4035 STAVANGER Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1257

Transkript

1 Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, Deres ref.: AU-EPN D&W EXNC Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1257 Saksbehandler: Ingeborg Rønning Boring av letebrønn 7324/2-1, Apollo, PL 615 Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil om boring av letebrønn 7324/2 1 Apollo og fattet vedtak om tillatelse. Miljødirektoratet har stilt krav til beredskap om akutt forurensning utover operatørens planlagte løsning for denne leteboringen. Vedtaket omfatter videre bruk og utslipp av kjemikalier og utslipp til luft. Det er satt et spesifikt krav om at boring i potensielt oljeførende lag ikke er tillatt i månedene desember april på grunn av til dels ukjent og til dels relativt høy risiko for miljøskade ved en utblåsing. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil ASA (Statoil) datert 29. januar 2014 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Statoil søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i forbindelse med boring av letebrønn 7324/2-1 Apollo i PL 615. Brønnen er lokalisert 300 km nord-nordvest for Knivskjelodden i Nordkapp kommune, og 175 km sørøst for Bjørnøya. Vanndypet på lokasjonen er ca. 440 meter. Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Spitsbergen. Planlagt oppstart er tidligst medio mai 2014 og varigheten av operasjonen er estimert til 31 døgn, inkludert permanent plugging. Operasjonen vil omfatte bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av borekaks og håndtering av avfall. Totalt utslipp av kjemikalier i gul kategori er estimert til 19,7 tonn og totalt utslipp for kjemikalier i grønn kategori er estimert til 1183 tonn. I tillegg kommer utslipp til luft fra brenning av diesel i energienheten. Grunnlagsundersøkelse og borestedsundersøkelse er gjennomført på og omkring borestedet og i følge operatøren er det ikke påvist bløte eller harde koraller, eller andre sårbare miljøressurser av betydning på havbunnen i området. Det er utført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for leteboringen. Oljedriftsberegninger viser at oljen ikke vil nå kysten av fastlandet, men at den i sjeldne tilfeller kan nå Bjørnøya etter 6 døgns drivtid. I april/mai og november viser oljedriftsberegningene at olje kan nå iskanten etter 44 døgn. Miljørisikoanalysen viser at høyeste miljørisiko ved akutte oljeutslipp er knyttet til alvorlig skade på kystnær lomvi. Boreaktiviteten skal foregå langt fra kysten, noe som medfører lang responstid for beredskapsutstyr. Statoil planlegger å ha et NOFO system klar etter 2 timer og fullt utbygd barriere nær kilden / i åpent hav etter 17 timer. For bekjempelse i kyst- og strandsonen har Statoil satt krav til ett havgående system, som skal være på plass innen 6 døgn. 2

3 Statoil vurderer det slik at leteboringen på Apollo kan gjennomføres uten negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet forøvrig. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden om boring av letebrønn Apollo ble sendt på høring med høringsfrist 20. mars En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. 2.1 Høringsuttalelser Norges fiskarlag har ingen kommentar til søknaden. Havforskningsinstituttet forventer at det stilles strenge krav til at Statoil bruker beste tilgjengelige teknologi (BAT) for å redusere utslipp. Fiskeridirektoratet opplyser at det kan forventes sporadisk fiskeriaktivitet i området i omsøkte periode. Imidlertid antas ikke denne leteboringen å påvirke fiskeriaktiviteten i nevneverdig grad. Bellona mener Miljødirektoratet må avslå søknaden. Dette begrunner de med at aktiviteten vil gi økte klimagassutslipp, som er i strid med Norges klimamål, for høy risiko for konflikt med iskanten, miljørisiko for sjøfugl og fisk, og manglende beredskap for å operere i så nordlige strøk. Bellona mener at Statoil ikke har beskrevet godt nok hvordan de definerer iskanten. De påpeker videre at strømforholdene ved polarfronten er uforutsigbare, at strømforholdene rundt iskanten reduserer troverdigheten i Statoils påstand om at isen kan begrense spredning av olje og at vind eller strøm mot iskanten kan gjøre at oljen spres under isen, noe som har uheldige konsekvenser. Videre uttaler Bellona at metodene for oppsamling av olje i is ikke har nødvendig effektivitet eller kapasitet, at effektene av dispergering i arktiske strøk ikke er kjent, og at brenning av olje har uheldige effekter og et begrenset mulighetsrom. Bellona finner det vanskelig å vurdere nøyaktig hvor stor Statoils beregnete miljørisiko er, fordi Statoil ikke har oppgitt hvilken buffersone de har brukt i sine beregninger av miljørisiko. De vurderer imidlertid risikoen som betydelig, og understreker at Bjørnøya har noen av de største sjøfuglkoloniene i verden. Bellona mener Statoils konklusjon om at det ikke er overlapp mellom oljekonsentrasjoner i vannsøylen som kan forårsake skade, og forekomst av sårbare fiskeressurser ikke er riktig. Bellona mener at Statoils grense for når bølgeforholdene tillater operasjon er urimelig høy. De anser dessuten Statoils beregnete opptakseffektivitet som urealistisk. De krever at 3

