Boring av letebrønn 7435/12-1 Korpfjell

Transkript

1 Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, Deres ref.: AU-TPD DW ED Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/ Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Boring av letebrønn 7435/12-1 Korpfjell Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet gir med dette tillatelse etter forurensningsloven til Statoil ASA. Vedtaket omfatter krav knyttet til boring av letebrønn 7435/12-1 Korpfjell. Det stilles krav om skjerpet beredskap ved boring i oljeførende lag ved at det skal være to systemer på lokasjonen med responstid 2 timer. Det stilles videre krav om at operatørens beredskapsplan mot akutt forurensning også skal omfatte tiltak for mobilisering av ressurser utover det som er planlagt i forhold til dimensjonerende utslippsscenario, herunder hvordan man vil sikre utholdenhet i en langvarig aksjon. På grunn av forventede høye tettheter av fugl på borelokasjonen, stiller vi også krav om at Statoil gjennomfører sjøfuglregisteringer ved boring i oljeførende lag. Tillatelsen gjelder fra 14. juli 2017 og er begrenset til sommerhalvåret, dvs fram til 31. september. Tillatelsen med vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil ASA (heretter Statoil) datert 5. januar 2017 og tilleggsopplysninger datert 10. og 21. februar Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 All forurensning fra virksomheten er uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er straffbart. 1 Bakgrunn Letebrønn 7435/12-1 Korpfjell er lokalisert i midtre del av Barentshavet, ca. 37 km fra grensen til Russland, ca. 415 km nordøst for fastlands-norge og 500 km fra Bjørnøya. Brønnen er planlagt boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Songa Enabler, som vil ligge oppankret under boringen. Brønnen er planlagt boret etter boring av letebrønnene 7121/8-1 Blåmann, 7219/9-2 Kayak og 7325/4-1 Gemini Nord. Siste opplysninger fra Statoil tilsier oppstart av boring på Korpfjell tidligst 17. juli Forventet varighet for boring av Korpfjell er i søknaden oppgitt til 37 døgn. Statoil planlegger å bore med sjøvann og vannbasert borevæske i alle seksjonene av brønnen, og med utslipp av kaks til sjø fra alle seksjonene. Vektede utblåsningsrater for brønnen er 1460 og 740 m 3 pr døgn for henholdsvis overflateog sjøbunnsutslipp og oljetype lagt til grunn er Wisting-olje. Resultatene fra oljedriftsmodelleringen viser at olje med noe større sannsynlighet vil drive mot sørøst, men det er nesten like stor sannsynlighet for drift i andre retninger, også nordvest mot Hopen. Det er ikke sannsynlig at olje vil drive til norskekysten. Olje vil kunne drive inn i russisk sone, men det er ikke sannsynlig at olje vil kunne strande på russisk kyst. Influensområdet omfatter derfor kun åpne havområder. Miljørisikoanalysen, som er utført av DNV GL, viser i juni/juli høyest utslag i miljørisiko for sjøfugl på åpent hav med 5% av akseptkriteriet for moderat skade for polarlomvi. I perioden august til oktober er høyeste miljørisiko 14% av akseptkriteriet for moderat skade for krykkje. 2

3 Statoil har planlagt for en beredskapsløsning med 3 NOFO-systemer på åpent hav, med 2 timers responstid for første system, 11 timer for andre system og fullt utbygd barriere innen 36 timer. Statoil vurderer at bruk av dispergeringsmidler ikke er relevant bekjempelsesstrategi for referanseoljen. Ved et utslipp vil dispergerbarheten til olje/oljeemulsjon testes ved utstyr fra SINTEF prøvetakingskoffert, for å vurdere om dispergering kan være et aktuelt beredskapstiltak for den aktuelle oljen. De har ikke planlagt med noen spesifikke beredskapsressurser for kyst og strandsone. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Miljødirektoratet har behandlet søknaden i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5 med kommentarfrist 16.januar En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Greenpeace og Natur og Ungdom anmoder om at søknaden avvises med bakgrunn i at leteaktiviteten i Barentshavet vil bidra til å øke reservene av fossile brensler, noe som er i strid med Norges forpliktelser under Parisavtalen. Greenpeace og Natur og Ungdom påpeker at letebrønn Korpfjell befinner seg innenfor SVO Polarfronten og at Statoil ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til miljøverdiene i dette spesielt sårbare området. De mener at Statoil kun har tatt hensyn til tilstedeværelsen av sjøfugl isolert sett, men ikke at polarfronten i seg selv er et næringsrikt område som fungerer som matfat for de store fuglekoloniene i Barentshavet. De mener videre at boringen har spesielt høy risiko for sjøfuglbestander i Barentshavet, og at som et risikoreduserende tiltak bør det som minimum være ornitolog tilstede på riggen under hele boreoperasjonen, og at boringen stoppes dersom tettheten av fugl er høy. Det må stilles krav om at resultatene fra en slik analyse offentliggjøres i etterkant av boringen. I denne sammenheng etterlyser de rapport fra slik sjøfuglovervåking i forbindelse med Statoil sin letebrønn Mercury i Videre mener Greenpeace og Natur og Ungdom at Statoil ikke har fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon om bruk og effekt av kjemiske dispergeringsmidler for Wisting-oljen, og at søknaden må avvises i det minste frem til det finnes en sikker måte å håndtere akutte oljeutslipp i arktiske farvann. De understreker også behovet for strengt definerte krav om borestopp dersom is oppdages under leteboringen. 3

4 I sin oppsummering påpeker Greenpeace og Natur og Ungdom at høyeste miljørisiko gjennom året er for den sterkt truede arten krykkje, med 14% i kategorien moderat miljøskade i månedene august, september og oktober, og at Korpfjell er å anse som en ekstrem letebrønn, langt fra land og aktuelle beredskapsressurser. De mener defor at kravene til sikkerhet og aktsomhet følgelig bør være skjerpet, og ber på bakgrunn av det om at søknaden for Korpfjell avvises. Sekundært fremholder de at strengere begrensninger innføres for letebrønnen. Norsk Polarinstitutt påpeker at selv om kunnskapsstatus ikke skiller seg vesentlig fra andre deler av Barentshavet, så er ikke det ensbetydende med at man har tilstrekkelig kunnskap. Kunnskapsmanglene er store når det gjelder variasjon gjennom året og mellom år, for blant annet sjøfugl og sjøpattedyr. Norsk Polarinstitutt påpeker videre at Barentshavet er et produktivt havområde og har gjennom hele året store konsentrasjoner av sjøfugl, men at det er mangelfull kunnskap om bestandstilhørighet for de ulike bestandene av sjøfugl, hvilket er avgjørende for å gi svar på hvilke konsekvenser et eventuelt uhellsutslipp vil kunne få. Norsk Polarinstitutt påpeker at Korpfjell ligger kun 37 km fra den russiske grensen, og at det bør opprettes varsling og kommunikasjon med relevante russiske miljømyndigheter i god tid før boringen for å begrense skade på felles sjøfugl- og marine pattedyrbestander. Det er beregnet at et eventuelt utslipp vil ta ca 12 timer før det ankommer russisk farvann. Det er særlig krykkje som er utsatt for miljøskade i den aktuelle perioden. Sysselmannen på Svalbard mener det er viktig å vurdere i hvilken grad økosystemene rundt Svalbard og Bjørnøya kan bli påvirket av utslippene fra leteboringen. Bestanden av bla. polarlomvi viser klare tegn på tilbakegang både på Bjørnøya og Svalbard, og det er viktig at det ikke aksepteres ytterligere negativ påvirkning som gjør at denne utviklingen fortsetter. Hvis et utslipp fra prøveboringen treffer Bjørnøya, og det er olje på havet ved Bjørnøya i hekkesesongen, vil det få store konsekvenser for fuglelivet. Norsk Ornitologisk Forening fraråder petroleumsvirksomhet i området. De erkjenner at risikoen for utslipp generelt er lav, men mener hensynet til sjøfugl i noen områder må veie tyngre enn åpning for petroleumsvirksomhet. De mener det er grunn til å ha en føre-var holdning ved petroleumsaktivitet i biologisk høy-produktive områder, særlig når disse ligger i områder der ulike faktorer kan vanskeliggjøre opprydningsarbeid ved ulykker. Norsk Ornitologisk Forening mener at de gjennomførte miljørisikoanalysenes estimering av reduksjon av bestandene og antatt restitusjonsevne og periode (basert på produksjonsevne og overlevelse) er en utpreget teoretisk øvelse, der samlet belastning og andre påvirkningsfaktorer ikke er vurdert. Kunnskapen om sjøfuglers mulighet til å reetablere bestander etter eventuelle oljeutslipp er svært mangelfull. 4

5 De mener at Norge har et særlig ansvar for sjøfuglene som finnes i Nord-Atlanteren, der de norske sjøfuglene teller ca 5 millioner par og utgjør ca 25% av europeiske sjøfuglbestander. Av disse hekker 3 millioner par på Svalbard inkludert Bjørnøya. Norges bestand av polarlomvi utgjør 75% av hele den europeiske bestanden, og bestanden av alkekonge på 1 million par utgjør hele den europeiske bestanden av arten. Korpfjell ligger innenfor den sårbare polarfronten, som er et viktig beiteområde for sjøfugl, samtidig som at polarfronten er en naturlig og dynamisk biogeografisk grense. For Korpfjell er høyeste miljørisiko knyttet til pelagiske sjøfugl, blant annet krykkje, havhest, lunde og polarlomvi. Norsk Ornitologisk Forening mener at Forvaltningsplanen for Barentshavet (Meld. St. 10, ) sier at det ikke skal åpnes for petroleumsvirksomhet ved polarfronten, og at det er svært viktig at dette er en forvaltningspraksis som ikke uthules. Fiskeridirektoratet uttaler at det innenfor en radius av 50 km fra planlagt lokasjon Korpfjell forventes fiskeriaktivitet fra hovedsakelig reketrål i perioden juni-august, stort sett vest og nord for planlagt borelokasjon. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, spesielt når det gjelder kjemikalier. Kystverket påpeker at det er relativt høy sannsynlighet for at et eventuelt oljeutslipp fra Korpfjell vil drive inn i russisk farvann. Det samme vil være tilfelle for dispergert olje. Kystverket ønsker å henlede oppmerksomheten på punkt 2.5 i den gjensidige bistandsavtalen mellom Norge og Russland (Joint Norwegian-Russian Contingency Plan for Oil Spill Response in the Barents Sea). I dette punktet fremkommer tydelige forventninger om avklaringer og enighet om bruk av kjemiske dispergeringsmidler dersom slik bruk kan påvirke "partenes interesse". Kystverket peker på at Statoil i sin søknad skriver at de vil avholde møte med Kystverket for å følge opp øvelsen som ble gjennomført i Murmansk i oktober 2016 som omhandlet grenseoverskridende forurensning, og diskutere forhold som er relevant for boreoperasjonen på Korpfjell. Kystverket ser positivt på et slikt møte og avventer en konkret henvendelse fra Statoil. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Statoil påpeker innledningsvis at de overordnede spørsmålene som reises i høringsuttalelsene er grundig behandlet i forbindelse med åpningsprosessen for Barentshavet sørøst og den eksisterende forvaltningsplanen for Barentshavet. Statoil ser det derfor som et avklart spørsmål om hvorvidt det kan drives petroleumsvirksomhet innenfor den tildelte lisensen. 5

6 Til Greenpeace og Natur og Ungdom sine kommentarer om økning av klimagassutslippene i flere tiår inn i fremtiden som følge av økningen i utvinnbare reserver av fossile brensler, svarer Statoil at det kun er leteaktiviteten som er omsøkt og at dette ikke gir noen økning av klimagassutslippene i seg selv, og mener at anførslene ikke er relevant i den videre saksbehandlingen. Statoil påpeker at ingen av høringsinstansene har tatt hensyn til at den planlagte oljevernberedskapen vil bidra til å redusere risikoen for faktisk skade fra et eventuelt oljeutslipp, og mener det er viktig at miljørisikoen og de foreslåtte oljeverntiltakene ses i sammenheng. Flere av høringsinstansene påpeker at Korpfjell ligger innenfor polarfronten. Statoil hevder at polarfronten er mer veldefinert og stabil i de vestlige deler av Barentshavet enn i den sentrale delen av Barentshavet hvor Korpfjell er lokalisert. Videre hevder Statoil at det er i den høyproduktive delen av året at det er mye biologisk liv ved polarfronten, særlig i forbindelse med våroppblomstringen. Statoil peker på at spørsmålet om polarfronten ble behandlet i konsekvensutredningen for åpning av Barentshavet sørøst. Norsk Ornitologisk Forening har påpekt at miljørisikoanalysen viser at letebrønnen er i klar konflikt med viktige naturverdier, bla. høy opptreden av truede sjøfuglforekomster. Statoil svarer at de har hensyntatt de ferskeste verifiserte datasett på sjøfugl, fra SEAPOP og SEATRACK prosjektene, og har også vært deltager i forskningsprosjektet MARAMBS som har som mål å bedre forståelsen av sjøfuglers fordeling i havet om høsten og vinteren. Statoil mener at dette har gjort dem i stand til å etablere et godt bilde av risikoen knyttet til den planlagte aktiviteten, og setter Statoil i stand til å dimensjonere oljevernet, tilpasse tidspunktet for boringen og iverksette nødvendig overvåking under operasjonen. Statoil påpeker at Korpfjell er planlagt boret på sommeren når hoveddelen av sjøfuglbestandene holder seg ved hekkestedene lenger vest i Barentshavet. Greenpeace og Natur og Ungdom mener at det som minimum må stilles krav om ornitolog tilstede på riggen under hele boreoperasjonen. Statoil henviser til at miljørisikoanalysen for Korpfjell viser at det er relativt lav miljørisiko i den perioden boringen er planlagt, og at det derfor ikke er planlagt for rutinemessig sjøfuglregistrering under boringen, annet enn dersom et evt. utslipp kommer i berøring med svømmetrekk for alkefugl. Vedrørende etterlysning av rapport fra sjøfuglregistreringer under borekampanjen i 2014 svarer Statoil at rapport ble oversendt Miljødirektoratet 30. september 2015 og at borekampanjen i 2014 forløp uten ukontrollerte utslipp av noe slag. Vedrørende mangelfull kunnskap om sjøfuglers restitusjonsevne etter oljeutslipp, svarer Statoil at de har basert analysene på best tilgjengelig informasjon om bestandene i Barentshavet og benyttet best tilgjengelig metodikk for å estimere mulig påvirkning, og mener at dette gir en objektiv vurdering av risikonivået. 6

7 Med hensyn til iskanten påpeker Statoil at det er stor avstand til denne i sommer og høst perioden, og at det er svært liten sannsynlighet for konflikt. Statoil har likevel utarbeidet operative retningslinjer ("Ice Management Plan") for overvåking og hvordan man vil forholde seg dersom is skulle komme ned mot borelokasjonen. Vedrørende uttalelsene om at det ikke er fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon om bruk og effekt av kjemiske dispergeringsmidler for Wisting-oljen, og at søknaden derfor må avvises, svarer Statoil både mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering er aktuelle bekjempelsesmetoder. Sysselmannen på Svalbard påpeker at utslipp av kjemikalier kan bli transportert med vannstrømmer nordover til Bjørnøya og Svalbard. Statoil svarer at alle kjemikaliene som planlegges sluppet ut er kjente kjemikalier, som fortynnes raskt og brytes fullstendig ned i naturen, og vil ikke kunne transporteres og akkumuleres i økosystemet rundt Bjørnøya og Svalbard. Statoil viser til dette også for sitt svar til Fiskeridirektoratets uttalelse. Statoil tar til etterretning kommentaren fra Norsk Polarinstitutt om at varsling og kommunikasjon med relevante russiske myndigheter bør opprettes i god tid før boringen. Statoil opplyser at de vil informere om aktiviteten knyttet til Korpfjell, og avtale nødvendige prosedyrer for varsling med Kystverket, og at det allerede er avtalt møte med Kystverket vedrørende boringen på Korpfjell. 3 Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse 3.1 Utgangspunktet for vurderingen Området brønnen er lokalisert i er åpnet for petroleumsvirksomhet og lisens ble tildelt i 2016 under 23. konsesjonsrunde. Miljødirektoratets oppgave er å avgjøre om tillatelse skal gis og fastsette vilkår for å motvirke at forurensning fører til skader eller ulemper for miljøet. Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet vurdert de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I tillegg er det lagt vekt på forvaltningsmålene i 4 og 5. Målet i 5 er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Vi har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi viser i denne forbindelse til rammeforskriften 11 om prinsipper for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet 7

