Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinningsbrønn 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinningsbrønn 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229"

Transkript

1 Memo til: Memo Nr.: 113MODF3-1/ HABT John Eirik Paulsen, Eni Norge AS Fra: Rune Pedersen Dato: Kopi til: Erik Bjørnbom, Eni Norge AS Forfattet av: Kvalitetsikret av: Harald Bjarne Tvedt og Rune Pedersen Helene Østbøll Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinningsbrønn 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229 Sammendrag DNV GL har på vegne av Eni Norge AS gjennomført en vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinningsbrønnen 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229 i Barentshavet. Vurderingene er basert på analyseverktøyene OPERAto (Operational Environmental Risk Analysis tool) og OSCAto (Oil Spill Contingency Analysis tool) for Goliatfeltet (DNV GL 2014b), samt tidligere gjennomførte analyser i Goliat prospektet. For gjeldende aktivitet på 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229 er risikonivået < 1 % av Enis feltspesifikke akseptkriterier. Med bakgrunn fra tidligere studie er lunde (sommer) og havsule (høst) de potensielt mest utsatte av de pelagiske sjøfuglebestandene mens lunde (sommer) er mest utsatt av de kystnære sjøfuglebestandene. Når det gjelder marine pattedyr indikerte feltstudien i 2014 høyest risikonivå for oter (1,8 % av akseptkriteriene). Med strategien lagt til grunn i inneværende studie, om maksimalt 2 dagers overflatutblåsning, forventes bidraget fra inneværende aktivitet på denne ressursen ikke å overstige tidligere beregninger. Beredskapsberegningene er basert på analyseverktøyet OSCAto, utarbeidet for Goliatfeltet Med innføring av beredskapstiltaket med kjemisk dispergering etterfulgt av mekanisk oppsamling, forventes oljemengden som driver til land å reduseres betraktelig. Basert på strandingsmengde anses 3 NOFO-systemer for en sjøbunnsutblåsning for begge sesongene (sommer- og vinter) samt dispergeringsfly om sommeren å være en forholdsmessig dimensjonering av barriere 1 hensyntatt både krav til kapasitet og effektivitet. De 3 NOFO-systemene er også mulig å mobilisere innenfor 95- persentilen av korteste drivtid til land på 3,2 døgn. Gitt dette dimensjoneringsbehovet i barriere 1 for en sjøbunnsutblåning, for begge sesongene, kan behovet ivaretas med eksisterende beredskapsressurser fra Goliat feltet både med hensyn til kapasitet og responstid. 95-persentilen av strandingsmengdene med effekt av tiltaksalternativ 3 med henholdsvis 4169 tonn i sommersesong og 5344 tonn i vintersesong er i størrelsesordenen med det som er lagt til grunn i DNV GL Headquarters, Veritasveien 1, P.O.Box 300, 1322 Høvik, Norway. Tel:

2 Page 2 of 26 eksisterende beredskapsdimensjonering i barriere 2 og 3 for Goliatfeltet (DNV GL, 2014a). Dette innebærer at beredskapsbehovet i barriere 2 og 3 for Goliat Snadd også er dekket innenfor eksiterende beredskap for Goliatfeltet. 1 INTRODUKSJON I forbindelse med Eni Norge AS (heretter Eni) sine planer om boring av utvinningsbrønnen 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229 har DNV GL gjennomført en vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for brønnen. Vurderingene er basert på analyseverktøyene OPERAto (Operational Environmental Risk Analysis tool) og OSCAto (Oil Spill Contingency Analysis tool), som ble utviklet for Goliatfeltet i 2014 (DNV GL 2014b). OPERAto er basert på en utvidet rate- og varighetsmatrise modellert med OSCAR modell (versjon 6.2). Matrisen inneholder flere rater og varigheter enn det som vanligvis modelleres i en standard analyse. Dette er gjort slik at verktøyet kan brukes for å beregne miljørisiko på ytterligere aktiviteter på og omkring feltet, slik som en utvinningsboring i foreliggende dokument. I motsetning til miljørisikovurderingene som baseres på en rate- og varighetsmatrise i OPERAto er rate og varighetsgrunnlaget for oljevernberedskaps betraktningene i OSCAto basert på vektet rate og varighet, i henhold til NOROG veiledningen (2013). OSCAto er basert på resultater av OSCAR modelleringer inkludert 2 til 5 ekstra utblåsningsrater som gir mulighet for å justere ratene ved behov innenfor det forhåndsdefinerte ratespennet som er lagt til grunn. Ved å justere ratene kan forandringer i effekten av mekanisk bekjempelse med NOFO systemer i barriere 1 observeres. Med henblikk på forventet boreperiode (sommer/høst 2017) er skadefrekvens og miljørisiko presentert for disse to sesongene, henholdsvis mai juli og august oktober. For oljevernberedskap er det fokus på sjøbunnsutblåsning, som er det dimensjonerende scenario, fordelt på sesongene sommer (mars august) og vinter (september februar). Basert på forventet boretidsvindu (juni-august) er hovedfokus lagt på sommerhalvåret. I forkant av studie gjennomførte DNV GL en verifikasjon av utblåsningsratene som var beregnet for brønnen. Øvrige informasjonskilder benyttet i foreliggende studie er tidligere miljørisiko- og beredskapsstudier gjennomført av DNV GL for Eni i Goliat prospektet (DNV GL, 2014a og DNV GL 2016b). 2

3 Page 3 of 26 2 FORUTSETNINGER Parametere for letebrønnen Goliat Snadd er presentert i Tabell 2-1 (Eni, 2017a). Tabell 2-1 Goliat Snadd - brønnspesifikke data (Eni, 2017a). Lisens PL 229 Brønn-id. Brønn type 7122/7-C-1 AH Utvinningsboring Planlagt boreperiode Sommer/Høst 2017 Koordinater UTM sone 34N Vanndyp Referanseolje Borerigg X: Y: m Realgrunnen Scarabeo 8, Semisubmersible GOR (Sm3/Sm3) 64 Tid for boring av avlastingsbrønn 64 dager Lokasjonen til brønnen ligger 85 km fra Finnmarkskysten (Bonøya). Figur 2-1 Lokasjon for Goliat oljefeltet i PL 229. Avstand til land gjelder for Goliat Snadd 3

4 Page 4 of Dimensjonerende hendelse Ratematrisen med tilhørende sannsynlighetsfordeling anvendt i OPERAto er presentert i Tabell 2-2 (Eni, 2017b). For oljevernberedskapsberegningene er det benyttet 90-persentil rater for feltaktivitet for overflate- og sjøbunnsutblåsning (NOROG, 2013) med hovedfokus på sjøbunnsutblåsning, ettersom rate- og varighetskombinasjonen (se punkt 2.2) gjør dette til dimensjonerende hendelse (NOROG, 2013). Tabell 2-2 Ratematrise med tilhørende sannsynlighetsfordeling for utvinningsboringen Goliat Snadd (Eni, 2017b). Topside Subsea 10 % 90 % Reservoir penetration / scenario Snadd 100 % Snadd 100 % Ppenetration Discharge conditions Pdischarge conditions Full bore 51 % Restricted 49 % Full bore 51 % Restricted 49 % Flowpath Pflowpath Flowrate oil [Sm3/d] Annulus 87 % 6515 Open hole Drill string Pflow 44.3 % 4 % % 9 % % Annulus 87 % 4404 Open hole Drill string 42.6 % 4 % % 9 % % Vektet, topside, oil [Sm3/d] % Annulus 87 % 5114 Open hole Drill string 44.4 % 4 % % 9 % % Annulus 87 % 3959 Open hole Drill string 42.6 % 4 % % 9 % % Vektet, subsea, oil [Sm3/d] % 2.2 Varighetsmatrise DNV GL har fordelt varighetene med tilhørende sannsynligheter basert på SINTEF offshore blowout database (Lloyd s 2016). Den lengste varigheten (64 døgn) indikerer tiden det tar for å mobilisere, bore og ferdigstille en avlastningsbrønn (Eni, 2017c). Med forutsetning om at overflateutblåsning omgjøres til sjøbunnsutslipp innen 2 døgn ved frigjøring/frakobling av stigerør er forholdet mellom overflate-og sjøbunnsutslipp justert fra den opprinnelige 20/80 % fordelingen for flyterigger (Lloyd s, 2016) til en 10/90 % fordeling (Tabell 2-3). 4

