Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle

Transkript

1 Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43

2 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status Final Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Anne-Laure Szymanski Omhandler (fagområde/emneord): Merknader: Trer i kraft: Ansvarlig for utgivelse: Oppdatering: Myndighet til å godkjenne fravik: Fagansvarlig (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD TEX SST ETOP Anne-Lise Heggø Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD TEX SST ETOP Anne-Laure Szymanski Anbefalt (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD TEX SST Arne Myhrvold Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD TEX SST ETOP Per Gunnar Stavland Gradering: Open Status: Final Side 2 av 43

3 Innhold 1 Sammendrag Innledning Definisjoner og forkortelser Bakgrunn Aktivitetsbeskrivelse Miljørisikoanalyse Metodikk og inngangsparametere Oppsummering av miljørisiko for 12 ¼ seksjonen av Krafla Main Statfjord Beregnet miljørisiko for Madame Felle og sidesteg Konklusjon Miljørisiko Beredskapsanalyse Ytelseskrav Metodikk Analysegrunnlag Resultat Konklusjon beredskapsanalyse Referanser App A Blowout scenario analysis Gradering: Open Status: Final Side 3 av 43

4 1 Sammendrag Statoil ASA planlegger boring av letebrønn 30/11-11 Madam Felle og mulig sidesteg 30/11-11A Viti i den nordlige delen av Nordsjøen (PL035). Madam Felle og sidesteg ligger ca 128 km fra land (Sotra, Hordaland). Vanndypet er 100 meter. Boringen har planlagt oppstart Q1 2016, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Songa Delta. Dette dokumentet oppsummerer resultatene fra miljørisikoanalysen og setter krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for den planlagte aktiviteten. Miljørisikoanalysen er gjennomført som en referansebasert analyse mot 12 ¼ seksjonen av letebrønn Krafla Main Statfjord 1 fra 2014 [1]. Miljørisikoen i referanseanalysen for letebrønn Krafla Main Statfjord er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle VØKer i alle fire sesonger. Miljørisikoen for letebrønn 30/11-11 Madam Felle og sidesteg er forventet å være lavere enn referanseanalysen grunnet lavere utblåsningssannsynlighet, lavere utblåsningsrater og kortere utblåsningsvarighet, og ellers tilsvarende forhold. Se Tabell 1-1 for en sammenligning av sentrale parametere. Miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn 30/11-11 Madam Felle og sidesteg 30/11-11A Viti er, for alle VØKer, innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier i alle fire sesonger, og høyeste utslag i miljørisiko er beregnet til å være mellom 19 og 58% av akseptkriteriet i forventet boreperiode som er Q Krav til beredskap mot akutt forurensning er satt til 5 NOFO systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer på første system og 24 timer på fullt utbygd barriere 1 og 2. For barriere 3 og 4 settes det krav til en kapasitet tilsvarende 6 kystsystemer og 6 fjordsystemer, med responstid på 9 døgn. For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 14 strandrenselag med responstid på 12 døgn. Tabell 1-1 Sammenligning av parametere for 30/11-11 Madam Felle og sidesteg 30/11-11A Viti oppmot 12 ¼ seksjonen av letebrønn Krafla Main Statfjord* Parameter Kriteriet Krafla Main 30/11-11 Madam 30/11-11A Viti Sammenligning Statfjord Felle (sidesteg) 12 ¼ seksjonen Geografisk lokasjon < 50 km fra sammenlignet 60 13' 07" N 60 04' 30" N 60 04' 30" N 17km felt/operasjon ' 24" Ø ' 09" Ø ' 09" Ø OK Oljetype Tilsvarende eller kortere Oseberg Øst Oseberg Øst Oseberg Øst OK levetid på sjø (835kg/m3) (835kg/m3) (835kg/m3) Sannsynlighet for utslipp Tilsvarende eller lavere 1,76E-04 1,41E-04 1,41E-04 OK Vektet utblåsningsrate Tilsvarende eller lavere 7960Sm 3 /d 5500Sm 3 /d 5700Sm 3 /d OK Overflate/sjøbunn 7380Sm 3 /d 5400Sm 3 /d 5500Sm 3 /d Potensiell maksimal varighet av utblåsningen Tilsvarende eller lavere OK Sannsynlighetsfordeling sjøbunn/overflate Sannsynlighet for overflateutblåsning må være tilsvarende eller lavere 75/25 75/25 75/25 OK 1 Letebrønn Krafla Main & Statfjord hadde brønnummer 30/11-11 men ble avlyst, dermed har letebrønn Madam Felle fått samme brønnummer. For å unngå misforståelser er referanse til Krafla Main & Statfjord gjort uten brønnummer. Gradering: Open Status: Final Side 4 av 43

5 2 Innledning 2.1 Definisjoner og forkortelser Sentrale ord og uttrykk som inngår i miljørisikoanalysen er kort beskrevet nedenfor: Akseptkriterium: Verbal eller tallfestet grense for hvilket risikonivå som aksepteres. ALARP: As low as reasonably practicable : Prinsipp som benyttes ved vurdering av risikoreduserende tiltak. Risikoreduserende tiltak skal implementeres med mindre den tilhørende kostnaden eller gjennomførbarheten er urimelig i forhold til risikoreduksjonen.. Bestand: Gruppe av individer innen en art som befinner seg i et bestemt geografisk område i en bestemt tidsperiode (naturlig avgrenset del av en populasjon). BOP: Blow Out Preventer DFU: Definert fare- og ulykkessituasjon. Grunnberedskap: 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). IKV: Indre Kystvakt Influensområde: Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordeling over alle utslippsrater og -varigheter. Korteste drivtid: 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten. KYV: Kystverket Miljø: Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø. Miljørisikoanalyse: Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø. Miljøskade: Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser på grunn av oljeutslipp som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lengre enn 1 måned. Miljøskadekategorier: Kategorisering av miljøskader i hhv. mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid for den mest sårbare bestanden: Mindre: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 måned og 1 år. Moderat: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 år og 3 år. Betydelig: en miljøskade med restitusjonstid mellom 3 år og 10 år. Alvorlig: en miljøskade med restitusjonstid over 10 år. NOFO: Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NEBA-prinsippet: Net Environmental Benefit Analysis metode for å sammenligne og rangere netoo miljøgevinst forbundet med forskjellige bekjempelsesmetoder innen oljevern, eksempelvis oppsamling, mekanisk og kjemisk dispergering. Operasjon: En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutt utslipp, f.eks. boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen. Gradering: Open Status: Final Side 5 av 43

