DET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00,

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00,"

Transkript

1 Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-4 Gohta i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00,

2

3 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Lovgivning Definisjoner og forkortelser MILJØRISIKOANALYSE Metode- Miljørisiko Akseptkriterier Sannsynlighet for uhellsutslipp Rater og varigheter Viktige parametere for å evaluere miljørisiko Vurdering av oljens drift og spredning ved utblåsning Oljetype Utblåsningsrater- og varigheter Frekvens (sannsynlighet) for utblåsning Oljedriftsmodellering Vurdering av miljørisiko Utvalgte Verdifulle Økosystem Komponenter (VØK) Konsekvensvurderinger Miljørisikonivå Konklusjon miljørisikoanalyse BEREDSKAPSANALYSE Gjeldende myndighetskrav til oljevernberedskap Metode for gjennomføring av miljørettet beredskapsanalyse Effektivitet Kapasitet og dimensjonering Oljens egenskaper relevant for oppsamling, opptak og dispergering Mekanisk oppsamling Kjemisk dispergering Forutsetninger og antakelser Oljetype Utblåsningsrate Beregning av systembehov i barriere 1 og Tilgjengelighet oljevernfartøy, slepefartøy og deres responstider Stranding av olje og kystnær beredskap Konklusjon beredskapsanalyse Dato: Side ii av iii

4 4 REFERANSER Dato: Side iii av iii

5 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG Lundin Norway AS (Lundin) planlegger å bore avgrensningsbrønn 7120/1-4 Gohta i utvinningstillatelse (PL) 492. Brønnen ligger i den vestlige delen av Barentshavet, ca. 34 km fra letebrønn Juksa. Brønnen er lokalisert ca. 156 km fra nærmeste landområde som er Trombåk på Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Brønnen er planlagt boret våren Som en forberedelse til den planlagte boringen har Lundin gitt DNV i oppdrag å gjennomføre en referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for aktiviteten. Miljørisiko For å evaluere nivået på miljørisikoen i henhold til Norsk olje og gass sin MIRA-metode (OLF, 2007), er det kartlagt viktige parametere for beregning av miljørisiko. Resultatene av sammenlikningen mellom referanseanalyse Juksa og inngangsdata for brønn 7120/1-4 Gohta er evaluert, og det konkluderes med at referanseanalysen er dekkende for den planlagte aktiviteten, og at ytterligere analyse ville vist lavere miljørisiko enn den gjeldende referanseanalysen. Dette innebærer at risikonivået ved boring av brønn 7120/1-4 Gohta ligger under 14,1 % av Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier. Beredskap Som forberedelse til den planlagte boringen er det utarbeidet en forenklet beredskapsanalyse for aktiviteten. Det er gjennomført en beregning av beredskapsbehov knyttet til mekanisk oppsamling av olje på åpent hav. Beregningen er gjort i henhold til industristandarden «Veileder for miljørettet beredskapsanalyser» (NOFO/OLF, 2007), basert på dimensjonerende DFU, som er en overflateutblåsning fra brønnen. Beregningene gir behov for maksimalt to NOFO-systemer for å håndtere tilflyt av olje til barriere 1 og 2. Første system vil være på plass innen 10 timer. Dette vil være et fartøy fra NOFO områdeberedskap Barentshavet (Esvagt Aurora). Områdefartøy på Gotha vil benyttes som slepefartøy. Fartøy nummer to og fullt utbygd barriere vil være på plass senest innen 20 timer. I henhold til ytelseskravene i NOFO veileding skal fullt utbygd barriere 1 og 2 være på plass senest innen 95 persentil av korteste drivtid til land (dvs. 23,5 døgn i henhold til laveste rate fra referanseanalysen 7120/6-3 Juksa, DNV, 2012b). Med de oppgitte responstidene for oljevernfartøy til brønn 7120/1-4 Gohta er ytelseskravene tilfredsstilt med god margin. Selv om hovedstrategien for bekjempelse av oljeutslipp er mekanisk opptak, vil bruk av kjemiske dispergeringsmidler vurderes ved en eventuell hendelse. Videre er det gjort en vurdering av potensielle strandingsvolum og tilhørende behov for beredskap i kyst- og strandsone. Basert på beregnede strandingsmengder for referanseanalysen (Juksa) er det beregnet et dimensjonerende strandingsvolum på 41 tonn emulsjon. Fordelt på vektet varighet for en utblåsning, som var 7 dager for referansebrønnen Juksa, kan det beregnes et behov for en opptakskapasitet på 6 tonn emulsjon/dag i barriere 3. Responstiden skal være kortere enn 95 persentil av korteste drivtid til land, dvs. 23,5 døgn. De mest aktuelle områdene å prioritere beredskap i er NOFOs eksempelområder Ingøy, Hjelmsøy, og Gjesværtappan. Dato: Side 1 av 32

6 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Lundin Norway AS har gitt DNV GL i oppdrag å gjennomføre en referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-4 Gohta i utvinningstillatelse (PL) 492. Brønnen ligger i den vestlige delen av Barentshavet, ca. 34 km fra letebrønn 7120/6-3 Juksa (Figur 1-1), og 5,5 km nordvest for letebrønn 7120/1-3 som ble boret i Brønnen er lokalisert ca. 156 km fra nærmeste landområde som er Trombåk på Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Brønnen er planlagt boret i løpet av våren 2014 med den halvt nedsenkbare riggen Island Innovator. Basisinformasjon om brønnen er gitt i Tabell 1-1. Dyp (meter) > Figur 1-1 Beliggenhet til avgrensningsbrønn 7120/1-4 Gohta og referansebrønn 7120/6-3 Juksa i Barentshavet. Dato: Side 2 av 32

7 Tabell 1-1 Basisinformasjon for avgrensningsbrønn 7120/1-4 Gohta i PL492. Posisjon for DFU 20 10' 03.06" Ø, 71 56' 18.96" N Vanndyp 331 m +/- 1m Analyseperiode Hele året Oljetype (referanseolje) Skrugard råolje (SINTEF, 2012) Rigg Island Innovator (Semi-sub) Utblåsningsrater Vektet rate, overflate: 271 Sm 3 /døgn Vektet rate, sjøbunn: 268 Sm 3 /døgn Vektet varighet Overflateutblåsning: 12,5 dager (Acona, 2013) Sjøbunnsutblåsning: 16,5 dager (Acona, 2013) GOR (Sm 3 /Sm 3 ) 164 Tid for boring av avlastningsbrønn 75 dager Forventet borestart Våren Lovgivning Forurensningsloven formulerer plikten om å unngå forurensning. Rammeforskriften stiller krav til bruk av ALARP-prinsippet og prinsipper for risikoreduksjon, med forbehold om at kostnadene ved tiltakene ikke står i vesentlig misforhold til den oppnådde risikoreduksjonen. Forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten (Styringsforskriften) krever at det søkes om samtykke fra norske myndigheter i forbindelse med all type aktivitet relatert til leting etter og/eller produksjon av olje og gass i norsk sektor. Ifølge Styringsforskriften skal det utarbeides en miljørettet risikoanalyse og en miljørettet beredskapsanalyse i forbindelse med aktiviteten. Regelverket for petroleumsvirksomhet finnes på: Definisjoner og forkortelser Akseptkriterier Barriere Barriereeffektivitet Barrierekapasitet Barriereoppsamlingsrate Kriterier som benyttes for å uttrykke et akseptabelt risikonivå i virksomheten, uttrykt ved en grense for akseptabel frekvens for en gitt miljøskade Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område; kan inkludere ett eller flere system. Prosentandel av overflateolje som passerer en linje som samles opp av en barriere. Ved sidestilte system (bredt flak) vil barriereeffektiviteten maksimalt være lik systemeffektiviteten. Ved system etter hverandre (konsentrert flak) vil barriereeffektiviteten kunne overstige systemeffektiviteten. Summen av systemkapasitetene i en barriere. På samme måte som for systemkapasitet vil oppnåelse av barrierekapasiteten forutsette at tilgangen til olje (mengde og tykkelse av flak) er tilstrekkelig til at systemets kapasitet kan utnyttes fullt. Reelt forventet oppsamlet volum i m3/døgn for barrieren som helhet. Ved rikelig Dato: Side 3 av 32

