Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass"

Transkript

1 Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43

2 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status Final Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Anne-Laure Szymanski Omhandler (fagområde/emneord): Merknader: Trer i kraft: Ansvarlig for utgivelse: Oppdatering: Myndighet til å godkjenne fravik: Fagansvarlig (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD R&T FT SST ERO Anne-Lise Heggø Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD R&T FT SST ERO Anne-Laure Szymanski Anbefalt (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD R&T PTC EC Arne Myhrvold Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD R&T FT SST ERO Hanne Greiff Johnsen Gradering: Open Status: Final Side 2 av 43

3 Innhold 1 Sammendrag Innledning Definisjoner og forkortelser Bakgrunn Aktivitetsbeskrivelse Miljørisikoanalyse Metodikk og ingangsdata Oppsummering av miljørisiko Konklusjon Miljørisiko Beredskapsanalyse Ytelseskrav Metodikk Analysegrunnlag Resultat Oljevernberedskap og miljørisko Konklusjon beredskapsanalyse Referanser App A Blowout scenario analysis Gradering: Open Status: Final Side 3 av 43

4 1 Sammendrag Statoil ASA planlegger boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad med mulige sidesteg Slemmestad Downflank (30/11-14A) og Haraldsplass (30/11-14B) i Askja-området, i den nordlige delen av Nordsjøen (PL035/PL272). Letebrønn 30/11-14 Slemmestad med sidesteg ligger ca 130km fra land (Øygarden, Hordaland). Vanndypet er ca 107 meter. Boringen har planlagt oppstart Q2 2016, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Songa Delta. Dette dokumentet oppsummerer resultatene fra miljørisikoanalysen og setter krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for den planlagte aktiviteten. Miljørisikoanalysen for 30/11-14 Slemmestad med mulige sidesteg er gjennomført som en skadebasert analyse på antatt mest sårbare ressurser innen analyseområdet dvs. sjøfugl kystnært og i åpent hav. Miljørisikoanalysen er gjennomført av DNV-GL for leteaktivitet i Askja-området [1] og dekker 30/11-14 Slemmestad med mulige sidesteg. Det er benyttet nyeste versjon av SINTEF OSCAR modell MEMW 7.0.1, med oppdaterte vind- og strømdata. Miljørisikoen er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for både sjøfugl kystnært og i åpent hav i alle fire sesonger. Høyeste utslag i miljørisiko er beregnet til å være 61 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade for Alkekonge på åpent hav i vintersesongen. For å vurdere miljørisikoen for strandhabitat, marine pattedyr og fisk er miljørisikoanalysen for letebrønn Krafla Main Statfjord fra 2014 [2] benyttet som referanse, og miljørisikoen knyttet til disse VØKene er lav. Det konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn 30/11-14 Slemmestad er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle VØKer i alle fire sesonger, og høyeste utslag i miljørisiko er beregnet til å være 61 % av akseptkriteriet om vinteren. Krav til beredskap mot akutt forurensning er satt til 5 NOFO systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer på første system og 24 timer på fullt utbygd barriere 1 og 2. For barriere 3 og 4 settes det krav til en kapasitet tilsvarende 10 kystsystemer og 14 fjordsystemer, med responstid på 6 døgn. For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 53 strandrenselag med initiell responstid på 7 døgn og fullt utbygd barriere 5 innen 18 døgn. Gradering: Open Status: Final Side 4 av 43

5 2 Innledning 2.1 Definisjoner og forkortelser Sentrale ord og uttrykk som inngår i miljørisikoanalysen er kort beskrevet nedenfor: Akseptkriterium: Verbal eller tallfestet grense for hvilket risikonivå som aksepteres. ALARP: As low as reasonably practicable : Prinsipp som benyttes ved vurdering av risikoreduserende tiltak. Risikoreduserende tiltak skal implementeres med mindre den tilhørende kostnaden eller gjennomførbarheten er urimelig i forhold til risikoreduksjonen. Bestand: Gruppe av individer innen en art som befinner seg i et bestemt geografisk område i en bestemt tidsperiode (naturlig avgrenset del av en populasjon). BOP: Blow Out Preventer DFU: Definert fare- og ulykkessituasjon. Grunnberedskap: 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). IKV: Indre Kystvakt Influensområde: Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordeling over alle utslippsrater og -varigheter. Korteste drivtid: 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten. KYV: Kystverket Miljø: Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø. Miljørisikoanalyse: Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø. Miljøskade: Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser på grunn av oljeutslipp som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lengre enn 1 måned. Miljøskadekategorier: Kategorisering av miljøskader i hhv. mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid for den mest sårbare bestanden: Mindre: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 måned og 1 år. Moderat: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 år og 3 år. Betydelig: en miljøskade med restitusjonstid mellom 3 år og 10 år. Alvorlig: en miljøskade med restitusjonstid over 10 år. NOFO: Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NEBA-prinsippet: Net Environmental Benefit Analysis metode for å sammenligne og rangere netoo miljøgevinst forbundet med forskjellige bekjempelsesmetoder innen oljevern, eksempelvis oppsamling, mekanisk og kjemisk dispergering. Operasjon: En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutt utslipp, f.eks. boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen. Gradering: Open Status: Final Side 5 av 43

6 OPERAto: Operational Risk Analysis tool. Excel basert metode for å beregne miljørisiko innenfor gitte rammer av utblåsningsrater og varigheter samt oljetype og geografisk beliggenhet. Prioriterte områder: Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen. Ressurs eller biologisk ressurs: Levende organismer, f.eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Restitusjonstid: Tiden det tar etter en akutt reduksjon før ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer (her) som følge av et oljeutslipp. Størst strandet emulsjonsmengde: 95-persentilen i utfallsrommet for størst strandet mengde VØK: Verdsatte økologiske komponenter. En VØK er en populasjon, et samfunn eller et habitat (naturområde) som: Er viktig for lokalbefolkningen (ikke bare økonomisk), eller Har regional, nasjonal eller internasjonal verdi, eller Har stor økologisk, vitenskapelig, estetisk og/eller økonomisk verdi, og som Vil være dimensjonerende med hensyn på gjennomføring av risikoreduserende tiltak. 2.2 Bakgrunn Miljørisikoanalysen for boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad med mulige sidesteg er gjennomfort som en skadebasert analyse på antatt mest sårbare ressurser innen analyseområdet dvs. sjøfugl kystnært og i åpent hav. Miljørisikoanalyse er gjennomført av DNV-GL for leteaktivitet i Askja-området [1] og dekker 30/11-14 Slemmestad med mulige sidesteg. For å vurdere miljørsikoen for strandhabitat, fisk og marine pattedyr benyttes referanse til miljørisikoanalyse for 12 ¼ seksjonen i letebrønn Krafla Main Statfjord [2]. Dokumentet videre refererer til letebrønn 30/11-14 Slemmestad, men dekker også de mulige sidestegene. Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet med hensyn til akutt oljeutslipp i forbindelse med den planlagte aktiviteten og å sammenholde risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Beredskapsanalysen for 30/11-14 Slemmestad er brønnspesifikk. Aktivitetsforskriftens 73 og Styringsforskriftens 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering. 2.3 Aktivitetsbeskrivelse Letebrønn 30/11-14 Slemmestad er lokalisert i Askja-området, i nordlige delen av Nordsjøen (Figur 2-1). Brønnen ligger ca 130 km fra Øygarden (Hordaland). Vanndypet på borelokasjon er 107 meter. Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q2 2016, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Songa Delta. Forventet oljetype er en oljetype av lignende kvalitet som Oseberg Øst-olje. Basisinformasjon for letebrønnen er oppsummert i Tabell 2-1. Gradering: Open Status: Final Side 6 av 43