5 Page 5 of 26 Tabell 2-3 Justert sannsynlighetsfordeling mellom overflate- og sjøbunnutblåsning og mellom varigheter (Eni, 2016). Release point Probability Varighetsfordeling < 2 days 2-5 days 5-15 days days days Total Topside 10,4 % 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100,0 % Subsea 89,6 % 44,88 % 21,05 % 20,21 % 7,14 % 6,79 % 100,0 % Justeringen er fremkommet ved å mulitiplisere opprinnelig sannsynlighetsfordeling for 2-dagers overflateutblåsning (52,1 %) i Tabell 2-4 med sannsynligheten for overflateutblåsning (20 %). Justert varighetsfordeling for sjøbunnsutblåsning er fremkommet ved å multiplisere opprinnelig fordeling med ny sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning (Tabell 2-3). Tabell 2-4 Opprinnelig overflate/sjøbunn samt varighetsfordeling (Eni, 2016). Release point Probability < 2 days 2-5 days 5-15 days days days Total Topside 20 % 52,1 % 18,6 % 17,3% 6 % 6 % 100 % Subsea 80 % 50,2 % 18,9% 18,3 % 6,5 % 6,1 % 100 % 2.3 Hendelsesfrekvens Frekvensen for en utblåsningshendelse i forbindelse med boring av en utvinnings- og tilhørende vanninjeksjonsbrønn er i Lloyd s report Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database 2015 (Lloyd s 2016) angitt til 4,42 x 10-5 ( 3,47 x 10-5 (utvinningsboring oljebrønn) og 9,46 x 10-6 vanninjeksjonsbrønn gjennomsnittsbrønn)). 2.4 Akseptkriterier Utvinningsboring er ansett som en feltaktivitet og Eni sine feltspesifikke akseptkriterier er derfor benyttet i beregning av miljørisiko (Tabell 2-5). Tabell 2-5 Feltspesifikke akseptkriterier (Eni, 2008). Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Feltspesifikke akseptkriterier Mindre 1 mnd. 1 år < 2 x 10-2 Moderat 1-3 år < 5 x 10-3 Betydelig 3-10 år < 2 x 10-3 Alvorlig >10 år < 5 x

6 Page 6 of Oljetype Til grunn for modelleringene i OPERAto og OSCAto ble Goliat Realgrunnen råolje benyttet. Dette er oljen som forventes på Goliat Snadd og den anses derfor som en god referanseolje. Bakgrunnsinformasjonen er innhentet fra en forvitringsstudie gjennomført av SINTEF (SINTEF, 2008). Realgrunnen råolje er en delvis biodegradert med et relativt høyt voksinnhold. Råoljen kan karakteriseres som en naftensk olje, men har egenskaper som gjør den både parafinsk og voksrik ved forvitring på sjøen. Ved forvitring på sjøen vil råoljens smeltepunkt og voksinnhold ha en merkbar økning. Realgrunnen råolje tar opp vann raskt og danner emulsjon som er voksstabilisert. Dette betyr at emulsjonene ser ut til å være stabil, men kan bli oppløst ved tilførsel av energi. Den høye emulsifiseringraden fører til at det ikke forventes at råoljen stivner på sjøen, selv under lave temperaturer. Dette til tross for det økte stivnepunktet på grunn av fordampning av oljen (SINTEF, 2013). Realgrunnen råolje har medium fordampning og vil miste tilnærmet 40 % av de lette komponentene innen fem dager med forvitring på sjøen, avhengig av værforholdene. Viskositeten øker med varigheten av forvitringen på sjøen og det er forventet en maksimal viskositet på cp. Dette er en relativt lav viskositet sammenlignet med andre råoljer på norsk sokkel. De viktigste forholdene når det gjelder oljens egenskaper knyttet til oljevernberedskap er beskrevet nedenfor: Goliat Realgrunnen danner stabile emulsjoner med relativt lav viskositet. Emulsjonene er godt egnet for både dispergering og mekanisk bekjempelse. Oljen når en viskositet på cp relativt raskt, innen 2 timer både sommer og vinter. Dette gjør oljen egnet til med konvensjonelt NOFO oppsamlingsutstyr i både barriere 1 og 2 (Transrec overløpsskimmer). Forventet flaktykkelse for oljeemulsjonen er 3-7 mm (Leirvik, 2012). Oljen har medium fordampning og ca. 40 % av oljen vil være fordampet etter 5 døgn på sjøen. Flammepunktet til oljen vil være under 60 C (grense for lagring i tanker) og utgjøre en eksplosjonsfare i opptil 0,75 time (under 1 time) om vinteren (5 C) og 10 m/s. Det lave stivnepunktet indikerer at oppsamlet emulsjon ikke vil ha tendens til å stivne i lagringstanker. Karakteristikker for Realgrunnen råolje er sammenfattet i Tabell 2-6. Tabell 2-6 Parametere for Realgrunnen råolje benyttet i OPERAto og OSCAto (SINTEF,2008). Parameter Verdi Oljetetthet [kg/ m³] 857,1 Maksimum vanninnhold ved 5 C [volum %] 70 Viskositet, fersk olje ved 5 ºC [cp] 257 Voksinnhold, fersk olje [vekt %] 5,1 Asfalteninnhold, fersk olje [vekt %] 0,14 6

7 Page 7 of Ressursdata (Verdsatte Økosystem Komponent, VØK) Pelagisk og kystnær sjøfugl samt kysthabitat (strand) er grunnlaget for OPERAto. Datasettene anvendt i modelleringen er beskrevet nedenfor. Marine pattedyr og fisk, som ikke er integrert i analyseverktøyet, er også beskrevet da disse er knyttet opp mot tidligere studier gjennomført i det aktuelle området Sjøfugl Tabell 2-7 viser utvalgte pelagiske og kystnære sjøfuglarter benyttet i OPERAto utviklet for Goliatfeltet i Flere av de pelagiske sjøfuglene inngår også i datasettene for kystnær sjøfugl, da det benyttes ulike datasett for disse etter tilholdssted i ulike deler av året. For disse artene dreier det seg i all hovedsak om hekkebestander som oppholder seg rundt hekkekoloniene i en begrenset periode av året (vår/sommer). Det er benyttet sjøfugl-datasettene for regionen Barentshavet. Datasettene for pelagiske sjøfugl er fra SEAPOP (2013) og for kystnære sjøfugl fra SEAPOP (2012a). 7

8 Page 8 of 26 Tabell 2-7 Utvalgte VØK sjøfugl for miljørisikoanalysen for Goliat (Artsdatabanken, 2010;Seapop, 2012a og 2013). Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda VU Alkekonge Alle - Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarlomvi Uria lomvia VU Polarmåke Larus hyperboreus - Svartbak Larus marinus LC Alke Alca torda VU Fiskemåke Larus canus NT Gråstupedykker Podiceps grisegena LC Havelle Clangula hyemalis LC Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Islom Gavia immer LC Krykkje Rissa tridactyla EN Laksand Mergus merganser LC Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarlomvi Uria lomvia VU Polarmåke Larus hyperboreus - Praktærfugl Somateria spectabilis - Siland Mergus serrator LC Sjøorre Melanitta fusca NT Smålom Gavia stellata LC Stellerand Polysticta stelleri VU Storskarv Phalacrocorax carbo LC Svartand Melanitta nigra LC Svartbak Larus marinus LC Teist Cepphus grylle VU Toppskarv Phalacrocorax aristotelis LC Ærfugl Somateria molissima LC NT Nær Truet, EN Sterkt Truet, CR Kritisk Truet, VU Sårbar, LC Livskraftig Pelagisk sjøfugl (åpent hav) Kystnær sjøfugl Strand En utblåsning fra Goliat Snadd berører landruter langs Finnmarkskysten (se kap. 3.1). Det er derfor gjennomført skadebaserte analyser for strand med utgangspunkt i sårbare habitater langs kysten. Datasettet for strandhabitat er hentet fra DNV (2006). 8

9 Page 9 of Marine pattedyr Havert og steinkobbe har høyest sårbarhet under kaste- og hårfellingsperioden da de samler seg i kolonier i kystnære områder. Tabell 2-8 viser sjøpattedyrene benyttet i standard miljørisikoanalyser. Datasettene for havert og steinkobbe er fra DN & HI (2007) og for oter fra Bjørn T.H (2000). Tabell 2-8 Utvalgte marine pattedyr anvendt i miljørisikoanalyser for Eni i Goliat området (DNV GL 2014a; DNV GL 2016b). Navn Latinsk navn Rødlista Havert Halichoerus grypus LC Steinkobbe Phoca vitulina VU Oter Lutra VU Fisk Effekten av olje på organismer i vannfasen (fisk og plankton) er avhengig av oljetype, nedblandingsgrad og kinetikk for utløsning av oljekomponenter til vannfasen, samt varighet av eksponeringen. Siden planktonforekomstene (plante- og dyreplankton) er generelt lite sårbare for oljeforurensning, er hovedfokus for miljørisikoanalyser satt på fisk. Egg og larver kan være svært sårbare for oljeforurensning i vannmassene, mens yngel (større enn omlag 2 cm) og voksen fisk i liten grad antas å påvirkes. Dette er i tråd med feltobservasjoner som har vist liten dødelighet av voksen fisk etter virkelige oljeutslipp. For fisk er det hovedsakelig arter som gyter konsentrert både i tid og rom som har størst skadepotensiale for akutte oljeutslipp. For Goliatfeltet og tilhørende letebrønner, som er lokalisert i Barentshavet, har det tidligere vært analysert på gyteprodukter av torsk og lodde. Datasettet for torsk er hentet fra Vikebø m.fl. (2009) og for lodde fra Eriksen m.fl. (2006). 2.7 Oljevernberedskap Rate- og varighetsmatrise I motsetning til miljørisikovurderingene er rate og varighetsgrunnlaget for oljevernberedskapsbetraktningene basert på vektet rate og varighet, i henhold til NOROG veiledningen (2013). For rate innebærer dette henholdsvis 6515 Sm3/d for overflate- og 5114 Sm3/d for sjøbunnsutblåsning (Tabell 2-2) Lengste og vektet varighet for en oveflateutblåsning i tilknytning til boreoperasjonen er beregnet til 2 dager, mens den for en sjøbunnsutblåsning er beregnet til 11 dager (basert på Tabell 2-3). I motsetning til raten, som kan justeres i OSCAto, er varigheten ikke en fleksible variable. Denne er i OSCAto gjennomført med 9 døgn for overflate-, og 13 døgn for sjøbunnsutblåsning. Det understrekes at effekten av systemkonfigurasjoner er på døgnnivå mens strandingsmengde er akkumulert oljemengde fra utblåsningsstart til endt simulering (utblåsningssvarighet + 15 dagers følgetid). 9

10 Tiltaksalternativ Tiltaksalternativ Page 10 of konfigurasjon og responstid I OSCAto Tabell 2-9 og Tabell 2-10 gjengir tiltaksalternativer og sesonger lagt til grunn i OSCAto (DNV GL, 2014a), mens Tabell 2-11 gjengir responstider for systemene. Beredskap er fordelt på overflate-og sjøbunnsutblåsning og sommer- og vintersesong i verktøyet, men ettersom sjøbunnsutblåsning er dimensjonerende for beredskapen er dette lagt til grunn i resultat-/vurderingsdelen av dokumentet. Tabell 2-9 Beskrivelse av tiltaksalternativer lagt til grunn i OSCAto for sommersesongen. Nr.1 Taktikk 50 m 3 disp. væske + mek. etter 48t Nr.2 50 m 3 disp. væske + mek. etter 48t Nr.3 40 m 3 disp. væske + mek. etter 48t Nr.4 Mek. Nr.5 Mek. Nr.6 50 m 3 disp. væske + mek. etter 48t Ingen beredskap Nr.7 50 m 3 disp. væske + mek. etter 48t Nr.8 50 m 3 disp. væske + mek. etter 48t FLY Maks. 840 m 3 disp. væske/ 48 turer 1 X X X X X X X 4 X X X X X 5 X X X X X X 6 X X X X X X X 7 X X X X X X X -- X 8 X X X X X X X X X Tabell 2-10 Beskrivelse av tiltaksalternativer lagt til grunn for OSCAto for vintersesongen. Nr.1 Taktikk 150 m 3 disp. væske + mek. etter 144t Nr m 3 disp. væske + mek. etter 144t Nr m 3 disp. væske + mek. etter 96t Nr.4 Mek. Nr.5 Mek. Nr.6 50 m 3 disp. væske + mek. etter 48t Ingen beredskap Nr.7 50 m 3 disp. væske + mek. etter 48t Nr.8 50 m 3 disp. væske + mek. etter 48t FLY Ingen fly i vintersesong 1 X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X -- 10

11 Page 11 of 26 For tiltaksalternativ 3 anvendes fly (med dispergeringsmiddel) om sommeren mens dette erstattes av et NOFO-system med kombinasjonen dispergering/mekanisk om vinteren. Tabell 2-11 Beskrivelse av responstid benyttet i OSCAto for ulike beredskapsfartøy. nr. (ankomst- rekkefølge) Beredskapsfartøy Slepebåt Responstid (timer) 1 Eni Norge AS standbyfartøy Eni Norge AS 2 2 Eni Norge AS forsyningsfartøy med utstyr Eni Norge AS 16 3* NOFO Haltenbanken (Stril Poseidon) Fiskefartøy 39 4 NOFO Sandnessjøen Fiskefartøy 44 5 NOFO Kr.Sund Fiskefartøy 57 6 NOFO Troll/Oseberg (Havila Runde) Fiskefartøy 59 7 NOFO Tampen (Stril Herkules) Fiskefartøy 59 8 NOFO Troll/Oseberg (Havila Troll) Fiskefartøy 60 *I sommerhalvåret ankommer dispergeringsfly (B727) fra OSRL som system nummer 3 med responstid på 24 timer. 11