8 Barrieretap Bekjempelse Bestand BOP Borgerlig tussmørke (BTM) DFU Effektnøkkel Eksempelområde Eksponeringsgrad Gangtid GIS GOR Influensområde Miljødirektoratet Miljøskade Mobiliseringstid MRA MRABA NOFO NOROG PL Responstid tilgang på olje skal denne være lik barrierekapasiteten. Reduksjonsfaktor i barriereeffektivitet fra en barriere til etterfølgende barriere, grunnet spredning av olje. Alle tiltak som gjennomføres i akuttfasen av en forurensningssituasjon og som skal hindre at oljen sprer seg (strakstiltak ved å stanse lekkasjen, begrense utstrekningen, hindre spredning, samle opp fra sjøen, lede oljen forbi sensitive områder og hindre strandet olje fra å bli re-mobilisert). Gruppe individer innen en art som er reproduktivt isolert innen et bestemt geografisk område. Blowout Preventor (eng.) Lysforholdene fra solen står 6 grader under horisonten til soloppgang (demring), samt fra solnedgang til solen står 6 grader under horisonten (skumring). Definerte fare- og ulykkeshendelser For VØK bestander (sjøfugl, sjøpattedyr, fisk) benyttes en effektnøkkel for relasjon mellom oljemengde i en 10 x 10 km rute og akutte effekter (dødelighet) i den samme ruten for de bestandsandeler som er tilknyttet ruten. Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt eksempelområder. Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse eksempelområdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen. Benyttes for å beskrive hvorvidt kysten er eksponert, moderat eksponert eller beskyttet mht. bølgeeksponering Tiden det tar å frakte personell og utstyr med fartøy fra hentested (base) til stedet der aksjonen skal gjennomføres. Geografisk informasjonssystem Gas to Oil Ratio Området med større eller lik 5 % sannsynlighet for forurensning med mer enn 1 tonn olje innenfor en 10 x 10 km rute, iht. oljedriftsberegninger Tidligere Klima- og forurensningsdirektoratet, KLIF Miljøskade kategoriseres i hhv. mindre, moderat, betydelig eller alvorlig, med utgangspunkt i restitusjonstid. Mindre miljøskade betyr restitusjonstid fra 1 mnd til 1 år, moderat miljøskade betyr restitusjonstid fra 1 til 3 år, betydelig miljøskade betyr restitusjonstid fra 3 til 5 år, og alvorlig miljøskade betyr restitusjonstid over 10 år. Tiden fra varsel er gitt til personell og utstyr er klart for transport fra mobiliseringsstedet. Miljørettet risikoanalyse Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse Norsk Oljevernforening for Operatørselskap Norsk Olje og Gass (tidligere Oljeindustriens landsforening (OLF)) Utvinningstillatelse (Production License) Sammenlagt mobiliseringstid og gangtid. Dato: Side 4 av 32

9 Restitusjonstid Sannsynlighet for treff Skadenøkkel System Sårbarhet THC Ubetydelig skade VØK Restitusjon er oppnådd når det opprinnelige dyre- og plantelivet i det berørte samfunnet er tilstede på tilnærmet samme nivå som før utslippet (naturlig variasjon tatt i betraktning), og de biologiske prosessene fungerer normalt. Bestander anses å være restituert når bestanden er tilbake på 99 % av nivået før hendelsen. Restitusjonstiden er tiden fra et oljeutslipp skjer og til restitusjon er oppnådd. Sannsynlighet for at en 10x10 km rute treffes av olje fra et potensielt utslipp. En fordelingsnøkkel for å fastsette restitusjonstid som funksjon av skadegrad for VØK bestander og VØK habitater. Skadenøkkelen for bestander gir relasjoner mellom akutt bestandsreduksjon og restitusjonstid, mens skadenøkkelen for habitater gir relasjoner mellom strandet oljemengde og restitusjonstid. Det er i prinsippet separate skadenøkler for bestand og habitat for ulike sårbarheter. Fellesbetegnelse for et komplett oppsamlingssystem. For et NOFO system inkluderer dette to fartøy, 400 m lense, Transrec oljeopptager og lagringskapasitet på ca 1000 m3. I et system kan også inngå en HiWax opptager for opptak av høyviskøse oljer. For alle potensielt berørte ressurser er sårbarhet for akutt oljeforurensning klassifisert ut fra anerkjente modeller for sårbarhetsinndeling. Total Hydrocarbon Concentration, mål for mengde olje nedblandet eller løst i en vannsøyle. Negative effekter som gir beregnet miljøskade for identifiserte ressurser, som medfører mindre enn 1 mnd restitusjonstid. Verdsatt Økosystem Komponent (VEC, Valued Ecosystem Component) Dato: Side 5 av 32

10 2 MILJØRISIKOANALYSE 2.1 Metode- Miljørisiko Det er gjennomført en referansebasert miljørisikoanalyse i henhold til MIRA-metoden (OLF, 2007). En referansebasert analyse kan gjennomføres dersom det foreligger resultater som kan sidestilles i forhold til aktiviteten det er aktuelt å gjøre en miljørisikoanalyse for. En tidligere utført analyse benyttes da som en referanseanalyse. Sentrale parametere for den aktuelle boreoperasjonen og miljøets sårbarhet gjennomgås og sammenliknes med referanseanalysen. Resultatene av sammenlikningen evalueres, og avgjør om referanseanalysen er dekkende for den planlagte aktiviteten. Referanseanalysen anses som dekkende dersom den er mer konservativ enn de detaljerte analysene en sammenlikner med, slik at ytterligere analyse ville konkludert med lavere miljørisiko enn den gjeldende referanseanalysen. Følgende momenter inngår i evalueringen: Geografisk plassering Oljetype Sannsynlighet for utslipp Rate og varighet Utslippspunkt (havoverflate eller sjøbunn) Type operasjon Akseptkriterier Spesielt sårbar årstid Klimatiske forhold Influensområde Brønntekniske aspekter Det henvises til veilederen for mer utfyllende informasjon (OLF, 2007). 2.2 Akseptkriterier Lundins akseptkriterier for miljørisiko er vist i Tabell 2-1. For brønn 7120/1-4 Gohta benyttes det operasjonsspesifikke akseptkriterier. Dato: Side 6 av 32

11 Tabell 2-1 Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier for forurensning. Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Operasjonsspesifikk risiko Mindre 1mnd -1 år < 1 x 10-3 Moderat 1-3 år < 2,5 x 10-4 Betydelig 3-10 år < 1 x 10-4 Alvorlig > 10 år < 2,5 x Sannsynlighet for uhellsutslipp Hendelsene som har de største potensielle miljøkonsekvenser, er ukontrollerte utslipp fra brønnen under boring (utblåsning) til havoverflaten eller sjøbunn. Slike hendelser anses dimensjonerende for foreliggende analyse. Det tas utgangspunkt i utblåsning ved vurdering av miljørisiko forbundet med den planlagte brønnen. Sannsynlighet for en utblåsning forbundet med planlagte aktivitet er hentet fra Scandpower (2013) basert på hendelses- og aktivitetsdata fra SINTEF Offshore Blowout Database (2012). Sannsynlighet for utblåsning fra boreaktiviteten for en avgrensningsbrønn er satt til 1,40 x Sannsynligheten for overflate- versus sjøbunnsutblåsning er beregnet til 18 % for overflateutblåsning og 82 % for sjøbunnsutblåsning. 2.4 Rater og varigheter Rater og varigheter for en utblåsning fra brønn 7120/1-4 er beregnet av Acona (2013) (Tabell 2-2). Ratene det tas utgangspunkt i for foreliggende analyse er beregnet med Skrugard olje som referanseolje. Vektet rate for hhv. overflate- og sjøbunnsutblåsning er 271 Sm 3 /d og 268 Sm 3 /d. Lengste beregnede varighet av utblåsningen er avhengig av tiden det tar å bore en avlastningsbrønn. Lengste beregnede varighet er satt til 75 døgn, fordelt på mobilisering, boring, styring inn i og dreping av brønnen. Vektet varighet er beregnet til 12,5 døgn for overflateutblåsning og 16,5 dager for sjøbunnsutblåsning (Acona, 2013). Tabell 2-2 Rateberegninger for brønn 7120/1-4 Gohta gitt en overflate eller sjøbunnsutblåsning (Acona, 2013). Blowout rates with release to surface: Scenario Flowpath BOP Status Total Risk Oil blowout potential Risked Oil blowout rate Risked Gas blowout rate Prob. % Exposure Prob. % Status Prob. % Status [%] [Sm³/day] [Sm³/day] [MSm³/day] 60 Partial reservoir exposure 0 Open hole 84 Annulus 30 Open Restricted Open Restricted Drill pipe 30 Open Dato: Side 7 av 32

