Boring av letebrønn 7324/9-1 Mercury - Statoil ASA

Transkript

1 Statoil ASA 4035 STAVANGER Trondheim, Deres ref.: AU-EPN D&W EXNC Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/4463 Saksbehandler: Hege Gaustad Boring av letebrønn 7324/9-1 Mercury - Statoil ASA Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil om boring av letebrønn 7324/9 1 Mercury og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft og krav til beredskap. Det er satt et spesifikt krav til overvåking av sjøfugl rundt brønnlokasjon før aktiviteter med økt risiko for akutte utslipp til sjø, spesielt under boring i oljeførende lag. Nye sjøfugldata viser potensielt store tettheter av polarlomvi og lomvi i det aktuelle området sensommer/høst. Ved høye tettheter av sjøfugl i området skal operatøren vurdere behov for ekstra sikringstiltak og om nødvendig avvente videre boring til sjøfugl har trukket forbi. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil ASA (Statoil) datert 24. april 2014 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Statoil søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i forbindelse med boring av letebrønn 7324/9-1 Mercury i PL 614. Brønnen er lokalisert 242 km nord for fastlandet (Nordkapp kommune), og 211 km sørøst for Bjørnøya. Mercury ligger noe sør i forhold til to andre brønner Statoil har boret/er i gang med å bore i området: Apollo og Atlantis. Vanndypet på lokasjonen er ca. 414 meter. Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Spitsbergen. Planlagt oppstart er tidligst ultimo juli 2014, og varigheten av operasjonen er estimert til 34 døgn, inkludert permanent plugging. Operasjonen vil omfatte bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av borekaks med vedheng av borevæske, og den vil omfatte håndtering av avfall. Det vil ikke bli benyttet oljebasert borevæske. Totalt utslipp av kjemikalier i gul kategori er estimert til 72 tonn og totalt utslipp for kjemikalier i grønn kategori er estimert til 915 tonn. Sikkerhetsdatablad kan fås ved henvendelse til operatøren. Borekaks fra de øverste seksjonene (36 og 12 ¼ ) slippes ut på havbunnen, mens borekaks fra øvrige seksjoner tas til overflaten, blir separert over shaker og sluppet over bord. Totalt planlegges det utslipp av 163 tonn kaks, hvorav 132 tonn slippes ut på havbunnen og 31 tonn slippes fra rigg. I tillegg kommer utslipp til luft fra brenning av diesel i energienheten. Det ble gjennomført grunnlagsundersøkelser på og ved borestedet i juni 2014, og Miljødirektoratet har fått oversendt en foreløpig oppsummering av den visuelle kartleggingen på Mercury. Ifølge operatøren er det ikke påvist sårbare miljøressurser av betydning på havbunnen i området. Det er utført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for leteboringen. Miljørisikoanalysen er gjennomført som en helårlig analyse, med resultater presentert for to analyseperioder: juli til desember og oktober til mars. Miljørisikoen er høyest i åpent hav vinterstid. Kystnært 2

3 øker miljørisiko i hekkesesongen. Polarlomvi i Barentshavet er høyest utslagsgivende ressurs med utslag 14 % av akseptkriteriet i konsekvenskategori Moderat i perioden julidesember og 29 % i samme kategori i perioden oktober-mars. Kystnært er miljørisikoen lavere, men fordelt på mer alvorlige skadekategorier. Høyeste utslag er for lomvi med i overkant av 3,5 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig. Utblåsningsratene som ble lagt til grunn for miljørisikoanalysen ble revidert i ettertid basert på oppdatert kunnskap om reservoaret. Et memo fra Akvaplan-niva vurderer endringer i resultater for miljørisikoanalysen basert på de nye ratene. De oppdaterte beregningene ble, i følge Statoil, brukt som underlag for beredskapsanalysen. Vektet rate er satt til 1640 m 3 /døgn og 500 m 3 /døgn for hhv overflate- og sjøbunnsutslipp. Oljedriftsberegninger og analyser av miljørisiko er foretatt med den opprinnelige rate- og varighetsmatrisen og er derfor konservativ ift beregnede oljemengder på overflaten og i vannsøylen og dermed også for beregnet miljørisiko. Estimert korteste drivtid til Bjørnøya er i overkant av 10 døgn. Korteste drivtid til iskant for perioden mai til mars er i overkant av 45 døgn. Det forventes ikke stranding av olje. Boreaktiviteten skal foregå langt fra kysten, noe som medfører lang responstid for beredskapsutstyr. Statoil planlegger å ha to NOFO-systemer på plass på åpent hav, med responstid på to timer for første system og fullt utbygd barriere innen 15 timer. Både mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering er en del av den planlagte beredskapen, med responstid for første system for påføring av kjemisk dispergering innen 15 timer. For barriere 3 og 4 foreslås det krav til ett havgående system, som skal være på plass innen 10 døgn. Statoil vurderer det slik at leteboringen på Mercury kan gjennomføres uten negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet forøvrig. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden om boring av letebrønn Mercury ble sendt på høring med høringsfrist 30. mai En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. 2.1 Høringsuttalelser Norges fiskarlag (NF) mener primært det ikke bør forekomme utslipp til sjø fra Petroleumsindustrien, men tar til orientering at myndighetene ikke legger vekt på føre 3