4 modellene justeres og at nye simuleringer gjennomføres slik at de får et mer realistisk bilde av beredskapen. Dersom Miljødirektoratet ikke avslår søknaden, ber Bellona om at Statoil legger fram reelle modeller for oljevernberedskap som gir et mer realistisk bilde av dagens beredskap. Greenpeace ber om at boresøknaden avslås. Dette begrunner de med følgende: I følge Statoils miljøkonsekvensanalyser vil et oljeutslipp fra Apollo kunne treffe naturreservatet Bjørnøya etter kun 7 døgn, og iskanten avhengig av årstid. Boringen er dermed i strid med Forvaltningsplanen for Barentshavet og Samarbeidsavtalen. Selv om resultatene etter 17 døgns utblåsning er dramatiske nok, er en vektet varighet på 17 døgn for lite til å gi et reelt bilde av miljøtrusselen en ulykke ved boring på Apollo utgjør. Det er ikke angitt hvilke borerigger som skal gjennomføre avlastningsboring (med oppstart innen 12 døgn) dersom det skulle bli behov for dette. I en verden der det allerede er funnet mer olje, kull og gass enn vi kan forbrenne innen ansvarlige klimamål, er det ingen mening å lete etter mer olje i et så sårbart område, der man uansett ikke vil kunne drive helårsdrift. Greenpeace mener boresøknader ikke bør vurderes i et så ekstremt område, særlig så lenge det ikke er etablert arktiske versjoner av NORSOK-standarden for boring og beredskap. De oppfordrer til nullutslippsstandard, også for borekaks, i dette området. De mener beredskapsanalysen bør baseres på en varighet for utblåsning på 70 døgn, som er tiden søknaden anslår det kan ta å stoppe en utblåsning. Greenpeace stiller følgende spørsmål til operatøren: Olje fra Apollo vil eventuelt nå iskanten etter mange dager i sjøen. Etter hvor lang tid i sjøen mener Statoil at olje kan brennes in situ etter at det har nådd iskantens bølgedempende effekt? Forskning? Hvor effektiv virker skimmere når oljen har ligget så lenge i sjøen før den eventuelt når isen? Forskning? Hva hjelper fjernmåling om oljen allerede er i isen? Hvordan planlegger Statoil at personell skal bevege seg i den marginale issonen? Har de tilgang på trent personell for slike oppgaver? Hvor mange? Hvilke kjemikalier er planlagt brukt ved dispergering, er disse testet på relevante arter i Arktis og Barentshavet, og er de godkjent for bruk i Norge? Planlegger Statoil å benytte brenning som primær bekjempingsmetode? Hvilke konsekvenser vil det ha for sotforurensing i Arktis med tilhørende tap av sjøis og breer? Hva er egentlig planen for å håndtere olje i is dersom olje fra Apollo når iskanten? Hvordan er bekjemping av oljesøl på Bjørnøya planlagt logistikkmessig, og hvordan vil man ivareta verneverdiene i naturreservatet? Greenpeace er overrasket over at de utbes høringssvar på en ufullstendig beredskapsplan, særlig når dette er brønner som har vært utsatt ett år, og ber om at prosessen utsettes inntil alle dokumenter foreligger, og at disse blir tilsendt uoppfordret. 4

5 2.2 Operatørens kommentarer til høringsuttalelsene Til Bellonas kommentar om at det må utdypes hva som menes med "iskanten" i analysene, svarer Statoil at de har brukt området med % iskonsentrasjon og at dette er et konservativt valg blant mulige definisjoner som allerede er i bruk. De svarer videre at den valgte definisjonen gir stor grad av samsvar med "SVO variabel iskant" brukt i forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Det statistiske grunnlaget for datamaterialet på iskonsentrasjoner er hentet fra perioden , og er et datasett utarbeidet av Meteorologisk institutt. Bellona kommenterte at oljens spredning ved polarfronten og iskanten er uforutsigbar, at metodene for oppsamling er mindre effektive i dette området og at effektene av olje og kjemisk dispergert olje er lite kjent. Her viser Statoil til sammendragsrapporten fra forskningsprogrammet "Oil in Ice" og til flere vitenskapelige artikler om effektene av dispergeringsmiddel og potensielle økosystemeffekter. Til kommentaren om at brenning av olje i is er operasjonelt utfordrende og har andre uheldige miljøeffekter, svarer Statoil at brenning er vurdert til å ikke være en aktuell bekjempelsesmetode for Apollo. Dette fordi oljen, når den eventuelt når iskanten, vil ha for høyt vanninnhold og gjennomgått for mye fordamping til at brenning er et effektivt tiltak. Statoil opplyser at buffersonen brukt i miljørisikoanalysen strekker seg om lag 100 km ut fra kysten av Bjørnøya og at avstanden fra Apollo til nærmeste rute som er en del av buffersonen er omlag 65 km. Statoil presiserer at miljørisikoanalysen viser at det ikke er overlapp mellom ruter med beregnet hydrokarbonkonsentrasjon større enn 50 ppb og områder som Havforskningsinstituttet har definert som gyteområder. Bellona mener det er brukt urealistiske opptakseffektiviteter i beregningen av beredskapsbehov. Statoil presiserer at barriereeffekten, der man blant annet også tar hensyn til lysforhold, er beregnet til 28,7 % om vinteren og 65,5 % om sommeren. Til Bellonas kommentar om vanskelige operasjonelle forhold for aksjonering mot akutt forurensning, svarer Statoil at de vil ivareta utfordringene under en aksjon. Greenpeace uttalte at beredskapsanalysen er basert på en varighet på 17 døgn, noe de mente var for lavt. Statoil svarer at analysen er gjort med full rate- og varighetsmatrise, herunder fem ulike varigheter der den største er 70 døgn. Greenpeace uttaler at søknaden erkjenner konflikt med iskanten og Bjørnøya naturreservat, selv med det de mener er et for begrenset utslippsscenario. Statoil viser til at oljedriften er simulert med full rate- og varighetsmatrise, som inkluderer rater opp til 2900 m 3 /døgn og varigheter opp til 70 døgn. Greenpeace ber Statoil svare på hva som er planen for å håndtere olje i iskanten, og følger opp med flere spesifikke spørsmål. Statoil svarer at: brenning ikke er et aktuelt bekjempelsestiltak for Apollo de har tilgang på skimmere som kan håndtere et vidt spekter av oljeviskositeter, at fjernmåling vil kunne være til hjelp dersom olje når isen 5