6 OPERAto: Operational Risk Analysis tool. Excel basert metode for å beregne miljørisiko innenfor gitte rammer av utblåsningsrater og varigheter samt oljetype og geografisk beliggenhet. Prioriterte områder: Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen. Ressurs eller biologisk ressurs: Levende organismer, f.eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Restitusjonstid: Tiden det tar etter en akutt reduksjon før ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer (her) som følge av et oljeutslipp. Størst strandet emulsjonsmengde: 95-persentilen i utfallsrommet for størst strandet mengde VØK: Verdsatte økologiske komponenter. En VØK er en populasjon, et samfunn eller et habitat (naturområde) som: - Er viktig for lokalbefolkningen (ikke bare økonomisk), eller - Har regional, nasjonal eller internasjonal verdi, eller - Har stor økologisk, vitenskapelig, estetisk og/eller økonomisk verdi, og som - Vil være dimensjonerende med hensyn på gjennomføring av risikoreduserende tiltak. 2.2 Bakgrunn Miljørisikoanalysen for boring av letebrønn 30/11-11 Madam Felle og sidesteg 30/11-11A Viti er gjennomført som en referansebasert analyse med utgangspunkt i analysen som ble gjennomført for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord fra 2014 [1]. Boring av letebrønnen Krafla Main Statfjord ble avlyst og derfor har letebrønnen Madam Felle fått samme brønnnummer. Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet med hensyn til akutt oljeutslipp i forbindelse med den planlagte aktiviteten og å sammenholde risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Beredskapsanalysen for 30/11-11 Madam Felle og sidesteg er brønnspesifikk. Aktivitetsforskriftens 73 og Styringsforskriftens 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering. 2.3 Aktivitetsbeskrivelse Letebrønn 30/11-11 Madam Felle og sidesteg ligger i Nordsjøen (Figur 2-1). Brønnen ligger ca 128 km fra Sotra (Hordaland). Vanndypet på borelokasjon er 100 meter. Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q1 2016, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Songa Delta. Forventet oljetype er en oljetype av lignende kvalitet som Oseberg Øst olje. Basisinformasjon for letebrønnen er oppsummert i Tabell 2-1. Gradering: Open Status: Final Side 6 av 43

7 Figur 2-1 Beliggenheten til letebrønn 30/11-11 Madam Felle og sidesteg, avstanden til referansebrønn Krafla Main Statfjord og avstand til land. Tabell 2-1 Basisinformasjon for letebrønn 30/11-11 Madam Felle og sidesteg Letebrønn 30/11-11 Madam Felle og sidesteg Posisjon for DFU (geografiske koordinater) 60 04' 30" N, ' 09" Ø Vanndyp 100 m Borerigg Songa Delta Planlagt boreperiode Q Sannsynlighet for utblåsning 1,41 x 10-4 Sannsynlighetsfordeling (% overflate/sjøbunn) 25/75 Vektet utblåsningsrate Hovedbrønn: Overflate: 5500 Sm 3 /d Sjøbunn: 5400 Sm 3 /d Sidesteg: Overflate: 5700 Sm 3 /d Sjøbunn: 5500 Sm 3 /d Oljetype (tetthet) Oseberg Øst (842 kg/m 3 ) Maksimal varighet av en utblåsning (tid til boring av avlastningsbrønn) 63 døgn Gradering: Open Status: Final Side 7 av 43

8 3 Miljørisikoanalyse 3.1 Metodikk og inngangsparametere En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØK er) i influensområdet. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettede risikoanalyser [2]. Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier: mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade. Miljørisikoen er vist som prosentandel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig. Miljørisikoanalysen for 30/11-11 Madam Felle og sidesteg er gjennomført som en referansebasert analyse mot 12 ¼ seksjonen av letebrønn Krafla Main Statfjord fra 2014 [1], hvor følgende parametere er gjennomgått: Geografisk lokasjon Definerte fare- og ulykkeshendelser Type operasjon og utslippssannsynlighet Utslippsrater og -varigheter Oljetype Årstid Miljøressurser (Verdsatte Økologiske Komponenter) En detaljert gjennomgang av parameterne er gjort i kapittel til og med referanse i App A (Blowout scenario analysis exploration wells Madam Felle (30/11-11) and Viti (30/11-11 A)) Geografisk lokasjon Letebrønn Madam Felle har planlagt borelokasjon 60 04' 30" N, ' 09" Ø og ligger ca 17 km i sørøstlig retning fra referansebrønnen Krafla Main Statfjord (60 13' 07" N, ' 24" Ø), se Figur 2-1. Avstand kvalifiserer derfor for å benytte den gjennomførte miljørisikoanalysen for Krafla Main Statfjord som referanse Type operasjon og utslippssannsynlighet Letebrønn 30/11-11 Madam Felle og sidesteg 30/11-11A Viti er vurdert som en normal letebrønn, der eventuelt hydrokarbonfunn forventes å være olje. Basert på Lloyd s register rapporten (2015) [3] er utblåsningssannsynligheten beregnet til 1, for både hovedbrønn og sidesteg. Brønnen er planlagt boret med Songa Delta, som er en halvt nedsenkbar flyterigg som vil bli holdt på plass ved ankring. Sannsynligheten for utblåsning fordelt på utslippspunkt er satt til 25 % for overflateutblåsning og 75 % for sjøbunnsutblåsning. Dette gjelder både hovedbrønn og sidesteg. Sannsynlighet for overflateutblåsning: 1, ,25 = 0, Sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning: 1, ,75 = 1, For 12¼" seksjonen av referansebrønnen Krafla Main Statfjord var den totale utblåsningssannsynligheten beregnet til 1,76 x Gradering: Open Status: Final Side 8 av 43

