Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 7125/4-3 Ensis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 7125/4-3 Ensis"

Transkript

1 letebrønn 7125/4-3 Ensis Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 43

2 Tittel: Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon: Internal Fritt i Statoilkonsernet Utløpsdato: Status Final Utgivelsesdato: : Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Anette Boye Omhandler (fagområde/emneord): Miljørisiko, oljevern Merknader: : Oppdatering: Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik: Fagansvarlig (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: X Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: X Anbefalt (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: X Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: X Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 43

3 Innhold 1 Sammendrag Innledning Definisjon og forkortelser Bakgrunn Aktivitetsbeskrivelse Miljørisikoanalyse Metodikk Analysegrunnlag Type operasjon og utslippssannsynlighet Utslippsrater og -varighet Oljetype og oljedriftsimuleringer Miljøressurser Miljørisiko Resultat Influensområde Miljørisiko for pelagisk sjøfugl Miljørisiko for kystnær sjøfugl Miljørisiko for marine pattedyr Miljørisiko for strandhabitat Miljørisiko for fisk Konklusjon - miljørisiko Beredskapsanalyse Ytelseskrav Metodikk Dimensjonering av barriere 1 og Dimensjonering av barriere 3 og Dimensjonering av barriere Analysegrunnlag Oljens egenskaper Utslippsscenarier Forutsetninger for oljevernressurser Operasjonslys Bølgeforhold i åpent hav Bølger i kystsonen Plassering og avstander for beredskapssystemer Resultater fra oljedriftsberegninger influensområder og stranding Resultater - Beredskapsbehov og responstider Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 43

4 4.7.1 Barriere 1 og 2 nær kilden og åpent hav Barriere 3 og 4 i kyst- og strandsone Barriere 5 strandsanering System for fjernmåling Bruk av kjemisk dispergering som bekjempelsesmetode Oppsummering av krav til beredskap Referanser Vedlegg A Blowout scenario analysis exploration well Ensis (7125/4-3) Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 43

5 1 Sammendrag Statoil ASA planlegger å bore i PL 393B i Barentshavet. Brønnen ligger 42 km fra land (Knivskjellodden i Nordkapp kommune, Finnmark). Vanndypet på planlagt spudlokasjon er 294 m. Boringen har planlagt oppstart siste kvartal 2013 og skal bores med den halvt nedsenkbare riggen West Hercules. Dette dokumentet oppsummerer resultatene fra miljørisikoanalysen, samt setter krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for den planlagte aktiviteten. Miljørisikoen forbundet med boringen av er, for alle VØKer, innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå (50% av akseptkriteriet) for den sesongen boringen vil finne sted. Det er boretidsbegrensninger i lisensen og brønnen vil derfor ikke kunne bores på sommeren da miljørisikoen også har høyest utslag. Statoil har satt krav til 4 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, 4 kyst- og 4 fjordsystemer i barriere 3 og 4, og 5 strandrenselag i barriere 5. Ytterligere ressurser vil kunne mobiliseres ved behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAene. 2 Innledning 2.1 Definisjon og forkortelser Sentrale ord og uttrykk som inngår i miljørisiko- og beredskapsanalysen er kort beskrevet nedenfor: Akseptkriterium: Verbal eller tallfestet grense for hvilket risikonivå som aksepteres. ALARP: As low as reasonably practicable : prinsipp som benyttes ved vurdering av risikoreduserende tiltak. Sannsynligheten for miljøskade er i et ALARP-område når sannsynligheten er mer enn halvparten av akseptkriteriet. Barriere: Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område. En barriere kan ha flere delbarrierer, som igjen kan inkludere ett eller flere beredskapssystem. Barriere-effektivitet: Prosentandel av overflateolje som samles opp av en barriere. Ved sidestilte system (bredt flak) vil barriere-effektiviteten maksimalt være lik systemeffektiviteten. Ved system etter hverandre (konsentrerte flak) vil barriere-effektiviteten kunne overstige systemeffektiviteten. Barrierekapasitet: Summen av systemkapasitetene i en barriere. På samme måte som for systemkapasitet vil oppnåelse av barrierekapasitet forutsette at tilgangen til oljen er tilstrekkelig til at systemets kapasitet kan utnyttes fullt. Bestand: Gruppe av individer innen en art som befinner seg i et bestemt geografisk område i en bestemt tidsperiode (naturlig avgrenset del av en populasjon). DFU: Definert fare- og ulykkessituasjon. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 43

6 Gangtid: Tiden det tar å frakte personell og utstyr med fartøy fra hentested (base) til stedet der aksjonen skal gjennomføres. Grunnberedskap: 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). IKV: Indre Kystvakt Influensområde: Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordeling over alle utslippsrater og -varigheter. IUA: Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Korteste drivtid: 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten. KYV: Kystverket Miljø: Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø. Miljørisikoanalyse: Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø. Miljøskade: Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser på grunn av oljeutslipp som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lengre enn 1 måned. Miljøskadekategorier: Kategorisering av miljøskader i hhv. mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid for den mest sårbare bestanden: Mindre: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 måned og 1 år. Moderat: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 år og 3 år. Betydelig: en miljøskade med restitusjonstid mellom 3 år og 10 år. Alvorlig: en miljøskade med restitusjonstid over 10 år. NOFO: Norsk Oljevernforening for Operatørselskap Operasjon: En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutt utslipp, f.eks. boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen. OR-fartøy: Oil Recovery-fartøy som inngår i NOFO sin fartøyspool. OSRL: Oil Spill Response Limited Responstid: Sammenlagt mobiliseringstid, klargjøringstid og gangtid. Ressurs eller biologisk ressurs: Levende organismer, f.eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Restitusjonstid: Tiden det tar etter en akutt reduksjon før ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer (her) som følge av et oljeutslipp. Størst strandet mengde: 95-persentilen i utfallsrommet for størst emulsjonsmengde til kysten. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 43

7 Systemeffektivitet: Prosentandel av sveipet overflateolje som samles opp av ett system. Gjelder for ett NOFOsystem. Systemkapasitet: Forventet oppsamlingsrate i m 3 /d for ett system; medregnet lossetid, ineffektiv tid, fritt vann, osv. VØK: Verdsatte økologiske komponenter. En VØK er en populasjon, et samfunn eller et habitat (naturområde) som: - Er viktig for lokalbefolkningen (ikke bare økonomisk), eller - Har regional, nasjonal eller internasjonal verdi, eller - Har stor økologisk, vitenskapelig, estetisk og/eller økonomisk verdi, og som - Vil være dimensjonerende med hensyn på gjennomføring av risikoreduserende tiltak. 2.2 Bakgrunn Statoil har i forkant av boreoperasjonene for gjennomført en miljørisikoanalyse (utført av DNV [1]) og en beredskapsanalyse. Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av letebrønnen, og å sammenholde risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med et utslipp. Aktivitetsforskriften 73 og Styringsforskriften 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering. 2.3 Aktivitetsbeskrivelse Letebrønnen 7125/4-3 Ensis ligger i produksjonslisens (PL) 393B i Barentshavet (figur 2-1). Brønnen ligger omtrent 42 km fra land (Knivskjellodden i Nordkapp kommune, Finnmark). Vanndypet på planlagt lokasjon er 294 m. Boringen har planlagt oppstart siste kvartal 2013, og skal bores med den halvt nedsenkbare riggen West Hercules. Basisinformasjon for aktiviteten er oppsummert i Tabell 2-1. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 43