12 70 Restricted Open hole 30 Open Restricted Full reservoir exposure 68 Annulus 30 Open Restricted Drill pipe 30 Open Restricted Total sum: Blowout rates with release to seabed: Scenario Flowpath BOP Status Total Risk Oil blowout potential Risked Oil blowout rate Risked Gas blowout rate Prob. % Exposure Prob. % Status Prob. % Status [%] [Sm³/day] [Sm³/day] [MSm³/day] 0 Open hole 30 Open Restricted Partial reservoir exposure 84 Annulus 30 Open Restricted Drill pipe 30 Open Restricted Open hole 30 Open Restricted Full reservoir exposure 68 Annulus 30 Open Restricted Drill pipe 30 Open Restricted Total sum: Viktige parametere for å evaluere miljørisiko Miljørisikoanalysen er gjennomført som en referansebasert analyse i henhold til MIRA-metoden (OLF, 2007). Viktige parametere ved brønn 7120/1-4 Gohta har blitt sammenliknet med samsvarende parametere i gjennomført miljørisikoanalyse for 7120/6-3 Juksa (DNV, 2012). Tabell 2-3 viser sammenlikningen av parametere for brønnene. Ulikheter i inngangsdataene, og konsekvensene av disse ulikhetene er diskutert i påfølgende delkapitler. Dato: Side 8 av 32

13 Tabell 2-3 Sammenlikning av parametere for brønn 7120/1-4 Gohta og parametere for letebrønn 7120/6-3 Juksa (Acona, 2013; Lundin, 2013a,b,c; DNV, 2012). Parameter 7120/1-4 Gotha 7120/6-3 Juksa 2012 Kriterium for sammenlikning Resultat av sammenlikning Operatør Lundin Lundin Posisjon (Geografiske koordinater) Avstand til Juksa (km) 71 56' " N 20 10' " Ø 71º 41 08,44 N 20º 43 05,90 Ø 34 km -- Mindre enn 50 km avstand PL Olje Skrugard Tordis -- Ok Oljens tetthet Tilsvarende Se kap Dyp (m) Tilsvarende Ok GOR (Sm 3 /Sm 3 ) Tilsvarende eller lavere Ok Avstand til land (km) Rater overflate (Sm 3 /d) Vektet rate overflate (Sm 3 /d) Rater sjøbunn (Sm 3 /d) Vektet rate sjøbunn (Sm 3 /d) Lengste varighet (d) Vektet var. top/sub Ca. 156 km (Trombåk, Hasvik kommune) Ca. 122 km (Trombåk, Hasvik kommune) Tilsvarende eller lengre avstand til land Tilsvarende eller lavere rate Tilsvarende eller lavere rate Tilsvarende eller kortere varighet 12,5/16,5 6,8/21,5 Tilsvarende eller kortere varighet Ok Ok Ok Ok Se kap Se kap Frekvens 1,40 x ,12 x 10-4 Tilsvarende Se kap Topside/subsea fordeling Riggtype 18/82 % 18/82 % Tilsvarende eller lavere sannsynlighet for overflateutslipp. Island Innovator (semi sub flyter) Transocean Arctic (semi sub flyter) Analyseperiode Hele året Hele året Må dekke planlagt boreperiode. Ok Seapop datasett Høyeste risiko -- Høyeste utslag i miljørisiko utgjør 14,1 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade, og er beregnet for alke i åpent hav om våren Ok -- Ok Dato: Side 9 av 32

14 2.6 Vurdering av oljens drift og spredning ved utblåsning Oljetype Oljen fra Røye karst-formasjonen på feltet kan sammenlignes med Skrugard olje (SINTEF, 2012). Funnbrønnen 7120/1-3 i lisensen gjennomgikk en formasjonstest og det skal gjennomføres forvitringsstudier av oljen fra reservoaret, men resultatene fra forvitringsstudiet vil ikke være klare før brønnen skal bores. For referansebrønnen Juksa ble det forventet å finne en olje med egenskaper tilsvarende Tordisoljen (SINEF, 2002). Skrugardoljen har en noe høyere tetthet enn Tordisoljen (hhv. 871 kg/m 3 vs. 840 kg/m 3 ), men et lavere asfalten- og voksinnhold. Tabell 2-4 angir viktige parametere for Tordisoljen og for Skrugardoljen. Tabell 2-4 Oljeparametere for Tordisoljen (SINTEF, 2002) og for Skrugardoljen (SINTEF, 2012). Parameter Tordis olje (brukt i modellering for Juksa 2012) Skrugard olje (nytt forvitringsstudie 2012) Oljetetthet 840 kg/m kg/m 3 Maksimalt vanninnhold sommer/vinter 80 % /80 % 80 % /80 % Voksinnhold 3.5 vekt % 1.89 vekt % Asfalteninnhold (harde) 0.2 vekt % 0.05 vekt % Viskositet, fersk olje 16 cp (13 C) 32 cp (5 C) Med basis i oljedriftsmodelleringene utført med Tordis oljen i 2012 og massebalansen for de to ulike oljetypene Tordis og Skrugard er det gjort en vurdering på om Skrugardoljen ville gitt relativt tilsvarende influensområder som Tordisoljen. Ut fra massebalansen for Tordis oljen og Skrugard oljen (hhv. Figur 2-1 og Figur 2-2) for like vindhastigheter kan det forventes at influensområdene vil være like i utstrekning (SINTEF, 2002; SINTEF, 2012). Fordampningstapet er noe høyere for Tordis enn for Skrugard, mens det forventes noe større nedblanding av olje i vannsøylen for Skrugard olje. Dato: Side 10 av 32

15 DET NORSKE VERITAS Figur 2-1 Massebalansen for Tordisoljen for en vinterperiode ved 10 m/s vindhastighet (SINTEF, 2002). Figur 2-2 Massebalansen for Skrugardoljen for en vinterperiode ved 10 m/s vindhastighet (SINTEF, 2012). Dato: Side 11 av 32

16 2.6.2 Utblåsningsrater- og varigheter Vektet rate for både overflate- og sjøbunnsutslipp er betydelig lavere for brønn 7120/1-4 Gohta enn for Juksa (overflate 271 Sm 3 /d vs Sm 3 /d, sjøbunn 268 Sm 3 /d vs Sm 3 /d). De høyeste ratene beregnet for Gohta (se Tabell 2-2) er på samme nivå som de laveste ratene beregnet for letebrønn Juksa. Lengste varighet er høyere for brønn 7120/1-4 Gohta enn for Juksa (75 dager vs. 60 dager). Vektet varighet er noe lenger gitt en overflateutblåsning for Gohta enn for Juksa (12,5 dager vs. 6,8 dager), mens det gitt en sjøbunnsutblåsning er kortere vektet varighet for Gohta enn for Juksa (16,5 dager vs. 21,5 dager). Det er større sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning enn overflateutblåsning, både for Gohta og for Juksa (se neste avsnitt). De lave ratene for brønn 7120/1-4 Gohta vil gi langt mindre olje på sjø enn det som er tilfelle for Juksa, og det er ikke forventet at den lengre varigheten for Gohta vil ha innvirkning på risikonivået beregnet for Juksa Frekvens (sannsynlighet) for utblåsning Brønn 7120/1-4 Gohta vurderes som en avgrensningsbrønn der det forventes å finne olje. For en oljebrønn brukes en frekvens anbefalt av Scandpower på 1,40 x 10-4 pr. operasjon (Scandpower, 2013). For letebrønn Juksa ble det brukt den generiske frekvensen for en gjennomsnitts oljebrønn (letebrønn) fra Scandpower rapporten for 2011 på 1,12 x 10-4 pr. operasjon (Scandpower, 2011). Riggen Island Innovator er en oppankret flyter med BOP plassert på havbunnen, noe som tilsier at en utblåsning mest sannsynlig vil forekomme på havbunnen. Sannsynlighetsfordelingen mellom utblåsninger på havbunn kontra overflate under boring er satt til 82 % / 18 % (havbunn/ overflate) (Scandpower, 2011; Scandpower, 2012) Oljedriftsmodellering Influensområdene ( 5 % treffsannsynlighet av 1 tonn olje per km grid rute) gitt overflate- eller sjøbunnsutblåsning fra letebrønn Juksa er vist i Figur 2-3 gitt en overflateutblåsning og i Figur 2-4 gitt en sjøbunnsutblåsning. Sett i forhold til oljetypene og massebalanse kan det forventes at influensområdene ville være like i utstrekning for de to brønnene, forutsatt ellers tilsvarende utslippsbetingelser. I og med at brønn 7120/1-4 Gohta har betraktelig lavere rater kan det forventes at influensområdene for Gohta vil ha mindre utstrekning enn det som er vist for Juksa. Dato: Side 12 av 32