9 Utblåsningssannsynligheten for 30/11-11 Madam Felle og sidesteg er lavere enn for referansebrønnen Krafla Main Statfjord, og det er dermed en konservativ tilnærming å bruke sistnevnte som referansebrønn Utblåsningsrater og varigheter Utblåsningsrater og tilhørende sannsynligheter for 30/11-11 Madam Felle og sidesteg er presentert i Tabell 3-1. Ratene varierer mellom 1000 og 7900 Sm 3 /d for Madam Felle og mellom 900 og 8000 Sm 3 /d for Viti. Vektet rate for Madam Felle er 5500 Sm 3 /d for overflateutslipp og 5400 Sm 3 /d for sjøbunnutslipp. Vektet rate for sidesteg Viti er 5700 Sm 3 /d for overflateutslipp og 5500 Sm 3 /d for sjøbunnutslipp. Vektet utblåsningsratene 5550 Sm3/d (overflate og sjøbunn) fra sitesteget Viti er benyttet for dimensjonering av beredskap mot akutt forurensing. Tabell 3-1 Utblåsningsrater med tilhørende sannsynlighet Madam Felle og sidesteg Viti Scenario Sannsynlighet (%) Utblåsningsrate (Sm 3 /d) Madam Felle Utblåsningsrate (Sm 3 /d) Sidesteg Viti Overflate Sjøbunn Overflate Sjøbunn Top penetration Drilling ahead 1* Drilling ahead 2** Tripping Vektet rate *5 meters of reservoir UT1 exposed + 100% of UT3 exposed **5 meters of reservoir MT2 exposed + 100% of UT3 and UT1 exposed Vektet utblåsningsrate for 12¼" seksjonen av Krafla Main Statfjord er 7960 Sm 3 /d for overflateutslipp og 7380 Sm 3 /d for sjøbunnutslipp og er presentert i Tabell 3-2. Tabell 3-2 Utblåsningsrate med tilhørende sannsynlighet 12¼" seksjonen av Krafla Main Statfjord Scenario Sannsynlighet (%) Utblåsningsrate (Sm 3 /d) Overflate Sjøbunn Top penetration Drilling ahead Tripping Vektet rate Tid for boring av avlastningsbrønn er basert på operasjonelle og brønnspesifikke forhold og inkluderer tid til avgjørelser, mobilisering av rigg, transitt, oppankring, boring, geomagnetisk styring og dreping av brønnen. Tid til boring av avlastningsbrønn er basert på vurderinger fra prosjektet og beregnet vha. Monte-Carlo-simuleringer. For 30/11-11 Madam Felle og sidesteg er utblåsningsvarighet beregnet til 63 døgn. For Krafla Main Statfjord er utblåsningsvarighet beregnet til 70 døgn. Basert på lavere utblåsningsrater og lavere utblåsningsvarighet for Madam Felle og sidesteg er det en konservativ tilnærming å bruke 12¼ seksjonen av Krafla Main Statfjord som referansebrønn Oljetype Det er forventet å finne olje av lignende kvalitet som Oseberg Øst olje på letebrønn 30/11-11 Madam Felle og sidesteg. Oljedriftsimuleringen for 12¼" seksjonen av Krafla Main Statfjord er utført med Oseberg Øst olje. Egenskapene til Oseberg Øst olje er presentert i Tabell 3-3. Gradering: Open Status: Final Side 9 av 43

10 Tabell 3-3 Egenskaper for Oseberg Øst olje. Parameter Oseberg Øst olje Oljetetthet (kg/m 3 ) 842 Maksimalt vanninnhold ved 5/13ºC (vol %) 83/91 Voksinnhold (vekt %) 4,9 Asfalteninnhold (harde) (vekt %) 0,5 Viskositet, fersk olje (13 ºC) (cp) Årstid Miljørisikoanalysen for referansebrønn Krafla Main Statfjord er gjennomført som en helårlig analyse og vil dermed være dekkende for letebrønn 30/11-11 Madam Felle og sidesteg som er planlagt boret Q Beskrivelse av miljøressurser Miljørisikoanalysen for letebrønn Krafla Main Statfjord er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse iht. til OLF veiledning for miljørisikoanalyser. Miljørisikoanalysen ble gjennomført i 2014, og nyeste naturressursdata ble da benyttet. Basert på influensområdet ble det beregnet miljørisiko for sjøfugl åpent hav og i kystnære farvann, marine pattedyr, fisk og strandhabitat Statoils akseptkriterier for miljørisiko I analysen av miljørisiko knyttet til boringen av letebrønn 30/11-11 Madam Felle og sidesteg benyttes Statoils akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko (Tabell 3-4). Statoils akseptkriterier er fastsatt på grunn av hovedprinsippet om at: «Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader». Tabell 3-4 Statoils akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko Miljøskade Akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko: Mindre < Moderat < 2, Betydelig < Alvorlig < 2, Oppsummering av miljørisiko for 12 ¼ seksjonen av Krafla Main Statfjord Resultater fra oljedriftmodellering for 12 ¼ seksjonen av Krafla Main Statfjord I miljørisikoanalysen for Krafla Main Statfjord ble det for modellert overflate- og sjøbunnsutblåsning fra 12 ¼ seksjonen og generert oljedriftsstatistikk på rutenivå for fire sesonger: vår (mars-mai), sommer (juni-august), høst (septembernovember) og vinter (desember-februar). Influensområdene ( 5 % sannsynlighet for treff av over 1 tonn olje i 10 x 10 km ruter), gitt utblåsning fra 12 ¼ seksjonen av Krafla Main Statfjord i de ulike sesongene, er presentert i Figur 3-1 (overflate og sjøbunn). Gradering: Open Status: Final Side 10 av 43

11 Merk imidlertid at influensområdene er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter, og at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Figur 3-1 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en overflateutblåsning (venstre) og sjøbunnsutblåsning (høyre) fra letebrønnen 12 ¼ seksjonen av Krafla Main Statfjord i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Gradering: Open Status: Final Side 11 av 43

12 Figur 3-2 viser influensområdene i vannsøylen ved THC konsentrasjoner (totalt hydrokarbon) over 100 ppb (effektgrense for fiskeegg og larver) for alle rate- og varighetskombinasjoner for en og sjøbunnsutblåsning fra 12 ¾ seksjonen av Krafla Main Statfjord. En sjøbunnsutblåsning medfører vannsøylekonsentrasjoner >100 ppb per 10 x 10 km rute i et begrenset område i alle sesonger, med influensområder som strekker seg opp til 30 km fra utslippspunktet. En overflateutblåsning medfører ikke sannsynlighet for vannsøylekonsentrasjoner >100 ppb per 10 x 10 km ruter gjennom hele året (ikke vist i figur). Figur 3-2: Beregnet gjennomsnittlige THC konsentrasjoner ( 100 ppb) i km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønnen Krafla Main Statfjord (12 ¼ ) i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Oljedriftsimulering for 12 ¾ seksjonen av Krafla Main Statfjord oppgir resultater for landpåslag. Korteste drivtid til land er 9 døgn om vinteren og største strandet emulsjonsmengde er tonn om sommeren (95 persentil). Statistikk for stranding er angitt i Tabell 3-5 for sommer- og vinterforhold. Tabell 3-5 Strandingsmengder og drivtid (95-percentil) for 12 ¼ seksjonen av Krafla Main Statfjord, antat som representative for Madame Felle og sidesteg. Sesong Strandingsmengde emulsjon (tonn) 95 persentil Korteste drivtid (døgn) 95 persentil Sommer Vinter Statistikk for stranding per prioriterte områder er angitt i Tabell 3-6. Tabell 3-6 Strandingsmengder og drivtid (95-percenti l) for prioriterte områder fra Krafla Main Statfjord MRA (2014), antatt som representative for Madam Fell e og sidesteg. Identifisert prioriterte områder med drivtid kortere enn 20 døgn og som benyttes i beredskapsanalyse er grå (vintersesong er dimensioner ende sesong). Prioritert området Maksimal mengde strandet emulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn) Sommer Vinter Sommer Vinter Atløy Værlandet Frøya og Froan Onøy (Øygarden) Runde Sandøy Sklinna Smøla Gradering: Open Status: Final Side 12 av 43

13 Sverslingsosen - Skorpa Træna Vigra - Godøya Vikna Vest Ytre Sula Resultater miljørisiko for 12 ¼ seksjonen av Krafla Main Statfjord Miljørisiko i tilknytning til leteboring på 12 ¼ seksjonen av Krafla Main Statfjord presenteres sesongvis for den enkelte VØK kategori. Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder kombinert med frekvens for utblåsning. For bestander; pelagisk og kystnær sjøfugl, og marine pattedyr presenteres risikoen på artsnivå mens for kysthabitat presenteres de 10 rutene (10 10 km) med høyest utslag. De sesongvise verdiene tilsvarer måneden med høyest innslag innenfor en gitt sesong. Risikoen presenteres som prosentvis andel av Statoils gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier (foreliggende kapittel) og som frekvens for skade Miljørisiko for sjøfugl åpent hav Månedlig miljørisiko for pelagisk sjøfugl er presentert i Figur 3-3. Høyest risiko for skade på pelagisk sjøfugl er observert hos alkekonge i høstsesongen i kategorien Alvorlig miljøskade med 29 % av akseptkriteriet. Høyest beregnet miljørisiko innenfor hver miljøskadekategori, uavhengig av sesong og art, som andel av akseptkriteriet er som følger: 6 % av akseptkriteriet for Mindre miljørisiko for krykkje om høsten. 28 % av akseptkriteriet for Moderat miljørisiko for krykkje om høsten. 21 % av akseptkriteriet for Betydelig miljørisiko for alkekonge om høsten. 29 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljørisiko for alkekonge om høsten. Figur 3-3 Månedlig miljørisiko forbundet med utblåsning fra 12 1/4" seksjonen av letebrønnen Krafla Main Statfjord, presentert for pelagisk sjøfugl for henholdsvis mindre, moderat, betydelig og alvorlig miljøskade, og vist som andel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene [4]. Gradering: Open Status: Final Side 13 av 43

14 Miljørisiko for sjøfugl kystnært Månedlig miljørisiko for kystnær sjøfugl er presentert i Figur 3-4. Høyest risiko for skade på kystnær sjøfugl er observert hos lomvi om sommeren i kategorien Alvorlig miljøskade med 92 % av akseptkriteriet. Risikoen i vinterhalvåret (høst og vinter) er begrenset og gir kun utslag for noen få arter i kategoriene Mindre ( 3 %), Moderat ( 14 %), Betydelig ( 3 %) og Alvorlig ( 0,5 %). Dette skyldes at hekkesesongen er over og artene oppholder seg i all hovedsak ikke i dette området fra august til desember. Høyest beregnet miljørisiko innenfor hver miljøskadekategori, uavhengig av sesong og art, som andel av akseptkriteriet er som følger: 3 % av akseptkriteriet for Mindre miljørisiko for havelle om vinteren. 14 % av akseptkriteriet for Moderat miljørisiko for havelle om vinteren. 14 % av akseptkriteriet for Betydelig miljørisiko for alke om sommeren. 92 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljørisiko for lomvi om sommeren. Figur 3-4 Månedlig miljørisiko forbundet med utblåsning fra letebrønnen Krafla Main Statfjord, presentert for kystnær sjøfugl for henholdsvis Mindre, Moderat, Betydelig og Alvorlig miljøskade, og vist som andel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene [4] Miljørisiko for marine pattedyr Miljørisiko for alle modellerte arter av marine pattedyr i hver skadekategori og sesong er angitt i Tabell 3-7. Høyest risiko for skade på marine pattedyr er observert hos havert om høsten med 9 % av akseptkriteriet i kategorien Moderat miljøskade. Høyest beregnet miljørisiko innenfor hver miljøskade kategori, uavhengig av sesong og art, som andel av akseptkriteriet er som følger (samtlige for havert om høsten): 2 % av akseptkriteriet for Mindre miljørisiko 9 % av akseptkriteriet for Moderat miljørisiko. 5 % av akseptkriteriet for Betydelig miljørisiko. 4 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljørisiko. Gradering: Open Status: Final Side 14 av 43

