DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA

Transkript

1 Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00,

2

3 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER INNLEDNING Hensikt/ formål Gjeldende krav til gjennomføring av miljørisikoanalyse Statoils akseptkriterier for akutt forurensning Rapportoppbygning AKTIVITETSBESKRIVELSE DEFINERTE FARE- OG ULYKKESHENDELSER (DFU) Aktivitetsoversikt Utslippssannsynligheter Utblåsningsrater og varigheter OLJEDRIFT Kjemiske og fysiske kvaliteter av anvendt oljetype Norne Blend olje Oljedriftmodellering Metode Modellens begrensninger og krav til inngangsdata Bearbeiding og generering av statistiske parametere Oljedrift- resultater Treffsannsynlighet Treff av olje i mengdekategorier Vannsøylekonsentrasjoner Stranding Ankomsttider og mengder inn til eksempelområder MILJØ OG RESSURSBESKRIVELSE Verdifulle Økosystem Komponenter (VØK) Utvalgte VØK Sjøfugl Marine pattedyr Strand Fisk Dato: Side ii av iii

4 6 MILJØRETTET RISIKOANALYSE- RESULTATER Miljørisiko Sjøfugl Åpent hav Kystnære sjøfugl Marine pattedyr Kyst (strand) Oppsummering av miljørisiko bidrag forbundet med Dagny & Eirin feltet REFERANSER Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Statoil Technical note - Blowout Scenario Analysis Metode for Miljørisikoanalyser Miljøbeskrivelse Nordsjøen Dato: Side iii av iii

5 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG Statoil ASA (Statoil) planlegger å bygge ut olje og gassfeltet Dagny & Eirin feltet i Nordsjøen. Feltet er lokalisert ca. 30 km nord for Sleipnerfeltet, og 200 km fra land. Feltet vil bli utbygget med en stålunderstell plattform. Brønnene vil bli boret med en Jack-up rigg via plattformen. Produksjon er planlagt startet i Q Som forberedelse til den planlagte feltutbyggingen er det utarbeidet en miljørettet risikoanalyse for utvikling- og produksjonsaktiviteten. Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert analyse i henhold til OLFs Veiledning for gjennomføring av miljørisikoanalyser for petroleumsaktiviteter på norsk sokkel (OLF, 2007). Miljørisikoen vurderes opp mot Statoils feltspesifikke akseptkriterier. Miljørisiko ved Dagny & Eirin feltet er beregnet for et høyaktivitetsår. I et høyaktivitetsår er det antatt 3 boringer (oljebrønner), 3 kompletteringer, 3 brønnoverhalinger, 5 produserende oljebrønner, og 3 produserende gassbrønner. Oljedriftsberegningene for utblåsninger er gjennomført for én lokasjon med posisjon 58º 34 19,484 N, 01º 41 48,436 Ø og et havdyp på 116 m. Spredningsmodelleringer er gjennomført for overflate- og sjøbunnsutblåsninger fra feltet. Spredningsmodelleringer viser at oljen sprer seg hovedsakelig i sør-østlig retning. Det er < 10 % sannsynlighet for treff på land. Det er et begrenset område med THC konsentrasjon i vannsøylen, og ingen overlapp mellom THC konsentrasjon og Tobis bestander. Miljørisiko forbundet med høyaktivitetsåret er høyest med 4,7 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Miljørisiko ligger innenfor Statoils feltspesifikke akseptkriterier og godt under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet). Det kan dermed konkluderes med at miljørisiko forbundet med aktiviteten på Dagny & Eirin feltet er akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for feltspesifikk risiko. Dato: Side 1 av 45

6 DEFINISJONER OG FORKORTELSER Akseptkriterier ALARP Analyseområde BOP cp DFU Eksponeringsgrad Forvitring Kriterier som benyttes for å uttrykke et akseptabelt risikonivå i virksomheten, uttrykt ved en grense for akseptabel frekvens for en gitt miljøskade As Low As Reasonably Practicable (så lav som det er praktisk mulig) Området som er basis for miljørisikoanalysen og som er større enn influensområdet. Ressursbeskrivelsen dekker analyseområde. Blowout Preventer Centipoise, måleenhet for viskositet Definerte fare- og ulykkeshendelser Benyttes for å beskrive hvorvidt kysten er eksponert, moderat eksponert eller beskyttet mht. bølgeeksponering Nedbrytning av olje i miljøet. Forvitringsanalysen måler fysiske og kjemiske egenskaper for oljen til stede i miljøet over tid. GOR Forkortelse for Gass/Olje forhold. Forholdet mellom produsert gass og produsert olje i brønnen. Influensområde Området med større eller lik 5 % sannsynlighet for forurensning med mer enn 1 tonn olje innenfor en 10 x 10 km rute, iht. oljedriftsberegninger Miljøfølsomme områder Et geografisk avgrenset område hvor bestandsandelen er av en størrelse og en sårbarhet som gjør at et oljesøl vil kunne føre til gitte skader på bestanden MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse (OLF, 2007). MRA MRDB OLF PL ppb ppm Sannsynlighet for treff SMO Restitusjonstid THC TVD VØK Wt. % Miljørettet risikoanalyse Marin Ressurs Data Base Oljeindustriens landsforening Utvinningstillatelse (Produksjonslisens) Parts per billion / deler per milliard Parts per million / deler per million Sannsynlighet for at en 10x10 km rute treffes av olje fra et potensielt utslipp Spesielt Miljøfølsomme Områder. Landsdekkende analyse for identifikasjon av SMO i norske kyst- og havområder, utført for SFT og DN Restitusjonstiden er oppnådd når det opprinnelige dyre- og plantelivet i det berørte samfunnet er tilstede på tilnærmet samme nivå som før utslippet (naturlig variasjon tatt i betraktning, og de biologiske prosessene fungerer normalt). Bestander anses å være restituert når bestanden er tilbake på 99 % av nivået før hendelsen. Restitusjonstiden er tiden fra et oljeutslipp skjer og til restitusjon er oppnådd. Total Hydrocarbon Concentration (total hydrokarbonkonsentrasjon) True Vertical Depth Verdsatt Økosystem Komponent Weight (vektprosent) Dato: Side 2 av 45

7 1 INNLEDNING 1.1 Hensikt/ formål DNV har fått i oppdrag av Statoil ASA (heretter kalt Statoil) å gjennomføre en skadebasert miljørisikoanalyse for utbyggings- og produksjonsfasen for olje og gass/kondensat feltet Dagny & Eirin. Miljørisiko ved Dagny & Eirin feltet er beregnet for et høyaktivitetsår. I et høyaktivitetsår er det antatt 3 boringer (oljebrønner), 3 kompletteringer, 3 brønnoverhalinger, 5 produserende oljebrønner, og 3 produserende gassbrønner. Gjennomføring av miljørisikoanalyse (MIRA) for aktiviteter knyttet til leting av og/ eller produksjon av olje og gass på norsk sokkel er påkrevd i henhold til norsk lovverk (Punkt 1.2). Analysen utført for Dagny & Eirin feltet er definert som en skadebasert analyse der konsekvensene av oljeutblåsning/ -utslipp er knyttet opp mot den potensielle effekten og risikoen et oljesøl kan ha på ulike ressurser i området. Ressursene i området som benyttes i analysen omtales som Verdsatte Økosystem Komponenter (VØK) og de består av bestander av en art (sjøfugl, sjøpattedyr, fiskearter) eller habitat (kyst). For å bli betraktet som en VØK i analysen må ulike krav tilfredsstilles (Kapittel 7). Risikobidragene fra de ulike aktivitetene på feltet er knyttet opp mot operatørens årlige feltspesifikke akseptkriterier. Miljørisikoanalysen gjennomføres i henhold til Oljeindustriens Landsforenings (OLF) veileder; Metode for miljørettet risikoanalyse (OLF, 2007). En kort beskrivelse av metoden er gitt i Kapittel 8 og i Vedlegg 2, og for ytterligere informasjon henvises det til veilederen. 1.2 Gjeldende krav til gjennomføring av miljørisikoanalyse Forurensningsloven formulerer plikten om å unngå forurensning. Rammeforskriften stiller krav til bruk av ALARP-prinsippet og prinsipper for risikoreduksjon, med forbehold om at kostnadene ved tiltakene ikke står i uvesentlig misforhold til den oppnådde risikoreduksjonen. Styringsforskriften 25 krever at det søkes om samtykke fra norske myndigheter i forbindelse med all type aktivitet relatert til leting etter og/eller produksjon av olje og gass i norsk sektor. Ifølge Styringsforskriften 17 skal operatøren utarbeide en miljørettet risikoanalyse og en miljørettet beredskapsanalyse, i forbindelse med aktiviteten. Aktivitetsforskriften 73 stiller krav til beredskapsetablering og krav til etablering av beredskapsstrategi. Beredskapen skal etableres basert på miljørettede risiko- og beredskapsanalyser og det skal være en sammenheng mellom miljørisiko og beredskapsnivå. Beredskapen skal ivareta hav, kyst- og strandsone. Videre stiller Rammeforskriften krav til at operatørene skal samarbeide om beredskap mot akutt forurensning, gjennom regioner med felles beredskapsplaner og beredskapsressurser. Styringsforskriften stiller krav til etablering av barrierer både for å hindre en hendelse i å oppstå, samt konsekvensreduserende tiltak. Et sammendrag av ovennevnte analyser samt en beskrivelse av hvordan den planlagte beredskapen mot akutt forurensning er ivaretatt, skal sendes myndighetene i tilstrekkelig tid før aktiviteten starter, normalt i forbindelse med samtykkesøknaden (jfr. Styringsforskriften 25). Dato: Side 3 av 45

8 Regelverket for petroleumsvirksomhet finnes på: 0Hhttp:// 1.3 Statoils akseptkriterier for akutt forurensning Statoil har som en integrert del av deres styringssystem definert akseptkriteriene for miljørisiko. For Dagny & Eirin feltet er Statoil sine feltspesifikke akseptkriterier benyttet i forbindelse med gjennomføringen av miljørisikoanalysen (Tabell 1-1). Akseptkriteriene angir øvre grense nivå for hva Statoil har definert som en akseptabel risiko knyttet til egne aktiviteter på feltet (sannsynlighet for en gitt konsekvens). Disse er formulert som mål på skade på naturlige ressurser (VØK), uttrykt ved varighet (restitusjonstid) og ulik alvorlighetsgrad. Statoil anvender de samme akseptkriterier i alle regioner på norsk sokkel. Miljørisikoanalysen fanger opp eventuelle forskjeller i miljøsårbarhet i de ulike regioner fordi den tar hensyn til forekomst og sårbarhet av miljøressursene i det enkelte analyseområdet og fordi den beregner restitusjonstid for berørte ressurser. Dette fører til at det beregnes en høyere miljørisiko for områder der det er større berørte andeler av en sårbar bestand eller naturtype. Akseptkriteriene uttrykker Statoils holdning om at naturen i størst mulig grad skal være uberørt av selskapets aktiviteter. Kriteriene angir maksimal tillatt hyppighet av hendelser som kan forårsake skade på miljøet. Tabell 1-1 Statoils feltspesifikke akseptkriterier for forurensning. Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Feltspesifikke Akseptkriterier Mindre 1mnd -1 år 2,0 x 10-2 Moderat 1-3 år 5,0 x 10-3 Betydelig 3-10 år 2,0 x 10-3 Alvorlig > 10 år 5,0 x Rapportoppbygning Oppbygningen av rapporten illustreres i Figur 1-1. Kapittelhenvisningene utenfor figuren angir hvor ulike typer informasjon presenteres og kommenteres. Dato: Side 4 av 45

9 Kapitlene 2-3 Kapitlene 4-5 Kapitlene 6 Figur 1-1 Delprosessene i en miljørisikoanalyse, fra inngangsdata til konklusjon. Kapittelhenvisningen angir hvor i rapporten ulike typer informasjonen presenteres og kommenteres. 2 AKTIVITETSBESKRIVELSE Dagny & Eirin feltet er et olje- og gassfelt som ligger i PL 029 i Nordsjøen, 30 km nord for Sleipnerfeltet. Feltet ligger ca. 200 km fra land (Utsira), og vanndypet i området er ca. 116 m (Figur 2-1). Dagny feltet er et olje- og gassfelt som vil i utgangspunktet bli bygget ut med 8 oljeproduserende brønner og 3 gas produserende brønner/injeksjonsbrønner. Den vil bli utbygget med en stålunderstell plattform. Brønnene vil bli boret med en Jack-up rigg via plattformen. Eirin feltet ligger 9 km nord-vest for Dagny og vil bli bygget ut med sjøbunnsrammer. Eirin er et gassfelt, og vil i utgangspunktet bli bygget ut med 2 gassproduserende brønner. Nærvertikale brønner inn i gasskappen vil bli brukt for sjøbunnsrammene, mens horisontale brønner gjennom oljereservoaret vil bli brukt for produksjonsbrønnene. Produksjon har planlagt oppstart i Q Dato: Side 5 av 45

10 Figur 2-1 Lokasjon av Dagny & Eirin feltet i Nordsjøen. Fakta tilknyttet Dagny & Eirin feltet er gitt i Tabell 2-1. Tabell 2-1 Bakgrunnsinformasjon i tilknytning til Dagny & Eirin feltet. Koordinater for modellerte 58 34' '' N 1 41' '' E scenarier Analyseperiode for Helårlig, fordelt på 4 sesonger Miljørisikoanalysen Vanndyb 116 meter Avstand til nærmeste kystlinje Oljetype Ca. 200 km (Utsira) Norne Blend Oljetetthet (fersk olje) 868 kg/m 3 Aktiviteter Type scenarier VØK arter/ populasjoner vurdert Utvikling og produksjon olje og gass/ kondensat Utblåsning (overflate/sjøbunn) Sjøfugl åpent hav, kystnær sjøfugl, marine pattedyr og strandhabitat Dato: Side 6 av 45