17 Figur 2-3 Sannsynligheten for treff av over 1 tonn olje i 10 x 10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønn 7120/6-3 Juksa i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Dato: Side 13 av 32

18 Figur 2-4 Sannsynligheten for treff av over 1 tonn olje i 10 x 10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønn 7120/6-3 Juksa i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Dato: Side 14 av 32

19 2.7 Vurdering av miljørisiko Vurderingen av de ulike parameterne med betydning for miljørisiko viser at analysen for Juksa er dekkende for brønn 7120/1-4 Gohta. Det er ikke identifisert noen faktorer som trekker i retning av at det kan forventes en høyere miljørisiko for avgrensningsbrønnen Utvalgte Verdifulle Økosystem Komponenter (VØK) Verdsatt Økosystem Komponent (VØK) er definert i veiledningen for gjennomføring av miljørisikoanalyser (OLF 2007), som en ressurs eller miljøegenskap som: er viktig (ikke bare økonomisk) for lokalbefolkningen, eller har en nasjonal eller internasjonal interesse, eller hvis den endres fra sin nåværende tilstand, vil ha betydning for hvordan miljøvirkningene av et tiltak vurderes, og for hvilke avbøtende tiltak som velges. Basert på resultatene fra oljedriftsmodelleringen fra Juksa ble både sjøfugl i åpent hav, ressurser i kystnære områder (sjøfugl og marine pattedyr), fisk og strandhabitat valgt ut som VØKer (Verdsatte Økosystem Komponenter) i miljørisikoanalysen (DNV, 2012). Tabell 2-5 viser naturressursene som ble inkludert i miljørisikoanalysen for Juksa. Dato: Side 15 av 32

20 Tabell 2-5 Utvalgte VØK for miljørisikoanalysen for letebrønn 7120/6-3 Juksa (Seapop, 2011; Moe et.al. 1999; Artsdatabanken, 2010). Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda VU Alkekonge Alle alle - Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarmåke Larus hyperboreus - Polarlomvi Uria lomvia VU Svartbak Larus marinus LC Alke Alca torda VU Storskarv Phalacrocorax carbo LC Toppskarv Phalacrocorax aristotelis LC Teist Cepphus grylle VU Havert Halichoerus grypus LC Steinkobbe Phoca vitulina VU Oter Lutra lutra VU Torsk Gadus Morhua LC Sild Clupea harengus LC Lodde Mallotus villosus LC Sjøfugl åpent hav, datasett Barentshavet Sjøfugl kystnære bestander Sjøpattedyr kystnært Habitat - - Strand NT nær truet, EN- sterkt truet, CR kritisk truet, VU sårbar, LC - Livskraftig Fisk Konsekvensvurderinger I henhold til standard MIRA-metodikk (OLF, 2007) ble det beregnet sannsynlighet for bestandstap av ulike sjøfuglarter og marine pattedyr som følge av en utblåsning fra Juksa. For strandhabitat er det beregnet sannsynlighet for treff av ulike oljemengdekategorier (1-100 tonn, tonn, tonn og > 1000 tonn per km strandrute) og medfølgende sannsynlighet for miljøskade. Høyeste sannsynligheter for tapsandeler av en bestand er funnet for alke, med 58,6 % sannsynlighet for 1-5 % bestandstap i vårsesongen og 9,8 % sannsynlighet for 5-10 % bestandstap i høstsesongen, som følge av et sjøbunnsutslipp. Videre ble det beregnet høyest Dato: Side 16 av 32

21 sannsynlighet for % og % bestandstap av lunde med henholdsvis 2,1 % (gitt en sjøbunnsutblåsning i høstsesongen) og 0,2 % sannsynlighet (gitt en overflateutblåsning i vårsesongen). For kystnære arter ble det funnet at toppskarv og alke slo høyest ut med 15 % sannsynlighet for 1-5 % bestandstap i sommersesongen for toppskarv gitt en overflateutblåsning og i høstsesongen for alke gitt en sjøbunnsutblåsning. Videre ble det beregnet størst sannsynlighet for et bestandstap tilsvarende 5-10 %, % og % av alke med hhv. 3,9 % (sommer), 1,7 % (vår) og 0,3 % (sommer). For strandhabitat er det beregnet størst sannsynlighet for treff i oljemengdekategori tonn per km rute gitt en sjøbunnsutblåsning med 16,4 % i vintersesongen. Det er imidlertid høyere sannsynlighet for treff av større oljemengder gitt en overflateutblåsning enn gitt en sjøbunnsutblåsning, med henholdsvis 4 % sannsynlighet for tonn olje og 0,5 % sannsynlighet for tonn olje. For fisk er det høyest sannsynlighet for 0-1/2 % tapsandeler av egg og larver med 56 % gitt en sjøbunnsutblåsning i vårsesongen (mars) Miljørisikonivå Følgende parametere taler samlet for at miljørisikoen knyttet til boring av brønn 7120/1-4 Gohta vil være mindre enn for Juksa: Betydelig lavere rater. o Lengste varighet for utblåsning er noe høyere for Gohta enn for Juksa, men grunnet de lave ratene for Gohta vil del allikevel forventes betydelig mindre olje på havoverflaten og i strandsonen gitt en utblåsning fra Gohta sammenliknet med Juksa Lengre avstand til land Liknende oljetyper med tilsvarende egenskaper Utblåsningsfrekvensen for Gohta er 25 % høyere enn for Juksa, (grunnet endring i det statistiske grunnlaget siden analysen for Juksa ble gjennomført i 2011). Basert på de overnevnte vurderingene forventes det allikevel at risikonivået beregnet for Juksa er betydelig høyere enn tilsvarende modellering og beregning ville vært for Gohta. De resterende sammenlikningsparameterne er mer eller mindre like for brønn 7120/1-4 Gohta og Juksa. Brønnene bores på sammenliknbart dyp og med tilsvarende halvt nedsenkbare borerigger (Island Innovator og Transocean Arctic). En samlet vurdering tyder derfor på at miljørisikonivået vil være lavere for brønn 7120/1-4 Gohta enn det beregnede nivået for Juksa. Miljørisikoen for Juksa innen de forskjellige VØK-gruppene er vist i Figur 2-5. Sjøfugl på åpent hav er dimensjonerende for miljørisikonivået for Juksa. Her utgjør høyeste identifiserte miljørisiko 14,1 % av akseptkriteriet for alke i vårsesongen i kategori moderat miljøskade (dvs. 1-3 års restitusjonstid). Miljørisiko for sjøfugl kystnært utgjør maksimalt 3,5 % av akseptkriteriet (for alke i høstsesongen), mens miljørisiko for marine pattedyr utgjør maksimalt 0,4 % av akseptkriteriet (for havert i høstsesongen), begge i kategori moderat miljøskade. For strandhabitater, utgjør miljørisikoen maksimalt 2,0 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade i Dato: Side 17 av 32

22 vintersesongen. For fisk utgjør miljørisikoen maksimalt 1,5 % av akseptkriteriet for betydelig miljøskade i vårsesongen. Figur 2-5 Miljørisiko forbundet med letebrønn 7120/6-3 Juksa, angitt som andel av akseptkriteriet for hver VØK-gruppe uavhengig av sesong. Figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategori uavhengig av art. 2.8 Konklusjon miljørisikoanalyse Resultatene av sammenlikningen mellom referanseanalyse Juksa (DNV, 2012) og inngangsdata for brønn 7120/1-4 Gohta er evaluert, og det konkluderes med at referanseanalysen er dekkende for den planlagte aktiviteten, og at ytterligere analyse høyst sannsynlig ville vist lavere miljørisiko enn den gjeldende referanseanalysen. Dette innebærer at risikonivået ved brønn 7120/1-4 Gohta ligger under 14,1 % av Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier. Dato: Side 18 av 32