12 Page 12 of 26 3 RESULTATER/VURDERINGER Resultatene og vurderingene er primært basert på informasjonen fra OPERAto og OSCAto, men også med noen henvisninger til tidligere gjennomførte studier for Eni i Goliatområdet. Vurderingene er gjort i henhold til gjeldende veiledning for miljørisiko- og oljeverenberedskapsanalyser (OLF 2007; NOROG 2013). 3.1 Oljedrift og stranding Basert på oljedriften som ligger til grunn i OPERAto er influensområdene innenfor de aktuelle sesongene presentert i Figur 3-1 og Figur

13 Page 13 of 26 Figur 3-1 Modellerte influensområder gitt en sjøbunnsutblåsning ved Goliat Snadd for sesongene sommer (øverst) og høst (nederst). Oljedriftsmodelleringene er basert på rate- og varighetsmatrisen i OPERAto. 13

14 Page 14 of 26 Figur 3-2 Modellerte influensområder gitt en overflateutblåsning ved Goliat Snadd for sesongene sommer (øverst) og høst (nederst). Oljedriftsmodelleringene er basert på rate- og varighetsmatrisen i OPERAto. Uavhengig av sesong (sommer og høst) og utblåsningslokasjon (overflate og sjøbunn) så forventes oljen å drive nordover og østover i Barentshavet. Indikativt vil en sjøbunnsutblåsning gi større influensområdet sammenlignet med en overflateutblåsning. Dette kan forklares med at det for sjøbunnsutblåsning er benyttet en varighetsmatrise fra 2 til 64 døgn, mens det for overflateutslipp er benyttet kun 1 varighet på 2 døgn. Den mer begrensende sesongvariasjonen knyttes til naturlige variasjoner i strøm og værforhold. 95-persentilen for strandet oljeemulsjon om sommer og høst og korteste drivtid til land fremkommer i Tabell

15 Page 15 of 26 Tabell persentil for strandet oljemeulsjon (tonn) og kortest drivtid til land (døgn) gitt en utblåsning på Goliat Snadd fordelt på de aktuelle sesongene (sommer og høst). Dataene er generert i OPERAto. Strandet oljeemulsjon Drivtid (døgn) (tonn) Persentil Sommer Høst Sommer Høst ,7 3,0 3.2 Miljørisiko Sjøfugl Basert på inngangsdata beskrevet i kapittel 2 og med planlagt boreperiode for utvinningsbrønnen Goliat Snadd om sommeren (juni-august), eventuelt høsten (september-november), er skadefrekvensen for boringen fordelt på dissse to sesongene (Figur 3-3). Dataene viser at det er høyest utslag gitt en sjøbunnsutblåsning. Skadefrekvensen er høyest om sommeren med pelagisk sjøfugl som den mest utsatte ressursgruppen. Hovedandelen av skadefrekvensen er for sjøfugl innenfor kategoriene Moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid)- og Mindre miljøskade (<1 års restitusjonstid), mens den for strandhabitat er i kategorien Mindre miljøskade (<1 års restitusjonstid). 15

16 Figur 3-3 Sesongvis ( sommer og høst ) skadefrekvens for ulike ressursdata ; pelagiske sjøfugl (venstre), kystnær sjøfugl (midten) og kysthabitat (høyre) i tilknytning til utvi nnings boring på Goliat Snadd. Resultatene viser bidrag fra både overflate - og sjøbunnsutblåsning. Resultatene er generert i OPERAto. DNV GL Headquarters, Veritasveien 1, P.O.Box 300, 1322 Høvik, Norway. Tel:

17 Resultatene for vanninjeksjonsbrønnen er beregnet til å være høyest for pelagisk sjøfugl om våren med en total skadefrekvens på 2,7 x Når det gjelder risiko, som andel av Enis feltspesifikke akseptkriterier, er nivået < 1 % uavhenig av konsekvenskategori (Tabell 3-2) og om Utvinningsbrønnen er håndtert individuelt eller i kombinasjon med vanninjeksjonsbrønnen. Bidraget fra utvinningsbrønnen er fordelt på sesongene sommer og høst mens helårlig (4 sesonger) fordeling er anvendt for injeksjonsbrønnen. Når det gjelder arter som forventes å være mest utsatt henvises til studie for Goliatfeltet i 2014 (DNV GL, 2014a) der lunde (sommer) og havsule (høst) var de mest utsatte av de pelagiske bestandene innenfor gjeldene tidsrom, mens lunde (sommer) var mest utsatt av de kystnære bestandene. Tabell 3-2 Risikobidrag som andel av feltspesifikke akseptkriterier for pelagisk og kystnær sjøfugl samt kysthabitat for sesongene sommer og høst (Snadd boring) og totalt for begge aktivitetene, fordelt på restitusjonstid kategorier. Resultatene er generert i OPERAto. Utvinningsboring (sommer /høst) Ressurs Mindre Moderat Betydelig Alvorlig (<1 år) (1-3 år) (3-10 år) (> 10 år) Pelagisk sjøfugl 0,1 % 0,3 % 0,2 % 0,3 % Kystnær sjøfugl 0,0 % 0,2 % 0,2 % 0,4 % Stranding 0,1 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % Utvinningsboring + vanninjeksjon (helårlig) Ressurs Mindre Moderat Betydelig Alvorlig (<1 år) (1-3 år) (3-10 år) (> 10 år) Pelagisk sjøfugl 0,1 % 0,4 % 0,3 % 0,4 % Kystnær sjøfugl 0,1 % 0,3 % 0,3 % 0,4 % Stranding 0,1 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % Marine pattedyr og fisk I tidligere miljørisikoanalysemodellering for Goliatfeltet (DNV GL, 2014a) ble høyest risikobidrag beregnet for oter (1,8 %) i kategorien Moderat miljøskade (restitusjonstid 1-3 år). Skadefrekvensene er relativt lave gjennom året; med de høyeste skadefrekvensene i sommer- og høstmånedene (juni - DNV GL Headquarters, Veritasveien 1, P.O.Box 300, 1322 Høvik, Norway. Tel:

18 Page 18 of 26 august og september - november). Dette kan forklares ved at det i denne perioden er høyere andelen av bestanden av marine pattedyr i området kombinert med mer olje på overflaten sammenlignet med resten av året. Som følge av økt sannsynlighet for sjøbunnutblåsning, redusert maksimum varighet for et overflateutblåsning og lavere hendelsefrekvens forventes et begrenset risikobidrag sammenlignet med 2014 resultatene. For Goliat Eye (DNV GL, 2016b) ble det gjennomført modellering på fiskeartene lodde og torsk der utfallet indikerte en beregnet tapsandel av populasjonen på < 0,5 % og neglisjerbar risiko. Oppsettet ble gjennomført med en rate på 3201 Sm 3 /døgn for sjøbunnsutblåsning og en varighet på 15 dager. Vektet sjøbunnsrate og -varighet for Goliat Snadd utgjør henholdsvis 4540 m 3 /d og 11 dager. Med totalvolum og varighet i samme størrelsesordenen så forventes konsekvensen også å være tilsvarende. 3.3 Oljevernberedskap En sjøbunnsutblåsning fra Goliat Snadd er valgt som dimensjonerende scenario for oljevernberedskapen. Scenariet er valgt da det har lengst vektet varighet (11 døgn), høyest sannsynlighet for å inntreffe, samt at det har høyest potensiale for å påvirke miljøressursene som er lagt til grunn i analysen. Eni har forhåndsgodkjenning på bruk av kjemisk dispergeringsmiddel, noe som er tatt i betrakning i utviklingen av OSCAto for Goliatfeltet. Det innebærer at, med unntak av NOFO-systemene 4 og 5 (Tabell 2-11), så er dispergering primærstrategi frem til det enkelte fartøy går tom for dispergeringsmiddel. Deretter iverksettes mekanisk oppsamling. ene 4 og 5 bidrar utelukkene med mekanisk oppsamling. Kombinasjonen av responstid, anvendelse og tidsrommet for bruk av kjemisk dispergering samt naturlige forvitringsprosesser vil påvirke tilgjengelighet av oljen og derved effekten av mekanisk oppsamling. Basert på massebalansestatistikk ved endt simulering (Figur 3-4) er det indikasjoner på at andelen gjenværende olje på overflaten, og som strander, flater ut ved tiltaksalternativ 3, uavhengig av sesong. Dette innebærer at økningen i oppsamlet oljemengde ved ytterligere systempåslag er olje som ellers ville vært Nedbrutt eller Dispergert i vannsøylen. 18

19 Page 19 of 26 Figur 3-4 Massebalanse ved endt simulering for sjøbunnsutblåsning om sommer (øverst) og vinter (nederst) gitt en utblåsning på 13 døgn og følgetid på 15 døgn. Oljetype: Goliat Realgrunnen. Resultater er basert på OSCAto. 19

20 Page 20 of 26 Basert på OSCAto beregningene(tabell 3-3) er den mekaniske oppsammlingseffektiviteten for det sist tilkomne systemet påvirket av pågående beredskapsaktiviteter; eksempelvis vil økt bruk av kjemisk dispergeringsmiddel og økt responstid før mekanisk igangsettes redusere mengde tilgjengelig olje på overflaten og dermed systemeffekten. Vær- og vindforhold bidrar naturlig til at mindre olje er tilgjengelig på overflaten om vinteren sammenlignet med sommeren. Tabell 3-3 Tabellen indikerer forventet mekanisk oppsamlingseffekt av det siste tilkomne systemet i de ulike tiltaksalternativene. Om sommeren er tredje system (- a) ) utelukkende et fly med dispergeringsmiddel og har dermed ingen effekt på oppsamlingen av olje. Tabellen er basert på OSCAto verktøyet utarbeidet for Goliatfeltet (2014a). Sommer Vinter nr. Mekanisk oppsamling (tonn) Mekanisk oppsamling (tonn) a) _a) Fly med dispergeringsmiddel. Ettersom den sesongbaserte strategien endres fra og med system 3, fly om sommeren, båt og mekanisk om vinteren, er de videre vurderingene basert på beregnede strandingsmengder og korteste drivtid til land (Tabell 3-4). I sommersesongen (mars-august) viser beregningene en utjevning i strandet emulsjonsmengde fra og med 3 systemer. Anvendelse av fly i spredning av kjemisk dispergeringsmiddel er indikert ved den kraftige reduksjon i strandet masse etter 3 systemer. Selv om fly er velegnet indikerer resultatene at kjemisk dispergering ved bruk av båt samt mekanisk oppsamling fungerer både sommer og vinter. Effekten om vinteren er mindre som følge av mindre tilgjengelig olje. Dette er mest sannsynlig en kombinasjon av tilgang til overflateolje som kan dispergeres/oppsamles samt operasjonelle begrensninger. Korteste drivtid til land er beregnet ved 3-4 systemer til ca. 3 døgn for begge sesongene. 20

21 Page 21 of 26 Tabell 3-4 Beregnet 95-persentil for stranding av oljeemulsjon og korteste drivtid til land med effekt av tiltaksalternativene gitt en sjøbunnsutblåsning i forbindelse med Goliat Snadd. Resultatene er presentert henholdsvis i tonn og dager for sommer (mars-august) og vinter (september-februar). Varigheten på simulering 28 døgn (13 d utslipp + 15 d følgetid). Resultatene er generert i OSCAto for Goliatfeltet (2014a). Sommer Vinter Tiltak (systemer) 95-persentil stranding (tonn) 95-persentil korteste drivtid (døgn) 95-persentil stranding (tonn) 95-persentil korteste drivtid (døgn) , , , , , , a) 3, , , , , , , , , , , ,4 a) Fly med dispergeringsmiddel. Basert på strandingsdataene så er det innføring av tiltak 3 som kan forventes å bidra mest med henblikk på reduksjon i strandet mengde. Dette gjelder særlig effekten av kjemisk dispergering påført med fly i sommerperioden. Basert på strandingsmengde anses 3 NOFO-systemer for en sjøbunnsutblåsning for begge sesongene (sommer- og vinter) samt fly om sommeren å være en forholdsmessig dimensjonering av barriere 1, hensyntatt både krav til kapasitet og effektivitet. De 3 NOFO-systemene er også mulig å mobilisere innenfor 95- persentilen av korteste drivtid til land på 3,2 døgn. Gitt dette dimensjoneringsbehovet i barriere 1 for en sjøbunnsutblåning, for begge sesongene, kan behovet ivaretas med eksisterende beredskapsressurser fra Goliat feltet både med hensyn til kapasitet og responstid. 95-persentilen av strandingsmengdene med effekt av tiltaksalternativ 3 med henholdsvis 4169 tonn i sommersesong og 5344 tonn i vintersesong er i størrelsesordenen med det som er lagt til grunn i eksisterende beredskapsdimensjonering i barriere 2 og 3 for Goliatfeltet (DNV GL, 2014a). Dette innebærer at beredskapsbehovet i barriere 2 og 3 for Goliat Snadd også er dekket innenfor eksiterende beredskap for Goliatfeltet. 21

22 Page 22 of Oppsummering av oljevernberedskap og miljørisiko For vurdering av sammenhengen mellom planlagt oljevernberedskapsstrategi og innvirkningene dette kan ha på miljørisiko tas det utganspunkt i modelleringer gjennomført for Goliatfeltet (DNV GL, 2014a). Uten implementering av tiltak forventes oljesammensetningen, styrt av egne egenskaper og naturlige forvitringsprosesser, å endres over tid (Figur 3-5). Andel overflateolje avtar ved at olje fordamper, nedbrytes/disperger i vannsøylen eller potensielt strander. Mer tilført energi om vinteren, i form av bølger, vind etc., øker nedbrytnings-/dispergeringsandelen sammenlignet med sommeren. Introduksjon av kjemisk dispergeringsmiddel vil bidra til kortere oppholdstid og dermed redusere andelen olje på overflaten (Figur 3-6), som ytterligere reduseres ved mekanisk oppsamling (Tabell 3-4). Dette vil igjen bidra til at eksponeringsfaren for sjøfugl, kystnære marine pattedyr og kysthabitat reduseres og miljørisikoen avtar. Når det gjelder ressurser i vannsøylen (fisk) indikerer Goliat Eye studien (DNVGL 2016b) at sjøbunnsutblåsning ikke har effekt på populasjonsnivå for torsk og lodde gitt døgnrate på 3201 m 3 og varighet på 15 dager. For Goliat Snadd er vektet rate noe høyere (4540 m 3 /d) mens vektet varighet er noe kortere 11 dager. Bruk av kjemiske dispergeringsmidler for dimensjonerende beredskapsrater i Goliat Eye studien viste økt konsentrasjon av hydrokarboner i vannsøylen (THC), med 1 10 x 10 km rute som overskred genseverdien på 100 ppb (100 ppb anses som effektgrense for fiskeegg og -larver av torsk og lodde). 22