7 Figur 2-1 Beliggenheten til letebrønn 30/11-14 Slemmestad med mulig sidesteg (rosa), avstanden til referansebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord og avstand til land. Tabell 2-1 Basisinformasjon for letebrønn 30/11-14 Slemmestad med sidesteg Letebrønn 30/11-14 Slemmestad med sidesteg Posisjon for DFU (geografiske koordinater) 60 11' 30" N, ' 11" Ø Vanndyp 107 m Borerigg Songa Delta Planlagt boreperiode Q Sannsynlighet for utblåsning 1, Sannsynlighetsfordeling (% overflate/sjøbunn) 25/75 Vektet utblåsningsrate* Overflate: 6000m 3 /døgn Sjøbunn: 5900m 3 /døgn Oljetype (tetthet) Oseberg Øst (842 kg/m 3 ) Maksimal varighet av en utblåsning (tid til boring av 63 døgn avlastningsbrønn) *Ratene er gitt for hovedbrønn som er dimensjonerende i forhold til mulige sidesteg Gradering: Open Status: Final Side 7 av 43

8 3 Miljørisikoanalyse 3.1 Metodikk og ingangsdata En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØK er) i influensområdet. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettede risikoanalyser [3]. Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier: mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade. Miljørisikoen er vist som prosentandel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig. Miljørisikoanalysen for 30/11-14 Slemmestad er gjennomført som en fullstendig analyse på antatt mest sårbare ressurser innen analyseområdet dvs. sjøfugl kystnært og i åpent hav. Det er benyttet nyeste versjon av SINTEF OSCAR modell MEMW 7.0.1, med oppdaterte vinddatasett og ny tidsperiode for strømdata. For miljørsiko knyttet til standhabitat, fisk og marinepattedyr er det benyttet referanse til miljørisikoanalyse for 12 ¼ seksjonen i letebrønn Krafla Main Statfjord [2] fra 2014 som ligger ca 6 km i nordvest retning fra letebrønn 30/11-14 Slemmestad. Letebrønnen 30/11-14 Slemmestad har lavere utblåsningssannsynlighet, lavere utblåsningsrater og kortere utblåsningsvarighet, og ellers tilsvarende forhold. Se Tabell 3-1 for en sammenligning av sentrale parametere. Tabell 3-1: Sammenlignining av sentrale parameter for 30/11-14 Slemmestad oppmot 12 ¼ seksjonen i letebrønn Krafla Main Statfjord Parameter Kriteriet Krafla Main Statfjord 12 ¼ seksjonen 30/11-14 Slemmestad Sammenligning Geografisk lokasjon < 50 km fra sammenlignet 60 13' 07" N 60 11' 30" N 6km felt/operasjon ' 24" Ø ' 11" Ø OK Oljetype Tilsvarende eller kortere Oseberg Øst Oseberg Øst OK levetid på sjø (835kg/m3) (835kg/m3) Sannsynlighet for utslipp Tilsvarende eller lavere 1,76E-04 1,41E-04 OK Vektet utblåsningsrate Tilsvarende eller lavere 7960Sm 3 /d 6000Sm 3 /d OK Overflate/sjøbunn 7380Sm 3 /d 5900Sm 3 /d Potensiell maksimal varighet av utblåsningen Tilsvarende eller lavere OK Sannsynlighetsfordeling sjøbunn/overflate Sannsynlighet for overflateutblåsning må være tilsvarende eller lavere 75/25 75/25 OK En detaljert gjennomgang av sentrale parametere knyttet til miljørisiko er gjort i kapittel til og med referanse i App A (Blowout scenario analysis exploration wells Slemmestad incl sidetrack (30/11-14, 30/11-14A & 30/11-14B), rev 1.). Gradering: Open Status: Final Side 8 av 43

9 3.1.1 Geografisk lokasjon Letebrønn 30/11-14 Slemmestad har planlagt borelokasjon 60 11' 30" N, ' 11" Ø. Brønnen ligger: 5km i østlig retning fra utslippspunkt benyttet i miljørisikoanalyse for leteaktivitet i Askja-området (60 11' 27" N, ' 05" Ø). 6km i sørøst retning fra letebrønn Krafla Main Statfjord (60 13' 07" N, ' 24" Ø). Avstand kvalifiserer derfor for å benytte de gjennomførte miljørisikoanalysene både for leteaktivitet i Askja-området og for letebrønn Krafla Main Statfjord Type operasjon og utslippssannsynlighet Letebrønn 30/11-14 Slemmestad er vurdert som en normal letebrønn, der eventuelt hydrokarbonfunn forventes å være olje. Basert på Lloyd s register rapporten (2015) [4] er utblåsningssannsynligheten beregnet til 1, Samme utblåsningssannsynligheten er beregnet for sidestegene. Brønnen er planlagt boret med Songa Delta, som er en halvt nedsenkbar flyterigg som vil bli holdt på plass ved ankring. Sannsynligheten for utblåsning fordelt på utslippspunkt er satt til 25 % for overflateutblåsning og 75 % for sjøbunnsutblåsning. Sannsynlighet for overflateutblåsning: 1, ,25 = 0, Sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning: 1, ,75 = 1, Utblåsningssannsynligheten for 30/11-14 Slemmestad er benyttet som inngangsdata i miljørisikoanalyse for letebrønnen i Askja-området Utblåsningsrater og varigheter Utblåsningsrater og tilhørende sannsynligheter for 30/11-14 Slemmestad er presentert i Tabell 3-2. Ratene for hovedbrønn er dimensjonerende sammenlignet med ratene for sidestegene. Derfor er det en konservativ tilnærming å bruke ratene for hovedbrønn som inngangsdata. Utblåsningsrater og tilhørende sannsynligheter for sidestegene er presentert i App A. Ratene varierer mellom 300 og Sm 3 /d for 30/11-14 Slemmestad hovedbrønn. Vektet rate er 6000 Sm 3 /d for overflateutslipp og 5900 Sm 3 /d for sjøbunnutslipp. Vektet utblåsningsrate er beregnet til 5925 Sm 3 /d (overflate og sjøbunn) og benyttes for dimensjonering av beredskap mot akutt forurensing. Tabell 3-2 Utblåsningsrater med tilhørende sannsynlighet for 30/11-14 Slemmestad Utblåsningsrate (Sm 3 /d) Scenario Sannsynlighet (%) 30/11-14 Slemmestad Overflate Sjøbunn Top penetration Drilling ahead 1* Drilling ahead 2** Tripping Vektet rate *5 meters of reservoir UT1 exposed + 100% of UT3 exposed **5 meters of reservoir MT2 exposed + 100% of UT3 and UT1 exposed Tid for boring av avlastningsbrønn er basert på operasjonelle og brønnspesifikke forhold og inkluderer tid til avgjørelser, mobilisering av rigg, transitt, oppankring, boring, geomagnetisk styring og dreping av brønnen. Tid til boring av Gradering: Open Status: Final Side 9 av 43