23 3 BEREDSKAPSANALYSE 3.1 Gjeldende myndighetskrav til oljevernberedskap Myndighetskrav omfatter regelverk både i forhold til forurensingsloven, rammeforskriften, styringsforskriften, aktivitetsforskriften og opplysningspliktforskriften. En nærmere beskrivelse av noen av kravene er gitt nedenfor: Lov om vern mot forurensning og om avfall Formålet med loven om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven 1) er å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. I 7 beskrives det at når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal vedkomne sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den. Plikten etter dette ledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i Petroleumsvirksomheten Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i Petroleumsvirksomheten (Rammeforskriften) er en overordnet forskrift som gir overordnede føringer for helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsindustrien. I 11 presenteres prinsipper for risikoreduksjon. Foruten en pålagt minstestandard identifisert i regelverket, skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Ved reduksjon av risiko skal den ansvarlige velge de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsningene som etter en enkeltvis eller samlet vurdering av skadepotensialet og nåværende og fremtidig bruk gir de beste resultater, så sant kostnadene ikke står i et vesentlig misforhold til den risikoreduksjonen som oppnås. I 26 og 27 henvises det til når en skal søke om samtykke og hva en slik søknad skal inneholde (herunder miljørisiko- og beredskapsanalyser). 20 poengterer at en operatør skal sikre at beredskapen er samordnet når det brukes flere innretninger eller fartøy samtidig. Operatørens beredskapstiltak skal også være egnet til å samordnes med offentlige beredskapsressurser. Det er operatøren som skal lede og koordinere innsatsen av beredskapsressursene ved fare og ulykkessituasjoner. Samarbeid om beredskap er temaet for 21. Operatørene skal samarbeide om beredskapen mot akutt forurensning. Det skal etableres regioner med felles beredskapsplaner og felles beredskapsressurser. Forskrift om styring i petroleumsvirksomheten I Forskrift om styring i petroleumsvirksomheten (Styringsforskriften) 4 beskrives det hvordan en skal redusere sannsynligheten for at det oppstår feil- og ulykkessituasjoner. Ved reduksjon av risiko skal den ansvarlige velge tekniske, operasjonelle og organisatoriske løsninger som reduserer sannsynligheten for at det oppstår feil, fare- og ulykkessituasjoner. I tillegg skal det etableres barrierer som reduserer sannsynligheten for at slike feil og fare- og ulykkessituasjoner utvikler seg, og som begrenser mulige skader og ulemper. Der det er nødvendig med flere barrierer, skal det være tilstrekkelig uavhengighet mellom barrierene. De løsningene og barrierene som har størst risikoreduserende effekt, skal velges ut fra en enkeltvis og samlet Dato: Side 19 av 32

24 vurdering. I 5 stilles krav til barrierer. Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal fastsette de strategiene og prinsippene som skal legges til grunn for utforming, bruk og vedlikehold av barrierer, slik at barrierenes funksjon blir ivaretatt gjennom hele innretningens levetid. Det skal være kjent hvilke barrierer som er etablert og hvilken funksjon de skal ivareta, samt hvilke krav til ytelse som er satt til de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske elementene som er nødvendige for at den enkelte barrieren skal være effektiv. Det skal være kjent hvilke barrierer som er ute av funksjon eller er svekket. Den ansvarlige skal sette i verk nødvendige tiltak for å rette opp eller kompensere for manglende eller svekkede barrierer. Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten Forskrift om styring i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (Aktivitetsforskriften) 73 stiller krav til beredskapsetablering og krav til etablering av beredskapsstrategi. Der fremgår blant annet at beredskapen skal etableres på bakgrunn av miljørettede risiko- og beredskapsanalyser og ivareta hav, kyst og strandsone. Paragrafen innebærer en sammenheng mellom miljørisiko og beredskapsnivå, høy miljørisiko tilsier høyere beredskapsnivå enn lav miljørisiko. ( 3.2 Metode for gjennomføring av miljørettet beredskapsanalyse Det er gjennomført en beregning av beredskapsbehov knyttet til mekanisk oppsamling av olje på åpent hav. Beregningen er gjort i henhold til industristandarden «Veileder for miljørettet beredskapsanalyser» (NOFO/OLF, 2007), basert på dimensjonerende DFU, som er en overflateutblåsning. Forventet oljetype er Skrugard råolje, og det foreligger forvitringsdata (SINTEF, 2012) som underlag for beregning av emulsjonsvolum og vurdering av beredskapsmessig relevante egenskaper. Både emulsjonsvolum og effektivitet av barrierer beregnes sesongvis basert på gjennomsnitt for aktuelle parametere (lys, vind, temperatur etc.) Effektivitet En barriere vil normalt bestå av ett eller flere oppsamlings- og opptakssystemer. Figur 3-1 illustrerer et standardsystem bestående av to fartøy, lense, oljeopptager og lagringskapasitet. Effekten av hver enkelt barriere avhenger av værforhold (lensetap øker med økende bølgehøyde) samt lysforhold (det antas en lavere effektivitet ved dårlige lysforhold som en konsekvens av høyere sannsynlighet for at oljeflak passerer på utsiden av lensene), i mørket forventes en effektivitetsreduksjon til 65 % (OLF/NOFO, 2007). Forventet effektivitet av en barriere er også lavere med økende avstand fra kilden. Dato: Side 20 av 32

25 Figur 3-1 Systemeffektiviteten tilsvarer den andelen av sveipet overflateolje som samles opp. Systemeffektivitet er et uttrykk for hvor mye olje som lekker fra et lensesystem og er dermed hovedsakelig relatert til lensetype, selve operasjonen, oljens egenskaper og bølge-/strømforhold. Lysforhold påvirker i liten grad systemeffektiviteten. Mange år med olje-på-vann øvelser har etablert kunnskap om hvilken oppsamlingseffektivitet som oppnås med et NOFO-system som funksjon av bølgehøyde. Figur 3-2 gir en omtrentlig sammenheng mellom systemeffektivitet og bølgehøyde basert på dette erfaringsmaterialet. Figur 3-2 Sammenhengen mellom signifikant bølgehøyde (meter) og systemeffektivitet (%). Dato: Side 21 av 32

26 3.2.2 Kapasitet og dimensjonering Dimensjonering av beredskapen gjøres med bruk av NOFOs kalkulator, hvor forvitringsdata for Skrugard råolje, lokale klimatiske forhold (temperatur, vind, lys), oppgitt kapasitet til NOFO systemer og lys- og bølgerelaterte effektivitetsvurderinger inngår. Standard NOFO-systemer har opptakskapasitet på 2400 Sm 3 /døgn, mens Hi-Wax har en opptakskapasitet på 1900 Sm 3 /døgn. Beredskapen dimensjoneres for tilstrekkelig kapasitet i barriere 1 og 2 til å håndtere tilflyt av emulsjon fra en hendelse tilsvarende dimensjonerende DFU (for metodikk se NOFO/OLF, 2007) Oljens egenskaper relevant for oppsamling, opptak og dispergering Utover dimensjoneringen av oljevernberedskapen i forhold til mekanisk opptak, vurderes også oljens egenskaper kvalitativt. Her er de sentrale parameterne viskositet og dispergerbarhet. Viskositet er viktig for mekanisk opptak, og oljens dispergerbarhet i ulike tidsvinduer avgjør når kjemisk dispergering forventes relevant som tiltak Mekanisk oppsamling Studier utført av SINTEF på oljevernutstyr har vist at overløpsskimmere (Transrec) kan ha redusert systemeffektivitet ved viskositeter over cp. Ved viskositet over cp er det anbefalt å bytte ut vanlige overløpsskimmer med Hi-Wax/Hi-Visc utsyr for å optimalisere opptakseffektiviteten. Nedre viskositetsgrense for mekanisk oppsamling regnes som 1000 cp, grunnet lensetap ved lavere viskositeter Kjemisk dispergering Kjemisk dispergering skal vurderes som et supplement til mekanisk oppsamling, eller som et alternativ til mekanisk oppsamling ved mindre oljeutslipp. Hvor lenge oljen er dispergerbar avhenger av viskositeten av oljeemulsjonen på havoverflaten. Eksempelvis vil Skrugard råolje ha et godt potensiale for kjemisk dispergering ved viskositet opp til nærmere 3000 cp, mens det forventes at emulsjoner med viskositet over 7200 cp i liten grad vil være dispergerbare. Når oljeemulsjonen ligger i området for «redusert evne til kjemisk dispergering» (viskositet mellom 2750 cp og 7200 cp) kan dispergering likevel være aktuelt, men krever ytterligere energi eller bruk av høyere dose dispergeringsmiddel/gjentatt påføring, særlig ved rolige vindforhold uten brytende bølger, for å øke effektiviteten (SINTEF, 2012). For emulsjoner med tykkelse under 0,1 mm vil bruk av dispergeringsmidler ha liten effekt da dispergeringsmiddelet vil slå igjennom emulsjonen. 3.3 Forutsetninger og antakelser Oljetype Skrugard råolje er brukt som referanseolje i beregningene. Bakgrunnsinformasjonen er hentet fra et forvitringsstudium gjennomført i 2012 av SINTEF (2012). Dato: Side 22 av 32

27 Skrugard råolje er en middels lett råolje med tetthet 871 kg/sm 3 og et lavt asfalteninnhold (0,05 vektprosent) og voksinnhold (1,9 vektprosent). Ved olje på havoverflaten vil den innledende fordampningen føre til økning i voks- og asfalteninnhold (SINTEF, 2012). Maksimalt vannopptak er 80 %, og Skrugard råolje danner stabile w/o emulsjoner. Viktige oljeparametere for modellering med Skrugard råolje er gitt i Tabell 3-1. Tabell 3-1 Sammenstilling av oljeparametere (for fersk olje) for oljetype Skrugard (SINTEF, 2012). Parameter Skrugard råolje Tetthet 871 kg/m 3 Maksimalt vanninnhold 80 % Voksinnhold 1,89 vekt % Asfalteninnhold 0,05 vekt % Viskositet 32 cp Skrugard råolje har et relativt stort vindu for bruk av kjemiske dispergeringsmidler, både ved vintertemperaturer (5 ºC) og ved sommertemperaturer (10 ºC). Oljen er dispergerbar opp til fem døgn ved 5 m/s vind, og to døgn ved 10 m/s vind (Tabell 3-2). Ved større vindstyrke (15 m/s) reduseres tidsvinduet for bruk av kjemisk dispergeringsmiddel ytterligere til 1 døgn. Tabell 3-2 Tidsvindu for kjemisk dispergering angitt for vinter- og sommerforhold (ved hhv. 5 C og 10 C) for ulike vindhastigheter. Grønn farge indikerer at oljen er dispergerbar, gul indikerer redusert kjemisk dispergerbarhet, mens rød indikerer dårlig dispergerbarhet (SINTEF, 2012) Sesong Tidsvindu dispergering (temp.) Timer Vinter (5 C) Sommer (10 C) Dager 0,04 0,08 0,13 0,25 0,38 0,50 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 Vind 2 m/s 5 m/s 10 m/s 15 m/s Vind 2 m/s 5 m/s 10 m/s 15 m/s Olje fra et eventuelt utslipp fra feltet må imidlertid prøvetas og egnetheten til dispergering vurderes in situ før en søknad om tillatelse til dispergering sendes til kystverket. Det vil ikke søkes om forhåndsgodkjenning for dispergering for brønn 7120/1-4 (Lundin Norway AS, 2013d). Dato: Side 23 av 32

28 3.3.2 Utblåsningsrate Vektet utblåsningsrate er beregnet til 271 Sm 3 /døgn ved overflateutslipp og 268 Sm 3 /døgn ved sjøbunnsutslipp (Acona, 2013). 3.4 Beregning av systembehov i barriere 1 og 2 For å beregne systembehov for mekanisk opptak i barriere 1 og 2, er det tatt utgangspunkt i lokal vind- og temperaturstatistikk for utvalg av verdier fra forvitringsstudiet til Skrugard råolje (Tabell 3-3) (SINTEF, 2012). Verdier innsamlet ved Slettnes Fyr er lagt til grunn for sjøtemperatur og verdier innsamlet ved Furuholmen Fyr er lagt til grunn for vindstyrke (Figur 3-3) (eklima, 2012). For den aktuelle brønnen er det beregnet operasjonslys for boreoperasjonen ved å benytte programmet ActLog. Programmet beregner operasjonslys for den aktuelle lokasjonen. Timer med dagslys og dagslysandelen er presentert i Tabell 3-3. Effektivitet som funksjon av bølgehøyde er også presentert i Tabell 3-3. Bølgehøydeobservasjoner er innhentet fra Metrologisk Institutts nærmeste observasjonspunkt til den aktuelle brønnen (hsmd884) (Figur 3-3). Dato: Side 24 av 32

29 Figur 3-3 Oversikt over stasjoner for innsamling av data for vindstyrke, sjøtemperatur og bølgehøyder, samt illustrasjon av lokale strømforhold. Posisjon for Gohta brønnen er representert, samt produksjonslisens 492. Dato: Side 25 av 32

30 Tabell 3-3 Vindhastigheter er målt ved Furuholmen Fyr, og sjøtemperaturer er målt ved Slettnes Fyr. Avrundet verdi referer til valg av datasett i forvitringsstudiet. Andel dagslys oppgitt som timer dagslys og prosent (%), beregnet for planlagt borelokasjon. Og siste kolonne viser effektiviteten av mekanisk oppsamling som en funksjon av bølgehøyde for nærmeste målepunkt. Sesong Målt vind (m/s) Målt temperatur ( C) Timer dagslys Snitt Avrundet Snitt Avrundet (t) Vår (marsmai) Sommer (juni-august) Høst (septembernovember) Vinter (desemberfebruar) Dagslysandel (%) Effektivitet som en funksjon av bølgehøyde (%) 8,5 10 3,3 5 19,3 80,4 61,0 6,7 5 8, ,0 100,0 69,7 8,2 10 6,9 5 11,2 46,8 58,2 9,4 10 2,6 5 5,4 22,5 47,9 Forvitringsegenskapene til oljen, gitt disse klimatiske forholdene, er oppsummert i Tabell 3-4. Med basis i forvitringsdataen og den beregnede vektede utblåsningsraten (Acona, 2013) er emulsjonsvolum tilgjengelig for mekanisk opptak på åpent hav beregnet. For systembehov i barriere 1 og 2 er forvitringsdata for henholdsvis 3 og 12 timer gammel olje lagt til grunn for vår, høst- og vintersesongen. Om sommeren er det brukt forvitringsdata for 9 og 12 timer gammel olje i barriere 1 og 2 henholdsvis. Grunnen til dette er fordi oljen ikke danner høy nok viskositet for bruk av mekanisk bekjempelse (> 1000 cp) før det har gått 3 eller 9 timer for de forskjellige sesongene. For overflateutblåsning er det behov for ett system i barriere 1 og ett system i barriere 2 i alle sesongene. Dato: Side 26 av 32

31 Tabell 3-4 Beregnet systembehov for overflateutblåsning fra letebrønnen 7120/1-4. Beregningen for barriere 1 er basert på det emulsjonsvolum som, basert på forvitringsegenskapene til Skrugard råolje, tilflyter barrieren. For barriere 2 er det beregnet systembehov på samme måte, men gitt at barriere 1 er operativ. Parmeter Vår Sommer* Høst Vinter Vektet utblåsningsrate (Sm 3 /d) Fordampning etter 3 timer på sjø (%) Nedblanding etter 3 timer på sjø (%) Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) Vannopptak etter 3 timer på sjø (%) Viskositet etter 3 timer på sjø (cp) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm 3 /d) Opptakskapasitet (Sm 3 /d) Behov for NOFO-systemer i barriere 1 0,28 (1) 0,26 (1) 0,28 (1) 0,28 (1) Effektivitet av barriere 1 (%) Fordampning etter 12 t (%) Nedblanding etter 12 t (%) Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) Viskositet etter 12 timer på sjø (cp) Emulsjonsmengde til barriere 2 (Sm 3 /d) Opptakskapasitet (Sm 3 /d) Effektivitet Barriere 1 og 2 (%) Behov for NOFO-systemer i barriere 2 0,16 (1) 0,09 (1) 0,20 (1) 0,25 (1) *I sommersesongen er det brukt 9 timer gammel olje i barriere 1. I de resterende sesongene er det brukt 3 timer gammel olje. Beregninger viser at beredskap med to NOFO-systemer skal være robust. Metodikk (OLF/NOFO, 2007) for beregning av beredskapsbehov viser at 2 NOFO-system skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere en utslippsrate på inntil 950 Sm 3 /døgn med Skrugard råolje på denne lokasjon Tilgjengelighet oljevernfartøy, slepefartøy og deres responstider NOFO disponerer oljevernfartøy både som del av områdeberedskapen på norsk sokkel og tilknyttet landbaser langs kysten. Responstid til hvert enkelt system avhenger av seilingstid (avstand til lokasjon og hastighet), tid før avgivelse (som er regulert i fartøysavtalen, NOFO Forutsetninger, ), samt tid for utsetting av lense, for både OR-fartøyet og slepebåt. Oljevernfartøy har lenser og oljeopptagere om bord. For å operere behøver de et slepefartøy som trekker i den andre enden av lensen. NOFO-fartøy inkludert slepebåt kalles et NOFO-system. Responstider er beregnet for identifiserte oljevernfartøy og slepefartøy, som sammen gir responstid for NOFO-systemer til den aktuelle lokasjonen. Responstider avspeiler garanterte (maksimale) responstider for tilgjengelige NOFO-fartøy og slepebåter på norsk sokkel. Dato: Side 27 av 32

32 Responstidene for oljevernfartøy er beregnet ut i fra disse antagelsene: 1) 14 knop transitthastighet. 2) 1 time for mobilisering av NOFO beredskapsteam for alle fartøy utenom Gohta som vil bli kalt opp av OIM på riggen. 3) 1 time for utsetting av lense. 4) 4 timers frigivelsestid for Esvagt Aurora. 5) 10 timer mobiliseringstid for fartøy fra base Hammerfest. Første system kommer fra Goliat og vil kunne være operativt innen 10 timer. Esvagt Aurora sitt datterfartøy vil fungere som slepefartøy inntil det erstattes av slepefartøy fra kystflåten (innen 24 timer). For fartøy nr. to vil det være flere mulige løsninger. Flere andre operatører planlegger boreoperasjoner/aktivitet parallelt med Lundin i nærliggende områder, og kan i den forbindelse ha NOFO-system på beredskaps- eller forsyningsfartøy i operasjon. Responstiden for et slikt fartøy vil ligge i området 6-20 timer. Dersom det er kun Lundin, foruten Eni Norge, som er operative i Barentshavet under operasjonen, vil Lundins eget forsyningsfartøy påmonteres oljevernutstyr og fungere som fartøy nr. to. Dette systemet vil kunne ha en responstid på 2-12 timer. Dersom det ikke er hensiktsmessig å montere NOFO-systemer på egne fartøy i boreperioden vil det siste systemet hentes fra Polarbase i Hammerfest. Responstiden for dette fartøyet vil være 20 timer, og er konservativt lagt til grunn i foreliggende analyse (se Tabell 3-5). Lundin vil lage en særavtale med et slepefartøy for system nummer 2. Tabell 3-5 gir en oppsummering av responstidene som søkes benyttet for brønnoperasjonen. Tabell 3-5 Beregninger av responstid for oljevernfartøy til brønnen 7120/1-4 Gohta i PL 492 uavhengig av slepefartøy. Totale responstider * Operatør Fartøy lokasjon Goliat (NOFO områdeberedskap Eni Norge AS 10 Barentshavet) Esvagt Aurora Base Hammerfest NOFO 20 * Responstiden inkluderer mobiliseringstid for NOFO (1 time), frigivelsestid fra operatørene (4 timer) og fra base Hammerfest (10 timer), seilingstid og tid for utsetting av lense (1 time). I henhold til ytelseskravene i NOFO veileding skal fullt utbygd barriere 1 være på plass senest innen korteste drivtid til land (6,7 døgn 100 persentil for laveste rate fra (1440 Sm 3 /døgn) referanseanalysen 7120/6-3 Juksa, DNV, 2012b) eller til sårbare miljøressurser, mens barriere 2 skal være på plass innen 95 persentil av korteste drivtid til land (dvs. 23,5 døgn i henhold til laveste rate fra referanseanalysen 7120/6-3 Juksa, DNV, 2012b). Med de oppgitte responstidene for oljevernfartøy til brønn 7120/1-4 Gohta er ytelseskravene tilfredsstilt med god margin. Dato: Side 28 av 32

DET NORSKE VERITAS. Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-03-21 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL Lundin Norway AS DNV Rapportnr. 2013-1810 Rev.01, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2016-0673, Rev 00 Dokument Nr.: 111K6RTV-3

Detaljer

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0455, Rev. 00 Document No.: 11495L0K-2 Date: 2017-05-31 Innholdsfortegnelse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338 Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2013-05-29 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2

Detaljer

Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 7222/10-1 Svanefjell appraisal i PL659 i Barentshavet

Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 7222/10-1 Svanefjell appraisal i PL659 i Barentshavet Memo til: Memo Nr.: 116WXS0B-7/ HELOS Aker BP v/nina Aas Fra: Helene Østbøll Dato: 2018-01-19 Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude (QA) Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn

Detaljer

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0783, Rev. 01 Document No.: 1160OE6I-3 Date: 2017-09-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0110, Rev 00 Dokument Nr.:

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C Lundin Norway AS Rapportnr.: 2017-0937, Rev. 00 Dokumentnr.: 116EU76C-4 Dato: 2017-10-19 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS

Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS HARIBO MRA OG BA Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/1 1-1 1 i PL61 6 Edison Norge AS Report No.: 2015-4010, Rev. 00 Document No.: 1LWRGUF- 1 Date:

Detaljer

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359 Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359 Lundin Norway AS Rapportnr.: 2017-0920, Rev. 00 Dokumentnr.: 116EU76C-3 Dato: 2017-10-12 Innholdsfortegnelse DEFINISJONER

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625.

DET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for Lundin Norway AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-1184 / 1689ZWB-13 Rev. 0, 2013-09-17 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1504, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-4 Dato: 2014-12-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - GDF SUEZ E&P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 16PQGE-1 Rev. 0, 2013-06-11 Innholdsfortegnelse FORORD... 1

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet

Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet NOTAT TIL: Geir Olav Fjeldheim Lundin Norway AS NOTAT NR.: 1689ZWB-14/ RAKRU FRA: DNV KOPI: DATO: 2013-09-16 SAKSBEH.: Randi Kruuse-Meyer Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard

Detaljer

OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen

OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1352, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-2 Dato : 2014-10

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-04-22 Side 1 av 13 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass,

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, Sammenliging v6.2 vs. 7.0.1 Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, 05.11.15 Agenda - Bakgrunn - Arbeid utført - Status - Resultater best tilgjengelige data og algoritmer - Anbefaling

Detaljer

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016 Oppdaterte HMS-forskrifter 1.1.16 - Endringer miljørisiko og beredskap Beredskapsforum 6. april 2016 Omfang av endringer Stor ryddejobb gjennomført Forskriftstekst Krav i tillatelser Veiledning til forskrifter

Detaljer

OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen

OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0579, Rev 00 Dokument Nr.: 1M306NC -6 Dato

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Dokumentnr.:

Detaljer

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1247, Rev 00 Dokument Nr.: 1JCMH9G-1 Dato: 2014-10-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad

MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad Memo to: Memo No: 1147PIOZ-4/ RPEDER John Eirik Paulsen From: Rune Pedersen Copied to: Erik Bjørnbom Date: 2017-04-05 Prep. By: QA: Rune Pedersen Helene Østbøll MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Aker BP ASA Rapportnr.: 2017-0650, Rev. 00 Dokumentnr.: 115B9DXN-3 Dato: 2017-07-21 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Når ulykker truer miljøet SFT/PTIL seminar Odd Willy Brude 11 februar 2009 Tema for presentasjonen Om miljørisikoanalyser Beregning av miljørisiko - Kvantifisering

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Gradering: Open Status: Final Side 1 av 40 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Dokumentnr.:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-03-18 Side 1 av 48 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Internal Distribusjon: Fritt i

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0005, Rev 00 Dokument Nr.: 1K45DTG-3 Dato: 2015-03-30 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord 1 Title: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main

Detaljer

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 27 Tittel: Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status Final Utgivelsesdato:

Detaljer

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Beredskapsforum, Helsfyr 20. mars 2013 Ole Hansen, Eni Norge www.eninorge.com Innhold 1. Nye operative

Detaljer

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Miljørisikoanalyse Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger

Detaljer

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt

Detaljer

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-04-08 Side 1 av 18 Tittel: Beredskapsanalyse

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom 30/9-28S B-Vest Angkor Thom Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2016-07-31 Side 1 av 58 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2012-05-14 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 2

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen RWE Dea Norge AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS DET NORSKE VERITAS Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat ENI Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12NLC0E-1 Rev. 01, 2011-09-22 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen Goliatfeltet Tittel: Dimensjonering av beredskap i kyst- og strandsonen - Goliatfeltet Prosjektansvarlig: Stein Thorbjørnsen Emneord: Oljevern, beredskapsplan,

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA Rapport Nr.: 2015-0995, Rev 00 Dokument Nr.: 1XTN7HB-3 Dato: 2015-12-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Ann Mari Vik Green, Klif Innhold Regelverk og veiledninger fra Klif Grunnprinsipper bak krav til dimensjonering Spesielle problemstillinger

