OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen
|
|
- Ingar Caspersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: , Rev 00 Dokument Nr.: 1M306NC -6 Dato :
2
3 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG DEFINISJON ER OG FORKORTELSER IN NLEDNIN G MILJØRISIKOAN ALYSE FOR LETEBRØNN 16/1-25S Inngangsdata Resultater Miljørisko 9 4 FORENKLET BEREDSKAPSANALYSE FOR LETEBRØNNEN 16/1-25 S Metode for gjennomføring av miljørettet beredskapsanalyse Forutsetninger og antakel ser Beregning av systembehov i barriere 1a og 1b Konklusjon beredskapsanalyse 26 DNV GL Report No , Rev Page i
4 KON KLUDERE N DE SAM MEN DRAG Lundin Norway AS (heretter Lundin) planlegger boring av lete brønn 16/1-25 S i PL338 C i Nordsjøen. Brønnen lig ger i den nordlige del en av Nordsjøen, ca. 162 km fra nærmeste land punkt som er Utsira. Vanndypet i området er ca. 106 meter. Boringen har tidligste oppstart i september 201 5, og brønnen skal bores med bore riggen Bredford Dolphin. Som forberedelse til den planl agte operasjonen for lete brønn 16/1-25 S er det utarbeidet en OPERAto- basert m iljørisikoanalyse og en forenklet beredskapsanalyse for aktiviteten. Miljørisiko Miljørisikoanalysen er basert på miljørisikoverktøyet OPERAto for Edvard Grieg feltet som har lokasjon ca. 7 km nord for brønn 16/1-25 S. OPERAto for Edvard Grieg feltet ble etablert våren 2012 og er modellert på en rekke rater og varigheter som også dekker beregnede utblåsningsrater for 16/1-25 S. Analysen viser at risikonivået basert på rater og varigheter for brønnen ligger innenfor Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier. Miljørisikoanalysen beregnet med bruk av OPERAto for Edvard Grieg - feltet konkluderte med at kystnær e ressurser (sjøfugl og marine pattedyr) medfører høyest miljørisiko ( Figur 0-1). Høyeste utslag i miljørisiko for brønn 16/1-25 S utgjør 17 % av Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier for Alvorlig miljøskade. Figur 0-1 Milj ørisiko forbundet med boring av brønn 16/1-25 S i PL338 C, angitt som andel av Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier for hver av VØK- gruppene sjøfugl åpent hav, kystnære ressurser (sjøfugl og marine pattedyr) og strandhabitater i vinter -, vår -, og sommersesongen. Figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategori uavhengig av art. DNV GL Report No , Rev Page 1
5 Beredskap Det er gjennomført en beregning av beredskapsbehov knyttet til mekanisk oppsamling av olje på åpent hav. For dimensjonerende scenario, som er en overflateut blåsning med vektet utblåsningsrate på 3072 Sm 3 /døgn og vektet varighet på 9,4 døgn, er behovet beregnet til to NOFO-systemer i barriere 1a og ett NOFO-system i barriere 1b, totalt tre NOFO-systemer, i sommersesongen. Behovet er beregnet til to NOFO- system er i barriere 1a og to NOFO systemer i barriere 1b, totalt fire NOFO- systemer, i vår - og høst sesongen. I vintersesongen, er behovet beregnet til to NOFO-systemer i barriere 1a og tre NOFOsystemer i barriere 1b, totalt fem NOFO-systemer. De fem systemene vil være operative innen 24 timer. Dette er godt innenfor tidskravet for fullt utbygde barrierer, 6 døgn for barriere 1a og 11,8 døgn for barriere 1b. DNV GL Report No , Rev Page 2
6 DEFINISJON ER OG FORK ORTE LSE R Akseptkriterier Kriterier som benyttes for å uttrykke et akseptabelt risiko nivå i virksomheten, uttrykt ved en grense for akseptabel frekvens for en gitt miljøskade ALARP As Low As Reasonably Practicable (så lav som det er praktisk mulig) Analyseområde Området som er basis for miljørisikoanalysen og som er større enn influensom rådet. Ressursbeskrivelsen dekker analyseområde. BOP Blowout Preventer cp Centipoise, måleenhet for viskositet DFU Definerte fare - og ulykkeshendelser Eksempelområde Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt eksempelområder. Diss e er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse eksempelområdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernb eredskapen. Eksponeringsgrad Benyttes for å beskrive hvorvidt kysten er eksponert, moderat eksponert eller beskyttet mht. bølgeeksponering Forvitring Nedbrytning av olje i miljøet. Forvitringsanalysen måler fysiske og kjemiske egenskaper for oljen til st ede i miljøet over tid. GIS Geographical Information System GOR Forkortelse for Gass/Olje forhold. Forholdet mellom produsert gass og produsert olje i brønnen. Influensområde Området med større eller lik 5 % sannsynlighet for forurensning med mer enn 1 tonn olje innenfor en 10 x 10 km rute, iht. oljedriftsberegninger Miljødirektoratet Tidligere Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) og direktoratet for naturforvaltning MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse (OLF, 2007). M RA Miljørettet risikoan alyse M RDB Marin Ressurs Data Base NOROG Norsk Olje og Gass (Tidligere Oljeindustriens landsforening (OLF)) OPERAto Operational Environmental Risk Assessment tool PL Utvinningstillatelse (Produksjonslisens) ppb Parts per billion / deler per milliard ppm Parts per million / deler per million Sannsynlighet treff for Sannsynlighet for at en 10x10 km rute treffes av olje fra et potensielt utslipp Restitusjonstid Restitusjonstiden er oppnådd når det opprinnelige dyre - og plantelivet i det berørte samf unnet er tilstede på tilnærmet samme nivå som før utslippet (naturlig variasjon tatt i betraktning, og de biologiske prosessene fungerer normalt. Bestander anses å være restituert når bestanden er tilbake på 99 % av nivået før hendelsen. Restitusjonstiden er tiden fra et oljeutslipp skjer og til restitusjon er oppnådd. TH C Total Hydrocarbon (totalt hydrokarbon) TVD True Vertical Depth VØK Verdsatt Økosystem Komponent DNV GL Report No , Rev Page 3
7 1 IN N LED N IN G DNV GL har på oppdrag fra Lundin gjennomført en OPERAto basert miljøris ikoanalyse for brønn 16/1-25 S ( Figur 1-1). Miljørisikoa nalysen er basert på miljørisikoverktøyet OPERAto (Operational Environmental Risk Assessment tool) for Edvard Grieg feltet som har lokasjon ca. 6,9 km fra brønn 16/1-25 S. OPERAto for Edvard Grieg feltet ble etablert våren 2012 og er modellert på en rekke rater og varigheter som også dekker utblåsningsrater for 16/1-25 S. Alle modell eringer i OPERAto er gjennomført med Luno olje (SINTEF, 2011). OPERAto (Operational Environmental Risk Assessment tool) er et verktøy som gjør det mulig for operatørene selv å kontrollere og oppdatere miljørisiko for sine aktiviteter. Verktøyet gjør det mulig for operatør å endre parametere underveis i prosessene, og synliggjøre effekt på miljørisiko av tekniske og operasjonelle forbedringer som kan være med å redusere risikonivået (både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende). Det modelleres med et stort spekter av rater og varigheter for å favne eventuelle endringer i rater og varigheter gjennom feltets levetid. Dersom rater på nærliggende boreope rasjoner er innenfor ratene og varighetene som er modellert, kan verktøyet også benyttes for boreoperasjoner i nærheten av feltet. Verktøyet inkluderer en dynamisk GIS løsning som gjør at vektingen av rate - og varighetsfordelinger for de gitte aktivitetene kan visualiseres i Google Earth. Boreoperasjonene for 16/1-25 S er planlagt gjennomført med bore riggen Bredford Dolphin, som er en halvt nedsenkbar borerigg (semi - sub), med BOP plassert på havbunnen. Hovedbrønnen skal bores vinklet med mulighet for en br ønntest og et sidesteg, avhengig av brønnresultatet. Brønnen skal plugges permanent. Boreaktiviteten planleg ges gjennomført i løpet av høst - og vinter sesongen 201 5, med tidligste oppstart i september Basisinformasjon for brønnen er gitt i Tabell 1-1. DNV GL Report No , Rev Page 4
8 Figur 1-1 Lokasjon til brønn 16/ 1-25 S i PL338 C i Nordsjøen. DNV GL Report No , Rev Page 5
9 Tabell 1-1 Basisinformasjon for leteb rønn 16/1-25 S " Ø Koordinater for modellerte scenarier " N Analyseperiode for miljørisikoanalysen Helårlig, fordelt på 4 sesonger Vanndybde 10 6 m ± 1m Avstand til nærmeste kystlinje Ca. 162 km ( Utsira ) Oljetype Luno (Edvard Grieg) olje (850 kg/m 3 ) Riggtype Bredford Dolphin ( Semi - sub ) Vektet rate, overflate: 3072 Sm 3 /døgn Utblåsningsrater Vektet rate, sjøbunn: 3035 Sm 3 /døgn Vektet varighet Overflateutblåsning: 9, 4 dager Sjøbunnsutblåsn ing: 13, 1 dager GOR (Sm 3 /Sm 3 ) 110 Tid for boring av avlastningsbrønn 54 døgn Aktiviteter Lete boring Type scenarier Utblåsning (overflate/sjøbunn) VØK arter/ populasjoner vurdert Pelagisk sjøfugl, kystnær sjøfugl, marine pattedyr, fisk og strandhabit at for Nordsjøen og Norskehavet Forventet borestart september 2015 DNV GL Report No , Rev Page 6
10 2 MILJØRISIKOAN ALYSE FOR LETEBRØN N 16/1-2 5 S 2.1 Inngangsdata Rater Rater er basert på blowout and kill study for brønn 16/1-25 S fra Add Energy (201 5), og er presentert i det følgende. Tabe llene i Figur 2-1 er kopiert direkte fra Add Energy rapporten. Figur 2-1 Rate - og varighetstabeller for overflate og sjøbunnsutblåsning fra Add Energy rapporten for brønn 16/1-25 S (Add Energy, 201 5). Ratene fra Add Energy rapporten har blitt overført til ratekategoriene i OPERAto. For hver OPERAto kategori er den korresponderende sannsynligheten blitt beregnet, basert på sannsynlighetene fra Add Energy rapporten. Resultatene er presentert i Tabell 2-1. DNV GL Report No , Rev Page 7
11 Tabell 2-1 OPERAto rater og sannsynligheter for brønn 16/1-25 S. OPERAto rate Overflate Sjøbunn (Sm 3 /d) sannsynlighet sannsynlighet 750 3,1 % 3,1 % ,9 % 12,6 % ,0 % 56,9 % ,0 % 25,2 % ,0 % 2,2 % SUM 100 % 100 % Vektet rate (Sm 3 /d) Varigheter Grunnet begrenset antall varighetskategorier i AddEnergy rapporten, er det brukt varighetsstatistikk fra Scandpower Statistikken har blitt kombinert ved å bruke en modell utviklet av DNV GL. Modellen antar at det er 44 % sannsynlighet for at intervensjon operasjonene stopper utblåsningen før bridging eller depletion oppstår (basert på SINTEF, 2011). Innenfor den suksessfulle intervensjon soperasjonen er det antatt at 10 % er fra boring av en avlastningsbrønn, og de andre 90 % representerer andre operasjoner slik som dreping av brønn med heavy mud, lukking av BOP eller tildekking (capping). Det er antatt 54 dagers varighet for å bore en avlastningsbrønn (Add Energy, 201 5), og den korresponderende sannsynligheten er inkludert i 60 dagers varigheten i OPERAto ( Tabell 2-2). Tabell 2-2 OPERAto varigheter og sannsynligheter for brønn 16/ 1-25 S. Varighet (dager) Overflate Sjøbunn 1 40,2 % 33,3 % 2 13,3 % 11,4 % 5 18,5 % 17,4 % 15 16,6 % 19,3 % 35 5,5 % 9,2 % 60 5, 8 % 9,4 % Vektet varighet 9, 4 13, Frekvens Utblåsningsfre kvensen er hentet fra Lloyd s (201 4) rapporten. Frekvens for boring av en lete oljebrønn (ikke HPHT brønn ) har blitt benyttet. Frekvensen er: x 10-4 per brønn. Bredford Dolphin er en semi -sub rigg med BOP plassert på havbunnen, noe som tilsier at en eventuell utblåsning me st sannsynlig vil forekomme på sjøbunnen. Sannsynlighetsfordelingen mellom utblåsninger på sjøbunn kontra overflate er satt til henholdsvis 18 % / 82 % (Lloyd s, 2014) Akse ptkriterier Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko er vist i Tabell 2-3 (Lundin Norway AS, 2012 ). DNV GL Report No , Rev Page 8
12 Tabell 2-3 Lundins akseptkriterier for m iljørisiko. Miljøskade Restitusjonstid Operasjonsspesifikk risikogrense per operasjon Mindre < 1 år < 1.0 x 10-3 Moderat 1-3 år < 2.5 x 10-4 Betydelig 3-10 år < 1.0 x 10-4 Alvorlig > 10 år < 2.5 x Resultater Miljørisko Influensområder Influe nsområder for brønn 16/ 1-25 S i sesongene : vår, sommer, høst og vinter er vist for henholdsvis overflate - og sjøbunnsutblåsning i Figur 2-2. DNV GL Report No , Rev Page 9
13 Overflateutslipp Sjøbunnsutslipp r å V e r m m o S st ø H r te in V Figur 2-2 Resultater av spredningsmodelleringen basert på OPERAto for Edvard Grieg, for henholdsvis overflate - (venstre ) og sjøbunnsutblåsning (høyre), basert på alle rate - og varighetskombinasjoner for brønn 16/1-25 S i vår -, sommer -, høst -, og vinter sesong en. Influensområdene er vist som 5 % treffsannsynlighet av olje. DNV GL Report No , Rev Page 10
14 2.2.2 VØK Utvalget av VØK er som er inkludert i OPERAto Edvard Grieg og dermed også i analysen for brønn 16/ 1-25 S er vist i Tabell 2-4. Tabell 2-4 Utvalgte VØK sjøfugl for miljørisikoanalysen for Edvard Grieg (Luno) (Seapop, 2011 & 2012; Artsdatabanken, 2010). Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda VU Alkekonge Alle alle - Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarmåke Larus hyperboreus - Svartbak Larus marinus LC Bergand Aythya marila VU Sjøfugl åpent hav Laksand Mergus merganser - Kvinand Bucephala clangula - Stellera nd Polysticta stelleri VU Siland Mergus serrator - Svartand Melanitta nigra NT Smålom Gavia stellata - Sjøfugl Sjøorre Melanitta fusca NT kystnære Havelle Clangula hyemalis - bestander Gulnebblom Gavia adamsii NT Gråstrupedykker Podiceps grisegena - Islom Gavia immer - Storskarv Phalacrocorax carbo - Toppskarv Phalacrocorax aristotelis - Teist Cepphus grylle VU Ærfugl Somateria molissima - NT nær truet, EN- sterkt truet, CR kritisk truet, VU sårbar, LC Livskraftig Havert og steinkobbe har høyest sår barhet under kaste - og hårfellingsperioden da de samler seg i kolonier i kystnære områder. Influensområdet til brønnen dekker sentrale vestlige deler av Nordsjøen, og en eventuell utblåsning har sannsynlighet for å treffe kyst. Det er derfor valgt å gjenno mføre risikoberegninger for havert og steinkobbe i denne analysen. Det er også gjennomført skadebaserte analyser for strand, med utgangspunkt i sårbare habitater langs kysten. DNV GL Report No , Rev Page 11
15 Miljørisiko OPERAto for Edvard Grieg feltet ble etablert vår 2012 og er model lert på en rekke rater og varigheter som også dekker beregnede utblåsningsrater for brønn 16/ 1-25 S. OPERAto konkluderer med at miljørisikoanalysen for Edvard Grieg er dekkende for brønnen og risikonivået ligger dermed innenfor LNAS akseptkriterier. Miljør isikoanalysen beregnet med bruk av OPERAto for Edvard Grieg - feltet konkluderer med at kystnære ressurser (sjøfugl og marine pattedyr) er utsatt for høyest miljørisiko. Høyes te utslag i miljørisiko utgjør 17 % av operasjonsspesifikke akseptkriterier for Alvorlig miljøskade for lomvi i vårse songen (gitt utblåsnings frekvens for en letebrønn: 1,55 x 10-4 per brønn). Figur 2-3 viser miljørisiko, som frekvens, for VØK gruppene sjøfugl åpent hav, kystnære ressurser (sjøf ugl og marine pattedyr) og strandhabitater for hver sesong. Figur 2-4 viser miljørisiko, som andel av akseptkriteriet, for VØK gruppene sjøfugl åpent hav, kystnære ressurser (sjøfugl og marine pattedyr) og strand habitater for hver sesong. DNV GL Report No , Rev Page 12
16 Figur 2-3 Miljørisiko forbundet med boring av brønn en 16/ 1-25 S i PL338 C, angitt som frekvens for hver av VØK- gruppene sjøfugl åpent hav, kystnære ressurser (sjøfugl og marin e pattedyr) og strandhabitater i hver sesong. Figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategori uavhengig av art. DNV GL Report No , Rev Page 13
17 Figur 2-4 Miljørisiko forbu ndet med boring av brønn 16/1-25 S i PL338 C, angitt som andel av Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier for hver av VØK- gruppene sjøfugl åpent hav, kystnære ressurser (sjøfugl og marine pattedyr) og strandhabitater i hver sesong. Figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategori uavhengig av art. DNV GL Report No , Rev Page 14
18 4 FORE N KLE T BEREDSKAPS AN ALYSE FOR LETEBRØN NEN 16/1-2 5 S 4.1 Metode for gjennomføring av miljørettet beredskapsanalyse Det er gjennomført en beregning av beredskapsbehov knyttet til mekanisk oppsamling av olje på åpent hav. Beregningen er gjort i henhold til veiledningen «Veiledning for miljørett ede beredskapsanalyser» (Norsk olje og gass, 2013), basert på dimensjonerende utslippshendelse (se avsnitt ), som er en overflateutblåsning. Det forventes en oljetype med liknende egen skaper som Luno, og denne benyttes som referanseolje. Forvitringsdata for Luno (SIN TEF, 2011 ) benyttes som underlag for beregning av emulsjonsvolum og vurdering av beredskapsmessig relevante egenskaper. Både emulsjonsvolum og effektivitet av barrierer bere gnes sesongvis basert på gjennomsnitt for aktuelle parametere (eksempelvis lys, vind og temperatur) Effektivitet En barriere vil normalt bestå av ett eller flere oppsamlingssystemer. Figur 4-1 illustrerer et standardsystem bestående av to fartøyer, lense, oljeopptaker og lagringskapasitet. Effekten av hver enkelt barriere avhenger av vær - (lensetap øker med økende bølgehøyde) samt lysforhold (det antas en lavere effektivitet ved dårlige ly sforhold som en konsekvens av høyere sannsynlighet for at oljeflak passerer på utsiden av lensene). I mørket forventes en effektivitetsreduksjon til 65 % (Norsk olje og gass, 2013). Forventet effektivitet av en barriere er også lavere med økende avstand fr a kilden. Figur 4-1 Systemeffektiviteten tilsvarer den andelen av sveipet overflateolje som samles opp. Systemeffektivitet er et uttrykk for hvor mye olje som samles opp fra et lensesystem, og er dermed hovedsakelig relatert til lensetype, selve operasjonen, oljens egenskaper og bølge -/strømforhold. Lysforhold påvirker i liten grad systemeffektiviteten. Mange år med olje -på-vann øvelser har etablert DNV GL Report No , Rev Page 15
19 kunnskap om hvilken oppsamlingseffektivitet som oppnås med et NOFO- system som funksjon av bøl gehøyde. For havgående NOFO-system forventes systemeffektiviteten å være lik null ved sjøtilstander over 4 meter bølgehøyde (Hs), mens tilsvarende for havgående kystvakt er forventet å være 3 meter Hs. Figur 4-2 gir en benyttet sammenheng mellom systemeffektivitet og bølgehøyde basert på dette erfaringsmaterialet for henholdsvis mellomtungt og lett lenseutstyr. Figur 4-2 Sammenhengen mellom signifikant bølge høyde (meter) og systemeffektivitet (%) (Norsk olje og gass, 2013) Kapasitet og dimensjonering Dimensjonering av oljevernberedskap gjøres som en regnearkøvelse, hvor forvitringsdata for Luno råolje, lokale klimatiske forhold (temperatur, vind, lys), oppg itt kapasitet til NOFO systemer, og lys - og bølgerelaterte effektivitetsvurderinger inngår. Standard NOFO- systemer har opptakskapasitet på 2400 Sm 3 /døgn, mens Hi-Wax/Hi -Visc har en opptakskapasitet på 1900 Sm 3 /døgn. Beredskapen dimensjoneres for tilstrekke lig kapasitet i barriere 1a (nær kilden) og 1b (langs drivbanen) til å håndtere tilflyt av emulsjon fra en hendelse tilsvarende dimensjonere nde DFU (for metodikk se Norsk olje og gass, 201 3) Oljens egenskaper relevant for oppsamling, opptak og dispergeri ng Utover dimensjoneringen av oljevernberedskapen med tanke på mekanisk opptak, vurderes også oljens egenskaper kvalitativt. Her er de sentrale parameterne viskositet og dispergerbarhet. Viskositet er viktig for mekanisk opptak, og oljens dispergerbarhet i ulike tidsvinduer avgjør når kjemisk dispergering forventes relevant som tiltak. DNV GL Report No , Rev Page 16
20 Mekanisk oppsamling Studier utført av SIN TEF på oljevernutstyr har vist at overløpsskimmere (TransRec) kan ha redusert systemeffektivitet ved viskositeter over cp. Ved viskositet over cp er det anbefalt å bytte ut vanlige overløpsskimmer med Hi-Wax/Hi -Visc utsyr for å optimalisere opptakseffektiviteten (Leirvik et al., 2001 ). Nedre viskositetsgrense for effektiv mekanisk oppsamling regnes som 1000 cp, grunnet lensetap ved lavere viskositeter (Nordvik et al., 1992 ) Kjemisk dispergering Kjemisk dispergering skal vurderes som et supplement til mekanisk oppsamling, eller som et alternativ til mekanisk oppsamling dersom det foreligger dokumentasjon på at bruk av dis pergeringsmiddel reduserer miljøpåvirkningen mest i den spesifikke forurensningssituasjonen (Norsk olje og gass, 2013, Miljøverndepartementet, 2001). Dokumentasjonen skal gi beslutningstaker tilstrekkelig grunnlag for å avgjøre hvilke tiltak og bekjempelse sstrategi som totalt sett gir minst belastning på naturen i berørt område. I forbindelse med en eventuell aksjon der kjemisk dispergering inngår skal det fylles ut et Kontroll - og Beslutningsskjema for dispergering (se ) som sendes myndighetene. Hvor lenge oljen er dispergerbar avhenger blant annet av endring i viskositet over tid. 4.2 Forutsetninger og antakelser Oljetype Luno råoljen er brukt som referanse i beregningene. Bakgrunnsinformasjonen er hen tet fra et forvitringsstudium gjennomført av SIN TEF (2011). Luno råoljen forventes å være egnet for bekjempelse med lenser og ordinære overløpsskimmere i barriere 1a og 1b i alle sesonger, gitt at oljen har forvitret mer enn 6 timer ved sommerforhold (vin dstyrke: 5 m/s, sjøtemperatur 15 C), og mer enn 1-2 timer ved vinterforhold (vindstyrke: 10 m/s, sjøtemperatur 5 C) for optimal mekanisk oppsamling av olje (viskositet > 1000 cp) (SIN TEF, 2011). Se Figur 4-3. Emulsjoner av Luno olje vil videre oppnå viskositeter som reduserer oppsamlingseffektivitet (> cp) etter mindre enn ett døgns forvitring ved vintertemperatur. Figur 4-3 viser en nedsatt oppsamlingseff ektivitet ca timer ved 10 m/s vindhastighet. Ved sommertemperatur vil viskositeten overskride den satte grensen først etter ca. 1-2 døgn ved 5 m/s vindhastighet, se Figur 4-4. DNV GL Report No , Rev Page 17
21 Figur 4-3 Predikert viskositet for Luno ved vintertemperatur (5 C) plottet sammen med antatte grenser for stor lenselekkasje og nedsatt mekanisk oppsamlingseffektivitet (SINTEF, 2011) Figur 4-4 Predikert viskositet for Luno ved sommertemperatur (15 C) plottet sammen med antatte grenser for stor lenselekkasje og nedsatt mekanisk oppsamlingseffektivitet (SINTEF, 2011) DNV GL Report No , Rev Page 18
22 Oljens dispergerbarhet avhenger blant annet av viskositet. Ved for lav viskositet vil dråper med kjemiske dispergeringsmidler dryppe rett igjennom oljeflaket og blir viskositeten for høy (30 000cP) vil dispergeringsmidlet ikke nå inn og blandes i flaket. Ved redusert evne til kjemisk dispergering kan dispergering likevel være aktuelt, men krever ytterligere energi eller bruk av høyere dose dispergeringsmiddel/gjentatt påføring, særlig ved rolige sjø forhold, for å øke effektiviteten. Forvitringsstudiet til Luno olje angir tidsvindu for når kjemisk dispergering er mulig som bekjempelsesstrategi. Dispergerbarh eten til oljetypen er vist i Figur 4-5 for vintertemperatur (5 C), og i Figur 4-6 for sommertemperatur (15 C). Tidsvinduet for dispergerbarhet for både sommer - og vinterforhold er oppsummert i Tabell 4-1 og representerer predikerte verdier basert på oljens viskositet (SIN TEF, 2011). Ved vintertemperatur (5 C) og moderate vindforhold (10 m/s) forventes det at olje på havoverflaten vil være dispergerbar i ca. 2,5 time med redusert dispergeringsevne frem til 9-12 timer og med lav/ dårlig dispergerbarhet etter dette. Ved sommertemperatur (15 C) og rolige vindforhold (5 m/s) forventes det at oljen på havoverflaten er kjemisk dispergerbar frem til ca. 9 timer etter utslippstart, med redusert evne frem til ca. 2 døgn og med lav/dårlig dispergerbarhet i resten av studiens varighet (5 døgn). Økt vindstyrke kan bidra til emulsjonsviskositeten blir en begrensende faktor allere de etter 3 timer (SIN TEF, 2011). Luno råolje er lett dispergerbar ved en viskositet lave re enn 2000 m Pas og med en avtakende/redusert dispergerbarhet for viskositet er opp til mpas. Ved viskositeter over cp forventes dårlig/ingen dispergering av oljeemulsjonen. DNV GL Report No , Rev Page 19
23 Figur 4-5 Predikert viskositet ved 5 C plottet sammen med satte grenser for potensiale for bruk av kjemiske dispergeringsmidler (SINTEF, 2011) Figur 4-6 Predikert viskositet ved 15 C plottet sammen med satte grenser for potensiale for bruk av kjemiske dispergeringsmidler (SINTEF, 2011) DNV GL Report No , Rev Page 20
24 Tabell 4-1 Tidsvindu for kjemisk dispergering angitt for vinter - og sommerforhold (ved henholdsvis 5 C og 15 C) for ulike vindhastigheter. Grønn farge indikerer at oljen er dispergerbar, gul indikerer redusert kjemisk dispergerbarhet, mens rød indikerer lav/dårl ig dispergerbarhet (SINTEF, 2011 ) Sesong Tidsvindu dispergering (temp.) Timer Dager 0,04 0,08 0,13 0,25 0,38 0,50 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 Vind Vinter (5 C) 2 m/s 5 m/s 10 m/s 15 m/s Vind 2 m/s Sommer (15 C) 5 m/s 10 m/s 15 m/s Utblåsningsrate I henhold til eksisterende industristandard (Norsk olje og gass, 2013) benyttes vektet utblåsningsrate som dimensjonerende når beredskapsbehovet for leteboring beregnes. Vektet utblåsningsrate er ber egnet til 3072 Sm 3 /d ved overflate - og 3035 Sm 3 /d ved sjøbunnsutblåsning og er basert på AddEnergy (2015). For å beregne systembehovet er det dimensjonert for overflateutblåsning da dette scenariet har høyest vektet utblåsningsrate (3072 Sm 3 /d), og er det scenarioet som forventes å medføre størst oljemengder på havoverflaten. 4.3 Beregning av systembehov i barriere 1a og 1 b For å beregne systembehov for mekanisk opptak i barriere 1a og 1b, er det tatt utgangspunkt i lokal vind - og temperaturstatistikk for et utvalg av parametere fra forvitringsstudien til Luno råoljen (Tabell 4-2) (SIN TEF, 2011). Data innsamlet ved Sleipner A er lagt til grunn for sjøtemperatur og vindstyrke ( Figur 4-7) (eklima, 2015). For den aktuelle brønnen er det beregnet operasjonslys for boreoperasjonen ved å benytte geografiske koordinater til brønnlokasjonen. Timer med dagslys og dagslysandelen er presentert i Tabell 4-2. DNV GL Report No , Rev Page 21
25 Effektivitet som funksjon av bølgehøyde er presentert i Tabell 4-2. Bølgehøydeobservasjoner er innhentet fra Meteorologisk Institutts nærmeste observasjonspunkt til den aktuelle brønnen (hsmd 1362) (eklima, 2015) (Figur 4-7). Figur 4-7 Oversikt over stasjoner for innsamling av data for vindstyrke, sjøtemperatur (eksempel: Sleipner A) og bølgehøyder (eksempel: hsmd 1362). Lokasjon for letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes i PL338C er vist. DNV GL Report No , Rev Page 22
26 Tabell 4-2 Vindhastigheter og sjøtemperaturer er målt ved Sleipner A. Avrundet verdi refererer til valg av datasett i forvitringsstudiet. Andel dagslys er oppgitt som timer dagslys og prosent (%) og er beregnet for planlagt borelokasjon. Siste kolonne viser effekti viteten av mekanisk oppsamling som en funksjon av bølgehøyde for nærmeste målepunkt, hsmd Data er hentet fra eklima (2015). Sesong Målt vind (m/s) dagslys Målt sjø - temperatur ( C) Timer Snitt Avrundet Snitt Avrundet (t) Dagslys - andel (%) Effektivitet som en f unksjon av bølgehøyde (%) Vår (mars - mai) 7, ,5 5 15, ,4 Sommer (juni - august) Høst (september - november) Vinter (desember - februar) 6,7 5 13, , ,9 9, , , ,8 9,8 10 8,4 5 9, ,6 Forvitringsegenskapene til oljen, gitt de klimatiske forholdene presentert i tabellen over, er oppsummert i Tabell 4-3 sammen med beregnet beredskapsbehov i barrierene 1a og 1b. Med utgangspunkt i forvitringsdataene og vektet utblåsningsrate (AddEnergy, 2015) er emulsjonsmengden tilgjengelig for mekanisk opptak på åpent hav beregnet. For systembehovene i barriere 1a og 1b er forvitringsdata for henholdsvis 2 og 12 timer forvitret olje lagt til grunn for vår -, høst - og vintersesongen. I sommersesongen er det benyttet 6 timer gammel olje i beregningene for barriere 1a, da det kan forventes lave viskositeter de første 6-9 timene etter utslipp av Luno råolje i denne sesongen, som igjen kan medføre lensetap og vanskeligheter med oppsamlingen (viskositeter < 1000 cp). I andre sesonger forventes oljen å være godt egnet for mekanisk oppsamling etter om lag 2 timers forvitring. For en overflateutblåsning er behovet beregnet til to NOFO-systemer i barriere 1a og ett NOFO-system i barriere 1b, totalt tre NOFO-systemer, i sommersesongen. Behovet er beregnet til to NOFO-systemer i barriere 1a og to NOFO systemer i barriere 1b, tota lt fire NOFO- systemer, i vår - og høstsesongen. I vintersesongen, er behovet beregnet til to NOFO-systemer i barriere 1a og tre NOFO-systemer i barriere 1b, totalt fem NOFO-systemer (Tabell 4-3). DNV GL Report No , Rev Page 23
27 Tabell 4-3 Beregnet systembehov for overflateutblåsning fra letebrønn 16/1-2 5 S. Beregningene for barriere 1a er basert på den oljemengden som, basert på forvitringsegenskapene til Luno råolje, til flyter barrieren. For barriere 1b er det beregnet systembehov på samme måte, men gitt at barriere 1a er operativ. Parameter Vår Sommer *** Høst* Vinter Vektet utblåsningsrate (Sm 3 /d) Fordampning etter 2 timer på sjø (%) Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) Viskositet etter 2 timer på sjø (cp) Emulsjonsmengde for opptak i barrier e 1a (Sm 3 /d) Opptakskapasitet (Sm 3 /d) Behov for NOFO - systemer i barriere 1a 1,4 (2) 1,4 (2) 1,4 (2) 1,4 (2) Effektivitet av barriere 1 (%) Olje ut B1a Fordampning etter 12 t (%) Nedblanding etter 12 t (%) Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) Viskositet etter 12 timer på sjø (cp) ** ** Olje inn B 1b Emulsjonsmengde til barriere 1b (Sm 3 /d) Opptakskapasitet (Sm 3 /d) Effektivitet Barriere 1a og 1b (%) 64,9 75,9 58,5 49,0 Behov for NOFO - systemer i barriere 1b 1,7 (2) 0,7 (1) 1,9 (2) 2,3 (3) Totalt behov barriere 1a og 1b * Forventet boreperiode. ** I vår - og vintersesongen, vil Luno olje oppnå viskositeter som reduserer oppsamlingseffektivitet (> cp). Opptakskapasitet er derfor redusert til 1900 Sm 3 /d. *** i sommersesongen er det benyttet 6 timer gammel olje i barriere 1a, da det ved de gitte værbetingels ene i denne sesongen (15 C og 5 m/s) forventes lav viskositet de første 6 timene etter utslipp, som kan begrense en effektiv mekanisk oppsamling av oljen Tilgjengelighet oljevernfartøy, slepefartøy og tilhørende responstider NOFO disponerer oljevernfar tøy både som del av områdeberedskapen på norsk sokkel og tilknyttet landbaser langs kysten. Respon stid til hvert enkelt system avhenger av seilingstid (avstand til lokasjon og hastighet), frigivelsestid, samt tid for utsetting av lense, for både OR-fartøy og slepebåt. Oljevernfartøyene er utstyrt med lenser og oljeopptakere. For å operere behøver de et slepefartøy som trekker i den andre enden av lensen. NOFO-fartøy inkludert slepebåt kalles et NOFO-system. Responstider er beregnet for identifiserte oljevernfartøy og slepefartøy, som sammen gir responstid for NOFO-systemer til den aktuelle lokasjonen. Responstider avspeiler garanterte maksimale responstider for tilgjengelige NOFO-fartøy og slepebåter på norsk sokkel. DNV GL Report No , Rev Page 24
28 Responstidene for oljevernfartøy er beregnet ut fra følgende antagelser (fra NOFO, 2014): 1) 14 knop transitthastighet. 2) 1 time for utset ting av lense. 3) 1-6 timers frigivelsestid for områdefartøy. 4) 10 timer mobiliseringstid for første fartøy fra NOFO baser, 30 timer mobiliseringstid for andre fartøy fra NOFO baser. Tabell 4-4 gir en oppsummering av responstidene som søkes benyttet for brønnoperasjonen. Første system benytter OR-fartøy fra Sleipner/Volve og har RS Haugesund som slepefartøy, systemet vil være operativt innen sju timer. Andre system har OR- fartøy fra Balder og benytter RS Egersund som slepefartøy, responstid for systemet er elleve timer. System tre består av OR- fartøy Troll 2 og slepefartøy fra Kleppestø, total responstid for systemet er tolv timer. OR-fartøy fra Troll 1 med RS Måløy som slepefartøy utgjør fjerde system og har 15 timers responstid. System fem benytter OR- fartøy fra Tampen og slepefartøy fra NOFO pool, systemet har total responstid på 24 timer. Tabell 4-4 Beregninger av responstid for oljevernfartøy til brønn 16/1-25S i PL338C for OR- og slepefartøy. System Seilingstid (t) Tids - tillegg (t) 1) Samlet responstid NOFO - fartøy (t) Slepefartøy Samlet responstid Slepef a r tøy ( t) 2) Total responstid komplett system (t) for Sleipner/Volve 1,7 5 7 RS Haugesund 7 7 Balder 2, RS Egersund 9 11 Troll 2 8, RS Kleppestø Troll 1 9, RS Måløy Tampen 10, NOFO Pool ) Spesifikk mobiliseringstid for områdefartøy og basefartøy inkluderer mobiliseringstid for NOFO (1 time), frigivelsestid fra operatør (1-10 timer), og tid for utsetting av lense (1 time). 2) Mobiliseringstid for slepefartøy inkluderer mobiliseringstid (2 time), og tid for utsetting av lense (1 time). I henhold til ytelseskravene til Lundin Norway AS og veiledningen til Norsk olje og gass skal fullt utbygd barriere 1a være på plass senest innen korteste drivtid til land (6 døgn 100 persentil, se Tabell 4-5), mens barriere 1b skal være på plass innen 95 persentil av korteste drivtid til land (dvs. 11,8 døgn). Med de oppgitte responstidene for oljevernfartøy til letebrønn 16/1-25 S i PL338C er ytelseskravene tilfredsstilt med god margin. Kystnære system er og strandrensesystemer skal videre innen 95 persentil av korteste drivtid til land være i stand til å håndtere 95 persentil av tilflytende mengde oljeemulsjon, etter at effekten av forutgående barrierer er trukket fra. Det er benyttet fullt utfallsrom, dvs. alle simuleringer for både overflate - og sjøbunnsutblåsning, som beskrevet i kapittel 2.1.1, for å beregne strandet emulsjon smengde og drivtid til land. Effektivitetstallene for barriere 1a og 1b er imidlertid beregnet på bakgrunn av dimensjonerende scenario for beredskap, som er en overflateutblåsning med vektet rate og varighet (ref. Tabell 1-1). DNV GL Report No , Rev Page 25
29 95 -, og 100 -persentil av drivtider og strandet oljeemulsjon, med og uten effekt av barrierer 1a og 1b, er presentert i Tabell 4-5. For den aktuelle boreperiode n (høst) utgjør dette 22 tonn emulsjon per dag basert på varighet på 9,4 dager. Ytterligere detaljering av systemer og ressurser vil fremgå av oljevernplanen som ferdigstilles før oppstart. Tabell 4-5 Stran det emulsjon i tonn og drivtider til land i dager (95 - og 100 -persentil) gitt en utblåsning i henholdsvis vår -, sommer -, høst - og vintersesongen, basert på oljedriftsmodelleringen presentert i kapittel De beregnede stra ndingsmengdene og drivtidene for sesongene (vår, sommer, høst og vinter) representerer forskjellige simuleringer. Alle simuleringer for overflate - og sjøbnnutblåsningen er lagt til grunn for tallene vist under. Strandet emulsjon (tonn), Tilflyt til barriere 2 Sesong uten effekt av barriere 1a og 1b Drivtid til land (døgn) Persentil (tonn/døgn), forutsatt effekt av barriere 1a og 1b Vår ,4 7, Sommer , Høst ,9 6, Vinter , Konklusjon beredskapsanalyse Med basis i forvitringsdataene (SIN TEF, 2011) og den beregnede vektede utblåsningsraten (AddEnergy, 2015) er emulsjonsvolum tilgjengelig for mekanisk opptak på åpent hav beregnet. Luno råoljen forventes å være egnet for bekjempelse med lenser og ordinære overløpsskimmere i barriere 1a og 1b i alle sesonger, gitt at oljen har forvitret mer enn 6-9 timer ved sommerforhold (vindstyrke: 5 m/s, sjøtemperatur 15 C), og mer enn 2 timer ved vinterforh old (vindstyrke: 10 m/s, sjøtemperatur 5 C) for optimal mekanisk oppsamling av olje (viskositet > 1000 cp) (SIN TEF, 2011). For beregning av systembehov i barriere 1a og 1b er forvitringsdata for henholdsvis 2 og 12 timer gammel olje lagt til grunn for vå r-, høst - og vintersesongen. For sommersesongen er forvitringsdata for henholdsvis 6 og 12 timer gammel olje lagt til grunn. For dimensjonerende scenario, som er en overflateutblåsning med vektet utblåsningsrate på 3072 Sm 3 /døgn og vektet varighet på 9,4 døgn, er behovet beregnet til to NOFO-systemer i barriere 1a og ett NOFO-system i barriere 1b, totalt tre NOFO-systemer, i sommersesongen. Behovet er beregnet til to NOFO- systemer i barriere 1a og to NOFO systemer i barriere 1b, totalt fire NOFO- systemer, i vår - og høst sesongen. I vintersesongen, er behovet beregnet til to NOFO-systemer i barriere 1a og tre NOFOsystemer i barriere 1b, totalt fem NOFO-systemer. De fem systemene vil være operative innen 24 timer. Dette er godt innenfor tidskravet for fullt ut bygde barrierer, 6 døgn for barriere 1a og 11,8 døgn for barriere 1b. DNV GL Report No , Rev Page 26
30 Refer anser AddEnergy, Blowout and kill Simulation s 16/1 -X (16/1-25 S) Rolvsnes. Lundin Norway AS. Artsdatabanken 2010; http: // Nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold. Norske Rødliste for arter DN & HI, Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Arealrapport. Fisken og havet nr. 6/2010. TA- nr /2010. DNV GL, OPERAto Edvard Grieg. DNV referanse nr , Rev.05. e- klima, Måleverdier for sjøtemperatur/vind ved Sleipner. Lloyd s, Blowout and well release frequencies base d on SINTEF offshore blowout database Report no: /2014/R3. Rev: Final. Dated 22 May Leirvik, F., Moldestad, M., Johansen, Ø., 2001: Kartlegging av voksrike råoljers tilflytsevn til skimmere. Lundin Norway AS, Risk Acceptance criteria for Operations on the Norwegian Continental Shelf, LUNAS-S- FD Miljøverndepartementet, Forskrift om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler for bekjempelse av olje forurensning. https: //lovdata.no/dokument/lti/forskrift/ Norsk olje og gass, Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, datert NOFO, Planf orutsetninger barriere 1. Datert Norvik, A.B., Daling, P., and Engelhardt, F.R, 1992: Problems in inerpretation of spill response technology studies. In: Proceedings of the 15th AMPO Technical Seminar, June 10-12, Edmonton, Alberta, Canada, pp OLF, Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) revisjon OLF rapport, Scandpower, Blowout and well release frequencies based on SINTEF Offshore Blowout Database, 2010 (revised). Report no /2011/R3 (5 April 2011). SEAPOP 2011 og SINTEF, Weathering properties of Luno crude oil related to oil spill response. SINTEF Draft report dated DNV GL Report No , Rev Page 27
31 A BOUT DN V GL Driven by our purpose of safeguardi ng life, property and the environment, DNV GL enables organizations to advance the safety and sustainability of their business. We provide classification and technical assurance along with software and independent expert advisory services to the maritime, oil and gas, and energy industries. We also provide certification services to customers across a wide range of industries. Operating in more than 100 countries, our 16,000 professionals are dedicated to helping our customers make the world safer, smarter and greener.
OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen
OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1504, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-4 Dato: 2014-12-05 Innholdsfortegnelse
DetaljerOPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen
OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1352, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-2 Dato : 2014-10
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS
Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL Lundin Norway AS DNV Rapportnr. 2013-1810 Rev.01, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING...
DetaljerVurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet
NOTAT TIL: Geir Olav Fjeldheim Lundin Norway AS NOTAT NR.: 1689ZWB-14/ RAKRU FRA: DNV KOPI: DATO: 2013-09-16 SAKSBEH.: Randi Kruuse-Meyer Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C
Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C Lundin Norway AS Rapportnr.: 2017-0937, Rev. 00 Dokumentnr.: 116EU76C-4 Dato: 2017-10-19 Innholdsfortegnelse
DetaljerMiljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet
Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0455, Rev. 00 Document No.: 11495L0K-2 Date: 2017-05-31 Innholdsfortegnelse
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359
Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359 Lundin Norway AS Rapportnr.: 2017-0920, Rev. 00 Dokumentnr.: 116EU76C-3 Dato: 2017-10-12 Innholdsfortegnelse DEFINISJONER
DetaljerReferansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet
Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0110, Rev 00 Dokument Nr.:
DetaljerMiljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet
Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0783, Rev. 01 Document No.: 1160OE6I-3 Date: 2017-09-05 Innholdsfortegnelse
DetaljerMiljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 7222/10-1 Svanefjell appraisal i PL659 i Barentshavet
Memo til: Memo Nr.: 116WXS0B-7/ HELOS Aker BP v/nina Aas Fra: Helene Østbøll Dato: 2018-01-19 Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude (QA) Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn
DetaljerReferansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS
HARIBO MRA OG BA Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/1 1-1 1 i PL61 6 Edison Norge AS Report No.: 2015-4010, Rev. 00 Document No.: 1LWRGUF- 1 Date:
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625.
Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for Lundin Norway AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-1184 / 1689ZWB-13 Rev. 0, 2013-09-17 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338. Lundin Norway AS
Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338 Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2013-05-29 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2
DetaljerNotat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø
Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra
DetaljerReferansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet
Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2016-0673, Rev 00 Dokument Nr.: 111K6RTV-3
DetaljerOppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.
TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE
DetaljerErling Kvadsheim. Til: Olje- og energidepartementet v/gaute Erichsen
Fra: Erling Kvadsheim Til: Erichsen Gaute Kopi: Egil Dragsund; Odd Willy Brude (DnV); Tore Killingland; Knut Thorvaldsen Emne: Reduksjon i miljøkonsekvens kystnært i Norskehavet som følge av bruk av capping
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00,
Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-4 Gohta i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-07 Innholdsfortegnelse
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet
Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-03-21 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS
Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - GDF SUEZ E&P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 16PQGE-1 Rev. 0, 2013-06-11 Innholdsfortegnelse FORORD... 1
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle
Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Dokumentnr.:
DetaljerKlifs søknadsveileder
Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet
Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-04-22 Side 1 av 13 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS
Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1247, Rev 00 Dokument Nr.: 1JCMH9G-1 Dato: 2014-10-07 Innholdsfortegnelse
DetaljerBeredskapsanalyse Gudrunfeltet
Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-04-08 Side 1 av 18 Tittel: Beredskapsanalyse
DetaljerReferansebasert Miljørisikoog Beredskapsanalyse (MRABA) for avgrensningsbrønn 6506/11-11 Iris i PL644
Referansebasert Miljørisikoog Beredskapsanalyse (MRABA) for avgrensningsbrønn 6506/11-11 Iris i PL644 OMV (NORGE) AS Rapportnr.: 2018-1287, Rev. 00 Dokumentnr.: 246936 Dato: 2018-12-11 Innholdsfortegnelse
DetaljerMiljøkonsekvenser og oljevern ved akutt utslipp. Odd Willy Brude Svolvær
Odd Willy Brude Agenda Hva legger vi til grunn - Oljeutblåsninger Oljedriftsberegninger hvor driver oljen Miljøkonsekvenser - gitt et utslipp Miljørisiko hvor ofte? Oljevernberedskap 2 Utblåsningslokasjoner
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen
Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Aker BP ASA Rapportnr.: 2017-0650, Rev. 00 Dokumentnr.: 115B9DXN-3 Dato: 2017-07-21 Innholdsfortegnelse
DetaljerBeredskapsanalyse: Johan Sverdrup
Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status
DetaljerMRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad
Memo to: Memo No: 1147PIOZ-4/ RPEDER John Eirik Paulsen From: Rune Pedersen Copied to: Erik Bjørnbom Date: 2017-04-05 Prep. By: QA: Rune Pedersen Helene Østbøll MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye
Detaljer1 OPPDATERING AV MILJØRISIKOANALYSEN FOR FENJA- FELTET
Memo til: Memo Nr.: 264009_rev00 Neptune Energy AS v/marte Giæver Tveter Fra: Helene Østbøll Dato: 2019-05-06 Kopiert til: Frode Peder Årvik Skrevet av: Neptune dokumentnr.: Helene Østbøll og Odd Willy
DetaljerSammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass,
Sammenliging v6.2 vs. 7.0.1 Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, 05.11.15 Agenda - Bakgrunn - Arbeid utført - Status - Resultater best tilgjengelige data og algoritmer - Anbefaling
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv
Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-03-18 Side 1 av 48 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Internal Distribusjon: Fritt i
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom
30/9-28S B-Vest Angkor Thom Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2016-07-31 Side 1 av 58 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:
DetaljerOppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord
Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord 1 Title: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA
Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA Rapport Nr.: 2015-0995, Rev 00 Dokument Nr.: 1XTN7HB-3 Dato: 2015-12-07 Innholdsfortegnelse
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7121/1-2 S i PL 767 i Barentshavet
Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7121/1-2 S i PL 767 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr.: 2018-0679, Rev. 00 Dokumentnr.: 184739 Dato: 2018-07-04 1 INNLEDNING...
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA
Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2012-05-14 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 2
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS
Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0005, Rev 00 Dokument Nr.: 1K45DTG-3 Dato: 2015-03-30 Innholdsfortegnelse
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture
Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Gradering: Open Status: Final Side 1 av 40 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Dokumentnr.:
DetaljerSammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell
NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse
DetaljerIdentifisering av risikohendelser for ytre miljø
Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Når ulykker truer miljøet SFT/PTIL seminar Odd Willy Brude 11 februar 2009 Tema for presentasjonen Om miljørisikoanalyser Beregning av miljørisiko - Kvantifisering
DetaljerVedlegg V MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Mulighetsstudier av alternative metoder for heving av last DNV GL AS
Vedlegg V3.05.0 MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Mulighetsstudier av alternative metoder for heving av last DNV GL AS Project name: Miljøtiltak ved vraket av U-864 DNV GL AS Report title: Customer: Contact
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass
Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B
DetaljerBeredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014
Gradering: Open Status: Final Side 1 av 27 Tittel: Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status Final Utgivelsesdato:
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen
Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen RWE Dea Norge AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE
DetaljerMILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/3-1 INTREPID EAGLE I PL615 I BARENTSHAVET
Memo til: Memo Nr.: 1183QBQV-1/ HELOS Statoil v/gisle Vassenden Fra: Helene Østbøll Dato: 2018-02-16 Kopiert til: Stine Kooyman Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos
Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Gradering: Open Status: Draft Side 1 av 39 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Dokumentnr.: Kontrakt:
DetaljerVurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinningsbrønn 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229
Memo til: Memo Nr.: 113MODF3-1/ HABT John Eirik Paulsen, Eni Norge AS Fra: Rune Pedersen Dato: 2017-02-17 Kopi til: Erik Bjørnbom, Eni Norge AS Forfattet av: Kvalitetsikret av: Harald Bjarne Tvedt og Rune
DetaljerMILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/6-1 SPUTNIK I PL855 I BARENTSHAVET
Memo til: Memo Nr.: 267739 Equinor v/gisle Vassenden Fra: Helene Østbøll Dato: 2019-01-11 Kopiert til: Eivind Ølberg Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/6-1
DetaljerVedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn
Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 Stavanger Trondheim, 09. juli 2019 Deres ref.: REN-MDIR-2019-0003 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/6487 Saksbehandler: Kristin Færø Bakken Vedtak om tillatelse
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet
Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Statoil ASA Rapportnr.: 2014-1033, Rev. 00 Dokumentnr.: 1HAMHV6-1 Dato for utgivelse: 2014-08-12 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2
Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 46 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Dokumentnr.: Kontrakt:
DetaljerBrønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/-3 på lisens 609 Brønn: 7220/-3 Rigg: Island Innovator February 205 Document number: 7220/-3 Side 2 av 52 7220/-3 Innholdsfortegnelse
DetaljerMILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7335/3-1 KORPFJELL DEEP I PL859 I BARENTSHAVET
Memo til: Memo Nr.: 117VEI4L-1/ HELOS Statoil v/gisle Vassenden Fra: Helene Østbøll Dato: 2018-02-15 Kopiert til: Stine Kooyman Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN
DetaljerBrukerveiledning for BarKal - excelbasert modell for beregning av beredskapsbehov i barrierer
Brukerveiledning for BarKal - excelbasert modell for beregning av beredskapsbehov i barrierer 10.05.19 Side 1 av 10 Innhold 1 Bruk av BarKal... 3 1.1 Oppbygning... 3 1.2 Steg-for-steg beregning av beredskapsbehov...
DetaljerESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for?
ESRA seminar 22.03.12 Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? Managing the future today Forandret Macondo verden? 779000 m3 fordelt på
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-21 S Bergand
Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 53 Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 2 of 53 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 6 2.1 Definisjoner og forkortelser...
DetaljerMiljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012
Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Ann Mari Vik Green, Klif Innhold Regelverk og veiledninger fra Klif Grunnprinsipper bak krav til dimensjonering Spesielle problemstillinger
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP)
Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) STATOIL ASA Rapportnr.: 2017-0677, Rev. 00 Dokumentnr.: 115DB914-3 Dato: 2017-09-15 Innholdsfortegnelse
DetaljerBeredskapsanalyse oljevern: Statfjordfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone
Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: 2018-04-15 Side 1 av 23 Tittel: Dokumentnr.: Kontrakt:
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen
16/1-28 Lille Prinsen Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 1 av 48 Tittel: Miljørisiko - og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:
DetaljerBeredskapsanalyse: Visundfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone
Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 26 Tittel: Beredskapsanalyse: Visundfeltet Dokumentnr.:
DetaljerMiljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet
Miljørisikoanalyse Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim
Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 1 of 57 Title: Miljørisiko - og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Document no. : Contract no.: Project: Classification: Distribution:
Detaljerv/solveig Aga Solberg Forus
ESSO NORGE AS Grenseveien 6, 4313 Sandnes Postboks 60, 4064 Stavanger 51 60 60 60 Telefon 51 60 66 60 Fax S-37829 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim v/solveig Aga Solberg Forus 26.8.2015
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg
Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 37 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP)
Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) STATOIL ASA Rapportnr.: 2017-0677, Rev. 00 Dokumentnr.: 115DB914-3 Dato: 2017-09-11 Prosjektnavn: MRA Snorre
DetaljerOppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7325/1-1 Atlantis
Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-28 Side 1 av 43 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-28 Side 2 av 43 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for 2/4-22 S Romeo
Security Classification: open - Status: Final Page 1 of 39 Security Classification: open - Status: Final Page 2 of 39 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 6 2.1 Definisjoner og forkortelser... 6 2.2
DetaljerOppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin
Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 70 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 70 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser... 5 2.2
DetaljerOppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016
Oppdaterte HMS-forskrifter 1.1.16 - Endringer miljørisiko og beredskap Beredskapsforum 6. april 2016 Omfang av endringer Stor ryddejobb gjennomført Forskriftstekst Krav i tillatelser Veiledning til forskrifter
DetaljerKlifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap
Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt
DetaljerOppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 7125/4-3 Ensis
letebrønn 7125/4-3 Ensis Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-06-21 Side 1 av 43 Tittel: Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS
Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS Rapportnr.: 2017-0615, Rev. 00 Dokumentnr.: 114W6OSV-2 Dato: 2017-07-06 Innholdsfortegnelse
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.
Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...
DetaljerLundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator
Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P625-LUN-S-RA-3001 Side 1 av 50 Innholdsfortegnelse
DetaljerDimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet
Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Beredskapsforum, Helsfyr 20. mars 2013 Ole Hansen, Eni Norge www.eninorge.com Innhold 1. Nye operative
DetaljerVedtak om tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 32/4-2 Gladsheim
Equinor Energy AS Postboks 8500 Forus 4035 Stavanger Oslo, 5.7.2019 Deres ref.: AU-TPD DW ED-00296 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/5702 Saksbehandler: Kjell A. Jødestøl Vedtak om tillatelse etter
DetaljerOppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn
letebrønn 6407/8-6 Snilehorn Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-06-05 Side 1 av 44 Tittel: Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:
DetaljerOppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7324/2-1 Apollo
Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2015-01-31 Side 1 av 47 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2015-01-31 Side 2 av 47 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen. Statoil ASA
Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-31 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 3 1 INNLEDNING...
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7219/9-3 Mist
7219/9-3 Mist Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 49 Tittel: Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status Final Utgivelsesdato:
DetaljerProduksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen
Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER Att: Morten A. Torgersen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00
DetaljerTilstanden for norske sjøfugler
Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3
15/6-13 Gina Krog East 3 Gradering: Open Status: Final : Side 1 av 44 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon:
DetaljerHelhetlig Forvaltningsplan Norskehavet
Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående
DetaljerBeredskapsanalyse: Oseberg Sør Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone
Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2019-01-31 Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse:
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N
Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 38 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...
DetaljerMiljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7220/2-1 Isfjell
7220/2-1 Isfjell Gradering: Open Status: Final Side 1 av 32 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status
DetaljerBoring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B
Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 9. oktober 2013 Deres ref.: AU-EPN D&W EXNC-00597 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1544 Saksbehandler: Hilde Knapstad Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Oversendelse
DetaljerBrønn: 16/4-10. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 16/4-10 på lisens 544 PL 544. Rigg: Island Innovator
PL 544 Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn på lisens 544 Brønn: Rigg: Island Innovator Juli 25 Dokumentnr: brønn på lisens 544 Title: Lundin Norway AS Søknad om tillatelse
DetaljerMiljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS
Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0005, Rev 00 Dokument Nr.: 1K45DTG-3 Dato: 2015-06-11
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS
DET NORSKE VERITAS Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat ENI Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12NLC0E-1 Rev. 01, 2011-09-22 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...
DetaljerVedlegg V0.10. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Metode for usikkerhetsanalyse DNV GL AS
Vedlegg V0.10 MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Metode for usikkerhetsanalyse DNV GL AS Project name: Miljøtiltak ved vraket av U-864 DNV GL AS [Business Area] Report title: Project Management & Technical
DetaljerVedtak om endring av tillatelse til produksjon - Jotun
Esso Norge AS Postboks 60 4064 STAVANGER Oslo, 08.07.2016 Deres ref.: S-38364 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/61 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om endring av tillatelse til produksjon
DetaljerBeredskapsanalyse: Oseberg Øst Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone
Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Gradering: Åpen Status: Final : Side 1 av 31 Tittel: Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:
DetaljerBrønn: 7220/11-2. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-2 på lisens 609 PL 609
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/-2 på lisens 609 Brønn: 7220/-2 Rigg: Island Innovator December 204 Document number: 7220/-2 Side 2 av 56 7220/-2 Innholdsfortegnelse
DetaljerUnder følger beskrivelse av arbeidet som er blitt utført i tilknytning til de overnevnte temaene, samt Statoil vurderinger.
Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 2016-02-17 AU-TPD D&W ED-00091/AU-TPD DW ED-00095 Trine Knutsen Deres dato Deres referanse Miljødirektoratet v/ Solveig Aga Solberg og Marte Braathen Postboks 5672
DetaljerOLF / NOFO VEILEDER FOR MILJØRETTET BEREDSKAPSANALYSER
OLF / NOFO VEILEDER FOR MILJØRETTET BEREDSKAPSANALYSER 16.06.2007 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 2 2.1 Analysegang 2 2.2 Formål med veiledningen 3 2.3 Oppbygging av veilederen 3 2.4 Organisering av
Detaljer