11 3 DEFINERTE FARE- OG ULYKKESHENDELSER (DFU) Definerte fare- og ulykkeshendelser er de aktivitetene/ scenariene som har størst potensiale for å skade miljøet. Frekvens, rate og varighet påvirker en gitt hendelses potensiale for å utøve skade. 3.1 Generelt Statoil har utført en risikovurdering med hensyn til oljeutblåsning fra Dagny & Eirin feltet og beregnet sannsynlighet, og mulige utblåsningsrater og -varigheter (Statoil, 2012; Vedlegg 1). Det er gjort vurderinger for et år med høy aktivitet (utbyggingsfasen). I et høyaktivitetsår er det antatt 3 boringer, 3 kompletteringer, 3 brønnoverhalinger og 5 oljebrønner og 3 gassbrønner i drift (Statoil, 2012; Vedlegg 1). Dagny feltet vil bli utbygd med en stålunderstell plattform. Det vil i utgangspunktet bli utbygd med 8 oljeproduserende brønner og 3 gassproduserende brønner/injeksjonsbrønner. Brønnene vil bli boret med en Jack-up rigg via plattformen. Gassbrønnene vil produsere fra Hugin sandene på ca. 3587m TVD MSL og 472 bara, og oljebrønnene fra en dybde på 3791m TVD MSL og 483 bara. Eirin feltet vil bli bygget ut med sjøbunnsrammer som skal tilkobles Dagny plattformen. Det vil i utgangspunktet bli bygget ut med 2 gass produserende brønner (Statoil 2012; Vedlegg 1). 3.2 Aktivitetsoversikt En oversikt over aktiviteter som inkluderes i miljørisikoanalysen for Dagny & Eirin feltet er gitt i Tabell 3-1. Ratevurderingene omfatter alle brønner og alle operasjoner i brønner inklusive boring av produksjonsbrønner, kompletteringer og brønner i drift slik man antar aktivitetsnivået er i et år med høy aktivitet. Tabell 3-1 Aktivitetsoversikt (antall brønnoperasjoner pr. år) i et høyaktivitetsår for Dagny & Eirin feltet (Statoil, 2012; Vedlegg 1). Aktivitet Antall operasjoner Oljebrønner Gassbrønner Boring 3 Komplettering 3 Brønnoverhaling 3 Produksjon Utslippssannsynligheter Sannsynlighet for utblåsning per operasjon i høyaktivitetsfasen for Dagny & Eirin feltet er oppgitt i Tabell 3-2, med angivelse av sannsynlighet for overflate- versus sjøbunnsutblåsning. Total utslippssannsynlighet er 9,0*10-4, med en overflate/sjøbunnsfordeling på 0,79/0,21. Dato: Side 7 av 45

12 Tabell 3-2 Sannsynlighet for utblåsning per operasjon for Dagny & Eirin feltet i et høyaktivitetsår. Det er videre angitt sannsynlighetsfordelingen mellom overflate- og sjøbunnsutblåsning (Statoil, 2012; Vedlegg 1). Aktivitet Antall av aktiviteten Frekvens per aktivitet Total frekvens Boring (olje produsent) 3 2,6E-05 7,8E-05 Komplettering 3 8,5E-05 2,5E-04 Wireline 0 0,0E+00 0,0E+00 Brønnoverhaling 3 1,4E-05 4,2E-05 Produksjon (gas 3 1,5E-04 4,5E-04 Overflateutblåsning Sjøbunnsutblåsning 0,79 0,21 brønn) Produksjon (oil brønn) 5 1,5E-05 7,5E-05 Total sannsynlighet for utblåsning 9,0E % 21 % 3.4 Utblåsningsrater og varigheter Tabell 3-3 angir rate- og varighetsfordeling for utblåsning fra Dagny & Eirin feltet i et høyaktivitetsår. Maksimal tid for boring av avlastningsbrønn er satt til 98 dager (lengste varighet). Vektet varighet for overflateutblåsning er 15,3 døgn, mens vektet varighet for sjøbunnsutblåsning er 25,8 døgn. Vektet rate for overflateutblåsning er 7498 Sm 3 /døgn, mens vektet rate for sjøbunnsutblåsning er 5950 Sm 3 /døgn. Tabell 3-3 Rate og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning forutbygging av Dagny & Eirin feltet (Statoil, 2012). Utslippssted Fordeling overflate/sjøbunn Overflate 79 % Sjøbunn 21 % Rate Sm3/d Varigheter (dag) og Sannsynlighet sannsynlighetsfordeling for raten , ,444 0,66 0,23 0, , , , ,717 0,49 0,30 0, , ,166 Dato: Side 8 av 45

13 4 OLJEDRIFT 4.1 Kjemiske og fysiske kvaliteter av anvendt oljetype I modelleringsarbeidet benyttes Norne Blend oljen som referanseolje. Bakgrunnsinformasjonen er innhentet fra et forvitringsstudium gjennomført av SINTEF i 2010 (SINTEF, 2010). Gass/ kondensat er som beskrevet i kapittel 3 (punkt 3.2.1) ikke vurdert i studiet, ettersom, miljørisikoen fra denne type hydrokarboner er betraktet som ubetydelig sett i forhold til utblåsning/utslipp av olje Norne Blend olje Norne Blend er en blanding av følgende oljer (tatt fra april, 2009) Norne 80 % Svale 8 % Alve 7 % Stær 5 % Man forventer at i fremtiden vil andelen av Svale og Norne oljen være nesten like. Norne Blend er en medium tung råolje med en tetthet målt til 868 kg/m 3. Den har et lavt innhold av asfaltener (0,06 %) og høyt voksinnhold (11,7 %). Den klassifiseres som en voksrik parafinsk olje. Voksinnholdet og andelen av lette komponenter som holder voksen i løsning i oljen påvirker stivnepunktet til oljen. Norne Blend, med sitt høye voksinnhold har dermed også et høyt stivnepunk på 12 C. Dette indikerer at oljen har egenskaper som medfører at den vil stivne på sjøen kort tid etter oljeutslippet. Oljen har et relativt høyt vannopptak, med maks vannopptak på 80 % ved sommertemperaturer (uavhengig av vindhastighet). Den vil danne løse emulsjoner ved både sommer- og vintertemperaturer, men emulsjonene holder seg relativt stabile etter 24 timer. Norne Blend oljen har et medium nivå av fordampning, med % fordampet olje ved sommertemperaturer (uavhengig av vind hastighet). Massebalansen viser at etter 5 døgn ved 10 m/s vind er 55 % naturlig nedblanding, 15 % er gjenværende på havoverflaten, og 30 % er fordampet. Ved 5 m/s vind er det nesten ingen naturlig nedblanding, mens ved 15 m/s vind er det nesten ingen olje igjen på havoverflaten (dvs. resten er enten nedblandet eller fordampet). Viktige parametere for Norne Blend oljen er gitt i Tabell 4-1. Dato: Side 9 av 45

