Miljørisikoanalyse for boreaktivitet på Tordisfeltet basert på OPERATo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljørisikoanalyse for boreaktivitet på Tordisfeltet basert på OPERATo"

Transkript

1 Tordisfeltet basert på OPERATo Gradering: Open Status: Final Side 1 av 32

2 Tittel: Miljørisikoanalyse for boreaktivitet på Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status Final Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Øystein Rantrud Omhandler (fagområde/emneord): Miljørisiko, akutt utslipp, oljevernberedskap Merknader: Trer i kraft: Oppdatering: Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik: Fagansvarlig (organisasjonsenhet): Fagansvarlig (navn): Dato/Signatur: TPD TEX SST ETOP Endre Aas Utarbeidet (organisasjonsenhet): Utarbeidet (navn): Dato/Signatur: TPD TEX SST ETOP Øystein Rantrud Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur: TPD TEX SST Arne Myhrvold Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): Dato/Signatur: TPD TEX SST ETOP Christina Waardal Gradering: Open Status: Final Side 2 av 32

3 Innhold 1 Sammendrag Innledning Definisjoner og forkortelser Bakgrunn og formål Metodikk Miljøressurser, miljørisiko og akseptkriterier Miljørisikoanalyse Valg av inputdata i denne analysen Type operasjon og utslippssannsynlighet Utblåsningsrater og -varigheter Oljetyper og oljedriftssimuleringer Resultater Influensområde Miljørisiko for sjøfugl i åpent hav Miljørisiko for kystnære VØK Miljørisiko for strandhabitat Konklusjon - miljørisiko Referanser App A Blowout Scenario Analysis Blowout Scenario Analysis Input to the update of the environmental risk analysis for Tordis A.1 Summary A.2 Introduction A.3 Field Specific Information A.4 Blowout scenarios and probabilities A.4.1 During drilling operation A.4.2 During completion, production and well intervention A.4.3 Blowout probabilities A.4.4 Blowout probability in a year of peak activity A.5 Blowout rates A.5.1 Blowout rates in a year of peak activity A.5.2 Weighted and P90 rates for Environmental Preparness Analysis A.6 Blowout duration A.7 Referanser Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 32

4 1 Sammendrag Denne miljørisikoanalysen gjelder for boreaktivitet på Tordis i Tampen-området. Driften av Tordisfeltet er organisert under Gullfaks lisensen, mens boreaktivitet på Tordis er organisert under Snorres lisens. Miljørisiko for drift av Tordisfeltet er dekket av DNVs Miljørisikoanalyse for Gullfaksfeltet fra [1] Boreaktiviteten på Tordis ble utelatt når Snorres miljørisikoanalyse [2] ble oppdatert. Det er planlagt å bore en produksjonsbrønn i året på Tordisfeltet, og denne analysen vil være dekkende for denne aktiviteten. Tordis ligger i blokk 34/7, ca. 10 kilometer fra Gullfaks C-plattformen. Tordis består av strukturene Tordis, Tordis Øst, Borg og Tordis Sørøst. Feltet er bygget ut med havbunnsinstallasjoner. Vanndypet er ca. 200 meter. Bunnstrømmen fra feltet transporteres i to rørledninger til Gullfaks C-plattformen, for prosessering, lagring og eksport. Miljørisikoanalysen er gjennomført ved hjelp av miljørisikoverktøyet OPERAto (Operational Risk Analysis tool), fremstilt av DNV og utført av Statoil i OPERAto for Tordis er basert på oljedriftsimuleringene utført i forbindelse med oppdateringene av Gullfaksfeltets miljørisikoanalyse. Dette dokumentet oppsummerer resultatene fra miljørisikoanalysen. Miljørisikoen forbundet med boreaktivitet på Tordis, for alle VØKer, er funnet å være innenfor Statoils akseptkriterier og under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet) i alle fire sesonger. 2 Innledning 2.1 Definisjoner og forkortelser Sentrale ord og uttrykk som inngår i miljørisikoanalysen er kort beskrevet nedenfor: Akseptkriterium: Verbal eller tallfestet grense for hvilket risikonivå som aksepteres. ALARP: As low as reasonably practicable : prinsipp som benyttes ved vurdering av risikoreduserende tiltak. Sannsynligheten for miljøskade er i et ALARP-område når sannsynligheten er mer enn halvparten av akseptkriteriet. Barriere: Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område. En barriere kan ha flere delbarrierer, som igjen kan inkludere ett eller flere beredskapssystem. Bestand: Gruppe av individer innen en art som befinner seg i et bestemt geografisk område i en bestemt tidsperiode (naturlig avgrenset del av en populasjon). Gangtid: Tiden det tar å frakte personell og utstyr med fartøy fra hentested (base) til stedet der aksjonen skal gjennomføres. Influensområde: Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp med mer enn 1 tonn olje innenfor 10 x 10 km rute, iht oljedriftsberegninger. Korteste drivtid: 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 32

5 Miljø: Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø. Miljørisikoanalyse: Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø. Miljøskade: Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser på grunn av oljeutslipp som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lengre enn 1 måned. Miljøskadekategorier: Kategorisering av miljøskader i mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid for den mest sårbare bestanden: - Mindre: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 måned og 1 år. - Moderat: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 år og 3 år. - Betydelig: en miljøskade med restitusjonstid mellom 3 år og 10 år. - Alvorlig: en miljøskade med restitusjonstid over 10 år. OPERAto: Operational Risk Analysis tool. Et regneverktøy som fungerer som en fullstendig miljørisikoanalyse for brønner med lik oljetype og innenfor en radius på 50km fra et bestemt punkt. Miljørisikoen kan beregnes for brønner med ulike utblåsningsrater og -varigheter, samt ulik fordeling mellom sannsynlighet for sjøbunns- og overflateutslipp. Ressurs eller biologisk ressurs: Levende organismer, eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Restitusjonstid: Tiden det tar etter en akutt reduksjon før ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer (her) som følge av et oljeutslipp. VØK: Verdsatte økologiske komponenter. En VØK er en populasjon, et samfunn eller et habitat (naturområde) som: - Er viktig for lokalbefolkningen (ikke bare økonomisk), eller - Har regional, nasjonal eller internasjonal verdi, eller - Har stor økologisk, vitenskapelig, estetisk og/eller økonomisk verdi, og som - Vil være dimensjonerende med hensyn på gjennomføring av risikoreduserende tiltak. 2.2 Bakgrunn og formål Tordis ligger i blokk 34/7, ca. 10 kilometer fra Gullfaks C-plattformen. Tordis består av strukturene Tordis, Tordis Øst, Borg og Tordis Sørøst. Feltet er bygget ut med havbunnsinstallasjoner. Vanndypet er ca. 200 meter. Bunnstrømmen fra feltet transporteres i to rørledninger til Gullfaks C-plattformen, for prosessering, lagring og eksport. Denne miljørisikoanalysen dekker boring av en produksjonsbrønn på Tordisfeltet. Annen aktivitet på Tordis er inkludert i Gullfaks' miljørisikoanalyse [1]. Miljørisikoanalysen er utført med verktøyet OPERAto for Gullfaksfeltet, som ble utviklet av DNV [3]. Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boreaktiviteter på Tordisfeltet, og å sammenholde risiko mot gjeldende installasjonsspesifikke akseptkriterier for Tordis. Risikonivået ved drift på Tordisfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 32

6 er dekket i Gullfaksfeltets miljørisikoanalyse, og økningen i risiko vil derfor også vurderes opp mot de feltspesifikke akseptkriteriene brukt for hele Gullfaksfeltet inkludert Tordis. Figur 2-1: Beliggenheten til Tordisfeltet på Tampen Tabell 2-1 Basisinformasjon for Tordisfeltet Posisjon for utslippspunkt brukt i Oljedriftsimuleringen (geografiske koordinater) Vanndyp Analyseperiode Sannsynlighet for utblåsning Sannsynlighetsfordeling (%) (overflate/sjøbunn) Vektet utblåsningsrate (Sm 3 /døgn) Oljetype (referanseolje) Tid for boring av avlastningsbrønn (lengste varighet, døgn) Gullfaks A, N61 10'32'' E002 11'15'' /WSG84 Ca 200 meter 4 sesonger for miljørisikoanalysen 8, / Gullfaks C Metodikk En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØKer) i influensområdet. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i OLFs veiledning for miljørettede risikoanalyser [4]. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 32

7 OPERAto er et verktøy som kan brukes til å beregne miljørisiko ut fra en eksisterende miljørisikoanalyse. Forutsetninger som må være oppfylt er at lokasjonen ligger innenfor en radius på 50 km fra referanselokasjon, i dette tilfellet Gullfaks A, (Figur 2-2); oljetype må være tilsvarende og rater må ligge innenfor ratene benyttet i modellen. OPERAto gir sesongvise resultat på influensområde, miljørisiko og strandingsstatistikk og ansees som likeverdig med en fullstendig miljørisikoanalyse. Inngangsdataene til verktøyet er sannsynlighet av utblåsning, forventet rate og varighetsfordeling, samt en fordeling av sannsynlighet for sjøbunns- og overflateutslipp. Figur 2-2: Geografisk gyldighetsområde for OPERAto utviklet for Gullfaksfeltet. Sentrum i den grønne sirkelen viser til utslippspunkt brukt i oljedriftsberegninger (Gullfaks A), som vil være gjeldende for operasjoner innenfor en 50 km radius. Tordis er markert med rosa omriss Miljøressurser, miljørisiko og akseptkriterier Miljørisikoanalysen for boring på Tordis er gjennomført ved hjelp av OPERATo for Gullfaksfeltet utviklet av DNV. OPERATo for Gullfaks baserer seg på miljørisikoanalysen DNV har utført for Gullfaksfeltet og oljedriftsimuleringer gjort i forbindelse med denne. Miljørisikoanalysen for Gullfaks er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse i henhold til NOROGs veiledning for miljørisikoanalyser for sjøfugl (åpent hav og kystnært), marine pattedyr, fisk og strandhabitat [4]. En gjennomgående beskrivelse av hvilke VØKer som er brukt i OPERAto for Gullfaksfeltet finnes i miljørisikoanalysen for Gullfaks [1]. Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier; mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade. Miljørisikoen er vist som prosentandel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig. Miljørisiko for alle VØK'er er beregnet for fire sesonger. Det er brukt installasjonsspesifikke akseptkriterier i analysen av miljørisiko knyttet til boreaktiviteten på Tordis, som vist i Tabell 2-2. Det er ikke laget egne tabeller eller grafer som viser Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 32

8 miljørisiko sammenlignet med Gullfaks' feltspesifikke akseptkriterier, da disse vil være lavere en de installasjonsspesifikke. Statoils akseptkriterier er fastsatt på grunnlag av hovedprinsippet om at: "Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader". Tabell 2-2: Statoils installasjonsspesifikke og feltspesifikke akseptkriterier for forurensing. Varighet av skaden Installasjonsspesifikke Feltspesifikke Miljøskade (restitusjonstid) akseptkriterier akseptkriterier Mindre < 1 år < 1, < 2, Moderat 1-3 år < 2, < 5, Betydelig 3-10 år < 1, < 2, Alvorlig > 10 år < 2, < 5, Miljørisikoanalyse 3.1 Valg av inputdata i denne analysen Boring på Tordis er organisert under Snorre-lisensen. I denne analysen er det valgt å bruke OPERATo utviklet med bakgrunn i Gullfaks sin MRA [1]. Oljedriftsimuleringene fra OPERATo Gullfaks [3] er mer representative for et utslipp fra Tordis enn tilsvarende oljedriftsimuleringer fra Snorre. Avstanden mellom Gullfaks A og Tordis er ca. 6 nautiske mil, mens mellom Snorre A og Tordis er avstanden ca. 20 nautiske mil. Oljetypen på Tordisfeltet er Tordis olje. I oljedriftsimuleringene fra Gullfaks er Gullfaks C blend benyttet som oljetype, mens i oljedriftsimuleringene fra Snorre er Snorre TLP olje benyttet. Forvitringsegenskapene til Tordis olje, Snorre TLP olje og Gullfaks C blend er sammenlignbare mtp fordampning, nedblanding og vanninnhold. [5] MRA fra Gullfaks dekker allerede konsekvensen av et oljeutslipp av Gullfaks C blend fra drift på Tordis, og det er derfor hensiktsmessig å fortsette å bruke data fra Gullfaks C blend til å beregne miljørisiko for et utslipp fra boreaktivitet på Tordis Type operasjon og utslippssannsynlighet Boreaktiviteten på Tordis dekker produksjonsboring av en normal oljebrønn pr år. For boring av en oljebrønn er utblåsningssannsynligheten på generell basis beregnet til 4, (se Vedlegg A for flere detaljer). Sannsynligheten for utslipp fra driften på Tordis er oppgitt i Gullfaks MRA til å være 1, Ved å legge til sannsynligheten for utslipp fra boreoperasjoner på Tordis øker den totale sannsynligheten for et utslipp fra Tordisfeltet med 4,1 % til 1, Aktivitetsnivået på Gullfaks i et normalår inkluderer boring av 11 brønner, men boring på Tordis er ikke inkludert i disse 11 brønnene. Utslippssannsynligheten for boring på Gullfaksfeltet er i Gullfaks MRA beregnet til 4, Ved å legge til sannsynligheten for utslipp fra boreoperasjoner på Tordis øker sannsynligheten for utslipp fra boreaktivitet på Gullfaksfeltet inkludert Tordis med 9,6 % til 4, I OPERATo er det mulig å legge inn separate sannsynligheter for de enkelte operasjoner, og så ta ut miljørisiko for hver enkelt aktivitet. Siden regulær drift på Tordis er dekket av Gullfaks sin MRA er det kun sannsynlighet (4, ) og rater fra den ene boringen pr år på Tordis som er brukt videre i denne miljørisikoanalysen. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 32

9 Fordelingen av sannsynlighet mellom utblåsning på overflate kontra sjøbunn under boring er satt til henholdsvis 20 % / 80 %. - Sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning: 4, ,80 = 3, Sannsynlighet for overflateutblåsning: 4, ,20 = 8, Utblåsningsrater og -varigheter Simulert utblåsningsrate og tilhørende sannsynlighet i forbindelse med produksjonsboring på Tordis er presentert i Tabell 3-1. Ratene varierer mellom 1500 og 7000 Sm 3 /d (se Vedlegg A for flere detaljer). Vektet rate for sjøbunnsutslipp er 2724 Sm 3 /d og vektet rate for overflateutslipp er 4171 Sm 3 /d. Total vektet rate, basert på fordeling mellom sjøbunnsutblåsning og overflateutslipp, er 3010 Sm 3 /d. Tabell 3-1: Simulert utblåsningsrate ved produksjonsboring på Tordis, med tilhørende sannsynlighet for raten, fra utblåsningsanalysen (Vedlegg A) Utblåsningsrate Utslippssted (Sm 3 /d) Sjøbunn (sannsynlighet 80 %) Sannsynlighet for raten % % % Overflate (sannsynlighet 20 %) % % % Total vektet rate 3010 For å tilpasse de forhåndsdefinerte verdiene i OPERAto-verktøyet er utblåsningsratene og sannsynlighetene justert, som presentert i tabell 3-2. Tabell 3-2: Utblåsningsrate ved produksjonsboring på Tordis med tilhørende sannsynlighet for raten, fordelt på sjøbunn og overflateutblåsning, brukt i OPERAto-verktøyet (konservativ tilpasning) Utblåsningsrate Sannsynlighet Utslippssted (Sm 3 /d) for raten Sjøbunn (sannsynlighet 80 %) % % % Overflate (sannsynlighet 20 %) % % Total vektet rate 3540 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 32

10 Beregnet sannsynlighet for varighet av en utblåsning er vist i Vedlegg A og presentert i Tabell 3-3. Maksimal varighet for en utblåsning, som vil være den maksimal forventede tiden å bore en avlastingsbrønn er beregnet til 91 døgn. Tabell 3-3: Sannsynlighetsfordeling for varighet av en utblåsning som funksjon av tid, fra Vedlegg A Varighet (døgn) Overflate (%) Sjøbunn (%) Varighet (døgn) Overflate (%) Sjøbunn (%) 0,5 40,6 28,2 42 0,2 0,6 1 12,7 9,8 49 0,1 0,4 2 13,1 11,4 56 0,1 0,3 5 14,4 15,7 63 0,7 1,4 7 3,8 5,2 70 1,9 3,7 10 3,1 4,8 77 2, ,1 3,7 84 1,6 3,1 21 1,7 3,4 91 0,8 1,6 28 0,7 1,7 35 0,4 0,9 For å tilpasse de forhåndsdefinerte verdiene i OPERAto-verktøyet er varigheten og sannsynlighetene justert, som presentert i tabell 3-4. Tabell 3-4: Sannsynlighetsfordeling for varighet av en utblåsning som funksjon av tid, brukt i OPERAto-verktøyet, konservativ tilpasning Varighet (døgn) Overflate (%) Sjøbunn (%) 2 66,4 49,4 5 14,4 15, ,7 35 2, ,5 15, Oljetyper og oljedriftssimuleringer Tordis er en del av Gullfaksfeltet som produserer flere typer råoljer Gullfaks A, Gullfaks B og Gullfaks C. I tillegg kommer det råolje fra satellittfeltene: Gullfaks Sør, Gullveig, Rimfaks, Skinfaks, etc. Det er gjennomført forvitringsstudier for flere av oljene, inkludert Gullfaks A blend og Gullfaks C blend. Som underlag for oljedriftssimuleringene og OPERATo [1,2] er Gullfaks C oljen benyttet. Dette er begrunnet med at denne har forventet lengst levetid på sjøen og er den oljen som vil ha høyest beregnet beredskapsbehov. Gullfaks C Blend er en relativt lett råolje med tetthet 835 kg/sm 3. Den har et lavt innhold av asfaltener, men et middels til lavt voksinnhold sammenliknet med andre norske oljetyper. Initialt fordampningstap av olje på havoverflaten er høyt, noe som hurtig øker andelen voks og asfaltener i gjenværende olje. Gullfaks C Blend oljen har et lavt stivnepunkt. Viktige oljeparametere og forvitringsegenskaper for Gullfaks C Blend er gitt i Tabell 3-5 og Tabell 3-6. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 32

11 Oljedriftsberegningene for OPERAto er gjennomført for lokasjonen 61 16' 33,"N, ' 02"Ø. Avstanden mellom lokasjonen til Tordis og lokasjonen benyttet for oljedriftsberegninger (Gullfaks A) er 12 km. Denne analysen for Tordis er gjennomført som en helårig analyse og dekker dermed planlagt boreperiode. Tabell 3-5: Oljeparametere for Gullfaks C blend Parameter Verdi Oljetetthet 835 kg/m 3 Maksimalt vanninnhold Sommer / vinter 80 % Voksinnhold 3,6 vekt % Asfalteninnhold (harde) 0,1 vekt % Viskositet, fersk olje (13 C) 5 cp Tabell 3-6: Forvitringsegenskaper til Gullfaks C olje Tid Parameter Gullfaks C blend Vinter, Temperatur 5 ºC 10 m/s vind Sommer, Temperatur 15 ºC 5 m/s vind Fordampning (%) timer Nedblanding (%) 4 0 Vanninnhold (%) Viskositet av emulsjon (cp) Fordampning (%) timer Nedblanding (%) 12 1 Vanninnhold (%) Viskositet av emulsjon (cp) Resultater Influensområde For modellert overflate- og sjøbunnsutblåsning er det generert oljedriftsstatistikk på rutenivå for fire sesonger; vår (marsmai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desember-februar). Influensområdene ( 5 % sannsynlighet for treff av olje i 10 x 10 km ruter), gitt en utblåsning fra henholdsvis overflate og sjøbunn fra produksjonsboring på Tordis i de ulike sesongene, er presentert i Figur 3-1 og Figur 3-2. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 32

12 Figur 3-1: Sannsynligheten for treff ( 5 %) av > 1 tonn i km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra produksjonsboring på Tordis i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 32

13 Figur 3-2: Sannsynligheten for treff ( 5 %) av > 1 tonn i km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra produksjonsboring på Tordis i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Strandingsstatikk fra OPERATo i form av strandet emulsjon og drivtid (95-persentil) er oppsummert i Tabell 3-7. Tabell 3-7: Strandingsstatistikk for emulsjon inn til land gitt en oljeutblåsning fra produksjonsboring på Tordis (95 persentil) Maksimal mengde strandet Korteste drivtid (døgn) emulsjon (tonn) Vår ,8 Sommer ,8 Høst ,4 Vinter Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 32

14 3.2.2 Miljørisiko for sjøfugl i åpent hav Miljørisiko i hver skadekategori for sjøfugl i åpent hav er vist i Figur 3-3. Miljørisikoen er størst for et subsea-utslipp i vintersesongen og kategori moderat miljøskade. Da er skadefrekvensen 2, , som tilsvarer 0,098 % av det installasjonsspesifikke akseptkriteriet. Dette tilsvarer 0,05 % av det feltspesifikke akseptkriteriet., Figur 3-3: Risikobidraget fra produksjonsboring på Tordis presentert for sjøfugl på åpent hav. Vist som skadefrekvens i de forskjellige skadekategoriene. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 32

15 3.2.3 Miljørisiko for kystnære VØK Miljørisiko i hver skadekategori for kystnære VØK (kystnær sjøfugl og sjøpattedyr) er vist i Figur 3-4. Miljørisikoen er størst for et subseautslipp i sommersesongen og kategori alvorlig miljøskade. Da er skadefrekvensen 3, , som tilsvarer 0,14 % av det installasjonsspesifikke akseptkriteriet for alvorlig miljøskade. Dette tilsvarer 0,07 % av det feltspesifikke akseptkriteriet. Figur 3-4: Risikobidraget fra produksjonsboring på Tordis presentert for kystnære VØK'er. Vist som skadefrekvens i de forskjellige skadekategoriene. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 32

16 3.2.4 Miljørisiko for strandhabitat Miljørisikoen for strandhabitat er vist i Figur 3-5. Miljørisikoen er størst for et subseautslipp i høstsesongen og kategori moderat miljøskade. Da er skadefrekvensen 3, , som tilsvarer 0,015 % av det installasjonsspesifikke akseptkriteriet for moderat miljøskade. Dette tilsvarer 0,007 % av det feltspesifikke akseptkriteriet. Figur 3-5: Risikobidraget fra produksjonsboring på Tordis presentert for strandhabitat. Vist som skadefrekvens i de forskjellige skadekategoriene. 3.3 Konklusjon - miljørisiko Miljørisikoen forbundet med produksjonsboring på Tordis ligger, for alle VØK'er, godt innenfor Statoils installasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet) i alle fire sesonger. Miljørisikoen er størst for moderat miljøskade på sjøfugl i åpent hav ved et subsea-utslipp i vintersesongen Da er skadefrekvensen 2, , som tilsvarer 0,1 % av det installasjonsspesifikke akseptkriteriet. Dette tilsvarer 0,05 % av det feltspesifikke akseptkriteriet. Det kan dermed konkluderes med at miljørisikoen forbundet med produksjonsboring på Tordis er akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året. Driften på Tordisfeltet er dekket av Gullfaks miljørisikoanalyse, det er derfor naturlig å se hvordan boreaktivitet på Tordis påvirker miljørisikoen på Gullfaksfeltet. Miljørisikoanalysen for Gullfaksfeltet viser at risikonivået ligger rett under ALARPnivået for Statoils feltspesifikke akseptkriterier. Risikoen på Gullfaksfeltet er høyest for kystnære sjøfugl, der risikonivået ligger rett i underkant av ALARP-nivået for Alvorlig miljøskade (47,7 % av akseptkriteriet)[1]. Inkludering av boring av en brønn på Tordis i det totale feltspesifikke risikobildet for Gullfaks er beregnet å kun gi en minimal økning i den totale risikoen, og risikonivået ligger fortsatt rett i underkant av ALARP-nivået. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 32

17 4 Referanser [1] DNV (2014) Miljørisikoanalyse for Gullfaksfeltet / 189SBCO-2 [2] DNV (2014) MRA Snorre Miljørisikoanalyse for Snorrefeltet [3] DNV (2014). Gullfaks OPERAto rev01. [4] OLF (2007). Veileder for miljørettet risikoanalyse. [5] NOFOs nettsider Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 32

18 App A Blowout Scenario Analysis Technical note Blowout Scenario Analysis Input to the update of the environmental risk analysis for Tordis. Alexander Solberg, TPD SSC ST September 23 rd 2014 A.1 Summary This note presents a quantitative assessment of blowout risk related to the Tordis field. Blowout probability, flow rates and duration are quantified for application in the planned update of the Tordis environmental risk analysis (ERA). The assessment is based on activity levels in a year of peak and a year of normal activity. The overall blowout probability is judged to be for a year of peak activity. The activity level on the Tordis Field is not expected to fluctuate significantly, thus only one activity level is chosen. The oil blowout rates are in the range between 1500 and 7000 Sm 3 /d. It is found that the duration of a blowout could potentially amount to 91 days with 1,3 % probability. A.2 Introduction The purpose of this note is to provide input to the environmental risk analysis for Tordis regarding blowout probability, rates and duration. The input complements the data presented in the existing ERA for Gullfaks from The assessment of risk figures in this note is based on: Historical blowout statistics /1/ Blowout and well leak frequencies /2/ Calculated blowout rates from the reservoir and project specific input /3/ Judgements and considerations in TPD TEX SSC ST and in dialogue with the relevant organisation. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 32

19 A.3 Field Specific Information The Tordis field is located in the North Sea in water depths of around 200 meters. Tordis subsea structures are part of the Tampen field and is in the development phase. The wells are evaluated to be oil wells according to the GOR value. Well I-5 CH is simulated with a GOR of 109,5. A well with GOR below 1000 is considered an oil well, whereas a well with a GOR over 1,000 is considered a gas well. A.4 Blowout scenarios and probabilities A.4.1 During drilling operation During a drilling operation a blowout may result if a reservoir is penetrated while well pressure is in under balance with the formation pore pressure (well pressure < reservoir pressure), and a loss of well control follows. Three different scenarios are defined: 1. Top penetration Kick and loss of well control after 5 m reservoir penetration, typically due to higher reservoir pressure than expected. 2. Drilling ahead Kick and loss of well control after penetration of half the pay zone depth. Represents various causes of under balance while drilling ahead. 3. Tripping Kick and loss of well control after full reservoir penetration, typically due to swabbing during tripping. The overview of blowout causes given in /1/ (Table 4.9) combined with an assumption of annular flow do, in our opinion, justify the following probabilities: P(Top penetration blowout) = 0,20 P(Tripping blowout) = 0,40 Given the above definition of scenarios: P(Drilling ahead blowout) = 1,0 P(Top penetration or Tripping blowout) = 0,40. A.4.2 During completion, production and well intervention During production, wireline (WL), coiled tubing (CT) and injection the following scenario is defined; Production etc. Loss of well control during production or during well intervention. Blowout through 7 production tubing to surface During workover and completion the following scenarios are defined; Workover and Completion Loss of well control is based on two scenarios; through tubing with and without upper completion installed. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 32

20 The overview of blowout causes given in /1/ (Table 4.9). A number of incidents are recorded with drill string or tubing in the wellbore for these operations. For this assessment a blowout through the production tubing with no additional tubing/ drill pipe in the hole is conservatively assumed. The following probabilities are applied: P(Through production tubing, Production, WL, CT, injection blowout) = 1,00 P(Through lower production tubing, Compl, Workover blowout) = 0,50 P(Through lower and upper production tubing, Compl, Workover blowout) = 0,50 A.4.3 Blowout probabilities The blowout frequencies found in Scandpower /2/ are the outset of our assessment. As the wells on Tordis are evaluated to be oil wells, an oil blowout frequency is used. Based on the above operation specific probabilities recommended by Scandpower /2/ are applied without further adjustment: Blowout probability for activity Frequency, Frequency, Gas well Oil well P (blowout, drilling) P (blowout, completion) P (blowout, workover) P (blowout, wireline) P (blowout, PP&A) P (blowout, production) P (blowout, water injection) A.4.4 Blowout probability in a year of peak activity The activity level on Tordis is evaluated by the project. A year of peak activity is presented in Table 1. Table 1: Activity level, year of peak activity Activity Number of operations Drilling 1 Completion 1 Workover 2 Wireline 2 Production 9 Water Injection 6 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 32

21 PP&A 1 The resulting overall blowout probability relative to a year of peak activity is: P(blowout, development drilling, oil well) = = P(blowout, completion, oil well) = = P(blowout, workover, oil well) = = P(blowout, wireline, oil well) = = P(blowout, PP&A, oil well) = = P(blowout, production, oil well) = = P(blowout, water injection, oil well) = = = P(blowout in a year of peak activity) Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 32

22 A.5 Blowout rates The blowout rates are simulated for well I-5 CH which is evauated to be a typical well on the Tordis Field. Simulations are performed by Acona for the drilling scenarios top penetration and tripping. Complementary simulations for the drilling ahead, well with and without top completion are performed in Prosper. The Prosper output have been verified by matching the data with the Acona results. Potential blowout rates 1 obtained for Tordis is shown below in Table 2. Table 2: Potential blowout rates for the Tordis Field, ref /3/. Activity Scenario Surface Oil (Sm 3 /d) Drilling Completion Workover Production Intervention Seabed Oil (Sm 3 /d) Top penetration Drilling ahead Tripping Expected rate (P50) w/o top completion w top completion High flow rate (P90) High flow rate (P90) The blowout rates for drilling and production are established based on the OLF/NOFO guideline for Environmental Prepardness Analysis, ref /4/. The blowout rates are calculated under the conservative assumptions: Unrestricted annulus flow where the BOP has failed entirely. Gas coning is not considered. As time passes reservoir pressure will decline from production, this factor is not accounted for. A.5.1 Blowout rates in a year of peak activity The probabilities presented in Chapter 2.1 above, are conditioned on different activities, relevant to a year of peak activity. Given a blowout in a year of peak activity we get the following normalised probabilities; P(blowout, drilling. oil blowout) = / = P(blowout, completion, oil blowout) = / = P(blowout, workover, oil blowout) = / = P(blowout, wireline, oil blowout) = / = P(blowout, PP&A, oil blowout) = / = For production, Intervention, worokover and completion a water cut of 70% is used based on project input. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 32

23 P(blowout, production, oil blowout) = / = P(blowout, gas injection blowout) = / = = Sum Flow path distribution from /2/ have been used to establish the distribution between topside and seabed releases. The distribution is shown below in Table 3. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 32

24 Table 3: Flow path distribution, subsea wellheads, ref /2/. Activity Seabed Surface Drilling 0,8 0,2 Completion 0,05 0,95 Workover 0,66 0,34 Wireline 0,75 0,25 Production 1 0 Table 4 displays combinations of blowout rates and scenario probabilities. All probabilities are conditioned on a blowout in a year of peak activity. Table 4: Blowout rate probability distribution. Blowout rate Blowout Freq. Normilized distribution [Sm3/d] Seabed Surface Seabed Surface E E E E E E The probability and cumulative probability distribution is shown below in Figure 1 and Figure 2. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 32

25 Figure 1: Blowout rate probability distribution for Tordis. Figure 2: Blowout rate cumulative normalized probability distribution for Tordis. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 32

26 A.5.2 Weighted and P90 rates for Environmental Preparness Analysis The weighted rate for the drilling scenario is based on the methodology described in chapter A.4 and is summerized in Table 5 below. Table 5: Weighted rate for drilling scenarios Blowout Freq. Normalised Blowout Freq Blowout rate [Sm3/d] Seabed Surface Seabed Surface E E E E Weighted Rate (Sm3/d) The P90 rate is determined based on the remaining activities on Tordis a cumulative rate distribution is established and shown below in Figure 3. Figure 3: Cummulative normalized blowout probability distribution for production, intervention and completion activities. From Figure 3 it is observed that the P90 rates are 3900 Sm3/d for seabead released and 4000 Sm3/d for topside releases. The results are summarized in Table 6 below. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 26 av 32

27 Table 6: Weighted and P90 blowout rates summerized. Scenarios Blowout rates*, Blowout rates*, Blowout rates*, Surface (Sm3/d) Seabed (Sm 3 Overall /d) (Sm3/d) Weighted Rate Drilling Location distribution drilling 20% 80% P90 Rate Location distribution P90 32% 68% *) Adjusted to nearest tenth. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 27 av 32

28 A.6 Blowout duration A condensate blowout can be stopped by: 1. Operator actions mechanical (capping) 2. Wellbore collapse and/or rock material plugging the well (bridging) 3. Altered fluid characteristics resulting from water or gas coning during a blowout 4. Drilling a relief well and applying kill mud The probability distribution of the duration of a possible blowout is derived by way of the approach utilised in /2/. Water and gas coning are not considered in the assessment. Well specific input about time to drill a relief well is given by the project and presented in Table 21. Table 21: Time to drill a relief well (days), ref /3/ Time to: Minimum: Most likely: Maximum: - make decisions mobilise a rig; transfer, anchoring, supply of equipment and preparations drilling geomagnetic steering into the well killing the well The required time to drill a relief well and kill a blowout is judged by the project to be between 46 and 110 days. A Monte Carlo simulation is performed to produce a duration distribution from the well specific input in Table 21. The expected time found is 74 days. A probability distribution is presented in Figure 4. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 28 av 32

29 Figure 4: Duration distribution, Time to drill a relief well The probability distribution, found in Table22 below, is constructed by combination of the well specific duration distribution and probabilities that a blowout will end by the mechanisms capping and bridging /2/. Based on Table22 maximum blowout duration is suggested to be 91 days. Table22: Probability distribution for a blowout to end as a function of time (days) Duration Seabed Duration Surface Seabed Surface blowout (days) blowout (days) blowout blowout 0,5 0,406 0, ,127 0, *Probabilities in the tail end of the duration distribution (< 0,003) are added to the probability of the preceding duration category. Different probability descriptions of the duration of a seabed or surface blowout are produced. Possible durations of a seabed or surface blowout are described by probabilities in Figure 5. In Figure 6 blowout duration and time to drill a relief well are described by cumulative probability curves. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 29 av 32

30 Figure 5: Blowout duration described by probability distributions Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 30 av 32

31 Figure 6: Cumulative Probability distribution for number of days blowout duration. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 31 av 32

32 A.7 Referanser /1/ Holand, Per: Blowout and Well Release Characteristics and Frequencies, 2012, Sintef Technology and Society, December /2/ Scandpower: Blowout and Well Release Frequencies based on Sintef Offshore Blowout Database 2013, report no /2014/R3, rev. Final, /3/ Input files, prosper files and blowout rate documentation is stored on team site /4/ OLF/ NOFO: «Veileder for Miljørettet Beredskapsanalyser», rapport no , Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 32 av 32

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet drift av Aasta Hansteen-feltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-05-31 Side 1 av 39 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-05-31 Side 2 av 39 Table of Contents 1 Sammendrag...

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-04-22 Side 1 av 13 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 27 Tittel: Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status Final Utgivelsesdato:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Dokumentnr.:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom 30/9-28S B-Vest Angkor Thom Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2016-07-31 Side 1 av 58 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 37 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1504, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-4 Dato: 2014-12-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - GDF SUEZ E&P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 16PQGE-1 Rev. 0, 2013-06-11 Innholdsfortegnelse FORORD... 1

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

The Proactima way PREPARED. Hvordan bruke oljedriftsimuleringer til å forbedre planlegging av brønner og optimalisere oljevernberedskap

The Proactima way PREPARED. Hvordan bruke oljedriftsimuleringer til å forbedre planlegging av brønner og optimalisere oljevernberedskap The Proactima way Hvordan bruke oljedriftsimuleringer til å forbedre planlegging av brønner og optimalisere oljevernberedskap Tekna Beredskapsdagene 2014 Espen Hoell og Jared Eckroth PREPARED. Proactima

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0110, Rev 00 Dokument Nr.:

Detaljer

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status

Detaljer

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-04-08 Side 1 av 18 Tittel: Beredskapsanalyse

Detaljer

Bruk av ALARP analyse for beslutningstaking på behovet for sikkerhetssystemer / barrierer

Bruk av ALARP analyse for beslutningstaking på behovet for sikkerhetssystemer / barrierer Bruk av ALARP analyse for beslutningstaking på behovet for sikkerhetssystemer / barrierer Morten Sørum, Senior Advisor Safety, Statoil Classification: Internal 2014-11-16 ALARP prinsippet ALARP (As Low

Detaljer

Lekkasjar frå gassløft-brønnar i risikoanalyse. datakjelder og frekvensar

Lekkasjar frå gassløft-brønnar i risikoanalyse. datakjelder og frekvensar Lekkasjar frå gassløft-brønnar i risikoanalyse datakjelder og frekvensar Agenda I programmet: Hvordan blir risiko fra gassløftbrønner inkludert i risikoanalyser (QRA/TRA), og blir risikoen reflektert på

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2012-05-14 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 2

Detaljer

OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING METODE FOR MILJØRETTET RISIKOANALYSE (MIRA) REVISJON 2007

OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING METODE FOR MILJØRETTET RISIKOANALYSE (MIRA) REVISJON 2007 OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING METODE FOR MILJØRETTET RISIKOANALYSE (MIRA) REVISJON 2007 REVISJON APRIL 2007 Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2007-01-04 66111466 Godkjent av: Tor Jensen Head of

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport WWF-Norge. Simulering av oljeutblåsning utenfor Lofoten og Vesterålen

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport WWF-Norge. Simulering av oljeutblåsning utenfor Lofoten og Vesterålen Energy Rapport WWF-Norge Simulering av oljeutblåsning utenfor Lofoten og Vesterålen Rapportnr./DNV Referansenr.: / 125POAF-6 Rev. 0, 2009-08-26 Oppdragsgiver: WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs Plass 0130

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL Lundin Norway AS DNV Rapportnr. 2013-1810 Rev.01, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet. StatoilHydro ASA

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet. StatoilHydro ASA Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet StatoilHydro ASA Rapportnr./ Rev. 01, 2009-08-24 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 2 2.1 Bakgrunn...

Detaljer

GOE-IP AS- GlobalOrganicEnergy-Intelligent Property AS

GOE-IP AS- GlobalOrganicEnergy-Intelligent Property AS GOE-IP AS- GlobalOrganicEnergy-Intelligent Property AS Projects: 1. Microbial Selective Plugging MSP (Sandstone - reservoirs) 2. Particle Fracture Blocking PFB (Karbonat - reservoirs) 3. Upscaling/Meso

Detaljer

Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring

Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring Presentert av Ola Eiken Tekna kursdager 7. januar 2011 Offshore Sleipner Onshore In Salah Sub-sea Snøhvit 1 - Classification: External 2011-01-07 Snøhvit Sleipner

Detaljer

Risk Modelling, Integration of Organisational, Human and Technical factors

Risk Modelling, Integration of Organisational, Human and Technical factors Risk Modelling, Integration of Organisational, Human and Technical factors Fra BORA til Risiko_OMT Innledning og leveranser ESRA seminar 8.2.2011 Aktiv bruk av risikoanalyser BORA seminar 3.5.2006 avslutning

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS DET NORSKE VERITAS Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat ENI Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12NLC0E-1 Rev. 01, 2011-09-22 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

Endring av tillatelse etter forurensingsloven for produksjon og drift på Snorre og Vigdis - Statoil Petroleum AS

Endring av tillatelse etter forurensingsloven for produksjon og drift på Snorre og Vigdis - Statoil Petroleum AS Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 12.6.2015 Deres ref.: AU-DPN-OS SN-0038 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/142 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Endring av tillatelse etter forurensingsloven

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø Olje- og energidepartementet Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12HF2X9-2 Rev. 1, 21-2-12 Oljedriftsmodellering; spredning av olje

Detaljer

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO NOFO SAMMENDRAG MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 ENI NORGE AS RAPPORT NR: 1205-05-01 MÅNED: 02-05 Rev.: 00 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 31/10-1 (Lupus) i PL 507 Tullow Oil Norge AS Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø

Detaljer

Subsea flerfasemåling. Kåre Kleppe Specialist Pipeline Technology SMT PTT FA Statoil ASA Classification: Internal 2012-01-18

Subsea flerfasemåling. Kåre Kleppe Specialist Pipeline Technology SMT PTT FA Statoil ASA Classification: Internal 2012-01-18 Subsea flerfasemåling Kåre Kleppe Specialist Pipeline Technology ST PTT FA Statoil ASA Topics Innledning Hvorfor må vi ha et overordnet system Typisk design. Flerfasemålere brukt til allokeringsmåling.

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, OIL & GAS A NEW REALITY DNV GL Industry Outlook for 2016 Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, 1 2013 SAFER, SMARTER, GREENER 3 februar 2016

Detaljer

1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 3 MILJØBESKRIVELSE OPPSUMMERING... 23 4 MILJØRISIKOANALYSE... 26 5 BEREDSKAPSANALYSE OLJEVERN...

1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 3 MILJØBESKRIVELSE OPPSUMMERING... 23 4 MILJØRISIKOANALYSE... 26 5 BEREDSKAPSANALYSE OLJEVERN... 62 2 av 62 Innhold Side 1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 2.1 IVAR AASEN-FELTET... 4 2.2 FORKORTELSER OG DEFINISJONER... 6 2.3 REGELVERK... 6 2.4 DET NORSKES HMS MÅL OG INTERNE KRAV... 7 2.5

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 35/12-6 (Skarfjell tail) i PL 378 Wintershall Norge AS Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr.: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ????

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ???? 02 151006 Oppdatering 01 140510 Utkast Stein Risstad Larssen Anita Grimsrud Torgeir Anda Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg

Detaljer

KONGSBERG MARITIME AS Simulation & Training Tone-Merete Hansen Area Sales Manger

KONGSBERG MARITIME AS Simulation & Training Tone-Merete Hansen Area Sales Manger KONGSBERG MARITIME AS Simulation & Training Tone-Merete Hansen Area Sales Manger KONGSBERG Simulation & Training Simulator Business Unit A brief introduction: Who KONGSBERG s Simulation & Training business

Detaljer

Bruk av vinteriseringsstandard og tilgjengelig satellittkapasitet

Bruk av vinteriseringsstandard og tilgjengelig satellittkapasitet Bruk av vinteriseringsstandard og tilgjengelig satellittkapasitet Barents Sea Exploration Collaboration (BaSEC) er et industrisamarbeid for å forberede leteoperasjoner i Barentshavet. BaSECs siktemål er

Detaljer

Erfaringer med kollisjoner på norsk sokkel og konsekvensene på regelverket

Erfaringer med kollisjoner på norsk sokkel og konsekvensene på regelverket Erfaringer med kollisjoner på norsk sokkel og konsekvensene på regelverket Arne Kvitrud, Petroleumstilsynet Seminar om kollisjonsrisikoanalyser ESRA, Oslo, 20.11.2013 Innhold Rammeforskriften om maritimt

Detaljer

-it s all about quality!

