Permanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301

Transkript

1 Lundin Norway AS Postboks LYSAKER v/axel Kelley Oslo, Deres ref.: P301-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/82 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Permanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301 Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet Miljødirektoratet gir tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av gammel væske fra avgrensningsbrønn 7/8-5S Krabbe, i forbindelse med permanent plugging av brønnen. Vedtaket omfatter: bruk og utslipp av kjemikalier utslipp til sjø av olje og naturlig forekommende stoff utslipp til luft Tillatelsen med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Lundin Norway AS (heretter kalt Lundin) datert 18. desember 2014 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til permanent plugging. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Avgrensningsbrønn 7/8-5S Krabbe ligger i den sørlige delen av Nordsjøen, nordøst for Mime-feltet. Korteste avstand til land er ca. 235 km til Hå kommune i Rogaland, mens havdypet på lokasjonen er ca. 81 meter. Brønnen ble boret i 2006 med Talisman Energy Norge AS som operatør. Brønnen var tørr og det ble installert et 7" foringsrør i reservoaret før den ble midlertidig plugget. Lundin ønsker å plugge brønnen permanent og søker med dette om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Pluggingen skal utføres med den oppjekkbare riggen Maersk Guardian. Operasjonen har forventet oppstart i juni 2015 og en estimert varighet på 21 dager. Lundin har ikke funnet det nødvendig å utføre miljørisiko- og beredskapsanalyse for pluggeoperasjonen med bakgrunn i at brønnen kun ble boret inn i vannsonen da olje-vann kontakten ikke ble identifisert. Det vil derfor være ingen fare for lekkasje av hydrokarboner. I tillegg vil den dypeste mekaniske pluggen ikke fjernes i den planlagte operasjonen slik at reservoaret ikke vil eksponeres. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 18. februar Miljødirektoratet mottok en uttalelse til søknaden fra Fiskeridirektoratet. En kort oppsummering av uttalelsen og operatørens kommentarer til denne følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsen og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Fiskeridirektoratet 2

3 Fiskeridirektoratet skriver at det kan forventes sporadisk fiskeriaktivitet med trål og konvensjonelle fiskeredskap i området i omsøkte periode. Direktoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø, særlig kjemikalieutslipp, ikke bør forekomme. De forventer ellers at Havforskningsinstituttet ivaretar merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Lundin skriver at de har utredet fiskeriaktiviteten i området og funnet lav tetthet av fiskerifartøy innenfor området. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. 3

4 I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til brønnen Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Det står oljebasert borevæske i brønnen som skal sirkuleres ut og tas til land. Denne borevæsken inneholder et produkt, EZ MUL NT, med stoff i svart kategori. Operatøren har beregnet at de skal sirkulere ut 3,26 tonn av det svarte stoffet. Tillatelse til forbruk av denne væsken ble gitt ved boring av brønnen. Forbruksmengden for gamle borevæsker omfattes derfor ikke av denne tillatelsen. Søknaden omfatter ikke utslipp av stoff i svart kategori eller ny bruk av kjemikalier med stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. 4

5 Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Tillatelsen omfatter ikke utslipp av produkter med stoff i rød kategori. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 1,4 tonn stoff i gul kategori, hvorav hoveddelen er knyttet til riggvaskemidler. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 5,7 tonn stoff i grønn kategori, hvorav 3,5 tonn fra sementkjemikalier og 1,7 tonn fra riggkjemikalier. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Operatøren søker om bruk av oljebasert borevæske med bakgrunn i at det er oljebasert borevæske som står i brønnen. En sammenblanding av vannbasert og oljebasert borevæske ville ifølge operatøren ført til betydelig tekniske problemer blant annet med å oppnå ønsket viskositet på væsken. Borevæsken som er planlagt benyttet inneholder 3 komponenter med stoff i rød kategori. Totalt søker operatøren om et forbruk på 1375 tonn oljebasert borevæske, hvorav 30 tonn i rød kategori. Miljødirektoratet finner behovet for bruk av oljebasert borevæske tilstrekkelig begrunnet og gir tillatelse til nødvendig bruk. Kjemikalier i lukkede system Lundin har søkt om bruk av 2 tonn kjemikalier i lukkede system, hvorav 100 kg stoff i svart kategori, og 800 kg stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. 5

6 Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten Utslipp til sjø av borekaks Lundin søker ikke om utslipp av borekaks i forbindelse med denne aktiviteten. Det vil ifølge søknaden bli generert noe borekaks i form av utborede sementplugger. Dette vil imidlertid bli samlet opp og fraktet til land for behandling siden de vil inneholde noe oljebasert borevæske. Totalt er det beregnet at 36 m 3 borekaks vil kunne genereres Utslipp av oljeholdig vann Lundin beskriver at riggen er utstyrt med en «enviro unit» som ved bruk av oljebasert borevæske og påfølgende vaskejobber håndterer drenasjevannet i en totrinns renseprosess ved bruk av emulsjonsbryter og flokkulant. Renset vann planlegges sluppet til sjø, mens væsken som skilles ut sendes til land for videre behandling. Oljeinnholdet nåles med Infracal før utslipp. Miljødirektoratet stiller ikke krav til dette utover de generelle kravene til utslipp av oljeholdig vann jf aktivitetsforskriften 60. Vi forutsetter imidlertid at renseenheten drives optimalt og at det ikke slippes ut miljøgifter med det oljeholdige vannet. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NO X, VOC og SO X fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 9 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 21 dager. Aktivitet Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx Kraftgenerering ,5 1 0,2 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Lundin har funnet det er unødvendig å utføre miljørisiko- og beredskapsanalyse for pluggeoperasjonen med bakgrunn i at brønnen kun ble boret inn i vannsonen da olje-vann kontakten ikke ble identifisert. Det vil derfor være ingen fare for lekkasje av hydrokarboner. I tillegg vil den dypeste mekaniske pluggen ikke fjernes i den planlagte operasjonen slik at reservoaret ikke vil eksponeres. Miljødirektoratet fastsetter derfor ikke 6

7 spesifikke krav til beredskap for denne aktiviteten, men miner om at generelle krav til beredskap mot akutt forurensning fastsatt i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten er gjeldende, blant annet deteksjon av akutt forurensning ved mindre uhellsutslipp. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 4 under Vi vil sende en faktura på kr separat. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. 7

8 Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Ann Mari Vik Green sjefingeniør Elektronisk kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Fiskeridirektoratet Vedlegg: Vilkårsdokument 8