14 Tabell 4-1 Forvitringsdata for Norne Blend (SINTEF, 2010) Parameter Norne Blend Olje tetthet 868 kg/m 3 Maksimum vanninnhold 80 % (sommer 15 C) 73 % (vinter 5 C) Voksinnhold 11,7 vekt % Asfalteninnhold (harde) 0,06 vekt % Viskositet, fersk olje (13 C) 89 cp (10s -1 ) 4.2 Oljedriftmodellering Metode Oljedriftsmodellen som benyttes er SINTEFs OSCAR modell (Oil Spill Contingency And Response) (SINTEF og DNV, 2009). Dette er en 3-dimensjonell oljedriftsmodell som beregner oljemengde på sjøoverflaten, på strand og i sedimenter, samt konsentrasjoner i vannsøylen. Utfallet fra modelleringen er beregnet i tre fysiske dimensjoner og tid. Modellen inneholder databaser for ulike oljetyper, vanndyp, sediment type, økologiske habitater og strandtyper. For å bestemme oljens drift og endringer på overflaten beregner modellen overflatespredning, transport av flak, nedblanding av olje i vannmassene, fordampning, emulsjon og stranding. I vannkolonnen blir det simulert horisontal og vertikal transport, oppløsning av oljekomponenter, adsorpsjon, avsetninger i sedimenter samt nedbryting. OSCAR anvender både 2- og 3-dimensjonale strømdata fra hydrodynamiske modeller. Både enkeltsimuleringer (bestemte vind- og bølgeperioder) og stokastiske simuleringer ved ulike starttidspunkter kan bli modellert. De stokastiske modelleringene vil for et bestemt antall simuleringer bli utført etter hverandre i én kjøring. Antall simuleringer for de ulike scenariene avhenger av utslippsvarigheten, og målet er å ha tilstrekkelig antall simuleringer slik at perioden det modelleres for (måned, årstid eller hele året) er dekket av variabiliteten i strøm og vind. For å kunne beregne statistiske resultater er oljedriftsparametere akkumulert for hver simulering i hver berørte nettrute ( grid cell ). Disse resultatene er igjen brukt for bl.a. å beregne treffsannsynligheter i en gitt rute. For å dekke den totale variasjonen i vind- og strømdata, er flere simuleringer nødvendig for et oljesøl med kort varighet sammenlignet med utblåsninger av lengre varighet. Antall simuleringer er fra 40 per år ved 2 dagers utblåsningsvarighet til 12 for 65 dagers varighet. I alle simuleringer er partikkel følgetiden 15 dager. Totalt antall simuleringer for de ulike rate- og varighetskombinasjonene varierer fra 40 multiplisert med 27 (antall år med vinddata; ) (1080) til 324 (12 x 27). For å illustrere tidsutviklingen av et oljesøl, kan det kjøres enkeltsimulering, hvor det benyttes én bestemt vind- og bølgeperiode fra statistikken. Slike simuleringer er ofte i forbindelse med: kortest ankomsttid til land, størst strandet oljemengde eller størst oljemengde innenfor et spesielt sårbart område. Resultatene fra en slik enkeltsimulering kan brukes til å vise øyeblikksbilder av Dato: Side 10 av 45

15 overflateolje, strandet olje og hydrokarbonkonsentrasjoner i vannmassene for ulike tidspunkter/ intervaller. For sjøbunnsutblåsning/ utslipp beregner den OSCAR integrerte utblåsningsmodulen PLUME3D oljefilm tykkelsen på vannoverflaten. For et overflateutslipp er den opprinnelige oljefilm tykkelsen satt til 2 mm. Simuleringen er oppdatert hver time Modellens begrensninger og krav til inngangsdata Enhver modell vil nødvendigvis være en forenkling av virkeligheten. Dette medfører at det vil være et visst avvik mellom modellens prediksjoner og virkeligheten, men det kan samtidig være med på å gjøre det enklere å avdekke og forstå generelle trender og fenomener i prosessene man studerer. I dette kapittelet påpekes noen av de viktigste kjente forenklingene og antakelsene i OSCAR, og det gjøres rede for usikkerheter som følge av modellens oppbygning så vel som oppsettet av simulasjonene og inngangsdataene som er i bruk. Modelleringen av prosesser som fjerner forurensningen fra det modellerte systemet er spesielt interessant da denne har stor effekt på omfanget av eventuelle skadevirkninger i kjølvannet av et utslipp. Olje i OSCAR fjernes fra miljøet gjennom fordampning, degradering og eventuelt mekanisk oppsamling. Videre kan olje til en viss grad immobiliseres på strand og i sedimenter. Av effektivitetshensyn følges ikke sedimentert olje i stokastiske simulasjoner. Olje på strand degraderer både i virkeligheten og i modellen, men dette skjer saktere enn for olje i vannkolonnen. Olje kan transporteres ut av det modellerte området, men modellberegningene settes normalt opp på en sånn måte at dette i verste fall bare gjelder en liten andel av det totale utslippet. I tillegg til degradering vil fortynning av oljen i vannkolonnen være en viktig kilde til at effekten av et utslipp reduseres over tid. OSCAR er en partikkelbasert modell, hvor olje og kjemikalier i modellen representeres som et sett med partikler. Hver partikkel har en rekke egenskaper som forandrer seg i løpet av en simulasjon. Dette inkluderer generelle egenskaper som posisjon, masse og fysisk utstrekning, så vel som egenskaper knyttet spesielt til oljedriftsmodellering: viskositet, vanninnhold, kjemisk sammensetning, vannløselighet, og så videre. I OSCAR finnes det tre hovedtyper av partikler. Disse representerer henholdsvis kjemikalier som er løst i vannet, dråpeskyer i vannkolonnen som følge av kjemisk eller naturlig dispergering og olje på havoverflaten. En simulasjon består av en rekke tidskritt hvor partiklenes egenskaper forandres: partiklenes posisjon endres som følge av pådrag fra vind og strøm massen og den kjemiske sammensetningen endres som følge av blant annet fordampning biodegradering og utløsning fra dråpeskyer og overflateflak til løste komponenter vannopptak og viskositet endres som del av en kompleks forvitringsprosess I tillegg kan partikler gå fra å representere dråpeskyer til å representere overflateflak og motsatt. Dråpeskyer kan stige til overflaten som følge av oljens oppdrift, og overflateflak kan blandes ned i vannkolonnen som følge av vindinduserte bølger og turbulens. Som ved enhver forenkling av en kompleks kontinuerlig prosess, vil en partikkelbasert modell være følsom for hvilken oppløsning som velges. Desto flere partikler som brukes i beregningene, Dato: Side 11 av 45

16 desto større potensial har man for å oppnå realistiske simulasjoner, gitt strøm-, vind-, dybde- og kystdata. Flere partikler betyr imidlertid også mer ressurskrevende beregninger, og det endelige valg av oppløsning blir en avveiing mellom tilgjengelige regneressurser og nytten av å øke oppløsningen ytterligere Bearbeiding og generering av statistiske parametere Basert på de stokastiske resultatene fra OSCAR beregnes oljedriftstatistikk; treffsannsynlighet, olje- og emulsjonsmengde, total hydrokarbonkonsentrasjoner og strandingsmengder for forhåndsdefinerte 10x10 km ruter. Oljedriftstatistikk for åpent hav er presentert som middelverdier av de faktiske parametere. Hver gang en oljepartikkel når en ny rute, vil relevante parametere og antall treff i ruten bli oppdatert. Når alle utblåsning-/utslippsscenariene er simulert, vil statistikk for hver rute, strandingsareal og influensområdet beregnes. De statistiske rutenett parameterne som presentere i denne rapporten er: Treffsannsynlighet, defineres som det relative antall simuleringer (av totale antall simuleringer) hvor et oljeflak/partikkel på sjøoverflaten har truffet en rute. Influensområde defineres som området med en treffsannsynlighet > 5 % for 1 tonn olje i en 10 x 10 km rute. Presenteres sesongvis; vår (mars-mai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desember-februar). Treffsannsynligheten for ulike oljemengdekategorier, tonn, tonn, tonn, samt > 1000 tonn, defineres som det relative antall simuleringer (av totalt antall simuleringer) hvor et oljeflak/ partikkel på sjøoverflaten har truffet en rute i den bestemte oljemengdekategorien. Helårlig. Vannsøylekonsentrasjoner (Total hydrokarbonkonsentrasjon), defineres som gjennomsnittstall (over all simuleringer) basert på tidsmidlet maksimale verdier (over en simulering) i vannsøylen for total oljekonsentrasjon (THC) dvs. både løste fraksjoner og oljedråper. Sesongvis. Stranding, treff, ankomsttid og emulsjonsmengder. Innenfor 95 og 100 persentil. Dato: Side 12 av 45

17 4.3 Oljedrift- resultater Inngangsdataene til modelleringene er vist i kapitlene 2 (Aktivitetsbeskrivelse), 3 (Definerte fareog ulykkeshendelser) og 4 (Kjemiske og fysiske kvaliteter av anvendt olje) i tillegg til historiske vind og strømdata for regionen Treffsannsynlighet For modellert overflate- og sjøbunnsutblåsning er det generert oljedriftsstatistikk på rutenivå for fire sesonger; vår (mars-mai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desember-februar). Influensområdene ( 5 % sannsynlighet for treff av olje i km ruter) gitt en utblåsning fra henholdsvis overflate og sjøbunn fra Dagny & Eirin feltet i de ulike sesongene, er presentert i Figur 4-2. Influensområdene for både overflate- og sjøbunnsutblåsningsscenarioer på Dagny & Eirin feltet viser at oljen vil spre seg ut i Nordsjøen, mot norskekysten, med hoved-influensområde mot sørøst. Den strekker seg også inn i Skagerrak. Det er også noe sannsynlighet for at olje vil komme inn i kyststrømmen og bli dratt med nordover inn i Norskehavet langs kysten. Influensområdet er større fra et overflateutslipp en fra et sjøbunnsutslipp. Retningen på influensområdet er i sterk grad knyttet til de vind- og strømretningene som er dominerende i området (Figur 4-1). Figur 4-1 Strømmer i Nordsjøen og sørlige deler av Norskehavet (venstre) og dominerende vindretninger (høyre) (basert på Sætre, R., 1999; februar 2012). (Gul stjerne representerer lokasjonen av Dagny & Eirin) Dato: Side 13 av 45

18 Figur 4-2 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en overflateog sjøbunnsutblåsning fra Dagny & Eirin feltet i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong Treff av olje i mengdekategorier Årlig sannsynlighet for treff av olje i mengdekategoriene tonn, tonn, tonn og >1000 tonn i km ruter gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning fra Dagny & Eirin feltet er gitt i Figur 4-3. Det er et begrenset område med lav sannsynlighet for å bli berørt av konsentrasjoner > 500 tonn olje ved både en overflate- og sjøbunnsutblåsning (Figur 4-3). Det er større sannsynlighet for treff av olje i mengdekategoriene tonn enn tonn. Dato: Side 14 av 45

19 Figur 4-3 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i mengdekategoriene tonn, tonn, tonn og >1000 tonn i km sjøruter gitt en overflate- (venstre) og sjøbunnsutblåsning (høyre) fra Dagny & Eirin feltet for hele året. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning Vannsøylekonsentrasjoner Resultatene av konsentrasjonsberegningene rapporteres som totale konsentrasjonsverdier av olje (THC) i de øverste vannmassene, dvs. det skilles ikke mellom dispergert olje og løste oljekomponenter. Oljen i vannmassene vil i hovedsak skrive seg fra olje som blandes ned i vannmassene fra drivende oljeflak (naturlig dispergering som følge av vind og bølger). Nedblanding av oljen fra overflaten beregnes på basis av oljens egenskaper og den rådende sjøtilstanden. Figur 4-4 viser influensområdene i vannsøylen med THC (totalt hydrokarbon) konsentrasjoner over 100 ppb i km ruter (effektgrense for fiskeegg og larver) for alle rate- og varighetskombinasjoner gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning fra Dagny & Eirin feltet i de ulike sesongene. Influensområdene i vannsøylen er vist sammen med tobisområder i Nordsjøen. Dato: Side 15 av 45

20 For et overflateutslipp er det ingen sannsynlighet for THC konsentrasjoner > 300ppb. For et sjøbunnsutslipp er det større treffsannsynlighet for THC konsentrasjoner i vannsøylen enn gitt et overflateutslipp. Området med observasjoner av THC konsentrasjoner i vannsøylen er også større om våren og sommeren enn om høsten og vinteren ved et sjøbunnsutslipp. Forskjellene mellom sesongene kan skyldes variasjoner i vær- og vindforhold. Avstanden fra Dagny & Eirin feltet til nærmeste tobisområde er ca. 70km, og avstanden fra områder med sannsynlighet for THC konsentrasjoner i vannsøylen fra et sjøbunnsutslipp til nærmeste tobisområde er ca. 15km. Figur 4-4. Beregnede gjennomsnittlige THC konsentrasjoner ( 100 ppb) i km ruter per sesong, basert på alle kombinasjoner av rater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter ved overflate- og sjøbunnsutblåsninger fra Dagny & Eirin feltet. Merk at det markerte området ikke gir uttrykk for omfanget av et enkelt oljesøl, men er det statistiske området som berøres med ulike vannsøylekonsentrasjoner på basis av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning i ulike sesonger. Figurene viser også tobisområder i Nordsjøen. Dato: Side 16 av 45

21 4.3.4 Stranding Årlig influensområde for landruter fra henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning fra Dagny & Eirin feltet er presentert i Figur 4-5. For begge scenariene er høyeste treffsannsynlighet 5-10 %. Det i hovedsak Hordaland som berøres, med noe sannsynlighet for treff av et par ruter i Sogn og Fjordane, Rogaland, Vest- Agder, og Danskekysten (Figur 4-5). Figur 4-5 Sannsynligheten for treff av olje i 10 x 10 km kystruter gitt en overflate utblåsning (venstre) og en sjøbunnsutblåsning (høyre) fra Dagny & Eirin feltet. Figurene er basert på helårsstatistikk. Influensområdet er basert på utblåsningsratene og de ulike varighetene og deres individuelle sannsynligheter. Merk: Det markerte området viser ikke omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor året. Dato: Side 17 av 45

22 4.3.5 Ankomsttider og mengder inn til eksempelområder Beregningene av ankomsttider og emulsjonsmengder inn til eksempelområdene er basert på både overflate- og sjøbunnsutblåsninger samt alle rater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter (Tabell 4-2). Beliggenhet av eksempelområdene er vist i Figur 4-6. Tabell 4-2 Ankomsttider (døgn) og emulsjonsmengder (tonn) inn til eksempelområder for 100 persentil og 95 persentil for Dagny & Eirin. Eksempelområde Ankomsttid Ankomsttid Emulsjonsmengde Emulsjonsmengde (døgn) 100 (døgn) 95 (tonn) 100 persentil (tonn) 95 persentil persentil persentil Ytre Sula 19,7 78, Atløy - Værlandet 24, Sverslingsosen - Skorpa 28, Stadtlandet 49, Runde 50, Smøla 52, Frøya og Froan 55, Vikna Vest 68, Karmøy Vest 15, Onøy (Øygarden) 20,1 78, Austevoll 14,5 74, Nord-Jæren 15,0 88, Bømlo 14, Utsira 13,9 60, Jomfruland med nærområder 39, Hvalerøyene 40, Tromøya 57, Ny Hellesund 41, Lista Loshavn 22,0 87, Ognabukta 16,1 107, Dato: Side 18 av 45

23 Figur 4-6 Eksempelområdenes beliggenhet. Dato: Side 19 av 45

24 5 MILJØ OG RESSURSBESKRIVELSE En kort beskrivelse av miljøressurser i tilknytning til analyseområdet til Dagny & Eirin feltet er gitt i Vedlegg 3. For en mer omfattende beskrivelse av miljøressursene i regionene, henvises det til bl.a. Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak- Konsekvenser av akutte utslipp av olje fra petroleumsvirksomheten på fisk, sjøfugl, sjøpattedyr og strand (DNV, 2011). 5.1 Verdifulle Økosystem Komponenter (VØK) Som utgangspunkt for miljørisikoanalysene er det gjennomført en vurdering av hvilke naturressurser som har det største konfliktpotensialet innen influensområdet til Dagny & Eirin. En Verdsatt Økosystem Komponent (VØK) er definert i veiledningen for gjennomføring av miljørisikoanalyser (OLF, 2007), som en ressurs eller miljøegenskap som: er viktig (ikke bare økonomisk) for lokalbefolkningen, eller har en nasjonal eller internasjonal interesse, eller hvis den endres fra sin nåværende tilstand, vil ha betydning for hvordan miljøvirkningene av et tiltak vurderes, og for hvilke avbøtende tiltak som velges. For å velge ut VØK er innen et potensielt berørt område benyttes følgende prioriteringskriterier (OLF, 2007): VØK må være en populasjon eller bestand, et samfunn eller habitat/naturområde VØK må ha høy sårbarhet for oljeforurensning i den aktuelle sesong VØK bestand må være representert med en stor andel i influensområdet VØK bestand må være tilstede i en stor andel av året eller i den aktuelle sesong VØK habitat må ha høy sannsynlighet for å bli eksponert for oljeforurensning VØK er som blir valgt ut for analyse i en spesifikk operasjon kan representere et spenn av ressurser som vil bidra til miljørisikoen for operasjonen i ulik grad. Som et minimum skal alltid den eller de ressursene som er antatt å bidra mest til miljørisikoen være representert blant de utvalgte ressursene. I utvelgelsen av VØK'er er rødlistearter som er til stede i influensområdet vurdert (MRDB). 5.2 Utvalgte VØK Sjøfugl Tabell 5-1 viser utvalgte sjøfuglarter på åpent hav og kystnært inkludert i miljørisikoanalysen for Dagny & Eirin feltet. Analyser er gjort på datasett for ressurser i Nordsjøen. Dato: Side 20 av 45

25 Tabell 5-1 Utvalgte VØK sjøfugl for miljørisikoanalysen for Dagny & Eirin feltet (Seapop, 2011 og 2012; Artsdatabanken, 2010). Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda VU Alkekonge Alle alle - Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarmåke Larus hyperboreus - Svartbak Larus marinus LC Alke Alca torda VU Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Gråstrupedykker Podiceps grisegena - Havelle Clangula hyemalis LC Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Islom Gavia immer - Krykkje Rissa tridactyla EN Laksand Mergus merganser LC Lomvi Uria aalge CR Polarmåke Larus hyperboreus - Lunde Fratercula arctica VU Praktærfulg Somateria spectabilis - Siland Mergus serrator LC Sjøørre Salmo trutta LC Smålom Gavia stellata - Stellerand Polysticta stelleri VU Storskarv Phalacrocorax carbo LC Svartand Melanitta nigra NT Teist Cepphus grylle VU Toppskarv Phalacrocorax aristotelis LC Ærfugl Somateria molissima LC NT nær truet, EN- sterkt truet, CR kritisk truet, VU sårbar, LC - Livskraftig Sjøfugl åpent hav Sjøfugl kystnære bestander Dato: Side 21 av 45

26 5.2.2 Marine pattedyr Havert og steinkobbe har høyest sårbarhet under kaste- og hårfellingsperioden da de samler seg i kolonier i kystnære områder. Influensområdet til scenariene for Dagny & Eirin feltet dekker store deler av Nordsjøen. En eventuell utblåsning har sannsynlighet for å treffe kyst. Det er derfor valgt å gjennomføre risikoberegninger for havert og steinkobbe i denne analysen (Tabell 5-2). Tabell 5-2 Utvalgte marine pattedyr for miljørisikoanalysen for Dagny & Eirin feltet. Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Havert Halichoerus grypus LC Sjøpattedyr Steinkobbe Phoca vitulina VU kystnært VU sårbar, LC - Livskraftig Strand En utblåsning fra Dagny & Eirin feltet har sannsynlighet for å treffe kyst, og det gjennomføres derfor skadebaserte analyser for strand, med utgangspunkt i sårbare habitater langs kysten Fisk Effekten av olje på organismer i vannfasen (fisk og plankton) er avhengig av oljetype, nedblandingsgrad og kinetikk for utløsning av oljekomponenter til vannfasen, samt varighet av eksponeringen. Siden planktonforekomstene (plante- og dyreplankton) er generelt lite sårbare for oljeforurensning, er hovedfokus for miljørisikoanalyser satt på fisk. Egg og larver kan være svært sårbare for oljeforurensning i vannmassene, mens yngel (større enn omlag 2 cm) og voksen fisk i liten grad antas å påvirkes. Dette er i tråd med feltobservasjoner som har vist liten dødelighet av voksen fisk etter virkelige oljeutslipp. Enkelte av artene beskrevet i ressursbeskrivelsen har overlappende gyting mht. gytetidspunkt og - sted med boreperioden til Dagny & Eirin. Imidlertid er gyteområdene for artene så spredt at det ikke ansees som sannsynlig at et utslipp vil ha signifikant effekt på årsklassene (se Vedlegg 3). Tobis er et fellesnavn på arter i silfamilien (Ammodytidae). De to vanligste artene i Nordsjøen er småsil (Ammodytes tobius) og havsil (Ammodytes marinus), hvorav den siste er den mest kommersielt viktige arten. Tobis er vurdert som livskraftig (LC) i den norske rødlisten, men er på et globalt nivå klassifisert som rødlisteart. En slik art skal etter IUCN sine retningslinjer være med på nasjonale rødlister (Artsdatabanken, 2010). Gyte- og oppvekstområdene til tobis regnes som relativt stasjonære. Tobisområdene er derfor vurdert i forhold til vannsøylekonsentrasjoner av hydrokarboner (se avsnitt 4.3.3), men fisk er ikke tatt med videre i de kvantitative beregningene av miljørisiko. Dato: Side 22 av 45