4 -var-prinsippene, og dermed tillater utslipp fra alle seksjoner. NF ber om en god kartlegging av området før, under og etter boringen av letebrønnen, slik at en kan få en god dokumentasjon av hva denne medfører for det marine miljøet i området. Kystverket påpeker at store avstander i Barentshavet vil kunne gi lang responstid, og at den potensielle eksponeringstiden ved utslipp derfor kan bli lang, noe som understreker viktigheten av godt utbygde beredskapssystemer i barriere 1 og 2. Videre påpeker Kystverket at det generelt er begrenset tilgang til beredskapsutstyr nær iskanten og i det nordlige Barentshavet. Problematikken rundt effekten av beredskap i lave temperaturer, isdekke, varierende lysforhold og værforhold påpekes også. Kystverket anmoder om at føre-var-prinsippet veies tungt vedrørende beredskap, og påpeker at det er manglende kunnskap/erfaringer om effektiviteten av brenning av olje på is, dispergering av olje i arktiske farvann, samt marine organismers (i arktiske farvann) følsomhet ovenfor akutt forurensning. Kystverket mener det er viktig at operatørene i nord samarbeider om å utvikle en optimal beredskap med beste tilgjengelige teknologi. Kystverket antar at Statoil etablerer gode rutiner for deteksjon og overvåking i samarbeid med NOFO, eksempelvis at det jevnlig tas satellittbilder av operasjonsområdet. Det påpekes videre at mangelfull satellittdekning allerede kan oppstå ved 70 nord. Når det gjelder overvåking av fartøy, mener Kystverket at den bør utføres ved hjelp av satellittbasert AIS så lenge et fartøy ikke er innenfor rekkevidde av AIS basestasjoner på land. En bedre varsling (oppdatert og med deteksjon av mindre mengder is) av drivis bør også etableres slik at dette ikke ødelegger eller kompliserer en eventuell oljevernaksjon. Havforskningsinstituttet har ikke merknader til søknaden. Fiskeridirektoratet sier at det forventes lite fiskeriaktivitet i området i omsøkte periode. Eventuelle merknader vedrørende utslipp til sjø og konsekvenser for biologiske ressurser antas ivaretatt av Havforskningsinstituttets uttalelse. Greenpeace og Bellona (G&B) mener søknaden må avslås, dette begrunnes med følgende: I følge Statoils egne miljøkonsekvensanalyser, vil et oljeutslipp fra Mercury kunne treffe naturreservatet Bjørnøya etter kun 10 døgn, og iskanten avhengig av årstid. Boringen er dermed i strid med forutsetningene i Forvaltningsplanen for Barentshavet, og samarbeidsavtalen mellom regjeringen og Venstre og KRF. Beskrivelsene av strategier og utstyr for håndtering av oljesøl ved iskanten og i særdeleshet dersom olje strander på Bjørnøya er ikke troverdig. Nedjustering av dimensjonerende rate til 1640/500 m 3 /døgn virker ikke å være i tråd med føre var prinsippet. I en verden der det allerede er funnet mer olje, kull og gass enn vi kan forbrenne innen ansvarlige klimamål, er det ingen mening å lete etter mer olje i et så sårbart og dyrt område, der man uansett ikke vil kunne drive helårsdrift om man skal unngå konflikt med iskanten. På generell basis er G&B forundret over at det tildeles lisenser og vurderes boresøknader i et så ekstremt område, særlig så lenge det ikke er etablert arktiske versjoner av NORSOKstandarden for boring og beredskap. Barents 2020-studiet identifiserte tydelig at dagens NORSOK-standard ikke er tilstrekkelig for utfordringene i Arktis, inkludert Barentshavet. G&B påpeker at beredskapsanalysen baserer seg kun på en 10/17 døgns utblåsning, og mener at varighetene virker tilfeldig valgt. G&B beklager at det benyttes vektede 4

