Under følger beskrivelse av arbeidet som er blitt utført i tilknytning til de overnevnte temaene, samt Statoil vurderinger.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Under følger beskrivelse av arbeidet som er blitt utført i tilknytning til de overnevnte temaene, samt Statoil vurderinger."

Transkript

1 Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler AU-TPD D&W ED-00091/AU-TPD DW ED Trine Knutsen Deres dato Deres referanse Miljødirektoratet v/ Solveig Aga Solberg og Marte Braathen Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Tilleggsinformasjon til søknader om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønnene 30/11-12 Askja South East og 30/11-13 Beerenberg Statoil viser til mottatt høringsuttalelse fra Havforskningsinstituttet vedrørende utslippssøknaden for 30/11-12 Askja South East samt møte mellom Statoil og Miljødirektoratet, avholdt , der hovedtemaene var følgende: miljørisiko for tobisbestanden ved Vikingbanken, ny Oscar-versjon (7.0.1) og vurdering av miljørisiko for kystnær sjøfugl. Under følger beskrivelse av arbeidet som er blitt utført i tilknytning til de overnevnte temaene, samt Statoil vurderinger. Miljørisiko for tobisbestanden ved Vikingbanken. Statoil har fått gjennomført et tilleggsstudie, utført av DNV GL, som gir en mer detaljert beskrivelse av miljørisiko for tobis knyttet til en potensiell oljeutblåsning fra sjøbunn fra leteaktivitet i området utenfor tobisområdet på Vikingbanken. Studiet baserer seg på en enkeltsimulering fra havbunn der maks rate for Askja South East er lagt til grunn sammen med brønnlokasjon for Beerenberg da denne brønnen er lokalisert nærmere tobisområdet enn Askja South East. Analysene viser at ved en sjøbunnsutblåsning med rate 8200 m 3 per dag over 14 døgn, vil den berørte andelen av tobislarvepopulasjon være lav. Det er beregnet en sannsynlighet på 1-3 % for at det oppstår en dødelighet større eller lik 1 % av populasjonen. Maksimal oljekonsentrasjon (THC) i vannet er omkring 1 ppm, og maksimalt vannvolum som overskrider 100 ppb (PNEC) er 3 km 3. Risikoen for at tobislarver som befinner seg på sjøbunnen under bunnslåing eksponeres for hydrokarboner anses som lav da oljepartiklene primært konsentreres i de øverste delene av vannsøylen. Maksimalt påvirket vannvolum ligger mellom 0 % (1 ppm) og 13 % (100 pbb). For mer detaljer vises det til det fullstendige studiet som er lagt ved som Appendix A. Basert på ny informasjon opprettholder Statoil sin vurdering om at risiko for tobis forbundet med en oljeutblåsning i området utenfor tobisområdet på Vikingbanken er akseptabel Ny Oscar-versjon og miljørisiko for sjøfugl Utslippssøknadene for de to brønnene Askja South East og Beerenberg ble oversendt Miljødirektoratet Q Miljørisikoanalysene for de to brønnene er utført som referansebaserte analyser mot den tidligere gjennomførte miljørisikoanalysen for Krafla Main Statfjord (2014). Ny Oscar-versjon (MEMW 7.0.1) ble tatt i bruk fra og med januar 2016, og forsøk har vist at den nye versjonen i flere tilfeller fører til økt mengde olje på overflaten sammenlignet med den tidligere versjonen. I 2015 mottok DNV GL nye datasett for sjøfugl kystnært. Disse datasettene er basert på oppdaterte telledata for sjøfuglkolonier og kysttilknyttede arter. Datasettene er nå tilrettelagt av DNV GL til bruk i miljørisikoanalyser, etter anbefalinger fra NINA. Selskap Statoil ASA The Register of Business Enterprises NO MVA Postadresse NO-4035 STAVANGER Norge Besøksadresse Forusbeen 50 Forus 4033 Stavanger Telefon Telefax Internet

2

3 Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler AU-TPD D&W ED-00091/AU-TPD DW ED Trine Knutsen Deres dato Deres referanse Appendix A Selskap Statoil ASA The Register of Business Enterprises NO MVA Postadresse NO-4035 STAVANGER Norge Besøksadresse Forusbeen 50 Forus 4033 Stavanger Telefon Telefax Internet

4 Memo til: Memo Nr.: 1Z0WQNF-6 Statoil ASA Fra: Anne Wenke Trine Knutsen Dato: Skrevet av: Anne Wenke Anders Rudberg QA: Odd Willy Brude Vurdering av effekt av oljeutslipp i tobisområder i influensområdet av letebrønn 30/11-13 Beerenberg 1 BAKGRUNN Statoil ASA skal bore letebrønnen 30/11-13 Beerenberg i utvinningstillatelse PL035 i Nordsjøen (Figur 1). Feltet er lokalisert i nærheten av et gyteområde for tobis. Tobis er et fellesnavn på arter i silfamilien (Ammodytidae). De to vanligste tobisartene i Nordsjøen er Småsil (Ammodytes tobianus) og Havsil (Ammodytes marinus), hvorav den siste er den mest kommersielt viktige arten. Begge tobisartene er vurdert som livskraftig (LC) i den norske artsdatabanken /1/. Statoil ønsker en vurdering av miljørisiko for tobislarver fra et sjøbunnutslipp fra Beerenberg. For en mer konservativ utslippsrate ble rate fra letebrønnen Askja Sør-Øst /2/ i det samme området benyttet. Askja Sør-Øst har en høyere rate enn Beerenberg. Basisinformasjon for brønnen er gitt i Tabell 1. Det ble gjennomført en scenariobasert eksponeringsanalyse med bruk av SINTEFs OSCAR modell (versjon 7.0.1). DNV GL Headquarters, Veritasveien 1, P.O.Box 300, 1322 Høvik, Norway. Tel: Notat_Tobis vurderinger_letebrønn Beerenberg_DNVGL.docx

5 Side 2 av 11 Figur 1 Beliggenheten til letebrønnene Beerenberg og Askja Sør-Øst og tobisfeltet i Nordsjøen. Tabell 1 Basisinformasjon for letebrønn 30/11-13 Beerenberg. Posisjon for DFU Vanndyp Analyseperiode Oljetype (referanseolje) Utblåsningssted Utblåsningsrate Varighet 60º N, 02º Ø (geografiske koordinater) 106 m Vår (mars/april) Oseberg Øst Sjøbunn 8200 Sm 3 /døgn (rate fra Askja Sør-Øst) 14 døgn GOR (Sm 3 /Sm 3 ) 189 Notat_Tobis vurderinger_letebrønn Beerenberg_DNVGL.docx

6 Side 3 av 11 2 ANALYSE AV MULIGE KONSEKVENSER FOR TOBISLARVER Det ble gjennomført scenariobasert eksponeringsanalyse med bruk av SINTEFs OSCAR modell (versjon 7.0.1). Valg av enkeltscenario ble basert på sjøbunnutslipp fra lokasjon Beerenberg med raten og varigheten presentert i tabell 1. I denne analysen ble det benyttet partikler til å representere oljedriften, og 10 minutters tidssteg inkludert i 30 minutters output intervaller. Dette for å oppnå best mulig oppløsning i analysene. Det ble benyttet oppdaterte strøm- og vinddata fra fra SVIM arkivet med 4x4 km daglig middelverdi på strøm og 10x10 km tilhørende vind for hver tredje time i perioden. Metodetilnærmingen som benyttes for å vurdere potensiell skade av gyteprodukter (fiskeegg og larver) i OSCAR innebefatter beregninger av opptak av oljekomponenter i larvene som en følge av eksponering av vannløselige oljekonsentrasjoner i omliggende vannmasser. Dødeligheten for larvene blir beregnet ut fra konsentrasjon og sammensetning av de vannløselige oljekomponentene som tas opp i larvene. Modellen bygger på en metode som ofte beskrives som en «Critical Body Residue (CBR) method» og metodikken er blant annet nærmere beskrevet i Singsaas et al /3/. OSCAR modellen beregner drift og spredning av gyteproduktene representert ved partikler som driver passivt med strømmen og spres på grunn av vertikalbevegelse og turbulens i vannmassene. Samtidig beregnes også drift, spredning og forvitring av oljen i samme strømfeltet. Det ble i dette prosjektet sluppet ut 5000 partikler som representer gytebiomassen (tobislarver). Vekt og fettinnhold identifisert for tobislarver ble benyttet i modelleringen /4-5/ og larvene er jevnt fordelt over hele vannsøylen i samsvar med funn i Jensen et al /6/. Drift av tobislarver og oljedrift ble beregnet for tre enkeltscenarier. Starttidspunktene for utslipp av olje er 15. mars 2010 (12:00 UTC), 1. april 2010 (12:00 UTC) og 25. april (201012:00 UTC) som er i begynnelsen, i midten og på slutten av klekkingsperioden (Figur 2). Beregning av oljedrift og eksponering av tobislarver fortsetter deretter i ytterlige 14 døgn etter start av oljeutslippet. Hele simuleringsperioden varer i 40 døgn. Avgrenset område for utslipp av tobislarver benyttet i analysen er tobisfeltet på Vikingbanken i Nordsjøen /7/ (se Figur 1). Figur 2 Skjematisk oversikt over atferd av tobis gjennom et år /7/. Notat_Tobis vurderinger_letebrønn Beerenberg_DNVGL.docx