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon - Jotun

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon - Jotun Esso Norge AS Postboks 60 4064 STAVANGER Oslo, 08.07.2016 Deres ref.: S-38364 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/61 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om endring av tillatelse til produksjon

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Statoil ASA Rapportnr.: 2014-1033, Rev. 00 Dokumentnr.: 1HAMHV6-1 Dato for utgivelse: 2014-08-12 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen 16/1-28 Lille Prinsen Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 1 av 48 Tittel: Miljørisiko - og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP)

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) STATOIL ASA Rapportnr.: 2017-0677, Rev. 00 Dokumentnr.: 115DB914-3 Dato: 2017-09-15 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS Rapportnr.: 2017-0615, Rev. 00 Dokumentnr.: 114W6OSV-2 Dato: 2017-07-06 Innholdsfortegnelse

Detaljer

OLF / NOFO VEILEDER FOR MILJØRETTET BEREDSKAPSANALYSER

OLF / NOFO VEILEDER FOR MILJØRETTET BEREDSKAPSANALYSER OLF / NOFO VEILEDER FOR MILJØRETTET BEREDSKAPSANALYSER 16.06.2007 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 2 2.1 Analysegang 2 2.2 Formål med veiledningen 3 2.3 Oppbygging av veilederen 3 2.4 Organisering av

Detaljer

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO NOFO SAMMENDRAG MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 ENI NORGE AS RAPPORT NR: 1205-05-01 MÅNED: 02-05 Rev.: 00 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/-3 på lisens 609 Brønn: 7220/-3 Rigg: Island Innovator February 205 Document number: 7220/-3 Side 2 av 52 7220/-3 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Gradering: Open Status: Draft Side 1 av 39 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning Norsk olje og gass Postboks 8065 4068 STAVANGER Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER Att: Morten A. Torgersen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 46 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 1 of 57 Title: Miljørisiko - og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Document no. : Contract no.: Project: Classification: Distribution:

Detaljer

Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinningsbrønn 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229

Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinningsbrønn 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229 Memo til: Memo Nr.: 113MODF3-1/ HABT John Eirik Paulsen, Eni Norge AS Fra: Rune Pedersen Dato: 2017-02-17 Kopi til: Erik Bjørnbom, Eni Norge AS Forfattet av: Kvalitetsikret av: Harald Bjarne Tvedt og Rune

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 70 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 70 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser... 5 2.2

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP)

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) STATOIL ASA Rapportnr.: 2017-0677, Rev. 00 Dokumentnr.: 115DB914-3 Dato: 2017-09-11 Prosjektnavn: MRA Snorre

Detaljer

Beredskapsanalyse: Visundfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone

Beredskapsanalyse: Visundfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 26 Tittel: Beredskapsanalyse: Visundfeltet Dokumentnr.:

Detaljer

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for?

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? ESRA seminar 22.03.12 Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? Managing the future today Forandret Macondo verden? 779000 m3 fordelt på

Detaljer

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Goliatfeltet

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen. Statoil ASA

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen. Statoil ASA Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-31 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 3 1 INNLEDNING...

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7220/2-1 Isfjell

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7220/2-1 Isfjell 7220/2-1 Isfjell Gradering: Open Status: Final Side 1 av 32 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 37 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B

Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 9. oktober 2013 Deres ref.: AU-EPN D&W EXNC-00597 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1544 Saksbehandler: Hilde Knapstad Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Oversendelse

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 38 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse (BA) for Edvard Grieg feltet i PL338 i Nordsjøen. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse (BA) for Edvard Grieg feltet i PL338 i Nordsjøen. Lundin Norway AS Rapport Beredskapsanalyse (BA) for Edvard Grieg feltet i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 202-487 / 5WYXVZ- Rev. 00, 202-2-2 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0005, Rev 00 Dokument Nr.: 1K45DTG-3 Dato: 2015-06-11

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7325/1-1 Atlantis

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7325/1-1 Atlantis Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-28 Side 1 av 43 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-28 Side 2 av 43 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Lundin Norway AS. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492. Boreriggen Island Innovator

Lundin Norway AS. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492. Boreriggen Island Innovator Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P492-LUN-S-RA-3003 Side 1 av 53 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone

Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Gradering: Åpen Status: Final : Side 1 av 31 Tittel: Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Detaljer

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Nasjonalt Beredskapsseminar mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Oddbjørg V. Greiner Direktør Operativ www.nofo.no Operatørselskap

Detaljer

Denne siden inneholder ikke informasjon

Denne siden inneholder ikke informasjon 2 Denne siden inneholder ikke informasjon 3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 4 2. INNLEDNING... 6 3. REVISJON AV OPPRINNELIG SØKNAD... 7 3.1 Flytting av boreperiode... 7 3.2 Flytting av borelokasjon... 7 3.2.1

Detaljer

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 7125/4-3 Ensis

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 7125/4-3 Ensis letebrønn 7125/4-3 Ensis Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-06-21 Side 1 av 43 Tittel: Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for 2/4-22 S Romeo

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for 2/4-22 S Romeo Security Classification: open - Status: Final Page 1 of 39 Security Classification: open - Status: Final Page 2 of 39 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 6 2.1 Definisjoner og forkortelser... 6 2.2

Detaljer

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Innsatsgruppe kyst IGK Norsk Oljevernforening For Operatørselskap NOFOs formål og hovedoppgave NOFO har som formål å administrere og vedlikeholde en oljevernberedskap som inkluderer personell, utstyr og

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3 15/6-13 Gina Krog East 3 Gradering: Open Status: Final : Side 1 av 44 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon:

Detaljer

Boring av letebrønn 33/2-2 Morkel i PL 579

Boring av letebrønn 33/2-2 Morkel i PL 579 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 19.01.2015 Deres ref.: P579-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/12183 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn 33/2-2 Morkel

Detaljer

v/solveig Aga Solberg Forus

v/solveig Aga Solberg Forus ESSO NORGE AS Grenseveien 6, 4313 Sandnes Postboks 60, 4064 Stavanger 51 60 60 60 Telefon 51 60 66 60 Fax S-37829 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim v/solveig Aga Solberg Forus 26.8.2015

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7318/1-1 Bone i PL716 i Barentshavet

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7318/1-1 Bone i PL716 i Barentshavet Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7318/1-1 Bone i PL716 i Barentshavet ENI Norge AS Rapportnr.: 2016-0574, Rev. 00 Dokumentnr.: 1112YRWR-3 Dato: 2016-07-11 Prosjektnavn:

Detaljer

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn letebrønn 6407/8-6 Snilehorn Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-06-05 Side 1 av 44 Tittel: Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

RAPPORT. Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen 1/5-5 Solaris. Acona AS

RAPPORT. Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen 1/5-5 Solaris. Acona AS Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen 1/5-5 Solaris Acona AS Disclaimer The data forming the basis on this report has been collected through the joint effort

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Dagny og Eirin-feltet

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Dagny og Eirin-feltet drift av Dagny og Eirin-feltet Gradering:Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 45 Tittel: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og Dokumentnr.:

Detaljer

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011 Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord NOFO Samarbeidet om oljevern i Norge I over fire tiår har olje- og gassindustrien vært en viktig del av norsk

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Wintershall Norge AS Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr.: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296

Detaljer

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra AKSJONSPLAN Aksjon mot akutt forurensning - Utarbeidet av Godkjent av Dato Kl 1. SITUASJONSBESKRIVELSE 1.1 Kort beskrivelse av hendelsen Kilden til utslippet Sted (posisjon) o N, o E Vanndyp og avstand

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 16/1-19S Amol & 16/1-20S Asha East i PL 457 Wintershall Norge AS Akvaplan-niva AS Rapport nr. 6358.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur

Detaljer

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) NOFO PERTRA

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) NOFO PERTRA (NOFO) offisielt navnet fra NOFO PERTRA Satsningsområder Informasjon Varslings- og inforutiner Fond for styrking av oljevernet Mekanisk oppsamling Høyviskøse oljer NOFO standard Simuleringsverktøy/modell

Detaljer

Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser

Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser Etablert: 16.06.2007 Revisjon nr: 04 Rev. dato: 16.08.2013 Side: 1 Forord Denne veiledningen er utarbeidet av Norsk olje og gass fagnettverk for miljørisiko

Detaljer

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften).

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften). Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften). Fastsatt ved kongelig resolusjon 12. februar 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om

Detaljer