Boring av avgrensningsbrønn 16/1-27 i lisens PL 338

Transkript

1 Lundin Norway AS Postboks Lysaker Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1593 Oslo, Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring av avgrensningsbrønn 16/1-27 i lisens PL 338 Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet gir med dette tillatelse etter forurensningsloven til Lundin Norway AS. Vedtaket omfatter krav knyttet til boring av avgrensningsbrønn 16/1-27. Tillatelsen med vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Lundin Norway AS (LNAS) datert 24. november 2016 og informasjon mottatt 5., 9. og 13. januar Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til boring av avgrensningsbrønn. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. All forurensning fra virksomheten er uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er straffbart. 1 Bakgrunn LNAS søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven til boring og tilbakeplugging av avgrensningsbrønn 16/1-27. Brønnen ligger i midtre delen av Nordsjøen i Edvard Grieg feltet (PL 338) og avstand til nærmeste land, som er Utsira, er ca. 164 km. Forventet borestart er i mars 2017 med boreriggen Island Innovator og ifølge informasjon mottatt 13. januar har operasjonen en planlagt varighet på 44 døgn. Operasjonen vil omfatte bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske, utslipp til luft samt produksjon og håndtering av avfall. Totalt omsøkt utslipp av stoff i grønn og gul kategori er henholdsvis 4705 tonn og 54 tonn ved bruk av vannbasert borevæske. LNAS søker også om forbruk av kjemikalier i rød og svart kategori i lukkede systemer. LNAS anser aktiviteten dekket av eksisterende miljørisiko- og beredskapsanalyse for Edvard Grieg. Vektet utblåsningsratene for avgrensningsbrønn 16/1-27 er estimert til 2890 Sm 3 /døgn, og til ca Sm 3 /døgn for 90-persentil. Ratene ligger dermed innenfor ratene som er dimensjonerende for feltet (5000 Sm 3 /døgn). Det totale miljørisikonivået for Edvard Grieg øker ifølge operatøren marginalt som følge av omsøkt aktivitet. Det er høyest miljørisiko knyttet til moderat miljøskade for sjøfugl (lomvi) i åpent hav, denne øker fra 4% til mindre enn 5% av Lundins akseptkriterie. Beredskapsbehovet omfatter ifølge operatøren 7 NOFO systemer i åpent hav med første systemet på plass innen 10 timer og fullt utbygd barriere innen 25 timer. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Miljødirektoratet har behandlet søknaden i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5 med kommentarfrist 9. januar En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i vår behandling av søknaden. 2

3 2.1 Uttalelser Fiskebåt kommenterer at angitt boreoperasjon synes å være midt i trålstrekene til pelagiske trålere. Industritrålfisket pågår der stort sett om sommeren fra 1.5 og utover til tidlig på høsten. Det fiskes øyepål og kolmule med bifangst av sei og annen hvitfisk og det foregår utstrakt konsumfiske i området, både med garn, trål og snurrevad som pågår stort sett gjennom hele året. Nordsjøsildfiske tidlig på sommeren (matjesfiske) kan forekomme, hvor det anvendes både ringnot og trål. Fiskebåt vil derfor anmode Lundin om at boreoperasjonen igangsettes så snart som mulig for å unngå eventuelle konflikter med fiskerne. Fiskebåt påpeker at det søkes om utslipp av ca. 900 tonn borekaks. Det er en anselig mengde på ett sted rundt plattformen, noe som vil danne en større haug. Fiskebåt mener at dette bør unngås, da den vil kunne skape problem for trålingen. Videre vil borekaksen kunne tildekke eventuelle habitater i området. Derfor anmoder Fiskebåt om at borekaksen spres så tynt utover et større område som overhodet mulig. Fiskeridirektoratet informerer om at det fiskes med trål etter hhv. konsum- og industrifisk, hele året. Det foregår dessuten ringnotfiske etter Nordsjøsild på vår, sommer og høst. I perioder kan det også foregår ringnotfiske etter hestmakrell sent på høsten. Fiskeridirektoratet registrerer at det ikke er søkt om utslipp av miljøgifter i rød eller sort kategori og har derfor ikke innvendinger mot søknaden. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsen LNAS har ingen kommentarer til uttalelsene fra Fiskeridirektoratet. Til kommentarene fra Fiskebåt LNAS bekrefter at operasjonen er planlagt med oppstart i begynnelsen av mars 2017 med forventet avslutning innen Fiskeriaktiviteten i perioden for dette området er vurdert til å være lav og det kan ikke forventes at en kortvarig aktivitet i området innenfor sikkerhetssonen til riggen kan være til vesentlig hinder for fiskeriene. LNAS informerer om at borekaks som slippes ut fra operasjonen vil spres over et større område og ikke danne signifikante kakshauger eller andre obstruksjoner som kan være til hinder for fiskeriaktiviteten i etterkant av operasjonen. Det er heller ikke identifisert noen spesielle habitater eller gyteområder som er av spesiell fiskerimessig verdi. 3 Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse 3.1 Utgangspunktet for vurderingen Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet vurdert de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I tillegg er det lagt vekt på forvaltningsmålene i 4 og 5. Målet i 5 er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. 3

