Boring av letebrønn 25/6-5S, Skirne Øst, PL627

Transkript

1 Total E&P Norge AS Postboks 168 Sentrum 4001 STAVANGER Oslo, Deres ref.: # Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/606 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn 25/6-5S, Skirne Øst, PL627 Oversendelse av vedtak etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Total om boring av letebrønn 25/6-5S, inkludert sidesteg, og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter: - bruk og utslipp av kjemikalier - utslipp til luft - krav til beredskap mot akutt forurensning Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Total E&P Norge AS (TEPN) datert 16. januar 2015 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Total E&P Norge AS (TEPN) søker om tillatelse etter forurensningsloven til boring, brønntesting og tilbakeplugging av letebrønn 25/6-5S Skirne Øst med sidesteg 25/6-5A i produksjonslisens PL 627. Letebrønnen 25/5-6 S Skirne Øst er lokalisert i lisens PL627 i den midtre delen av Nordsjøen. Den korteste avstand til land er 122 km, Utsira. Havdypet ved lokasjonen er 118 meter. Sjøbunnen i området er relativt homogen og består av sand med lokale eksponeringer av underliggerende leire og tilfeldige akkumuleringer av grovere materialer. I følge operatørens undersøkelser så er det ikke påvist kaldtvannskoraller eller tette forekomster av svamp i området. Det er gjort observasjoner av sjøfjær i slekten Virgularia, men det var ikke mulig å gjøre en sikker artsbestemmelse. Ifølge TEPN er det mest sannsynlig en mer vanlig variant enn den rødlistede arten Virgularia glacialis. Boringen planlegges utført med den halvt nedsenkbare boreinnretningen Leiv Eriksson i mars Operasjonen kan få en varighet på 119 døgn, dette inkluderer boring av et eventuelt sidesteg og utføring av brønntest. Søknaden innebærer forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn fargekategori, vannbasert borevæske samt utslipp til luft i forbindelse med generering av kraft og en eventuell brønntest. Videre søker operatøren om en opsjon til å få bruke oljebasert borevæske i 12 ¼"- og 8 ½"- seksjonene dersom det blir nødvendig utfra boreforholdene. Det er utført en helårlig miljørisiko- og beredskapsanalyse for Skirne Øst. Analysen viser at det er den kystbundne fuglen svartand som har høyest risiko i skadekategorien alvorlig med 9 % av operatørens akseptkriterier. Relativ risiko for sjøpattedyr og strandlinjehabitat er betydelig lavere enn for sjøfugl. Analysen viser også til resultater som innebærer at sannsynligheten for målbare bestandstap på fisk, som følge av en oljeutblåsning, er minimal. Analysen konkluderer med at miljørisikoen er innenfor TEPNs akseptkriterier gjennom hele året. Hovedmålet for letebrønnen er gass/kondensat, det er lav sannsynlighet for å treffe olje. TEPN anser Frøyolje til å være en representativ olje for Skirne Øst. Frøyolje danner emulsjon og oppnår en viskositet på 1000cP i løpet av relativt kort tid (<3 timer ved 5 m/s vind). Den dimensjonerende hendelsen som er lagt til grunn for planlegging av beredskapen er et sjøbunnsutslipp med vektet utblåsningsrate på 2888 Sm 3 /d. Operatøren mener at ressursbehovet for oljevernberedskap for alle sesonger er 2 NOFO-systemer i barriere 1A og 1 NOFO-system i barriere 1 B. Barriere 1A er satt til å bekjempe 3 timer 2

3 gammel olje, og barriere 1B er satt til å bekjempe 9 timer gammel olje. Ved disse tidspunktene vil Frøyolje sannsynligvis ha oppnådd en viskositet på over 1000 cp, og det vil ikke være noen eksplosjonsfare på sjøen eller i tankene til OR-fartøyene. Hvis det er vindstille vil det være vanskelig å bekjempe olje i barriere 1A grunnet lav viskositet. Modellering visert at mekanisk bekjempelse kun vil ha en liten effekt ved et sjøbunnsutslipp ettersom lav filmtykkelse fører til at kun mindre deler av utslippet er tilgjengelig for oppsamling. Følgelig vil det ikke ha noen effekt å øke beredskap for mekanisk oppsamling på åpent hav for sjøbunnsutslipp med Frøyolje. Den korteste drivtiden til land er 10,7 dager, og strandingsmengder fra 2 til 296 tonn emulsjon er lagt til grunn for dimensjonering av oljevernberedskap i barriere 2 og 3. Strandingssannsynligheten er størst ved overflateutslipp. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 11. februar En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Statens Strålevern: Ingen kommentar da virksomheten det søkes om tillatelse til ikke medfører bruk eller utslipp av radioaktive stoffer. Havforskningsinstituttet: Forventer at Miljødirektoratet ned tilgang til NEMS-databasen gjør en grundig vurdering av omsøkt kjemikalieforbruk Fiskeridirektoratet: Det kan forventes sporadisk fiskeriaktivitet med trål, not og konvensjonelle fiskeredskap i området i omsøkte periode. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet. 3

4 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene TEPN har ingen kommentarer til uttalelsene som har kommet. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. 4

5 Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til letebrønnen. Det er imidlertid gjort observasjoner av sjøfjær i slekten Virgularia. Det kan være snakk om Virgularia glacialis som er rødlistet på grunn av lite kunnskap om artens utbredelse Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Søknaden omfatter ikke utslipp av stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Søknaden omfatter ikke utslipp av stoff i rød kategori. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system eller oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 113,2 tonn stoff i gul kategori. 72 tonn av utslippene i 5

6 gul kategori kommer fra bruk av vannbasert borevæske, 30 tonn er kjemikaler som har blitt brukt til behandling og testing av brønnen mens 8,7 tonn er generelle riggkjemikalier. 111,1 tonn har vurderingen Y0, 1,99 tonn har vurderingen Y1 og 104 kg er vurdert til Y2. Det er ikke planlagt utslipp av kjemikalier med Y3-evaluering. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 3479 tonn stoff i grønn kategori. Hovedkilden til utslipp av kjemikalier i grønn kategori er bruk av vannbasert borevæske, til sammen tonn. 617 tonn av utslippene skyldes kjemikalier som skal brukes til behandling og testing av brønnen, 52,2 tonn er sementering, 52,3 tonn er riggkjemikalier og 535 kg skal brukes til behandling av slop. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Primærplanen for boring på Skirne Øst er uten bruk av oljebasert borevæske, men operatør har allikevel søkt om en opsjon om bruk av oljebasert borevæske for " og " seksjonene. Oljebasert borevæske vil benyttes dersom ett av følgende problem oppstår: Store tap av borevæske til formasjonen på grunn av for høy overbalanse Problemer med hullstabilitet på grunn av for dårlig inhibering Endring av brønnbanen som fører til økt vinkel og problemer med høy friksjon Miljødirektoratet finner at et mulig behovet for oljebasert borevæske er tilstrekkelig begrunnet og gir tillatelse til bruk av oljebasert borevæske ved boring av 12 ¼"- og 8 ½"- seksjonene. Kjemikalier i lukkede system TEPN har søkt om bruk av flere ulike varianter av Shell Tellus hydraulikkoljer hvorav bruken av Shell Tellus S2 V 32 overstiger 3000 kg. Mengde forbruk per år er kg kjemikalier i lukkede system, hvorav kg stoff i svart kategori, og kg stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 6

7 3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. I grunnlagsundersøkelsen ble det observert enkelte forekomster av sjøfjær i slekten Virgularia, men det er usikkert om dette er forekomster av den rødlistede arten Virgularia glacialis. Det er ellers ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, er det lite sannsynlig at de omsøkte utslippene av kaks vil føre til skade på naturmangfoldet og vi har derfor ikke funnet grunnlag for å stille krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, VOC og SO x fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 30 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 119 dager. Aktivitet Kraftgenerering (inkludert evt. sidesteg og brønntest) Brønntest (brenning av naturgass, råolje og baseolje) Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx ,9 3, ,9 6,4 0 TEPN søker om å få gjennomføre en brønntest med det formål å teste reservoarets produksjonspotensial. Miljødirektoratet anerkjenner viktigheten av at operatøren får mest mulig relevant informasjon fra boring av en letebrønn og tillater derfor aktiviteten. Allikevel vil Miljødirektoratet understreke at utslipp i forbindelse med brønntesting er uønsket, dette gjelder for eksempel utslipp av sot, som har en sterk effekt på både klima og helse. Utslippene i forbindelse med brønntesten skal minimeres ved blant annet optimal forbrenning. På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. 7

8 Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra beredskapen i området. TEPN har utført en helårlig miljørisiko- og beredskapsanalyse for Skirne Øst. Analysen viser at det er den kystbundne fuglen svartand som har høyest risiko i skadekategorien alvorlig, 9 % av operatørens akseptkriterier. Relativ risiko for sjøpattedyr og strandlinjehabitat er betydelig lavere enn for sjøfugl. Analysen viser også til resultater som innebærer at sannsynligheten for målbare bestandstap på fisk, som følge av en oljeutblåsning, er minimal. Analysen konkluderer med at miljørisikoen er innenfor TEPNs akseptkriterier gjennom hele året. 8

9 Hovedmålet for letebrønnen er gass/kondensat, det er lav sannsynlighet for å treffe olje. Frøyolje er ansett av TEPN til å være en representativ olje for Skirne Øst. Frøyolje danner emulsjon og oppnår en viskositet på 1000cP i løpet av relativt kort tid (<3 timer ved 5 m/s vind). Den dimensjonerende hendelsen oljevernberedskapsanalysen er et sjøbunnsutslipp som, gitt en utblåsning, har 82 % sannsynlighet. Vektet utblåsningsrate er 2888 Sm 3 /d. Operatøren mener at ressursbehovet for oljevernberedskap for alle sesonger er 2 NOFOsystemer i barriere 1A og 1 NOFO-system i barriere 1 B. Barriere 1A er satt til å bekjempe 3 timer gammel olje, og barriere 1B er satt til å bekjempe 9 timer gammel olje. Ved disse tidspunktene vil Frøyolje sannsynligvis ha oppnådd en viskositet på over 1000 cp, og det vil ikke være noen eksplosjonsfare på sjøen eller i tankene til OR-fartøyene. I følge Total vil det være vanskelig å bekjempe olje i barriere 1A grunnet lav viskositet ved vindstille vær. Modellering visert at mekanisk bekjempelse kun vil ha en liten effekt ved et sjøbunnsutslipp ettersom kun mindre deler av utslippet er tilgjengelig for oppsamling grunnet lav filmtykkelse. TEPN mener derfor det ikke vil ha noen effekt å øke beredskapen for mekanisk oppsamling på åpent hav for sjøbunnsutslipp med Frøyolje. Den korteste drivtiden til land er beregnet til 10,7 dager, og strandingsmengder fra 2 til 296 tonn emulsjon er lagt til grunn for dimensjonering av oljevernberedskap i barriere 2 og 3. Strandingssannsynligheten er størst ved en overflateutblåsning. Miljødirektoratet finner at TEPNs dimensjonering av beredskapsløsning er tilstrekkelig begrunnet og Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på den planlagte beredskapsløsningen. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. 9

10 Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Solveig Aga Solberg senioringeniør Kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Havforskningsinstituttet Statens strålevern Fiskeridirektoratet Vedlegg: 1 Tillatelse- boring av letebrønn- 25/6-5S PL627- Total E&P Norge AS 10