27 6 MILJØRETTET RISIKOANALYSE- RESULTATER Ved et felt er det en rekke hendelser som kan gi uhellsutslipp av olje til sjø. Foreliggende analyse tar sikte på å dekke de hendelsene som er av slik størrelse at de kan gi negative effekter på naturressurser i området. Resultatene er presentert som mulige konsekvenser for de utvalgte VØK-ene forbundet ved en utblåsning fra feltet. Mulige konsekvenser for sjøfugl og marine pattedyr er beregnet som sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-10 %, %, % og > 30 %) av en bestand. Beregningene tar utgangspunkt i månedlige bestandsfordelinger av artene, og resultatene presenteres per sesong midlet over månedene i hver sesong (vår: mars-mai, sommer: juni-august, høst: september-november, vinter: desember-februar). Det er valgt å presentere resultater kun for den arten som har høyest sesongvis utslag i miljørisiko uavhengig av skadekategori (som andel av akseptkriteriene). Tapsandelen er videre benyttet til å beregne miljørisiko for sjøfugl og marine pattedyr. Miljøskade er definert i form av mulig restitusjonstid der 1mnd -1 år restitusjonstid betegnes som mindre miljøskade, 1-3 års restitusjonstid betegnes som moderat miljøskade, 3-10 års restitusjonstid betegnes som betydelig miljøskade og > 10 års restitusjonstid betegnes som alvorlig miljøskade. 6.1 Mulige konsekvenser ved en utblåsning fra Dagny&Eirin (høyaktivitetssår) Sjøfugl Åpent hav Sannsynlighet for bestandstap Sannsynligheten for en gitt tapsandel av sjøfugl i åpent hav (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-10 %, %, %, og > 30 %) gitt en utblåsning fra Dagny & Eirin feltet i et høyaktivitetssår er vist i Figur 6-1 og Figur 6-2for hhv. Overflate- og sjøbunnsutblåsning. Sannsynligheten for den gitte tapsandelen beregnes månedsvis. Bestandene med høyest sesongvise utslag presenteres. Det er ingen sannsynlighet for bestandstap > 30 % gitt en overflateutblåsning og ingen sannsynlighet for bestandstap > 20 % gitt en sjøbunnsutblåsning fra Dagny & Eirin feltet. For både overflate- og sjøbunnsutblåsning er det havhest som har høyest sannsynlighet for bestandstap om våren, sommeren og høsten, mens alkekonge har høyes sannsynlighet om vinteren. Ved en overflateutblåsning er det alkekonge som har høyest sannsynlighet for bestandstap i tapskategorien % og %, med hhv. 1 % og 9 % om vinteren. I tapskategorien 5-10 % er det havsule som har høyest sannsynlighet for bestandstap, med 9 % om vinteren, mens i tapskategorien 1-5 % er det igjen alkekonge som slår ut høyest med 62 % sannsynlighet for bestandstap om vinteren. Ved et sjøbunnsutslipp er det alkekonge som har høyest sannsynlighet for bestandstap i alle tapskategoriene under 20 %, med hhv. 7 % sannsynlighet for et bestandstap på %, 11 % sannsynlighet for et bestandstap på 5-10 %, og 33 % sannsynlighet for bestandstap på 1-5 %, alle om vinteren. Dato: Side 23 av 45

28 Sannsynlighet for miljøskade Sannsynligheten for en gitt skade (henholdsvis ingen skade, mindre (< 1 %), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år), og alvorlig (>10 år) er presentert i Figur 6-1 og Figur 6-2 for hhv. overflateog sjøbunnsutblåsning fra Dagny & Eirin. Sannsynligheten for miljøskade er høyest for havhest i vår-, sommer- og høstsesongen, og for alkekonge i vintersesongen for både overflate- og sjøbunnsutblåsning. For en overflateutblåsning er sannsynligheten høyest for moderat miljøskade med 37,7 %, og for mindre miljøskade er sannsynligheten 33,4 %, begge i vintersesongen. For betydelig og alvorlig miljøskade er det høyest sannsynlighet også i vintersesongen med hhv. 7,1 % og 2,7 %. For en sjøbunnsutblåsning er sannsynligheten høyest for moderat miljøskade med 23,7 %, for mindre miljøskade er sannsynligheten 19,2 %, for betydelig miljøskade er det høyest sannsynlighet med 6,3 %, og for alvorlig miljøskade er det høyest sannsynlighet med 1,8 % alle i vintersesongen. Overflateutblåsning Figur 6-1 Sannsynlighet for at en gitt andel av en bestand (sjøfugl åpent hav) omkommer gitt en overflateutblåsning fra Dagny & Eirin feltet i et høyaktivitetssår, presentert for hver av årets fire sesonger. Bestandstapene er beregnet per måned, og måneden med høyest utslag for hver VØK i hver sesong representerer resultater for sesongen. Bestandstapet er gruppert i fem kategorier; 1-5 %, 5-10 %, %, % og >30 %. Dato: Side 24 av 45