8 skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet. Miljødirektoratet har lagt til grunn de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 10 ( ) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Statoil har søkt om 5 letebrønner på ulike lokasjoner i Barentshavet som en sammenhengende borekampanje med samme borerigg. Vi har derfor i vår vurdering også lagt vekt på hvordan Statoil har planlagt kampanjen for å redusere mulig miljøpåvirkning i størst mulig grad for kampanjen sett under ett. Vurderingene kan derfor avvike noe fra hvordan hver enkelt brønn ellers hadde blitt vurdert dersom de hadde blitt behandlet som enkeltstående søknader. 3.2 Om naturverdiene i området Korpfjell er lokalisert i blokk 7435/12, ca 415 km nordøst for Finnmark, omlag 500 km fra Bjørnøya og om lag 402 km fra Hopen. Borelokasjonen ligger innenfor et område definert som SVO Polarfronten, og overlapper med områder hvor det historisk har forekommet is i perioder av året. I enkelte år vil det kunne være is i området (drivis/variabel iskant), men bare i vinterhalvåret og særlig på vårparten i mars-april når isen når sin maksimale utbredelse. I den planlagte boreperioden (sommer) er det ikke sannsynlig at den variable iskanten vil strekke seg ned til området ved Korpfjell. I dette området av Barentshavet er det beskrevet at polarfronten er svært variabel, og ikke så tydelig avgrenset slik som lenger vest i Barentshavet rundt Bjørnøya og i nordlige deler av Barentshavet, hvor polarfronten er bundet av bunntopografien. Det kan allikevel forventes betydelige forekomster av sårbare miljøverdier i perioder av året, herunder sjøfugl, sjøpattedyr og fisk. Havforskningsinstituttet skrev i sin fagrapport som underlag for konsekvensutredningen for åpning av Barentshavet Sørøst at deres vurdering av tilgjengelig data var at selve fronten ligger utenfor utredningsområdet. De konkluderte derfor med at de økologiske prosessene som er knyttet til polarfronten trolig ikke får nevneverdig betydning for utredningsområdet, bortsett fra i noen kalde år. I forbindelse med utarbeidelse av nytt faglig grunnlag for revidert forvaltningsplan for Lofoten-Barentshavet skal HI i samarbeid med Polarinstituttet gjøre en ny vurdering av hvordan de særlig verdifulle og sårbare områdene ved iskantsonen og polarfronten kan avgrenses med begrunnelse i fysiske og biologiske egenskaper. DNV GL har på vegne av Statoil gjennomført grunnlagsundersøkelse på Korpfjell i perioden 15. til 29. september Det ble tatt sedimentprøver med grabb i tillegg til visuell monitorering med ROV. Undersøkelsene viste at havbunnen på lokasjonen består av gjørme-/siltholdig sand med ca 30% innblanding av grus og småstein. Enkelte steinblokker 8

9 ble også observert. Spredte forekomster av bløtbunnssvamper ble registrert på ca 7% av det undersøkte arealet. Det ble funnet spredte forekomster av bløtkorallen Gersemia sp. på ca 45% av den undersøkte havbunnen, og den ble registrert som vanlig i ca 2% av området. Statoil har vurdert at det ikke er sårbar bunnfauna på Korpfjell som krever spesielle tiltak i forbindelse med boreoperasjonen. Barentshavet er et svært produktivt havområde og et viktig gyte-, oppvekst- og leveområde for en rekke økologisk og kommersielt viktige fiskebestander, og har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal betydning, og havområdet er således en viktig sjøfuglregion i global sammenheng. Om lag 40 arter regnes som regelmessig hekkende sjøfugler i den nordlige delen av Norskehavet og i Barentshavet, og det er en rekke arter som også har overvintringsområder i Barentshavet. I november 2015 ble ny nasjonal rødliste publisert. Dette medførte noen justeringer fra den forrige versjonen fra Fortsatt er både lomvi og polarlomvi ført opp på den norske rødlisten for arter. Lomvien langs norskekysten er kategorisert som kritisk truet (CR) på grunn av sterk bestandsnedgang, mens den er klassifisert som sårbar (VU) i Svalbard-området (polhavet). Bestandssituasjonen for lomvi på fastlandet har gjennomgått en reduksjon på 80 % i perioden , mens det de senere årene er det registrert en forsiktig oppgang. Bestanden på Bjørnøya utgjør vår største bestand, hvor de siste estimatene viser at det er omlag par. Polarlomvien har fått endret status fra sårbar (VU) til sterkt truet (EN) på fastlandet og nær truet (NT) i Svalbard-området. Hekkebestanden av polarlomvi på Bjørnøya teller omlag par. Koloniene på Spitsbergen teller mer enn par. Etter endt hekkesesong vil lomvi, polarlomvi og trolig også alkekonge foreta svømmetrekk bort fra koloniene. I løpet av noen dager fra ca. slutten av juli til begynnelsen av august svømmer hanner og unger av lomvi og polarlomvi bort fra koloniene i perioden de foretar fjærfelling. Svømmetrekket av lomvi fra Bjørnøya er kjent å foregå i retning sør/sørøst. Lysloggerdata har avdekket at lomvi fra mange norske kolonier, inkludert Bjørnøya, overvintrer i de sørøstlige delene av Barentshavet. Svømmetrekket for polarlomvi er noe annerledes og mer sammensatt. Polarlomvi fra Bjørnøya trekker vestover og overvintrer i havområdet mellom Island og Jan Mayen. Polarlomvi fra Vest-Spitsbergen migrerer sørvestover mot Grønland og overvintrer utenfor sørvestkysten av Grønland, mens fugl fra koloniene på Øst-Spitsbergen (Alkefjellet) oppholder seg i farvannene sør og nordøst for Bjørnøya. Dette er ny kunnskap siden vi tidligere har antatt at de norske bestandene av denne arten forlater Barentshavet vinterstid. De største koloniene for polarlomvi på Spitsbergen er på Hopen, her er det imidlertid ikke utplassert lysloggere, så det er mangelfull kunnskap om hvor disse oppholder seg etter hekking. Åpent hav data viser store konsentrasjoner av sjøfugl ved lokasjonen til Korpfjell, både i sommer- og høstperioden. Dette gjelder særlig polarlomvi som har tettheter opp mot 200 ind/km 2 i sommersesongen 9

