Høring - Søknad om boring av letebrønnene 7317/9-1 Koigen Central, 7325/4-1 Gemini Nord og 7435/12-1 Korpfjell inklusiv inntil tre pilothull
|
|
- Filip Hansen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Til: Miljødirektoratet Pb Sluppen 7485 TRONDHEIM Fra: Greenpeace Norge Pb. 33 Torshov 0412 OSLO Oslo, Høring - Søknad om boring av letebrønnene 7317/9-1 Koigen Central, 7325/4-1 Gemini Nord og 7435/12-1 Korpfjell inklusiv inntil tre pilothull Viser til utlysning på miljødirektoratet.no av om høring på søknad fra Statoil Petroleum AS (heretter omtalt Statoil) om å bore letebrønnene Gemini Nord, Koigen Central og Korpfjell. Vedlagt er kommentarer fra organisasjonene Greenpeace Norge og Natur og Ungdom, heretter omtalt som Miljøorganisasjonene. Statoil Petroleum AS søker om tillatelse fra Miljødirektoratet til å bore letebrønnene Koigen Central, Gemini Nord og Korpfjell i Barentshavet Sør og Sørøst. Miljøorganisasjonene anmoder om at søknaden avvises av følgende hensyn: Leteaktiviteten i Barentshavet vil bidra til å øke de utvinnbare reservene av fossile brensler, og følgelig mengden karbon tilgjengelig for utslipp til atmosfæren, noe som er i strid med Norges forpliktelser under Parisavtalen. Eventuelle funn av petroleum vil ha direkte innvirkning på Norges klimagassutslipp og legge til rette for olje- og gassekstraksjon flere tiår inn i fremtiden. To av boringene Statoil søker om har spesielt høy risiko for å permanent skade fuglebestander i Barentshavet. Letebrønnen Korpfjell befinner seg innenfor SVO Polarfronten, mens et oljesøl fra Koigen Central eller Gemini Nord vil kunne drive inn i SVO Polarfronten. SVO Polarfronten er et spesielt sårbart område, og er beskyttet gjennom Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten. Statoil har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til miljøverdiene i SVO Polarfronten. 1
2 stevnet Miljøorganisasjonene staten for brudd på Grunnlovens 112, ved tildeling av lisenser i 23. konsesjonsrunde. Letebrønn Korpfjell ligger i lisens PL 859 og letebrønn Gemini Nord i PL 855, som er blant de bestridte lisensene. Miljøorganisasjonene anmoder om at letevirksomhet i området avslås inntil de juridiske forhold bestridt i søksmålet er endelig avklart. Med vennlig hilsen, Truls Gulowsen Leder, Greenpeace Norge Ingrid Skjoldvær Leder, Natur og Ungdom Kontaktperson: Erlend Tellnes Rådgiver Olje og Arktis - Greenpeace Norge erlend.tellnes@greenpeace.org
3 Utdypende merknader 1. Generelt om forholdet til Norges klimaforpliktelser 1.1 Forholdet til internasjonale forpliktelser og verdens karbonbudsjett Rapporten The Sky`s Limit fra Oil Change International slår fast at om verden skal nå klimamålene, slik de er slått fast i Parisavtalen, og redusere utslippene i tråd med utslippsbaner som holder den globale oppvarmingen til under 1,5, og godt under 2 graders oppvarming, kan ingen nye olje- og gassfelter åpnes for produksjon. Den ratifiserte Norge Parisavtalen og sluttet seg med det til disse målene. Mer oljeleting langt nord i Barentshavet er ikke forenlig med Norges forpliktelser under Parisavtalen. Parisavtalen ble ratifisert etter at Statoil ble tildelt lisensene til de aktuelle brønnene. Vi mener det gir grunnlag for en ny vurdering av lisensene, og at leteboringen må avvises av hensyn til å unngå en utilbørlig oppvarming av verdens klima, ettersom det karbonbudsjettet som holder verden under en 1.5, og godt under 2 graders oppvarming ikke har plass til olje fra nye oljefelter. Figurene under viser kortfattet status for verdens karbonbudsjett. Figur 1 er hentet fra IPCC AR5 - FNs klimapanels 5. hovedrapport, og viser det gjenværende karbonbudsjettet med 66 % sjanse for å nå 2-gradersmålet, fra og med Figur 2 hentet fra nevnt rapport fra Oil Change International, og viser hvor mye CO 2 som fortsatt kan slippes ut for at verden skal nå målene i Parisavtalen på henholdsvis 1,5-2 graders oppvarming. Figur 1: Karbonbudsjettet, slik det så ut i (Kilde: IPCC AR5 WG1 SPM) 3
4 Figur 2: Utslipp fra "Developed fossil fuel reserves", samt antatt fremtidig sementproduksjon og endringer i landforvaltning, samstilt med karbonbudsjett gitt av et 2- og 1,5-graders scenario. Miljøorganisasjonene vil påpeke at i begge scenarier må betydelige mengder allerede oppdagede ressurser ligge urørt. (Kilde: The Sky's Limit, Oil Change International) 1.2 Forholdet til norske klimagassutslipp Videre vil Miljøorganisasjonene peke på Norges klimagassutslipp foregående 25 år har økt, og er på et stabilt høyt nivå. Ser vi på utslippet av klimagasser har de økt 4,2 prosent i perioden , med en økning på 1,1 prosent mellom Økningen har vært mest betydelig i sektoren Olje- og gassutvinning, med en økning i perioden på 83,3 prosent. Økningen er illustrert i Figur 3. Økningen i utslipp fra norsk petroleumsvirksomhet er illustrert i Figur 4. Figur 3: Norske klimagassutslipp (Kilde: Statistisk Sentralbyrå). 4
5 Figur 4: Utslipp fra norsk olje- og gassutvinning i perioden Lyseblå linje angir økning i utslipp fra sektoren olje- og gassutvinning. Olje- og gassutvinning utgjorde 28 prosent av norske klimagassutslipp i 2015 (Kilde: Statistisk Sentralbyrå) Ser vi på økningen i utslipp av den langlivede klimagassen CO 2 eksklusivt, er økningen mer omfattende. I perioden økte norske CO 2 -utslipp med 25 prosent, med en økning på 1,6 prosent mellom 2014 og Økningen i CO 2 -utslipp har vært brattere og mer omfattende enn den generelle økningen i klimagassutslipp. Dette er særlig problematisk da CO 2 er en langlivet klimagass. Videre oljeaktivitet i Barentshavet vil forsterke økningen i CO 2 -utslipp fra norsk territorium. Økningen er illustrert i Figur 5. Figur 5: Norske utslipp av CO2 i perioden (Kilde: Statistisk Sentralbyrå) 5