-it s all about quality! -it s all about quality! It s all about quality At Stavanger Maskinering, we specialise in the supply of high quality products to the oil industry. From the very start in 2001, we have been at the forefront

Detaljer

Oljeforurensningsscenario:

Oljeforurensningsscenario: NOKIOS 2012 workshop: Nasjonal infrastruktur for stedsbasert informasjon som plattform for innovasjon Trondheim, 30. oktober 2012 Oljeforurensningsscenario: Hvordan kan en avansert simuleringsmodell for

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Statskrafts vindkraftssatsning i Midt-norge Endelige konsesjoner i Midt- Norge OED statfestet 26. august 2013 NVEs konsesjonsvedtak: 8 vindkraftverk, > 1300 MW Strøm til 180 000 husstander 3 ganger årlig

Detaljer

Programseminar 10-11 mars 2004

Programseminar 10-11 mars 2004 operasjonell risikoanalyse HMS Petroleum Beslutningsstøtteverktøy (NFR) Hovedprosjekt gjennom delprosjektet "Barrierer og " Jan Erik Vinnem, /HiS (jev@preventor.no) Programseminar 10-11 mars 2004 10.03.2004

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

NFLB Høstkonferanse 16. september 2011 Brønnkontroll veien videre. Jan Krokeide Fagsjef boring - OLF

NFLB Høstkonferanse 16. september 2011 Brønnkontroll veien videre. Jan Krokeide Fagsjef boring - OLF NFLB Høstkonferanse 16. september 2011 Jan Krokeide Fagsjef boring - OLF Innhold: - Bakgrunn - Litt om OLFs aktiviteter knyttet til brønnkontroll - Deepwater Horizon Macondo oppfølging - Internasjonalt

Detaljer

Tor Solbjørg (diplom. IR, statsautorisert revisor) Revisjonssjef Helse Nord RHF

Tor Solbjørg (diplom. IR, statsautorisert revisor) Revisjonssjef Helse Nord RHF Tor Solbjørg (diplom. IR, statsautorisert revisor) Revisjonssjef Helse Nord RHF Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon Gardermoen 29. oktober 2014 Innledning Innhold Hva er beholdt fra 92-rammeverket,

Detaljer

Når risiko er uviss Nytten av å uttrykke og kommunisere grader av uvisshet i risikoanalyse. Audun Jøsang

Når risiko er uviss Nytten av å uttrykke og kommunisere grader av uvisshet i risikoanalyse. Audun Jøsang Når risiko er uviss Nytten av å uttrykke og kommunisere grader av uvisshet i risikoanalyse Audun Jøsang SINTEF, mars 2014 God og dårlig oversettelse Engelsk Norsk Security Safety Certainty Sikkerhet Trygghet

Detaljer

Trykkstyrt Boring fra Flytere Hva det kan bidra med på NCS? OG21 Stavanger 26-11-2014

Trykkstyrt Boring fra Flytere Hva det kan bidra med på NCS? OG21 Stavanger 26-11-2014 Trykkstyrt Boring fra Flytere Hva det kan bidra med på NCS? OG21 Stavanger 26-11-2014 DISCLAIMER While the information contained in this presentation is believed to be accurate, Enhanced Drilling has not

Detaljer

Kontinuerlig og effektiv boreoperasjon for flere selskaper

Kontinuerlig og effektiv boreoperasjon for flere selskaper Kontinuerlig og effektiv boreoperasjon for flere selskaper Sjur Talstad, EVP Norge og Russland Kontinuerlig og effektiv boreoperasjon for flere selskaper Introduksjon AGR Riggmarkedet norsk sokkel Operatørmarkedet

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Klasser av medisiner Substitusjon og tilskudd Vitaminer, mineraler, hormoner Medisiner som påvirker

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Wintershall Norge AS Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr.: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296

Detaljer

Utfordringer og samarbeid i nordområdene

Utfordringer og samarbeid i nordområdene Utfordringer og samarbeid i nordområdene Lill H. Brusdal, Manager Safety and Sustainability, Operations North 2014-04-06 Agenda Hva er arktis? Erfaring fra operasjoner i Barentshavet Utfordringer i nord

Detaljer

Boring - fortid og nåtid, men hva med fremtiden?

Boring - fortid og nåtid, men hva med fremtiden? Status: Draft Boring - fortid og nåtid, men hva med fremtiden? Norsk Forening For Ledende Bore Og Brønnpersonell, Vinterkonferansen 2008 Sigve Hovda, Drilling & Well Manager, StatoilHydro 2 Historisk tilbakeblikk

Detaljer

Workshop 22. september 2015

Workshop 22. september 2015 Workshop 22. september 2015 Rapporteringsforordning (EU) nr. 376/2014 Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Med fokus på IT sikkerhet i offshore bransjen Kristiansand, 21/10/2014, Asgeir Skretting, Dag Tang Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Agenda Hvorfor sikker offshore

Detaljer

Review of the IO valuation cases on the NCS

Review of the IO valuation cases on the NCS Review of the IO valuation cases on the NCS Torsten H. Bertelsen Dr. lic. oec. NPD Arbeidsområder: Gassperspektivanalysen / Fusjon StatoilHydro / PÌAF / IO Agenda NPD and E-Drift /Integrated Operations

Detaljer

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating May be used by the ATO in order to establish an individual training program for renewal of IR, Class or Type-rating in accordance with FCL.625 IR(c)(d) / AMC1 FCL.625(c) and FCL.740(b)(1)(2) / AMC1 FCL.740(b)(1)

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

Lagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager

Lagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager Lagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager Erik Lindeberg SINTEF Petroleumsforsking NTNU/TEKNA kursdagene 7.-8. januar 2010 CO 2 -håndtering-post København Trondheim 8. januar 2010 SINTEF Petroleumsforskning

Detaljer

Cylindrical roller bearings

Cylindrical roller bearings Cylindrical roller bearings Cylindrical roller bearings 292 Definition and capabilities 292 Series 292 Variants 293 Tolerances and clearances 294 Design criteria 296 Installation/assembly criteria 297

Detaljer

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra AKSJONSPLAN Aksjon mot akutt forurensning - Utarbeidet av Godkjent av Dato Kl 1. SITUASJONSBESKRIVELSE 1.1 Kort beskrivelse av hendelsen Kilden til utslippet Sted (posisjon) o N, o E Vanndyp og avstand

Detaljer

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt Tor Greger Hansen Statoil ASA Onsdag 09. juni 2010 2010-06-08 mulig-hvem setter normene-hva er godt

Detaljer

Monitoring water sources.

Monitoring water sources. Monitoring water sources. Generell Informasjon Versjon 2 Url http://com.mercell.com/permalink/38336681.aspx Ekstern anbuds ID 223314-2013 Konkurranse type: Tildeling Dokument type Kontraktstildeling Prosedyre

Detaljer

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no Biogas from municipal organic waste Trondheim s environmental holy grail? Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no 2 What is biogas? Produced naturally from biological decomposition

Detaljer

Endringer i neste revisjon av EHF / Changes in the next revision of EHF 1. October 2015

Endringer i neste revisjon av EHF / Changes in the next revision of EHF 1. October 2015 Endringer i neste revisjon av / Changes in the next revision of 1. October 2015 INFORMASJON PÅ NORSK 2 INTRODUKSJON 2 ENDRINGER FOR KATALOG 1.0.3 OG PAKKSEDDEL 1.0.2 3 ENDRINGER FOR ORDRE 1.0.3 4 ENDRINGER

Detaljer

FORSLAG OM KAPITALNEDSETTELSE I PROPOSED REDUCTION OF SHARE CAPITAL IN. ALADDIN OIL & GAS COMPANY ASA (Business Registration No.