5 varigheter, og mener tidsfaktoren ikke bør settes særlig lavere enn det vil ta å bore avlastningsbrønn (70 døgn), for at scenariene for reelt uønskete hendelser skal være tilstrekkelig dimensjonert. G&B registrerer også at den vektete dimensjonerende raten er kraftig redusert i perioden mellom MRA en ble skrevet og søknaden faktisk ble levert, med et tilleggsnotat. G&B finner de siste ratene å være satt svært lavt, og mener at dette ikke er tilstrekkelig belyst. G&B mener det er problematisk å velge en dimensjonerende rate som er så mye lavere enn teoretisk mulig, særlig når det er nye vurderinger som har justert volumet så kraftig ned og særlig ved boringer i så ekstreme områder. G&B ber Miljødirektoratet korrigere dette, og som minimum opprettholde beredskapskrav tilsvarende de første analysene som er gitt i den opprinnelige MRA en. G&B presiserer at NORSOK-standarden krever at en avlastningsbrønn må kunne igangsettes på minimum 12 døgn, og mener at det i et så ekstremt og sårbart område bør vurderes å sette mobiliseringstiden lavere. G&B etterlyser informasjon i søknaden om hvilken eller hvilke rigg(er) som skal bore eventuelle avlastningsbrønner, og hvordan utstyret er sikret for å kunne starte en slik operasjon innen 12 døgn, så langt nord i Barentshavet, i det planlagte borevinduet. G&B ber om dokumentasjon på at slike rigger er tilgjengelige innen tidsvinduet, og forventer at Miljødirektoratet innhenter opplysninger fra Petroleumstilsynet. G&B mener utstyr og plan for avlastningsboring må ses i sammenheng med hele tillatelsen og vurderes som integrert del av beredskapsplanen før eventuell tillatelse kan gis. Utstyr for avlastningsboring må også være tilstrekkelig utrustet for sesong og region, og G&B mener at det kan være behov for to parallelle brønner. G&B mener lisensen ble tildelt på sviktende kunnskapsgrunnlag når det gjelder oljedrift til Bjørnøya og iskanten, som begge er ressurser som er definert i Forvaltningsplanen for havområdet (St.meld.nr. 10) som særlig sårbare og unntatt petroleumsvirksomhet. G&B viser til nye studier fra Polarinstituttet, og mener at iskanten kan og bør defineres nærmere borestedet enn definisjonen som ble bruk i Forvaltningsplanen. G&B mener nyeste kunnskap skal og må legges til grunn i forvaltningen av disse sårbare områdene, om uttrykket kunnskapsbasert forvaltning skal gi mening. Da modellberegningene i søknaden viser treff i iskant og Bjørnøya, må boringen ifølge G&B avvises, ettersom den er i strid med Forvaltningsplanen for Barentshavet og samarbeidsavtalen mellom regjeringen og KRF og Venstre, som klart slår fast at det ikke skal åpnes for oljeboring ved iskanten. G&B sier at selv om Statoil mener det er lav sannsynlighet for at olje fra Mercury vil nå iskanten ved sommerens boring, kan det likevel ikke utelukkes, særlig ikke om det ikke settes svært strenge krav til begynnelse og slutt på boreprogrammet. G&B sier videre at i henhold til Statoils egne beregninger vil olje kunne treffe Bjørnøya, og G&B finner det svært vanskelig å se hvordan bekjemping av oljesøl på Bjørnøya er planlagt logistikkmessig, og hvordan man vil ivareta verneverdiene i naturreservatet. G&B anser det som positivt at det kun er søkt om utslipp av grønne og gule kjemikalier, og påpeker at dette viser at forvaltingens fokus på kjemikalieområdet har hatt effekt, og at mer miljøvennlige alternativer fungerer. G&B vil likevel oppfordre til nullutslippsstandard, også for borekaks, særlig i sårbare områder som dette. 5