15 Tabell 3-7 Miljørisiko forbundet med utblåsning fra letebrønnen Krafla Main Statfjord, presentert for marine pattedyr for henholdsvis mindre, moderat, betydelig og alvorlig miljøskade, og vist som andel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene. Miljørisiko for hver ressurs er vist for den måneden som gir høyest utslag i hver av skadekategoriene i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen Miljørisiko strandhabitat Miljørisiko for strandhabitat er beregnet for alle årets måneder, og miljørisikoen knyttet til strandhabitat er beregnet å være høyest om sommeren med 7 % av akseptkriteriene i kategorien Moderat miljøskade. Risikoen er sammenlignbar gjennom året. Det er lav sannsynlighet for Betydelig (3-10 års restitusjonstid) og Alvorlig miljøskade (> 10 år restitusjonstid) gjennom året med hhv. 1 % og 0,5 % sannsynlighet, begge i sommersesongen. Det henvises til miljørisioanalysen for Krafla Main Statfjord for ytterligere detaljer Miljørisiko for fisk Modellering av tapsandeler av fiskeegg og fiskelarver gitt en utblåsning fra 12 ¼ seksjonen av letebrønnen Krafla Main Statfjord viser ingen sannsynlighet for tapsandeler over 0,5 % i noen av sesongene for hverken torsk eller sild. Mulige konsekvenser for disse fiskeartene anses derfor som neglisjerbare, og torsk/sild tas derfor ikke med videre i miljørisikoberegningene. Gitt en sjøbunnsutblåsning er det opp til 70 % overlapp mellom tobisområde i utkanten av Oseberg området og vannsøylekonsentrasjoner over effektgrensen for egg og larver (Figur 3-5). Tobis ligger nedgravd i sedimentene store deler av året. I beiteperioden om våren og sommeren, og i gyteperioden rundt årsskiftet beveger tobisen seg opp og ned i vannsøylen og kan derfor i disse periodene være eksponert for olje. En sjøbunnsutblåsning i vintersesong (desember-februar) vil gi et betydelig mindre overlapp med tobisområder (om lag 20 %). I tillegg er THC konsentrasjoner >100 ppb kun beregnet i de øvre vannlag hvor det ikke forventes å være mye tobis tilstede. Ved forringelse av habitatet (bunnsubstrat) er det uvisst hvordan tobis vil reagere, om den vil bevege seg til et nytt passende område eller om den forblir stasjonær og graver seg ned. I konklusjon antas påvirkningen på tobis å være liten. En overflateutblåsning vil ikke gi THC konsentrasjoner >100 ppb [1]. Gradering: Open Status: Final Side 15 av 43

16 Figur 3-5: Overlapp mellom potensielt toksiske THC-konsentrasjoner i vannsøylen og kjente tobisområder gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønnen Krafla. Resultater for vårsesongen (venstre) og vintersesongen (høyre). Figur 3-6 viser at letebrønn 30/11-11 Madam Felle og sidesteg ligger ca 17km sørøst for Krafla Main Statfjord, og avstand til Tobisdfeltet Nord er tilsvaende (8-9km). På grunn av lavere rater og avstand er det forventet at overlapp mellom tobisområdet og vannsøylekonsentrasjoner over effektgrensen for egg og larver for letebrønn 30/11-11 Madam Felle og sidesteg i verste fall er tilsvarende som for Krafla Main Statfjord. Figur 3-6: Beliggenheten til letebrønn 30/11-11 Madam Felle og sidesteg mot Tobisfeltet Nord, avstanden til referansebrønn Krafla Main Statfjord og 30/9-28 B-Vest Angkor Thom. En tillegsrapport for tobis for boring av letebrønn 30/9-28 B-vest Angkor Thom ble utført av Acona i 2015 [5]. Det er vurdert at andelen av tobislarver som blir eksponert for potensielt skadelige oljekonsentrasjoner gitt en utblåsning vil være relativ lav selv ved utblåsningsscenarioene med høye rater og lange varigheter. Rapporten konkluderer med at det er svært lav risikoen for at tapsandelen av larver skal kunne gi påfølgende målbare skader på årsklasserekrutteringen og Gradering: Open Status: Final Side 16 av 43

17 tobisbestanden på Vikingbanken. På grunn av tilsvarende avstand mellom Angkor Thom og tobisfeltet (ca. 5km) og Madam Felle og tobisfeltet (ca. 8km), se Figur 3-6, antas konklusjonen å være gjeldende også for boring av letebrønn 30/11-11 Madam Felle og sidesteg. 3.3 Beregnet miljørisiko for Madame Felle og sidesteg Høyeste utslag i miljørisiko for Krafla Main Statfjord utgjør 92 % av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade, og er beregnet for lomvi i kystnært i sommersesongen. Tabel 3-8 viser høyeste utsalg i miljørisiko som andel av akseptkriterier per sesong. Utslippssannsynlighet for Madam Felle er ca 20 % lavere enn for Krafla Main Statfjord og sannsynlighet for skade vil være tilsvarende lavere. Høyeste utsalg i miljørisiko er beregnet til å være 73 % for Madam Felle og sidesteg, med høyest utslag for lomvi kystnært om sommeren. Letebrønn 30/11-11 Madam Felle har planlagt oppstart i Q I planlagt boreperiode er høyeste utsalg i miljørisiko beregnet å være mellom 19 og 58% av akseptkriteriet som representerer hhv vinter- og vårsesong. Tabell 3-8 Beregning av høyeste utsalg i miljørisiko som % av akseptkriterier for Madam Felle og sidesteg Krafla Main Statfjord Madam Felle og sidesteg Utslippsfrekvens (per operasjon) 1,76E-04 1,41E-04 Høyeste utslag i miljørisiko som andel av akseptkriterier: Vår Sommer Høst Vinter 72 % 92 % 29 % 24 % 58 % 73 % 23 % 19 % 3.4 Konklusjon Miljørisiko Miljørisikoen for letebrønn 30/11-11 Madam Felle er beregnet til å være mellom 19 og 58% av akseptkriteriet i forventet boreperiode, og akseptabel i forhold gjennom hele året. Miljørisikoen er forventet å være enda lavere enn beregnet i kapittel 3.3 grunnet lavere utblåsningsrater og kortere utblåsningsvarighet sammenlignet med referanseanalysen. Gradering: Open Status: Final Side 17 av 43

18 4 Beredskapsanalyse Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon av influensområdet for et mulig oljeutslipp. Statoils primære strategi for oljevern ved leteboring er mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden. Dispergering vil vurderes som et alternativ eller supplement under en aksjon og NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. I tillegg er Statoil medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser, som dispergering og strandrenseutstyr, etter behov i en aksjon. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning basert på dimensjonerende utslippsrater fra aktiviteten. 4.1 Ytelseskrav Statoils ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under [7]. Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Statoil setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet for å bekjempe et oljeutslipp på minimum 500 m 3 med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget. Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95-persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn. En plan for grovrensing av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon. Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensing foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. 4.2 Metodikk Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Statoils forutsetninger og metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [7], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i Norsk Olje og Gass veiledning [8] og NOFO [9]. Utstyr som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 1-4: Havgående NOFO-system Havgående Kystvaktsystem System Kyst A IKV System Kyst B KYV System Fjord A NOFO/Operatør System Fjord B IUA/KYV Dispergeringssystem (NOFO og OSRL) Gradering: Open Status: Final Side 18 av 43

19 4.2.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 nær kilden og på åpent hav Beredskapsanalysen for barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er basert på vektet utblåsningsrate og forventet oljetype. Beregninger er gjort for vintersesong og sommersesong. For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding, vannopptak og viskositet av emulsjon) for 2 timer gammel olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene. For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av det antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje. Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer til feltet, og er basert på avstand til oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil av korteste drivtid til land) Dimensjonering av barriere 3 og 4 kyst- og strandsone For barriere 3 og 4, bekjempelse av olje i kyst- og strandsone, er kravene til beredskap satt ut fra størst behov ved å bruke to alternative tilnærminger: 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon. Beredskapen i barriere 4 skal ha kapasitet til å bekjempe emulsjonen som passerer barriere 3. Beredskapsbehovet i barriere 3 og 4 er beregnet basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for aktiviteten. Prioriterte områder som er berørt av stranding med drivtid kortere enn 20 døgn (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene. Denne tilnærmingen medfører at Statoil dimensjonerer både for volumer og utstrekning av strandet emulsjon, og legger til grunn det største behovet, når krav til beredskap i barriere 3 og 4 settes. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til et prioritert området. Dersom drivtiden til et prioritert område er lenger enn 20 døgn settes det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 3 og Dimensjonering av barriere 5 - strandrensing For barriere 5, bekjempelse av strandet olje, er det beregnet behov for antall strandrenselag med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av størst strandet mengde emulsjon innenfor de berørte prioriterte områdene med kortere drivtid enn 20 døgn. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 5 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land til hvert prioritert område. Når minste drivtid er lengre enn 20 døgn stilles det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 5. Gradering: Open Status: Final Side 19 av 43

20 12 timer 2 timer 4.3 Analysegrunnlag Oljens egenskaper Oseberg Øst er ansett som representativ for forventet oljetype ved letebrønn 30/11-11 Madam Felle og sidesteg. Se kapitell for oljens egenskaper. Det er gjennomført en forvitringsstudie av Oseberg Øst oljens fra SINTEF i 2013 [6]. Forvitringsegenskaper for Oseberg Øst oljen ved ulik vind og temperatur er angitt i Tabell 4-1. Tabell 4-1 Detaljert forvitringsegenskaper til Oseberg Øst olje ved 2 og 12 timer, sommer og vinter [6] Time Parameter Oseberg Øst Vinter 5 ºC - 10 m/s Sommer 15 ºC - 5 m/s Fordampning (%) Nedblanding (%) 2 0 Olje på overflate (%) Vanninnhold (%) Viskositet av emulsjon (cp) Fordampning (%) Nedblanding (%) 12 1 Olje på overflate (%) Vanninnhold (%) Viskositet av emulsjon (cp) Mekanisk oppsamling Erfaring fra norske feltforsøk viser at risikoen for lekkasje av olje under lensa er størst for oljer/emulsjoner med viskositet under 1000 cp [6]. Oseberg Øst oljens emulsjoner vil ha viskositeter over cp etter 1 døgn ved vinterforhold (5 ºC 10 m/s). Ved høyere vindhastigheter reduseres dette vinduet. Det vil kunne være behov for HiVisc skimmer ved viskositet over cp. Tabell 4-2 Potensiale for mekanisk oppsamling basert på viskositet av Oseberg Øst olje [6] Viskositet Oseberg Øst (2013) [6] Vinterforhold (5 ºC - 10m/s) Sommerforhold (15 ºC - 5m/s) Tid (timer) Tid (døgn) Viskositet < 1000 cp risiko for lekkasje under lensa Viskositet mellom 1000 og cp Viskositet > cp bruk av HiVisc skimmer anbefalt Kjemisk dispergerbarhet Oseberg Øst olje har godt potensiale for kjemisk dispergering, særlig om sommeren. Emulsjonen er dispergerbar i opptil 1-2 dager ved 10 m/s og 5 C og i over 5 dager ved 10 m/s og 13 C. Tabell 4-3 oppsummerer potensiale for kjemisk dispergering av Oseberg Øst olje ved definerte vinter- og sommerforhold. Tabell 4-3 Potensiale for kjemisk dispergerbarhet basert på viskositet av Oseberg Øst olje [6] Viskositet Oseberg Øst (2013) [6] Vinterforhold (5 ºC - 10m/s) Tid (timer) Tid (døgn) Gradering: Open Status: Final Side 20 av 43

21 Sommerforhold (15 ºC - 5m/s) Godt potensial for kjemisk dispergering (<3000 cp) Redusert potensial for kjemisk dispergering Lite eller ikke potensiale for kjemisk dispergering (>35000 cp) Utslippsscenarier Tabell 4-3 gir en oversikt over utslippsscenarier som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for letebrønnen. Tabell 4-4 Utslippsscenarier for letebrønn 30/11-11 Madam Felle og sidesteg Type utslipp Kilde Referanse bakgrunn for rate/volum Utblåsning 5550 m 3 /døgn Langvarig utblåsning fra reservoar (Maks varighet 63 døgn) Dimensjonerende utblåsningsrate (vektet) for 30/11-11 Madam Felle og sidesteg Middels utslipp m 3 punktutslipp Eksempelvis lekkasje fra brønn Volum bestemt ut fra faglig vurdering Mindre utslipp m 3 punktutslipp Eksempelvis lekkasje fra brønn Volum bestemt ut fra faglig vurdering Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning, målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold: - Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold) - Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon - Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer) - Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft) - Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyten av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet. Funksjonene er brukt i Statoil sin beregningskalkulator for beredskapsbehov i alle barrierer. Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m 3 /døgn (for oljer med viskositet under cp). Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m 3 /døgn. Faktorene som er områdespesifikke for 30/11-11 Madam Felle og sidesteg er omtalt i de følgende delkapitlene. For flere detaljer henvises det til Statoils metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [7]. Gradering: Open Status: Final Side 21 av 43

22 Operasjonslys Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Statoil har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 4-1. For letebrønn 30/11-11 Madam Felle og sidesteg (region 2) er operasjonslys oppsummert i Tabell 4-4. Figur 4-1 Regioner brukt i beregning av operasjonslys Tabell 4-5 Andel operasjonslys i region 2, hvor letebrønn 30/11-11 Madam Felle og sidesteg er lokalisert Vinter Vår Sommer Høst År Operasjonslys 38 % 68 % 80 % 49 % 58 % Gradering: Open Status: Final Side 22 av 43

23 Bølgeforhold Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Statoil har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 4-2. Stasjon 10 er antatt å best representere bølgeforholdene ved letebrønn 30//11-11 Madam Felle og sidesteg. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO- og Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 4-6. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-7. Figur 4-2 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav Tabell 4-6 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved lokasjon 30/11-11 Madam Felle og sidesteg (Stasjon 5) Vinter Vår Sommer Høst År NOFO-system 48 % 65 % 77 % 58 % 62 % Kystvakt-system 34 % 54 % 69 % 46 % 51 % Tabell 4-7 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved lokasjon 30/11-11 Madam Felle og sidesteg (Stasjon 5) Vinter Vår Sommer Høst NOFO-system (Hs < 4 m) 51 % 69 % 79 % 61 % NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 51 % 69 % 79 % 61 % Kystvakt-system (Hs < 3 m) 35 % 58 % 779 % 51 % Gradering: Open Status: Final Side 23 av 43

24 Bølger i kystsonen Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Statoil har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 4-3. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative mtp å representere bølgeforholdene for henholdsvis kyst- og fjordsystem. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 4-8. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-9. Figur 4-3 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen. Stasjonene er valgt ut som representative for norskekysten Tabell 4-8 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem) Vinter Vår Sommer Høst Kyst-system 39 % 55 % 65 % 47 % Fjord-system 66 % 66 % 72 % 68 % Tabell 4-9 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 og 3 Vinter Vår Sommer Høst Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56 % 78 % 93 % 68 % Fjord-system (Hs < 1 m) 91 % 92 % 99 % 94 % Oljevernressurser- utstyrsplassering og forutsetninger Figur 4-4 viser plasseringen av NOFO utstyr per 2015 [9]. Avstanden fra aktuelle oljevernressurser til borelokasjon er brukt som grunnlag for beredskapsanalysen, Tabell Tabell 4-11 presenterer ytterligere forutsetninger som gangfart, avgivelsestid for beredskapsfartøy og slepefartøy samt tid for mobilisering av utstyr fra baser. Gradering: Open Status: Final Side 24 av 43

25 Figur 4-4 NOFOs utstyrsoversikt per oktober 2015 [9] Tabell 4-10 Avstander fra oljevernressurser til 30/11-11 Madam Felle og sidesteg benyttet i analysen Avstander fra 30/11-11 Madam Oljevernressurser Felle (nm) Esvagt Stavanger - Oseberg 31 Stril Power Balder 47 Havila Troll Troll 52 Stril Herkules - Tampen 69 Ocean Alden - Gjøa 84 Mongstad NOFO Base 89 Stavanger NOFO Base 114 Haugesund 90 Kleppestø 92 Måløy 137 Gradering: Open Status: Final Side 25 av 43