7 Side 4 av 11 3 RESULTATER 3.1 Beregning av dødelighet Modellert fordeling av tobislarver etter 40 døgns simuleringstid er vist i Figur 3. Beregnet dødelighet på gyteproduktene er på under 10 % for alle partikler som representerer gyteproduktene Resultatene fra eksponeringsberegningene for utslipp på tobislarver er videre oppsummert i Figur 4 og Figur 5. Figur 4 viser utviklingen i samlet dødelighet på gyteproduktene over tid for de tre ulike simuleringstidspunktene. Maksimal tapsandel av tobislarver ligger mellom 1.2 og 1.6 %, avhengig av starttidspunkt for simuleringen, altså en svært begrenset eksponering av larver over dødelige konsentrasjoner (LC50 konsentrasjoner). Figur 3 «Fraction killed» % (tapsandel tobislarver) etter endt simuleringstid 40 døgn. Figuren viser fordeling av tobislarver i influensområdet. Notat_Tobis vurderinger_letebrønn Beerenberg_DNVGL.docx

8 Side 5 av 11 Figur 4 Dødelighet av tobislarver plottet som funksjon av tid (døgn). Figur 5 viser statistiske fordelinger av dødeligheten for de eksponerte modellpartiklene (gyteproduktene) for enkeltsimuleringen 15. mars. En dødelighet på 1 % (LC1) kan anses som en konservativ effektgrense som også ivaretar mulige langtidseffekter i tillegg til akutt dødelighet /8/. Larver med en eksponering som gir forventet dødelighet lik eller større enn denne effektgrensen antas således å ha redusert evne til å overleve på lengre sikt, mens de med lavere eksponering antas å ha en naturlig sannsynlighet for å overleve. Figuren viser at en andel på ca. 3.1 % av gyteproduktene vil ha en dødelighet større eller lik 1 %. For de to andre simuleringstidspunktene ligger verdien mellom 1.1 % (1. april) og 0.08 % (25. april) (ikke vist i figuren). Notat_Tobis vurderinger_letebrønn Beerenberg_DNVGL.docx

9 Side 6 av 11 Figur 5 Statistisk fordeling av beregnet dødelighet for tobislarver for enkeltsimuleringen 15. mars. Y-aksen viser andelen som har en dødelighet lik eller større enn verdien, se x-aksen. 3.2 Beregning av konsentrasjoner i vannsøylen Hovedklekking av egg skjer i mars. Tobislarvene er pelagiske fram til omkring juni-juli. Da er de konsentrert over sjøbunnen og bunnslår seg for å gå over til tobis-karakteristisk atferd ved å grave seg ned i sand på natta og beite i tette stimer på dagen. I OSCAR modellen er larvene representert som partikler som driver passivt med strømmen og spres på grunn av vertikalbevegelse og turbulens i vannmassene. Det betyr at larvene driver ut av tobisområdet. Da larvene befinner seg konsentrert over sjøbunnen i bunnslåingsperioden, er det derfor viktig å se på oljekonsentrasjoner og fordeling i vannsøylen i evalueringen av mulige effekter. Fordeling av oljen i vannsøylen er visst i Figur 6, Figur 7 og Figur 8 for de tre simuleringstidspunktene. Maksimale total hydrokarbonkonsentrasjoner (THC) i vannsøylen (total hydrokarbonkonsentrasjon er sum av løste komponenter og oljedråper) er omkring 1 ppm. Mesteparten av oljen er konsentrert i de øverste delene av vannsøylen, ellers på overflaten. Simuleringsresultatene for sjøbunnsutblåsning viser at oljeplumen stiger til havoverflaten i løpet av 54 sekunder. Oljen fra plumen danner en tynn oljefilm på havoverflaten, dette er forutsatt en GOR på 189 Sm 3 /Sm 3 og de rådende omstendighetene for dyp, en vinterlig vertikal tetthetssjiktning i vannmassene og utslippsrate. Det betyr at risikoen for eksponering til tobislarver på sjøbunnen kan anses som relativt lav. Notat_Tobis vurderinger_letebrønn Beerenberg_DNVGL.docx

10 Side 7 av 11 Figur 6 Fordeling av oljen 10 døgn etter utslippet i enkeltscenarioet fra 15. mars. Maksimal oljekonsentrasjon (THC) i vannet er omkring 1 ppm. De svarte prikkene viser oljepartikler i vannsøylen. Notat_Tobis vurderinger_letebrønn Beerenberg_DNVGL.docx

11 Side 8 av 11 Figur 7 Fordeling av oljen 10 døgn etter utslippet i enkelt scenario fra 1. april. Maksimal oljekonsentrasjon (THC) i vannet er omkring 1 ppm. De svarte prikkene viser oljepartikler i vannsøylen. Notat_Tobis vurderinger_letebrønn Beerenberg_DNVGL.docx

12 Side 9 av 11 Figur 8 Fordeling av oljen 10 døgn etter utslippet i enkelt scenario fra 24. april. Maksimal oljekonsentrasjon (THC) i vannet er omkring 1 ppm. De svarte prikkene viser oljepartikler i vannsøylen. OSCAR kan brukes for å beregne hvor stort vannvolumer som ble berørt av gitte konsentrasjonsterskler over tid. Figur 9 viser at volum vann hvor totale hydrokarbon konsentrasjoner overstiger en effektkonsentrasjon på 100 ppb er på et maksimum rundt 3 km 3. Mengden hydrokarboner (ppb) reduseres raskt og forsvinner grunnet fortynning etter 14 dager. Hvis vi antar en gjennomsnittlig dybde på 100 m og tobisområdet har et areal av 235 km 2, så vil påvirket vannvolum bli maksimalt 13 %. Volum hvor vi antar full dødelighet (> 1 ppm) ble beregnet til 0 km 3. Notat_Tobis vurderinger_letebrønn Beerenberg_DNVGL.docx

13 Side 10 av 11 Figur 9 Løste hydrokarboner: Vannvolum som overskrider PNEC (100 ppb) i tobisområdet. 4 KONKLUSJON Analysene viser at ved en sjøbunnsutblåsning på 8200 m 3 per dag over 14 døgn vil den berørte andelen av tobislarvepopulasjon være lav. Dvs. at det er beregnet en sannsynlighet på 1-3 % for at det oppstår en dødelighet større eller lik 1 % av populasjonen. Maksimal oljekonsentrasjon (THC) i vannet er omkring 1 ppm, og maksimalt vannvolum som overskrider 100 ppb (PNEC) er 3 km 3. Risikoen for at tobislarver som befinner seg på sjøbunnen under bunnslåing eksponeres for hydrokarboner kan anses som relativt lav da oljepartiklene primært konsentreres i de øverste delene av vannsøylen. Maksimalt påvirket vann volum ligger mellom 0 % (1 ppm) og 13 % (100 pbb). Notat_Tobis vurderinger_letebrønn Beerenberg_DNVGL.docx