FORSLAG OM KAPITALNEDSETTELSE I PROPOSED REDUCTION OF SHARE CAPITAL IN. ALADDIN OIL & GAS COMPANY ASA (Business Registration No. FORSLAG OM KAPITALNEDSETTELSE I ALADDIN OIL & GAS COMPANY ASA (Organisasjonsnummer 989 307 606) Vedtatt av Selskapets styre den 15. mai 2012. PROPOSED REDUCTION OF SHARE CAPITAL IN ALADDIN OIL & GAS COMPANY

Detaljer

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Food Marketing Research & Information Center MainSafeTraceJapan Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Kathryn Anne-Marie Donnelly (Nofima), Jun Sakai, Yuka Fukasawa, Mariko Shiga

Detaljer

Nye standarder for risikoanalyse/-styring Revisjon av Norsok Z-013

Nye standarder for risikoanalyse/-styring Revisjon av Norsok Z-013 Nye standarder for risikoanalyse/-styring Revisjon av Norsok Z-013 Jan Erik Vinnem AS ESRA seminar 24.11.2009 Pres Z-013 jev 1 Oversikt Arbeidsprosessen & -gruppen Oversikt over standarden Innhold og omfang

Detaljer

SERVICE BULLETINE 2008-4

SERVICE BULLETINE 2008-4 S e r v i c e b u l l e t i n e M a t e r i e l l Materiellsjef F/NLF kommuniserer påminnelse omkring forhold som ansees som vesentlige for å orientere om viktige materiellforhold. Målgruppen for Servicbulletinen

Detaljer

Rammebetingelser - regelverk for mattrygghet

Rammebetingelser - regelverk for mattrygghet Rammebetingelser - regelverk for mattrygghet Maring fagdag Gardermoen 29.11.2012 Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Aktuelle saker Marine omega -3 oljer til humant konsum Nye helsepåstander

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

1 User guide for the uioletter package

1 User guide for the uioletter package 1 User guide for the uioletter package The uioletter is used almost like the standard LATEX document classes. The main differences are: The letter is placed in a \begin{letter}... \end{letter} environment;

Detaljer

MARITIME SIMULATORER. AV Ove A Bentsen TRANSAS NORGE AS

MARITIME SIMULATORER. AV Ove A Bentsen TRANSAS NORGE AS MARITIME AV Ove A Bentsen TRANSAS NORGE AS ANNERKJENTE KVALITETS KRITERIER Maritime simulatorer: Dekker minimum alle essensielle områder innen maritim trening i henhold til STCW '95 krav. Konstruert for

Detaljer

SAS FANS NYTT & NYTTIG FRA VERKTØYKASSA TIL SAS 4. MARS 2014, MIKKEL SØRHEIM

SAS FANS NYTT & NYTTIG FRA VERKTØYKASSA TIL SAS 4. MARS 2014, MIKKEL SØRHEIM SAS FANS NYTT & NYTTIG FRA VERKTØYKASSA TIL SAS 4. MARS 2014, MIKKEL SØRHEIM 2 TEMA 1 MULTIPROSESSERING MED DATASTEGET Multiprosessering har lenge vært et tema i SAS Stadig ny funksjonalitet er med på

Detaljer

Avgjørelse i klagesak - tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7324/2-1 Apollo i Barentshavet

Avgjørelse i klagesak - tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7324/2-1 Apollo i Barentshavet Postboks 6803 St Olsplass 0130 OSLO Des ref Vår ref Do 14/1845 05. Avgjørelse i klagesak - lelse ett urensningsloven letebrønn 7324/2-1 Apollo i Barentshet Klima finn finn ett ett en en samlet samlet vurding

Detaljer

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt.

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. ATLAS OVER MIDDELTEMPERATUR, SALTHOLDIGHET OG TETTHET OM SOMMEREN FRA NORDLIGE NORDSJØEN [Atlas of mean temperature, salinity and density in the summer from the northern North Sea.] RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets

Detaljer

4. SIKKERHETSHENSYN Risiko i prosess design og drift Gruppering av utstyr (soneinndeling) Sikkerhetsbarrierer Forholdstall for ulykker

4. SIKKERHETSHENSYN Risiko i prosess design og drift Gruppering av utstyr (soneinndeling) Sikkerhetsbarrierer Forholdstall for ulykker 4. SIKKERHETSHENSYN Risiko i prosess design og drift Sannsynlighet Konsekvens Vi arbeider for å redusere sannsynlighet for uhell Vi arbeider for å avgrense konsekvensene av uhell Risiko = Sannsynlighet

Detaljer

E-navigasjon 12-13 Juni 2014

E-navigasjon 12-13 Juni 2014 E-navigasjon 12-13 Juni 2014 SIKKER NAVIGERING Classification: Internal 2014-06-11 E-NAVIGASJON Introduksjon, Tor Arne Tønnessen Statoil hvem er vi E-navigasjon, hvorfor er det viktig for Statoil ECDIS,

Detaljer

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 2 2 OM JETTEFELTET... 2 2.1 EN BESKRIVELSE... 3 2.2

Detaljer

Rocksource ASA «Full gass» i en bransje med bremsene på. Manifestasjon, Grieghallen 14. april 2015 Adm. direktør Terje Arnesen

Rocksource ASA «Full gass» i en bransje med bremsene på. Manifestasjon, Grieghallen 14. april 2015 Adm. direktør Terje Arnesen Rocksource ASA «Full gass» i en bransje med bremsene på Manifestasjon, Grieghallen 14. april 2015 Adm. direktør Terje Arnesen Disclaimer This presentation contains information provided by the management

Detaljer

ABRAJET. Water. tool. Watech AS Waterjet technology. as a. three machines in one. Patent pend.

ABRAJET. Water. tool. Watech AS Waterjet technology. as a. three machines in one. Patent pend. ABRAJET three machines in one Patent pend. Water as a tool Watech AS Waterjet technology HYDROBLASTING Watech AS has developed a new system, Abrajet. This is a new surface treatment technology fast and

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010 CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010 CREATE Et senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi Tre industri og seks forskningspartnere

Detaljer

Risikostyring og beredskap Aibel Haugesund

Risikostyring og beredskap Aibel Haugesund Risikostyring og beredskap Aibel Haugesund 25.09.2014 Kari Svendsbø HMS leder Aibel AS About Aibel Aibel AS is a leading supplier of services related to oil, gas and renewable energy. The company has approx

Detaljer

HMS og IKT-sikkerhet i integrerte operasjoner

HMS og IKT-sikkerhet i integrerte operasjoner HMS og IKT-sikkerhet i integrerte operasjoner Uønskede hendelser, oppfølging mot indikatorer og planer videre Randi Røisli CISO (Statoil) Leder arbeidsgruppe informasjonssikkerhet (OLF IO) 2 Eller historien

Detaljer

Teknisk Rapport Forvaltningsplan Norskehavet - Miljøkonsekvenser akutt utslipp. Olje- og energidepartementet

Teknisk Rapport Forvaltningsplan Norskehavet - Miljøkonsekvenser akutt utslipp. Olje- og energidepartementet Teknisk Rapport Forvaltningsplan Norskehavet - Miljøkonsekvenser akutt utslipp Rapport nr./dnv ref nr: REV, 2008-02-20 RAPPORT for 2002 Det Norske Veritas AS All rights reserved. This publication or parts

Detaljer

Alle flyr helikopter hva kan gjøres for å redusere støyen på kort og noe lengre sikt? (også noe om risiko)

Alle flyr helikopter hva kan gjøres for å redusere støyen på kort og noe lengre sikt? (også noe om risiko) Alle flyr helikopter hva kan gjøres for å redusere støyen på kort og noe lengre sikt? (også noe om risiko) Erik Hamremoen Manager Flight Safety - Statoil Aktivitetsomfang innen olje- og gass sektoren Globalt

Detaljer

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Lynkjapt tilbakeblikk på hvorfor vi har en biproduktforordning: Kugalskap, munn

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer