Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass,

Transkript

1 Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass,

2 Agenda - Bakgrunn - Arbeid utført - Status - Resultater best tilgjengelige data og algoritmer - Anbefaling

3 Bakgrunn - Initiativ tatt som en følge av: Erkjennelse av at bruk av oljedriftsmodeller som underlag for miljørisikoanalyser omfatter aspekter som ikke nødvendigvis ble fanget opp i testprotokoller for modellversjoner. Miljødirektoratets brev til flere operatører i 2014 vedrørende ulikt nivå av miljørisiko for tilsynelatende relativt like aktiviteter. - Har omfattet: Strømdata Vinddata Modellversjoner Standardisering av innstillinger - Finansiert av egeninnsats fra Acona, Akvaplan-niva, DNV-GL, samt finansielt av Norsk olje og Gass.

4 Arbeid utført - Strømdata Identifikasjon av SVIM-arkivet som best tilgjengelige data Deltagelse i utforming av importrutine for konvertering til bruk i MEMW Dugnad for konvertering av datasett for perioden 1997 til Vinddata Identifikasjon av NORA10 arkivet som best tilgjengelige data (driverdata for SVIM) Deltagelse i diskusjoner for tilgangsform og kostnad Konvertering av datasett for perioden 1997 til Modellversjon Koordinerte sammenligningsstudier for alle versjoner f.o.m v. 6.2 Orientering om resultater og mulige implikasjoner til Norsk olje og gass - Beste praksis Flere samarbeidsmøter mellom initiativtagerne for diskusjoner og etablering av en felles beste praksis for stndard utførelse av oljedriftsberegninger til bruk i miljørisikoanalyser

5 Status - Best tilgjengelige vind- og strømdata er tilrettelagt - Beste praksis arbeidet nærmer seg sluttfase, felles anbefalinger vil inngå i en rapport som blir tilgjengelig på Norsk olje og gass sine nettsider. Store deler av dette arbeidet er relevent/anvendbart også for andre oljedriftsmodeller - Sammenligningstudier som viser resultater med anvendelse av best tilgjengelige data og algoritmer er gjennomført av initiativtagerne, for tre ulike deler av sokkelen

6 Testcase Akvaplan-niva - Sammenligning mellom resultater med hhv. Versjon 6.2 og med SVIM og NORA10 vind, alle andre forhold likt - Sjøbunnsutslipp, siden det er her den endrede algoritmen har betydning. Tidligere sammenligningsstudier har vist at det er ingen eller marginale forskjeller mellom modellversjonene mht. overflateutslipp. - Lave rater, GOR ca. 150, vanndyp ca. 400 m - ca m 3 /d, uten restriksjoner i strømningsveien - ca m 3 /d, med restriksjoner i strømningsveien (5 % av arealet uten restriksjon)

7 Relativ miljørisiko uten restriksjon i strømningsvei MEMW 6.2 MEMW Høyere risiko, flere arter, mer alvorlige skadekategorier

8 Relativ miljørisiko med restriksjon i strømningsvei MEMW 6.2 MEMW Høyere risiko, flere arter, mer alvorlige skadekategorier

9 Influensområder uten restriksjon i strømningsvei MEMW 6.2 MEMW 7.0.1

10 Influensområder med restriksjon i strømningsvei MEMW 6.2 MEMW 7.0.1

11 Konklusjon Akvaplan-niva testcase - Resultater konsistent med ny algoritme - Høyere miljørisiko og utslag i mer alvorligere skadekategorier - Større influensområde på overflaten - Mer stranding av olje (svært små mengder i utgangspunktet for testcase) - Implikasjoner for miljørisiko og dimensjonering av kystnær beredskap aktivitetsavhengig

12 Testcase DNV-GL: Inngangsdata Utslippspunkt nord i Nordsjøen GOR: 300 Havdyp: 402 meter Oljetype: Oseberg A (tetthet = 902 kg/m 3 ). Utslippslokasjon Fordeling overflate/ sjøbunn Overflate 18 % Sjøbunn 82 % Rate Sm 3 /d Varigheter (døgn) og sannsynlighetsfordeling Sannsynlighet for raten ,0 % ,5 % ,6 % 18,5 % 16,6 % 11,3 % 36,5 % ,5 % ,5 % ,0 % ,5 % ,7 % 17,4 % 19,3 % 18,6 % 36,5 % ,5 % ,5 % 12

13 Influensområder - overflate 13

14 Influensområder - sjøbunn 14

15 Strandingsmengder og drivtider 95 pers 100 pers MASSE TID FileName Sommer Vinter Sommer Vinter Versjon Versjon Versjon Versjon

16 Miljørisikoresultater - vektet 16

17 Konklusjoner - Større influensområder for sjøbunn med ny versjon - Mer stranding innenfor 95-persentilen (fullt utfallsrom) - Høyere miljørisiko for pelagisk sjøfugl

18 Testcase - Acona Identisk oppsett og etter-prosessering med unntak av MEMW-versjon og strøm- og vinddatasett. MEMW62* oppsett MEMW-versjon: 6.2 Strøm: 3D, 4*4km, 24 timer, Vind: 21*21 km, 3 timer, MEMW701* oppsett MEMW-versjon: Strøm: 3D, 4*4km, 24 timer, Vinddata: 10x10km, 6 timer, Formål er å se på forskjeller med «gammelt» og «nytt» oppsett.

19 Testcase Acona - nøkkeltall P(utslipp) Utslippspunkt Fordeling Rate (Sm3/døgn) P (rate) 1.41E-04 Overflate 18.0% Sjøbunn 82.0% % % % % % % Varigheter (døgn) og sannsynlighetsfordeling % 29.0% 4.0% 8.0% 40.0% 38.0% 13.0% 9.0% Gjennomsnittsverdier Enhet Verdi Rate utblåsning Rate overflateutblåsning Sm3/døgn Rate sjøbunnsutblåsning Varighet utblåsning 15.8 Varighet overflateutblåsning døgn 12.5 Varighet sjøbunnsutblåsning 16.5 Volum utblåsning Volum overflateutblåsning Sm Volum sjøbunnsutblåsning Antall scenarioer 24 Antall simuleringer og Parameter Enhet Verdi Oljetype - Njord 2002 Oljetetthet kg/m3 835 GOR Sm3/Sm3 110 Gasstetthet kg/sm3 0.8 Dyp m Ca. 350

20 MEMW62* (overflate) (år) MEMW701* (overflate) (år) MEMW62* (sjøbunn) (år) MEMW701* (sjøbunn) (år) Sesong Utslippsdyp MEMW62* MEMW701* MEMW62* MEMW701* Sjøoverflate Strandlinje Vinter Overflate Sjøbunn Vår Overflate Sjøbunn Sommer Overflate Sjøbunn Høst Overflate Sjøbunn År Overflate Sjøbunn Snitt Overflate Sjøbunn Sjøoverflaten (høyeste snitt tall laveste tall / høyeste tall) MEMW62*: overflateutslipp > sjøbunnsutslipp (39%) MEMW701*: sjøbunnsutslipp > overflateutslipp (10%) MEMW62* > MEMW701* for overflateutslipp (32%) MEMW701* > MEMW62* for sjøbunnsutslipp (19%) Strandlinjen Samme som for sjøoverflaten, men med mye større prosentvise forskjeller (dog få berørte ruter, dvs. små tall)

21 MEMW62* (overflate og sjøbunn) MEMW701* (overflate og sjøbunn) Ikke «signifikante» forskjeller mellom de to oppsettene

22 MEMW62* (overflate og sjøbunn) MEMW701* (overflate og sjøbunn) Ikke «signifikante» forskjeller mellom de to oppsettene for vår og sommer «Signifikante» forskjeller mellom de to oppsettene for vinter og høst

23 Konklusjon (og diskusjon) 1. Sjøbunnsutblåsninger blir relativ sett mer viktige med MEMW701* oppsettet enn med MEMW62* oppsettet (overflateutblåsninger blir relativ sett mindre viktige med MEMW701* oppsettet enn med MEMW62* oppsettet) 2. Høyeste beregnede risiko ville ikke økt med MEMW701* oppsettet i dette eksempelet 3. MIRA trappesteg + relative lave risikotall som kan gjøre at tilfeldigheter spiller en større rolle. I tillegg er det benyttet ulike drivere (formålet var å se på forskjell med «gammelt» og «nytt» oppsett). 4. Moderate utblåsningsrater og lav GOR. Eksempelet her ligger antageligvis i den nedre del av «utfallsrommet» mht. risikonivåer for «gammelt» og «nytt» oppsett (se figur). 5. Kan være vanskelig å trekke konklusjoner basert på få eksempler. Behov for en mer fullstendig og systematisk oppsett for å finne «hele utfallsrommet» mht. risikonivåer fro «gammelt» og «nytt oppsett»

24 Konklusjoner - Best tilgjengelige algoritmer og data er klar til å tas i bruk - Mer olje til overflaten fra sjøbunnsutslipp medfører, for aktiviteter med sannsynlighet for sjøbunnsutlipp: Høyere miljørisiko Større kapasitetsbehov for oljevernberedskap kystnært (høyere 95 prosentilverdier) - Omfang av endringer vil variere med Lokasjon Oljetype Sannsynlighetsbidrag fra sjøbunnsutslipp Utslippsrater og innbyrdes fordeling - Beste praksis gruppa vil fortsette sitt arbeid på standardisering, med fokus på valg av tidsperiode, faktorer som har stor betydning for resultat og simuleringstid, med en anbefaling medio desember.