14 Side 11 av 11 Referanser /1/ Artsdatabanken 2015, /2/ Statoil 2015; Input to the environmental risk assessment Blowout scenario analysis exploration wells Askja South-eact (30/11-12); Technical note written by Alexander Solberg, TPD TEX SSt ST, 16 th November /3/ Singsaas, I, Daling P.S, Sørheim K.R Johansen, Ø, Ramstad R, Daae RL, Hoell E (Acona Wellpro) og Anders Bjørgeseter (Acona Wellpro) 2010; Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Tema: Oljevern", F15407 /4/ Gurkan, Z., Christensen, A., Modegaard, H., 2009; The effect of patchiness in prey growth of larval lesser sandeel in the North sea: An examination using individual-based modeling. ICES CM 2009/T:04 /5/ Eliasen, K., 2012; Sandeel, Ammodytes spp., as a link between climate and higher trophic levels on the Faroe shelf. Ph.D thesis, Aarhus University /6/ Jensen H., Wright, J.P., Munk, P., 2003; Vertical distribution of pre-settled sandeel (Ammodytes marinus) in the North Sea in relation to size and environmental variables. ICES Journal of Marine Science, 60: /7/ Espen Johnsen og Eirik Tenningen, Havforskningsinstituttet 2010; Overvåkningsvirksomhet i tobisområder med oljeaktivitet. /8/ Brude O.W., Nordtug, T., Sverdrup, L., Johansen, Ø., Melby,A., 2010; Petroleumsvirksomhet i helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet Lofoten. Konsekvenser av uhellsutslipp for fisk. DNV rapport. Notat_Tobis vurderinger_letebrønn Beerenberg_DNVGL.docx

15 Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler AU-TPD D&W ED-00091/AU-TPD DW ED Trine Knutsen Deres dato Deres referanse Appendix B Selskap Statoil ASA The Register of Business Enterprises NO MVA Postadresse NO-4035 STAVANGER Norge Besøksadresse Forusbeen 50 Forus 4033 Stavanger Telefon Telefax Internet

16

17 Figur 1 Beliggenheten til planlagt leteaktivitet i Askja-området i Nordsjøen. Tabell 1 Basisinformasjon for miljørisikoanalysen for leteaktivitet i Askja-området. Koordinater for modellerte scenarier 02 35' 05,39'' Ø, 60 11' 27,96'' N Analyseperiode for miljørisikoanalysen Helårlig, fordelt på 4 sesonger Vanndybde 107 meter Avstand til nærmeste kystlinje Ca. 130 km (Øygarden) Oljetype Oseberg Øst (842 kg/m 3 ) Riggtype Songa Delta (halvt-nedsenkbar flyterigg) Overflate-/sjøbunnsfordeling 25 % / 75 % Vektet rate, overflate: 6000 Sm 3 /døgn Utblåsningsrater Vektet rate, sjøbunn: 5900 Sm 3 /døgn Vektet varighet Overflateutblåsning: 9,3 dager Sjøbunnsutblåsning: 12,6 dager GOR (Sm 3 /Sm 3 ) 138 Tid for boring av avlastningsbrønn 63 døgn Aktiviteter Leteboring Type scenarier Utblåsning (overflate/sjøbunn) Utblåsningsfrekvens 1,41*10-4 VØK arter/ populasjoner vurdert Pelagisk sjøfugl Nordsjøen/Norskehavet, kystnær sjøfugl Nordsjøen og Norskehavet DNV GL- 1Z0WQNF-7. Side 2

18 1.1 Akseptkriterier Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier er lagt til grunn for vurdering av miljørisiko. Akseptkriteriene angir den øvre grensen for hva Statoil har definert som en akseptabel risiko knyttet til egne aktiviteter (sannsynlighet for en gitt konsekvens). Disse er formulert som mål på skade på naturlige ressurser (VØK), uttrykt ved varighet (restitusjonstid) og ulik alvorlighetsgrad. Akseptkriteriene er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier. Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Operasjonsspesifikke akseptkriterier Mindre 1 mnd. 1 år < 1 x 10-3 Moderat 1-3 år < 2,5 x 10-4 Betydelig 3-10 år < 1 x 10-4 Alvorlig >10 år < 2,5 x 10-5 DNV GL- 1Z0WQNF-7. Side 3

19 2 DIMENSJONERENDE DFU (DEFINERTE FARE- OG ULYKKESHENDELSE) Dimensjonerende hendelse (DFU) for miljørisiko er beskrevet av Statoil (2016), som en ukontrollert oljeutblåsning fra en letebrønn under boring. Statoil har utført en risikovurdering med hensyn til utblåsning og beregnet mulige utblåsningsrater- og varigheter med tilhørende sannsynlighetsfordeling (Statoil, 2016). Resultatene av disse beregningene er gjengitt nedenfor og i Tabell 3. Planlagt leteaktivitet i Askja-området vil foregå med en halvt nedsenkbar borerigg (eksempelvis Songa Delta). Dette innebærer en større sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning sammenlignet med overflateutblåsning, henholdsvis 75 % versus 25 %. Lengste potensielle varighet er beregnet på bakgrunn av maksimal tid for boring av en avlastningsbrønn, og er satt til 63 døgn. Vektet varighet for overflateutblåsning er 12 døgn, mens tilsvarende verdi for sjøbunnsutblåsning er 16,5 døgn. I beregning av ratene er det (konservativt) antatt uhindret strømning av hydrokarboner fra brønnen (åpent hull) som følge av full kollaps av BOP. Vektet rate for overflateutblåsning er tilnærmet 6000 Sm 3 /d, mens tilsvarende for sjøbunnsutblåsning er 5900 Sm 3 /d. Sannsynligheten for dimensjonerende hendelse er vurdert til 1,41*10-4. Tabell 3 Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for leteaktivitet i Askjaområdet (Statoil, 2016). Utslipps lokasjon Fordeling overflate/ Rate Sm 3 /d Varigheter (dg) og sannsynlighetsfordeling Sannsynlighet for raten sjøbunn % % Overflate 25 % % 19 % 14 % 5 % 10 % 20 % % % % Sjøbunn 75 % % 19 % 18 % 8 % 15 % 20 % % DNV GL- 1Z0WQNF-7. Side 4

20 3 OLJEDRIFTSMODELLERING 3.1 Oljetype og oljens egenskaper Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til, og effekten av, ulike typer oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse). Gitt nye funn i Askja-området forventes det å finne hydrokarboner med egenskaper tilsvarende Oseberg Øst råolje (SINTEF, 2002). Oseberg Øst er derfor valgt som referanseolje i analysen for miljørisiko. Oseberg øst er en relativt lett, men asfalten- og voksrik olje med høyt stivnepunkt. Den danner stabile emulsjoner både ved sommer- og vintertemperaturer. Vannopptaket går sakte, og maksimalt vannopptak er 75 %. Karakteristikker for Oseberg Øst råolje er sammenfattet i Tabell 4. Tabell 4 Parametere for Oseberg Øst råolje benyttet i spredningsberegningene for leteaktivitet i Askjaområdet (SINTEF, 2013). Parameter Verdi Oljetetthet [kg/ m³] 842 Maksimum vanninnhold ved 13 C 80 [volum %] Viskositet, fersk olje ved 13 ºC (10s -1 ) [cp] 27 Voksinnhold, fersk olje [vekt %] 4,9 Asfalteninnhold, fersk olje [vekt %] 0, Endringer i modelleringsverktøy (OSCAR) Modelleringsverktøyet som benyttes til modellering av oljens drift, spredning og forvitring etter utslipp er utviklet av SINTEF, og gjenstand for kontinuerlig utvikling og forbedring. Høsten 2015 lanserte SINTEF en oppdatert OSCAR versjon; MEMW I versjon er algoritmene for sjøbunnsutslipp endret for bedre å beskrive forventet forløp av oljepartiklenes stigning til havoverflaten etter utslipp på havbunnen. Algoritmene er validert mot reelle utslippshendelser, senest Macondo-ulykken i Mexico-gulfen. Testingen viser at det kan forventes at mer av oljen kommer til havoverflaten etter sjøbunnsutslipp, sammenlignet med tidligere versjoner av OSCAR. Dette innebærer at sjøbunnsutslipp vil likne mer på overflateutslipp i spredning og oljemengder på havoverflaten og medføre større konsekvenspotensiale for ressurser på havoverflaten. Mer olje på havoverflaten øker også potensialet for stranding av olje i kystsone; og medfølgende større risikoeffekter på kysttilknyttede arter og hekkekolonier. En annen betydelig forskjell i modelleringsverktøyet er at metodikken for re-gridding av resultatene, dvs. overføring av resultater fra OSCAR modellgrid (typisk 3 3 km) til større grid (10 10 km, som benyttes i miljørisikoberegningene) er utbedret, og gir nå mer korrekte oljemengder. Som følge av dette kan det forventes mindre grad av reduksjon i oljemengder på havoverflaten etter overflateutslipp. DNV GL- 1Z0WQNF-7. Side 5

21 I tillegg er det endringer i strøm- og vinddata; Tidsperioden og kilden for strømdataene (4 4 km SVIM arkivet ftp://ftp.met.no/projects/svim-public/svimresults/) fra til Vinddatene er oppdatert både med hensyn til tidsperiode og datasett, fra tidligere km vind i perioden (Meteorologisk institutt) til km vind i perioden (NORA10). 3.3 Modelleringsoppsett Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Akvaplan-niva, Acona og DNV GL, på oppdrag for Norsk olje og gass, er det utviklet en «beste praksis» for modelleringsoppsett, og enighet om at alle de involverte partene skal benytte dette oppsettet i kommende analyser som involvere oljedriftsmodellering (Norsk olje og gass, 2016). Detaljer rundt modelleringsoppsettet inkludert de viktigste endringene fra tidligere benyttet oppsett er gitt i Tabell 5. Tabell 5 Modellringsoppsett for OSCAR MEMW Parameter Verdi Utslippsdiameter 47,63 cm (åpent hull) Følgetid (etter endt utslipp) 20 d Antall simuleringer per rate 2 d 360 5d /14 d /63 d 120 Initiell filmtykkelse for overflateutslipp 4 mm Tidssteg (beregning av posisjon og egenskaper) 20 min Intervall for resultatlagring 1 time Antall partikler 2d / 5 d d d d Oljedriftsmodellering- Resultater Treffsannsynlighet av olje på overflaten For modellerte overflate- og sjøbunnsutblåsninger er det generert oljedriftsstatistikk på rutenivå (10 10 km ruter) for fire sesonger; vår (mars-mai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desember-februar). Influensområdene ( 5 % treff av olje over 1 tonn i km ruter) gitt en utblåsning fra henholdsvis overflate og sjøbunn fra brønnen i de ulike sesongene er presentert i Figur 2 og Figur 3. DNV GL- 1Z0WQNF-7. Side 6

22 Figur 2 Sesongvise sannsynligheter for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønnen. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. DNV GL- 1Z0WQNF-7. Side 7

23 Figur 3 Sesongvise sannsynligheter for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønnen. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. DNV GL- 1Z0WQNF-7. Side 8

24 3.4.2 Drivtider til kystsone og strandingsmengder Korteste ankomsttid til land og største strandingsmengder av emulsjon er vist i Tabell 6 (95- og 100- persentiler). Resultatene for forventet strandet emulsjon og drivtid presentert stammer ikke nødvendigvis fra samme simulering. Alle simuleringer, både for overflate- og sjøbunnsutblåsning ligger til grunn for resultatene. 95 persentil av scenarioene gir stranding av i overkant av tonn oljeemulsjon langs kystlinjen i sommersesongen. 95 persentil av korteste drivtid er i underkant at 6 døgn i vintersesongen. Drivtider og strandingsmengder til berørte eksempelområder er gitt i Tabell 7. Lokasjon av eksempelområdene er gitt i Figur 4. Av de definerte eksempelområdene er det størst strandingsmengde på Frøya og Froan, med i overkant av 4400 tonn oljeemulsjon i høstsesongen. Dirvtiden er kortest til Ytre Sula med i underkant av 7 døgn (i høst- og vintersesongen). Tabell 6 Strandingsmengder av emulsjon og korteste drivtid til den norske kystlinje gitt en utblåsning fra leteaktivitet i Askja-området (95- og 100-persentiler) oppgitt for hver sesong. Alle simuleringer for overflate- og sjøbunnsutblåsning er lagt til grunn for tallene vist under. Persentil Strandet emulsjon (tonn) Drivtid (døgn) Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter ,7 9,8 6,3 5, ,6 4,4 3,8 4,5 Tabell 7 Strandingsmengder av emulsjon og korteste drivtid til de definerte eksempelområdene gitt en utblåsning fra leteaktivitet i Askja-området (95-persentiler) oppgitt for hver sesong. Alle simuleringer for overflate- og sjøbunnsutblåsning er lagt til grunn for tallene vist under. Eksempelområde Strandet emulsjon (tonn) Drivtid (døgn) Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Frøya og Froan ,6 20,3 14,3 17,5 Smøla ,5 18,8 13,5 16,2 Ytre Sula ,7 10,8 6,9 6,6 Atløy/Værlandet ,6 12,4 8,0 7,1 Runde ,4 16,1 14,6 16,3 Onøy/Øygarden ,9 15,9 10,6 9,7 Stadtlandet ,2 14,1 11,5 10,7 Sverslingsosen/Skorpa ,5 14,8 9,8 9,2 Vigra/Godoya ,5 16,2 14,8 17,1 Austevoll ,6 20,4 11,3 11,9 Sandøy ,4 20,1 16,0 20,1 Utsira ,2 31,1 21,2 17,6 Vikna Vest ,9 43,2 27,1 43,2 Nord-Jæren ,6 46,4 49,7 32,1 Bømlo ,3 44,9 21,7 19,9 DNV GL- 1Z0WQNF-7. Side 9

25 Træna n/a 65,0 47,1 61,3 Sklinna n/a 74,9 62,0 54,9 Vega n/a 74,1 42,8 55,4 Karmøy n/a 73,7 n/a 66,7 Figur 4 Lokasjon av eksempelområdene langs norskekysten. DNV GL- 1Z0WQNF-7. Side 10

26 4 VERDSATTE ØKOSYSTEM KOMPONENTER (VØK) Som utgangspunkt for miljørisikoanalysene gjennomføres det en vurdering av hvilke naturressurser som har det største konfliktpotensialet innen influensområdet til planlagt aktivitet. En Verdsatt Økosystem Komponent (VØK) er definert i veiledningen for gjennomføring av miljørisikoanalyser (OLF, 2007) som en ressurs eller miljøegenskap som: Er viktig (ikke bare økonomisk) for lokalbefolkningen, eller Har en nasjonal eller internasjonal interesse, eller Hvis den endres fra sin nåværende tilstand, vil ha betydning for hvordan miljøvirkningene av et tiltak vurderes, og for hvilke avbøtende tiltak som velges. For å velge ut VØKer innen et potensielt berørt område benyttes følgende prioriteringskriterier (OLF, 2007): VØK må være en populasjon eller bestand, et samfunn eller habitat/naturområde VØK må ha høy sårbarhet for oljeforurensning i den aktuelle sesong VØK bestand må være representert med en stor andel i influensområdet VØK bestand må være tilstede i en stor andel av året eller i den aktuelle sesong VØK habitat må ha høy sannsynlighet for å bli eksponert for oljeforurensning VØKer som blir valgt ut for analyse i en spesifikk operasjon kan representere et spenn av ressurser som vil bidra til miljørisikoen for operasjonen i ulik grad. Basert på tidligere gjennomførte analyser i området kan det konkluderes med at sjøfugl er mest utsatt gitt et oljeutslipp i området, og det er valgt å fokusere på ulike arter både i åpent hav og kystnært. Inkluderte arter og tilhørende rødlistestatus er presentert i avsnitt Sjøfugl Tabell 8 viser utvalgte sjøfuglarter på åpent hav og kystnært inkludert i miljørisikoanalysen for leteaktivitet i Askja-området. Flere av de pelagiske sjøfuglene inngår også i datasettene for kystnære sjøfugl, da det benyttes ulike datasett for disse etter tilholdssted i ulike deler av året. For disse artene dreier det seg i all hovedsak om hekkebestanden som oppholder seg rundt hekkekoloniene i en begrenset periode av året (vår/sommer). Det er ikke tatt hensyn til svømmetrekk for sjøfugl i datasettene. Det er benyttet de mest oppdaterte sjøfugl-datasettene for regionen Nordsjøen (sjøfugl kystnært) og Nordsjøen/Norskehavet (sjøfugl åpent hav). Eksempler på dekningsgraden til de to ulike datasettene er vist i Figur 5. Det er benyttet ulikt datagrunnlag i forhold til havområde for sjøfugl åpent hav og sjøfugl kystnær. Olje i vannsøylen/på havoverflaten har potensiale for å spres nordover inn i Norskehavet, og påvirke sjøfugl tilknyttet begge havområdene. Ved å modellere på kombinerte datasett for sjøfugl i åpent hav blir dette fanget opp. I 2015 mottok DNV GL nye datasett for sjøfugl kystnært. Disse datasettene er basert på oppdaterte telledata for sjøfuglkolonier og kysttilknyttede arter. Datasettene er tilrettelagt av DNV GL til bruk i miljørisikoanalyser, etter anbefalinger fra NINA (ved Geir H. Systad) som avviker fra tidligere praksis. Tidligere benyttede datasett for sjøfugl kystnært er fra 2012 (Seapop, 2012). I disse datasettene er hver «bestand» avgrenset til havområde, og justert til 100 %. Nye anbefalinger er å dele bestanden inn som tidligere etter havområde, men ikke justere datasettene opp til 100 %, men heller beholde rådataene som de foreligger dersom de er under 100 %. Datasett over 100 % av bestand justeres alltid ned til 100 %. På den måten reflekterer datasettene at arter som er små i antall i enkelte havområder dermed også er av mindre betydning i forhold til miljørisiko. DNV GL- 1Z0WQNF-7. Side 11