23 Page 23 of 26 Figur 3-5 Masseba lanse over tid uten beredskapstiltak for sommer (øverst) og vinter (nederst). Figuren viser endring av massebalanse over tid, fra 4 timer etter utblåsningsstart til 15 døgn etter utblåsningsslutt. Figur fra beredskapsanalysen for Goliatfeltet 2014 (DNV GL, 2014a). 23

24 Page 24 of 26 Figur 3-6 Massebalanse over tid med beredskapstiltak (3+fly) for sommer (øverst) og 3 systemer for vinter (nederst). Figuren viser endring av massebalanse over tid fra 4 timer etter utblåsningsstart til 15 døgn ette r utblåsningsslutt. Figur fra beredskapsanalysen for Goliatfeltet 2014 (DNV GL, 2014). 24

25 Page 25 of 26 4 KONKLUSJON Basert på analyseverktøyet OPERAto, utarbeidet for Goliatfeltet i 2014 (DNV GL 2014b), er risikobidraget gitt en utblåsning fra 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229 beregnet til < 1 % av Enis feltspesifikke akseptkriterier. Med bakgrunn fra tidligere studie er lunde (sommer) og havsule (høst) de potensielt mest utsatte av de pelagiske sjøfuglene mens lunde (sommer) er mest utsatt av de kystnære sjøfuglene. Når det gjelder marine pattedyr var denne for feltstudie i 2014 (DNV GL 2014a) høyest for oter (1,8 % av akseptkriteriene). Med strategien lagt til grunn i inneværende studie, om maksimalt 2 dagers overflatutblåsning, forventes bidraget fra inneværende aktivitet på denne ressursen ikke å overstige tidligere beregninger. For fisk, viser modelleringer med over 3000 m 3 /d i 15 dager < 0,5 % populasjonstap. Dette gir neglisjerbar risiko på populasjonsnivå. For inneværende studie forventes tilsvarende resultat. Beredskapsberegningene er basert på analyseverktøyet OSCAto, utarbeidet for Goliatfeltet 2014 (DNV GL 2014b). Innføring av beredskapstiltak, kjemisk dispergering etterfulgt av mekanisk oppsamling, forventes å redusere oljemengden som driver til land betraktelig. Basert på strandingsmengde så anses 3 NOFO-systemer for en sjøbunnsutblåsning for begge sesongene (sommer- og vinter), samt fly om sommeren, å være en forholdsmessig dimensjonering av barriere 1, hensyntatt både krav til kapasitet og effektivitet. De 3 NOFO-systemene er også mulig å mobilisere innenfor 95- persentilen av korteste drivtid til land på 3,2 døgn. Gitt dette dimensjoneringsbehovet i barriere 1 for en sjøbunnsutblåning, for begge sesongene, kan behovet ivaretas med eksisterende beredskapsressurser fra Goliatfeltet både med hensyn til kapasitet og responstid. 95-persentilen av strandingsmengdene med effekt av tiltaksalternativ 3 med henholdsvis 4169 tonn i sommersesong og 5344 tonn i vintersesong er i størrelsesordenen med det som er lagt til grunn i eksisterende beredskapsdimensjonering i barriere 2 og 3 for Goliatfeltet (DNV GL, 2014a). Dette innebærer at beredskapsbehovet i barriere 2 og 3 for Goliat Snadd også er dekket innenfor eksiterende beredskap for Goliatfeltet. Grunnlaget for risikovurderingene er gjort uten implementering av beredskapstiltak. Basert på effekten av tiltaksstrategien (kjemisk dispergering og mekanisk oppsamling) forventes den potensielle eksponeringsgraden redusert; kortere eksponeringstid og mindre oljevolum. Dette innebærer at risikoen forventes å bli ytterligere redusert sammenlignet med referansepunktet (ingen tiltak). Med henblikk på effekten av dispergering i vannsøylen forventes det ikke å resultere i økt tapsandel for torsk eller lodde. 25

26 Page 26 of 26 5 REFERANSER Artsdatabanken. (2010). Nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold. Norske Rødliste for arter 2010., from Bjørn, T. H., Oteren i Finnmark: en kartlegging av oterbestanden i Finnmark ved bruk av sportegnmetoden: Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen. DN & HI, Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet: Arealrapport med miljø- og naturressursbeskrivelse. Fisken og Havet s. DNV. (2006). MIRA revisjon Rapport til OLF. DNV rapport nr , rev. 01. (pp. 41 s). DNVGL, 2014a. Oppdatering MRABA Goliat. Beredskapsanalyse for produksjonsfasen på Goliatfeltet I Barentshavet. DNV GL, 2014b. OPERAto og OSCAto for Goliatfeltet. Utarbeidet ifm oppdatering av MRABA for produksjonsfasen for Goliat. DNVGL, 2016a. Well Risk Assessment Goliat West. Report No.: DNVGL, 2016b. Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 i Barentshavet. Eni Norge AS, 2017a. Parametre for Goliat Snadd. E-post fra John Eirik Paulsen Eni Norge AS (2017b) Ratematrise med tilhørende sannsynlighetsfordeling for utvinningsboringen Goliat Snadd. E-post fra Guro Solberg Eni Norge AS, 2017c. Time estimate for snadd relief well drilling. E-post fra John Eirik Paulsen Eni Norge AS, Well specific blowout rates, durations and frequencies for PL 229 Well 7122/7-7 S (Goliat West) ENINO/HSEQ/ Eni Norge AS, Operasjonsspesifikke akseptkriterier. Eriksen m. fl. (2006). Estimation of capelin larval indices using GIS. Lloyd s, Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database Report no: /2016/R3. Rev: Final. Date 04 April NOROG, Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, datert OLF. (2007). Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) - revisjon OLF rapport. Seapop, Sjøfugl åpent hav. Utbredelsen av sjøfugl i norske og tilgrensende havområder. SEAPOP. (2012a, ). Hekkebestander av sjøfugl i Norge. from DNV GL Report No , Rev. 00 Side 72 SEAPOP. (2014). Om Seapop. from SINTEF, Weathering of the Goliat Kobbe and two Goliat Blend of Kobbe and Realgrunnen crude oils. SINTEF rapportnr. F Vikebø m. fl., Havforskningsinstituttets larvedriftsmodell: 26

Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet

Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet NOTAT TIL: Geir Olav Fjeldheim Lundin Norway AS NOTAT NR.: 1689ZWB-14/ RAKRU FRA: DNV KOPI: DATO: 2013-09-16 SAKSBEH.: Randi Kruuse-Meyer Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard

Detaljer

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1504, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-4 Dato: 2014-12-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra

Detaljer

MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad

MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad Memo to: Memo No: 1147PIOZ-4/ RPEDER John Eirik Paulsen From: Rune Pedersen Copied to: Erik Bjørnbom Date: 2017-04-05 Prep. By: QA: Rune Pedersen Helene Østbøll MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0110, Rev 00 Dokument Nr.:

Detaljer

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - GDF SUEZ E&P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 16PQGE-1 Rev. 0, 2013-06-11 Innholdsfortegnelse FORORD... 1

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2016-0673, Rev 00 Dokument Nr.: 111K6RTV-3

Detaljer

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0783, Rev. 01 Document No.: 1160OE6I-3 Date: 2017-09-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Miljørisikoanalyse Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger

Detaljer

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Når ulykker truer miljøet SFT/PTIL seminar Odd Willy Brude 11 februar 2009 Tema for presentasjonen Om miljørisikoanalyser Beregning av miljørisiko - Kvantifisering

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359 Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359 Lundin Norway AS Rapportnr.: 2017-0920, Rev. 00 Dokumentnr.: 116EU76C-3 Dato: 2017-10-12 Innholdsfortegnelse DEFINISJONER

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0005, Rev 00 Dokument Nr.: 1K45DTG-3 Dato: 2015-03-30 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0455, Rev. 00 Document No.: 11495L0K-2 Date: 2017-05-31 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C Lundin Norway AS Rapportnr.: 2017-0937, Rev. 00 Dokumentnr.: 116EU76C-4 Dato: 2017-10-19 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS

Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS HARIBO MRA OG BA Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/1 1-1 1 i PL61 6 Edison Norge AS Report No.: 2015-4010, Rev. 00 Document No.: 1LWRGUF- 1 Date:

Detaljer

Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 7222/10-1 Svanefjell appraisal i PL659 i Barentshavet

Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 7222/10-1 Svanefjell appraisal i PL659 i Barentshavet Memo til: Memo Nr.: 116WXS0B-7/ HELOS Aker BP v/nina Aas Fra: Helene Østbøll Dato: 2018-01-19 Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude (QA) Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2012-05-14 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 2

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP)

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) STATOIL ASA Rapportnr.: 2017-0677, Rev. 00 Dokumentnr.: 115DB914-3 Dato: 2017-09-11 Prosjektnavn: MRA Snorre

Detaljer

Denne siden inneholder ikke informasjon

Denne siden inneholder ikke informasjon 2 Denne siden inneholder ikke informasjon 3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 4 2. INNLEDNING... 6 3. REVISJON AV OPPRINNELIG SØKNAD... 7 3.1 Flytting av boreperiode... 7 3.2 Flytting av borelokasjon... 7 3.2.1

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP)

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) STATOIL ASA Rapportnr.: 2017-0677, Rev. 00 Dokumentnr.: 115DB914-3 Dato: 2017-09-15 Innholdsfortegnelse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS DET NORSKE VERITAS Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat ENI Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12NLC0E-1 Rev. 01, 2011-09-22 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1247, Rev 00 Dokument Nr.: 1JCMH9G-1 Dato: 2014-10-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Dokumentnr.:

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Aker BP ASA Rapportnr.: 2017-0650, Rev. 00 Dokumentnr.: 115B9DXN-3 Dato: 2017-07-21 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-04-22 Side 1 av 13 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen RWE Dea Norge AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass,

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, Sammenliging v6.2 vs. 7.0.1 Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, 05.11.15 Agenda - Bakgrunn - Arbeid utført - Status - Resultater best tilgjengelige data og algoritmer - Anbefaling

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Statoil ASA Rapportnr.: 2014-1033, Rev. 00 Dokumentnr.: 1HAMHV6-1 Dato for utgivelse: 2014-08-12 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom 30/9-28S B-Vest Angkor Thom Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2016-07-31 Side 1 av 58 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA Rapport Nr.: 2015-0995, Rev 00 Dokument Nr.: 1XTN7HB-3 Dato: 2015-12-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen. Statoil ASA

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen. Statoil ASA Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-31 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 3 1 INNLEDNING...

Detaljer

Under følger beskrivelse av arbeidet som er blitt utført i tilknytning til de overnevnte temaene, samt Statoil vurderinger.

Under følger beskrivelse av arbeidet som er blitt utført i tilknytning til de overnevnte temaene, samt Statoil vurderinger. Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 2016-02-17 AU-TPD D&W ED-00091/AU-TPD DW ED-00095 Trine Knutsen Deres dato Deres referanse Miljødirektoratet v/ Solveig Aga Solberg og Marte Braathen Postboks 5672

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625.

DET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for Lundin Norway AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-1184 / 1689ZWB-13 Rev. 0, 2013-09-17 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord 1 Title: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main

Detaljer

Tilstanden for norske sjøfugler

Tilstanden for norske sjøfugler Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-03-18 Side 1 av 48 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Internal Distribusjon: Fritt i

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Gradering: Open Status: Final Side 1 av 40 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Dokumentnr.:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-03-21 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/-3 på lisens 609 Brønn: 7220/-3 Rigg: Island Innovator February 205 Document number: 7220/-3 Side 2 av 52 7220/-3 Innholdsfortegnelse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00,

DET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00, Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-4 Gohta i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL Lundin Norway AS DNV Rapportnr. 2013-1810 Rev.01, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO NOFO SAMMENDRAG MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 ENI NORGE AS RAPPORT NR: 1205-05-01 MÅNED: 02-05 Rev.: 00 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Gradering: Open Status: Draft Side 1 av 39 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 46 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 27 Tittel: Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status Final Utgivelsesdato:

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS Rapportnr.: 2017-0615, Rev. 00 Dokumentnr.: 114W6OSV-2 Dato: 2017-07-06 Innholdsfortegnelse

Detaljer

OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen

OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1352, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-2 Dato : 2014-10

Detaljer

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen Goliatfeltet Tittel: Dimensjonering av beredskap i kyst- og strandsonen - Goliatfeltet Prosjektansvarlig: Stein Thorbjørnsen Emneord: Oljevern, beredskapsplan,

Detaljer

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0005, Rev 00 Dokument Nr.: 1K45DTG-3 Dato: 2015-06-11

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 70 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 70 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser... 5 2.2

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 1 of 57 Title: Miljørisiko - og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Document no. : Contract no.: Project: Classification: Distribution:

Detaljer

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Ann Mari Vik Green, Klif Innhold Regelverk og veiledninger fra Klif Grunnprinsipper bak krav til dimensjonering Spesielle problemstillinger

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for 2/4-22 S Romeo

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for 2/4-22 S Romeo Security Classification: open - Status: Final Page 1 of 39 Security Classification: open - Status: Final Page 2 of 39 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 6 2.1 Definisjoner og forkortelser... 6 2.2

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport MIRA Sensitivitetsstudie. Norsk Olje og Gass. Rapportnr /DNV Referansenr.: / Rev.

DET NORSKE VERITAS. Rapport MIRA Sensitivitetsstudie. Norsk Olje og Gass. Rapportnr /DNV Referansenr.: / Rev. Rapport Norsk Olje og Gass Rapportnr.2013-0827/DNV Referansenr.: / 1712813-2 Rev. A, 2013-04-02 Innholdsfortegnelse FORKORTELSER OG DEFINISJONER... 1 1 INNLEDNING... 2 2 METODE... 3 2.1 Scenario 1: Utblåsningsvarighet...

