Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim"

Transkript

1 Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 57

2 Title: Miljørisiko - og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Document no. : Contract no.: Project: Classification: Distribution: Open Open Expiry date: Status Final Distribution date: : Copy no.: Author(s)/Source(s): Øystein Rantrud Subjects: Remarks: : Updated: Responsible publisher: Authority to approve deviations: Techn. responsible (Organisation unit / Name): Date/Signature: TPD R&T FT SST ERO Øystein Rantrud Responsible (Organisation unit/ Name): Date/Signature: TPD R&T FT SST Anne - Lise Heggø Approved by (Organisation unit/ Name): Date/Signature: TPD R&T FT SST ERO Hanne Greiff Johnsen Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 2 of 57

3 Table of contents 1 Sammendrag Innledning Definisjoner og forkortelser Bakgrunn Aktivitetsbeskrivelse Miljørisiko Metodikk Type operasjon og utslippssannsynlighet Utblåsningsrater og varigheter Oljetype Oppsummering av miljørisiko Resultater fra oljedriftsimuleringer Oppsummering av resultater fra miljørisikoanalysen Miljørisiko for pelagisk sjøfugl Miljørisiko for kystbundne sjøfugl Miljørisiko for sjøpattedyr Miljørisiko for fisk Miljørisiko strandhabitat Oppsummering og konklusjon av miljørisikoanalyse Beredskapsanalyse Ytelseskrav Metodikk Dimensjonering av barriere 1 og 2 nær kilden og på åpent hav Dimensjonering av barriere 3 og 4 kyst- og strandsone Dimensjonering av barriere 5 - strandrensing Analysegrunnlag Utslippsscenarier Oljens egenskaper Mekanisk oppsamling Kjemisk dispergerbarhet Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer Operasjonslys Bølgeforhold Bølger i kystsonen Oljevernressurser- utstyrsplassering og forutsetninger Influensområder og stranding Resultat Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 3 of 57

4 4.4.1 Beredskapsbehov og responstider i barriere 1 og Beredskapsbehov og responstider i barriere 3 og Beredskapsbehov og responstider i barriere Bruk av kjemisk dispergering Oljevernberedskap som konsekvensreduserende tiltak Konklusjon beredskapsanalyse Referanser App A Blow out scenario analysis Technical note: Summary Introduction Well specific information Blowout scenarios and probabilities Blowout rates Blowout duration References Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 4 of 57

5 1 Sammendrag Statoil planlegger boring av letebrønn 6507/3-12 Mim. Brønnen er lokalisert i Norskehavet, i nærheten av Alve- og Nornefeltet. Avstanden til nærmeste land, Vega i Nordland, er om lag 160 km. Boringen er planlagt gjennomført i Q Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Deep Sea Bergen. Forventet fluid er olje med lignende egenskaper som Norne Blend. Dette dokumentet oppsummerer resultatene fra miljørisikoanalysen og setter krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for den planlagte aktiviteten. Miljørisikoanalysen for 6507/3-12 Mim [1] er gjennomført som en helårlig skadebasert analyse, og er utført av Acona. Miljørisikoen er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle VØKer, i alle fire sesonger. Høyeste miljørisiko gjennom året er beregnet i juni, med utslag på 48 % av Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for alvorlig miljøskade (norskehavbestanden av Lunde). Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av letebrønn 6507/3-12 Mim er oppsummert i Tabell Det er satt krav til 18 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 56 timer. Det settes krav til 4 kystsystemer i barriere 3 og 5 fjordsystemer i barriere 4. Det stilles krav til 20 strandrenselag i barriere 5. Ved behov vil ytterligere ressurser kunne mobiliseres i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUAer. 2 Innledning 2.1 Definisjoner og forkortelser Sentrale ord og uttrykk som inngår i miljørisikoanalysen er kort beskrevet nedenfor: Akseptkriterium: Verbal eller tallfestet grense for hvilket risikonivå som aksepteres. Bestand: Gruppe av individer innen en art som befinner seg i et bestemt geografisk område i en bestemt tidsperiode (naturlig avgrenset del av en populasjon). BOP: Blow Out Preventer DFU: Definert fare- og ulykkessituasjon. Grunnberedskap: 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). IKV: Indre Kystvakt Influensområde: Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordeling over alle utslippsrater og -varigheter. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 5 of 57

6 Korteste drivtid: 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten. KYV: Kystverket Miljø: Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø. Miljørisikoanalyse: Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø. Miljøskade: Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser på grunn av oljeutslipp som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lengre enn 1 måned. Miljøskadekategorier: Kategorisering av miljøskader i hhv. mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid for den mest sårbare bestanden: Mindre: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 måned og 1 år. Moderat: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 år og 3 år. Betydelig: en miljøskade med restitusjonstid mellom 3 år og 10 år. Alvorlig: en miljøskade med restitusjonstid over 10 år. NOFO: Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NEBA-prinsippet: Net Environmental Benefit Analysis metode for å sammenligne og rangere netto miljøgevinst forbundet med forskjellige bekjempelsesmetoder innen oljevern, eksempelvis oppsamling, mekanisk og kjemisk dispergering. Operasjon: En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutt utslipp, f.eks. boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen. Prioriterte områder: Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen. Ressurs eller biologisk ressurs: Levende organismer, f.eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Restitusjonstid: Tiden det tar etter en akutt reduksjon før ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer (her) som følge av et oljeutslipp. Størst strandet emulsjonsmengde: 95-persentilen i utfallsrommet for størst strandet mengde VØK: Verdsatte økologiske komponenter. En VØK er en populasjon, et samfunn eller et habitat (naturområde) som: - Er viktig for lokalbefolkningen (ikke bare økonomisk), eller - Har regional, nasjonal eller internasjonal verdi, eller - Har stor økologisk, vitenskapelig, estetisk og/eller økonomisk verdi, og som - Vil være dimensjonerende med hensyn på gjennomføring av risikoreduserende tiltak. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 6 of 57

7 2.2 Bakgrunn I forkant av boringen av letebrønn 6507/3-12 Mim er det utarbeidet en miljørisiko- og beredskapsanalyse. Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert helårlig analyse av Acona [1]. Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av letebrønnen og å sammenholde risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Beredskapsanalysen for 6507/3-12 Mim er brønnspesifikk. Aktivitetsforskriftens 73 og Styringsforskriftens 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering. 2.3 Aktivitetsbeskrivelse Letebrønnen 6507/3-12 Mim skal bores i Norskehavet (Figur 2-1). Vanndybden på borelokasjon er 380 m og korteste avstand til land, som er Vega i Nordland, er om lag 160 km. Boringen har planlagt oppstart Q Brønnen er planlagt boret med den halvt nedsenkbare riggen Deepsea Bergen. Hovedformålet med letebrønn 6507/3-12 er å undersøke hydrokarbonforekomster i formasjonene Garn/Not, Ile/Tofte and Tilje/Åre. Forventet oljetype er tilsvarende som Norne Blend. Basisinformasjon for letebrønnen er oppsummert i Tabell 2-1. Miljørisiko og beredskapsbehov er beregnet ut fra et brønndesign med liner-design. Bruk av casing-design vil gi en reduksjon i beregnede utblåsningsrater. Bruk av liner-design som grunnlag for beregning av miljørisiko og dimensjonering av oljevern er derfor et konservativt valg Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 7 of 57

8 Figur 2-1 Lokasjon avstand til land er ca 160 km Tabell 2-1 Basisinformasjon Letebrønn 6507/3-12 Mim Posisjon for DFU (geografiske koordinater) 65 58'3''N, 7 55'55''Ø Vanndyp 380 m Borerigg Deepsea Bergen Planlagt boreperiode Q Sannsynlighet for utblåsning 1, Sannsynlighetsfordeling (% overflate/sjøbunn) 25/75 Vektet utblåsningsrate Overflate: 9700 m 3 /døgn Sjøbunn: m 3 /døgn Oljetype (tetthet) Norne Blend (868 kg/m 3 ) Maksimal varighet av en utblåsning (tid til 70 døgn boring av avlastningsbrønn) Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 8 of 57

9 3 Miljørisiko 3.1 Metodikk En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØK er) i influensområdet. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er beskrevet i Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettede risikoanalyser [2]. Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier: mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade. Miljørisikoen er vist som prosentandel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig. I analysen av miljørisiko knyttet til boringen av letebrønn 6507/3-12 Mim benyttes Statoils akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko (Tabell 3-1). Statoils akseptkriterier er fastsatt på grunnlag av hovedprinsippet om at: "Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader". Tabell 3-1 Statoils akseptkriterier for miljørisiko Miljøskade Feltspesifikk risiko per år: Installasjonsspesifikk risiko per år: Operasjonsspesifikk risiko per operasjon: Mindre < 2 x 10-2 < 1 x 10-2 < 1 x 10-3 Moderat < 5 x 10-3 < 2,5 x 10-3 < 2,5 x 10-4 Betydelig < 2 x 10-3 < 1 x 10-3 < 1 x 10-4 Alvorlig < 5 x 10-4 < 2,5 x 10-4 < 2,5 x Type operasjon og utslippssannsynlighet Letebrønn 507/3-12 Mim er vurdert som en wildcat letebrønn, der eventuelt hydrokarbonfunn forventes å være olje. Basert på Lloyd s register rapporten (2016) er utblåsningssannsynligheten beregnet til 1, Brønnen er planlagt boret med Deepsea Bergen, som er en halvt nedsenkbar flyterigg som vil bli holdt på plass ved ankring. Sannsynligheten for utblåsning fordelt på utslippspunkt er satt til 25 % for overflateutblåsning og 75 % for sjøbunnsutblåsning. Sannsynlighet for overflateutblåsning: 1, ,25 = 0, Sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning: 1, ,75 = 0, Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 9 of 57

10 3.3 Utblåsningsrater og varigheter Ratefordelingen (liner-design) er presentert i Tabell 3-2. Tabell 3-2 Utblåsningsrater og varighet med tilhørende sannsynligheter for letebrønnen Mim Utslippslokasjon Overflate Sjøbunn Fordeling Overflate/ sjøbunn Rate (Sm 3 /d) Sannsynlighet for rater (%) Varigheter (døgn) og sannsynlighetsfordeling (%) ,2 18,9 14 4,6 4 6, ,4 18,8 17,9 7,6 6,2 9, Tid for boring av avlastningsbrønn er basert på operasjonelle og brønnspesifikke forhold og inkluderer tid til avgjørelser, mobilisering av rigg, transitt, oppankring, boring, geomagnetisk styring og dreping av brønnen. Tid til boring av avlastningsbrønn er basert på vurderinger fra prosjektet og beregnet vha. Monte-Carlo-simuleringer. For 6507/3-12 Mim er maksimal utblåsningsvarighet beregnet til 70 døgn. 3.4 Oljetype Forventet hydrokarbonfunn for 6507/3-12 Mim er beregnet til å være olje med tilsvarende egenskaper som Norne Blend (tetthet 868 kg/m 3. Norne har et høyt voksinnhold, og høyt vannopptak. Asfalteninnhold er lavt. Oljedriftsimuleringene for letebrønnen 6507/3-12 Mim er utført med Norne Blend. Norne Blend er også benyttet for dimensjonering av beredskap. Tabell 3-3 Egenskaper for oljetypen Norne Blend Parameter Norne Blend [3] Oljetetthet (kg/m 3 ) 868 Maksimalt vanninnhold (vol %) 80 Voksinnhold (vekt %) 11,7 Asfalteninnhold (harde) (vekt %) 0,06 Viskositet, fersk olje (13 ºC) (cp) 53 Forvitringsegenskapene til Norne Blend er oppsummert i Tabell 3-4, og er hentet fra forvitringsstudier gjennomført for oljetypen [3]. Norne Blend har noe potensiale for bruk av dispergeringsmidler. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 10 of 57

11 12 timer 2 timer Miljørisiko- og beredskapsanalyse Tabell 3-4: Norne Blend, forvitringsegenskaper ved 2 og 12 timer for definerte vinter- og sommerforhold Timer Parameter Norne Blend Vinter, Sommer, 5 ºC 10 m/s vind 15 ºC 5 m/s vind Fordampning (%) Nedblanding (%) 3 0 Vanninnhold (%) Viskositet av emulsjon (cp) Gjenværende olje på overflate Fordampning (%) Nedblanding (%) 14 1 Vanninnhold (%) Viskositet av emulsjon (cp) Gjenværende olje på overflate Oppsummering av miljørisiko Resultater fra oljedriftsimuleringer og miljørisikoanalysen er oppsummert i dette kapittelet. For alle resultater refereres det videre til miljørisikoanalysen [1]. I miljørisikoanalysen er det utført oljedriftsimuleringer for både et scenarie med liner-design i brønnen og et scenario med casing-design. Liner-scenariet er mer konservativt enn casing-scenariet, og kun resultater for liner-scenariet er vist i denne rapporten Resultater fra oljedriftsimuleringer Resultater fra de stokastiske oljedriftsimuleringene er presentert med følgende inndeling: Vinter (desember - februar), Vår (mars - mai), Sommer (juni - august) and Høst (september - november). Disse periodene omtales heretter som sesongene vinter, vår, sommer og høst. Influensområdene er presentert i Figur 3-1 til Figur 3-6. Det er noe større influensområder for sjøbunnsutblåsninger enn for overflateutblåsninger. Influensområdene for olje på havoverflaten, i vannkolonnen og akkumulert på strandlinjen består av alle 10 x 10 km kartruter som har mer olje enn en viss grenseverdi i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene. Grenseverdien er 0,01 tonn/km 2 for sjøoverflaten, 100 ppb THC (Total Hydrocarbon Concentration, oppløst og i dråpeform) for vannkolonnen, og 0,01 tonn/km for strandlinjen. Merk at influensområdene er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter, og at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Figur 3-7 viser den ene enkeltsimuleringen som ga størst mengde strandet olje av alle simuleringene for Liner design. Denne figuren illustrerer utviklingen av en oljeutblåsning på sjø etter 9, 27, 45, 66, 82 og 90 dager. Figuren viser at oljen har størst spredning ved dag 45, før den deretter fortynnes og dispergeres naturlig. Merk at flakene i figuren er gjengitt i virkelig størrelse, som gir en bedre gjengivelse av størrelsen til oljeflakene, og ikke bare hvor flaket beveger seg. Figuren kan betraktes som en illustrasjon av et worst case scenario, og tar ikke hensyn til effekter av bekjempelse av oljeutslippet. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 11 of 57

12 Figur 3-1 Influensområdene for olje på havoverflaten gitt en sjøbunnsutblåsning for Liner brønndesign ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Hvert område består av alle 10x10km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km 2 i mer enn 5% av enkeltsimuleringene. Kartene dekker sesongene vinter, vår, sommer og høst. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 12 of 57

13 Figur 3-2 Influensområdene for olje på havoverflaten gitt en overflateutblåsning for Liner brønndesign ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Hvert område består av alle 10x10km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km 2 i mer enn 5% av enkeltsimuleringene. Kartene dekker sesongene vinter, vår, sommer og høst. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 13 of 57

14 Figur 3-3 Influensområdene for olje i vannkolonnen gitt en sjøbunnsutblåsning for Liner brønndesign ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Hvert område består av alle 10x10km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km2 i mer enn 5% av enkeltsimuleringene. Kartene dekker sesongene vinter, vår, sommer og høst. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 14 of 57

15 Figur 3-4 Influensområdene for olje i vannkolonnen gitt en overflateutblåsning for Liner brønndesign ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Hvert område består av alle 10x10km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km 2 i mer enn 5% av enkeltsimuleringene. Kartene dekker sesongene vinter, vår, sommer og høst. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 15 of 57

16 Figur 3-5 Influensområdene for olje akkumulert på strandlinjen gitt en sjøbunnsutblåsning for Liner brønndesign ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Hvert område består av alle 10x10km kyststripe-kartruter med mer akkumulert olje enn 0,01 tonn/km i mer enn 5% av enkeltsimuleringene. Kartene dekker sesongene vinter, vår, sommer og høst. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 16 of 57

17 Figur 3-6 Influensområdene for olje akkumulert på strandlinjen gitt en overflateutblåsning for Liner brønndesign ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Hvert område består av alle 10x10km kyststripe-kartruter med mer akkumulert olje enn 0,01 tonn/km i mer enn 5% av enkeltsimuleringene. Kartene dekker sesongene vinter, vår, sommer og høst. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 17 of 57

18 Figur 3-7 Illustrasjon av utviklingen av enkeltsimuleringen som ga størst stranding for Liner brønndesign ved letebrønn 6507/3-12 Mim. Simuleringen er fra en overflateutblåsning med utslippsrate på m 3 /d og en varighet på 70 døgn. Siste rammen med 90 døgn er inkludert en følgetid på 20 dager. Merk at flakene er gjengitt i virkelig størrelse, noe som gir en bedre illustrasjon av størrelsen på flaket. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 18 of 57

19 Oljedriftsimuleringene viser relativt store influensområder for olje på havoverflaten med utstrekning fra havområdene utenfor Nord-Trøndelag til Troms. Influensområdene i vannkolonne er også relativt store og lokalisert til havområdene utenfor Nordland. Influensområdene i vannkolonnen er større for et sjøbunnsutslipp enn for et overflateutslipp. Influensområde for olje akkumulert på strandlinjen strekker seg fra Nord-Trøndelag til sørlige Troms. Strandingsstatistikken for all oljeberørt kyst viser moderat sannsynlighet for stranding (26,2-43,9 %), med korteste drivtider mellom 13 og 17 døgn og størst strandet mengder oljeemulsjon mellom og tonn (representert ved de respektive 95-persentilene). 11 av Statoils 36 prioriterte områder har mer enn 5 % sannsynlighet for stranding. Korteste drivtid (95-persentil) inn til et prioritert område er 16 døgn (Træna i Nordland). Tabell 3-5: Strandingsmengder med oljeemulsjon og kortest drivtid til land for letebrønnen 6507/3-12 Mim gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning (95-persentiler). Maksimal mengde strandet emulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn) Vinter Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Overflate Sjøbunn Tabell 3-6: Prioriterte områder som blir truffet av emulsjon gitt et overflateutslipp fra letebrønnen 6507/3-12 Mim (95-persentil). Maksimal mengde strandet emulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn) Vinter Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Andøya Bø og Hadseløya Karlsøy Moskenesøy og Flakstadøy Røst Træna Vega Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 19 of 57

20 Tabell 3-7: Prioriterte områder som blir truffet av emulsjon gitt et sjøbunnsutslipp fra letebrønnen 6507/3-12 Mim (95-persentil). Maksimal mengde strandet emulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn) Vinter Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Andøya Bø og Hadseløya Frøya og Froan Karlsøy Lovunden Moskenesøy og Flakstadøy Røst Steigen Træna Vega Vikna Vest Oppsummering av resultater fra miljørisikoanalysen Det er analysert for potensielle effekter på flere sjøfuglarter (pelagisk og kystbundne), sel, fisk og strandhabitater. Analysen er utført for hele året og presentert sesongvis. Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder kombinert med frekvens for utblåsning. For bestander; pelagisk og kystnær sjøfugl, og marine pattedyr presenteres risikoen på artsnivå mens for kysthabitat presenteres de 10 rutene (10 10 km) med høyest utslag. De sesongvise verdiene tilsvarer måneden med høyest innslag innenfor en gitt sesong. Risikoen presenteres som prosentvis andel av Statoils gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. I resultatene er de forskjellige bestandene fordelt på geografiske regioner, gjengitt i Tabell 3-8. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 20 of 57

21 Tabell 3-8 Geografiske regioner for grupper av sjøfuglarter og for enkeltarter av sel. Bestandskodene er brukt i resultattabellene i miljørisikoanalysen [1] og denne rapporten. Art(er) Geografisk bestandskode Geografisk region BH Barentshavet NH Norskehavet Kystfugl NS Nordsjøen SK Skagerak SV Kystfarvann rundt Svalbard BH Barentshavet Pelagisk fugl NH Norskehavet NS Nordsjøen SO Sørlig bestand Havert og Steinkobbe MI Midtnorsk bestand NS Nordlig bestand Miljørisiko for pelagisk sjøfugl For pelagisk sjøfugl er høyeste miljørisiko for hver av de fire skadeklassene presentert i Figur 3-8. Høyeste beregnet miljørisiko er 48 % av Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategori Alvorlig. Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori er: 48 % i kategori Alvorlig for lunde (juni) 19 % i kategori Betydelig for lunde (oktober) 25 % i kategori Moderat for lomvi (august, september og oktober) 6 % i kategori Mindre for havhest (september) og lomvi (oktober) For alle arter er det norskehavbestandene som har høyest miljørisiko. Miljørisiko for pelagiske sjøfugl er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier. For fullstendige resultater se tabell 15 i vedlegg A.2 i miljørisikoanalysen [1]. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 21 of 57

22 Figur 3-8 Hovedresultater for skade på pelagisk sjøfugl beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene gitt et utslipp ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Kolonnen med horisontale søylediagrammer viser miljørisiko for hver av skadekategoriene. Bidraget fra hhv. sjøbunns- og overflateutblåsning er illustrert med ulike blåfarger. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 22 of 57

23 Miljørisiko for kystbundne sjøfugl For kystbundne sjøfugl er høyeste miljørisiko for hver av de fire skadeklassene presentert i Figur 3-9. Høyeste beregnet miljørisiko er 9,5 % av Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategori Alvorlig. Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori er: 9,5 % i kategori Alvorlig for toppskarv (april) 4,7 % i kategori Betydelig for toppskarv (april) 5,9 % i kategori Moderat for storskarv (mai) 1,2 % i kategori Mindre for storskarv (mai og august) For alle arter er det norskehavbestandene som har høyest miljørisiko. Miljørisiko for kystbundne sjøfugl er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier. For fullstendige resultater se tabell 16 i vedlegg A i miljørisikoanalysen [1]. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 23 of 57

24 Figur 3-9 Hovedresultater for miljørisiko på kystbunden sjøfugl beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene gitt et utslipp ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Kolonnen med horisontale søylediagrammer viser miljørisiko for hver av skadekategoriene. Bidraget fra hhv. Sjøbunns- og overflateutblåsning er illustrert med ulike blåfarger. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 24 of 57

25 Miljørisiko for sjøpattedyr For sjøpattedyr er høyeste miljørisiko for hver av de fire skadeklassene presentert i Figur 3-10 Hovedresultater for miljørisiko på sel beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene gitt et utslipp ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Kolonnen med horisontale søylediagrammer viser miljørisiko for hver av skadekategoriene. Bidraget fra hhv. sjøbunnsog overflateutblåsning er illustrert med ulike blåfarger.figur Høyeste beregnet miljørisiko er 5,8 % av Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategori Moderat. Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori er: 2,7 % i kategori Alvorlig for havert (april) 2,8 % i kategori Betydelig for havert (april) 5,8 % i kategori Moderat for havert (august) 1,4 % i kategori Mindre for havert (august) Det er den midtnorske havertbestanden som har høyest miljørisiko. Miljørisiko for sel er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier. For fullstendige resultater se tabell 17 i vedlegg A i miljørisikoanalysen [1]. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 25 of 57

26 Figur 3-10 Hovedresultater for miljørisiko på sel beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene gitt et utslipp ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Kolonnen med horisontale søylediagrammer viser miljørisiko for hver av skadekategoriene. Bidraget fra hhv. sjøbunns- og overflateutblåsning er illustrert med ulike blåfarger. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 26 of 57

27 Miljørisiko for fisk Beregnet tapsandel av gyteprodukter fra norsk vårgytende sild og nordøstarktisk torsk (skrei) var mindre enn 1 %. Det er dermed ingen sannsynlighet for reduksjon i årsklasserekrutteringen eller for målbar skade på de to bestandene. Resultatene fra overlappsanalysen av influensområdet for olje i vannkolonne med gyteområdene til viktige fiskebestander i Norskehavet er presentert i Tabell 3-9. Tabellen viser hvor stor andel av gytearealet til viktige fiskebestander som blir overlappet av influensområdet for olje i vannkolonnen (THC-konsentrasjon >100ppb). Det er også beregnet sannsynligheter for overlapp. Gyteområdene til fem bestander (nordøstarktisk torsk, norsk vårgytende sild, nordøstarktisk sei, nordøstarktisk hyse og snabeluer) overlapper med influensområdet i vannkolonnen. Det største overlappet er beregnet for snabeluer i mars og utgjør 10,9 %. Sannsynligheten for å få overlapp i den størrelsen er imidlertid relativt lav; rundt 11 %. Risikoen for effekt på rekruttering og/eller bestand anses å være lav. Tabell 3-9 Andelen gyteareal for ulike fiskepopulasjoner som overlapper med influensområdet til olje i vannkolonnen beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene av Liner brønndesign ved letebrønnen 6507/3-12 Mim. Gytebestand Gyteareal Andel overlapp (%) Sannsynlighet for overlapp Km 2 Jan Feb Mar Apr Jan Feb Mar Apr Nordøst-arktisk torsk/skrei ,5 1, ,3 7,9 Norsk vårgytende sild ,8 7,4 - Nordøstarktisk sei ,2 0,8 0,2 0,2 7,8 7,5 8 0 Nordøstarktisk hyse ,6 3, ,6 8,5 Snabeluer ,9 10, , Miljørisiko strandhabitat For strandhabitat er høyeste miljørisiko for hver av de fire skadekategoriene, presentert i Figur Høyeste beregnet miljørisiko er 3,7 % av Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategori Moderat. Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori er: 1,7% i kategori Alvorlig for Rute ID (juni) 3,0% i kategori Betydelig for Rute ID (juni) 3,7%, i kategori Moderat for Rute ID (august) 2,3% i kategori Mindre for Rute ID og (august og september) Lokasjonen til strandhabitatene er illustrert i Figur Rute ID ligger i Tromsø, rute ID ligger i Bodø kommune og rute ID ligger i Træna kommune. Det er verdt å merke seg at ikke alle lokasjonene nødvendigvis vil bli påvirket i ett utslipp. Miljørisiko for strandhabitat er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier. For fullstendige resultater se tabell 18 i vedlegg A i miljørisikoanalysen [1]. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 27 of 57

28 Figur 3-11 Hovedresultater for miljørisiko på strandhabitat beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene gitt et utslipp ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Kolonnen med horisontale søylediagrammer viser miljørisiko for hver av skadekategoriene. Bidraget fra hhv. Sjøbunns- og overflateutblåsning er illustrert med ulike blåfarger. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 28 of 57

29 Figur 3-12 Den geografiske lokasjonen til alle kartrutene i Figur Utslippsposisjonen er markert med en helfarget rød firkant. Kommunene de ulike rutene hører til er: ID35367 = Tromsø, ID33883 og = Andøy, ID27324 og = Træna, ID28384 = Meløy, ID29019 = Bodø, ID30917 = Flakstad. Alle lokasjonene vil ikke nødvendigvis påvirkes av ett utslipp. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 29 of 57

30 3.6 Oppsummering og konklusjon av miljørisikoanalyse En oppsummering av miljørisikoen for alle undersøkte verdsatte økosystemkomponenter (VØK-er) er presentert i Figur Høyest beregnet miljørisiko er 48 % av Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier i skadekategorien Alvorlig. Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori er: 48 % i kategori Alvorlig for lunde (juni) 19 % i kategori Betydelig for lunde (oktober) 25 % i kategori Moderat for lomvi (august, september og oktober) 6 % i kategori Mindre for havhest (september) og lomvi (oktober) Det er gruppen pelagisk sjøfugl som har høyest miljørisiko gjennom hele året. MIRA-beregninger for norsk vårgytende sild og nørdøstarktisk torsk gir ingen målbar skade eller miljørisiko. Overlappsanalyse av influensområde for vannkolonne med gyteområde gir opptil 11% overlapp (snabeluer i mars) med en sannsynlighet på 11 %. Risikoen for effekt på rekruttering og/eller bestand anses å være lav for fisk. Figur 3-13 Høyeste miljørisiko gjennom året for alle VØK-er for Liner brønndesign for letebrønn 6507/3-12, Mim. Bestanden med høyest miljørisiko er vist for hver måned. Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 6507/3-12 Mim ligger for alle VØK-kategoriene innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier i de ulike sesongene. Gitt en utblåsning ved 6507/3-12 Mim viser oljedriftsanalysen uten oljevernberedskap relativt store influensområder på overflate og strandlinje, men små influensområder i vannkolonne. Strandingsstatistikken viser gjennomgående høyere sannsynlighet og mengde stranding ved sjøbunnsutslipp enn ved overflateutslipp. Miljørisiko er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier. Miljørisikoen ansees for å være akseptabel for boring på letebrønn 6507/3-12 Mim. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 30 of 57

31 4 Beredskapsanalyse Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon av influensområdet for et mulig oljeutslipp. Statoils primære strategi for oljevern ved leteboring er mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden. Dispergering vil vurderes som et alternativ eller supplement under en aksjon og NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. I tillegg er Statoil medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser, som kjemisk dispergering og strandrenseutstyr, etter behov i en aksjon. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning basert på dimensjonerende utslippsrater fra aktiviteten. 4.1 Ytelseskrav Statoils ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under [4]. Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Statoil setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet for å bekjempe et oljeutslipp på minimum 500 m 3 med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget. Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95-persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn. En plan for grovrensing av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon. Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensing foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. 4.2 Metodikk Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Statoils forutsetninger og metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [4], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOROG veiledning [5] og NOFO [6]. Utstyr som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 1-4: Havgående NOFO-system Havgående Kystvaktsystem System Kyst A IKV Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 31 of 57

32 System Kyst B KYV System Fjord A NOFO/Operatør System Fjord B IUA/KYV Dispergeringssystem (NOFO og OSRL) Dimensjonering av barriere 1 og 2 nær kilden og på åpent hav Beredskapsanalysen for barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er basert på vektet utblåsningsrate og forventet oljetype. Beregninger er gjort for vintersesong og sommersesong. For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding, vannopptak og viskositet av emulsjon) for 2 timer gammel olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene. For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av det antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje. Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer til feltet, og er basert på avstand til oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil) Dimensjonering av barriere 3 og 4 kyst- og strandsone For barriere 3 og 4, bekjempelse av olje i kyst- og strandsone, er kravene til beredskap satt ut fra størst behov ved å bruke to alternative tilnærminger: 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon. Beredskapen i barriere 4 skal ha kapasitet til å bekjempe emulsjonen som passerer barriere 3. Beredskapsbehovet i barriere 3 og 4 er beregnet basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for aktiviteten. Prioriterte områder som er berørt av stranding med drivtid kortere enn 20 døgn (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene. Denne tilnærmingen medfører at Statoil dimensjonerer både for volumer og utstrekning av strandet emulsjon, og legger til grunn det største behovet, når krav til beredskap i barriere 3 og 4 settes. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til et prioritert området. Dersom drivtiden til et prioritert område er lenger enn 20 døgn settes det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 3 og 4. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 32 of 57

33 4.2.3 Dimensjonering av barriere 5 - strandrensing For barriere 5, bekjempelse av strandet olje, er det beregnet behov for antall strandrenselag med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av størst strandet mengde emulsjon innenfor de berørte prioriterte områdene med kortere drivtid enn 20 døgn. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 5 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land til hvert prioritert område. Når minste drivtid er lengre enn 20 døgn stilles det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere Analysegrunnlag Utslippsscenarier Tabell 4-1 gir en oversikt over utslippsscenarier som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for letebrønn 6507/3-12 Mim. Tabell 4-1 Utslippsscenarier Type utslipp Kilde Referanse bakgrunn for Oljetype rate/volum Utblåsning Langvarig utblåsning fra Vektet utblåsningsrate fra Norne Blend m 3 /døgn reservoar (Maks varighet i 70 døgn) 6507/3-12 Mim Middels utslipp 2000 Eksempelvis lekkasje fra Volum basert på faglig vurdering Norne Blend m 3 punktutslipp brønn Mindre utslipp 100 m 3 Eksempelvis lekkasje fra Volum basert på faglig vurdering Norne Blend punktutslipp brønn Mindre punktutslipp av lette produkter Lekkasje fra dieseltank, hydraulikksystem - Kondensat eller andre petroleumsprodukter som danner tynn oljefilm Oljens egenskaper Norne Blend er ansett som representativ for forventet oljetype ved letebrønn 6507/3-12 Mim. Det er gjennomført en forvitringsstudie av Norne Blend av SINTEF i 2010 [3]. Forvitringsegenskaper for Norne Blend ved ulike vind og temperaturer er angitt i Tabell 4-1. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 33 of 57

34 12 timer 2 timer Miljørisiko- og beredskapsanalyse Tabell 4-2 Forvitringsegenskaper til Norne Blend ved 2 og 12 timer, sommer og vinter Timer Parameter Norne Blend Vinter, 5 ºC 10 m/s vind Sommer, 15 ºC 5 m/s vind Fordampning (%) Nedblanding (%) 3 0 Vanninnhold (%) Viskositet av emulsjon (cp) Gjenværende olje på overflate (%) Fordampning (%) Nedblanding (%) 14 1 Vanninnhold (%) Viskositet av emulsjon (cp) Gjenværende olje på overflate (%) Mekanisk oppsamling Erfaring fra norske feltforsøk viser at risikoen for lekkasje av olje under lensa er størst for oljer/emulsjoner med viskositet under 1000 cp. Norne Blends emulsjoner vil ha viskositeter over 1000 cp etter 2 timer ved sommerforhold og umiddelbart ved vinterforhold. Det kan være behov for Hi-visc skimmere etter to døgn ved vinterforhold. Tabell 4-3 oppsummerer potensialet for mekanisk oppsamling av Norne Blend ved definerte vinter- og sommerforhold, basert på kun viskositeter. Norne Blend har høyt voksinnhold og det kan være behov for hi-visc skimmer tidligere enn det tabellen viser. Tabell 4-3 Potensiale for mekanisk oppsamling basert på viskositet av Norne Blend Tid (timer) Tid (døgn) Vinterforhold (5 ºC - 10m/s) Sommerforhold (15 ºC - 5m/s) Viskositet < 1000 cp risiko for lekkasje under lensa Viskositet mellom 1000 og cp Viskositet > cp bruk av HiVisc skimmer anbefalt Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 34 of 57

35 Kjemisk dispergerbarhet Emulsjonen til Norne Blend vil ha redusert til lavt potensiale for kjemisk dispergering. Tabell 4-4 oppsummerer potensiale for kjemisk dispergering av Norne Blend ved definerte vinter- og sommerforhold. Tabell 4-4 Potensiale for kjemisk dispergerbarhet av emulsjon til Norne Blend Tid (timer) Tid (døgn) Vinterforhold (5 ºC - 10m/s) Sommerforhold (15 ºC - 5m/s) Godt potensial for kjemisk dispergering Redusert potensial for kjemisk dispergering Lite eller ikke potensial for kjemisk dispergering Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning, målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold: - Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold) - Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon - Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer) - Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft) - Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyten av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet. Funksjonene er brukt i Statoil sin beregningskalkulator for beredskapsbehov i alle barrierer. Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m 3 /døgn (for oljer med viskositet under cp). Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m 3 /døgn. Faktorene som er områdespesifikke for 6507/3-12 Mim er omtalt i de følgende delkapitlene. For flere detaljer henvises det til Statoils metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [4]. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 35 of 57

36 Operasjonslys Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Statoil har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 4-1. For letebrønn 6507/3-12 Mim (region 4) er operasjonslys oppsummert i Tabell 4-5. Figur 4-1 Regioner brukt i beregning av operasjonslys Tabell 4-5 Andel operasjonslys i region 4, hvor letebrønn 6507/3-12 Mim er lokalisert Vinter Vår Sommer Høst År Operasjonslys 32 % 76 % 95 % 49 % 63 % Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 36 of 57

37 Bølgeforhold Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Statoil har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 4-2. Stasjon 17 er antatt å best representere bølgeforholdene ved letebrønn 6507/3-12 Mim. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO- og Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 4-6. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-7. Figur 4-2 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav Tabell 4-6 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved lokasjon 6507/3-12 Mim (Stasjon 17) Vinter Vår Sommer Høst År NOFO-system 41 % 62 % 76 % 55 % 58 % Kystvakt-system 27 % 50 % 68 % 42 % 47 % Tabell 4-7 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved lokasjon 6507/3-12 Mim (Stasjon 17) Vinter Vår Sommer Høst NOFO-system (Hs < 4 m) 64 % 87 % 99 % 81 % NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 64 % 87 % 99 % 81 % Kystvakt-system (Hs < 3 m) 40 % 73 % 94 % 62 % Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 37 of 57

38 Bølger i kystsonen Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Statoil har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 4-3. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative mtp å representere bølgeforholdene for henholdsvis kyst- og fjordsystem. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 4-8. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-9. Figur 4-3 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen. Stasjonene er valgt ut som representative for norskekysten Tabell 4-8 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem) Vinter Vår Sommer Høst Kyst-system 39 % 55 % 65 % 47 % Fjord-system 66 % 66 % 72 % 68 % Tabell 4-9 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 og 3 Vinter Vår Sommer Høst Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56 % 78 % 93 % 68 % Fjord-system (Hs < 1 m) 91 % 92 % 99 % 94 % Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 38 of 57

39 4.3.4 Oljevernressurser- utstyrsplassering og forutsetninger Figur 4-4 viser plasseringen av NOFO utstyr per oktober 2016 [6], og inkluderer endringer i posisjoner gjeldende fra Q Avstanden fra aktuelle oljevernressurser til borelokasjon brukt som grunnlag for beredskapsanalysen er vist i Tabell Tabell 4-11 presenterer ytterligere forutsetninger som gangfart, avgivelsestid for beredskapsfartøy og slepefartøy samt tid for mobilisering av utstyr fra baser. Figur 4-4 NOFOs utstyrsoversikt per oktober 2016 Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 39 of 57

40 Tabell 4-10 Avstander fra oljevernressurser til 6507/3-12 Mim benyttet i analysen Oljevernressurser Avstander fra 6507/3-12 Mim (nm) Stril Poseidon 53 Ocean Alden 300 Stril Herkules 331 Stril Merkur 332 Stril Power 429 Esvagt Stavanger 434 Esvagt Aurora 458 Havila Troll (Sleipner Volve) 487 Esvagt Bergen 487 Havila Troll (Sleipner Volve) 487 Esvagt Bergen 487 Sandnessjøen NOFO-base 120 Kristiansund NOFO-base 175 Mongstad NOFO-base 333 Stavanger NOFO-base 449 Hammerfest NOFO-base 465 Redningsskøyte Rørvik 114 Tabell 4-11 Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av barriere 1 og 2 [9] Gangfart, OR-fartøy Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på base system 1 fra NOFO-base Mobilisering av system 2 fra NOFO-base Mobilisering av system 3 fra NOFO-base Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Responstid for slepefartøy 14 knop (17 knop for Statoils egne fartøy) 10 timer 30 timer 48 timer Ekofisk/sørfeltene: 6 timer Ula/Gyda/Tamber: 6 timer Sleipner/Volve: 6 time Balder: 6 timer Oseberg: 6 timer Troll: 6 timer Tampen: 6 timer Haltenbanken: inkl. i områdeberedskap Goliat: 4 timer Gjøa: 4 timer Avløserfartøy: 6 time Slepefartøy fra NOFO-pool: 24 timer Redningsskøyter: 20 knops hastighet, 2 timer frigivelsestid Egersund Haugesund Kleppestø Måløy Kristiansund N Rørvik Ballstad Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 40 of 57

41 Tid til å sette lenser på sjøen / klargjøre dispergering ombord 1 time Sørvær Båtsfjord Vadsø Influensområder og stranding Korteste drivtid til land (hele kysten) er 13 døgn og største strandet emulsjonsmengde er 9864 tonn om vinteren og tonn om sommeren (95 persentil), vist i Tabell Influensområdet omfatter 1 prioritert område som har kortere drivtid enn 20 døgn, Træna, vist i Tabell Dimensjoneringen av barriere 5 benytter seg av strandingsmengdene inn til Træna, dimensjoneringen er basert på stranding av 1077 tonn emulsjon om høsten med drivtid 16 dager. Tabell 4-12: Strandingsmengder med oljeemulsjon og kortest drivtid til land for letebrønnen 6507/3-12 Mim gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning (95-persentiler). Hele Kysten Maksimal mengde strandet emulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn) Vinter Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Overflate Sjøbunn Tabell 4-13: Strandingsmengder med oljeemulsjon og kortest drivtid til Træna for letebrønnen 6507/3-12 Mim gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning (95-persentiler). Maksimal mengde strandet emulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn) Træna Vinter Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Overflate Sjøbunn Resultat Beredskapsbehov og responstider i barriere 1 og 2 For 6507/3-12 Mim er systembehov beregnet for mindre utslipp (Tabell 4-14), middels utslipp (Tabell 4-15) og dimensjonerende hendelse (Tabell 4-16). Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 41 of 57

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom 30/9-28S B-Vest Angkor Thom Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2016-07-31 Side 1 av 58 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Gradering: Open Status: Final Side 1 av 40 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Dokumentnr.:

Detaljer

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Dokumentnr.:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B

Detaljer

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-04-08 Side 1 av 18 Tittel: Beredskapsanalyse

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord 1 Title: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Gradering: Open Status: Draft Side 1 av 39 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 46 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 27 Tittel: Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status Final Utgivelsesdato:

Detaljer

Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone

Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Gradering: Åpen Status: Final : Side 1 av 31 Tittel: Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Detaljer

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-04-22 Side 1 av 13 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Beredskapsanalyse: Visundfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone

Beredskapsanalyse: Visundfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 26 Tittel: Beredskapsanalyse: Visundfeltet Dokumentnr.:

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

PLANFORUTSETNINGER barriere 1

PLANFORUTSETNINGER barriere 1 Norsk Oljevernforening For Operatørselskap PLANFORUTSETNINGER barriere 1 Edocs #10924 v6 Innhold Område Frigivelses tid Gangfart Senterposisjon Goliat 4 timer 14 knop N 71 0 18 E 022 0 15 Haltenbanken

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 38 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

Miljørisiko for Oseberg Feltsenter inkludert Oseberg Vestflanken 2 samt vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning for Vestflanken 2

Miljørisiko for Oseberg Feltsenter inkludert Oseberg Vestflanken 2 samt vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning for Vestflanken 2 Oseberg samt vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning for Gradering: Internal Status: Final : Side 1 av 52 Tittel: Miljørisiko for Oseberg Feltsenter inkludert Oseberg samt vurdering av

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 37 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

Beredskapsanalyse for letebrønn 7317/9-1 Koigen Central

Beredskapsanalyse for letebrønn 7317/9-1 Koigen Central Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 38 Title: Beredskapsanalyse Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution: Open Status Final Distribution

Detaljer

Beredskapsanalyse for letebrønn 7325/4-1 Gemini Nord

Beredskapsanalyse for letebrønn 7325/4-1 Gemini Nord Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 32 Title: Beredskapsanalyse Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution: Open Status Final Distribution

Detaljer

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass,

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, Sammenliging v6.2 vs. 7.0.1 Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, 05.11.15 Agenda - Bakgrunn - Arbeid utført - Status - Resultater best tilgjengelige data og algoritmer - Anbefaling

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL Lundin Norway AS DNV Rapportnr. 2013-1810 Rev.01, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

Beredskapsanalyse for letebrønn 7121/8-1 Blåmann

Beredskapsanalyse for letebrønn 7121/8-1 Blåmann Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 32 Title: Beredskapsanalyse for letebrønn 7121/8-1 Blåmann Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution:

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 70 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 70 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser... 5 2.2

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3 15/6-13 Gina Krog East 3 Gradering: Open Status: Final : Side 1 av 44 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for 2/4-22 S Romeo

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for 2/4-22 S Romeo Security Classification: open - Status: Final Page 1 of 39 Security Classification: open - Status: Final Page 2 of 39 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 6 2.1 Definisjoner og forkortelser... 6 2.2

Detaljer

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-03-18 Side 1 av 48 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Internal Distribusjon: Fritt i

Detaljer

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 7125/4-3 Ensis

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 7125/4-3 Ensis letebrønn 7125/4-3 Ensis Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-06-21 Side 1 av 43 Tittel: Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Beredskapsanalyse for letebrønn 7219/9-2 Kayak

Beredskapsanalyse for letebrønn 7219/9-2 Kayak Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 34 Title: Beredskapsanalyse Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution: Open Status Final Distribution

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7325/1-1 Atlantis

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7325/1-1 Atlantis Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-28 Side 1 av 43 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-28 Side 2 av 43 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner

Detaljer

Beredskapsanalyse for letebrønn 7435/12-1 Korpfjell

Beredskapsanalyse for letebrønn 7435/12-1 Korpfjell Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 30 Title: Beredskapsanalyse Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution: Open Status Final Distribution

Detaljer

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Miljørisikoanalyse Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger

Detaljer

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn letebrønn 6407/8-6 Snilehorn Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-06-05 Side 1 av 44 Tittel: Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord

Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord Gradering: Open Status: Final Side 1 av 28 Innhold 1 Oppsummering... 4 2 Innledning... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Aktivitetsbeskrivelse... 5

Detaljer

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7220/2-1 Isfjell

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7220/2-1 Isfjell 7220/2-1 Isfjell Gradering: Open Status: Final Side 1 av 32 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - GDF SUEZ E&P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 16PQGE-1 Rev. 0, 2013-06-11 Innholdsfortegnelse FORORD... 1

Detaljer

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016 Oppdaterte HMS-forskrifter 1.1.16 - Endringer miljørisiko og beredskap Beredskapsforum 6. april 2016 Omfang av endringer Stor ryddejobb gjennomført Forskriftstekst Krav i tillatelser Veiledning til forskrifter

Detaljer

Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for boring av 5 brønner på Oseberg Delta 2

Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for boring av 5 brønner på Oseberg Delta 2 Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 2014-05-12 AU-EPN-D&W DWS-00325 Marie Sømme Ellefsen Deres dato Deres referanse Miljødirektoratet v/ Anne Grete Kolstad Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Side

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338 Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2013-05-29 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS DET NORSKE VERITAS Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat ENI Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12NLC0E-1 Rev. 01, 2011-09-22 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0110, Rev 00 Dokument Nr.:

Detaljer

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for?

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? ESRA seminar 22.03.12 Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? Managing the future today Forandret Macondo verden? 779000 m3 fordelt på

Detaljer

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Når ulykker truer miljøet SFT/PTIL seminar Odd Willy Brude 11 februar 2009 Tema for presentasjonen Om miljørisikoanalyser Beregning av miljørisiko - Kvantifisering

Detaljer

Beredskapsanalyse: Heidrun Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone

Beredskapsanalyse: Heidrun Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Gradering: Internal Status: Final : Side 1 av 21 Tittel: Beredskapsanalyse: Heidrun Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Detaljer

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Ann Mari Vik Green, Klif Innhold Regelverk og veiledninger fra Klif Grunnprinsipper bak krav til dimensjonering Spesielle problemstillinger

Detaljer

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0783, Rev. 01 Document No.: 1160OE6I-3 Date: 2017-09-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Statoil ASA Rapportnr.: 2014-1033, Rev. 00 Dokumentnr.: 1HAMHV6-1 Dato for utgivelse: 2014-08-12 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625.

DET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for Lundin Norway AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-1184 / 1689ZWB-13 Rev. 0, 2013-09-17 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0455, Rev. 00 Document No.: 11495L0K-2 Date: 2017-05-31 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning Norsk olje og gass Postboks 8065 4068 STAVANGER Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 2 2 OM JETTEFELTET... 2 2.1 EN BESKRIVELSE... 3 2.2

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00,

DET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00, Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-4 Gohta i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2016-0673, Rev 00 Dokument Nr.: 111K6RTV-3

Detaljer

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ????

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ???? 02 151006 Oppdatering 01 140510 Utkast Stein Risstad Larssen Anita Grimsrud Torgeir Anda Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg

Detaljer

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen Goliatfeltet Tittel: Dimensjonering av beredskap i kyst- og strandsonen - Goliatfeltet Prosjektansvarlig: Stein Thorbjørnsen Emneord: Oljevern, beredskapsplan,

Detaljer

UTSLIPPSDIAMETER (RELEASE DIAMETER)

UTSLIPPSDIAMETER (RELEASE DIAMETER) UTSLIPPSDIAMETER (RELEASE DIAMETER) Parameter navn Beskrivelse Release diameter The diameter of the release pipe in meters Standard verdi uten restriksjoner (cm) 47,63 Standardverdi med restriksjoner (cm)

Detaljer

MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad

MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad Memo to: Memo No: 1147PIOZ-4/ RPEDER John Eirik Paulsen From: Rune Pedersen Copied to: Erik Bjørnbom Date: 2017-04-05 Prep. By: QA: Rune Pedersen Helene Østbøll MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye

Detaljer

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1247, Rev 00 Dokument Nr.: 1JCMH9G-1 Dato: 2014-10-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS

Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS HARIBO MRA OG BA Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/1 1-1 1 i PL61 6 Edison Norge AS Report No.: 2015-4010, Rev. 00 Document No.: 1LWRGUF- 1 Date:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Miljørisikoanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord

Miljørisikoanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord Miljørisikoanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord Gradering: Open Status: Final Side 1 av 29 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 4 2.1 Definisjoner og forkortelser... 4 2.2 Bakgrunn...

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse for Knarr

Vedtak om endring av tillatelse for Knarr BG Norge AS Postboks 780 4004 STAVANGER Oslo, 6.07.2016 Deres ref.: BGN-2016-017-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1173 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av tillatelse for

Detaljer

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER Att: Morten A. Torgersen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0005, Rev 00 Dokument Nr.: 1K45DTG-3 Dato: 2015-03-30 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet

Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet NOTAT TIL: Geir Olav Fjeldheim Lundin Norway AS NOTAT NR.: 1689ZWB-14/ RAKRU FRA: DNV KOPI: DATO: 2013-09-16 SAKSBEH.: Randi Kruuse-Meyer Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Statlig beredskap Privat beredskap Kommunal beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Beredskapsforum, Helsfyr 20. mars 2013 Ole Hansen, Eni Norge www.eninorge.com Innhold 1. Nye operative

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap

Norsk Oljevernberedskap Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Privat beredskap Kommunal beredskap Statlig beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt Tor Greger Hansen Statoil ASA Onsdag 09. juni 2010 2010-06-08 mulig-hvem setter normene-hva er godt

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Aker BP ASA Rapportnr.: 2017-0650, Rev. 00 Dokumentnr.: 115B9DXN-3 Dato: 2017-07-21 Innholdsfortegnelse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2012-05-14 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 2

Detaljer

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1 ressurser pr. 7.02.4 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE Ressurser fra Barriere og 2 kan benyttes i kystnært oljevern NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 2 Operativ organisering

Detaljer

OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen

OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1352, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-2 Dato : 2014-10

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0005, Rev 00 Dokument Nr.: 1K45DTG-3 Dato: 2015-06-11

Detaljer

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO NOFO SAMMENDRAG MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 ENI NORGE AS RAPPORT NR: 1205-05-01 MÅNED: 02-05 Rev.: 00 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Dagny og Eirin-feltet

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Dagny og Eirin-feltet drift av Dagny og Eirin-feltet Gradering:Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 45 Tittel: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og Dokumentnr.:

Detaljer

OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen

OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0579, Rev 00 Dokument Nr.: 1M306NC -6 Dato

Detaljer

Analyse av beredskapsalternativer endringer i responstider & ytelse

Analyse av beredskapsalternativer endringer i responstider & ytelse endringer i responstider & ytelse Ula- og Valhallfeltet Aker BP Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr.: NO 937 375 158 MVA Framsenteret, 9296 Tromsø Norge Akvaplan-niva

Detaljer

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Goliatfeltet

Detaljer

RAPPORT. Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen 1/5-5 Solaris. Acona AS

RAPPORT. Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen 1/5-5 Solaris. Acona AS Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen 1/5-5 Solaris Acona AS Disclaimer The data forming the basis on this report has been collected through the joint effort

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon - Jotun

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon - Jotun Esso Norge AS Postboks 60 4064 STAVANGER Oslo, 08.07.2016 Deres ref.: S-38364 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/61 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om endring av tillatelse til produksjon

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra AKSJONSPLAN Aksjon mot akutt forurensning - Utarbeidet av Godkjent av Dato Kl 1. SITUASJONSBESKRIVELSE 1.1 Kort beskrivelse av hendelsen Kilden til utslippet Sted (posisjon) o N, o E Vanndyp og avstand

Detaljer

Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskapsbehov for 30/11-13 Beerenberg

Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskapsbehov for 30/11-13 Beerenberg Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 2015-12-18 AU-TPD DW ED-0095 Trine Knutsen Deres dato Deres referanse Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskapsbehov for 30/11-13 Beerenberg Brønnen 30/11-13

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA Rapport Nr.: 2015-0995, Rev 00 Dokument Nr.: 1XTN7HB-3 Dato: 2015-12-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 3 MILJØBESKRIVELSE OPPSUMMERING... 23 4 MILJØRISIKOANALYSE... 26 5 BEREDSKAPSANALYSE OLJEVERN...

1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 3 MILJØBESKRIVELSE OPPSUMMERING... 23 4 MILJØRISIKOANALYSE... 26 5 BEREDSKAPSANALYSE OLJEVERN... 62 2 av 62 Innhold Side 1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 2.1 IVAR AASEN-FELTET... 4 2.2 FORKORTELSER OG DEFINISJONER... 6 2.3 REGELVERK... 6 2.4 DET NORSKES HMS MÅL OG INTERNE KRAV... 7 2.5

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet drift av Aasta Hansteen-feltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-05-31 Side 1 av 39 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-05-31 Side 2 av 39 Table of Contents 1 Sammendrag...

Detaljer

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører KYSTBEREDSKAPSKONFERANSEN PÅ HELGELAND 2011 NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører Organisasjon - Ressurser - Samarbeid - Teknologiutvikling Strategier/Tiltak www.nofo.no NOFO Samarbeidet om oljevern

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering

Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering Workshop dispergering NOFO 15.12.2011 Kirsti Natvig forurensningsforskriften Kap 19 om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 6407/6-1 (Solberg) Wintershall Norge AS Akvaplan-niva AS Rapport nr. 6528.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375

Detaljer

Strategiplan Norsk Oljevernforening for Operatørerselskap Samarbeid. Effektivt & robust oljevern. Utvikling

Strategiplan Norsk Oljevernforening for Operatørerselskap Samarbeid. Effektivt & robust oljevern. Utvikling Strategiplan Norsk Oljevernforening for Operatørerselskap 2016-2020 Samarbeid Effektivt & robust oljevern Utvikling Strategi for NOFO 2016 2020 Innledning Sikkerhets - og beredskapsnivået knyttet til petroleumsvirksomheten

Detaljer

Miljødirektoratets forventninger til bransjen. Beredskapsforum 9.april 2014, Ann Mari Vik Green, Petroleumsseksjonen

Miljødirektoratets forventninger til bransjen. Beredskapsforum 9.april 2014, Ann Mari Vik Green, Petroleumsseksjonen Miljødirektoratets forventninger til bransjen Beredskapsforum 9.april 2014, Ann Mari Vik Green, Petroleumsseksjonen Om Miljødirektoratet Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet,

Detaljer