenser/ berørte IUA Figur 6-1: Beredskapsregionene sør for Lofoten [10] 7 Resultater beredskapsbehov og responstider 7.1 Barriere 1 og Mindre utslipp 100 m 3 punktutslipp Parameter Statfjord C Vinter Sommer 5 C, 10 m/s vind 15 C, 5 m/s vind Utslippsvolum (Sm 3 ) Fordampning etter 2 timer på sjø (%) Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 4 0 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 ) Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 27 9 Emulsjonsmengde for opptak (Sm 3 ) Viskositet av emulsjon (cp) Behov for NOFO-systemer 1 1 Gradering: Åpen Status: Final Side 18 av 23

19 7.1.2 Medium utslipp 2000 m 3 punktutslipp Parameter Statfjord C Vinter Sommer 5 C, 10 m/s vind 15 C, 5 m/s vind Utslippsvolum (Sm 3 ) Fordampning etter 2 timer på sjø (%) Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 4 0 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 ) Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 27 9 Emulsjonsmengde for opptak (Sm 3 ) Viskositet av emulsjon (cp) Behov for NOFO-systemer* 2 2 * 2 NOFO-systemer legges inn for å sikre fleksibilitet og robusthet i beredskapsløsningen Dimensjonerende hendelse langvarig utblåsning, 500 m 3 /døgn (lengste varighet 105 døgn) Parameter Statfjord C Vinter Sommer 5 C, 10 m/s vind 15 C, 5 m/s vind Utstrømningsrate (Sm 3 /d) Fordampning etter 2 timer på sjø (%) Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 4 0 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 27 9 Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm 3 /d) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cp) Behov for NOFO-systemer i barriere Systemeffektivitet, barriere 1 (%) 30,6 72,1 Emulsjonsmengde til barriere 2 (Sm 3 /d) Oljemengde til barriere 2 (Sm 3 /d) Fordampning etter 12 timer på sjø(%) Nedblanding etter 12 timer på sjø (%) 16 1 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 2 (Sm 3 /d) Viskositet av emulsjon inn til barriere 2 (cp) Behov for NOFO-systemer i barriere Behov for NOFO-systemer i barriere 1 og Statfjordfeltet har behov for 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 for å kunne håndtere dimensjonerende scenario vinterstid. Eksempel på mulig ressursdisponering som gir best oppnåelig responstid er vist i Tabell 7-1. Gradering: Åpen Status: Final Side 19 av 23

20 Tabell 7-1 Eksempel på disponering av oljevernressursene ved en dimensjonerende hendelse ved Statfjordfeltet Oljevernressurs Lokasjon Avstand (nm) Responstid OR-fartøy/slepefartøy Stril Herkules Tampen 8 3 timer OR-fartøy Esvagt Stavanger Slepefartøy i området, etter 8 timer redningsskøyte (Måløy) Oseberg 52 6 timer OR-fartøy 10 timer redningsskøyte (Kleppestø) Responstid inkl. utsetting av lenser 3 timer 10 timer Best oppnåelig ressursdisponering er basert på utstyr og kapasitet til de navngitte fartøyene. Fartøyene kan endres men tilsvarende utstyr og kapasiteter må være tilgjengelig innen samme responstid for at analysen skal være gjeldende. Responstiden er satt til 3 timer for første system og 10 timer for fullt utbygd barriere 1 og Barriere 3 og 4 95-persentil av størst strandet emulsjonsmengde, gitt en utblåsning, er estimert til 274 tonn om vinteren og 294 tonn om sommeren. Tabell 7-2 gir en oversikt over beregning av systembehov i barriere 3 og 4. Tabell 7-2 Beregnet ressursbehov for barriere 3 og 4 ved dimensjonerende hendelse Parameter Vinter 5 C - 10 m/s Sommer 15 C - 5 m/s 95-persentil av strandet emulsjonsmengde (tonn) Samlet barriereeffektivitet i barriere 1 (%) 30,6 72,1 Strandet mengde etter effekt av barriere 1 (tonn) 190,2 81,9 Samlet barriereeffektivitet i barriere 2 (%) 15,3 36,1 Strandet mengde etter effekt av barriere 2 (tonn) 161,1 52,4 Antall døgn hvor stranding forekommer (d) Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 3 (tonn/d) 17 6 Antatt behov for kystsystemer i barriere Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 4 (Sm 3 /d) 13 2 Antatt behov for fjordsystemer i barriere Antall utvalgte områder (med drivtid mindre enn 20 døgn) Totalt behov i barriere 3 (inkludert grunnberedskap for prioriterte områder) Totalt behov i barriere 4 (inkludert grunnberedskap for prioriterte områder) Det settes krav til kapasitet tilsvarende 3 Kystsystem (type A eller B) og 3 Fjordsystem (type A eller B) i barriere 3 og 4 for Statfjordfeltet. Responstiden er satt til 13 døgn, som er korteste drivtid til land (95-persentil av modellresultater). Gradering: Åpen Status: Final Side 20 av 23

21 Ytterligere ressurser og utstyr vil mobiliseres etter behov og iht eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUA ene. 7.3 Barriere 5 strandsanering Basert på beregninger gjennomført for aktiviteter i Barentshavet, antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk. Strandsanering er beregnet på dagsverk, antall personer og avrundet opp til et antall strandrenselag. Hvert strandrenselag består av 10 personer. Statoil har valgt å gjøre beregninger for vinterstid og lagt inn en effektivitetsfaktor på dagsverk på 0,5. Det er beregnet at strandrensing skal være gjennomført innen 100 døgn. Ressursbehov for barriere 5 er dimensjonert for hvert av de prioriterte områdene hvor drivtid er mindre enn 20 døgn om vinteren (dimensjonerende sesong). Tabell 7-3 gir en oppsummering av behov i barriere 5. Responstiden for aksjon i barriere 5 er satt til korteste drivtid inn til prioritert område, altså 16 døgn. Tabell 7-3 Beregnet behov for antall strandrenselag (10 personer) ved dimensjonerende hendelse for hvert av de prioriterte områder hvor drivtiden er innen 20 døgn om vinteren Prioritert område Størst strandet mengde emulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn) Vinter Antall strandrenselag Frøya og Froan Smøla Runde Total 3 8 Bruk av kjemisk dispergering Mulighet for å inkludere kjemisk dispergering som del av bekjempelsesstrategien skal vurderes. Tabell 8-1 viser aktuelle beredskapsfartøyer som har dispergeringsmidler ombord og deres responstid til Statfjordfeltet. Dispergering kan også gjennomføres fra fly gjennom avtale med OSRL. Dispergerbarheten skal alltid testes in situ ved hjelp av Sintef prøvetakingskoffert ved et utslipp for å vurdere om dispergering er aktuelt. Dispergerbarhet til oljene på Statfjordfeltet for definerte sommer- og vinterforhold er undersøkt gjennom forvitringsstudier, og en oversikt av resultatene er presentert i Tabell 8-2 og Tabell 8-3. Bruk av kjemisk dispergering i en aksjon skal alltid vurderes med hensyn til observasjoner eller sannsynlig tilstedeværelse av naturressurser i området samt værforhold. Det vil være særlig aktuelt ved høye forekomster av sjøfugl og for å forhindre landpåslag.. Følgende informasjon kan være til hjelp i en innledende fase av en hendelse: - I perioden august til desember er forekomst av egg og larver generelt lave og kjemisk dispergering vil kunne være aktuell bekjempningsmetode. - I perioden januar til juli er det sannsynlig at det vil finnes fiskeegg og -larver i området, og mekanisk oppsamling vil i utgangspunktet være foretrukket bekjempelsesmetode. Gradering: Åpen Status: Final Side 21 av 23

22 Tabell 8-1 Områdeberedskapsfartøy med dispergeringskapasitet lokalisert i nærheten av Statfjordfeltet Oljevernressurs Lokasjon Avstand til felt/brønn (nm) Responstid (timer) Stril Herkules Tampen 8 3 Havila Troll Troll 58 5 Tabell 8-2 Potensiale for kjemisk dispergering av oljetyper på Statfjordfeltet - sommer Dispergerbarhet - Sommer C Statfjord A (2001) [7] Statfjord B (2001) [7] Statfjord C blend (2001) [7] Snorre B (2004) [8] Tid (døgn) Lite eller ikke potensial for kjemisk dispergering Redusert potensial for kjemisk dispergering Godt potensial for kjemisk dispergering Utenfor testområdet Tabell 8-3 Potensiale for kjemisk dispergering av oljetyper på Statfjordfeltet - vinter Dispergerbarhet - Vinter 5 C Statfjord A (2001) [7] Statfjord B (2001) [7] Statfjord C blend (2001) [7] Snorre B (2004) [8] Tid (døgn) Lite eller ikke potensial for kjemisk dispergering Redusert potensial for kjemisk dispergering Godt potensial for kjemisk dispergering Utenfor testområdet Gradering: Åpen Status: Final Side 22 av 23

23 9 Oppsummering av Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for Statfjordfeltet er oppsummert i Tabell 9-1 for vinterstid som er dimensjonerende sesong. For Statfjordfeltet er det beregnet et behov for 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 for å kunne håndtere dimensjonerende scenario vinterstid. Responstiden er satt til 3 timer for første system og 10 timer for fullt utbygd barriere. For barriere 3 og 4 settes det krav til kapasitet tilsvarende 3 Kystsystem (type A eller B) og 3 Fjordsystem (type A eller B). Responstiden er satt til 13 døgn, som er korteste drivtid til land (95-persentil av modellresultater). For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 3 strandrenselag med responstid på 16 døgn, som er korteste drivtid til et prioritert område. Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUA. Tabell 9-1 Oppsummering av krav til beredskap mot akutt forurensning for Statfjordfeltet Barriere 1 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav Systemer og responstid 2 NOFO-systemer Første system innen 3 timer, fullt utbygd barriere innen 10 timer. Første system med utstyr for kjemisk dispergering innen 3 timer. Barriere 3 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone Systemer og responstid Kapasitet tilsvarende 3 Kystsystem (type A eller B) og 3 Fjordsystem (type A eller B) innen 13 døgn. Barriere 5 Strandsanering Antall strandrenselag og Totalt behov for kapasitet tilsvarende 3 strandrenselag innenfor de prioriterte responstid områdene. Personell og utstyr skal være klar til operasjon i aktuelt område innen 16 døgn. Miljøundersøkelser - Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer 10 Referanser [1] DNV (2014) Miljørisikoanalyse for Statfjordfeltet, Rapport nr , Rev.00 [2] Statoil (2012) Statoils ytelseskrav, beredskap mot akutt oljeforurensning [3] Statoil (2012) Forutsetninger for analyse og planlegging av beredskap mot akutt oljeforurensning [4] Statoil (2012) Analysemetode og beregningsmetodikk, beredskap mot akutt oljeforurensning [5] OLF (2007) Veileder for miljørettet beredskapsanalyse [6] NOFOs nettsider - [7] Sintef (2001) Statfjord A, B og C Egenskaper og forvitring på sjøen, karakterisering av vannløselige komponenter relatert til Beredskap [8] Sintef (2004) Snorre TLP, Snorre B og Vigdis oljene Forvitringsegenskaper relatert til beredskapstiltak [9] Statoil (2015) Vurdering av om Statfjords forvitringsanalyse fra 2001 er gyldig - jan 2015 [10] Kystverkets nettsider [11] Miljødirektoratet (2013) Tillatelse etter forurensningsloven for produksjon på Statfjord Statoil Petroleum AS 2013/2509 Gradering: Åpen Status: Final Side 23 av 23