6 Dersom vi ser på vedtatte klimatiltak i Norge, målt opp mot målene i Stortingets merknader til stortingsmeldingen St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk, gjentatt i Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk om å redusere norske klimagassutslipp i Norge med tonn CO 2 -ekvivalenter, målt mot referansebanen fra Nasjonalbudsjettet 2007, frem mot 2020, ser vi at det er et gap i manglende reduserte klimagassutslipp. Videre oljeutvinning ved disse leteprospektene vil, ved funn av olje- og gassforekomster, føre til ytterligere økning i klimagassutslipp, og være i strid med Norges forpliktelser etter Parisavtalen. Se Figur 6 for illustrasjon. Figur 6: Norske utslipp frem mot 2020, målt mot målsettingen vedtatt i merknadene til St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk, gjentatt i Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk. (Kilde: Miljødirektoratet 2014: Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken). 2. Spesielt om SVO Polarfronten SVO Polarfronten er et "Særlig Verdifullt Område" (SVO), definert i Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten av i Barentshavet hvor varmere vann, som fraktes nordover med Golfstrømmen, møter det kaldere og mindre saltholdige vannet fra Arktis. Polarfronten danner grunnlaget for et viktig område med høy biologisk produksjon og er et viktig næringsområde for flere økologisk viktige og sårbare arter som trekkende fugl, sel og hval. Organismer på alle nivåer i næringskjeden konsentreres langs den smale fronten. Polarfronten er et viktig matfat for de store fuglekoloniene i Barentshavet. 1 St. Meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten 6
7 I forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten 2 er SVO Polarfronten definert som særlig verdifullt på lik linje med Bjørnøya, iskanten og kystbeltet - området langs kysten av norsk fastland. Forvaltningsplanen fra 2011 spesifiserer at det ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet i de særlig verdifulle områdene, spesifikt ikke ved iskanten og Polarfronten 3. Figuren 7 under viser blant annet at letebrønn Korpfjell ligger innenfor området definert som SVO Polarfronten. Blokkene hvor prospektene Gemini Nord og Korpfjell befinner seg ble i høringsprosessen for 23. konsesjonsrunde frarådet utlyst av Miljødirektoratet. Blokkene hvor Korpfjell ligger ble også frarådet utlyst av Polarinstituttet. Figur 7: Utlyste blokker i 23. konsesjonsrunde med "Særlig verdifulle områder" identifisert i St. Meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Meld. St. 10 ( ) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, samt maksimal isutbredelse i april og september i 30-årsperioden (Kilde: Norsk Polarinstitutt 2014, Høringsuttalelse - forslag til utlysning av blokker til 23. konsesjonsrunde). 2 Ibid. og Meld. St. 10 ( ) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. 3 Ibid. s
8 Den omsøkte letebrønnen Korpfjell ligger innenfor området hvor Polarfronten kan forekomme, og ut fra miljørisikoanalysen til letebrønn Koigen Central kan det heller ikke utelukkes at en oljeulykke vil kunne nå SVO Polarfronten. Statoil skriver i sin søknad for boring av Korpfjell at de vil ta hensyn til naturverdiene i SVO Polarfronten ved å fokusere på sjøfugl, og mener det gir et godt nok grunnlag for å beskytte naturverdiene i Polarfronten. I sin søknad skriver Statoil: Polarfronten er ikke sett på som en egen ressurs i foreliggende analyse, men ulike datasett for sjøfugl ivaretar tilstedeværelsen av ressurser i dette området. (MRA Korpfjell punkt ) Med en slik tilnærming tar Statoil kun hensyn til tilstedeværelsen av sjøfugl isolert sett, ikke at Polarfronten i seg selv er et næringsrikt område som fungerer som matfat for de store fuglekoloniene i Barentshavet. Det tas heller ikke hensyn til andre arter som benytter seg av Polarfronten. Miljøorganisasjonene mener at Statoil ikke klarer å beskrive hvordan de skal ta hensyn til naturverdiene i SVO Polarfronten på en tilfredsstillende måte, og i og med SVO Polarfronten også er lukket for oljevirksomhet gjennom forvaltningsplanen, må Miljødirektoratet avslå søknaden om letebrønn Korpfjell og Koigen Central. 3. Spesielt om sjøfugl Sjøfugl er spesielt utsatt for oljesøl da de tilbringer det meste av sin tid på sjøen. Noen arter er kun avhengig av å oppsøke land i hekketiden og holder ellers til på sjøen. Ved oljesøl i områder hvor bestander av sjøfugl holder til er det sannsynlig at sjøfugl kommer i kontakt med oljen. Når fuglene blir tilgriset av olje setter oljen seg i fjærene, fuglene mister isolasjonsevnen og fryser ihjel. I vedlegget til miljørisikoanalysen for Gemini Nord vises det til at om så lite som 5 prosent av kroppen til en fugl tilgrises kan det få fatale konsekvenser for fuglen. I tillegg kan fugl få olje i fordøyelsessystemet 4. Særlig artene lomvi og lundefugl er utsatt da de bruker havoverflaten aktivt og dykker etter næring. 4 Miljørisikoanalyse Gemini Nord, vedlegg "Sjøfugls sårbarhet for oljeforurensning" s. L-1 8
9 Figur 8: Lundefugl (Foto: Nick Cobbing / Greenpeace) Det er ikke mulig å predikere tilstedeværelsen av sjøfugl nøyaktig under boreoperasjonen, ettersom variasjonene i tilstedeværelse er store og varierer fra år til år. SEAPOP-programmet gir følgelig kun en pekepinn på hvor stor tetthet av sjøfugl som vil befinne seg inne i influensområdet under boring og under responstid ved et oljesøl. Som et risikoreduserende tiltak mener miljøorganisasjonene at det som et minimum må stilles krav om en ornitolog tilstede på riggen under hele boreoperasjonen. Det må stilles krav om at ornitologen gjør observasjoner før og under boring for å fortløpende kunne vurdere risikoen for sjøfugl i området. Er tettheten for høy må boringen avsluttes. Dette gjelder i høy grad for boring av de omsøkte brønnene, og spesielt Koigen Central og Korpfjell hvor risikoen for høy tetthet av sjøfugl er særlig stor. Det må i tillegg stilles krav om at analysen som gjøres av ornitolog stasjonert på riggen offentliggjøres i etterkant av operasjonen. En lignende ordning ble gjennomført under boring av letebrønn Mercury i 2015, men vi kan enda ikke se at en evaluering eller rapport fra denne ordningen er publisert. Vi viser videre til omtale av spesifikke forhold for hver letebrønn. 4. Spesielt om bruk av kjemiske dispergeringsmidler 4.1 Kjemisk dispergering som effektivt oljevern Ved et akutt oljeutslipp, er kjemisk dispergering ifølge Statoil deres aktuelle metode for å redusere oljemengde på overflaten og følgelig negative effekter. Miljøorganisasjonene vil påpeke at kjemiske dispergeringsmidler ikke brukes til å samle opp oljesøl, men til å løse oljen opp i mindre partikler som dispergeres og spres i vannmassene, med formål å redusere oljemengder på havoverflaten. Oljen, med dens ulike kjemiske bestanddeler, vil med andre ord ikke fjernes fra vannmassene, men forbli værende i sjøen. 9
10 Statoil viser til forsknings- og utviklingsprosjekter på bruk av kjemisk dispergering i håndtering av akutte oljeutslipp, som særlig omfatter studier av toksisitet, biodegradering og bioakkumulering av dispergert olje hos arktiske organismer. Statoil hevder i søknad at kjemisk dispergering som bekjempningsmetode kan være miljømessig gunstig Generelt om oljevern i aktuelle områder En studie gjennomført i Canada av LookNORTH Centre for Commercialization and Research 6 i 2014 viste at i de fleste modeller for akutte oljeutslipp til sjøs er ikke sjøis ikke en relevant faktor, og i studier hvor sjøis også er medregnet, blir risiko bagatellisert og forenklet. Det er mye kunnskap knyttet til hvordan oljesøl samles i temperert vann, men lite knyttet til hvordan olje oppfører seg i kaldt vann. Feltarbeid på arktiske oljeutslipp er også begrenset, og det er fortsatt et store kunnskapshull knyttet til utfordringer rundt sjøis og oljeutslipp. Tilsvarende har SINTEF 7, finansiert av Chevron, ConocoPhillips, Eni Agip Kco, Statoil, Shell og Total vist hvordan fly- og satellittovervåking er den foretrukne metoden for å overvåke områder hvor oljeutslipp vil kunne forekomme offshore, i en rapport hvor formålet var å undersøke hvorvidt de samme forholdene var aktuelle for Barentshavet. Rapporten viste at ved kontrollerte oljeutslipp var det ikke mulig å oppdage og følge olje i områder hvor istettheten er høyere enn 40 %. Dagens satellitteknologi tillater heller ikke å følge olje som befinner seg under sjøis. Dette er problematisk, da det ikke er noe fungerende system tilgjengelig i dag for å samle opp olje i isfylte farvann, og heller ikke noe system for å i det hele tatt oppdage olje i isfylte farvann. Dette understreker behovet for et strengt definert krav om borestopp dersom is oppdages under leteboring for de tre prospektene, se nærmere omtalt i "5.2.1 Særlig om den marginale iskantsonen" 5 Søknad, s LookNORTH 2014: Oil Spill Detection and Modelling in Hudson and Davis Straits 7 SINTEF 2009: The Utilization of Satellite Images for the Oil in Ice Experiment in the Barents Sea 10
11 Figur 9: Kjemisk dispergering utført av et C130 Hercules fly over oljesølet sluppet ut fra riggen "Deepwater Horizon" i Mexicogulfen våren 2010 (Foto: Daniel Beltrá / Greenpeace) Figur 10: Illustrasjon av mulig oppsamling og oppførsel til olje i isfylt farvann i Arktis (Kilde: The Arctic Monitoring and Assessment Program (AMAP) Arctic Oil and Gas 2007 ) 4.3 Bruk av kjemisk dispergering på "Wisting olje" Det er forventet å finne "Wisting olje" i både Gemini Nord og Korpfjell. Statoil skriver i søknad: "Emulsjonen til Wisting olje er vist å ha dårlig potensiale for kjemisk dispergering, og at det ikke er en relevant bekjempelsesstrategi for denne oljetypen." 11
12 Videre argumenterer Statoil ved å vise til at: "Ved et eventuelt utslipp vil det uansett bli gjennomført testing for kjemisk dispergerbarhet med bruk av Sintefs prøvetakingskoffert av den aktuelle oljen" Det er lite trolig at Statoil vil gjøre vesentlig nye funn hva angår "Wisting olje" sine emulsjonsegenskaper, og følgelig fremstår setningen som meningsløs for Miljøorganisasjonene. Miljøorganisasjonene vil fremsette at Statoil ikke har fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon om bruk og effekt av kjemiske dispergeringsmidler, og at det forøvrig er tvilsomt at dette vil ha videre effekt i de aktuelle havområder. På bakgrunn av dette fremsetter organisasjonene at søknaden i det minste avvises frem til det finnes en sikker måte å håndtere akutte oljeutslipp i arktiske farvann. 5. Særlig om de tre letebrønnene 5.1 Letebrønn Koigen Central Letebrønn 7317/9-1 Koigen Central skal gjennomføre boring 109 km fra naturreservatet Bjørnøya. Statoil forventer å finne olje. Forventet borestart er Q Maksimal varighet for en utblåsning er estimert til 63 døgn. Ifølge miljørisikoanalysen (MRA) for Koigen Central kan vi forvente stranding på Bjørnøya med korteste drivtid 10 døgn. Statoil opplyser at de først skal bore Koigen Central i august for å redusere miljørisikoen. Bjørnøya befinner seg i Barentshavet, rundt 235 km sørøst for Spitsbergen og 400 km nord/nordvest for norsk fastland. Hele øya har status som naturreservat, med unntak av området ved forskningsstasjonen nord på øya. Flere områder på øya er spesielt beskyttede fuglereservater med ferdselsrestriksjoner. På Bjørnøya finnes noen av de største fuglekoloniene i verden 8 og millioner av fugler regnes å ha tilholdssted på øya. De vanligste fuglene på Bjørnøya er lomvi, polarlomvi, alkekonge, krykkje, havhest og polarmåke 9. Store deler av kystlinjen langs Bjørnøya er bratte fugleklipper forliste det russiske lasteskipet Petrozavodsk, og strandet ved Bjørnøya. Kystverket vurderte i 2011 fjerning av vraket som for farlig på grunn av de utfordrende naturforholdene langs øya. I dag kan restene av skipet fortsatt observeres. Det er vanskelig å se for seg effektive oljevernstiltak under så ekstreme forhold og i røff natur som er tilfelle på Bjørnøya. 8 Overrein et al 2015 (red): Bjørnøyas dyreliv ( avlest Ibid 12
13 Figur 10: Det russiske skipet Petrozavodsk havarerte og strandet i 2009 ved Bjørnøya. Vraket er ikke fjernet på grunn av de utfordrende naturforholdene (Foto: Kystverket) Det er særlig artene Lomvi og Krykkje som er utsatt ved boring av Koigen Central. I Artsdatabasen (2015) beskrives situasjonen for Lomvi som Kritisk truet (CR), som er det mest kritiske nivået før kategorien "Forsvunnet" (RE), som henviser til regionalt utryddede arter, mens Krykkje kategoriseres som sterkt truet (EN), det nest mest alvorlige nivået. Miljørisikoen er størst for Lomvi i juli med 120 prosent av akseptkriteriet i kategorien "Alvorlig" 10. Under planlagt boring i august er miljørisikoen for Krykkje 43 prosent av Statoils akseptkriterie i kategorien "Alvorlig". Ifølge oljedriftsimuleringene vil et oljesøl fra Koigen Central hovedsakelig drive nordover mot Bjørnøya, for så å drive videre nordover mot Svalbard. I 27 prosent av oljedriftssimuleringene treffer oljen land med stranding og i det verste scenario beskrevet strander 979 tonn olje på Bjørnøya. Det er følgelig svært høy risiko for at et oljesøl når Bjørnøya, som, som tidligere nevnt, er klassifisert som et naturreservat. Derfor er det uforståelig at Statoil ikke planlegger for en mulig opprydding av oljesøl langs klippene og i strandsonen på Bjørnøya. I beredskapsanalysen for letebrønn Koigen Central skriver Statoil: Barriere 1 til 4 er dimensjonert med mål om å hindre stranding på Bjørnøya. Ved behov vil ytterligere ressurser kunne mobiliseres for å styrke disse barrierene. For barriere 5 er det dermed ikke satt spesifikke krav Barriere 5 viser her til rensing i strandsone. At Statoil har utelatt beredskap for barriere 5, opprydding i strandsonen, fremstår som et forsøk på å kutte kostnader. Det er kjent at hele oljeindustrien har et fokus på kostnadskutt, men det er uholdbart om dette går på bekostning av Bjørnøya, som er blant våre mest verdifulle naturområder. 10 Miljørisikoanalyse, s
14 Figur 11: Oversikt over influensområde for en akutt oljeutblåsning (overflate) fra letebrønn Koigen Central for sommer og høst, basert på enkeltsimuleringer av utslipp. Figuren viser sannsynlighet for treff av olje (Kilde: Søknad, s. 47) 5.2 Letebrønn Korpfjell Letebrønn 7435/12-1 Korpfjell planlegges boret 37 km fra den maritime grensen til Russland og 415 km fra norsk fastland. Nærmeste fastland er øya Hopen, sørøst for Spitsbergen på Svalbard, som ligger 410 km fra borestedet. Tentativ borestart er juni/juli 2017 og estimert varighet for en utblåsning er satt til 63 døgn. Miljøorganisasjonene vil fremføre at boringen utgjør en fare for påslag av olje i både naturreservatet på Bjørnøya og naturreservatet Hopen i vintersesongen, i tillegg til de særlig verdifulle områdene (SVO) Iskanten og Polarfronten. Naturverdiene på Bjørnøya er nærmere beskrevet under avsnitt "5.1 Koigen Central". Øya Hopen befinner seg i den sørøstlige delen av Svalbard, rundt 185 km øst for sydspissen av Spitsbergen, og er vernet med status som naturreservat. Øya er et viktig fugleområde, blant annet med store kolonier polarlomvi og krykkje 11. Det er antatt at det finnes hekkende par av arten krykkje, hekkende par av polarlomvi og 1000 par av teist. I tillegg er øya hyppig besøkt av pattedyrene isbjørn og tilholdssted for polarrev. 11 Norsk Polarinstitutt: Hopen naturreservat ( avlest
15 Figur 12: Krykkje i næringssøk ved Svalbard (Foto: Greenpeace) Særlig om den marginale iskantsonen "Iskanten" er et "særlig verdifullt område" som omfatter havområdet fra åpent hav til tett fastis og flerårig is i Barentshavet. Fordi dette er et større område som varierer med årstidene og fra år til år, er den i de siste år i økende grad blitt referert til som "iskantsonen" 12. Området har i deler av året høy biologisk produksjon og høy tetthet av sjøfugl, sjøpattedyr, isbjørn, fisk og dyreplankton 13. Det gjør iskantsonen ekstra sårbar for eventuelle akutte oljeutslipp. Det er kjent at et akutt oljeutslipp kan føre til massedødelighet for dyreplankton og fare for isbjørn som oppsøker oljesølet, og som vil kunne oppsøke det av nysgjerrighet 14. Risiko for sjøfugl er utdypende beskrevet i denne høringens kapitler "3. Særlig om sjøfugl" og "5.1 Koigen Central". Letebrønn Korpfjell ligger godt innenfor det som defineres som den marginale iskantsonen 15. Oljedriftssimuleringene i miljørisikoanalysen for Korpfjell viser at ved en utblåsning kan olje nå sjøis. Senest i 2003 og 2004 ble det observert is ved lokasjonen for letebrønnen. Miljøorganisasjonene ser på det som en selvfølge at Statoil avslutter boreoperasjonen om det observeres is i drift ved lokasjonen slik det står i lisenskravene og Statoil selv påpeker i sin boresøknad til Miljødirektoratet. Videre ber Miljøorganisasjonene Miljødirektoratet spesifisere hvor mye is som må observeres før boreoperasjonen termineres, og at dette settes ved et lavt nivå. Uten en slik definisjon vil det 12 Norsk Polarinstitutt 2015: Iskantsonen ( avlest Ibid. 14 Miljørisikoanalyse Gemini Nord, Appendix K Isbjørndata - Beskrivelse og Resultater, s L Miljørisikoanalyse Korpfjell, s. 4 15
16 under operasjonen være åpning for å kunne tøye grensene ved observasjon av is og det vil være utfordrende å avgjøre om lisenskravene kan ansees for brutt Oppsummerende om Korpfjell Høyeste miljørisiko gjennom året er for den sterkt truede (EN) arten krykkje er 14 prosent i kategori "Moderat" i månedene august, september og oktober. Korpfjell er å anse som en ekstrem letebrønn, langt fra land og aktuelle beredskapsressurser. Miljøorganisasjonene fremfører at kravene til sikkerhet og aktsomhet følgelig bør være skjerpet. Med det som bakgrunn ber vi om at Miljødirektoratet avviser søknaden om letebrønn Korpfjell. 5.3 Letebrønn Gemini Nord Letebrønn 7325/4-1 Gemini Nord skal bores 200 km fra naturreservatet Bjørnøya, og Statoil forventer å finne olje. Forventet borestart er medio mai 2017 og estimert varighet av en utblåsning er 63 døgn. Boringen utgjør fare for stranding av olje i naturreservatet Bjørnøya ved en utblåsning. Polarfronten ligger også innenfor influensområdet for brønnen. 6. Oppsummert Høringen lister en rekke utfordringer med de omsøkte letebrønnene. Letebrønn Korpfjell befinner seg innenfor SVO Polarfronten som i utgangspunktet er beskyttet av Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten, det er store mangler i hensynet til sjøfugl og de særlig verdifulle områdene (SVO) Bjørnøya, Iskanten og Polarfronten. I tillegg vil Hopen trues av et akutt oljeutslipp i ekstreme scenarier. Videre leteboring i Barentshavet vil være med å bryte verdens karbonbudsjett. Brønnene en del av en av verdens mest kontroversielle borekampanjer. Både USA og Canada har lagt leteboring i arktiske områder på is. Den nordligste brønnen Korpfjell ligger særlig langt fra land og aktuelle beredskapsressurser. Derfor bør økt aktsomhet legges til grunn i vurdering av søknaden. Miljøorganisasjonene anmoder følgelig om at alle søknadene avslås. Sekundært fremføres at de tidligere omtalte strengere begrensningene innføres for letebrønnenes tillatelser. 16
Kommentarer til Equinors søknad om tillatelse til boring av letebrønnen SPUTNIK 7324/6-1 i Barentshavet
Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler Dato 24.01.2019 2016/65-0 /SØN/008 Stein Ørjan Nilsen Tlf.: 77 75 06 34 22.02.2019 Kommentarer til Equinors søknad
DetaljerStatoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR
Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore
DetaljerNORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE
NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: 1111342- Vår ref.: 2012/175/DV Saksbehandler Dag Vongraven, tlf. 77750638 Dato 15.05.2012
DetaljerHøring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.
DetaljerOversendelse av klage over vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 7319/12-1 Pingvin i PL 713
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 08.09.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7278 Saksbehandler: Hilde Knapstad Oversendelse av klage over vedtak om tillatelse
DetaljerSt.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)
St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,
DetaljerKlifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap
Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt
DetaljerNotat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø
Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra
DetaljerKommentarer til Statoils søknad om tillatelse til boring av letebrønnene Gemini Nord 7325/4-1, Koigen Central 7317/9-1 og Korpfjell 7435/12-1
Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler Dato 2016/11320 2016/65/ Stein Ø. Nilsen 27.02.17 Tlf.: 77750634 Kommentarer til Statoils søknad om tillatelse
DetaljerDet bør legges opp til en streng praktisering av føre-var prinsippet når det gjelder vurdering av mulige effekter av regulære utslipp i området.
Olje- og energidepartementet Boks 8148 Dep 0033 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no
Detaljer19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet
Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger
DetaljerVedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn
Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 Stavanger Trondheim, 09. juli 2019 Deres ref.: REN-MDIR-2019-0003 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/6487 Saksbehandler: Kristin Færø Bakken Vedtak om tillatelse
DetaljerNORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE
NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler Dato 14.02.2014 2014/56-4 /NMJ/008 Tlf.: 77 75 05 00 04.04.2014
DetaljerMiljødirektoratet - ansvar og arbeid. Risiko for akutt forurensning - Seminar med Styringsgruppen og Faglig forum, 24. januar 2018
Miljødirektoratet - ansvar og arbeid Risiko for akutt forurensning - Seminar med Styringsgruppen og Faglig forum, 24. januar 2018 Rolle og ansvar risiko for akutt forurensning Våre erfaringer som myndighetsutøver
DetaljerHøringsuttalelse TFO 2018 TFO-området og forslag til utvidelse
Fra: Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, WWF, Greenpeace, Bellona og Norges Kystfiskarlag Til: Olje- og energidepartementet Høringsuttalelse TFO 2018 TFO-området og forslag til utvidelse De undertegnede
DetaljerKlima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene
Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no
DetaljerRomlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerBoring av letebrønn 7325/9-1 Gemini Nord
Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo,02.06.2017 Deres ref.: AU-TPD DW ED-00153 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/11320-57 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Boring av letebrønn 7325/9-1 Gemini Nord Vedtak
DetaljerSEAPOPs verdi for miljøforvaltningen. SEAPOP seminar , Cecilie Østby, Miljødirektoratet
SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen SEAPOP seminar 15.04. 2015, Cecilie Østby, Miljødirektoratet SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen Miljødirektoratet - hvem er vi Vårt arbeid med sjøfugl SEAPOPs verdi
DetaljerHøringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn 7125/4-2, Nucula
Statens forurensningstilsyn Pb 8100 Dep 0032 Oslo Deres ref: 2008/1212-2 448.1 27. august 2008 Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn
DetaljerKlifs søknadsveileder
Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik
DetaljerVedtak om endring av tillatelse til boring av letebrønn 7324/9-1 Mercury etter klage
Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 25.07.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/4463 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Vedtak om endring av tillatelse til boring av letebrønn
DetaljerHøring - Forslag om blokker til utlysning i 22. konsesjonsrunde
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/3799 NAK-MA-CO 08.05.2012 Arkivkode: 632.110 Høring - Forslag om blokker til utlysning i
DetaljerBoring av letebrønn 7435/12-1 Korpfjell
Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 22.06.2017 Deres ref.: AU-TPD DW ED-00153 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/11320-63 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Boring av letebrønn 7435/12-1 Korpfjell Vedtak
DetaljerOLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS
TEMA LES MER WWW.TU.NO/OLJE-GASS Fjernstyrte helikoptre inspiserer fakler SIDE 44 Lokker med høy lønn og bonus SIDE 46 Sot: Brenning av olje er den foretrukne metoden for å håndtere oljeutslipp i is. OLJESØL
DetaljerOppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.
TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE
DetaljerMiljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014
Miljøutfordringer i nord Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014 Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig
DetaljerHØRINGSUTTALELSE TIL STATOILS SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR LETEBORING 7324/2-1 APOLLO
Miljødirektoratet Deres ref: sak 2014/1257 HØRINGSUTTALELSE TIL STATOILS SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR LETEBORING 7324/2-1 APOLLO 1. Innledning Statoil søker om tillatelse for letebrønn 7324/2-1 Apollo.
DetaljerMiljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0032 OSLO
KLIMA- OG FORURENSNINGS- DIREKTORATET Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0032 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34
DetaljerBoring av letebrønn 7324/9-1 Mercury - Statoil ASA
Statoil ASA 4035 STAVANGER Trondheim, 30.06.2014 Deres ref.: AU-EPN D&W EXNC-00679 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/4463 Saksbehandler: Hege Gaustad Boring av letebrønn 7324/9-1 Mercury - Statoil
DetaljerHøringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse
Til: Olje- og energidepartementet Oslo 7.12.2011 Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse De undertegnede organisasjonene viser til høring på forslaget til utvidelse av TFO og vil med dette
DetaljerInnst. 383 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Meld. St. 20 (2014 2015)
Innst. 383 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Meld. St. 20 (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet
DetaljerTFO TFO området og forslag til utvidelse
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 06.03.2015 Deres ref.: 14/2181 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/704 Saksbehandler: Mathilde Juel Lind TFO 2015 - TFO området og forslag
DetaljerHøringsuttalelse forslag til utlysning av blokker til 24. konsesjonsrunde
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler Dato 16/2291-2017/69 Tlf.: 77750638 02.05.2017 Høringsuttalelse forslag til utlysning av blokker til 24. konsesjonsrunde
DetaljerPetroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning
Norsk olje og gass Postboks 8065 4068 STAVANGER Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no
DetaljerMiljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet
Miljørisikoanalyse Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger
DetaljerTFO Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse
HOVEDKONTORET Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref.: 14/2181- Vår ref.: 2011/5866-30 Arkiv nr.: 421.1 Saksbehandler: B E Krosness Dato: 2015-03-06 TFO 2015 - Høringsuttalelse
DetaljerOLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK
FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene
DetaljerTillatelse til boring av 7324/8-3 PL 537 Wisting Central III -
OMV Norge AS Postboks 130 4065 STAVANGER Oslo, 29.06.2017 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/9780 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Tillatelse til boring av 7324/8-3 PL 537 Wisting
DetaljerKlima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene
Olje- og energidepartementet Boks 8148 Dep 0033 Oslo Att: Bjørnar Gilje Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22
DetaljerHva skjer med våre sjøfugler?
Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.
DetaljerHelhetlig Forvaltningsplan Norskehavet
Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående
DetaljerForslag til blokkutlysning i 24. konsesjonsrunde
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 26.04.2017 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/2980 Saksbehandler: Mihaela Ersvik, Ann Mari Vik Green, Cecilie
DetaljerHøring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).
RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Olje- og Energidepartementet, Postboks 8148 Dep., N 0033 OSLO postmottak@oed.dep.no Deres ref: 19/326- Vår ref: 19/00720-2 Bergen, 30.04.2019 Arkivnr.
DetaljerTildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011
Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no
DetaljerMiljøverdi- og sårbarhetsanalyser
Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser www.havmiljo.no Når ulykken truer miljøet i nord. Seminar 8. april 2014. Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Viktige grep i helhetlig havforvaltning
DetaljerMiljøkonsekvenser og oljevern ved akutt utslipp. Odd Willy Brude Svolvær
Odd Willy Brude Agenda Hva legger vi til grunn - Oljeutblåsninger Oljedriftsberegninger hvor driver oljen Miljøkonsekvenser - gitt et utslipp Miljørisiko hvor ofte? Oljevernberedskap 2 Utblåsningslokasjoner
DetaljerSjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet
Sjøfugl Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger jf. St. meld. 37 Samarbeidsområde (Norge
DetaljerVedtak om tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 32/4-2 Gladsheim
Equinor Energy AS Postboks 8500 Forus 4035 Stavanger Oslo, 5.7.2019 Deres ref.: AU-TPD DW ED-00296 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/5702 Saksbehandler: Kjell A. Jødestøl Vedtak om tillatelse etter
DetaljerBoring av letebrønn 7319/12-1 Pingvin PL 713
Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, 12.08.2014 Deres ref.: AU-EPN D&W EXNC-00692 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7278 Saksbehandler: Hilde Knapstad Boring av letebrønn 7319/12-1 Pingvin PL 713 Oversendelse
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å ivareta miljø og fiskeri ved petroleumsvirksomhet i nordområdene
Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å ivareta miljø og fiskeri ved petroleumsvirksomhet i nordområdene Dokument 3:9 (2018 2019) ISBN-nummer: 978-82-8229-457-7 (nettutgaven) ISBN-nummer:
DetaljerAvgjørelse i klagesak - tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7324/2-1 Apollo i Barentshavet
Postboks 6803 St Olsplass 0130 OSLO Des ref Vår ref Do 14/1845 05. Avgjørelse i klagesak - lelse ett urensningsloven letebrønn 7324/2-1 Apollo i Barentshet Klima finn finn ett ett en en samlet samlet vurding
Detaljer1 INNLEDNING. 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie Figur 1.1 gir en oversikt over status for områder på norsk kontinentalsokkel.
1 INNLEDNING Bakgrunn for arbeidet Forvaltningsplanen Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (FLB) ble lagt fram for Stortinget i Stortingsmelding nr. 8
DetaljerBoring av letebrønn 7324/8-2, Bjaaland i PL 537
OMV Norge AS Postboks 130 4065 STAVANGER Oslo, 05.03.2015 Deres ref.: S. McIvor Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14664 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Boring av letebrønn 7324/8-2, Bjaaland i PL 537
DetaljerMiljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE
DetaljerInnspill til 21.konsesjonsrunde
WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet
DetaljerMiljødirektoratets forventninger til bransjen. Beredskapsforum 9.april 2014, Ann Mari Vik Green, Petroleumsseksjonen
Miljødirektoratets forventninger til bransjen Beredskapsforum 9.april 2014, Ann Mari Vik Green, Petroleumsseksjonen Om Miljødirektoratet Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet,
DetaljerKlage på utslippstillatelse til Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL 110 B)
Miljøstiftelsen Bellona Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Foretaksnummer: Boks 2141 Nordregate 2 2323 4600 6045 05 32579 948778599 Grünerløkka Grünerløkka Telefax: e-mail: bellona@bellona.no Statens forurensningstilsyn
DetaljerSvar på høring det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten
Miljøverndepartementet Postboks 8013 DEP 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: es Oslo 13. september 2010 Svar på høring det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene
DetaljerOppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet
Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget
DetaljerOppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016
Oppdaterte HMS-forskrifter 1.1.16 - Endringer miljørisiko og beredskap Beredskapsforum 6. april 2016 Omfang av endringer Stor ryddejobb gjennomført Forskriftstekst Krav i tillatelser Veiledning til forskrifter
DetaljerWWF Norge Høringssvar til foreslåtte utlysninger 20. konsesjonsrunde
Olje- og energidepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo Oslo, 23.05.2008 Deres ref 08/00202-50 WWF Høringssvar til foreslåtte utlysninger 20. konsesjonsrunde Det er helt uakseptabelt at Olje- og energidepartementet
DetaljerHøringsuttalelse til leteboring på brønn 7125/1-4 (PL393, Nucula)
Statens forurensningstilsyn Pb 8100 Dep 0032 Oslo Oslo, 22. september 2006 Deres ref: 2006/1000-3 448.1 Høringsuttalelse til leteboring på brønn 7125/1-4 (PL393, Nucula) Vi viser til brev fra SFT av 21.08.06
DetaljerOlje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226
Olje og gass Innholdsfortegnelse 1) Olje- og gassvirksomhet i norske havområder 2) Miljøkonsekvenser av olje og gassutvinning 3) Utslipp til luft fra olje og gass 4) Utslipp til sjø fra olje og gass 4.1)
DetaljerNatur og Ungdoms Studentlag i Oslo
Natur og Ungdoms Studentlag i Oslo Olje og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo Postmottak@oed.dep.no OEDs referansenr: 08/03555-1 Eni Norge AS Postboks 101 Forus,
DetaljerBoring av letebrønn 7318/12-1 Boné i PL716
ENI Norge AS PO Box 101 Forus NO-4064 Stavanger Oslo, 7. desember 2016 Deres ref.: 8032-3-69 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/8020 Saksbehandler: Marte Braathen Boring av letebrønn 7318/12-1 Boné
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerForvaltningsplanen hvordan følges den opp?
Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental
DetaljerHvordan sikre trygg sameksistens mellom olje- og fiskerinæringen
Hvordan sikre trygg sameksistens mellom olje- og fiskerinæringen Øyvind Håbrekke Statssekretær Sem - erklæringen Samarbeidsregjeringen vil: foreta en konsekvensutredning av helårig petroleumsaktivitet
DetaljerHøringsuttalelse til forslag til program for konsekvensutredning i åpningsprosessen for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen.
Miljøstiftelsen Bellona Postboks 2141 Grünerløkka 0505 Oslo Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Kopi sendes til Miljøverndepartementet Høringsuttalelse til forslag til program for
DetaljerAktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet
Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og
DetaljerUtviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
DetaljerVedtak om endring av tillatelse for Knarr
BG Norge AS Postboks 780 4004 STAVANGER Oslo, 6.07.2016 Deres ref.: BGN-2016-017-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1173 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av tillatelse for
DetaljerEinar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord
Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking
DetaljerGlemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger
Fra: Per Hjalmar Svae [mailto:persvae@online.no] Sendt: 8. desember 2016 14.48 Til: Postmottak KLD Kopi: post@wwf.no Emne: SV: Klimalov - Høringssvar Glemte å oppgi formelt hvem
DetaljerFortsatt oljekamp. Aase Refsnes, Barentshavkontoret
Fortsatt oljekamp Aase Refsnes, Barentshavkontoret Hvordan kan Naturvernforbundets lokal- og fylkeslag over hele landet være med å sette grenser for oljeindustrien? Internasjonal strategi I februar vedtok
DetaljerLetevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting
Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Funnresultater Fremtidig leting 5 Avgrensning antall brønner 3 Undersøkelse 197 1975 19 195 199 1995 Figur.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklassifisering.
DetaljerLETING OG NORDOMRÅDENE PRODUKSJON AV PETROLEUM I. Nasjonale og folkerettslige muligheter og begrensninger
LETING OG PRODUKSJON AV PETROLEUM I NORDOMRÅDENE Nasjonale og folkerettslige muligheter og begrensninger Nordisk institutt for sjørett - Postseminar Kjerka, 3. mai 2017 Øyvind Olimstad De aktuelle områdene
DetaljerPlugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen
A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning
DetaljerStatus for forekomst av isbjørn i Barentshavet sørøst
Status for forekomst av isbjørn i Barentshavet sørøst Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Åpningsprosessen
DetaljerOm sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre
Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje
DetaljerUTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum
UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP seminar, Bergen, 27.-28. april 217 Bestandsestimat 1964-1974 Einar Brun Lomvi 1964 1974 161,341 99,566-4,9 p.a. 2 Sjøfuglprosjektet
DetaljerPROSESSKRIV TIL OSLO TINGRETT
Oslo, 22. mars 2017 Saksnr. 20150664 PROSESSKRIV TIL OSLO TINGRETT Saksøker 1: Foreningen Greenpeace Norden BOX 15164 104 65 Stockholm Stockholms län Prosessfullmektig: Saksøker 2: Prosessfullmektig Saksøkt:
DetaljerESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for?
ESRA seminar 22.03.12 Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? Managing the future today Forandret Macondo verden? 779000 m3 fordelt på
DetaljerErling Kvadsheim. Til: Olje- og energidepartementet v/gaute Erichsen
Fra: Erling Kvadsheim Til: Erichsen Gaute Kopi: Egil Dragsund; Odd Willy Brude (DnV); Tore Killingland; Knut Thorvaldsen Emne: Reduksjon i miljøkonsekvens kystnært i Norskehavet som følge av bruk av capping
DetaljerGreenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde
Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde Oslo, 17/02.2009 Som del av Greenpeace arbeid med beskyttelse av unike norske korallområder, har vi sammenliknet tildelte oljeblokker
DetaljerBoring av letebrønn 7219/9-2 Kayak
Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 07.04.2017 Deres ref.: AU-TPD DW ED-00148 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/11320-39 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Boring av letebrønn 7219/9-2 Kayak Vedtak om
Detaljer4035 STAVANGER Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1257
Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, 30.04.2014 Deres ref.: AU-EPN D&W EXNC-00612 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1257 Saksbehandler: Ingeborg Rønning Boring av letebrønn 7324/2-1, Apollo, PL 615 Oversendelse
DetaljerAnsvarsområde. Sikkerhet og arbeidsmiljø i norsk petroleumsvirksomhet og herunder forebygging av ulykker, inkludert forebygging av akutt forurensning.
Arbeid med risiko Ansvarliggjøring Ansvarsområde H M S Sikkerhet og arbeidsmiljø i norsk petroleumsvirksomhet og herunder forebygging av ulykker, inkludert forebygging av akutt forurensning. Arbeidsmiljø
DetaljerTilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet
Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat
DetaljerMILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/3-1 INTREPID EAGLE I PL615 I BARENTSHAVET
Memo til: Memo Nr.: 1183QBQV-1/ HELOS Statoil v/gisle Vassenden Fra: Helene Østbøll Dato: 2018-02-16 Kopiert til: Stine Kooyman Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN
DetaljerHøringssvar Program for konsekvensutredning for det tidligere omstridte området i Barentshavet sør
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10 0178 Oslo 29. februar 2012 Høringssvar Program for konsekvensutredning for det tidligere omstridte
DetaljerNYHETENS INTERESSE. Hva f.. er det her? Og hvorfor det?
Finnmark i oljetåka? NYHETENS INTERESSE -Hva kan vi lære av LoVeSe og 40 års kamp mot oljeboring i matfatet Regionsekretær for Nord-Norge Geir Jørgensen Hva f.. er det her? Og hvorfor det? Nå er det Nord-Norges
DetaljerTeknologiske utfordringer i Arktiske områder
Classification: Internal Status: Draft Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Narvik 04.03.08 2 Innhold Potensial Utfordringer Respons 3 Potensial US Geology Survey indikerer at 25% av gjenværende
DetaljerVil planen føre til at det oppnås "balanse mellom fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innen rammen av bærekraftig utvikling"?
Forventninger til Forvaltningsplanen i Lofoten og Vesterålen for Lofoten og Barentshavet. Noen av spørsmålene dreide seg om kjennskap, involvering, tillit og forventninger til planen. Undersøkelsen indikerer
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre
DetaljerMILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/6-1 SPUTNIK I PL855 I BARENTSHAVET
Memo til: Memo Nr.: 267739 Equinor v/gisle Vassenden Fra: Helene Østbøll Dato: 2019-01-11 Kopiert til: Eivind Ølberg Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/6-1
DetaljerKlage på utslippstillatelse til StatoilHydros boring av letebrønn 7125/4-2 (PL393 Nucula)
Statens forurensningstilsyn Pb 8100 Dep 0032 Oslo Deres ref: 2008/1212-12 448.1 Vår ref: AU-EPN D&W EXCN-00181 6. oktober 2008 Klage på utslippstillatelse til StatoilHydros boring av letebrønn 7125/4-2
DetaljerMiljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012
Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Ann Mari Vik Green, Klif Innhold Regelverk og veiledninger fra Klif Grunnprinsipper bak krav til dimensjonering Spesielle problemstillinger
DetaljerBoring av letebrønn 7121/8-1 Blåmann
Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 10.03.2017 Deres ref.: AU-TPD DW ED-00148 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/11320-31 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Boring av letebrønn 7121/8-1 Blåmann Vedtak om
Detaljer