29 Sjøbunnsutblåsning Figur 6-2 Sannsynlighet for at en gitt andel av en bestand (sjøfugl åpent hav) omkommer gitt en sjøbunnsutblåsning fra Dagny & Eirin feltet i et høyaktivitetsår, presentert for hver av årets fire sesonger. Bestandstapene er beregnet per måned, og måneden med høyest utslag for hver VØK i hver sesong representerer resultater for sesongen. Bestandstapet er gruppert i fem kategorier; 1-5 %, 5-10 %, %, % og >30 % Kystnær sjøfugl Sannsynlighet for bestandstap Sannsynligheten for en gitt tapsandel av kystnær sjøfugl (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-10 %, %, %, og > 30 %) gitt et utblåsning fra Dagny & Eirin feltet i et høyaktivitetsår er vist i Figur 6-3 og Figur 6-4for hhv. overflate- og sjøbunnsutblåsning. Sannsynligheten for den gitte tapsandelen beregnes månedsvis. Bestandene med høyest sesongvise utslag presenteres. Det er < 1 % sannsynlighet for bestandstap over 20 % gitt både en overflateutblåsning, og < 2 % sannsynlighet for bestandstap over 10 % gitt en sjøbunnsutblåsning fra Dagny & Eirin feltet hele året. Om høsten er det heller ikke > 1 % sannsynlighet for bestandstap > 5 % for både overflateog sjøbunnsutblåsning. For både overflate- og sjøbunnsutblåsning er det stellerand som har høyest sannsynlighet for bestandstap om høsten, og svartand som har høyest sannsynlighet for bestandstap om vinteren. For en overflateutblåsning er det lomvi som har høyest sannsynlighet for bestandstap om våren og toppskarv om sommeren, mens for en sjøbunnsutblåsning er det stellerand og havhest som har høyest sannsynlighet for bestandstap om hhv. våren og sommeren. Ved et overflateutslipp er det toppskarv som har høyest sannsynlighet for bestandstap i tapskategorien %, med 4 % om sommeren. I tapskategorien 5-10 % og 1-5 % er det havhest som har høyest sannsynlighet for bestandstap, med hhv. 7 % og 12 % om sommeren. Dato: Side 25 av 45

30 Ved et sjøbunnsutslipp er det toppskarv som har høyest sannsynlighet for bestandstap i % tapskategorien med 2 % om sommeren. Havhest har høyest sannsynlighet for bestandstap i 5-10 % og 1-5 % tapskategoriene med hhv. 4 % og 12 % begge om sommeren. Sannsynlighet for miljøskade Sannsynligheten for en gitt skade (henholdsvis ingen skade, mindre (< 1 %), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år), og alvorlig (>10 år) er presentert i Figur 6-3 og Figur 6-4 for hhv. en overflate- og sjøbunnsutblåsning. For både overflate- og sjøbunnsutblåsning er det stellerand som har høyest sannsynlighet for miljøskade om høsten, og svartand som har høyest sannsynlighet for miljøskade om vinteren. For en overflateutblåsning er det lomvi som har høyest sannsynlighet for miljøskade om våren, og toppskarv om sommeren, mens for en sjøbunnsutblåsning er det stellerand og havhest som har høyest sannsynlighet for miljøskade om hhv. våren og sommeren. For en overflateutblåsning er sannsynligheten høyest for moderat miljøskade med 4,5 % om sommeren, og for mindre miljøskade er sannsynligheten 3,8 %, om vinteren. For betydelig og alvorlig miljøskade er det høyest sannsynlighet også i sommersesongen med hhv. 3,5 % og 1,6 %. For en sjøbunnsutblåsning er sannsynligheten høyest for moderat miljøskade med 7,7 %, for mindre miljøskade er sannsynligheten 6,8 %, og for betydelig miljøskade er det høyest sannsynlighet med 0,9 %, alle om sommeren. For alvorlig miljøskade er det høyest sannsynlighet med 0,1 % i vår- og vintersesongen. Dato: Side 26 av 45

31 Overflateutblåsning Figur 6-3 Sannsynlighet for at en gitt andel av en bestand (kystnære sjøfugl) omkommer gitt en overflateutblåsning fra Dagny & Eirin feltet i et høyaktivitetssår, presentert for hver av årets fire sesonger. Bestandstapene er beregnet per måned, og måneden med høyest utslag for hver VØK i hver sesong representerer resultater for sesongen. Bestandstapet er gruppert i fem kategorier; 1-5 %, 5-10 %, %, % og >30 %. Dato: Side 27 av 45

32 Sjøbunnsutblåsning Figur 6-4 Sannsynlighet for at en gitt andel (kystnære sjøfugl) av en bestand omkommer gitt en sjøbunnsutblåsning fra Dagny & Eirin feltet i et høyaktivitetssår, presentert for hver av årets fire sesonger. Bestandstapene er beregnet per måned, og måneden med høyest utslag for hver VØK i hver sesong representerer resultater for sesongen. Bestandstapet er gruppert i fem kategorier; 1-5 %, 5-10 %, %, % og >30 % Marine pattedyr Sannsynlighet for bestandstap Sannsynligheten for en gitt tapsandel av marine pattedyr (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-10 %, %, %, og > 30 %) gitt en utblåsning fra Dagny & Eirin feltet i et høyaktivitetssår er vist i Figur 6-5 og Figur 6-6 for hhv. en overflate- og sjøbunnsutblåsning. Sannsynligheten for den gitte tapsandelen beregnes månedsvis. Bestandene med høyest sesongvise utslag presenteres. Det er ingen sannsynlighet for bestandstap > 20 % gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning fra Dagny & Eirin feltet. For både overflate- og sjøbunnsutblåsning er det havert som har høyest sannsynlighet for bestandstap hele året. Ved et overflateutslipp er det havert som har høyest sannsynlighet for bestandstap i alle tapskategoriene < 20 %, med 1 % sannsynlighet om høsten for bestandstap på %, 5 % sannsynlighet om høsten for bestandstap på 5-10 % og 3 % sannsynlighet om vinteren for bestandstap på 1-5 %. Ved et sjøbunnsutslipp er det også havert som har høyest sannsynlighet for bestandstap i alle tapskategoriene < 20 %, med 0,5 % sannsynlighet for % bestandstap om høsten, 4 % sannsynlighet for 5-10 % bestandstap også om høsten, og 3 % sannsynlighet for 1-5 % bestandstap om vinteren. Dato: Side 28 av 45

33 Sannsynlighet for miljøskade Sannsynligheten for en gitt skade (henholdsvis mindre (< 1 %), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år), og alvorlig (>10 år) er presentert i Figur 6-5 og Figur 6-6 for hhv. en overflate- og sjøbunnsutblåsning fra Dagny & Eirin. Sannsynligheten for miljøskade er høyest for havert i hele året for både overflate- og sjøbunnsutblåsning. For en overflateutblåsning er sannsynligheten høyest for moderat miljøskade med 3,5 % om høsten, og for mindre miljøskade er sannsynligheten 3,4 %, om sommeren. For betydelig og alvorlig miljøskade er det høyest sannsynlighet også i høstsesongen med hhv. 1,4 % og 0,1 %. For en sjøbunnsutblåsning er sannsynligheten høyest for moderat miljøskade med 2,6 % om høsten, for mindre miljøskade er sannsynligheten 2,2 % om sommeren, for betydelig miljøskade er det høyest sannsynlighet med 1,2 %, og for alvorlig miljøskade er det høyest sannsynlighet med 0,1 % i høstsesongen. Overflateutblåsning Figur 6-5 Sannsynlighet for at en gitt andel av en bestand (marine pattedyr) omkommer gitt en overflateutblåsning fra Dagny & Eirin feltet i et høyaktivitetssår, presentert for hver av årets fire sesonger. Bestandstapene er beregnet per måned, og måneden med høyest utslag for hver VØK i hver sesong representerer resultater for sesongen. Bestandstapet er gruppert i fem kategorier; 1-5 %, 5-10 %, %, % og >30 %. Dato: Side 29 av 45