4 Vi har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi viser i denne forbindelse til rammeforskriften 11 om prinsipper for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet. Miljødirektoratet har lagt til grunn de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i St.meld. nr. 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerak.] 3.2 Om naturverdiene i området Ifølge søknaden er det ingen kjente forekomster av revdannende koraller eller svamper i området. Miljørisikoanalysen for Edvard Grieg viser at det er størst sannsynlighet for påvirkning av sjøfugl på åpent hav (pelagiske arter) gitt et akuttutslipp i utbyggingsfasen. En utblåsning fra felt kan medføre stranding av olje langs kysten hvor flere SVO i Nordsjøen, bl.a. Korsfjorden, Boknafjorden/Jærstrendene, Skagerrak, Makrellfelt, Karmøyfeltet, Listastrendene og Tobisfelt sør, kan bli berørt med negative effekter for sjøfugl kystnært. Miljørisikoen for Edvard Grieg vil øke marginalt som følge av boring av avgrensningsbrønnen. Det er en rekke fiskeslag i området med tobis og makrell som de viktigste. Feltet ligger 78 km nord for nærmeste tobisfeltet og 35 km nord for makrellfelt. Operatøren kommenterer i høringsuttalelser fra Fiskeridirektoratet at det ikke er identifisert noen spesielle habitater eller gyteområder som er av spesiell fiskerimessig verdi. I høringskommentarene påpeker Fiskebåt at aktiviteten vil medføre utslipp av 900 tonn vannbasert borekaks som vil kunne tildekke eventuelle habitater i området. Det er ikke kjente forekomst av koraller, svamper og tobisfelt i nærheten som vil påvirkes negativt av aktiviteten. Operatøren har ikke identifisert arter eller naturtyper av stor forvaltningsmessig interesse i aktivitetens nærmeste influensområde. Miljødirektoratet har heller ikke funnet data i havmiljø.no som tilsier en annen konklusjon. Miljødirektoratet vurderer kunnskapsgrunnlaget til å være tilstrekkelig, og finner at aktiviteten ikke påvirker naturmangfold i nevneverdig grad, jf. naturmangfoldloven 8. Det foretas derfor ingen vurdering av naturmangfoldloven Bruk og utslipp av kjemikalier I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart, rød og gul kategori 3 kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. 4

5 Operatøren har plikt til å erstatte kjemikalier de bruker med alternative kjemikalier som gir lavere risiko for miljøskade eller benytte andre løsninger enn kjemikaliebruk (jf. Substitusjonsplikten i produktkontrolloven 3a og aktivitetsforskriften 65). Utgangspunktet for tillatelser til bruk og utslipp av kjemikalier er aktivitetsforskriften 66, jf Ved vurdering av tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier har vi i tillegg til fargekategori lagt vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Stoff i svart kategori Stoff i svart kategori er lite nedbrytbare og har samtidig høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. Miljødirektoratet er derfor restriktive med hensyn til å tillate bruk og utslipp av produkter som inneholder stoff i svart kategori. Søknaden omfatter ikke utslipp av stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Søknaden omfatter ikke utslipp av stoff i rød kategori. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses i utgangspunktet å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 54 tonn stoff i gul kategori hvorav 20 kg er vurdert til gul kategori Y2. Stoffer kategoriseres i underkategori 2 dersom nedbrytningsproduktene forventes å biodegraderes til stoff som ikke er miljøfarlige. 53 tonn av stoffene i gul kategori som slippes ut stammer fra vannbasert borevæske og 20 kg stoff i gul Y2 kategori stammer fra sementeringskjemikalier. Omsøkte kjemikalier består av komponenter som brytes fullstendig ned eller brytes ned til produkter uten miljøfarlige egenskaper. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori Stoff i grønn kategori står på OSPARs PLONOR-listen. Stoffene på denne listen er vurdert til ikke å ha effekt på det marine miljøet. 5

6 Operatøren har søkt om utslipp av 4705 tonn stoff i grønn kategori, i forbindelse med boring og sementering av brønnen. Hoveddelen av det omsøkte utslippet 4673 tonn kommer fra vannbasert borevæske mens sementerings- og riggkjemikalier utgjør resten. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Bruk og utslipp av stoff i grønn kategori tillates i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Det er ikke fastsatt utslippsgrenser for stoff i grønn kategori. Kjemikalier i lukkede system For kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/innretning er det krav om HOCNF og at det søkes om tillatelse til bruk. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing, jf. aktivitetsforskriften 62. Operatøren søker om bruk av hydraulikkolje MOBIL DET 10 EXCEL 46 i svart kategori og riser tension væske Houghto Safe 273 CTF i rød kategori. Forventet årlig forbruk er hhv kg hydraulikkolje i svart kategori og 4000 kg riser tension væske i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier fra lukkede system. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater bruk av kjemikaliene. 3.4 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften 68. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter hovedsakelig i grønn kategori. Disse kjemikaliene gir liten påvirkning på det marine miljøet, jf. beskrivelsen over. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke ytterligere krav enn det som følger av Utslipp av oljeholdig vann Basert på søknaden finner vi ikke grunnlag til å stille krav til utslipp av oljeholdig vann utover krav i aktivitetsforskriften 60 a. 3.6 Kraftgenerering Operatøren har søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx og VOC og SO 2 fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Operatøren har beregnet dieselforbruket til ca. 40 m 3 per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 44 dager. 6

7 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene er utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatørene søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet. Miljødirektoratet gir tillatelse til de anslåtte utslippene til luft. For å sikre at energieffektiv drift ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om at operatøren skal ha et system for energiledelse, jf. tillatelsens punkt Akutt forurensning Generelle krav som følger av HMS-forskriftene Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Nærmere krav til beredskap er gitt i aktivitetsforskriften kapittel XIII. Der stilles det krav til blant annet samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal på bakgrunn av miljørisiko- og beredskapsanalyser, jf. styringsforskriften 17 etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempelse av forurensningen. Vi viser i denne sammenheng til aktivitetsforskriften 57 om deteksjon og kartlegging av akutt forurensing. Miljørisiko Vektet utblåsningsrate for avgrensningsbrønn 16/1-27 er estimert til 2890 Sm 3 /d gitt overflate- og sjøbunnsutblåsning og vektet varighet er 18,5 døgn. 90-persentil for utblåsning fra brønnen er estimert til ca Sm 3 /døgn. Sannsynligheten for en utblåsning fra brønnen 16/1-27 er estimert til å være 1,4*10-4 som er mindre enn 20 % av den årlige sannsynligheten for utblåsning fra feltet (9,52*10-4 ) i Ifølge operatøren er bidraget til miljørisiko derfor ivaretatt av eksisterende miljørisikoanalyse for Edvard Grieg og den totale miljørisikoen for året øker marginalt fra ca. 4 % moderat miljøskade for sjøfugl i åpent hav (lomvi) til mindre enn 5 % av Lundins feltspesifikke akseptkriterier. Edvard Griegs oljevernberedskap er dimensjonert etter en 90-persentil utblåsningsrate på 5000 Sm 3 /døgn og dekker dermed de estimerte utblåsningsratene for boring av avgrensningsbrønnen 16/1-27. Beredskapsbehovet omfatter 7 NOFO systemer i åpent hav med første systemet på plass innen 10 timer og fullt utbygd barriere innen 25 timer. Særskilte krav til beredskap Basert på marginal endring i miljørisiko er Miljødirektoratet enig i at beredskapsbehovet for den omsøkte boringen av brønn 16/1-27 er dekket av eksisterende beredskap på Edvard Grieg. Miljødirektoratet har ikke funnet grunnlag for å stille krav til beredskap utover operatørens anbefalte beredskapsløsning. 7

8 Forvitringsstudiet som ligger til grunn for Edvard Grieg råolje viser at oljen har et godt potensial for dispergiering og et relativt stort tidsvindu for bruk av dispergeringsmidler. Tillatelsen til drift og produksjon av Edvard Grieg omfatter bruk av dispergeringsmidler og operatøren søker om samme betingelser for avgensningsbrønnen 16/1-27. Miljødirektoratet legger til grunn at oljen er dispergerbar og stiller krav om at operatøren planlegger for bruk av dispergeringsmidler på samme måte som for Edvard Grieg. 3.8 Samlet vurdering Miljødirektoratet gir ut fra en avveining av forurensningsmessige ulemper sammenholdt med øvrige fordeler og ulemper gir tillatelse til omsøkt leteboring i tråd med søknaden på vilkår som er vedlagt. 4 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten rammeforskriften Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 4 i henhold til 39-4 som er vanlig sats for denne typen sak. Satsen er kr. Vi vil sende faktura på beløpet separat. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Vedtaket finnes på Miljødirektoratets hjemmeside. 8

9 Med hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren Fagdirektør Angelika Baumbusch Sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Elektronisk kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Fiskebåt Fiskeridirektoratet 9