8 Figur 2-1 Lokasjon for i Barentshavet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 43

9 Tabell 2-1 Basisinformasjon for Koordinater for modellerte scenarier Analyseperiode for miljørisikoanalysen Vanndybde Avstand til nærmeste kystlinje Oljetype Riggtype Utblåsningsrater Maksimal tid for boring av avlastningsbrønn Aktiviteter Type scenarier Breddegrad: 71º N Lengdegrad: 25º E Helårlig, fordelt på 4 sesonger 294 MSL 42 km, Knivskjellodden i Nordkapp kommune, Finnmark Goliat Realgrunn West Hercules (halvt nedsenkbar) Vektet rate, overflate: 2720 Sm 3 /døgn Vektet rate, sjøbunn: 2080 Sm 3 /døgn Vektet sjøbunn/overflate: 2160 Sm 3 /døgn 70 døgn Leteboring Utblåsning (overflate/sjøbunn) VØK-arter/ populasjoner vurdert Sjøfugl i åpent hav, kystnær sjøfugl, sjøpattedyr, fisk og strandhabitat for Barentshavet Forventet borestart 4Q Miljørisikoanalyse 3.1 Metodikk En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØKer) i influensområdet. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i Norsk Olje og Gass (tidligere OLF) sin veiledning for miljørettede risikoanalyser [2]. 3.2 Analysegrunnlag Type operasjon og utslippssannsynlighet Letebrønn 7125/4-3 Ensis er vurdert som en letebrønn med normale trykk- og temperaturforhold. Den totale utblåsningssannsynligheten er vurdert til 2,26x10-4 for denne typen brønn (wildcat) (Vedlegg A). Brønnen skal bores med riggen West Hercules, som er en oppankret flyter med BOP plassert på havbunnen. Sannsynlighetsfordelingen mellom utblåsninger på havbunn kontra overflate under boring er satt til henholdsvis 90/10 % (havbunn/overflate) (Vedlegg A). Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 43

10 3.2.2 Utslippsrater og -varighet Lengste beregnede varighet av utblåsningen er avhengig av tiden det tar å bore en avlastningsbrønn. I analysen settes lengste varighet til 70 døgn, fordelt på mobilisering av rigg, boring inn i reservoar og stans av utblåsningen (Vedlegg A). Vektet rate er 2720 Sm 3 /døgn for overflateutblåsning og 2080 Sm 3 /døgn for sjøbunnsutblåsning. Vektet rate samlet for overflate og sjøbunn er 2160 Sm 3 /døgn. Rate- og varighetsfordelingen for utblåsning brukt i oljedriftsmodelleringen er gitt i Tabell 3-1. Tabell 3-1 Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for (Vedlegg A) Sannsynlighet overflate/sjøbunn Utblåsningssted Utslippsrate (Sm3/døgn) Sannsynlighet for varighet Sannsynlighet for raten ,20 Overflate 0, ,66 0,14 0,09 0,03 0,08 0, , ,20 Sjøbunn 0, ,49 0,16 0,14 0,06 0,15 0, ,40 Total Vektet rate 2160 Sm3/døgn (subsea/topside) Oljetype og oljedriftsimuleringer Goliat Realgrunn er benyttet som oljetype for. For denne råoljen foreligger det forvitringsstudier [3] og relevante egenskaper om oljens skjebne er ekstrahert. Ved utslipp til sjø danner oljen en emulsjon med høyt vanninnhold. Fullt vannopptak er 70 %. Ved 15 m/s vindstyrke og vinterforhold nås maksimalt vanninnhold i løpet av 6 timer og ved 2 m/s vindstyrke etter mer enn 1 døgn. Emulsjon av Goliat Realgrunn er redusert kjemisk dispergerbar i vintersesongen fram til 27 timer etter det er den lav/dårlig dispergerbar. Realgrunn danner raskt emulsjon med viskositet > 1000 cp ved alle vindhastigheter. Maksimal viskositet av emulsjonen er 8300 cp. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 43

11 3.2.4 Miljøressurser Miljørisikoanalysen for er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse i henhold til Norsk Olje og Gass veiledning for miljørisikoanalyser for sjøfugl (åpent hav og kystnært), marine pattedyr, fisk og strandhabitat [2]. En gjennomgående beskrivelse av hvilke VØKer som er brukt finnes i den fullstendige miljørisikoanalysen [1] Miljørisiko Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier; mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade. I analysen av miljørisiko knyttet til boringen av benyttes Statoils akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko (Tabell 3-2). Statoils akseptkriterier er fastsatt på grunnlag av hovedprinsippet om at: "Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader". Tabell 3-2 Statoils akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko Miljøskade Operasjonsspesifikk risiko per operasjon: Mindre < 1 * 10-3 Moderat < 2,5 * 10-4 Betydelig < 1 * 10-4 Alvorlig < 2,5 * Resultat Influensområde I miljørisikoanalysen for 7125/4-3 Ensis har det blitt modellert overflate- og sjøbunnsutblåsning og generert oljedriftsstatistikk på rutenivå for fire sesonger: vår (mars-mai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desember-februar). Influensområdene ( 5 % sannsynlighet for treff av over 1 tonn olje i 10 x 10 km ruter), gitt utblåsning fra henholdsvis overflate og sjøbunn i de ulike sesongene, er presentert i figur 3-1 og 3-2. Influensområdet for landruter ved utblåsning fra henholdsvis overflate og sjøbunn er presentert i hhv. figur 3-3 og 3-4. Figur 3-5 viser influensområdene i vannsøylen som THC-konsentrasjoner (totalt hydrokarbon) over 100 ppb (effektgrense for fiskeegg og larver) for alle rate- og varighetskombinasjoner gitt en sjøbunnsutblåsning. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 43

12 Figur 3-1: Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra 7125/4-3 Ensis i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 43

13 Figur 3-2: Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra 7125/4-3 Ensis i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 43

14 Figur 3-3: Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i km kystruter gitt en overflateutblåsning fra 7125/4-3 Ensis i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 43

15 Figur 3-4: Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i km kystruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra 7125/4-3 Ensis i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 43

16 Figur 3-5: Beregnet gjennomsnittlige THC-konsentrasjoner ( 100 ppb) i km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra 7125/4-3 Ensis i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 43

17 3.3.2 Miljørisiko for pelagisk sjøfugl Miljørisiko forbundet med utblåsning fra for pelagisk sjøfugl, for henholdsvis mindre, moderat, betydelig og alvorlig miljøskade, og vist som andel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene, er presentert i figur 3-6. Høyest beregnet miljørisiko innenfor hver miljøskadekategori, uavhengig av sesong og art, som andel av akseptkriteriet er som følger: 10,3 % for Mindre miljørisiko om vinteren (alke) 45,1 % for Moderat miljørisiko om sommeren (svartbak) 50,4 % for Betydelig miljørisiko om våren (alke) 51,3 % for Alvorlig miljørisiko om sommeren (alke) Figur 3-6: Miljørisiko knyttet til utblåsning fra letebrønnen 7125/4-3 Ensis, presentert for pelagiske sjøfugl som andel av akseptkriteriet fordelt på skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig. Miljørisikoen for hver av ressursene er vist for måneden med høyest utslag innenfor den enkelte sesong. Fremstillingen viser kun berørte sjøfugl innenfor de enkelte sesongene. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 43

18 3.3.3 Miljørisiko for kystnær sjøfugl Miljørisiko forbundet med utblåsning fra for kystnær sjøfugl, for henholdsvis mindre, moderat, betydelig og alvorlig miljøskade, og vist som andel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene, er presentert i figur 3-7. Høyest beregnet miljørisiko innenfor hver miljøskadekategori, uavhengig av sesong og art, som andel av akseptkriteriet er som følger: 9,8 % for Mindre miljørisiko for alke om sommeren 44,7 % for Moderat miljørisiko for lunde om sommeren 54,2 % for Betydelig miljørisiko for lomvi om sommeren 174,8 % for Alvorlig miljørisiko for lomvi om sommeren Figur 3-7: Miljørisiko knyttet til utblåsning fra letebrønnen 7125/4-3 Ensis, presentert for kystnær sjøfugl som andel av akseptkriteriet fordelt på skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig. Miljørisikoen for hver av ressursene er vist for måneden med høyest utslag innenfor den enkelte sesong. Fremstillingen viser kun berørte sjøfugl innenfor de enkelte sesongene. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 43