27 DNV GL har imidlertid blitt gjort oppmerksomme på at hekkedata for lomvi tilknyttet Sklinna-kolonien ikke inngår i datasettet. Dette er en feil/mangel ved datasettet som vil bli utbedret ved at NINA vil levere nye datasett innen mars Det er gjennomført kvantitative beregninger av mulige effekter på kystnære arter i Nordsjøen og i Nordsjøen/Norskehavet (se avsnitt 5.2 og 5.3). Tabell 8 Utvalgte VØK sjøfugl for miljørisikoanalysen for leteaktivitet i Askja-området (Seapop, 2013; Seapop, 2015; Artsdatabanken (rødliste), 2015). Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda VU Alkekonge Alle alle - Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Krykkje Rissa tridactyla EN Pelagisk sjøfugl (åpent hav) Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarlomvi Uria lomvia VU Polarmåke Larus hyperboreus - Svartbak Larus marinus LC Alke Alca torda EN Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis EN Havsule Morus bassanus LC Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Makrellterne Sterna hirundo EN Rødnebbterne Sterna paradisaea LC Kystnær sjøfugl Praktærfugl Somateria spectabilis - Siland Mergus serrator LC Sildemåke Larus fuscus LC Smålom Gavia stellata LC Storskarv Phalacrocorax carbo LC Svartbak Larus marinus LC Teist Cepphus grylle VU Toppskarv Phalacrocorax aristotelis LC Ærfugl Somateria molissima NT NT Nær Truet, EN Sterkt Truet, CR Kritisk Truet, VU Sårbar, LC Livskraftig DNV GL- 1Z0WQNF-7. Side 12

28 Figur 5 Datasett for sjøfugl kystnært tilknyttet Nordsjøen (Seapop, 2015) og sjøfugl åpent hav tilknyttet Nordsjøen/Norskehavet (Seapop, 2013). Lomvi og alkekonge er valgt ut som eksempelarter, da disse har vært dimensjonerende for risikonivået i tidligere analyser i Askja-området. DNV GL- 1Z0WQNF-7. Side 13

29 5 RESULTATER AV MILJØRISIKOMODELLERINGEN 5.1 Sjøfugl åpent hav (pelagiske sjøfugl) Miljørisiko for pelagisk sjøfugl er presentert i Tabell 9 for alle berørte arter i hver sesong. Høyest risiko for skade på pelagisk sjøfugl er beregnet for alkekonge i vintersesongen i kategorien Alvorlig miljøskade med i overkant av 60 % av akseptkriteriet. Høyest beregnet miljørisiko innenfor hver miljøskadekategori, uavhengig av sesong og art, som andel av akseptkriteriet, er som følger: 5 % av akseptkriteriet for Mindre miljørisiko for havhest, havsule og krykkje. 24 % av akseptkriteriet for Moderat miljørisiko for havsule og krykkje, vår, høst og vinter. 34 % av akseptkriteriet for Betydelig miljørisiko for alkekonge om vinteren. 61 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade for alkekonge om vinteren. DNV GL- 1Z0WQNF-7. Side 14

30 Tabell 9 Miljørisiko forbundet med utblåsning fra Askja-området, presentert for pelagisk sjøfugl for henholdsvis Mindre, Moderat, Betydelig og Alvorlig miljøskade, og vist som andel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene. Miljørisiko for hver ressurs er vist for den måneden som gir høyest utslag i hver av skadekategoriene i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen. Fargekodene viser miljørisiko i ulike størrelsesintervaller. Andel av akseptkriteriene Vår Sommer Høst Vinter Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Art (< 1 år) (1-3 år) (3-10 år) (> 10 år) (< 1 år) (1-3 år) (3-10 år) (> 10 år) (< 1 år) (1-3 år) (3-10 år) (> 10 år) (< 1 år) (1-3 år) (3-10 år) (> 10 år) Alke 0,1 % 0,4 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,5 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 1,1 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 1,4 % 0,0 % 0,0 % Alkekonge 2,1 % 13,1 % 22,4 % 44,9 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 2,4 % 16,1 % 28,1 % 47,0 % 1,8 % 14,6 % 33,6 % 61,1 % Fiskemåke 0,4 % 1,7 % 0,0 % 0,0 % 0,6 % 2,5 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Gråmåke 3,1 % 12,4 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,9 % 15,9 % 0,4 % 0,0 % 4,1 % 16,8 % 0,6 % 0,0 % Havhest 1,2 % 4,6 % 0,0 % 0,0 % 4,5 % 19,7 % 4,5 % 0,8 % 5,2 % 22,2 % 3,8 % 0,9 % 0,4 % 1,7 % 0,0 % 0,0 % Havsule 4,8 % 23,3 % 13,1 % 11,5 % 1,6 % 6,3 % 0,7 % 0,0 % 4,7 % 23,6 % 14,5 % 11,2 % 4,8 % 23,6 % 13,8 % 12,3 % Krykkje 4,4 % 23,3 % 20,4 % 23,5 % 1,5 % 6,0 % 0,3 % 0,0 % 4,5 % 23,7 % 18,8 % 18,3 % 4,5 % 23,6 % 20,5 % 21,1 % Lomvi 0,8 % 3,3 % 0,7 % 0,5 % 1,0 % 3,9 % 0,4 % 0,0 % 0,6 % 2,3 % 0,0 % 0,0 % 0,8 % 3,3 % 0,0 % 0,0 % Lunde 2,4 % 13,1 % 9,9 % 5,6 % 1,5 % 6,5 % 1,2 % 0,0 % 2,8 % 16,3 % 15,1 % 9,3 % 2,9 % 17,1 % 16,2 % 9,2 % Svartbak 2,6 % 10,4 % 0,2 % 0,0 % 0,8 % 3,0 % 0,0 % 0,0 % 3,6 % 14,6 % 0,2 % 0,0 % 3,8 % 15,2 % 0,4 % 0,0 % MAX 4,8 % 23,3 % 22,4 % 44,9 % 4,5 % 19,7 % 4,5 % 0,8 % 5,2 % 23,7 % 28,1 % 47,0 % 4,8 % 23,6 % 33,6 % 61,1 % 10% - 20% 20% - 50% 50% - 100% > 100% DNV GL Headquarters, Veritasveien 1, P.O.Box 300, 1322 Høvik, Norway. Tel: FINAL Notat_Statoil_MRA_letebrønn Askja området.docx

31 FINAL Nota Side 16 av Sjøfugl kystnært tilknyttet Nordsjøen Miljørisiko for kystnær sjøfugl er presentert Tabell 10 for alle berørte arter i hver sesong. Høyest risiko for skade på kystnær sjøfugl tilknyttet Nordsjøen er beregnet for ærfugl om vinteren i kategorien Moderat miljøskade med 7 % av akseptkriteriet. Risikonivået ligger noe laver i vår- og sommersesongen, mens det er ingen risiko i høstsesongen. Høyest beregnet miljørisiko innenfor hver miljøskadekategori, uavhengig av sesong og art, som andel av akseptkriteriet er som følger: 2 % av akseptkriteriet for Mindre miljørisiko og 7 % av akseptkriteriet for Moderat miljørisiko, begge for ærfugl om vinteren. Risikoen for Betydelig miljøskade er ubetydelig (< 0,5 %) og det er ingen risiko for Alvorlig miljøskade.

32 Tabell 10 Miljørisiko forbundet med utblåsning fra Askja-området, presentert for kystnær sjøfugl Nordsjøen for henholdsvis Mindre, Moderat, Betydelig og Alvorlig miljøskade, og vist som andel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene. Miljørisiko for hver ressurs er vist for den måneden som gir høyest utslag i hver av skadekategoriene i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen. Fargekode hvit indikerer < 10 % av akseptkriteriet. Art Mindre (< 1 år) Moderat (1-3 år) Andel av akseptkriteriene Vår Sommer Høst Vinter Betydelig (3-10 år) Alvorlig (> 10 år) Mindre (< 1 år) Moderat (1-3 år) Betydelig (3-10 år) Alvorlig (> 10 år) Mindre (< 1 år) Moderat (1-3 år) Betydelig (3-10 år) Alvorlig (> 10 år) Mindre (< 1 år) Moderat (1-3 år) Betydelig (3-10 år) Gråmåke 0,2 % 0,6 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 1,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Havhest 0,7 % 2,8 % 0,0 % 0,0 % 1,0 % 4,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Havsule 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Krykkje 0,0 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,2 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Makrellterne 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,5 % 1,8 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Rødnebbterne 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 1,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Siland 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Sildemåke 0,5 % 2,2 % 0,0 % 0,0 % 0,7 % 2,7 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Storskarv 0,1 % 0,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,9 % 3,5 % 0,0 % 0,0 % Toppskarv 0,4 % 1,6 % 0,0 % 0,0 % 0,6 % 2,5 % 0,2 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,2 % 0,7 % 0,0 % 0,0 % Ærfugl 0,4 % 1,5 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 1,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,7 % 6,8 % 0,0 % 0,0 % MAX 0,7 % 2,8 % 0,0 % 0,0 % 1,0 % 4,0 % 0,2 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,7 % 6,8 % 0,0 % 0,0 % Alvorlig (> 10 år) 10% - 20% 20% - 50% 50% - 100% > 100% DNV GL Headquarters, Veritasveien 1, P.O.Box 300, 1322 Høvik, Norway. Tel: FINAL Notat_Statoil_MRA_letebrønn Askja området.docx

33 FINAL Nota 5.3 Sjøfugl kystnært tilknyttet Norskehavet/Nordsjøen Oljedriftsmodelleringen viser potensiale for stranding av olje langs kysten fra Nord-Jæren til Vega. Dette antyder at også sjøfugl kystnært i Norskehavet potensielt kan bli utsatt for oljepåvirking etter utslipp fra Askja-området. Datasettet som beskriver utbredelse av lomvi i Norskehavet er imidlertid mangelfullt da koloniene i Sklinna-området ikke inngår. Det er registrert om lag 1500 hekkende par tilknyttet området. Det er derfor valgt ikke å modellere miljørisiko på fullt datasett da DNV GL ikke kan gå god for kvaliteten av resultatene. Oljedriftsmodelleringen viser imidlertid relativt lav strandingssannsynlighet i Sklinnaområdet, med 95 persentil strandingsmengde på 9 tonn oljeemulsjon. Det kan således konkluderes med at potensiell risiko for lomvi i Norskehavet er lav, og ikke dimensjonerende for risikoen forbundet med leteboring i Askja-området. Det er imidlertid modellert risiko for et utvalg av arter derav de mest betydningsfulle hekkekoloniene i Norskehavet som ikke er berørt av feilkilder. Lunde, krykkje og havhest er blant sjøfuglartene som hekker i betydelig større antall i Norskehavet enn i Nordsjøen, og er utvalgt for risikomodellering (Seapop, 2014). Alle de tre artene har betydelige hekkekolonier på Runde, som potensielt kan bli berørt av oljeforurensning gitt en utblåsning fra Askja-området. Resultatene av modelleringen er presentert i Tabell 11. Havhest er dimensjonerende for risikonivået med om lag 12 % av akseptkriteriet for Moderat miljøskade. Lunde har en større hekkebestand på Runde (om lag par), men tyngdepunktet ligger betydelig lengre nord, på Røst i Lofoten, med om lag par (Seapop, 2016). Røst forventes ikke berørt gitt et oljeutslipp fra Askja-området, og potensielle effekter for lunde vil således være av mindre betydning på bestandsnivå. Krykkje har også store kolonier tilknyttet Lofoten, mens havhest har kolonier tilknyttet Utsira og Runde, samt Røst i Lofoten. DNV GL Headquarters, Veritasveien 1, P.O.Box 300, 1322 Høvik, Norway. Tel:

34 Tabell 11 Miljørisiko forbundet med utblåsning fra Askja-området, presentert for kystnær sjøfugl Norskehavet/Nordsjøen for henholdsvis Mindre, Moderat, Betydelig og Alvorlig miljøskade, og vist som andel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene. Miljørisiko for hver ressurs er vist for den måneden som gir høyest utslag i hver av skadekategoriene i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen. Fargekode hvit indikerer < 10 % av akseptkriteriet. Andel av akseptkriteriene Vår Sommer Høst Vinter Art Mindre (< 1 år) Moderat (1-3 år) Betydelig (3-10 år) Alvorlig (> 10 år) Mindre (< 1 år) Moderat (1-3 år) Betydelig (3-10 år) Alvorlig (> 10 år) Mindre (< 1 år) Moderat (1-3 år) Betydelig (3-10 år) Alvorlig (> 10 år) Mindre (< 1 år) Moderat (1-3 år) Betydelig (3-10 år) Alvorlig (> 10 år) Havhest 2,9 % 11,8 % 5,8 % 1,7 % 2,1 % 12,3 % 10,3 % 5,5 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Krykkje 1,3 % 5,2 % 0,0 % 0,0 % 1,6 % 6,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Lunde 1,1 % 4,4 % 0,0 % 0,0 % 1,9 % 8,1 % 1,2 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % MAX 2,9 % 11,8 % 5,8 % 1,7 % 2,1 % 12,3 % 10,3 % 5,5 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 10% - 20% 20% - 50% 50% - 100% > 100% DNV GL Headquarters, Veritasveien 1, P.O.Box 300, 1322 Høvik, Norway. Tel: FINAL Notat_Statoil_MRA_letebrønn Askja området.docx

35 FINAL Nota 5.4 Konklusjoner Det er gjennomført miljørisikomodelleringer for sjøfugl i åpent hav og kystnært, for å konkludere i forhold til miljørisiko forbundet med leteboringer i Askja-området. Det er benyttet OSCAR MEMW for oljedriftsmodelleringen. Miljørisikomodelleringene viser at det er størst risiko for skade på sjøfugl i åpent hav. Høyeste beregnede risikonivå utgjør 60 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade for alkekonge i vintersesongen. Miljørisiko for sjøfugl kystnært er betydelig lavere; om lag 7 % av akseptkriteriet for sjøfugl kystnært i Nordsjøen (høyest for ærfugl) og om lag 12 % av akseptkriteriet for sjøfugl kystnært i Nordsjøen/Norskehavet (høyest for havhest). DNV GL Headquarters, Veritasveien 1, P.O.Box 300, 1322 Høvik, Norway. Tel:

36 FINAL Nota Side 21 av 21 6 REFERANSER Artsdatabanken, Norsk Rødliste Norsk olje og gass, Oljedriftsmodellering for standard miljørisikoanalyser beste praksis. Driverdata, inngangsdata og innstillinger. Samarbeidsprosjekt mellom Acona, Akvaplan-niva og DNV GL. OLF, Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) revisjon OLF rapport, Seapop Sjøfugl i åpent hav. Seapop-datasett (http://www.seapop.no/no/utbredelsetilstand/utbredelse/apent-hav/). Seapop, Bestandsstørrelser. (http://www.seapop.no/no/aktiviteter/bestandsstorrelser/bestandsstorrelser.html). Seapop Rådata innhentet for konsentrasjoner av kystnære sjøfuglarter fra Norsk Institutt for Naturforskning ved Geir Systad, mai Seapop, Utbredelse hekkebestander. (http://www.seapop.no/no/utbredelsetilstand/utbredelse/hekkebestander/) SINTEF, OSEBERG ØST crude oil properties and behavior at sea. SINTEF report no. A Statoil, Input to the environmental risk assessment. Technical note, January 1 st 2016.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1504, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-4 Dato: 2014-12-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0110, Rev 00 Dokument Nr.:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2012-05-14 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 2

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - GDF SUEZ E&P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 16PQGE-1 Rev. 0, 2013-06-11 Innholdsfortegnelse FORORD... 1

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Dokumentnr.:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-04-22 Side 1 av 13 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø Olje- og energidepartementet Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12HF2X9-2 Rev. 1, 21-2-12 Oljedriftsmodellering; spredning av olje

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom 30/9-28S B-Vest Angkor Thom Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2016-07-31 Side 1 av 58 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO NOFO SAMMENDRAG MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 ENI NORGE AS RAPPORT NR: 1205-05-01 MÅNED: 02-05 Rev.: 00 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet. StatoilHydro ASA

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet. StatoilHydro ASA Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet StatoilHydro ASA Rapportnr./ Rev. 01, 2009-08-24 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 2 2.1 Bakgrunn...

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport WWF-Norge. Simulering av oljeutblåsning utenfor Lofoten og Vesterålen

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport WWF-Norge. Simulering av oljeutblåsning utenfor Lofoten og Vesterålen Energy Rapport WWF-Norge Simulering av oljeutblåsning utenfor Lofoten og Vesterålen Rapportnr./DNV Referansenr.: / 125POAF-6 Rev. 0, 2009-08-26 Oppdragsgiver: WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs Plass 0130

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/-3 på lisens 609 Brønn: 7220/-3 Rigg: Island Innovator February 205 Document number: 7220/-3 Side 2 av 52 7220/-3 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 27 Tittel: Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status Final Utgivelsesdato:

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS DET NORSKE VERITAS Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat ENI Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12NLC0E-1 Rev. 01, 2011-09-22 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

Teknisk Rapport Forvaltningsplan Norskehavet - Miljøkonsekvenser akutt utslipp. Olje- og energidepartementet

Teknisk Rapport Forvaltningsplan Norskehavet - Miljøkonsekvenser akutt utslipp. Olje- og energidepartementet Teknisk Rapport Forvaltningsplan Norskehavet - Miljøkonsekvenser akutt utslipp Rapport nr./dnv ref nr: REV, 2008-02-20 RAPPORT for 2002 Det Norske Veritas AS All rights reserved. This publication or parts

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapportnr./DNV Referansenr.: 2010-0527 Rev., 2010-04-08

DET NORSKE VERITAS. Rapportnr./DNV Referansenr.: 2010-0527 Rev., 2010-04-08 DET NORSKE VERITAS Rapport Petroleumsvirksomhet. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Konsekvenser av akutt utslipp for fisk. Rapportnr./DNV

Detaljer

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 16/1-19S Amol & 16/1-20S Asha East i PL 457 Wintershall Norge AS Akvaplan-niva AS Rapport nr. 6358.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur

Detaljer

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Bestandsestimat

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB).

DET NORSKE VERITAS. Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Konsekvenser av akuttutslipp for sjøfugl, sjøpattedyr og strand. Rapportnr./

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet drift av Aasta Hansteen-feltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-05-31 Side 1 av 39 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-05-31 Side 2 av 39 Table of Contents 1 Sammendrag...

Detaljer

Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen PL541

Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen PL541 Repsol Exploration Norge Stortingsgata 8 0161 Oslo Oslo, 26.08.2013 Deres ref.: Ole-Andreas Isdahl Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/173 Saksbehandler: Reidunn Stokke Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL Lundin Norway AS DNV Rapportnr. 2013-1810 Rev.01, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

Søknaden omfatter: Boring av produksjonsbrønn 6407/9-G-5 H

Søknaden omfatter: Boring av produksjonsbrønn 6407/9-G-5 H Søknad om utslippstillatelse på Draugen Søknaden omfatter: Boring av produksjonsbrønn 6407/9-G-5 H A/S NORSKE SHELL Februar 2015 6407/9-G-5 H Side 2 av 49 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 6 2 Prosjektbeskrivelse...

Detaljer

1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 3 MILJØBESKRIVELSE OPPSUMMERING... 23 4 MILJØRISIKOANALYSE... 26 5 BEREDSKAPSANALYSE OLJEVERN...

1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 3 MILJØBESKRIVELSE OPPSUMMERING... 23 4 MILJØRISIKOANALYSE... 26 5 BEREDSKAPSANALYSE OLJEVERN... 62 2 av 62 Innhold Side 1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 2.1 IVAR AASEN-FELTET... 4 2.2 FORKORTELSER OG DEFINISJONER... 6 2.3 REGELVERK... 6 2.4 DET NORSKES HMS MÅL OG INTERNE KRAV... 7 2.5

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering

Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering Workshop dispergering NOFO 15.12.2011 Kirsti Natvig forurensningsforskriften Kap 19 om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler

Detaljer

Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator

Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P625-LUN-S-RA-3001 Side 1 av 50 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Boring av brønn 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A

Boring av brønn 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A VNG Norge AS Postboks 720 Sentrum 4003 STAVANGER v./ Rolf Håkon Holmboe Oslo, 27.04.2015 Deres ref.: 01.15-VNG-GK-DRG-012 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/11436 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring

Detaljer

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Miljørisikoanalyse. Brønn 7319/12-1 (Pingvin) PL 713 Statoil ASA. Akvaplan-niva AS Rapport nr. 6905.01

Miljørisikoanalyse. Brønn 7319/12-1 (Pingvin) PL 713 Statoil ASA. Akvaplan-niva AS Rapport nr. 6905.01 Miljørisikoanalyse Brønn 7319/12-1 (Pingvin) PL 713 Statoil ASA Akvaplan-niva AS Rapport nr. 6905.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

Erfaringer fra kartlegging og overvåking av sjøfugler ved leteboring i Barentshavet 2014

Erfaringer fra kartlegging og overvåking av sjøfugler ved leteboring i Barentshavet 2014 1175 Erfaringer fra kartlegging og overvåking av sjøfugler ved leteboring i Barentshavet 2014 Arne Follestad Per Fauchald Kjell Einar Erikstad Hallvard Strøm NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en

Detaljer

Boring av letebrønn 7324/9-1 Mercury - Statoil ASA

Boring av letebrønn 7324/9-1 Mercury - Statoil ASA Statoil ASA 4035 STAVANGER Trondheim, 30.06.2014 Deres ref.: AU-EPN D&W EXNC-00679 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/4463 Saksbehandler: Hege Gaustad Boring av letebrønn 7324/9-1 Mercury - Statoil

Detaljer

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA Letebrønn 34/7 36 S INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 3 2 LISENS PL 553 KVITVOLA, LETEBRØNN 34/7 36 S... 3 2.1

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Wintershall Norge AS Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr.: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296

Detaljer

Avgjørelse i klagesak - tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7324/2-1 Apollo i Barentshavet

Avgjørelse i klagesak - tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7324/2-1 Apollo i Barentshavet Postboks 6803 St Olsplass 0130 OSLO Des ref Vår ref Do 14/1845 05. Avgjørelse i klagesak - lelse ett urensningsloven letebrønn 7324/2-1 Apollo i Barentshet Klima finn finn ett ett en en samlet samlet vurding

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 37 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING METODE FOR MILJØRETTET RISIKOANALYSE (MIRA) REVISJON 2007

OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING METODE FOR MILJØRETTET RISIKOANALYSE (MIRA) REVISJON 2007 OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING METODE FOR MILJØRETTET RISIKOANALYSE (MIRA) REVISJON 2007 REVISJON APRIL 2007 Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2007-01-04 66111466 Godkjent av: Tor Jensen Head of

Detaljer

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Norsk institutt for naturforskning Denne presentasjonen Bakgrunn for NINAs arbeid Beredskapsordning Plan for etterkantundersøkelser k Innsatsen i forbindelse med Statfjord

Detaljer

Sjøfugl i Norge hvor er de?

Sjøfugl i Norge hvor er de? 18 Sjøfugl i Norge hvor er de? Geir Systad Kysten av Svalbard og norskekysten er viktige områder for sjøfugler. Det finnes svært store bestander. De forskjellige artene fordeler seg ulikt gjennom året,

Detaljer

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg Miljødirektoratet v/ Hanne-Marie Øren Strømsveien 96 0663 Oslo Side 1 av 5 1 Introduksjon Refererer til videomøte med KLIF 28.06.2013. Møtet ble holdt for å avklare spørsmål fra KLIF i forbindelse med

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt Tor Greger Hansen Statoil ASA Onsdag 09. juni 2010 2010-06-08 mulig-hvem setter normene-hva er godt

Detaljer

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-04-08 Side 1 av 18 Tittel: Beredskapsanalyse

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B)

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 200504042 Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) Miljøverndepartementet har foretatt en samlet vurdering

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2014 Hekkesesongen 2014 var meget variert med store forskjeller i både bestandsendringer og hekkesuksess mellom arter og regioner. Dette gjaldt

Detaljer

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS Esso Norge AS Postboks 60 4313 SANDNES Oslo, 22.12.2015 Deres ref.: S-38031 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1213 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori

Detaljer

Klage på utslippstillatelse til Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL 110 B)

Klage på utslippstillatelse til Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL 110 B) Miljøstiftelsen Bellona Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Foretaksnummer: Boks 2141 Nordregate 2 2323 4600 6045 05 32579 948778599 Grünerløkka Grünerløkka Telefax: e-mail: bellona@bellona.no Statens forurensningstilsyn

Detaljer

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ????

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ???? 02 151006 Oppdatering 01 140510 Utkast Stein Risstad Larssen Anita Grimsrud Torgeir Anda Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg

Detaljer

Lundin Norway AS. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492. Boreriggen Island Innovator

Lundin Norway AS. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492. Boreriggen Island Innovator Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P492-LUN-S-RA-3003 Side 1 av 53 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard 1161 Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard Per Fauchald, Rob T. Barrett, Jan Ove Bustnes, Kjell Einar Erikstad, Leif Nøttestad, Mette Skern-Mauritzen,

Detaljer

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra AKSJONSPLAN Aksjon mot akutt forurensning - Utarbeidet av Godkjent av Dato Kl 1. SITUASJONSBESKRIVELSE 1.1 Kort beskrivelse av hendelsen Kilden til utslippet Sted (posisjon) o N, o E Vanndyp og avstand

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2009 Etter en av de dårligste hekkesesongene på mange år i 2008, ble det registrert en viss bedring i situasjonen i 2009. Hovedkonklusjonen

Detaljer

FORUM 2007 Ekspertgruppen Kritisk evaluering av vannsøyleovervåkingen

FORUM 2007 Ekspertgruppen Kritisk evaluering av vannsøyleovervåkingen Kritisk evaluering av vannsøyleovervåkingen SFTs ekspertgruppe Bakgrunn Evalueringen laget på anmodning av SFT Baserer seg på ekspertgruppens tidligere evalueringer og andre rapporter, primært BECPELAG

Detaljer

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 80402684 2010-04-12 Svein Ramstad 8

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 80402684 2010-04-12 Svein Ramstad 8 NOTAT GJELDER Testing av egenskaper til sorbenten SpillSorb SA SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Brattørkaia 17C, 4. etg. Telefon: 4 373 Telefaks: 93 773 GÅR TIL Ole

Detaljer

Olje- og energidepartementet viser til klage i brev av 31. desember 2009.

Olje- og energidepartementet viser til klage i brev av 31. desember 2009. Norsk ornitologisk forening Sandgata 30 B 7012 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 08/06732 09/00620-5 Vestavind Kraft AS - Testområde Stadt - klage Olje- og energidepartementet viser til klage i brev av

Detaljer

Endring av tillatelse etter forurensingsloven for produksjon og drift på Snorre og Vigdis - Statoil Petroleum AS

Endring av tillatelse etter forurensingsloven for produksjon og drift på Snorre og Vigdis - Statoil Petroleum AS Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 12.6.2015 Deres ref.: AU-DPN-OS SN-0038 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/142 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Endring av tillatelse etter forurensingsloven

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 31/10-1 (Lupus) i PL 507 Tullow Oil Norge AS Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø

Detaljer

Uttalelse til søknad og konsekvensutredning - Etablering av overføringsanlegg for kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet - Statoil ASA

Uttalelse til søknad og konsekvensutredning - Etablering av overføringsanlegg for kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet - Statoil ASA Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Oslo, 9.januar 2015 Deres ref.: 201201635-46 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1976 Saksbehandler: Anne-G. Kolstad Uttalelse til

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 35/12-6 (Skarfjell tail) i PL 378 Wintershall Norge AS Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr.: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

Registrering av sjøfugl fra flytokt

Registrering av sjøfugl fra flytokt Registrering av sjøfugl fra flytokt Barentshavet øst, 8. februar 2005 Morten Helberg Trond Johnsen Per Fauchald 40 NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter

Detaljer

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften

Detaljer

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Vår dato Vår referanse 22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim HØRING FORVALTNINGSPLAN

Detaljer

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver 2-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver BAKGRUNN Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige

Detaljer

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012 Wit:åg FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen FMC Biopolymer AS Saksbehandler:Terje Halsteinsen Postboks 2045 Telefon: 46818565 Seksjon: Reguleringsseksjonen 5504 HAUGESUND Vårreferanse: 12/3232 Deresreferanse:

Detaljer

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,

Detaljer

Boring av letebrønn15/12-24, Snømus, PL 672

Boring av letebrønn15/12-24, Snømus, PL 672 Talisman Energy Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 16.02.2015 Deres ref.: TEN-MDIR-2014-0031 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14048 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn15/12-24,

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) BP og Phillips Petroleum. STF66 A01090 Åpen Hans Grüner, Ingrid Landmark

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) BP og Phillips Petroleum. STF66 A01090 Åpen Hans Grüner, Ingrid Landmark SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 20 80 / 12 12 Telefaks: 73 59 70 51 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Ekofiskoljene,

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18 SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Sammenlikning mellom målt og modellert strøm ved Svaleskjær Sentralbord: Telefaks: 73597043 Foretaksregister: SAKSBEHANDLER

Detaljer

Radioaktivitet i produsert vann

Radioaktivitet i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,

Detaljer

Oljeforurensningsscenario:

Oljeforurensningsscenario: NOKIOS 2012 workshop: Nasjonal infrastruktur for stedsbasert informasjon som plattform for innovasjon Trondheim, 30. oktober 2012 Oljeforurensningsscenario: Hvordan kan en avansert simuleringsmodell for

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 2 2 OM JETTEFELTET... 2 2.1 EN BESKRIVELSE... 3 2.2

Detaljer

Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn 7125/4-2, Nucula

Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn 7125/4-2, Nucula Statens forurensningstilsyn Pb 8100 Dep 0032 Oslo Deres ref: 2008/1212-2 448.1 27. august 2008 Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn

Detaljer

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland V, VI, VII og Troms II) Novemberkonferansen Narvik 2014 Stig-Morten Knutsen Oljedirektoratet Harstad 18. Mai 2010 Petroleumsressursene i havområdene

Detaljer

Områderegulering av Kongsfjord og Veineset

Områderegulering av Kongsfjord og Veineset Vedlegg 2 Berlevåg kommune Områderegulering av Kongsfjord og Veineset Konsekvenser for biologisk mangfold RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 447921 Kunde: Berlevåg kommune Områderegulering Kongsfjord

Detaljer

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner?

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Forum for offshore miljøovervåkning 30.-31. oktober 2012 Classification: Internal 2012-10-17 Hvorfor integrert miljøovervåking? Operere uten skade

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG SAMLET PÅVIRKNING OG MILJØKONSEKVENSER Sammendrag for rapport om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Det er en rekke miljøutfordringer

Detaljer

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur:

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: VEDLEGG 15 Kunde: Asplan Viak Att: Even Lind Østervågskaia 1a 4004 Stavanger Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 404 84 100 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr.

Detaljer

Tillatelser etter forurensningsloven. Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs

Tillatelser etter forurensningsloven. Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs Tillatelser etter forurensningsloven Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs TA 2847 2011 Forord Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) mottar og behandler hvert år et betydelig

Detaljer

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Goliatfeltet

Detaljer