26 Tabell 4-11 Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av barriere 1 og 2 [9] Gangfart, OR-fartøy Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på base system 1 fra NOFO-base Mobilisering av system 2 fra NOFO-base Mobilisering av system 3 fra NOFO-base Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Responstid for slepefartøy Tid til å sette lenser på sjøen / klargjøre dispergering ombord 14 knop (17 knop for Statoils egne fartøy) 10 timer 30 timer 48 timer Ekofisk/sørfeltene: 6 timer Ula/Gyda/Tamber: 6 timer Sleipner/Volve: 6 time Balder: 6 timer Oseberg: inkl. i områdeberedskap Troll: 6 timer Tampen: 6 timer Haltenbanken: 6 timer Goliat: 4 timer Gjøa: 4 timer Avløserfartøy: 6 time Slepefartøy fra NOFO-pool: 24 timer Redningsskøyter: 20 knops hastighet, 2 time frigivelsestid Egersund Haugesund Kleppestø Måløy Kristiansund N Rørvik Ballstad Sørvær Båtsfjord Vadsø 1 time Influensområder og stranding Oljedriftssimuleringene som ble gjennomført i miljørisikoanalysen for Krafla Main Statjford er benyttet for 30/11-11 Madam Felle, og resultatene er presentert i kapittel Korteste drivtid til land er 9 døgn om vinteren og største strandet emulsjonsmengde er tonn om sommeren (95 persentil). Statistikk for stranding er angitt i Tabell 3-5 for sommer- og vinterforhold. Innenfor influensområdet er det 6 prioriterte områder som har kortere modellert drivtid mindre enn 20 dager. Statistikk for stranding per prioriterte områder med drivtid lavere enn 20 døgn er angitt i Tabell Tabell 4-12 Strandingsmengder og drivtider (95-percentil) for prioriterte områder med kortere drivtid mindre enn 20 døgn for Krafla Main Statfjord MRA (2014), antatt som representative for Madam Felle og sidesteg Prioritert området Maksimal mengde strandet emulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn) Sommer Vinter Sommer Vinter Atløy Værlandet Onøy (Øygarden) Gradering: Open Status: Final Side 26 av 43

27 Runde Sandøy Sverslingsosen - Skorpa Ytre Sula Resultat Beredskapsbehov og responstider i barriere 1 og 2 For 30/11-11 Madam Felle og sidesteg er systembehov beregnet for mindre utslipp (Tabell 4-13), middels utslipp (Tabell 4-14) og dimensjonerende hendelse (Tabell 4-15). Tabell 4-13 Beregnet systembehov ved et mindre utslipp punktutslipp 100 m 3 Vinter 5 C - 10 m/s vind Sommer 15 C - 5 m/s vind Utslipp (Sm 3 ) Fordampning % (etter 2 timer på sjø) Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 2 0 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 ) Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm 3 ) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cp) * Behov for NOFO-systemer 1 1 *Viskositet er lav og det kan forventes lensetap før emulsjonen har oppnådd tilstrekkelig viskositet Tabell 4-14 Antall systemer ved et middels utslipp - punktutslipp 2000 m 3 Vinter 5 C 10 m/s Sommer 15 C 5 m/s Utslipp (Sm 3 ) Fordampning % (etter 2 timer på sjø) Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 2 0 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 ) Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm 3 ) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cp) * Behov for NOFO-systemer 2** 2** *Viskositet er lav og det kan forventes lensetap før emulsjonen har oppnådd tilstrekkelig viskositet ** For å sikre fleksibilitet og robusthet i beredskapsløsningen legges det inn behov for 2 NOFO systemer. Gradering: Open Status: Final Side 27 av 43

28 Tabell 4-15 Beregnet beredskapsbehov ved dimensjonerende hendelse for 30/11-11 Madam Felle og sidesteg i barriere 1 og 2 langvarig utblåsning Parameter Vinter 5 C - 10 m/s Sommer 10 C - 5 m/s Utstrømningsrate (Sm 3 /d) Tetthet (Kg/Sm 3 ) Fordampning etter 2 timer på sjø (%) Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 2 0 Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 1 (Sm 3 /d) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cp) * Økt systembehov grunnet høy cp (HiVisc: >15000 cp)? Nei Nei Beregnet behov for NOFO-systemer i barriere Emulsjonsmengde inn til barriere 2 (Sm 3 /d) Oljemengde inn til barriere 2 (Sm 3 /d) Fordampning etter 12 timer på sjø (%) Nedblanding etter 12 timer på sjø (%) 12 1 Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 2 (Sm 3 /d) Viskositet av emulsjon inn til barriere 2 (cp) Økt systembehov grunnet høy cp (HiVisc: >15000 cp)? Nei Nei Beregnet behov for NOFO-systemer i barriere Behov for NOFO-systemer i barriere 1 og *Viskositet er lav og det kan forventes lensetap før emulsjonen har oppnådd tilstrekkelig viskositet Basert på dimensjonerende scenario for 30/11-11 Madam Felle og sidesteg er det beregnet et behov for 5 NOFOsystemer i barriere 1 og 2 (sommer) for å håndtere dimensjonerende hendelse med mekanisk oppsamling. Krav til første NOFO system med slepefartøy er satt til 5 timer etter at oljeutslipp er oppdaget. Krav til fullt utbygd barriere 1 og 2 er satt til 24 timer. Ytterligere systemer vil kunne bli mobilisert gjennom NOFO ved behov. Nærmere detaljer om fartøy og systemer vil bli beskrevet i beredskapsplanen, et eksempel er gitt i Tabell Tabell 4-16 Eksempel på disponering av oljevernressurser i barriere 1 og 2 ved dimensjonerende hendelse ved 30/11-11 Madam Felle og sidesteg Oljevernressurs Lokasjon Avstand (nm) Responstid OR-fartøy/slepefartøy* Esvagt Stavanger Oseberg 31 5 timer OR-fartøy Daughter craft frem til Redningsskøyte fra Haugesund kan være på lokasjon (8 timer) Havila Troll Troll timer OR-fartøy 8 timer slepefartøy, Redningsskøyte Kleppestø Responstid* 5 timer 10 timer Gradering: Open Status: Final Side 28 av 43