6 de vil aksjonere fra sjøsiden med fartøy i den aktuelle isdekningsgraden Dasic NS er dispergeringsmidlet som er planlagt brukt sensitiviteten til arktiske arter for dispergeringsmidler ikke synes å være større en for temporale arter primærstrategien er å unngå spredning av olje til is Til uttalelsen om at Greenpeace ikke burde blitt bedt om å kommentere en ufullstendig beredskapsplan, svarer Statoil at grunnlaget for søknad om tillatelse er miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse. Beredskapsplanen utarbeides etterpå og skal ivareta både operatørens egne krav, og kravene som blir stilt av Miljødirektoratet i tillatelsen. Til spørsmålet om hvordan logistikken for beredskap rundt Bjørnøya skal ivaretas, og hvordan verneverdiene i naturreservatet skal ivaretas, svarer Statoil at de fram mot borestart vil oppdatere et eksisterende plansett der logistikk og kartlegging/vurdering av sårbare områder inngår. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8 10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Kunnskapsgrunnlaget om arter og økosystemer i Barentshavet anses av Miljødirektoratet som mangelfullt, særlig når det gjelder variasjon i miljøverdi og sårbarhet for forurensninger gjennom året og mellom år. Vi har derfor lagt føre-var-prinsippet til grunn for kravene vi stiller, slik naturmangfoldloven 9 krever. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og Melding til Stortinget nr. 10 ( ) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. I disse er det identifisert flere særlig sårbare og verdifulle områder (SVOer), som "har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor områdene selv". I disse områdene slår forvaltningsplanen fast at det skal tas 6

7 spesielle hensyn, basert på økt aktsomhet. Letebrønnen Apollo ligger ikke innenfor noen SVO, men boring av brønnen medfører forurensning, og risiko for forurensning, som kan nå SVOene Bjørnøya, polarfronten og iskanten. Forvaltningsplanen og Regjeringens politiske plattform (Sundvollen-erklæringen) omtaler ikke grenser for aktivitet med mulig oljedrift inn i iskanten, kun grenser for aktivitet i og ved iskanten. Miljødirektoratet ser derfor ikke at aktiviteten er direkte i strid med disse. I oppdatert forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene rundt, er det ikke lenger stilt vilkår at det ikke skal være utslipp knyttet til petroleumsvirksomhet i området. Miljødirektoratet vil allikevel kunne stille tilsvarende vilkår for enkelte aktiviteter dersom det er særlige grunner for det. For letebrønnen Apollo finner vi ikke grunn til å stille slike vilkår for utslipp av kjemikalier og borekaks, og en utdyping av våre vurderinger finnes henholdsvis i kapittel og Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. Sårbare områder Barentshavet er et svært produktivt havområde, og videre et svært viktig område for mange fiskearter, som både gyte-, oppvekst- og leveområde. Området rundt iskanten er et spesielt produktivt økosystem i Barentshavet. Når isen smelter og trekker seg tilbake utover sommeren, skapes det spesielle forhold som gir høy planktonproduksjon. Fisk som nyttiggjør seg av iskantproduksjonen er i hovedsak lodde og polartorsk. Området tiltrekker seg også store mengder sjøfugl og sjøpattedyr, og i tillegg benytter mange sjøpattedyr sjøisen i forbindelse med hvile og fødsler. Flere av disse selog hvalartene og mange av sjøfuglartene står på den norske rødlista. Det er kombinasjonen av høyt biologisk mangfold og høy produksjon som gjør området særlig verdifullt. Da "SVO variabel iskant" ble etablert i forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten (St. meld. nr. 10 ( )), var det tatt utgangspunkt i området med prosent sannsynlighet for is i april måned, ut fra historisk isutbredelse i perioden Statoil har brukt en definisjon av iskant som prosent isdekke. Det statistiske grunnlaget for datamaterialet på iskonsentrasjoner er hentet fra perioden , og er et datasett utarbeidet av Meteorologisk institutt. Iskonsentrasjonen er gitt som et gjennomsnitt av alle målinger over disse ti årene for en gitt måned. Statoil hevder at denne definisjonen gir stor grad av samsvar med forvaltningsplanens "SVO variabel iskant". I tidsrommet for denne aktiviteten, altså mai til november, gir imidlertid Statoils definisjon en avstand på km mellom brønnen og iskanten. I samme periode anslår Miljødirektoratet avstanden til SVO variabel iskant til omtrent 140 km (basert på kart i havmiljo.no). I vårsesongen vil samsvaret sannsynligvis være bedre. SVO variabel iskant kan generelt antas å være mindre relevant for aktiviteter som foregår utenom tidsperioden for størst isutbredelse. Per 23. april 2014, strekker imidlertid den observerte iskanten seg nesten så langt sør som til Bjørnøya (i følge iskart på barentswatch.no). Dette illustrerer godt at iskanten ikke er et klart definert begrep. Bjørnøya og havet rundt er naturreservat. Formålet med fredningen er å bevare en tilnærmet uberørt og i verdenssammenheng unik isolert øy, med særegent økologisk system, storslått natur, spesiell geologi, flora og fauna, særegne landformer og mange kulturminner. Sjøfuglkoloniene på Bjørnøya er blant de største i verden. Bjørnøya har en 7

8 strategisk posisjon midt i Barentshavet, og dette gjør øya til en av de viktigeste hekkekoloniene i området. De vanligste fugleartene som hekker på Bjørnøya er lomvi, polarlomvi, krykkje, havhest, alkekonge og polarmåke. Flere at disse er på norsk rødliste for arter; lomvien er kategorisert som kritisk truet, polarlomvien er sårbar, krykkja er sterkt truet og havhesten er nær truet. Polarfronten er det området hvor varmt vann fra Atlanterhavet møter kaldt og mindre salt vann fra Arktis. Forskjellene i temperatur og saltholdighet medfører omrøring av vannmassene, som igjen gir høy produksjon og biodiversitet. Organismer på alle nivåer av næringskjeden, fra planteplankton til sjøfugl og sjøpattedyr, konsentreres langs den smale fronten, og dermed vil en betydelig del av bestanden til de enkelte artene kunne bli berørt samtidig ved eventuell forurensning. Polarfronten flytter seg noe med årstidene, alt ettersom hvor varmt atlantisk vann og kaldt polarvann møtes, men følger i store trekk bunntopografien, særlig i vest. Det er ikke påvist noen sårbare ressurser på havbunnen, som koraller. Bunnen karakteriseres som artsfattig med hensyn til megafauna. Imidlertid kan det forventes bunnsamfunn med høyt biologisk mangfold og høy produksjon ved polarfronten. Området er åpnet for petroleumsvirksomhet og Stortinget bestemte, ved sin behandling av 22. konsesjonsrunde, at det skulle tildeles utvinningstillatelser også her, til tross for de miljømessige og beredskapsmessige betenkelighetene. Innenfor disse rammene skal Miljødirektoratet foreta en vurdering av om den forurensende aktiviteten skal tillates. Vurderingen skal baseres på en avveining av de forurensningsmessige ulempene og andre fordeler og ulemper ved aktiviteten. Vår vurdering er at de forurensningsmessige ulempene ikke er uakseptable sammenhold med de samfunnsøkonomiske fordelene ved denne aktiviteten. Vurderingene knyttet til de ulike aspektene ved aktiviteten er utdypet i kapitlene under. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. Statoil har ikke søkt om utslipp av kjemikalier i svart eller rød kategori ved boring av letebrønnen Apollo Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets 8

9 regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 19,7 tonn stoff i gul kategori, hvorav alle er lett nedbrytbare, og også nedbrytningsproduktene er lett nedbrytbare. Det dreier seg i hovedsak om en leirskiferstabilisator i vannbasert borevæske og en hydraulikkvæske i BOPen. Rundt Apollo er det identifisert flere mulig sårbare og verdifulle ressurser og områder. Mengdene kjemikalier er imidlertid relativt små, og Miljødirektoratet legger til grunn at de raskt spres og fortynnes til lave konsentrasjoner. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 1182,8 tonn stoff i grønn kategori. Hovedandelen av dette er baritt, som er et mineralbasert vektstoff i borevæske. Bentonitt, en mineralbasert viskositetsendrer, og saltet kaliumklorid utgjør også en vesentlig andel. Også disse er komponenter i borevæske. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Kjemikalier i lukkede system Statoil har søkt om bruk av liter kjemikalier i lukkede system, hvorav 1024 liter stoff i svart kategori, og liter stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. I tillegg søker Statoil om en opsjon på bruk av ytterligere liter hydraulikkvæske, dersom det skulle bli nødvendig med utskifting av systemene. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. 9

10 Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, og nmvoc og SOx fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 42 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 31 dager. Basert på standard utslippsfaktorer gir dette disse utslippene for leteboringen: Aktivitet Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx Kraftgenerering ,14 6,51 3,65 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste 10

11 områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Boring av avlastningsbrønner ligger utenfor Miljødirektoratets forvaltningsområde og dette håndteres av Petroleumstilsynet. Miljødirektoratet forutsetter i våre vurderinger og vår kravstilling at eventuell boring av avlastningsbrønn kan starte innen 12 dager, og at utblåsning kan stanses senest innen 70 dager. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden / i åpent hav, i fjord- og kystfarvann og i strandsonen. Miljørisikoanalysen for Apollo viser at sannsynligheten for alvorlig skade på lomvibestanden utgjør 40 % av Statoils akseptkriterium i tiden for aktiviteten. Dette tilsvarer en sannsynlighet på 1/ for alvorlig skade på lomvi. Samtidig argumenterer Statoil for at bruken av buffersoner for lomvibestanden, gjør den beregnete miljørisikoen svært høy. Tilsvarende beregning uten bruk av buffersone, gir en miljørisiko på 0,25 % av akseptkriteriet. Miljødirektoratet forventer at det gjøres konservative valg der det er usikkerheter når man beregner miljørisiko. Siden bruken av buffersone gir en beregnet bestandsandel rundt Bjørnøya på 12,9 ganger den kjente nasjonale bestanden, deler vi imidlertid Statoils vurdering av at miljørisikoen sannsynligvis ligger mye lavere enn 40 % av akseptkriteriet i dette tilfellet. Miljørisiko er også beregnet for en rekke andre sjøfuglarter, der alkekonge, polarlomvi, polarmåke, krykkje og havhest ga høyeste utslag. Ingen av disse har en beregnet miljørisiko på mer enn 8 % av Statoils akseptkriterier. 11

12 Resultatene fra miljørisikoanalysen viser ingen overlapp mellom gytefelter og området der hydrokarbonkonsentrasjonen i vannsøylen overstiger grenseverdien for skade. Bellona har stilt spørsmålstegn ved denne beregningen. Miljødirektoratet vil imidlertid akseptere at 50 ppb brukes som en nedre grense for hydrokarbonkonsentrasjon som kan medføre skade på fiskeegg og larver. Denne grenseverdien er godt etablert i bransjen. Vi anser derfor risikoen for skade på fiskebestander som akseptabel ved denne leteboringen. Vi ser heller ingen uakseptabel risiko for skadelig høye oljekonsentrasjoner i vannsøylen ved polarfronten og iskanten, der man kan finne ansamlinger av fisk. For marine pattedyr har Statoil ikke gjort beregninger, men kvalitative vurderinger, da datagrunnlaget ikke egner seg for kvantitativ analyse. Miljødirektoratets vurdering er at det er moderat risiko for skade på grønlandssel og knølhval. Herunder vurderer vi at risiko for eksponering er moderat. Status for disse artene er imidlertid god, og vi forventer ikke langvarige effekter av populasjonsmessig betydning. Statoils oljedriftsberegninger viser en sannsynlighet på 5 10 % for oljedrift inn i iskanten i mai og november måned. Miljødirektoratet legger til grunn at det vil være større sannsynlighet for oljedrift inn i SVO variabel iskant. For perioden aktiviteten skal foregå i, mener vi imidlertid at det er sannsynlig at den faktiske iskanten ligger nord for SVO, og legger Statoils beregnede treffsannsynlighet til grunn for vår vurdering. I mai måned regnes iskanten for å være særlig produktiv og sårbar. Her er det Miljødirektoratets vurdering at miljørisiko er moderat, på grunn av stort skadepotensiale, men relativt lav sannsynlighet. I vår vurdering av skadepotensiale har vi vært konservative, siden det er store kunnskapsmangler og stor usikkerhet knyttet til dette. Vi vurderer det videre slik at bekjemping i iskanten er utfordrende. Dette følger av uforutsigbar drift av oljen, vanskelig deteksjon mellom isflak, redusert operasjonelt vindu og effektivitet av oppsamlingsutstyr. Statoil vurderer ikke brenning som et aktuelt tiltak på Apollo og Miljødirektoratet vil ikke gi tillatelse til bruk av dispergeringsmidler for leteboringer, som nevnt over. En primærstrategi må derfor være å bekjempe oljen før den når isen, om nødvendig med ressurser utover det dimensjonerende. Her antar vi at tiltak som settes inn i nærområdet til brønnen er mest effektive. Det er også beregnet en viss sannsynlighet for stranding på Bjørnøya. Bjørnøya og havområdet rundt er et naturreservat med svært høy miljøverdi. Den beregnete sannsynligheten for drift inn i naturreservatet er ikke høy. Men korteste beregnete drivtid er relativt kort og største beregnete mengde strandet emulsjon er relativt stor. Også for Bjørnøya vurderer Miljødirektoratet at miljørisikoen er moderat, basert på relativt lav sannsynlighet for oljedrift inn i området, men at skadepotensialet er stort. Bekjemping av akutt forurensning ved Bjørnøya vil være utfordrende, både operativt og logistisk. En primærstrategi må derfor også her være å bekjempe oljen i nærområdet til brønnen, om nødvendig med ressurser utover det dimensjonerende. Polarfronten danner et meget produktivt og viktig økosystem. Produksjonen av planteplankton ved polarfronten er begrenset til en kort periode, men gir store 12

13 konsentrasjoner av krepsdyr og fisk som beiter. Polarfronten regnes som særlig miljøsensitiv og er karakterisert ved høy konsentrasjon av krill og andre krepsdyr, av sjøfugl og marine pattedyr og rike bunnsamfunn. Statoil har ikke beskrevet miljørisikoen ved polarfronten. Som en generell og konservativ vurdering, antar Miljødirektoratet at den er høy. Herunder vurderer vi at det er relativt stor sannsynlighet for oljedrift inn i Polarfronten. Statoils har planlagt med ett system for oppsamling av olje nær kilden / på åpent hav innen 2 timer, og ett nytt innen 17 timer. De planlegger også å ha et system for kjemisk dispergering på plass innen 17 timer. Videre planlegger de med ett system for bekjempelse i kyst- og strandsonen innen 6 døgn. Statoil har antatt en samlet barriereeffektivitet på 65,5 % om sommeren. I analysene som ligger til grunn for disse kravene, har Statoil brukt en dimensjonerende rate for oljeforurensning på 1120 Sm 3 /døgn. Rate- og varighetsmatrisen viser imidlertid at det er relativt stor sannsynlighet for større rater. Spesielt legger Miljødirektoratet vekt på at det er en sannsynlighet på 40 % for en rate på 1800 Sm 3 /døgn ved sjøbunnsutslipp. Vi mener derfor at Statoil i dette tilfellet ikke har dekket en tilstrekkelig del av rate og varighetsmatrisen, og at større rater må legges til grunn for å ivareta en risikobasert dimensjonering av beredskapen. For å redusere sannsynligheten for at eventuell oljeforurensning driver inn i iskant, polarfronten eller naturreservatet Bjørnøya, for å øke robustheten i beredskapen, samt for å kompensere for at Statoil har dimensjonert ut i fra for lave rater, vil Miljødirektoratet stille krav utover operatørens forslag til beredskapsløsninger. Kravet omfatter at et tredje opptakssystem med nominell kapasitet på 2400 Sm 3 /døgn skal være operativt innen 17 timer. Miljødirektoratet stiller også krav om at det skal fremgå av beredskapsplanen hvordan ytterligere beredskapsressurser kan mobiliseres dersom utslippet som skal bekjempes viser seg å være større enn beregningsgrunnlaget tilsier. 3.4 Krav til tidspunkt for gjennomføring av leteboringen Miljødirektoratet finner grunn til å sette boretidsbegrensning i denne tillatelsen. Ved en eventuell endring i boreplan slik at boring i oljeførende lag vil finne sted i månedene desember april, må operatøren vise hvordan beredskapen kan ivareta behovet i disse månedene før vi eventuelt kan endre vilkåret om boretidsbegrensning. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 13

14 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 2 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Ann Mari Vik Green fungerende seksjonsleder Ingeborg Rønning senioringeniør 14

15 Kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Greenpeace Miljøstiftelsen Bellona Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Norges Fiskarlag 15