10 avlastningsbrønn er basert på vurderinger fra prosjektet og beregnet vha. Monte-Carlo-simuleringer. For 30/11-14 Slemmestad er maksimal utblåsningsvarighet beregnet til 63 døgn. Se App A for flere detaljer. Utblåsningsrater og -varigheter for 30/11-14 Slemmestad er benyttet som inngangsdata i miljørisikoanalyse for letebrønn i Askja-området Oljetype Det er forventet å finne olje av lignende kvalitet som Oseberg Øst-olje på letebrønn 30/11-14 Slemmestad. Det er gjennomført en forvitringsstudie av Oseberg Øst-oljen fra SINTEF i 2013 [5]. Forvitringsegenskaper for Oseberg Øst-oljen og mulige beskjempelsesstrategier er angitt i kapitell De fysisk-kjemiske egenskapene til Oseberg Øst-olje er presentert i Tabell 3-3 [5]. Tabell 3-3 Fysisk-kjemiske egenskaper for Oseberg Øst-olje. Parameter Oseberg Øst-olje Oljetetthet (kg/m 3 ) 842 Maksimalt vanninnhold ved 5/13ºC (vol %) 83/91 Voksinnhold (vekt %) 4,9 Asfalteninnhold (harde) (vekt %) 0,5 Viskositet, fersk olje (13 ºC) (cp) Statoils akseptkriterier for miljørisiko I analysen av miljørisiko knyttet til boringen av letebrønn 30/11-14 Slemmestad benyttes Statoils akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko (Tabell 3-4). Statoils akseptkriterier er fastsatt på bakgrunn av hovedprinsippet om at: «Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader». Tabell 3-4 Statoils akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko Miljøskade Akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko: Mindre < Moderat < 2, Betydelig < Alvorlig < 2, Oppsummering av miljørisiko Resultater fra oljedriftmodellering for letebrønn 30/11-14 Slemmestad I miljørisikoanalysen for letebrønn i Askja-området som dekker 30/11-14 Slemmestad ble det modellert overflate- og sjøbunnsutblåsning og generert oljedriftsstatistikk på rutenivå for fire sesonger: vår (mars-mai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desember-februar). Influensområdene ( 5 % sannsynlighet for treff av over 1 tonn olje i 10 x 10 km ruter), gitt utblåsning fra en letebrønn i Askja-området i de ulike sesongene, er presentert i Figur 3-1 (overflate og sjøbunn). Gradering: Open Status: Final Side 10 av 43

11 Merk imidlertid at influensområdene er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter, og at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Figur 3-1 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en overflateutblåsning (venstre) og sjøbunnsutblåsning (høyre) fra letebrønnen i Askja-området i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Oljedriftsimuleringene for letebrønnen i Askja-området oppgir resultater for landpåslag. Korteste drivtid til land er 6 døgn om vinteren og største strandet emulsjonsmengde er tonn om sommeren (95 persentil). Statistikk for stranding er angitt i Tabell 3-5 for sommer- og vinterforhold. Tabell 3-5 Største strandingsmengder og korteste drivtid (95-persentil) for 30/11-14 Slemmestad Sesong Strandingsmengde Korteste drivtid (døgn) emulsjon (tonn) 95 persentil 95 persentil Vår Sommer Høst Vinter Statistikk for stranding per prioritert område er angitt i Tabell 3-6. Gradering: Open Status: Final Side 11 av 43

12 Tabell 3-6 Strandingsmengder og drivtid (95-percentil) for berørte prioriterte områder for 30/11-14 Slemmestad med drivtid kortere enn 20 døgn. Eksempelområde Strandet emulsjon (tonn) Drivtid (døgn) Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Frøya og Froan Smøla Ytre Sula Atløy/Værlandet Runde Onøy/Øygarden Sverslingsosen/Skorpa Austevoll Sandøy Utsira Resultater miljørisiko for letebrønn 30/11-14 Slemmestad Miljørisiko i tilknytning til leteboring i Askja-områedet som dekker 30/11-14 Slemmestad presenteres sesongvis for de mest sårbare ressurser innen analyseområdet dvs. sjøfugl kystnært og i åpent hav. Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder kombinert med frekvens for utblåsning. For bestander; pelagisk og kystnær sjøfugl, og marine pattedyr presenteres risikoen på artsnivå mens for kysthabitat presenteres de 10 rutene (10 10 km) med høyest utslag. De sesongvise verdiene tilsvarer måneden med høyest innslag innenfor en gitt sesong. Risikoen presenteres som prosentvis andel av Statoils gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier (foreliggende kapittel) og som frekvens for skade Miljørisiko for sjøfugl åpent hav Sesongvis miljørisiko for pelagisk sjøfugl er presentert i Figur 3-2. Høyest risiko for skade på pelagisk sjøfugl er observert hos alkekonge i vintersesongen i kategorien Alvorlig miljøskade med 61 % av akseptkriteriet. Høyest beregnet miljørisiko innenfor hver miljøskadekategori, uavhengig av sesong og art, som andel av akseptkriteriet er som følger: 5 % av akseptkriteriet for Mindre miljørisiko for havsule, havhest og krykkje. 24 % av akseptkriteriet for Moderat miljørisiko for havsule og krykkje om vår, om høsten og vinteren. 34 % av akseptkriteriet for Betydelig miljørisiko for alkekonge om vinteren. 61 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljørisiko for alkekonge om vinteren. Gradering: Open Status: Final Side 12 av 43

13 Figur 3-2 Sesongvis miljørisiko forbundet med utblåsning fra 30/11-14 Slemmestad, presentert for pelagisk sjøfugl for henholdsvis mindre, moderat, betydelig og alvorlig miljøskade, vist som andel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene [1] Miljørisiko for sjøfugl kystnært Sesongvis miljørisiko for kystnær sjøfugl er presentert i Figur 3-3. Høyest risiko for skade på kystnær sjøfugl er beregnet for ærfugl om vinteren i skadekategori Moderat miljøskade med 7% av akseptkriteriet. Risikonivået ligger noe lavere i vårog sommersesongen, mens det er ingen utslag i miljørisiko i høstsesongen. Høyest beregnet miljørisiko innenfor hver miljøskadekategori, uavhengig av sesong og art, som andel av akseptkriteriet er som følger: 2 % av akseptkriteriet for Mindre miljørisiko for ærfugl om vinteren. 7 % av akseptkriteriet for Moderat miljørisiko for ærfugl om vinteren. Figur 3-3 Sesonglig miljørisiko forbundet med utblåsning fra 30/11-14 Slemmestad, presentert for kystnær sjøfugl for henholdsvis Mindre, Moderat, Betydelig og Alvorlig miljøskade, og vist som andel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene [1]. Gradering: Open Status: Final Side 13 av 43