Detaljer

OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen

OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0579, Rev 00 Dokument Nr.: 1M306NC -6 Dato

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 37 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338 Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2013-05-29 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 38 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet drift av Aasta Hansteen-feltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-05-31 Side 1 av 39 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-05-31 Side 2 av 39 Table of Contents 1 Sammendrag...

Detaljer

Miljørisikoanalyse for boreaktivitet på Tordisfeltet basert på OPERATo

Miljørisikoanalyse for boreaktivitet på Tordisfeltet basert på OPERATo Tordisfeltet basert på OPERATo Gradering: Open Status: Final Side 1 av 32 Tittel: Miljørisikoanalyse for boreaktivitet på Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt

Detaljer

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-04-08 Side 1 av 18 Tittel: Beredskapsanalyse

Detaljer

UTSLIPPSDIAMETER (RELEASE DIAMETER)

UTSLIPPSDIAMETER (RELEASE DIAMETER) UTSLIPPSDIAMETER (RELEASE DIAMETER) Parameter navn Beskrivelse Release diameter The diameter of the release pipe in meters Standard verdi uten restriksjoner (cm) 47,63 Standardverdi med restriksjoner (cm)

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet. StatoilHydro ASA

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet. StatoilHydro ASA Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet StatoilHydro ASA Rapportnr./ Rev. 01, 2009-08-24 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 2 2.1 Bakgrunn...

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

Oppdatering av miljørisikoog beredskapsanalysen for Edvard Grieg-feltet i forbindelse med tilknytning fra Ivar Aasen-feltet

Oppdatering av miljørisikoog beredskapsanalysen for Edvard Grieg-feltet i forbindelse med tilknytning fra Ivar Aasen-feltet Oppdatering av miljørisikoog beredskapsanalysen for Edvard Grieg-feltet i forbindelse med tilknytning fra Ivar Aasen-feltet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2016-0036, Rev 00 Dokument Nr.: Lundin rapportnr.

Detaljer

Oljedriftsmodellering for standard miljørisikoanalyser ved bruk av OSCAR beste praksis

Oljedriftsmodellering for standard miljørisikoanalyser ved bruk av OSCAR beste praksis Oljedriftsmodellering for standard miljørisikoanalyser ved bruk av OSCAR beste praksis DRIVERDATA, INNGANGSDATA OG INNSTILLINGER A N DERS BJØRGESÆTER, PETER LINDERSEN, A N DERS R UDBERG, CAT HRINE STEPHANSEN

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7325/1-1 Atlantis

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7325/1-1 Atlantis Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-28 Side 1 av 43 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-28 Side 2 av 43 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner

Detaljer

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt

Detaljer

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016 Oppdaterte HMS-forskrifter 1.1.16 - Endringer miljørisiko og beredskap Beredskapsforum 6. april 2016 Omfang av endringer Stor ryddejobb gjennomført Forskriftstekst Krav i tillatelser Veiledning til forskrifter

Detaljer

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for?

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? ESRA seminar 22.03.12 Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? Managing the future today Forandret Macondo verden? 779000 m3 fordelt på

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen 16/1-28 Lille Prinsen Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 1 av 48 Tittel: Miljørisiko - og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Dagny og Eirin-feltet

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Dagny og Eirin-feltet drift av Dagny og Eirin-feltet Gradering:Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 45 Tittel: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og Dokumentnr.:

Detaljer

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 7125/4-3 Ensis

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 7125/4-3 Ensis letebrønn 7125/4-3 Ensis Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-06-21 Side 1 av 43 Tittel: Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisikoanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord

Miljørisikoanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord Miljørisikoanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord Gradering: Open Status: Final Side 1 av 29 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 4 2.1 Definisjoner og forkortelser... 4 2.2 Bakgrunn...

Detaljer

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7318/1-1 Bone i PL716 i Barentshavet

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7318/1-1 Bone i PL716 i Barentshavet Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7318/1-1 Bone i PL716 i Barentshavet ENI Norge AS Rapportnr.: 2016-0574, Rev. 00 Dokumentnr.: 1112YRWR-3 Dato: 2016-07-11 Prosjektnavn:

Detaljer

Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B

Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 9. oktober 2013 Deres ref.: AU-EPN D&W EXNC-00597 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1544 Saksbehandler: Hilde Knapstad Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Oversendelse

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7220/2-1 Isfjell

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7220/2-1 Isfjell 7220/2-1 Isfjell Gradering: Open Status: Final Side 1 av 32 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status

Detaljer

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Beredskapsforum, Helsfyr 20. mars 2013 Ole Hansen, Eni Norge www.eninorge.com Innhold 1. Nye operative

Detaljer

Teknisk Rapport Forvaltningsplan Norskehavet - Miljøkonsekvenser akutt utslipp. Olje- og energidepartementet

Teknisk Rapport Forvaltningsplan Norskehavet - Miljøkonsekvenser akutt utslipp. Olje- og energidepartementet Teknisk Rapport Forvaltningsplan Norskehavet - Miljøkonsekvenser akutt utslipp Rapport nr./dnv ref nr: REV, 2008-02-20 RAPPORT for 2002 Det Norske Veritas AS All rights reserved. This publication or parts

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3 15/6-13 Gina Krog East 3 Gradering: Open Status: Final : Side 1 av 44 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 6407/6-1 (Solberg) Wintershall Norge AS Akvaplan-niva AS Rapport nr. 6528.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375

Detaljer

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn letebrønn 6407/8-6 Snilehorn Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-06-05 Side 1 av 44 Tittel: Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for transportrørledningene fra Ivar Aasen-feltet til Edvard Grieg-feltet Det norske oljeselskap ASA

Miljørisikoanalyse (MRA) for transportrørledningene fra Ivar Aasen-feltet til Edvard Grieg-feltet Det norske oljeselskap ASA Miljørisikoanalyse (MRA) for transportrørledningene fra Ivar Aasen-feltet til Edvard Grieg-feltet Det norske oljeselskap ASA Report No.: 2015-1235, Rev. 00 Document No.: 1XKNVML-2 Date: 2016-01-15 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Wintershall Norge AS Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr.: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 16/1-19S Amol & 16/1-20S Asha East i PL 457 Wintershall Norge AS Akvaplan-niva AS Rapport nr. 6358.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur

Detaljer

1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 3 MILJØBESKRIVELSE OPPSUMMERING... 23 4 MILJØRISIKOANALYSE... 26 5 BEREDSKAPSANALYSE OLJEVERN...

1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 3 MILJØBESKRIVELSE OPPSUMMERING... 23 4 MILJØRISIKOANALYSE... 26 5 BEREDSKAPSANALYSE OLJEVERN... 62 2 av 62 Innhold Side 1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 2.1 IVAR AASEN-FELTET... 4 2.2 FORKORTELSER OG DEFINISJONER... 6 2.3 REGELVERK... 6 2.4 DET NORSKES HMS MÅL OG INTERNE KRAV... 7 2.5

Detaljer

Miljørisiko for Oseberg Feltsenter inkludert Oseberg Vestflanken 2 samt vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning for Vestflanken 2

Miljørisiko for Oseberg Feltsenter inkludert Oseberg Vestflanken 2 samt vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning for Vestflanken 2 Oseberg samt vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning for Gradering: Internal Status: Final : Side 1 av 52 Tittel: Miljørisiko for Oseberg Feltsenter inkludert Oseberg samt vurdering av

Detaljer

Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator

Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P625-LUN-S-RA-3001 Side 1 av 50 Innholdsfortegnelse

Detaljer