6 I sum kan ikke G&B se at tillatelse til boring på Mercury kan gis, i hvert fall ikke med foreliggende informasjon om beredskap og miljørisiko. 2.2 Operatørens kommentarer til høringsuttalelsene Til Norges fiskarlags kommentar om god kartlegging av området før, under og etter boringen av letebrønnen, sier Statoil at det vil bli gjennomført en grunnlagsundersøkelse ved Mercurylokasjonen i 2014 før oppstart av boreoperasjonen. Denne inkluderer sedimentprøvetaking og videoovervåkning. Statoil sier videre at de fra undersøkelser gjennomført for tidligere letebrønner har god kjennskap til påvirkning på sjøbunn fra en normal boreoperasjon. Til Kystverkets kommentar om rutiner for deteksjon og overvåking i samarbeid med NOFO, sier Statoil at det eksisterer en avtale for isdeteksjon ved hjelp av satellittbilder og at denne gjelder for alle brønnene i Hoop-området. Til kommentaren om mangelfull satellittdekning ved 70 N, sier Statoil at satellitter som benyttes til is- og oljedeteksjon går i polar bane, og har ikke begrensninger i dekning nord for 70 N. Videre sier Statoil at man ved en eventuell oljevernaksjon vil kunne benytte de samme satellittbildene som brukes til isdeteksjon også til overvåking av oljeutslipp. For deteksjon av et oljeutslipp vil IR-kamera og oljeradar benyttes for å overholde deteksjonskrav. For mer informasjon vedrørende radarovervåkning viser Statoil til samtykkesøknad oversendt til Petroleumstilsynet. Til Bellona og Greenpeace (G&B) sine kommentarer rundt valg av varighet på utblåsning i beredskapsanalysen, sier Statoil at oljedriftssimuleringene som er gjennomført for Mercury er basert på en full rate- og varighetsmatrise. Oljedriftssimuleringer er gjennomført for tre ulike rater for overflateutblåsning (600, 3400 og 6400 m 3 /d) og tre ulike rater for sjøbunnsutblåsning (400, 2200, 4300 m 3 /d) i kombinasjon med 5 varigheter (2,5,14,35 og 77 døgn). Det er totalt gjennomført simuleringer fordelt på alle rateog varighetskombinasjoner gjennom hele året. Videre sier Statoil at beredskapsanalysen beregner beredskapsbehov for tre ulike scenarier, mindre punktutslipp, middels punktutslipp og utblåsning. Dimensjonerende rate er basert på vektet overflateutslipp og vektet sjøbunnsutslipp og en sannsynlighetsfordeling mellom dem. Systembehov regnes ut fra døgnrate av dimensjonerende hendelse. Man beregner behov for antall systemer basert på en daglig opptakskapasitet. Det planlegges å rekvirere en tankbåt for å ta i mot oppsamlet olje, og varigheten av en utblåsning er dermed ikke begrensende for den planlagte beredskapen. Når det gjelder G&B sine kommentarer til valg av dimensjonerende rater, sier Statoil at miljørisikoanalysen er basert på konservative, preliminære utblåsningsrateberegninger, mens beredskapsanalysen er basert på oppdaterte og mer realistiske utblåsningsrateberegninger. Beredskapsanalysen ble utarbeidet på et senere stadium i planleggingsfasen og input som inngår i de oppdaterte utblåsningsrateberegningene er dermed basert på mer realistiske scenarier der kunnskap om valg av brønndesign og mer kunnskap om reservoaregenskaper var kjent. Dette forklarer forskjellen i de to utblåsningsberegningene. 6

7 Til G&B sine kommentarer vedrørende NORSOK-standard, avlastningsbrønn og mobiliseringstid sier Statoil at de opererer i henhold til NORSOK D-010 og vil kunne starte boring av avlastningsbrønn innen 12 dager etter at beslutning er tatt om avlastningsboring. G&B sier i sin uttalelse at utslippstillatelsen bør avvises blant annet på grunn av at modellberegningene viser treff i iskant og Bjørnøya, noe som er i strid med Forvaltningsplanen for Barentshavet og samarbeidsavtalen mellom regjeringen og KrF og Venstre. G&B viser også til studier fra Polarinstituttet som viser at iskanten kan og bør defineres nærmere borestedet enn definisjonen brukt i Forvaltningsplanen. Til dette sier Statoil at det i Meld. St.10 ( ) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, er det satt en grense ved iskanten for hvor det kan igangsettes petroleumsvirksomhet. Den aktuelle letebrønnen ligger ikke innenfor den grensen som er satt for hvor det ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet ved iskanten, og heller ikke innenfor tilsvarende grense rundt Bjørnøya. Statoil vurderer derfor at den aktuelle boringen ikke vil være i strid med gjeldende retningslinjer. Statoil sier videre at siden grensen for petroleumsvirksomhet ved iskanten ble satt i den første forvaltningsplanen for området i 2006, har det hele tiden vært klart at det tidvis kan forekomme sjøis sør for denne grensen, slik Polarinstituttets nye gjennomgang av sjøisdata viser. G&B sier i sin uttalelse at det ikke kan utelukkes at olje kan nå iskanten og Bjørnøya, særlig ikke om det ikke settes strenge krav til begynnelse og slutt på boreprogrammet, og stiller spørsmål ved hvordan bekjemping av oljesøl på Bjørnøya er planlagt logistikkmessig, og hvordan verneverdiene i naturreservatet vil ivaretas. Til dette sier Statoil at hovedstrategi for bekjempelse av olje på sjø er i størst mulig grad å bekjempe denne før eventuell stranding forekommer. Statoil sier videre at de har utarbeidet en strategiplan for oljevernaksjon ved Bjørnøya. Dokumentet inneholder beskrivelse av operativ strategi og miljøstrategi for området samt beskrivelse av beredskapsressurser og logistikk. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet 7

8 Prinsippene i naturmangfoldloven 8 10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Kunnskapsgrunnlaget om arter og økosystemer i Barentshavet anses av Miljødirektoratet som mangelfullt, særlig når det gjelder variasjon i miljøverdi og sårbarhet for forurensninger gjennom året og mellom år. Vi har derfor lagt føre-var-prinsippet til grunn for kravene vi stiller, slik naturmangfoldloven 9 krever. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og Melding til Stortinget nr. 10 ( ) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. I disse er det identifisert flere særlig sårbare og verdifulle områder (SVO-er), som "har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor områdene selv". I disse områdene slår forvaltningsplanen fast at det skal tas spesielle hensyn, basert på økt aktsomhet. Letebrønnen Mercury ligger ikke innenfor noen SVO, men boring av brønnen medfører forurensning, og risiko for forurensning, som kan nå SVO-ene Bjørnøya, polarfronten og iskanten. Forvaltningsplanen og Regjeringens politiske plattform (Sundvollen-erklæringen) omtaler ikke grenser for aktivitet med mulig oljedrift inn i iskanten, kun grenser for aktivitet i og ved iskanten. Miljødirektoratet ser derfor ikke at aktiviteten er direkte i strid med disse. I oppdatert forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene rundt, er det ikke lenger stilt vilkår at det ikke skal være utslipp knyttet til petroleumsvirksomhet i området. Miljødirektoratet vil likevel kunne stille tilsvarende vilkår for enkelte aktiviteter dersom det er særlige grunner for det. For letebrønnen Mercury finner vi ikke grunn til å stille slike vilkår for utslipp av kjemikalier og borekaks, og en utdyping av våre vurderinger finnes henholdsvis i kapittel og Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. Sårbare områder Barentshavet er et svært produktivt havområde, og videre et svært viktig område for mange fiskearter, som både gyte-, oppvekst- og leveområde. Området rundt iskanten er et spesielt produktivt økosystem i Barentshavet. Når isen smelter og trekker seg tilbake utover sommeren, skapes det spesielle forhold som gir høy planktonproduksjon. Fisk som nyttiggjør seg av iskantproduksjonen er i hovedsak lodde og polartorsk. Området tiltrekker seg også store mengder sjøfugl og sjøpattedyr, og i tillegg benytter mange sjøpattedyr sjøisen i forbindelse med hvile og fødsler. Flere av disse selog hvalartene og mange av sjøfuglartene står på den norske rødlista. Det er kombinasjonen av høyt biologisk mangfold og høy produksjon som gjør området særlig verdifullt. Da "SVO variabel iskant" ble etablert i forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten (St. meld. nr. 10 ( )), var det tatt utgangspunkt i området med prosent sannsynlighet for is i april måned, ut fra historisk isutbredelse i perioden Statoil har brukt en definisjon av iskant som prosent isdekke. Det statistiske grunnlaget for datamaterialet på iskonsentrasjoner er hentet fra perioden , og er et datasett utarbeidet av Meteorologisk institutt. Iskonsentrasjonen er gitt som et gjennomsnitt av alle målinger over disse ti årene for en gitt måned. Statoil hevder at 8

9 denne definisjonen gir stor grad av samsvar med forvaltningsplanens "SVO variabel iskant". I tidsrommet for denne aktiviteten, altså juli til desember, gir imidlertid Statoils definisjon en avstand på km mellom brønnen og iskanten. I samme periode anslår Miljødirektoratet avstanden til SVO variabel iskant til i overkant av 200 km (basert på kart i havmiljo.no). I vårsesongen vil samsvaret sannsynligvis være bedre. SVO variabel iskant kan generelt antas å være mindre relevant for aktiviteter som foregår utenom tidsperioden for størst isutbredelse, som for Mercury. Bjørnøya og havet rundt er naturreservat. Formålet med fredningen er å bevare en tilnærmet uberørt og i verdenssammenheng unik isolert øy, med særegent økologisk system, storslått natur, spesiell geologi, flora og fauna, særegne landformer og mange kulturminner. Sjøfuglkoloniene på Bjørnøya er blant de største i verden. Bjørnøya har en strategisk posisjon midt i Barentshavet, og dette gjør øya til en av de viktigeste hekkekoloniene i området. De vanligste fugleartene som hekker på Bjørnøya er lomvi, polarlomvi, krykkje, havhest, alkekonge og polarmåke. Flere at disse er på norsk rødliste for arter; lomvien er kategorisert som kritisk truet, polarlomvien er sårbar, krykkja er sterkt truet og havhesten er nær truet. Nye loggerdata for sjøfugl viser potensielt store forekomster av polarlomvi i området rundt brønnlokasjonen i perioden sensommer/høst (ref. rapportserie Norsk Polarinstitutt nr ). Nye studier vil også frembringe ny kunnskap om dette i tiden framover. I tillegg foregår svømmetrekk av lomvi fra Bjørnøya og sørøstover mot kysten i tilsvarende periode. Polarfronten er det området hvor varmt vann fra Atlanterhavet møter kaldt og mindre salt vann fra Arktis. Forskjellene i temperatur og saltholdighet medfører omrøring av vannmassene, som igjen gir høy produksjon og biodiversitet. Organismer på alle nivåer av næringskjeden, fra planteplankton til sjøfugl og sjøpattedyr, konsentreres langs den smale fronten, og dermed vil en betydelig del av bestanden til de enkelte artene kunne bli berørt samtidig ved eventuell forurensning. Polarfronten flytter seg noe med årstidene, alt ettersom hvor varmt atlantisk vann og kaldt polarvann møtes, men følger i store trekk bunntopografien, særlig i vest. Ifølge operatøren er det ikke påvist nevneverdige funn at svamp, koraller eller annen sensitiv fauna på havbunnen i området. Imidlertid kan det forventes bunnsamfunn med høyt biologisk mangfold og høy produksjon ved polarfronten. Avstanden fra Mercury til SVO polarfronten er ca. 140 km. Området er åpnet for petroleumsvirksomhet og Stortinget bestemte, ved sin behandling av 22. konsesjonsrunde, at det skulle tildeles utvinningstillatelser også her, til tross for de miljømessige og beredskapsmessige betenkelighetene. Innenfor disse rammene skal Miljødirektoratet foreta en vurdering av om den forurensende aktiviteten skal tillates. Vurderingen skal baseres på en avveining av de forurensningsmessige ulempene og andre fordeler og ulemper ved aktiviteten. Vår vurdering er at de forurensningsmessige ulempene ikke er uakseptable sammenholdt med de samfunnsøkonomiske fordelene ved denne aktiviteten. Vurderingene knyttet til de ulike aspektene ved aktiviteten er utdypet i kapitlene under. 1 NP-rapp.pdf 9

10 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. Statoil har ikke søkt om utslipp av kjemikalier i svart eller rød kategori ved boring av letebrønnen Mercury Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 72 tonn stoff i gul kategori, hvorav alle er lett nedbrytbare, og også nedbrytningsproduktene er lett nedbrytbare. Det dreier seg i hovedsak om en leirskiferstabilisator i vannbasert borevæske og en hydraulikkvæske i BOPen. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 915 tonn stoff i grønn kategori. Hovedandelen av dette er baritt, som er et mineralbasert vektstoff i borevæske, og saltet kaliumklorid som benyttes som leirskiferstabilisator, begge er komponenter i borevæske. 10

11 Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Kjemikalier i lukkede system Statoil har søkt om bruk av liter kjemikalier i lukkede system, hvorav 1318 liter stoff i svart kategori, og liter stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og det stilles derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, CO, NOx, og nmvoc og SOx fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 42 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 34 døgn. Basert på standard utslippsfaktorer gir dette disse utslippene for leteboringen: Aktivitet Utslipp (tonn) CO 2 CO NOx nmvoc SOx Kraftgenerering ,96 7,14 4,00 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er 11

12 imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Boring av avlastningsbrønner ligger utenfor Miljødirektoratets forvaltningsområde og dette håndteres av Petroleumstilsynet. Miljødirektoratet forutsetter i våre vurderinger og vår kravstilling at eventuell boring av avlastningsbrønn kan starte innen 12 dager, og at utblåsning kan stanses senest innen 70 dager. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. Miljørisiko for denne boringen i stor grad er knyttet til sjøfugl på åpent hav. Nye loggerdata viser høye tettheter av Bjørnøyabestanden av polarlomvi i dette området i perioden i august/september. I tillegg kan det være tilstedeværelse av ikke flyvedyktige lomvi på svømmetrekket fra Bjørnøya og sørøst mot kysten. Potensielt store forekomster av sårbar sjøfugl i området tilsier at bruk av dispergering som beredskapstiltak kan være svært aktuelt. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk 12

13 beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden / i åpent hav, i fjord- og kystfarvann og i strandsonen. Det er utført miljørisiko- og beredskapsanalyse for Mercury. I perioden juli desember, som er den perioden det er planlagt aktivitet, er største miljørisiko beregnet for polarlomvi på åpent hav (Barentshavbestanden) med maksimalt 14 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat. Kystnært er miljørisikoen lavere, men fordelt på mer alvorlige skadekategorier. Høyeste utslag er for lomvi med i overkant av 3,5 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig. I oktober mars øker miljørisikoen i åpent hav, med maksimalt utslag for polarlomvi med maksimalt 29 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat. Utover det som er dekket i miljørisikoanalysen foreligger det, som nevnt over, ny informasjon knyttet til loggerstudier på polarlomvi samt kunnskap om svømmetrekk til lomvi. Disse dataene indikerer at miljørisikoen for polarlomvi og lomvi knyttet til boringen kan være høyere enn beregnet. Miljødirektoratet er kjent med at beregningene er gjort med større rater enn det som er sannsynlig, men vår vurdering er at dette er mindre relevant på grunn av mulig direkte overlapp mellom borelokasjonen og mulig store forekomster av sjøfugl. Selv mindre mengder olje på sjø vil derfor kunne medføre betydelige konsekvenser. Miljødirektoratet finner at denne nye kunnskapen krever ekstra tiltak i forbindelse med boringen. Vår vurdering er at det ikke er grunn til ytterligere skjerping av kravene til beredskap utover foreslått beredskapsløsning, men at operatøren må overvåke tilstedeværelsen av sjøfugl i forbindelse med operasjoner med økt miljørisiko, se kap 3.4. Resultatene fra miljørisikoanalysen viser ingen overlapp mellom gytefelter og området der hydrokarbonkonsentrasjonen i vannsøylen overstiger grenseverdien for skade på fiskeegg og larver (50 ppb). Vi anser derfor risikoen for skade på fiskebestander som akseptabel ved denne leteboringen. Vi ser heller ingen uakseptabel risiko for skadelig høye oljekonsentrasjoner i vannsøylen ved polarfronten og iskanten, der man kan finne ansamlinger av fisk. For marine pattedyr har Statoil ikke gjort beregninger, men kvalitative vurderinger, da datagrunnlaget ikke egner seg for kvantitativ analyse. Miljødirektoratets vurdering er at det er moderat risiko for skade på grønlandssel og knølhval. Herunder vurderer vi at risiko for eksponering er moderat. Status for disse artene er imidlertid god, og vi forventer ikke langvarige effekter av populasjonsmessig betydning. Oljedriftsmodelleringen viser for analyseperioden juli-desember ingen sannsynlighet for oljedrift inn i iskanten for perioden juli oktober, men en treffsannsynlighet på hhv 1,4 % og 2,8 % for november og desember. Korteste drivtid i denne perioden er 45 døgn (desember). Planlagt oppstart for aktiviteten er juli og for perioden aktiviteten skal foregå mener Miljødirektoratet at det er sannsynlig at den faktiske iskanten ligger nord for SVO variabel iskant, og legger Statoils beregnede treffsannsynlighet til grunn for vår vurdering. Vi legger også vekt på at den høyeste utblåsningsraten av de tidlige rateanslagene er benyttet i oljedriftssimuleringene. Nye vurderinger av mulige utblåsningsrater basert på 13

14 endelig brønndesign og videre tolkning av geologiske data gir mer enn en halvering av høyeste utblåsningsrate. Dette tilsier at de gjennomførte oljedriftsberegningene og tilhørende miljørisikovurderinger er konservative. Statoils oljedriftsberegninger viser en sannsynlighet på under 1 % for oljedrift inn i iskanten i juli måned. Miljødirektoratet legger til grunn at det vil være større sannsynlighet for oljedrift inn i SVO variabel iskant. For perioden aktiviteten skal foregå i, mener vi imidlertid at det er sannsynlig at den faktiske iskanten ligger langt nord for SVO, og legger Statoils beregnede treffsannsynlighet til grunn for vår vurdering. Miljødirektoratets vurdering er at miljørisiko knyttet til iskant er lav i juli/august, på grunn av lav sannsynlighet for overlapp. Gitt at boringen gjennomføres i planlagt tidsrom er sannsynligheten for drift inn i is lav. Dersom boringen skulle bli utsatt vil denne sannsynligheten kunne øke. Vi vurderer det slik at bekjemping i iskanten er utfordrende. Dette følger av uforutsigbar drift av oljen, vanskelig deteksjon mellom isflak, redusert operasjonelt vindu og effektivitet av oppsamlingsutstyr. Statoil vurderer ikke brenning som et aktuelt tiltak på Apollo og Miljødirektoratet vil ikke gi tillatelse til bruk av dispergeringsmidler for leteboringer, som nevnt over. En primærstrategi må derfor være å bekjempe oljen før den når isen, om nødvendig med ressurser utover det dimensjonerende. Her antar vi at tiltak som settes inn i nærområdet til brønnen er mest effektive. Miljørisikoanalysen viser en lav miljørisiko for kysthabitater grunnet lav strandingssannsynlighet på Bjørnøya og Finnmarkskysten. For analyseperioden juli desember (alle rater og varigheter) viser 1,4 % av simuleringene stranding. Dersom man inkluderer sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario vil den totale strandingssannsynligheten reduseres til 0,3 %. Den maksimale strandingsmengden i en enkeltsimulering er 6399 tonn emulsjon (100-persentil), basert på opprinnelig høyeste rateanslag. Korteste drivtid i noen simulering er 10,9 døgn. Høyeste strandingssannsynlighet er på Bjørnøya, der det ved høyeste opprinnelige rate og lengste varighet er varierende mellom 3-5 % og 5-10 % treffsannsynlighet. For perioden julidesember på Bjørnøya er det for dette scenarioet 5,4 % treffsannsynlighet, minste drivtid er 11 dager og største strandede mengde (100 prosentil) er 6843 tonn emulsjon. Bjørnøya og havområdet rundt er et naturreservat med svært høy miljøverdi. Den beregnete sannsynligheten for drift inn i naturreservatet er ikke høy, og den er trolig lavere med reduserte rater. Korteste beregnete drivtid er relativt kort og største beregnete mengde strandet emulsjon er relativt stor. Også for Bjørnøya vurderer Miljødirektoratet at miljørisikoen er moderat, basert på relativt lav sannsynlighet for oljedrift inn i området, men at skadepotensialet er stort. Bekjemping av akutt forurensning ved Bjørnøya vil være utfordrende, både operativt og logistisk. En primærstrategi må derfor også her være å bekjempe oljen i nærområdet til brønnen, om nødvendig med ressurser utover det dimensjonerende. Polarfronten danner et produktivt og viktig økosystem. Produksjonen av planteplankton ved polarfronten er begrenset til en kort periode, men gir store konsentrasjoner av 14

15 krepsdyr og fisk som beiter. Polarfronten regnes som særlig miljøsensitiv og er karakterisert ved høy konsentrasjon av krill og andre krepsdyr, av sjøfugl og marine pattedyr og rike bunnsamfunn. Statoil har ikke beskrevet miljørisikoen ved polarfronten. Som en generell og konservativ vurdering, antar Miljødirektoratet at den er høy. Herunder vurderer vi at oljedrift inn i Polarfronten, gitt en utblåsning, er sannsynlig. Statoil har planlagt med ett system for oppsamling av olje nær kilden/på åpent hav innen 2 timer, og ett nytt innen 15 timer. De planlegger også å ha et system for kjemisk dispergering på plass innen 15 timer. Videre planlegger de med ett system for bekjempelse i kyst- og strandsonen innen 10 døgn. Statoil har antatt en samlet barriereeffektivitet for barriere 1 og 2 på 65,8 % om sommeren. I analysene som ligger til grunn for disse kravene, har Statoil brukt en dimensjonerende rate for oljeforurensning på 620 Sm 3 /døgn. Høyeste rate for et overflateutslipp er 2600 m3/døgn, forbundet med en sannsynlighet på 40 %. Vi ser ikke behov for å stille krav til responstider for flere systemer for mekanisk oppsamling gitt de nye nedjusterte utblåsningsratene. Miljødirektoratet stiller også krav om at det skal fremgå av beredskapsplanen hvordan ytterligere beredskapsressurser kan mobiliseres dersom utslippet som skal bekjempes viser seg å være større enn beregningsgrunnlaget tilsier. 3.4 Krav til overvåking av sjøfugl ved brønnlokasjon På bakgrunn av nye data om potensielt store tettheter av polarlomvi og lomvi i området sensommer/høst finner Miljødirektoratet grunn til å stille krav til visuell overvåking av sjøfugl rundt brønnlokasjon før aktiviteter med økt risiko for akutte utslipp til sjø, spesielt under boring i oljeførende lag. Ved høye tettheter av sjøfugl i området skal operatøren vurdere behov for ekstra sikringstiltak og om nødvendig avvente videre boring til sjøfugl har trukket forbi. Dette gjelder spesielt svømmetrekk til lomvi som ikke er flyvedyktige, og som vil være spesielt sårbare for oljeforurensning på havoverflaten. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 2 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 15

16 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren Seksjonsleder Hege Gaustad Seniorrådgiver Kopi til: Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Kystverket Norges Fiskarlag Kystverket Greenpeace Miljøstiftelsen Bellona Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Vedlegg Tillatelse til boring av letebrønn 7324/9-1 Mercury - Statoil ASA 16