14 Miljørisiko for marine pattedyr og strandhabitat Miljørisiko for alle arter av marine pattedyr og strandhabitat i hver skadekategori og sesong er beregnet i miljørisikoanalyse for 12 ¼ seksjonen av letebrønnen Krafla Main Statfjord: Høyest risiko for skade på marine pattedyr er observert hos havert om høsten med 9 % av akseptkriteriet i kategorien Moderat miljøskade. Høyest miljørisikoen knyttet til strandhabitat er observert om sommeren med 7 % av akseptkriteriene i kategorien Moderat miljøskade. Det henvises til miljørisikoanalysen for Krafla Main Statfjord for ytterligere detaljer [2]. For Krafla Main Statfjord er miljørisiko for marine pattedyr og strandhabitat gjennomgående lav. Det kan ikke utelukkes at bruk av nyeste versjon av SINTEF OSCAR med oppdaterte vind- og strømdata ville kunne påvirke miljørisikoresultatet for marine pattedyr og strandhabitat. Derimot er det forventet at miljørisiko for marine pattedyr og strandhabitat for letebrønn 30/11-14 Slemmestad fortsatt ville være lavere enn miljørisiko for de mest sårbare ressurser innen analyseområdet dvs. sjøfugl i åpent hav (61 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljørisiko for alkekonge om vinteren) selv ved bruk av ny OSCAR versjon. Risikonivået forbundet med boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad for marinepattedyr og strandhabitat er forventet å være innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier i alle fire sesonger Miljørisiko for fisk Modellering av tapsandeler av fiskeegg og fiskelarver gitt en utblåsning fra 12 ¼ seksjonen av letebrønnen Krafla Main Statfjord viser ingen sannsynlighet for tapsandeler over 0,5 % i noen av sesongene for hverken torsk eller sild. Mulige konsekvenser for disse fiskeartene anses derfor som neglisjerbare, og torsk/sild tas derfor ikke med videre i miljørisikoberegningene. Det er forventet at tapsandeler av fiskeegg og fiskelarver gitt en utblåsning fra letebrønn 30/11-14 Slemmestad er sammenlignbar med 12 ¼ seksjonen av letebrønnen Krafla Main Statfjord og derfor tas ikke med videre i miljørisikoberegningene. Statoil har fått gjennomført et tilleggsstudie, utført av DNV-GL [6], som gir en mer detaljert beskrivelse av miljørisiko for tobis knyttet til en potensiell sjøbunnutblåsning fra leteaktivitet i området utenfor tobisområdet på Vikingbanken. Studiet baserer seg på en enkeltsimulering fra havbunn der maksimal rate for letebrønn 30/11-12 Askja South East er lagt til grunn sammen med brønnlokasjon for 30/11-13 Beerenberg da denne brønnen er lokalisert nærmere tobisområdet. Simulering er utfort med Oserberg Øst som oljetypen. Letebrønn 30/11-14 Slemmestad er lokalisert 3 km i nordlig retning fra utslippspunkt i analysen, og avstand til tobisområdet er dermed sammenlignbart. Analysene viser at ved en sjøbunnsutblåsning med rate 8200 m 3 /d over 14 døgn, vil den berørte andelen av tobislarvepopulasjon være lav. Det er beregnet en sannsynlighet på 1-3 % for at det oppstår en dødelighet større eller lik 1 % av populasjonen. Maksimal oljekonsentrasjon (THC) i vannet er omkring 1 ppm, og maksimalt vannvolum som overskrider 100 ppb (PNEC) er 3 km3. Risikoen for at tobislarver som befinner seg på sjøbunnen under bunnslåing eksponeres for hydrokarboner anses som lav da oljepartiklene primært konsentreres i de øverste delene av vannsøylen. Maksimalt påvirket vannvolum ligger mellom 0 % (1 ppm) og 13 % (100 pbb). For mer detaljer vises det til det fullstendige studiet. Selv om høyeste sjøbunnutblåsningsrate for letebrønn 30/11-14 Slemmestad er høyere enn rate modellert i analysen (9900 m 3 /d vs 8200 m3/d), antas det at hovedkonklusjon i forhold til miljørisiko for tobis er lik. Statoil vurderer at risiko for tobis forbundet med en oljeutblåsning fra letebrønn 30/11-14 Slemmestad er lav og akseptabel. Gradering: Open Status: Final Side 14 av 43

15 3.3 Konklusjon Miljørisiko Miljørisikonivået forbundet med boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad er vurdert å være akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året. Gradering: Open Status: Final Side 15 av 43

16 4 Beredskapsanalyse Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon av influensområdet for et mulig oljeutslipp. Statoils primære strategi for oljevern ved leteboring er mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden. Dispergering vil vurderes som et alternativ eller supplement under en aksjon og NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. I tillegg er Statoil medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser, som kjemisk dispergering og strandrenseutstyr, etter behov i en aksjon. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning basert på dimensjonerende utslippsrater fra aktiviteten. 4.1 Ytelseskrav Statoils ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under [7]. Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Statoil setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet for å bekjempe et oljeutslipp på minimum 500 m 3 med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget. Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95-persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn. En plan for grovrensing av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon. Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensing foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. 4.2 Metodikk Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Statoils forutsetninger og metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [7], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i Norsk Olje og Gass veiledning [8] og NOFO [9]. Utstyr som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 1-4: Havgående NOFO-system Havgående Kystvaktsystem System Kyst A IKV System Kyst B KYV System Fjord A NOFO/Operatør System Fjord B IUA/KYV Dispergeringssystem (NOFO og OSRL) Gradering: Open Status: Final Side 16 av 43

17 4.2.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 nær kilden og på åpent hav Beredskapsanalysen for barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er basert på vektet utblåsningsrate og forventet oljetype. Beregninger er gjort for vintersesong og sommersesong. For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding, vannopptak og viskositet av emulsjon) for 2 timer gammel olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene. For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av det antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje. Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer til feltet, og er basert på avstand til oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil) Dimensjonering av barriere 3 og 4 kyst- og strandsone For barriere 3 og 4, bekjempelse av olje i kyst- og strandsone, er kravene til beredskap satt ut fra størst behov ved å bruke to alternative tilnærminger: 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon. Beredskapen i barriere 4 skal ha kapasitet til å bekjempe emulsjonen som passerer barriere 3. Beredskapsbehovet i barriere 3 og 4 er beregnet basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for aktiviteten. Prioriterte områder som er berørt av stranding med drivtid kortere enn 20 døgn (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene. Denne tilnærmingen medfører at Statoil dimensjonerer både for volumer og utstrekning av strandet emulsjon, og legger til grunn det største behovet, når krav til beredskap i barriere 3 og 4 settes. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til et prioritert området. Dersom drivtiden til et prioritert område er lenger enn 20 døgn settes det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 3 og Dimensjonering av barriere 5 - strandrensing For barriere 5, bekjempelse av strandet olje, er det beregnet behov for antall strandrenselag med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av størst strandet mengde emulsjon innenfor de berørte prioriterte områdene med kortere drivtid enn 20 døgn. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 5 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land til hvert prioritert område. Når minste drivtid er lengre enn 20 døgn stilles det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 5. Gradering: Open Status: Final Side 17 av 43

18 12 timer 2 timer 4.3 Analysegrunnlag Oljens egenskaper Oseberg Øst er ansett som representativ for forventet oljetype ved letebrønn 30/11-14 Slemmestad. Se kapitell for oljens fysisk-kjemiske egenskaper. Forvitringsegenskaper for Oseberg Øst-oljen ved ulik vind og temperatur er angitt i Tabell 4-1. Tabell 4-1 Forvitringsegenskaper til Oseberg Øst-olje ved 2 og 12 timer, sommer og vinter [5] Time Parameter Oseberg Øst Vinter 5 ºC - 10 m/s Sommer 15 ºC - 5 m/s Fordampning (%) Nedblanding (%) 2 0 Olje på overflate (%) Vanninnhold (%) Viskositet av emulsjon (cp) Fordampning (%) Nedblanding (%) 12 1 Olje på overflate (%) Vanninnhold (%) Viskositet av emulsjon (cp) Mekanisk oppsamling Erfaring fra norske feltforsøk viser at risikoen for lekkasje av olje under lensa er størst for oljer/emulsjoner med viskositet under 1000 cp [5]. Oseberg Øst-oljens emulsjoner vil ha viskositeter over cp etter 12 timer til 1 døgn ved vinterforhold (5 ºC 10 m/s). Det vil kunne være behov for HiVisc skimmer ved viskositet over cp. Tabell 4-2 Potensiale for mekanisk oppsamling basert på viskositet av Oseberg Øst-olje [5] Viskositet Oseberg Øst (2013) [5] Vinterforhold (5 ºC - 10m/s) Sommerforhold (15 ºC - 5m/s) Tid (timer) Tid (døgn) Viskositet < 1000 cp risiko for lekkasje under lensa Viskositet mellom 1000 og cp Viskositet > cp bruk av HiVisc skimmer anbefalt Kjemisk dispergerbarhet Oseberg Øst-olje har godt potensiale for kjemisk dispergering, særlig ved sommerforhold. Emulsjonen er dispergerbar i opptil 2 dager ved 10 m/s og 5 C og i over 5 dager ved 10 m/s og 15 C. Tabell 4-3 oppsummerer potensiale for kjemisk dispergering av Oseberg Øst-olje ved definerte vinter- og sommerforhold. Gradering: Open Status: Final Side 18 av 43