19 3.3.4 Miljørisiko for marine pattedyr Høyest risiko for skade på marine pattedyr er beregnet for steinkobbe i sommerhalvåret, med henholdsvis 25,1 % og 26,3 % av akseptkriteriet i sommersesongen i kategoriene Betydelig og Alvorlig miljøskade. Vintersesongen (høst og vinter) har sammenliknet med sommersesongen (vår og sommer) et lavere miljørisikoutslag (Figur 6-11).Høyest beregnet miljørisiko innenfor hver miljøskadekategori, uavhengig av sesong og art, som andel av akseptkriteriet er som følger: 4,9 % for Mindre miljørisiko om våren (oter) 19,9 % for Moderat miljørisiko om våren (oter) 25,1 % for Betydelig miljørisiko om sommeren (steinkobbe) 26,3 % for Alvorlig miljørisiko om sommeren (steinkobbe) Figur 3-8: Miljørisiko forbundet med utblåsning fra presentert for marine pattedyr for henholdsvis mindre, moderat, betydelig og alvorlig miljøskade, og vist som andel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene. Miljørisiko for hver ressurs er vist for den måneden som gir høyest utslag i hver av skadekategoriene i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 43

20 3.3.5 Miljørisiko for strandhabitat Miljørisiko for strandhabitat er beregnet for alle årets måneder, og resultatene presenteres sesongvis. Risikoen knyttet til strandhabitat er beregnet å være høyest om våren og sommer med: 8,1 % i kategorien Mindre miljøskade (våren) 12,6 % i kategorien Moderat miljøskade (våren) 7,6 % i kategorien Betydelig miljøskade (sommer) 1,9 % i kategorien Alvorlig (sommer) Miljørisiko for fisk For fisk er det ikke beregnet tapsandeler av en slik størrelse at det anses som relevant å ta videre i miljørisikoberegningene [1]. 3.4 Konklusjon - miljørisiko Miljørisikoen forbundet med boring av ligger, for alle VØK-kategoriene, innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet) for den aktuelle boresesongen. Det kan dermed konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boring av letebrønnen 7125/4-3 Ensis er akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko i vinterhalvåret. Det er satt vilkår i utvinningstillatelsen om at leteboring i oljeførende lag ikke er tillatt i perioden 1. mars til 31. august. 4 Beredskapsanalyse Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon i det totale influensområdet for et mulig oljeutslipp. Statoils primære strategi for oljevern ved leteboring er mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden. Dispergering vil vurderes som et alternativ eller supplement under en aksjon og NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. I tillegg er Statoil medlem av OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser, som dispergering og strandrenseutstyr, etter behov i en aksjon. På grunn av boretidsbegrensninger og høy miljørisiko i sommerhalvåret er beredskapsanalysen kun gjennomført for vintersesongen. Boringen er planlagt Q4 2013/Q Ytelseskrav Statoils ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under. Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Statoil skal også ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe et oljeutslipp 500 m 3 med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 43

21 Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til prioritert område. Kapasiteten skal være tilstrekkelig til at området er tilbakeført til opprinnelig stand (før stranding av emulsjon) innen 100 døgn. Strandsanering skal kunne påbegynnes innen 95-persentil av korteste drivtid inn til prioritert område. 4.2 Metodikk Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Statoils metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [4], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i Norsk Olje og Gass (tidligere OLF) sin veiledning [5] og NOFO [6]. Fartøyene som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barrierene: Havgående NOFO-system Havgående Kystvaktssystem System Kyst A IKV System Kyst B KYV System Fjord A NOFO/Operatør System Fjord B IUA/KYV Dispergeringssystem (NOFO og OSRL) Et NOFO-system (Figur 4-1) består av: - Et oljevernfartøy et forsyningsfartøy med oljevernklasse (OR) - En 400 meters lense - En oljeopptaker, tradisjonell Transrec eller opptaker for voksholdig olje med høy viskositet - Et slepefartøy - Lagringskapasitet for oljeemulsjon på minimum 1000 m 3 - NOFO-personell Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 43

22 Figur 4-1: Konfigurasjon av en NOFO-lense med slepebåt 4.3 Dimensjonering av barriere 1 og 2 Krav til oljevern i barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, under leteboring på Ensis er satt ut fra beregnet systembehov basert på vektet rate og forventet oljetype. For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordampning, naturlig nedblanding og vannopptak) for 2 timer gammel olje. Statoil har valgt å gjøre beregninger for to vinter på grunn av boretidsbegrensinger og høy miljørisiko på sommer. For vinterstid benyttes egenskaper ved vindstyrke 10 m/s. Utregningen viser hvor mange systemer som kreves for å kunne ta opp all emulsjonsmengde ved disse betingelsene. For dimensjonering av barriere 2 beregnes det antall systemer som kreves for å kunne ta opp all emulsjonsmengde som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. Disse dataene hentes fra NOFO sine nettsider. I beregningen av systembehov for barriere 1 og 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje. 4.4 Dimensjonering av barriere 3 og 4 For barriere 3 og 4, bekjempelse av olje i kyst- og strandsone, er det beregnet behov for systemer med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon. Beredskapen i barriere 4 skal ha kapasitet til å bekjempe emulsjonen som passerer barriere 3. For å sikre robusthet og fleksibilitet i beredskapen i barriere 3 og 4, har Statoil valgt å dimensjonere slik at hvert prioritert område som er berørt av stranding ifølge oljedriftsimuleringer skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskapen er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). Beredskapssystemene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene. Prinsippet om grunnberedskap fører til at Statoil tar hensyn til både mengde og utstrekning av maksimalt strandet mengde emulsjon. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 43

23 Det er videre lagt til grunn effektiv kartlegging av forurensningen og dirigering av bekjempelsesenheter til denne, noe som gir en antagelse om tilstrekkelig tilgang på emulsjon i 30 til 50 % av tiden. 4.5 Dimensjonering av barriere 5 For barriere 5, bekjempelse av strandet olje, er det beregnet behov for antall strandrenselag med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon til prioriterte områder. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 5 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land til hvert område. Basert på tidligere erfaringer antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk. Statoil har valgt å gjøre beregninger for vinterstid, og lagt inn en effektivitetsfaktor på dagsverk på 0,5. Hvert strandrenselag består av 10 personer. 4.6 Analysegrunnlag Oljens egenskaper Forventet oljetype ved en hendelse på Ensis er Goliat Realgrunn. Tabellen under viser forvitringsegenskapene til Realgrunn-oljen etter 2 og 12 timer, for vinter og sommer. Realgrunn forventes å ha potensiale for kjemisk dispergering både vinter og sommer, men da dette kun er en analog olje er disse dataene usikre for Ensis. Tabell 4-1: Forvitringsegenskaper for Realgrunn-olje Vanninnhold (%) Fordampning (%) Nedblanding (%) Viskositet av emulsjon (cp) Vinter 5 ºC - 10 m/s Sommer 15 ºC - 5 m/s 2 timer timer timer timer timer timer timer timer Utslippsscenarier Tabellen nedenfor viser to utslippsscenarier som det beregnes beredskap for. Dimensjonerende utblåsningsrate for Ensis-boringen er 2160 m 3 /døgn [1]. Tabell 4-2: Utslippsscenarier ved Ensis-boringen Type utslipp Kilde Referanse bakgrunn for rate/volum Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 43

24 Utblåsning 2160 m 3 /døgn Langvarig utblåsning fra reservoar Dimensjonerende utblåsningsrate for Ensis Mindre utslipp m 3 punktutslipp Eksempelvis lekkasje fra brønn Volum bestemt ut fra faglig vurdering Forutsetninger for oljevernressurser Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold: - Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold) - Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon - Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer) - Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft) - Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyt av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet. Funksjonene er brukt i Statoil sin beregningskalkulator for beredskapsbehov i alle barrierer. Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m3/døgn (for oljer under 10000cP). Denne kapasiteten er under nærmere studie, og antas å være konservativ. Funksjonene som er områdespesifikke er kalibrert mot Ensis og omtalt i det følgende, for flere detaljer henvises det til Statoils metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [4] Operasjonslys Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Statoil har valgt å beregne operasjonslys for/i 5 regioner. For Ensis (region 5) er operasjonslys oppsummert i tabell 4-3. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 43

25 Figur 4-2. Regioner brukt i beregning av operasjonslys Tabell 4-3: Andel operasjonslys i region 5, hvor Ensis befinner seg Vinter Sommer Operasjonslys 23 % 100 % Bølgeforhold i åpent hav Bølgeforhold i åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Statoil har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 4-3. Basert på lokasjon er stasjon 25 antatt representativ for Ensis. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO og Kystvaktssystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 4-4. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-5. Figur 4-3: Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold åpent hav Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 43

26 Tabell 4-4: Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved Ensis som ved stasjon 25 Vinter Sommer NOFO-system 51 % 77 % Tabell 4-5: Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved Ensis som ved stasjon 25 Vinter Sommer NOFO-system (Hs < 4 m) 77 % 99 % NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 77 % 99 % Bølger i kystsonen Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Statoil har bølgedata for 5 stasjoner for region 2 som vist i Figur 4-4. Stasjon 4 og 3 er antatt representative for bølgeforholdene for henholdsvis kyst- og fjordsystem gitt en hendelse på Ensis. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 4-6. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-7. Figur 4-4: Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen Tabell 4-6: Gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved Ensis som ved stasjon 4 Vinter Sommer Kyst-system 39 % 65 % Fjord-system 66 % 72 % Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 26 av 43

27 Tabell 4-7: Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved Ensis som ved stasjon 3 Vinter Sommer Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56 % 93 % Fjord-system (Hs < 1 m) 91 % 99 % Plassering og avstander for beredskapssystemer Figur 4-5 viser plasseringen av NOFO-utstyr per juni Avstanden fra oljevernressurser til Ensis, frigivelsestid og gangfart til de ulike systemene, er brukt som grunnlag for beredskapsanalysen og presentert i Tabell 3-8. Figur 4-5: NOFOs utstyrsoversikt per juni 2013 Tabell 3-8: Avstander fra Ensis til oljevernressurser benyttet i analysen Oljevernressurser Avstand fra Ensis (nm) Supplybåt - Ensis - Barentshavet 2 Esvagt Aurora - Barentshavet 60 Base Hammerfest 70 Base Hammerfest 70 Redningsskøyte Havøysund 40 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 27 av 43

28 Tabell 4-9: Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av responstid i barriere 1 og 2 Gangfart, beredskapsfartøy Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på base system 1 fra NOFO-base Mobilisering av system 2 fra NOFO-base Mobilisering av system 3 fra NOFO-base Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Responstid for slepefartøy Tid til å sette lensene ut på vannet 14 knop 10 timer 30 timer 48 timer Tampen: 1 time Troll/Oseberg: 1 time - første system, 1 time - andre system Balder: 6 timer Haltenbanken: 1 time Gjøa: 4 timer Sleipner/Volve: 3 timer Ula/Gyda: 6 timer Esvagt Aurora (Barentshavet): 4 timer Slepefartøy fra NOFO-pool: 24 timer Redningsskøyter: 20 knops hastighet, 1 time frigivelsestid 1 time Resultater fra oljedriftsberegninger influensområder og stranding Influensområdet til Ensis er beregnet sesongvis for både overflate- og sjøbunnsutslipp [1]. Størst utstrekning av influensområdet er gitt ved overflateutslipp. Influensområdet for vinter er vist i Figur 4-6. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 28 av 43

29 Figur 4-6: Influensområdet for Ensis, for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutslipp vinter Korteste drivtid fra Ensis til land, representert ved 95-persentilen, er beregnet til å være 2,7 døgn [1]. Størst mengde strandet oljeemulsjon, representert ved 95-persentilen, er 1312 tonn for vintersesongen [1]. Innenfor influensområdet er det for vintersesongen 4 NOFO-eksempelområder identifisert som prioriterte områder. Strandingstatistikk for vintersesongen er gitt i Tabell Tabell 4-10: Strandingsstatistikk for oljeemulsjon i prioriterte områder, beregnet fra de stokastiske oljedriftsimuleringene for utblåsninger under boring på Ensis. Kun prioriterte områder med strandingssannsynlighet større enn 5 %, med kortest strandingstid og størst mengde strandet oljeemulsjon er vist. Korteste strandingstid og størst mengde strandet oljeemulsjon er representert ved 95-persentilen Område Vinter Strandet masse (tonn) Drivtid (Døgn) Nordkinn 272 4,3 Kongsfjord Sværholtklubben 17 9,5 Nordkinnhalvøya 30 7,5 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 29 av 43

30 Hvert prioriterte område skal ha egne strategiplaner, som inneholder kortfattet beskrivelse av operativ strategi og miljøstrategi samt tematisk kartmateriale (basiskart, verneområder, operasjonsdyp og tørrfallsområder, strandtyper og adkomst og infrastruktur). 4.7 Resultater - Beredskapsbehov og responstider Barriere 1 og 2 nær kilden og åpent hav Systembehov er beregnet for dimensjonerende hendelse (Tabell 4-11). Realgrunnoljen er forventet å ha begrenset potensiale for kjemisk dispergering. Kjemisk dispergering bør vurderes som tiltakstype for mindre utslipp og som supplement til mekanisk opptak. For dimensjonerende hendelse er det beregnet behov for 2 system i barriere 1 og 2 system i barriere 2 på vinterstid. Best oppnåelig responstid for første system i barriere 1 er 2 timer (forutsetter utstyr plassert på fartøy i stand-by ved riggen, med tilhørende slepefartøy tilgjengelig). Best oppnåelig responstid for fullt utbygd barriere 1 og 2 (4systemer) er 36 timer. Tabell 4-11: Antatt systembehov for barriere 1 og 2 ved dimensjonerende hendelse langvarig utblåsning à 2160 Sm3/døgn Parameter Vinter 5 C - 10 m/s Utstrømningsrate (Sm3/d) 2160 Fordampning etter 2 timer på sjø (%) 21 Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 4 Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm3/d) 1620 Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 47 Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 1 (Sm3/d) 3057 Økt systembehov grunnet høy cp (HiVisc: > cp)? Nei Behov for NOFO-systemer (Barriere 1) 2 Emulsjonsmengde inn til barriere 2 (Sm3/d) 1914 Oljemengde inn til barriere 2 (Sm3/d) 1015 Fordampning etter 12 timer på sjø (%) 28 Nedblanding etter 12 timer på sjø (%) 18 Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm3/d) 802 Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) 70 Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 2 (Sm3/d) 2672 Økt systembehov grunnet høy cp (HiVisc: > cp)? Nei Behov for NOFO-systemer (Barriere 2) 2 Totalt behov for NOFO-systemer (Barriere 1 og 2) 4 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 30 av 43

31 Tabell 4-12 Beregnet systembehov for et mindre utslipp - punktutslipp på 100 Sm3 Vinter 5 C - 10 m/s vind Utslipp (Sm3) 100 Fordampning % (etter 2 timer på sjø) 21 Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 4 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm3) 75 Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) 47 Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm3) 142 Behov for NOFO-systemer Barriere 3 og 4 i kyst- og strandsone 95-persentil av størst strandet emulsjonsmengde, gitt en utblåsning uten bekjempelse, er 1312 tonn vinterstid og 2449 tonn sommerstid. Det antas at 95-persentil av størst strandet mengde strander over 10 døgn. Ved å ta effektiviteten av barriere 1 og 2 i betraktning, gir dette en tilførselsrate på 67 tonn/døgn vinterstid og 35 tonn/døgn sommerstid. Vinterstid blir dimensjonerende scenario i beredskapsøyemed, på tross av at det er mindre mengde strandet emulsjon sammenlignet med sommer. Om vinteren er beredskapsbehovet i barriere 3 og 4 beregnet til 1 kystsystem og 1 fjordsystem. Influensområdet til letebrønn Ensis omfatter 4 utvalgte områder i vintersesongen: Nordkinn, Kongsfjord, Sværholtklubben og Nordkinnhalvøya. Det settes krav til etablering av grunnberedskap for samtlige av disse 4 områdene. Grunnberedskapen består av 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). Responstiden i barriere 3 og 4 settes til 2,7 døgn basert på minste drivtid til land [1]. Tabell 4-13: Beregnet systembehov i barriere 3 og 4 ved dimensjonerende hendelse. Parameter Vinter 5 C - 10 m/s 95-persentil av strandet emulsjonsmengde (tonn) 1312 Samlet barriereeffektivitet i barriere 1 (%) 37,4 Strandet mengde etter effekt av barriere 1 (tonn) 822 Samlet barriereeffektivitet i barriere 2 (%) 18,7 Strandet mengde etter effekt av barriere 2 (tonn) 668 Antall døgn hvor stranding forekommer (d) 10 Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 3 (tonn/d) 67 Antatt behov for Kystsystemer 1 Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 4 (Sm3/d) 55 Antatt behov for Fjordsystemer 1 Antall prioriterte områder 4 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 31 av 43