10 og over 100 om høsten. Også krykkje har høye tettheter om høsten med ca. 100 ind/km 2. Vi vet ikke hvor disse fuglene kommer fra. En del er trolig russiske, men vi kan ikke utelukke at noen av dem kommer fra kolonier på Spitsbergen. 3.3 Bruk og utslipp av kjemikalier Miljødirektoratet legger til grunn at den omsøkte aktiviteten ikke kan gjennomføres uten bruk og utslipp av kjemikalier. Utgangspunktet for tillatelser til bruk og utslipp av kjemikalier er aktivitetsforskriften 66, jf Gjennom aktivitetsforskriften 66 er det stilt krav om at bruk og utslipp skal reduseres så langt det er mulig. Ved vurdering av tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier har vi i tillegg til fargekategori lagt vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart, rød og gul underkategori 3 dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. Operatøren har plikt til å erstatte kjemikalier de bruker med alternative kjemikalier som gir lavere risiko for miljøskade eller benytte andre løsninger enn kjemikaliebruk (jf. substitusjonsplikten i produktkontrolloven 3a og aktivitetsforskriften 65). Miljødirektoratet har tilgang til all informasjon om kjemikalienes iboende egenskaper som giftighet, bionedbrytbarhet og bioakkumuleringspotensiale. Vi har benyttet denne informasjonen i vår behandling av søknaden. Statoil søker om utslipp av stoff i gul (ikke underkategori 2 eller 3) og grønn kategori. Gitt de iboende egenskapene til kjemikaliene, omsøkte mengder og miljøverdiene i området, så konkluderer vi med at det ikke er behov for ytterligere vilkår utover krav i aktivitetsforskriften for å unngå eller redusere utslipp av kjemikalier til sjø. Vi har redegjort nærmere for våre vurderinger i de følgende avsnitt. Stoff i svart kategori Stoff i svart kategori er lite nedbrytbare og har samtidig høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. Miljødirektoratet er derfor restriktive med hensyn til å tillate bruk og utslipp av produkter som inneholder stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Søknaden omfatter ikke ytterligere bruk eller utslipp av stoff i svart kategori. Stoff i rød kategori Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. 10

11 Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Søknaden omfatter ikke utslipp av stoff i rød kategori. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses i utgangspunktet å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Statoil opplyser at estimert forbruk og utslipp av stoff i gul kategori er henholdsvis 33 tonn og 18 tonn. Hovedmengden av utslippet er vannbasert borevæske. Det er også utslipp av stoff i gul kategori i BOP kjemikalier, vaskekjemikalier, gjengefett, sementkjemikalier og kjemikalier i vannrenseanlegget. Alle kjemikaliene i gul kategori som går til utslipp forventes å bionedbrytes fullstendig (gul underkategori 1). Det planlegges ikke utslipp av stoff i gul underkategori 2 eller 3. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet skal imidlertid minimeres. Stoff i grønn kategori Stoff i grønn kategori står på OSPARs PLONOR-liste, og finnes på Stoffene på denne listen er vurdert til ikke å ha effekt på det marine miljøet. Operatøren har søkt om forbruk og utslipp av henholdsvis 1980 og 1343 tonn tonn stoff i grønn kategori, hovedsakelig i forbindelse med boring og sementering av brønnen. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Bruk og utslipp av stoff i grønn kategori tillates i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Det er ikke fastsatt spesifikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori. Oljebaserte borevæsker Det er ikke planlagt med bruk av oljebaserte borevæsker for denne brønnen. Kjemikalier i lukkede system For kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/innretning er det krav om HOCNF og at det søkes om tillatelse til bruk. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing, jf. aktivitetsforskriften 62. Statoil planlegger å benytte Songa Enabler til å bore en rekke brønner i Barentshavet i løpet av Estimert normalt årlig forbruk av hydraulikkoljer i lukkede system er

12 kg, hvorav kg er stoff i svart kategori, kg er stoff i rød kategori og 792 kg er stoff i gul kategori. Statoil søker også om opsjon på å benytte ytterligere kg i svart kategori dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene kg er konservativt satt som 100 % i svart kategori i tilfelle det skulle være nødvendig å bytte til et annet produkt ved en totalskiftning av væske på et større hydraulisk system. Statoil opplyser om at det per i dag ikke er planlagt et slikt bytte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater et årlig forbruk på kg hydraulikkoljer som omsøkt. Vi gir også tillatelse til å bruke ytterligere kg kjemikalier i svart kategori i lukkede system. Det er kun tillatt å bytte til et annet produkt med høyere innhold av stoff i svart kategori, eller til et produkt som av andre grunner anses å gi høyre risiko for miljøskade, dersom det er nødvendig av tekniske og sikkerhetsmessige grunner. En skriftlig begrunnelse for dette skal sendes Miljødirektoratet umiddelbart etter at beslutning om slikt produktbytte er tatt. Operatøren skal ha særskilte planer for substitusjon av kjemikalier i svart og rød kategori, jf. aktivitetsforskriften Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften 68. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter hovedsakelig i grønn kategori. Disse kjemikaliene gir liten påvirkning på det marine miljøet, jf beskrivelsen over. Havbunnen ved Korpfjell omfatter kun mindre mengder med spredte forkomster av svamp. Det er ikke påvist koraller i området. Etter Miljødirektoratets vurdering vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke ytterligere krav enn det som følger av Utslipp av oljeholdig vann Basert på søknaden finner vi ikke grunnlag til å stille krav til utslipp av oljeholdig vann utover krav i aktivitetsforskriften 60a. 3.6 Kraftgenerering Operatøren har søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx og VOC og SO x fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Operatøren har beregnet dieselforbruket til ca. 45 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 37 dager. 12

13 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene er utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatørene søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet. Miljødirektoratet gir tillatelse til de anslåtte utslippene til luft. For å sikre at energieffektiv drift ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om at operatøren skal ha et system for energiledelse, jf. tillatelsens punkt Brønntesting Operatøren søker ikke om utslipp i forbindelse med brønntesting. 3.8 Akutt forurensning Generelle krav som følger av HMS-forskriftene og forurensningsforskriften Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Nærmere krav til beredskap er gitt i aktivitetsforskriften kapittel XIII. Der stilles det krav til blant annet samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal på bakgrunn av miljørisiko- og beredskapsanalyser, jf. styringsforskriften 17 etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempelse av forurensningen. Vi viser i denne sammenheng til aktivitetsforskriften 57 om deteksjon og kartlegging av akutt forurensning. Hovedprinsippet for bekjempelse av akutt forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst miljøskade velges, jf krav i forurensningsforskriften kapittel 19. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og våre tillatelser til leteboring omfatter normalt ikke slik bruk. Forurensningsforskiften kapittel 19 stiller imidlertid krav om at bruk av dispergerings- eller strandrensemidler skal velges som tiltak når dette gir minst miljøskade og at vurdering av potensiell miljøskade skal dokumenteres. For leteboring må 13

14 det derfor innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler dersom dette er et aktuelt tiltak under en aksjon. Miljørisiko Det er utført en helårig miljørisiko- og beredskapsanalyse for Korpfjell-brønnen med MIRAmetoden. Miljørisikoen ble funnet å være relativt lav, men høyest i høstsesongen (august til oktober), der risikoen utgjorde 14% av akseptkriteriet for krykkje i moderat skadekategori. I sommersesongen (mai til juli) er miljørisikoen beregnet til 5% for polarlomvi i moderat skadekategori. I alle tilfeller ble høyest miljørisiko beregnet for sjøfugl på åpent hav, og i ingen av tilfellene ble det beregnet miljørisiko i alvorlig skadekategori. Data fra åpent hav viser høye tettheter og forekomster av polarlomvi og krykkje på borelokaliteten både i sommer- og høstperioden. Selv om miljørisikoanalysene ikke viser høy miljørisiko for de samlede forekomstene av artene i Barentshavet i disse periodene, vil et stort antall fugl kunne rammes ved et eventuelt uhellsutslipp av olje. I svar på høringsuttalelsene for Koigen Central og Gemini Nord, opplyser Statoil om at de har planlagt å gjøre sjøfuglregistreringer, dersom disse blir boret på et tidspunkt hvor et evt. utslipp kan komme i berøring med svømmetrekket til alkefugl ut fra Bjørnøya. Dette vil da bli utført rutinemessig av styrmenn på broen på stand-by beredskapsfartøyet tilknyttet operasjonene, i tråd med det andre operatørselskaper har gjort tidligere. På grunn av forventede høye tettheter av polarlomvi og krykkje på borelokasjonen til Korpfjell i planlagt boreperiode, stiller vi krav om at Statoil gjennomfører tilsvarende sjøfuglregisteringer også på Korpfjell, ved boring i oljeførende lag. Observasjonene skal rapporteres til Miljødirektoratet når borekampanjen er ferdigstilt, og resultatene samlet. Statoil har også utført risikoberegninger ved hjelp av MARAMBS (Marine Animal Ranging Assessment Model Barents Sea). Dette er et større pågående forskningsprosjekt, med dynamisk modellering av utbredelse og forflytning av olje og sjøfugl. Det er foretatt en pilotanalyse for krykkje og polarlomvi for perioden august til november, men metoden er ennå ikke validert og resultatene må derfor tolkes med varsomhet. Resultatene viser større variasjon i bestandstap mellom simuleringene enn ved bruk av SEAPOP data, men er i samme størrelsesorden. Det er nylig publisert nye data fra lysloggerstudier, som gir utfyllende informasjon om de ulike sjøfuglkolonienes utbredelse. Data for polarlomvi fra Bjørnøya viser at det er lite trolig at disse vil trekke mot området ved Korpfjell i høstsesongen. Imidlertid er det ikke utplassert lysloggere på polarlomvi fra koloniene på Hopen, hvor det største antallet polarlomvi hekker. Det foreligger ikke oppdatert informasjon om hvor disse fuglene i hovedsak foretar svømmetrekk bort fra koloniene, men det er grunn til å tro at de nordlige delene av Barenthavet er viktige. 14

15 For sjøpattedyr er det ikke beregnet utslag i miljørisiko for noen av sesongene, heller ikke for strandhabitater. 95-persentilene viser ingen sannsynlighet for stranding, hverken langs norsk eller russisk kystlinje. I den planlagte boreperioden er det ikke beregnet noen sannsynlighet for at olje skal kunne drive inn i områder med is. Statoil har planlagt boringen i perioden hvor isen har nordligst utstrekning. Statoil opplyser at de likevel har utarbeidet operative retningslinjer ("Ice Management Plan") for overvåking og hvordan man vil forholde seg dersom is skulle komme ned mot borelokasjonen. Med dette mener vi at forholdet til is er ivaretatt for den planlagte boringen innen den planlagte boreperioden. Ved aktivitet på den samme lokasjonen senvinter/vår vil vurderingen være annerledes. Letebrønn Korpfjell er lokalisert innenfor SVO polarfronten slik den er definert i forvaltingsplanen for Lofoten/Barentshavet. Statoil har beregnet og vurdert miljørisiko for sjøfuglansamlinger i polarfronten i planlagt boreperiode som begrenset. Miljødirektoratets vurdering er at konsekvensbildet ved eventuelle uhellsutslipp i og ved polarfronten fremdeles er usikkert. Polarfronten er et dynamisk område, og det er knyttet usikkerhet både til lokalisering og fysiske/biologiske forhold ved polarfronten. Det er også usikkert hvilken betydning eksponering av olje i en høyproduktiv periode vil ha, både for enkeltarter i vannmassene og på sjøoverflaten, og samlet for økosystemet. Som beskrevet over pågår det et arbeid med å klargjøre kunnskapsstatus knyttet til polarfronten gjennom prosessen med oppdatering av det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen for Barentshavet/Lofoten, både mhp fysiske forhold samt biologiske forhold. Per i dag har vi imidlertid ikke kunnskap om enkeltarter eller områder knyttet til polarfronten, hvor vi kan forutsi at risikobildet forventes høyt. Det kan ikke utelukkes at ny kunnskap vil medføre andre vurderinger for eventuell senere aktiviteter i polarfronten. Miljødirektoratet mener at på grunn av stor usikkerhet er det nødvendig å sikre en robust beredskap for å håndtere eventuelle utslipp så tidlig som mulig, og nærmest mulig kilden i dette området. For fisk er det ikke beregnet tapsandeler over 0,5% av gyteprodukter for lodde eller nordøstarktisk torsk. Det er i tillegg gjort en kvalitativ risikovurderinger for polartorsk. Basert på utbredelse og mulige oljekonsentrasjoner ved et utslipp forventes det ikke populasjonseffekter på polartorsk i tilfelle et oljeutslipp fra letebrønn Korpfjell. Det er også foretatt modellering av bestandstap for isbjørn basert på en modell for isbjørners habitatbruk og utbredelse basert på satellitt-telemetri-data fra Norsk Polarinstitutt. Disse beregningene gjelder kun vintersesongen, og viser svært lave bestandstap med maksimalt 2% tap i en periode med svært sørlig isutbredelse. Særskilte krav til beredskap Boringen på Korpfjell i sommersesongen er vurdert å innebære en relativt høy sannsynlighet for tåke. Det kan legge begrensninger på noen metoder for deteksjon og 15

16 kartlegging/overvåking av et oljeutslipp, og dermed også effektiviteten av mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Værforholdene med vind og bølger i denne delen av Barentshavet er vurdert å muliggjøre effektive beredskapsaksjoner i mesteparten av tiden i den aktuelle boreperioden. Borelokasjonen ligger svært langt fra land, hvilket medfører utfordringer med logistikk. For beredskap mot akutt forurensnings er det viktig å ha tilstrekkelig med utstyr og reservedeler tilgjengelig på lokasjonen, jf. efaringer fra øvelser i nord, og konklusjoner fra BaSEC (Barents Sea Exploration Collaboration). Statoil beskriver i søknaden at beredskapsfartøyet på lokasjon skal være utstyrt med oljedetekterende radar og IR-kamera, samt muligheter for downlink av bilder tatt fra fly eller helikopter. I tillegg kommer tilgang på data fra satellittradar og prosessovervåking på boreriggen som tiltak for å detektere akutt forurensning. Tilgjengelige fjernmålingstiltak er derfor å anse som gode, men det er viktig at Statoil også sørger for gode rutiner slik at det totale fjernmålingssystemet blir best mulig. Vi stiller krav om at akutt forurensning skal oppdages snarest mulig og senest innen 3 timer fra utslippet startet i tråd med gjeldende praksis for leteboringer. Statoil har valgt å øke beredskapsdimensjoneringen fra et beregnet behov på 2 systemer i barriere 1 og 2, til 3 systemer for oppsamling av olje nær kilde/på åpent hav, basert på utfordringene med tåke. Statoil har planlagt for første system innen 2 timer og fullt utbygd barriere innen 36 timer. Responstid for det første systemet oppnås ved at det vil være et beredskapsfartøy stasjonert ved lokasjonen med oljevernutstyr om bord, og i tillegg et slepefartøy. Under boring i oljeførende lag vil det i tillegg være stasjonert ytterligere ett beredskapsfartøy og slepefartøy ved lokasjonen. Statoil har satt responstiden for system nummer to til 11 timer for å ta høyde for eventuelle mannskapsbytter. Miljødirektoratet mener at svært lang avstand til beredskapressurser tilsier at to systemer på kjøl ved lokaliteten er hensiktsmessig. Statoil har selv planlagt med dette. Miljødirektoratets vurdering er at det ikke er urimelig at aktiviteten kan planlegges slik at mannskapsbytte unngås under boring i oljeførende lag. Vi stiller derfor krav om 2 timers responstid også for system nummer 2 ved boring i oljeførende lag. Rask respons for 2 systemer, samt et ekstra system i bariere 1 vil bidra til styrking av beredskapen for å møte utfordringer med usikkerhet i miljørisiko knyttet til polarfronten, forventinger om store sjøfuglforekomster i området, utfordringer knyttet til lang transportveg og mulig tåke. Forventet oljetype på Korpfjell er Wisting olje. Tilgjengelige forvitringsdata viser at dette er en oljetype som er velegnet for opptak med mekanisk utstyr, den vil ikke oppnå høy viskositet eller stivne på sjøen. Denne oljen viser svært dårlig potensiale for kjemisk dispergering, og i beredskapanalysen skriver Statoil at det ikke er en relevant bekjempelsesstrategi for denne oljetypen. Siden det er svært stor usikkerhet knyttet til 16

17 faktisk oljetype er det viktig å ha alternative opptakere tilgjengelig og å gjennomføre testing for kjemisk dispergerbarhet gitt et utslipp. Det er ikke foreslått spesifikke krav for mobilisering av ressurser til bekjempelse/ oppsamling i barriere 3 og 4 (kyst og strand) eller barriere 5 (strand), siden det ikke er beregnet stranding på kystene. Miljødirektoratet vurderer at den planlagte beredskapen er tilfredstillende, men vi stiller krav om 2 timers responstid også for system nummer 2 ved boring i oljeførende lag, slik Statoil i utgangspunktet har planlagt for. Vi pålegger videre Statoil å utarbeide en beredskapsplan som også beskriver hvordan ressurser utover det som er planlagt i forhold til dimensjonerende utslippsscenario kan mobiliseres. Herunder kommer utholdenhet i en langvarig aksjon både på åpent hav og kystsonen, og håndtering av større mengder oljeemulsjon. Tillatelsen omfatter ikke bruk av dispergerings- og strandrensemidler. Miljødirektoratet stiller krav om at operatøren planlegger for bruk av dispergeringsmidler i tilfelle oljen er dispergerbar, og når dispergering totalt sett vil gi minst miljøskade. Ved et akutt oljeutslipp må oljens egenskaper undersøkes og operatøren må søke Kystverket om tillatelse til bruk av dispergeringsmidler, jf. forurensningsforskriften Søknaden til Kystverket skal baseres på kontroll- og beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler. 3.9 Samlet vurdering Boringen på at Korpfjell er en del av borekampanjen som Statoil har planlagt for Ved vurdering av de enkelte brønnene, foretar vi samtidig helhetlige vurderinger av de miljømessige fordelene og ulempene ved boringen i forhold til de øvrige operasjonene i kampanjen. Etter en samlet vurdering har Miljødirektoratet funnet grunn til å gi tillatelse til boring av Korpfjell som omsøkt. Miljødirektoratets vurdering er at Statoil har synliggort miljørisikobilde knyttet til planlagt aktivitet ut i fra den kunnskapen som foreligger om miljøverdier i området. Vi påpeker imidlertid at det fremdeles er kunnskapsmangler om biologien og økosystemene i området. Dette ble også trukket fram i høringsuttalelsen fra Norsk Polarinstitutt. Det kan ikke utelukkes at det vil komme ny kunnskap om området, som vil bidra til endringer i oppfatningen av miljørisiko knyttet til tilsvarende aktiviet senere. Miljødirektoratet vurderer at boringen ut i fra nåværende kunnskap er lagt til den mest egnede perioden på året, ved at boringen er planlagt i en periode hvor miljørisikoen knyttet til iskanten vurderes tilnærmet fraværende. Miljørisikoen for sjøfugl vurderes også som lavere på sommeren, pga at mye fugl befinner seg på hekkelokalitetene langs kysten, men samtidig forventes mye fugl på borelokasjonen både sommer og høst. Det er også knyttet usikkerheter til mulig skadebilde og miljørisiko for høyproduktive områder i polarfronten. Dette er forhold som bidrar til at vi stiller krav til forsterket beredskap. 17

18 Vi stiller krav til 2 timers responstid også for system nummer 2 ved boring i oljeførende lag. Det stilles videre krav om at operatørens beredskapsplan mot akutt forurensning også skal omfatte tiltak for mobilisering av ressurser utover det som er planlagt i forhold til dimensjonerende utslippsscenario, herunder hvordan man vil sikre utholdenhet i en langvarig aksjon. På grunn av forventede høye tettheter av fugl på borelokasjonen, stiller vi også krav om at Statoil gjennomfører tilsvarende sjøfuglregisteringer på Korpfjell, som for Gemini, ved boring i oljeførende lag. Miljødirektoratet har behandlet søknaden basert på at boringen er planlagt gjennomført i sommerhalvåret. Aktivitet på denne lokasjon vinterstid vil medføre behov for andre typer tilpasninger og vilkår, og vil kreve en ny behandling. Tillatelsen gis derfor begrenset varighet i sommerhalvåret fram til 31. september. 4 Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Sak Ved bytte til produkter i lukkede system med høyere innhold av stoff i svart kategori, eller til produkter som av andre grunner anses å gi høyere risiko for miljøskade, skal en skriftlig redegjørelse av den tekniske og sikkerhetsmessige nødvendigheten av dette sendes Miljødirektoratet. Frist Umiddelbart etter at beslutning om slikt produktbytte er tatt. Henvisning til vilkår 3.7 En plan for å sikre utholdenhet og opptrapping av en aksjon skal foreligge hos operatøren. Rapportering av observasjoner etter sjøfuglregisteringer. Før boring i oljeførende lag igangsettes I etterkant av borekampanjen Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten rammeforskriften

19 6 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 4 i henhold til 39-4 som er vanlig sats for denne typen sak. Satsen er kr. Vi vil sende faktura på beløpet separat. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 7 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Vedtaket finnes på Miljødirektoratets hjemmeside. Med hilsen Miljødirektoratet Ingvild Marthinsen seksjonsleder Ann Mari Vik Green sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår 19