19 Tabell 4-3 Potensiale for kjemisk dispergering basert på viskositet av Oseberg Øst-olje [5] Viskositet Oseberg Øst (2013) [5] Vinterforhold (5 ºC - 10m/s) Sommerforhold (15 ºC - 5m/s) Tid (timer) Tid (døgn) Godt potensial for kjemisk dispergering (<3000 cp) Redusert potensial for kjemisk dispergering Lite eller ikke potensiale for kjemisk dispergering (>35000 cp) Utslippsscenarier Tabell 4-3 gir en oversikt over utslippsscenarier som er lagt til grunn for beredskapsanalysen. Tabell 4-4 Utslippsscenarier for letebrønn 30/11-14 Slemmestad Type utslipp Kilde Referanse bakgrunn for rate/volum Utblåsning 5925 m 3 /døgn Langvarig utblåsning fra reservoar (Maks varighet 63 døgn) Dimensjonerende utblåsningsrate (vektet) for 30/11-14 Slemmestad med mulige sidesteg Middels utslipp m 3 punktutslipp Eksempelvis lekkasje fra brønn Volum bestemt ut fra faglig vurdering Mindre utslipp m 3 punktutslipp Eksempelvis lekkasje fra brønn Volum bestemt ut fra faglig vurdering Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning, målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold: - Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold) - Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon - Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer) - Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft) - Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyten av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet. Funksjonene er brukt i Statoil sin beregningskalkulator for beredskapsbehov i alle barrierer. Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m 3 /døgn (for oljer med viskositet under cp). Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m 3 /døgn. Faktorene som er områdespesifikke for 30/11-14 Slemmestad er omtalt i de følgende delkapitlene. For flere detaljer henvises det til Statoils metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [7]. Gradering: Open Status: Final Side 19 av 43

20 Operasjonslys Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Statoil har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 4-1. For letebrønn 30/11-14 Slemmestad (region 2) er operasjonslys oppsummert i Tabell 4-4. Figur 4-1 Regioner brukt i beregning av operasjonslys Tabell 4-5 Andel operasjonslys i region 2, hvor letebrønn 30/11-14 Slemmestad er lokalisert Vinter Vår Sommer Høst År Operasjonslys 38 % 68 % 80 % 49 % 58 % Gradering: Open Status: Final Side 20 av 43

21 Bølgeforhold Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Statoil har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 4-2. Stasjon 10 er antatt å best representere bølgeforholdene ved letebrønn 30/11-14 Slemmestad. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFOog Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 4-6. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-7. Figur 4-2 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav Tabell 4-6 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved lokasjon 30/11-14 Slemmestad (Stasjon 5) Vinter Vår Sommer Høst År NOFO-system 48 % 65 % 77 % 58 % 62 % Kystvakt-system 34 % 54 % 69 % 46 % 51 % Tabell 4-7 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved lokasjon 30/11-14 Slemmestad (Stasjon 5) Vinter Vår Sommer Høst NOFO-system (Hs < 4 m) 51 % 69 % 79 % 61 % NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 51 % 69 % 79 % 61 % Kystvakt-system (Hs < 3 m) 35 % 58 % 779 % 51 % Gradering: Open Status: Final Side 21 av 43

22 Bølger i kystsonen Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Statoil har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 4-3. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative mtp å representere bølgeforholdene for henholdsvis kyst- og fjordsystem. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 4-8. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-9. Figur 4-3 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen. Stasjonene er valgt ut som representative for norskekysten Tabell 4-8 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem) Vinter Vår Sommer Høst Kyst-system 39 % 55 % 65 % 47 % Fjord-system 66 % 66 % 72 % 68 % Tabell 4-9 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 og 3 Vinter Vår Sommer Høst Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56 % 78 % 93 % 68 % Fjord-system (Hs < 1 m) 91 % 92 % 99 % 94 % Oljevernressurser- utstyrsplassering og forutsetninger Figur 4-4 viser plasseringen av NOFO utstyr per 2016 [9]. Avstanden fra aktuelle oljevernressurser til borelokasjon er brukt som grunnlag for beredskapsanalysen, Tabell Tabell 4-11 presenterer ytterligere forutsetninger som gangfart, avgivelsestid for beredskapsfartøy og slepefartøy samt tid for mobilisering av utstyr fra baser. Gradering: Open Status: Final Side 22 av 43

23 Figur 4-4 NOFOs utstyrsoversikt per februar 2016 [10] Tabell 4-10 Avstander fra oljevernressurser til 30/11-14 Slemmestad benyttet i analysen Avstander fra 30/11-14 Oljevernressurser Slemmestad (nm) Esvagt Stavanger - Oseberg 25 Havila Troll Troll 48 Stril Power Balder 54 Stril Herkules - Tampen 62 Ocean Alden - Gjøa 78 Mongstad NOFO Base 86 Stavanger NOFO Base 119 Haugesund 94 Kleppestø 94 Måløy 132 Gradering: Open Status: Final Side 23 av 43

24 Tabell 4-11 Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av barriere 1 og 2 [10] Gangfart, OR-fartøy Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på base system 1 fra NOFO-base Mobilisering av system 2 fra NOFO-base Mobilisering av system 3 fra NOFO-base Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Responstid for slepefartøy Tid til å sette lenser på sjøen / klargjøre dispergering ombord 14 knop (17 knop for Statoils egne fartøy) 10 timer 30 timer 48 timer Ekofisk/sørfeltene: 6 timer Ula/Gyda/Tamber: 6 timer Sleipner/Volve: 6 time Balder: 6 timer Oseberg: inkl. i områdeberedskap Troll: 6 timer Tampen: 6 timer Haltenbanken: 6 timer Goliat: 4 timer Gjøa: 4 timer Avløserfartøy: 6 time Slepefartøy fra NOFO-pool: 24 timer Redningsskøyter: 20 knops hastighet, 2 time frigivelsestid Egersund Haugesund Kleppestø Måløy Kristiansund N Rørvik Ballstad Sørvær Båtsfjord Vadsø 1 time Influensområder og stranding Oljedriftssimuleringene som ble gjennomført i miljørisikoanalysen for letebrønnen i Askja-området dekker letebrønn 30/11-14 Slemmestad, og resultatene er presentert i kapittel Korteste drivtid til land er 6 døgn om vinteren og største strandet emulsjonsmengde er tonn om sommeren (95 persentil). Statistikk for stranding er angitt i Tabell 3-5 for alle fire sesonger. Innenfor influensområdet er det 10 prioriterte områder som har kortere modellert drivtid mindre enn 20 døgn. Statistikk for stranding per prioriterte områder med drivtid kortere enn 20 døgn er angitt i Tabell 3-6. Gradering: Open Status: Final Side 24 av 43

25 4.4 Resultat Beredskapsbehov og responstider i barriere 1 og 2 For 30/11-14 Slemmestad er systembehov beregnet for mindre utslipp (Tabell 4-12), middels utslipp (Tabell 4-13) og dimensjonerende hendelse (Tabell 4-14). Tabell 4-12 Beregnet systembehov ved et mindre utslipp punktutslipp 100 m 3 Vinter 5 C - 10 m/s vind Sommer 15 C - 5 m/s vind Utslipp (Sm 3 ) Fordampning % (etter 2 timer på sjø) Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 2 0 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 ) Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm 3 ) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cp) * Behov for NOFO-systemer 1 1 *Viskositet er noe lav og det kan forventes lensetap før emulsjonen har oppnådd tilstrekkelig viskositet Tabell 4-13 Beregnet systembehov ved et middels utslipp - punktutslipp 2000 m 3 Vinter 5 C 10 m/s Sommer 15 C 5 m/s Utslipp (Sm 3 ) Fordampning % (etter 2 timer på sjø) Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 2 0 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 ) Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm 3 ) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cp) * Behov for NOFO-systemer 2** 2** *Viskositet er lav og det kan forventes lensetap før emulsjonen har oppnådd tilstrekkelig viskositet ** For å sikre fleksibilitet og robusthet i beredskapsløsningen legges det inn behov for 2 NOFO systemer. Tabell 4-14 Beregnet beredskapsbehov ved dimensjonerende hendelse for 30/11-14 Slemmestad i barriere 1 og 2 langvarig utblåsning Parameter Vinter 5 C - 10 m/s Sommer 10 C - 5 m/s Utstrømningsrate (Sm 3 /d) Tetthet (Kg/Sm 3 ) Fordampning etter 2 timer på sjø (%) Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 2 0 Gradering: Open Status: Final Side 25 av 43

26 Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 1 (Sm 3 /d) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cp) * Økt systembehov grunnet høy cp (HiVisc: >15000 cp)? Nei Nei Beregnet behov for NOFO-systemer i barriere Emulsjonsmengde inn til barriere 2 (Sm 3 /d) Oljemengde inn til barriere 2 (Sm 3 /d) Fordampning etter 12 timer på sjø (%) Nedblanding etter 12 timer på sjø (%) 12 1 Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 2 (Sm 3 /d) Viskositet av emulsjon inn til barriere 2 (cp) Økt systembehov grunnet høy cp (HiVisc: >15000 cp)? Nei Nei Beregnet behov for NOFO-systemer i barriere Behov for NOFO-systemer i barriere 1 og *Viskositet er lav og det kan forventes lensetap før emulsjonen har oppnådd tilstrekkelig viskositet Basert på dimensjonerende scenario for 30/11-14 Slemmestad er det beregnet et behov for 5 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 (sommer og vinter) for å håndtere dimensjonerende hendelse med mekanisk oppsamling. Krav til første NOFO system med slepefartøy er satt til 5 timer etter at oljeutslipp er oppdaget. Krav til fullt utbygd barriere 1 og 2 er satt til 24 timer. Ytterligere systemer vil kunne bli mobilisert gjennom NOFO ved behov. Nærmere detaljer om fartøy og systemer vil bli beskrevet i beredskapsplanen, et eksempel på mulig disponering av ressurser er gitt i Tabell Tabell 4-15 Eksempel på disponering av oljevernressurser i barriere 1 og 2 ved dimensjonerende hendelse ved 30/11-14 Slemmestad Oljevernressurs Lokasjon Avstand (nm) Responstid OR-fartøy/slepefartøy* Responstid* Esvagt Stavanger Oseberg 25 5 timer OR-fartøy Daughter craft frem til Redningsskøyte fra Haugesund kan være på lokasjon (8 timer) 5 timer Havila Troll Troll timer OR-fartøy 8 timer slepefartøy, Redningsskøyte Kleppestø Stril Herkules Tampen timer OR-fartøy 10 timer slepefartøy, Redningsskøyte Måløy Stril Power Balder timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy fra NOFO-pool 10 timer 11 timer 24 timer Ocean Alden Gjøa timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy fra NOFO-pool 24 timer *inkl. utsetting av lenser (1 time) Gradering: Open Status: Final Side 26 av 43

27 4.4.2 Beredskapsbehov og responstider i barriere 3 og 4 95-persentilen av størst strandet emulsjonsmengde, gitt en utblåsning, er tonn ved vinterforhold og tonn ved sommerforhold. Korteste drivtid til land er 6 døgn om vinteren. Det antas at størst strandet mengde strander over en periode på 10 døgn. Ved å ta effekten i barriere 1 og 2 i betraktning gir dette en tilførselsrate inn i barriere 3 på 1346 tonn/døgn for vinterhalvåret og 507 tonn/døgn for sommerhalvåret. Tabell 4-16 Beregnet ressursbehov for barriere 3 og 4 for dimensjonerende hendelse, langvarig utblåsning 30/11-14 Slemmestad Parameter Vinter 5 C - 10 m/s Sommer 15 C - 5 m/s 95-persentil av strandet emulsjonsmengde (tonn) Samlet barriereeffektivitet i barriere 1 (%) Strandet mengde etter effekt av barriere 1 (tonn) Samlet barriereeffektivitet i barriere 2 (%) Strandet mengde etter effekt av barriere 2 (tonn) Antall døgn hvor stranding forekommer (d) Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 3 (tonn/d) Beregnet behov for kystsystemer i barriere Samlet barriereeffektivitet i barriere 3 (%) Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 4 (Sm 3 /d) Antatt behov for fjordsystemer i barriere Antall prioriterte områder (med drivtid mindre enn 20 døgn) Behov for kystsystemer i barriere Behov for fjordsystemer i barriere Det settes krav til en kapasitet tilsvarende 10 Kystsystem (type A eller B) og 14 Fjordsystem (type A eller B) i barriere 3 og 4 for de planlagte aktivitetene på letebrønn 30/11-14 Slemmestad. Responstiden er satt til 6 døgn basert på korteste drivtid om vinteren. Ytterligere ressurser og utstyr vil kunne mobiliseres etter behov og iht eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAene Beredskapsbehov og responstider i barriere 5 Basert på beregninger gjennomført for aktiviteter i Barentshavet, antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk. Strandsanering er beregnet på dagsverk, antall personer og avrundet opp til et antall strandrenselag. Hvert strandrenselag består av 10 personer. Statoil har valgt å gjøre beregninger for vinterstid og lagt inn en effektivitetsfaktor på dagsverk på 0,5. Det er beregnet at strandrensing skal være gjennomført innen 100 døgn. Tabell 4-17 gir en oppsummering av behov i barriere 5. Responstiden for barriere 5 er basert på korteste drivtid inn til de ulike prioriterte områdene, og medfører krav til initiell respons innen 7 døgn og fullt utbygd barriere innen 18 døgn. Gradering: Open Status: Final Side 27 av 43

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Dokumentnr.:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Gradering: Open Status: Final Side 1 av 40 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Dokumentnr.:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Gradering: Open Status: Draft Side 1 av 39 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status

Detaljer

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-04-08 Side 1 av 18 Tittel: Beredskapsanalyse

Detaljer

Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone

Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Gradering: Åpen Status: Final : Side 1 av 31 Tittel: Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord 1 Title: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main

Detaljer

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 27 Tittel: Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status Final Utgivelsesdato:

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom 30/9-28S B-Vest Angkor Thom Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2016-07-31 Side 1 av 58 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 46 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 1 of 57 Title: Miljørisiko - og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Document no. : Contract no.: Project: Classification: Distribution:

Detaljer

Beredskapsanalyse: Visundfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone

Beredskapsanalyse: Visundfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 26 Tittel: Beredskapsanalyse: Visundfeltet Dokumentnr.:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-04-22 Side 1 av 13 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 38 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Miljørisiko for Oseberg Feltsenter inkludert Oseberg Vestflanken 2 samt vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning for Vestflanken 2

Miljørisiko for Oseberg Feltsenter inkludert Oseberg Vestflanken 2 samt vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning for Vestflanken 2 Oseberg samt vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning for Gradering: Internal Status: Final : Side 1 av 52 Tittel: Miljørisiko for Oseberg Feltsenter inkludert Oseberg samt vurdering av

Detaljer

PL057 og PL089 Snorre Expansion Project

PL057 og PL089 Snorre Expansion Project PL057 og PL089 Snorre Expansion Project Konsekvensutredning Oppsummering av høringsuttalelser og tilsvar Vedlegg 3 Beredskapsanalyse Snorre FM_160354_2 Desember 2017 Analyse av feltspesifikke krav til

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-03-18 Side 1 av 48 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Internal Distribusjon: Fritt i

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3 15/6-13 Gina Krog East 3 Gradering: Open Status: Final : Side 1 av 44 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon:

Detaljer

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 7125/4-3 Ensis

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 7125/4-3 Ensis letebrønn 7125/4-3 Ensis Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-06-21 Side 1 av 43 Tittel: Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 37 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL Lundin Norway AS DNV Rapportnr. 2013-1810 Rev.01, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass,

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, Sammenliging v6.2 vs. 7.0.1 Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, 05.11.15 Agenda - Bakgrunn - Arbeid utført - Status - Resultater best tilgjengelige data og algoritmer - Anbefaling

Detaljer

PLANFORUTSETNINGER barriere 1

PLANFORUTSETNINGER barriere 1 Norsk Oljevernforening For Operatørselskap PLANFORUTSETNINGER barriere 1 Edocs #10924 v6 Innhold Område Frigivelses tid Gangfart Senterposisjon Goliat 4 timer 14 knop N 71 0 18 E 022 0 15 Haltenbanken

Detaljer

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse

Detaljer

Beredskapsanalyse for letebrønn 7317/9-1 Koigen Central

Beredskapsanalyse for letebrønn 7317/9-1 Koigen Central Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 38 Title: Beredskapsanalyse Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution: Open Status Final Distribution

Detaljer

Beredskapsanalyse for letebrønn 7325/4-1 Gemini Nord

Beredskapsanalyse for letebrønn 7325/4-1 Gemini Nord Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 32 Title: Beredskapsanalyse Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution: Open Status Final Distribution

Detaljer

Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for boring av 5 brønner på Oseberg Delta 2

Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for boring av 5 brønner på Oseberg Delta 2 Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 2014-05-12 AU-EPN-D&W DWS-00325 Marie Sømme Ellefsen Deres dato Deres referanse Miljødirektoratet v/ Anne Grete Kolstad Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Side

Detaljer

Beredskapsanalyse for letebrønn 7121/8-1 Blåmann

Beredskapsanalyse for letebrønn 7121/8-1 Blåmann Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 32 Title: Beredskapsanalyse for letebrønn 7121/8-1 Blåmann Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - GDF SUEZ E&P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 16PQGE-1 Rev. 0, 2013-06-11 Innholdsfortegnelse FORORD... 1

Detaljer

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn letebrønn 6407/8-6 Snilehorn Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-06-05 Side 1 av 44 Tittel: Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for 2/4-22 S Romeo

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for 2/4-22 S Romeo Security Classification: open - Status: Final Page 1 of 39 Security Classification: open - Status: Final Page 2 of 39 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 6 2.1 Definisjoner og forkortelser... 6 2.2

Detaljer

Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord

Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord Gradering: Open Status: Final Side 1 av 28 Innhold 1 Oppsummering... 4 2 Innledning... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Aktivitetsbeskrivelse... 5

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7325/1-1 Atlantis

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7325/1-1 Atlantis Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-28 Side 1 av 43 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-28 Side 2 av 43 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner

Detaljer

Beredskapsanalyse for oljevern Johan Castberg

Beredskapsanalyse for oljevern Johan Castberg Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 42 Title: Beredskapsanalyse for oljevern Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution: Open Status Final

Detaljer

Beredskapsanalyse for letebrønn 7435/12-1 Korpfjell

Beredskapsanalyse for letebrønn 7435/12-1 Korpfjell Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 30 Title: Beredskapsanalyse Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution: Open Status Final Distribution

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7220/2-1 Isfjell

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7220/2-1 Isfjell 7220/2-1 Isfjell Gradering: Open Status: Final Side 1 av 32 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 70 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 70 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser... 5 2.2

Detaljer

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016 Oppdaterte HMS-forskrifter 1.1.16 - Endringer miljørisiko og beredskap Beredskapsforum 6. april 2016 Omfang av endringer Stor ryddejobb gjennomført Forskriftstekst Krav i tillatelser Veiledning til forskrifter

Detaljer

Beredskapsanalyse for letebrønn 7219/9-2 Kayak

Beredskapsanalyse for letebrønn 7219/9-2 Kayak Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 34 Title: Beredskapsanalyse Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution: Open Status Final Distribution

Detaljer

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Når ulykker truer miljøet SFT/PTIL seminar Odd Willy Brude 11 februar 2009 Tema for presentasjonen Om miljørisikoanalyser Beregning av miljørisiko - Kvantifisering

Detaljer

Miljørisikoanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord

Miljørisikoanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord Miljørisikoanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord Gradering: Open Status: Final Side 1 av 29 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 4 2.1 Definisjoner og forkortelser... 4 2.2 Bakgrunn...

Detaljer

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338 Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2013-05-29 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0110, Rev 00 Dokument Nr.:

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359 Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359 Lundin Norway AS Rapportnr.: 2017-0920, Rev. 00 Dokumentnr.: 116EU76C-3 Dato: 2017-10-12 Innholdsfortegnelse DEFINISJONER

Detaljer

Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskapsbehov for 30/11-13 Beerenberg

Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskapsbehov for 30/11-13 Beerenberg Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 2015-12-18 AU-TPD DW ED-0095 Trine Knutsen Deres dato Deres referanse Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskapsbehov for 30/11-13 Beerenberg Brønnen 30/11-13

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS DET NORSKE VERITAS Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat ENI Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12NLC0E-1 Rev. 01, 2011-09-22 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Miljørisiko i forbindelse med akutt forurensing ved Troll A plattformen og rørledninger til Kollsnes

Miljørisiko i forbindelse med akutt forurensing ved Troll A plattformen og rørledninger til Kollsnes Troll A plattformen og rørledninger til Kollsnes Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 6 Tittel: Miljørisiko i forbindelse med akutt forurensing ved Troll A plattformen og rørledninger til

Detaljer

Beredskapsanalyse: Heidrun Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone

Beredskapsanalyse: Heidrun Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Gradering: Internal Status: Final : Side 1 av 21 Tittel: Beredskapsanalyse: Heidrun Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Detaljer

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen Goliatfeltet Tittel: Dimensjonering av beredskap i kyst- og strandsonen - Goliatfeltet Prosjektansvarlig: Stein Thorbjørnsen Emneord: Oljevern, beredskapsplan,

Detaljer

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0455, Rev. 00 Document No.: 11495L0K-2 Date: 2017-05-31 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0783, Rev. 01 Document No.: 1160OE6I-3 Date: 2017-09-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Ann Mari Vik Green, Klif Innhold Regelverk og veiledninger fra Klif Grunnprinsipper bak krav til dimensjonering Spesielle problemstillinger

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Statoil ASA Rapportnr.: 2014-1033, Rev. 00 Dokumentnr.: 1HAMHV6-1 Dato for utgivelse: 2014-08-12 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625.