32 Totalt behov for Kystsystemer (inkludert grunnberedskap for prioriterte områder) 4 Totalt behov for Fjordsystemer 4 Det settes krav til 4 Kystsystemer (type A eller B) og 4 Fjordsystemer (type A eller B) i barriere 3 og 4 for de planlagte aktivitetene på letebrønn 7125/4-3. Responstiden er satt til 2,7 døgn. Ytterligere ressurser og utstyr vil mobiliseres etter behov og iht eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAene. For hvert prioritert område er det behov for strategiplaner og detaljerte kart. Strategiplanene skal inneholde en kortfattet beskrivelse av operativ strategi og miljøstrategi for de prioriterte områdene. Det tematiske kartmaterialet skal foreligge som storformat PDF-dokument (A1-format), tilgjengelig for utskrift ved behov. Følgende kart foreligger for de prioriterte områdene: - Basiskart - Verneområder - Operasjonsdyp og tørrfallsområder - Strandtyper - Adkomst og infrastruktur Barriere 5 strandsanering Basert på beregninger gjort for tidligere erfaringer i Barentshavet, antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk. Statoil har valgt å gjøre beregninger for vinterstid, og lagt inn en effektivitetsfaktor på dagsverk på 0,5. Det er beregnet for at strandrensing skal være gjennomført innen 100 døgn. Strandsanering er beregnet på dagsverk, antall personer og avrundet opp til et antall strandrenselag. Hvert strandrenselag består av 10 personer. Beregnet behov for antall strandrenselag og responstid i barriere 5 er presentert i Error! Reference source not found Responstiden er lik 95-persentilen av strandingstiden inn til hvert prioritert område. Tabell 4-14: Beregnet behov for antall strandrenselag og responstid per prioritert område responstidområde Område Strandet mengde Strandingstid Antall emulsjon P95 (døgn) strandrenselag P95 (tonn) Nordkinn 4, Nordkinnhalvøya 7, Sværholtklubben 9, Kongsfjord System for fjernmåling Med fjernmåling menes et system som uavhengig av sikt, lys og værforhold kan oppdage utslipp fra innretninger og forurensning på havoverflaten (deteksjon), samt bestemme posisjon, areal og bekjempbarhet (kartlegging). Fjernmåling innebærer datainnsamling og tolking, ikke beregning av prognoser frem i tid. Fjernmålingssystemet skal oppfylle følgende fire mål: Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 32 av 43

33 Å detektere hydrokarboner på havoverflaten, Å posisjons- og arealbestemme mulig akutt oljeforurensning på havoverflaten ved hjelp av fjernmåling, for deretter å vurdere bekjempbarhet og mengde, Å overvåke en aksjon for å sikre at beredskapsressursene blir best mulig utnyttet under de rådende sikt- og lysforhold, Å bidra til å dokumentere en aksjons forløp. For letebrønner vil tap av brønnkontroll, som kan medføre utslipp av hydrokarboner, raskt bli oppdaget da boreprosessen overvåkes kontinuerlig. Det vil være behov for oljedetekterende radar og IR-sensorer i den operasjonelle delen av oljevernberedskapen for å kunne utføre optimal operasjon. Slikt utstyr vil være tilgjengelig i Barentshavet både på fartøy, helikopter og fly gjennom allerede eksisterende NOFO-ressurser Bruk av kjemisk dispergering som bekjempelsesmetode Statoil ønsker å benytte kjemisk dispergering som primær bekjempelsesmetode ved mindre utslipp og i kombinasjon med mekanisk oppsamling ved større utslipp. Vurderingen vil være basert på værforhold, omfanget av utslippet, teoretiske og faktiske observasjoner av naturressurser i området, samt den teoretiske og faktiske dispergerbarheten til oljen. Siden dette er en leteboring forholder vi oss til egenskapene til en analogolje, og når det gjelder dispergering er det vanskelig å si noe om oljens reelle egenskaper. Oljeprøve for test av dispergering vil dermed være med å avgjøre bruken av dispergering. Basert på oljedriftssimuleringer vil det være mulighet for stranding ved et større utslipp, og det er mulighet for stranding i prioriterte områder. Det antas at dispergering vil kunne forhindre eller vesentlig redusere stranding av overflateolje/emulsjon. I vintersesongen er tilstedeværelse av sjøfugl forventet å være liten og bruk av dispergering ikke ansett som den metoden med minst miljøbelastning. Faktiske observasjoner av naturressurser vil foretas gjennom miljøundersøkelser og danne videre grunnlag for vurdering av dispergering. 4.8 Oppsummering av krav til beredskap Tabell 4-15 oppsummerer Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning i barriere 1 til 5 for Ensis, gitt en dimensjonerende hendelse, basert på vintersesongen. Tabell 4-15: Statoils krav til beredskap for boring av letebrønn Ensis (vinter) Barriere 1 & 2 Barriere 3 & 4 Antall og type systemer 4 NOFO-system 4 Kystsystemer (type A eller B) 4 Fjordsystemer (type A eller B) Responstid Første system innen 2 timer Fullt utbygd barriere innen 36 timer Fullt utbygd barriere innen 2,7 døgn Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 33 av 43

34 Barriere 5 5 strandrenselag i 100 dager fordelt på 4 områder Varierende responstid, mellom 4,3 til 11 døgn Dispergering Fjernmåling og miljøundersøkelser Bruk av dispergering som bekjempelsesmetode, hvis dette medfører minst total miljøbelastning Akutt oljeforurensning av betydning skal oppdages raskest mulig og senest innen 1 time. Luftovervåking igangsettes snarest mulig og senest innen 5 timer Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer Referanser [1] DNV (2013) Miljørisikoanalyse (MRA) for i PL393 i Barentshavet [2] OLF (2007) "Veileder for miljørettet risikoanalyse" [3] SINTEF (2001) Forvitringsegenskaper på sjøen for Goliat Realgrunn [4] Statoil (2012) Beredskap mot akutt oljeforurensning. Metode, Ytelseskrav, Forutsetninger [5] OLF (2007) "Veileder for miljørettet beredskapsanalyse" [6] NOFO, Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 34 av 43

35 Vedlegg A Blowout scenario analysis exploration well Ensis (7125/4-3) Technical note: Input to the environmental risk assessment Blowout scenario analysis exploration well Ensis (7125/4-3) Kari Apneseth, TPD TEX SSC ST Fornebu, 17 th April 2013 Summary This note presents a quantitative assessment of blowout risk related to drilling of the exploration well Ensis (7125/-4-3). Blowout probability, flow rates and duration are quantified for application in the environmental risk assessment. The overall blowout probability of the well is judged to be The oil blowout rates range between 1800 and 3100 Sm 3 /d. It is found that the duration of a blowout could potentially amount to 70 days with a 4 % probability. 1 Introduction Statoil is planning to start drilling the Ensis (7125/-4-3) exploration wells in the Barents Sea in Q The semisubmersible drilling rig, West Hercules, is planned used for drilling the well. The purpose of this note is to provide input to the environmental risk assessment regarding blowout probability, rates and duration. The assessment of risk figures in this note is based on: Historical blowout statistics /1/ Blowout and well leak frequencies /2/ Simulations of blowout rates with BlowFlow /3/ Judgements and considerations in TPD TEX HSEC ST and in dialogue with the project. 2 Well specific information Water depth at well location is meters MSL. The distance RT-MSL of West Hercules is 31 meters. The main target of the well is to penetrate the Knurr sst. formation. The planned well design is to set a 30 casing above the reservoir at approximately 325 meters TVD RKB. Top of Knurr reservoir is expected at 893 meters MD RKB and will be penetrated in the 8 ½ diameter section. Total depth will be at about 1013 meters TVD RKB. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 35 av 43

36 Figure 1: Well Schematic for well 7125/4-3 Ensis. The overall probability of oil discovery is 23%. The fluid in the Knurr formation is expected to have a GOR of 80 Sm 3 /Sm 3 and the reservoir pressure is expected to be 109 bar (112 bar for the Knurr poor oil reservoir section). Other reservoir data for Ensis is presented below in Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 36 av 43

37 Table 1. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 37 av 43

38 Table 1: Reservoir data for well 7125/4-3 Ensis Target name Knurr_good_oil Knurr_poor_oil Top reservoir m RKB Gas/oil/water contact(s) m RKB 893/ /942 HC bearing formation thickness m TVT 5 44 Total formation thickness m TVT 5 44 Net/Gross v/v 0,8 0,3 Fluid type Oil oil Porosity % Permeability md m exposure (kick) Sm3/d/bar 44,23 - all exposure (swab) Sm3/d/bar 44,23 11,31 Oil density g/cc (res. Cond.) 0,761 0,761 Oil density g/cc (stand. Cond.) - - Reference well for fluid density 7125/4-1 Nucula 7125/4-1 Nucula GOR Sm3/Sm Viscosity cp 1,211 1,211 Formation volume factor, B Rm3/Sm3 1,279 1,279 Bubble Point Pressure, Pb bar 94,9 94,9 Reservoir pressure bar 109, Reservoir pressure reference depth m MSL Reservoir temperature C Blowout scenarios and probabilities During a drilling operation a blowout may result if a reservoir is penetrated while well pressure is in under balance with the formation pore pressure (well pressure < reservoir pressure), and a loss of well control follows. Three different scenarios are defined: 1. Top penetration Kick and loss of well control after 5 m reservoir penetration, typically due to higher reservoir pressure than expected. 2. Drilling ahead Kick and loss of well control after penetration of half the pay zone depth. Represents various causes of under balance while drilling ahead. 3. Tripping Kick and loss of well control after full reservoir penetration, typically due to swabbing during tripping. The overview of blowout causes given in /1/ (Table 4.9) combined with an assumption of annular flow do, in our opinion, justify the following probabilities: P(Top penetration blowout) = 0,20 P(Tripping blowout) = 0,40 Given the above definition of scenarios: P(Drilling ahead blowout) = 1,0 P(Top penetration or Tripping blowout) = 0,40. The blowout frequencies found in Scandpower /2/ are the outset of our assessment. As the expected fluid of Ensis is oil, an oil blowout frequency is used below; P(blowout wildcat exploration, oil well) = per well Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 38 av 43

39 The frequency relate to an average exploration well with blowout potential from a deep reservoir (shallow gas not included). Such blowout frequencies are typically applied to describe wells with potential hydrocarbon discovery in one section, normally the 8 ½ section, which is the case for Ensis. West Hercules will be used for drilling the wells. This is a semi submersible drill rig which will be kept in position by a dynamic positioning system (DP) during the operation. It will operate with a subsea BOP and have the possibility to disconnect and abandon the site in case of a blowout. Based on information in Table 6.2 /2/ and an overall evaluation of different scenarios and sort of vessel a probability distribution between seabed and surface release scenarios is set to 90% and 10% in order of appearance. This results in the following probabilities: P(blowout with seabed release) = ,90 = P(blowout with surface release) = ,10 = Blowout rates Scenarios for blowout rate calculations have been defined and scenario probability distribution adjusted based on the above and well specific information. Blowout rates and scenario probabilities combined describe a well specific risk picture. Blowout rates to surface and seabed have been calculated by BlowFlow. The simulated scenarios include; 1 Top penetration 5 meters of Knurr sst. exposed 2 Drilling ahead Knurr 50% exposed 3 Tripping Knurr fully exposed The simulation results established in BlowFlow are shown below in Table 2. Table 2: Simulated blowout oil rates (Sm 3 /d) and probabilities Section Scenarios Scenario Blowout rates*, Blowout rates*, probability Surface (Sm3/d) Seabed (Sm 3 /d) Top penetration 20% ½ Drilling ahead 40% Tripping 40% Sum: 100% * Adjusted towards the nearest hundred. It is assumed that scenarios involve free, unrestricted annular flow and a total failure of the BOP. These assumptions are conservative. In the flow model the only restriction is the drillstring, i.e. free annular flow. This is reasonable according to blowout statistics since drillpipe and open hole flow are rather rare compared to annular flow. Though a partly closed BOP may serve as a restriction, even a small opening will give marginal choking effects and a partly closed ram may be severely degraded by erosion after a short period of time. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 39 av 43

40 5 Blowout duration An oil blowout can be stopped by: 1. Operator actions mechanical (capping) 2. Wellbore collapse and/or rock material plugging the well (bridging) 3. Altered fluid characteristics resulting from water or gas coning during a blowout 4. Drilling a relief well and applying kill mud The probability distribution of the duration of a possible blowout is derived by way of the approach utilised in /2/. An operation specific consideration of bridging probability or capping efficiency has not been attempted. Water/gas coning is not considered, as this would require more detailed reservoir information. The well specific input, time to drill a relief well, is presented in Table 3. One assumption in the assessment of blowout duration is that one relief well is sufficient to kill the well. Need for a second relief well would require a re-evaluation. Table 3: Time to drill a relief well (days), ref /3/ Time to: Minimum: Most likely: Maximum: - make decisions mobilise a rig; transfer, anchoring, supply of equipment and preparations drilling, 12 ¼ geomagnetic steering into the well* killing the well* * Numbers related to these operations are found reasonable and used as default based on expert consultation. The required time to drill a relief well and kill a blowout is judged by the project to be between 34 and 87 days. A Monte Carlo simulation is performed to produce a duration distribution from the well specific input in Table 3. The expected time found is 58 days. A probability distribution is presented in Figure 2. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 40 av 43

41 Figure 2: Duration distribution, Time to drill a relief well The probability distribution, found in Table 4 below, is constructed by combination of the well specific duration distribution and probabilities that a blowout will end by the mechanisms capping and bridging /2/. Based on Table 4 maximum blowout duration is suggested to be 70 days. Table 4: Probability distribution for a blowout to end as a function of time (days) Duration Duration Surface blowout Seabed blowout (days) (days) Surface blowout Seabed blowout 0,5 0,406 0, ,007 0, ,127 0, ,004 0, ,131 0, ,002 0, ,144 0, ,005 0, ,038 0, ,022 0, ,031 0, ,030 0, ,021 0, ,015 0, ,016 0,034 *Probabilities in the tail end of the duration distribution (< 0,01) are added to the probability of the preceding duration category. Different probability descriptions of the duration of a seabed or surface blowout are produced. Possible durations of a seabed or surface blowout are described by probabilities in Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 41 av 43

42 Figure 3. In Figure 4 seabed and surface blowout duration and time to drill a relief well are described by cumulative probability curves. Figure 3: Blowout duration described by probability distributions Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 42 av 43

43 Figure 4: Blowout duration described by cumulative distributions 6 References /1/ Holand, Per: Blowout and Well Release Characteristics and Frequencies, 2008, Sintef Technology and Society, December /2/ Scandpower: Blowout and Well Release Frequencies based on Sintef Offshore Blowout Database 2011, 2012 /3/ Statoil: inputdata MRA leteboringer Ensis, word document. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 43 av 43

Beredskapsanalyse: Visundfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone

Beredskapsanalyse: Visundfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 26 Tittel: Beredskapsanalyse: Visundfeltet Dokumentnr.:

Detaljer

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status

Detaljer

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-04-08 Side 1 av 18 Tittel: Beredskapsanalyse

Detaljer

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 27 Tittel: Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status Final Utgivelsesdato:

Detaljer

Beredskapsanalyse: Oseberg Feltsenter

Beredskapsanalyse: Oseberg Feltsenter Gradering: Internal Status: Final : Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse: Oseberg Feltsenter Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Internal Utløpsdato: Distribusjon: Fritt i Statoilkonsernet Status

Detaljer

Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone

Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Gradering: Åpen Status: Final : Side 1 av 31 Tittel: Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord 1 Title: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Dokumentnr.:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Gradering: Open Status: Final Side 1 av 40 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Dokumentnr.:

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 37 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra

Detaljer

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn letebrønn 6407/8-6 Snilehorn Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-06-05 Side 1 av 44 Tittel: Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 38 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom 30/9-28S B-Vest Angkor Thom Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2016-07-31 Side 1 av 58 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Gradering: Open Status: Draft Side 1 av 39 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-04-22 Side 1 av 13 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7220/2-1 Isfjell

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7220/2-1 Isfjell 7220/2-1 Isfjell Gradering: Open Status: Final Side 1 av 32 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3 15/6-13 Gina Krog East 3 Gradering: Open Status: Final : Side 1 av 44 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-03-18 Side 1 av 48 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Internal Distribusjon: Fritt i

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen 16/1-28 Lille Prinsen Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 1 av 48 Tittel: Miljørisiko - og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 46 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 1 of 57 Title: Miljørisiko - og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Document no. : Contract no.: Project: Classification: Distribution:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for 2/4-22 S Romeo

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for 2/4-22 S Romeo Security Classification: open - Status: Final Page 1 of 39 Security Classification: open - Status: Final Page 2 of 39 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 6 2.1 Definisjoner og forkortelser... 6 2.2

Detaljer

Beredskapsanalyse for letebrønn 7325/4-1 Gemini Nord

Beredskapsanalyse for letebrønn 7325/4-1 Gemini Nord Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 32 Title: Beredskapsanalyse Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution: Open Status Final Distribution

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7325/1-1 Atlantis

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7325/1-1 Atlantis Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-28 Side 1 av 43 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-28 Side 2 av 43 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner

Detaljer

Beredskapsanalyse for letebrønn 7121/8-1 Blåmann

Beredskapsanalyse for letebrønn 7121/8-1 Blåmann Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 32 Title: Beredskapsanalyse for letebrønn 7121/8-1 Blåmann Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL Lundin Norway AS DNV Rapportnr. 2013-1810 Rev.01, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

Beredskapsanalyse for letebrønn 7317/9-1 Koigen Central

Beredskapsanalyse for letebrønn 7317/9-1 Koigen Central Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 38 Title: Beredskapsanalyse Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution: Open Status Final Distribution

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 70 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 70 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser... 5 2.2

Detaljer

Miljørisiko for Oseberg Feltsenter inkludert Oseberg Vestflanken 2 samt vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning for Vestflanken 2

Miljørisiko for Oseberg Feltsenter inkludert Oseberg Vestflanken 2 samt vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning for Vestflanken 2 Oseberg samt vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning for Gradering: Internal Status: Final : Side 1 av 52 Tittel: Miljørisiko for Oseberg Feltsenter inkludert Oseberg samt vurdering av

Detaljer

Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for boring av 5 brønner på Oseberg Delta 2

Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for boring av 5 brønner på Oseberg Delta 2 Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 2014-05-12 AU-EPN-D&W DWS-00325 Marie Sømme Ellefsen Deres dato Deres referanse Miljødirektoratet v/ Anne Grete Kolstad Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Side

Detaljer

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse

Detaljer

Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord

Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord Gradering: Open Status: Final Side 1 av 28 Innhold 1 Oppsummering... 4 2 Innledning... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Aktivitetsbeskrivelse... 5

Detaljer

Beredskapsanalyse for letebrønn 7435/12-1 Korpfjell

Beredskapsanalyse for letebrønn 7435/12-1 Korpfjell Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 30 Title: Beredskapsanalyse Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution: Open Status Final Distribution

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - GDF SUEZ E&P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 16PQGE-1 Rev. 0, 2013-06-11 Innholdsfortegnelse FORORD... 1

Detaljer

Beredskapsanalyse for letebrønn 7219/9-2 Kayak

Beredskapsanalyse for letebrønn 7219/9-2 Kayak Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 34 Title: Beredskapsanalyse Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution: Open Status Final Distribution

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338 Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2013-05-29 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2

Detaljer

Miljørisikoanalyse for boreaktivitet på Tordisfeltet basert på OPERATo

Miljørisikoanalyse for boreaktivitet på Tordisfeltet basert på OPERATo Tordisfeltet basert på OPERATo Gradering: Open Status: Final Side 1 av 32 Tittel: Miljørisikoanalyse for boreaktivitet på Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt

Detaljer

Beredskapsanalyse: Heidrun Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone

Beredskapsanalyse: Heidrun Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Gradering: Internal Status: Final : Side 1 av 21 Tittel: Beredskapsanalyse: Heidrun Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Detaljer

Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskapsbehov for 30/11-13 Beerenberg

Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskapsbehov for 30/11-13 Beerenberg Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 2015-12-18 AU-TPD DW ED-0095 Trine Knutsen Deres dato Deres referanse Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskapsbehov for 30/11-13 Beerenberg Brønnen 30/11-13

Detaljer

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016 Oppdaterte HMS-forskrifter 1.1.16 - Endringer miljørisiko og beredskap Beredskapsforum 6. april 2016 Omfang av endringer Stor ryddejobb gjennomført Forskriftstekst Krav i tillatelser Veiledning til forskrifter

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Dagny og Eirin-feltet

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Dagny og Eirin-feltet drift av Dagny og Eirin-feltet Gradering:Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 45 Tittel: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og Dokumentnr.:

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0110, Rev 00 Dokument Nr.:

Detaljer

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt

Detaljer

Miljørisikoanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord

Miljørisikoanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord Miljørisikoanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord Gradering: Open Status: Final Side 1 av 29 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 4 2.1 Definisjoner og forkortelser... 4 2.2 Bakgrunn...

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet drift av Aasta Hansteen-feltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-05-31 Side 1 av 39 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-05-31 Side 2 av 39 Table of Contents 1 Sammendrag...

Detaljer

PL057 og PL089 Snorre Expansion Project

PL057 og PL089 Snorre Expansion Project PL057 og PL089 Snorre Expansion Project Konsekvensutredning Oppsummering av høringsuttalelser og tilsvar Vedlegg 3 Beredskapsanalyse Snorre FM_160354_2 Desember 2017 Analyse av feltspesifikke krav til

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS DET NORSKE VERITAS Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat ENI Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12NLC0E-1 Rev. 01, 2011-09-22 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Ann Mari Vik Green, Klif Innhold Regelverk og veiledninger fra Klif Grunnprinsipper bak krav til dimensjonering Spesielle problemstillinger

Detaljer

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Når ulykker truer miljøet SFT/PTIL seminar Odd Willy Brude 11 februar 2009 Tema for presentasjonen Om miljørisikoanalyser Beregning av miljørisiko - Kvantifisering

Detaljer

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Beredskapsforum, Helsfyr 20. mars 2013 Ole Hansen, Eni Norge www.eninorge.com Innhold 1. Nye operative

Detaljer

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass,

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, Sammenliging v6.2 vs. 7.0.1 Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, 05.11.15 Agenda - Bakgrunn - Arbeid utført - Status - Resultater best tilgjengelige data og algoritmer - Anbefaling

Detaljer

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen Goliatfeltet Tittel: Dimensjonering av beredskap i kyst- og strandsonen - Goliatfeltet Prosjektansvarlig: Stein Thorbjørnsen Emneord: Oljevern, beredskapsplan,

Detaljer

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0783, Rev. 01 Document No.: 1160OE6I-3 Date: 2017-09-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359 Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359 Lundin Norway AS Rapportnr.: 2017-0920, Rev. 00 Dokumentnr.: 116EU76C-3 Dato: 2017-10-12 Innholdsfortegnelse DEFINISJONER

Detaljer

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0455, Rev. 00 Document No.: 11495L0K-2 Date: 2017-05-31 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Statoil ASA Rapportnr.: 2014-1033, Rev. 00 Dokumentnr.: 1HAMHV6-1 Dato for utgivelse: 2014-08-12 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-03-21 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00,

DET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00, Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-4 Gohta i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C Lundin Norway AS Rapportnr.: 2017-0937, Rev. 00 Dokumentnr.: 116EU76C-4 Dato: 2017-10-19 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Beredskapsanalyse for oljevern Johan Castberg

Beredskapsanalyse for oljevern Johan Castberg Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 42 Title: Beredskapsanalyse for oljevern Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution: Open Status Final

Detaljer

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning Norsk olje og gass Postboks 8065 4068 STAVANGER Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

PLANFORUTSETNINGER barriere 1

PLANFORUTSETNINGER barriere 1 Norsk Oljevernforening For Operatørselskap PLANFORUTSETNINGER barriere 1 Edocs #10924 v6 Innhold Område Frigivelses tid Gangfart Senterposisjon Goliat 4 timer 14 knop N 71 0 18 E 022 0 15 Haltenbanken

Detaljer

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Goliatfeltet

Detaljer

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for?

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? ESRA seminar 22.03.12 Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? Managing the future today Forandret Macondo verden? 779000 m3 fordelt på

Detaljer

Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 7222/10-1 Svanefjell appraisal i PL659 i Barentshavet

Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 7222/10-1 Svanefjell appraisal i PL659 i Barentshavet Memo til: Memo Nr.: 116WXS0B-7/ HELOS Aker BP v/nina Aas Fra: Helene Østbøll Dato: 2018-01-19 Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude (QA) Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS

Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS HARIBO MRA OG BA Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/1 1-1 1 i PL61 6 Edison Norge AS Report No.: 2015-4010, Rev. 00 Document No.: 1LWRGUF- 1 Date:

Detaljer

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Miljørisikoanalyse Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2016-0673, Rev 00 Dokument Nr.: 111K6RTV-3

Detaljer

Denne siden inneholder ikke informasjon

Denne siden inneholder ikke informasjon 2 Denne siden inneholder ikke informasjon 3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 4 2. INNLEDNING... 6 3. REVISJON AV OPPRINNELIG SØKNAD... 7 3.1 Flytting av boreperiode... 7 3.2 Flytting av borelokasjon... 7 3.2.1

Detaljer

MRA vurdering Kvitebjørn i forbindelse med PP&A av Nøkken

MRA vurdering Kvitebjørn i forbindelse med PP&A av Nøkken Notat 2015-01-14 Til Eivind Ølberg Kopi Øystein Rantrud, Endre Aas Fra Vilde Krey Valle Sak MRA vurdering Kvitebjørn i forbindelse med PP&A av Nøkken 1 Bakgrunn Formålet med dette notatet er å vurdere

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad

MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad Memo to: Memo No: 1147PIOZ-4/ RPEDER John Eirik Paulsen From: Rune Pedersen Copied to: Erik Bjørnbom Date: 2017-04-05 Prep. By: QA: Rune Pedersen Helene Østbøll MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye

Detaljer

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Nasjonalt Beredskapsseminar mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Oddbjørg V. Greiner Direktør Operativ www.nofo.no Operatørselskap

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625.

DET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for Lundin Norway AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-1184 / 1689ZWB-13 Rev. 0, 2013-09-17 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen

OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1352, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-2 Dato : 2014-10

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS Rapportnr.: 2017-0615, Rev. 00 Dokumentnr.: 114W6OSV-2 Dato: 2017-07-06 Innholdsfortegnelse

Detaljer

OLF / NOFO VEILEDER FOR MILJØRETTET BEREDSKAPSANALYSER

OLF / NOFO VEILEDER FOR MILJØRETTET BEREDSKAPSANALYSER OLF / NOFO VEILEDER FOR MILJØRETTET BEREDSKAPSANALYSER 16.06.2007 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 2 2.1 Analysegang 2 2.2 Formål med veiledningen 3 2.3 Oppbygging av veilederen 3 2.4 Organisering av

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1247, Rev 00 Dokument Nr.: 1JCMH9G-1 Dato: 2014-10-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1 ressurser pr. 7.02.4 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE Ressurser fra Barriere og 2 kan benyttes i kystnært oljevern NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 2 Operativ organisering

Detaljer

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER Att: Morten A. Torgersen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00

Detaljer

Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet

Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet NOTAT TIL: Geir Olav Fjeldheim Lundin Norway AS NOTAT NR.: 1689ZWB-14/ RAKRU FRA: DNV KOPI: DATO: 2013-09-16 SAKSBEH.: Randi Kruuse-Meyer Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B

Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 9. oktober 2013 Deres ref.: AU-EPN D&W EXNC-00597 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1544 Saksbehandler: Hilde Knapstad Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Oversendelse

Detaljer

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1504, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-4 Dato: 2014-12-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Innsatsgruppe kyst IGK Norsk Oljevernforening For Operatørselskap NOFOs formål og hovedoppgave NOFO har som formål å administrere og vedlikeholde en oljevernberedskap som inkluderer personell, utstyr og

Detaljer

Miljørisiko i forbindelse med akutt forurensing ved Troll A plattformen og rørledninger til Kollsnes

Miljørisiko i forbindelse med akutt forurensing ved Troll A plattformen og rørledninger til Kollsnes Troll A plattformen og rørledninger til Kollsnes Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 6 Tittel: Miljørisiko i forbindelse med akutt forurensing ved Troll A plattformen og rørledninger til

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Aker BP ASA Rapportnr.: 2017-0650, Rev. 00 Dokumentnr.: 115B9DXN-3 Dato: 2017-07-21 Innholdsfortegnelse

Detaljer

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011 Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord NOFO Samarbeidet om oljevern i Norge I over fire tiår har olje- og gassindustrien vært en viktig del av norsk

Detaljer

Beredskapskapasiteter barriere 2 og 3

Beredskapskapasiteter barriere 2 og 3 Beredskapskapasiteter barriere 2 og 3 Norsk Oljevernforening For Operatørselskap 26.5.2015 Definerte baser i barriere 2 NOFO sine baser er utgangspunkt: Stavanger Mongstad Kristiansund Sandnessjøen Hammerfest

Detaljer

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører KYSTBEREDSKAPSKONFERANSEN PÅ HELGELAND 2011 NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører Organisasjon - Ressurser - Samarbeid - Teknologiutvikling Strategier/Tiltak www.nofo.no NOFO Samarbeidet om oljevern

Detaljer

2 Miljørisiko ved Heidruns eksisterende transportløsning

2 Miljørisiko ved Heidruns eksisterende transportløsning Notat Statoil ASA 2014-11-18 TPD TEX SST ETOP Til Knut Erik Fygle Kopi Håkon Graven og Hilde Igeltjørn Fra Vilde Krey Valle og Endre Aas Sak Vurdering av miljørisiko i forbindelse med akutt forurensing

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse for Knarr

Vedtak om endring av tillatelse for Knarr BG Norge AS Postboks 780 4004 STAVANGER Oslo, 6.07.2016 Deres ref.: BGN-2016-017-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1173 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av tillatelse for

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0005, Rev 00 Dokument Nr.: 1K45DTG-3 Dato: 2015-03-30 Innholdsfortegnelse

Detaljer