DET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for Lundin Norway AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-1184 / 1689ZWB-13 Rev. 0, 2013-09-17 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00,

DET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00, Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-4 Gohta i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS

Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS HARIBO MRA OG BA Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/1 1-1 1 i PL61 6 Edison Norge AS Report No.: 2015-4010, Rev. 00 Document No.: 1LWRGUF- 1 Date:

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2016-0673, Rev 00 Dokument Nr.: 111K6RTV-3

Detaljer

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for?

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? ESRA seminar 22.03.12 Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? Managing the future today Forandret Macondo verden? 779000 m3 fordelt på

Detaljer

Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet

Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet NOTAT TIL: Geir Olav Fjeldheim Lundin Norway AS NOTAT NR.: 1689ZWB-14/ RAKRU FRA: DNV KOPI: DATO: 2013-09-16 SAKSBEH.: Randi Kruuse-Meyer Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard

Detaljer

Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B

Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 9. oktober 2013 Deres ref.: AU-EPN D&W EXNC-00597 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1544 Saksbehandler: Hilde Knapstad Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Oversendelse

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse for Knarr

Vedtak om endring av tillatelse for Knarr BG Norge AS Postboks 780 4004 STAVANGER Oslo, 6.07.2016 Deres ref.: BGN-2016-017-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1173 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av tillatelse for

Detaljer

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning Norsk olje og gass Postboks 8065 4068 STAVANGER Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Miljørisikoanalyse Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1247, Rev 00 Dokument Nr.: 1JCMH9G-1 Dato: 2014-10-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad

MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad Memo to: Memo No: 1147PIOZ-4/ RPEDER John Eirik Paulsen From: Rune Pedersen Copied to: Erik Bjørnbom Date: 2017-04-05 Prep. By: QA: Rune Pedersen Helene Østbøll MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye

Detaljer

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Beredskapsforum, Helsfyr 20. mars 2013 Ole Hansen, Eni Norge www.eninorge.com Innhold 1. Nye operative

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon - Jotun

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon - Jotun Esso Norge AS Postboks 60 4064 STAVANGER Oslo, 08.07.2016 Deres ref.: S-38364 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/61 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om endring av tillatelse til produksjon

Detaljer

Analyse av beredskapsalternativer endringer i responstider & ytelse

Analyse av beredskapsalternativer endringer i responstider & ytelse endringer i responstider & ytelse Ula- og Valhallfeltet Aker BP Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr.: NO 937 375 158 MVA Framsenteret, 9296 Tromsø Norge Akvaplan-niva

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Aker BP ASA Rapportnr.: 2017-0650, Rev. 00 Dokumentnr.: 115B9DXN-3 Dato: 2017-07-21 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Under følger beskrivelse av arbeidet som er blitt utført i tilknytning til de overnevnte temaene, samt Statoil vurderinger.

Under følger beskrivelse av arbeidet som er blitt utført i tilknytning til de overnevnte temaene, samt Statoil vurderinger. Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 2016-02-17 AU-TPD D&W ED-00091/AU-TPD DW ED-00095 Trine Knutsen Deres dato Deres referanse Miljødirektoratet v/ Solveig Aga Solberg og Marte Braathen Postboks 5672

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Dagny og Eirin-feltet

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Dagny og Eirin-feltet drift av Dagny og Eirin-feltet Gradering:Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 45 Tittel: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og Dokumentnr.:

Detaljer

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 2 2 OM JETTEFELTET... 2 2.1 EN BESKRIVELSE... 3 2.2

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA Rapport Nr.: 2015-0995, Rev 00 Dokument Nr.: 1XTN7HB-3 Dato: 2015-12-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1 ressurser pr. 7.02.4 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE Ressurser fra Barriere og 2 kan benyttes i kystnært oljevern NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 2 Operativ organisering

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Strategiplan Norsk Oljevernforening for Operatørerselskap Samarbeid. Effektivt & robust oljevern. Utvikling

Strategiplan Norsk Oljevernforening for Operatørerselskap Samarbeid. Effektivt & robust oljevern. Utvikling Strategiplan Norsk Oljevernforening for Operatørerselskap 2016-2020 Samarbeid Effektivt & robust oljevern Utvikling Strategi for NOFO 2016 2020 Innledning Sikkerhets - og beredskapsnivået knyttet til petroleumsvirksomheten

Detaljer

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1504, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-4 Dato: 2014-12-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0005, Rev 00 Dokument Nr.: 1K45DTG-3 Dato: 2015-03-30 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Denne siden inneholder ikke informasjon

Denne siden inneholder ikke informasjon 2 Denne siden inneholder ikke informasjon 3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 4 2. INNLEDNING... 6 3. REVISJON AV OPPRINNELIG SØKNAD... 7 3.1 Flytting av boreperiode... 7 3.2 Flytting av borelokasjon... 7 3.2.1

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen

OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1352, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-2 Dato : 2014-10

Detaljer

Boring av letebrønn 6507/3-12 Mim North & South

Boring av letebrønn 6507/3-12 Mim North & South Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, 16.12.2016 Deres ref.: AU-TPD DW ED-00140 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/2179 Saksbehandler: Eirik Drabløs Pettersen Boring av letebrønn 6507/3-12 Mim North & South

Detaljer

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Goliatfeltet

Detaljer

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt Tor Greger Hansen Statoil ASA Onsdag 09. juni 2010 2010-06-08 mulig-hvem setter normene-hva er godt

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2012-05-14 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 2

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS Rapportnr.: 2017-0615, Rev. 00 Dokumentnr.: 114W6OSV-2 Dato: 2017-07-06 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad med opsjon for to sidesteg

Boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad med opsjon for to sidesteg Statoil ASA NO-4035 STAVANGER Oslo, 04.05.2016 Deres ref.: AU-TPD DW ED-00106 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/2235 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad med opsjon

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0005, Rev 00 Dokument Nr.: 1K45DTG-3 Dato: 2015-06-11

Detaljer

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Nasjonalt Beredskapsseminar mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Oddbjørg V. Greiner Direktør Operativ www.nofo.no Operatørselskap

Detaljer

OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen

OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0579, Rev 00 Dokument Nr.: 1M306NC -6 Dato

Detaljer

Dimensjonering av oljevernberedskap i oljeindustrien kyst og strand

Dimensjonering av oljevernberedskap i oljeindustrien kyst og strand Dimensjonering av oljevernberedskap i oljeindustrien kyst og strand Metodikk for dimensjoneringen Hans Petter Dahlslett, DNV Innhold Bakgrunn for utvikling av metoden Spesielle dimensjoneringsutfordringer

Detaljer

Boring av letebrønn 30/11-11 Madam Felle

Boring av letebrønn 30/11-11 Madam Felle Statoil ASA 4034 STAVANGER Oslo, 16.12.2015 Deres ref.: AU-TPD DW ED-00087 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/11154 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn 30/11-11 Madam Felle Vedtak

Detaljer

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ????

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ???? 02 151006 Oppdatering 01 140510 Utkast Stein Risstad Larssen Anita Grimsrud Torgeir Anda Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg

Detaljer

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Innsatsgruppe kyst IGK Norsk Oljevernforening For Operatørselskap NOFOs formål og hovedoppgave NOFO har som formål å administrere og vedlikeholde en oljevernberedskap som inkluderer personell, utstyr og

Detaljer

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER Att: Morten A. Torgersen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer