Boring av letebrønn 7325/9-1 Gemini Nord

Transkript

1 Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, Deres ref.: AU-TPD DW ED Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/ Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Boring av letebrønn 7325/9-1 Gemini Nord Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet gir med dette tillatelse etter forurensningsloven til Statoil ASA. Vedtaket omfatter krav knyttet til boring av letebrønn 7325/9-1 Gemini Nord. Det stilles ytterligere krav til beredskap utover den løsningen som operatøren har foreslått, gjennom krav til raskere responstid for 2. system i barriere 1 ved sammenfall mellom boring i oljeførende lag og alkefugl på svømmetrekk i området. Det stilles videre krav om at operatørens beredskapsplan mot akutt forurensning også skal omfatte tiltak for mobilisering av ressurser utover det som er planlagt i forhold til dimensjonerende utslippsscenario, herunder hvordan man vil sikre utholdenhet i en langvarig aksjon. Tillatelsen med vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil ASA (heretter Statoil) datert 5. januar 2017 og tilleggsopplysninger datert 10. og 21. februar Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. All forurensning fra virksomheten er uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er straffbart. 1 Bakgrunn Letebrønn 7325/9-1 Gemini Nord i PL855 er lokalisert i Wisting-området, ca 275 km nord for Nordkapp og 200 km fra Bjørnøya. Brønnen er planlagt boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Songa Enabler, som skal ligge på dynamisk posisjonering (DP) og ikke ankres opp. Brønnen er planlagt boret etter boring av letebrønnene 7121/8-1 Blåmann og 7219/9-2 Kayak. Boring av Blåmann startet opp 22.mai og har en forventet varighet fra 23 til 58 døgn gitt funn og boring av sidesteg. Boring av Kayak har en forventet varighet på 41 døgn. Tidligste oppstart for boring av Gemini Nord vil være primo juli gitt rask boring av de to forutgående brønnene. Varighet av boringen er satt til 22 døgn. Statoil planlegger å bore med sjøvann og vannbasert borevæske i alle seksjonene av brønnen, og med utslipp av kaks til sjø fra alle seksjonene. Vektede utblåsningsrater for brønnen er 1180 og 380 m 3 pr døgn for henholdsvis overflateog sjøbunnsutslipp og forventet oljetype er Wisting-olje. Resultatene fra oljedriftsmodelleringen viser at olje har størst sannsynlighet for å drive i retning nord/nordøst, men vil også kunne drive vest i retning Bjørnøya. Det er ingen sannsynlighet for drift til norskekysten. Miljørisikoanalysen, som er utført av DNV GL, viser høyest utslag i miljørisiko for sjøfugl på åpent hav med 17% av akseptkriteriet for moderat skade for krykkje i november. I perioden juni til august er høyeste miljørisiko 7-11% av akseptkriteriet for moderat skade for lomvi og lunde. Statoil har planlagt for en beredskapsløsning med 2 NOFO-systemer på åpent hav, med 2 timers responstid for første system. Statoil vurderer at bruk av dispergeringsmidler ikke er 2

3 relevant bekjempelsesstrategi for den forventede oljetypen. De har ikke planlagt med noen spesifikke beredskapsressurser for kyst og strandsone. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Miljødirektoratet har behandlet søknaden i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5 med kommentarfrist 16.januar En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Greenpeace og Natur og Ungdom anmoder om at søknaden avvises med bakgrunn i at leteaktiviteten i Barentshavet vil bidra til å øke reservene av fossile brensler, noe som er i strid med Norges forpliktelser under Parisavtalen. De mener videre at boringen har spesielt høy risiko for sjøfuglbestander i Barentshavet, og mener at som et risikoreduserende tiltak bør det som minimum være ornitolog tilstede på riggen under hele boreoperasjonen, og at boringen stoppes dersom tettheten av fugl er høy. Det må stilles krav om at resultatene fra en slik analyse offentliggjøres i etterkant av boringen. I denne sammenheng etterlyser de rapport fra slik sjøfuglovervåking i forbindelse med Statoil sin letebrønn Mercury i Greenpeace og Natur og Ungdom påpeker at et oljesøl kan drive inn i SVO Polarfronten, som er et spesielt sårbart område, og mener at Statoil ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til miljøverdiene i dette området. Videre mener Greenpeace og Natur og Ungdom at Statoil ikke har fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon om bruk og effekt av kjemiske dispergeringsmidler for Wisting-oljen, og at søknaden må avvises i det minste frem til det finnes en sikker måte å håndtere akutte oljeutslipp i arktiske farvann. Norsk Polarinstitutt påpeker at selv om kunnskapsstatus ikke skiller seg vesentlig fra andre deler av Barentshavet, så er ikke det ensbetydende med at man har tilstrekkelig kunnskap. Kunnskapsmanglene er store når det gjelder variasjon gjennom året og mellom år, for blant annet sjøfugl og sjøpattedyr. Det er også mangelfull kunnskap om bestandstilhørighet for de ulike bestandene av sjøfugl i Barentshavet, hvilket er avgjørende for å gi svar på hvilke konsekvenser et eventuelt uhellsutslipp vil kunne få. 3

4 Norsk Polarinstitutt påpeker at hvert år i de siste dagene av juli foretar individer av lomvi (hanner og unger) svømmetrekk fra hekkeplassene på Bjørnøya til kysten av Finnmark, og at svømmetrekket tar omlag en måned. I denne perioden er fuglene svært sårbare for forurensning på havoverflaten. De påpeker at et uhellsutslipp fra Gemini Nord kan ha negative virkninger på lunde og lomvi i den aktuelle perioden, og medføre alvorlig miljøskade. Sysselmannen på Svalbard påpeker at det er store konsentrasjoner av sjøfugl på havet omkring Bjørnøya sommerstid, at miljørisikoanalysen viser at brønnen har et influensområde som treffer kystnær sjøfugl, og at miljørisikoen er høy om sommeren i forbindelse med hekkeperioden. Et utslipp som treffer Bjørnøya vil få store konsekvenser for fuglelivet. Sysselmannen mener det er viktig å vurdere i hvilken grad økosystemene rundt Svalbard og Bjørnøya kan bli påvirket av utslippene fra leteboringen. Bestanden av bla. polarlomvi viser klare tegn på tilbakegang både på Bjørnøya og Svalbard, og det er viktig at det ikke aksepteres ytterligere negativ påvirkning som gjør at denne utviklingen fortsetter. Norsk Ornitologisk Forening fraråder petroleumsvirksomhet i området. De erkjenner at risikoen for utslipp generelt er lav, men mener hensynet til sjøfugl i noen områder må veie tyngre enn åpning for petroleumsvirksomhet. De mener det er grunn til å ha en føre-var holdning ved petroleumsaktivitet i biologisk høy-produktive områder, særlig når disse ligger i områder der ulike faktorer kan vanskeliggjøre opprydningsarbeid ved ulykker. Norsk Ornitologisk Forening mener at de gjennomførte miljørisikoanalysenes estimering av reduksjon av bestandene og antatt restitusjonsevne og periode (basert på produksjonsevne og overlevelse) er en utpreget teoretisk øvelse, der samlet belastning og andre påvirkningsfaktorer ikke er vurdert. Kunnskapen om sjøfuglers mulighet til å reetablere bestander etter eventuelle oljeutslipp er svært mangelfull. De mener at Norge har et særlig ansvar for sjøfuglene som finnes i Nord-Atlanteren, der de norske sjøfuglene teller ca 5 millioner par og utgjør ca 25% av europeiske sjøfuglbestander. Av disse hekker 3 millioner par på Svalbard inkludert Bjørnøya. Norges bestand av polarlomvi utgjør 75% av hele den europeiske bestanden, og bestanden av alkekonge på 1 million par utgjør hele den europeiske bestanden av arten. Bjørnøya er den viktigste hekkeplassen for lomvi, og på grunn av lomviens bruk av områdene nær den omsøkte letebrønnen fraråder de den planlagte petroleumsvirksomheten. Fiskeridirektoratet uttaler at det innenfor en radius av 50 km fra planlagt lokasjon Gemini Nord forventes sporadisk fiskeriaktivitet i perioden juni-august, og kan ikke helt utelukke aktivitet fra autolinefartøy. 4

5 Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, spesielt når det gjelder kjemikalier. Kystverket har avgitt samlet høringskommentarer for boring av letebrønnene Gemini Nord, Korpfjell og Koigen Central, men har ingen spesifikke kommentarer for Gemini Nord. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Statoil påpeker innledningsvis at de overordnede spørsmålene som reises i høringsuttalelsene er grundig behandlet i forbindelse med åpningsprosessen for Barentshavet sørøst og den eksisterende forvaltningsplanen for Barentshavet. Statoil ser det derfor som et avklart spørsmål om hvorvidt det kan drives petroleumsvirksomhet innenfor den tildelte lisensen. Til Greenpeace og Natur og Ungdom sine kommentarer om økning av klimagassutslippene i flere tiår inn i fremtiden som følge av økningen i utvinnbare reserver av fossile brensler, svarer Statoil at det kun er leteaktiviteten som er omsøkt og at dette ikke gir noen økning av klimagassutslippene i seg selv, og mener at anførslene ikke er relevant i den videre saksbehandlingen. Statoil påpeker at ingen av høringsinstansene har tatt hensyn til at den planlagte oljevernberedskapen vil bidra til å redusere risikoen for faktisk skade fra et eventuelt oljeutslipp, og mener det er viktig at miljørisikoen og de foreslåtte oljeverntiltakene ses i sammenheng. Norsk Ornitologisk Forening har påpekt at miljørisikoanalysen viser at letebrønnen er i klar konflikt med viktige naturverdier, bla. høy opptreden av truede sjøfuglforekomster. Statoil svarer at de har hensyntatt de ferskeste verifiserte datasett på sjøfugl, fra SEAPOP og SEATRACK prosjektene, og har også vært deltager i forskningsprosjektet MARAMBS som har som mål å bedre forståelsen av sjøfuglers fordeling i havet om høsten og vinteren. Statoil mener at dette har gjort dem i stand til å etablere et godt bilde av risikoen knyttet til den planlagte aktiviteten, og setter Statoil i stand til å dimensjonere oljevernet, tilpasse tidspunktet for boringen og iverksette nødvendig overvåking under operasjonen. Greenpeace og Natur og Ungdom mener at det som minimum må stilles krav om ornitolog tilstede på riggen under hele boreoperasjonen, og her viser Statoil til at det vil bli utført rutinemessig sjøfuglregistrering av styrmenn på broen på stand-by beredskapsfartøyet dersom boringen skjer på et tidspunkt hvor et evt. utslipp kan komme i berøring med svømmetrekket til alkefugl fra Bjørnøya, i tråd med det andre operatørselskaper har gjort tidligere. I tillegg vil Statoil innhente informasjon om status for alkefugl fra forskere fra Norsk Polarinstitutt som vil være tilstede i perioden med svømmetrekk. Vedrørende etterlysning av rapport fra sjøfuglregistreringer under borekampanjen i 2014 svarer Statoil 5

6 at rapport ble oversendt Miljødirektoratet 30. september 2015 og at borekampanjen i 2014 forløp uten ukontrollerte utslipp av noe slag. Vedrørende mangelfull kunnskap om sjøfuglers restitusjonsevne etter oljeutslipp, svarer Statoil at de har basert analysene på best tilgjengelig informasjon om bestandene i Barentshavet og benyttet best tilgjengelig metodikk for å estimere mulig påvirkning, og mener at dette gir en objektiv vurdering av risikonivået. Statoil tar til etterretning kommentaren fra Norsk Polarinstitutt om at en uhellshendelse kan ha negative virkninger på lunde og lomvi i den aktuelle perioden, hvor bla. svømmetrekk av lomvi fra Bjørnøya vil foregå i løpet av august måned. Med hensyn til iskanten påpeker Statoil at det er stor avstand til denne i sommer og høst perioden, og at det er svært liten sannsynlighet for konflikt. Statoil har likevel utarbeidet operative retningslinjer ("Ice Management Plan") for overvåking og hvordan man vil forholde seg dersom is skulle komme ned mot borelokasjonen. Vedrørende uttalelsene om at det ikke er fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon om bruk og effekt av kjemiske dispergeringsmidler for Wisting-oljen, og at søknaden derfor må avvises, svarer Statoil at både mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering er aktuelle bekjempelsesmetoder. For beskyttelse av strandsonen på Bjørnøya ved et evt. oljeutslipp er Statoil av den oppfatning at det beste for miljøet er å bekjempe et oljeutslipp før det når Bjørnøya. Ved behov vil ytterligere ressurser kunne mobiliseres for å styrke barriere 1 til 4, som har som mål å forhindre stranding. Det er derfor ikke satt spesifikk krav for barriere 5 (strandsonen). Statoil mener denne tilnærmingen er forsvarlig på grunn av lang drivtid til Bjørnøya. Dersom det observeres at det ikke er tilstrekkelig med barriere 1 til 4, vil Statoil mobilisere ressurser til barriere 5. Sysselmannen på Svalbard påpeker at utslipp av kjemikalier kan bli transportert med vannstrømmer nordover til Bjørnøya og Svalbard. Statoil svarer at alle kjemikaliene som planlegges sluppet ut er kjente kjemikalier, som fortynnes raskt og brytes fullstendig ned i naturen, og vil ikke kunne transporteres og akkumuleres i økosystemet rundt Bjørnøya og Svalbard. Statoil viser til dette også for sitt svar til Fiskeridirektoratets uttalelse. 6

7 3 Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse 3.1 Utgangspunktet for vurderingen Området brønnen er lokalisert i er åpnet for petroleumsvirksomhet og lisens ble tildelt i 2016 under 23. konsesjonsrunde. Miljødirektoratets oppgave nå er å avgjøre om tillatelse skal gis og fastsette vilkår for å motvirke at forurensning fører til skader eller ulemper for miljøet. Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet vurdert de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I tillegg er det lagt vekt på forvaltningsmålene i 4 og 5. Målet i 5 er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Vi har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi viser i denne forbindelse til rammeforskriften 11 om prinsipper for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet. Miljødirektoratet har lagt til grunn de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 10 ( ) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Statoil har søkt om 5 letebrønner på ulike lokasjoner i Barentshavet som en sammenhengende borekampanje med samme borerigg. Vi har derfor i vår vurdering lagt vekt på hvordan Statoil har planlagt kampanjen for å redusere mulig miljøpåvirkning i størst mulig grad for kampanjen sett under ett. Vurderingene kan derfor avvike noe fra hvordan hver enkelt brønn ellers hadde blitt vurdert dersom de hadde blitt behandlet som enkeltstående søknader. 3.2 Om naturverdiene i området Gemini Nord er lokalisert i blokk 7325/4, ca 275 km nord for Nordkapp i Finnmark og omlag 200 km fra Bjørnøya. Avstanden til SVO Bjørnøya er om lag 135 km mot nordvest, og avstanden til den definerte SVO Polarfronten er omlag 118 km. Den variable iskanten er også definert som et særlig verdifullt og sårbart område, men iskanten er ikke relevant å vurdere for den planlagte boreperioden sommerstid. 7

8 DNV GL har på vegne av Statoil gjennomført grunnlagsundersøkelse på Gemini Nord i perioden 15. til 29. september Det ble tatt sedimentprøver med grabb i tillegg til visuell undersøkelse med ROV. Undersøkelsene viste at havbunnen på lokasjonen nesten utelukkende består av gjørme-/leirholdig sand, som generelt er artsfattig. Det var lite registreringer av svamp, mest vanlig var små bløtbunnssvamper i slektene Asbestopluma, Stylochordyla, Tethya og Thenea. Ingen koraller eller rødlistede arter ble observert. Barentshavet er et svært produktivt havområde og et viktig gyte-, oppvekst- og leveområde for en rekke økologisk og kommersielt viktige fiskebestander, og har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal betydning, og havområdet er således en viktig sjøfuglregion i global sammenheng. Om lag 40 arter regnes som regelmessig hekkende sjøfugler i den nordlige delen av Norskehavet og i Barentshavet, og det er en rekke arter som også har overvintringsområder i Barentshavet. Bjørnøya er et nøkkelområde for sjøfugl og har noen av de største sjøfuglkoloniene på den nordlige halvkule. De vanligste artene er lomvi, polarlomvi, alkekonge, krykkje, havhest og polarmåke. Det regnes med at over én million sjøfugl er knyttet til øya i hekketida. Dette skyldes blant annet polarfronten som ofte omgir øya på øst-, sør- og vestsiden, og som gir god tilgang på næring. I hekkesesongen vil arter som lomvi, polarlomvi og alkekonge bruke et stort havområde under næringssøk, gjerne opptil 100 km fra kolonien. Og siden øya er eneste landområde mellom Spitsbergen og Norskekysten, utgjør den også en viktig rasteplass for fugl på trekk mellom sør og nord. I november 2015 ble ny nasjonal rødliste publisert. Dette medførte noen justeringer fra den forrige versjonen fra Fortsatt er både lomvi og polarlomvi ført opp på den norske rødlisten for arter. Lomvien langs norskekysten er kategorisert som kritisk truet (CR) på grunn av sterk bestandsnedgang, mens den er klassifisert som sårbar (VU) i Svalbard-området (polhavet). Bestandssituasjonen for lomvi på fastlandet har gjennomgått en reduksjon på 80 % i perioden , mens det de senere årene er det registrert en forsiktig oppgang. Bestanden på Bjørnøya utgjør vår største bestand, hvor de siste estimatene viser at det er omlag par. Polarlomvien har fått endret status fra sårbar (VU) til sterkt truet (EN) på fastlandet og nær truet (NT) i Svalbard-området. Hekkebestanden av polarlomvi på Bjørnøya teller omlag par. Etter at hekkeperioden er over er det flere arter alkefugl (lomvi, polarlomvi og alke, trolig også alkekonge) som foretar svømmetrekk bort fra koloniene på Bjørnøya. I løpet av noen dager fra ca slutten av juli til begynnelsen av august forlater hanner og unger av lomvi og polarlomvi koloniene ved å svømme, i perioden de foretar fjærfelling. Svømmetrekket av lomvi fra Bjørnøya er kjent å foregå i retning sør/sørøst. Lysloggerdata har avdekket at lomvi fra mange norske kolonier, inkludert Bjørnøya, overvintrer i de sørøstlige delene av 8

9 Barentshavet. Svømmetrekket for polarlomvi er noe annerledes, mange av fuglene oppholder seg i nordlige og sentrale deler av Barentshavet utover høsten. Polarlomvi fra Bjørnøya er kjent for å oppholde seg ved Jan Mayen og Island vinterstid, mens fugl fra koloniene på Spitsbergen oppholder seg i farvannene sør og nordøst for Bjørnøya. Det er mindre kunnskap om svømmetrekk hos alke og alkekonge. 3.3 Bruk og utslipp av kjemikalier Miljødirektoratet legger til grunn at den omsøkte aktiviteten ikke kan gjennomføres uten bruk og utslipp av kjemikalier. Utgangspunktet for tillatelser til bruk og utslipp av kjemikalier er aktivitetsforskriften 66, jf Gjennom aktivitetsforskriften 66 er det stilt krav om at bruk og utslipp skal reduseres så langt det er mulig. Ved vurdering av tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier har vi i tillegg til fargekategori lagt vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart, rød og gul underkategori 3 dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. Operatøren har plikt til å erstatte kjemikalier de bruker med alternative kjemikalier som gir lavere risiko for miljøskade eller benytte andre løsninger enn kjemikaliebruk (jf. substitusjonsplikten i produktkontrolloven 3a og aktivitetsforskriften 65). Miljødirektoratet har tilgang til all informasjon om kjemikalienes iboende egenskaper som giftighet, bionedbrytbarhet og bioakkumuleringspotensiale. Vi har benyttet denne informasjonen i vår behandling av søknaden. Statoil søker om utslipp av stoff i gul (ikke underkategori 2 eller 3) og grønn kategori. Gitt de iboende egenskapene til kjemikaliene, omsøkte mengder og miljøverdiene i området, så konkluderer vi med at det ikke er behov for ytterligere vilkår for å unngå eller redusere utslipp av kjemikalier til sjø. Vi har redegjort nærmere for våre vurderinger i de følgende avsnitt. Stoff i svart kategori Stoff i svart kategori er lite nedbrytbare og har samtidig høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. Miljødirektoratet er derfor restriktive med hensyn til å tillate bruk og utslipp av produkter som inneholder stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Søknaden omfatter ikke ytterligere bruk eller utslipp av stoff i svart kategori. 9

10 Stoff i rød kategori Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Søknaden omfatter ikke utslipp av stoff i rød kategori. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses i utgangspunktet å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Statoil opplyser at estimert forbruk og utslipp av stoff i gul kategori er henholdsvis 37 tonn og 15 tonn. Hovedmengden av utslippet er vannbasert borevæske. Det er også utslipp av stoff i gul kategori i BOP kjemikalier, vaskekjemikalier, gjengefett, sementkjemikalier og kjemikalier i vannrenseanlegget. Alle kjemikaliene i gul kategori som går til utslipp forventes å bionedbrytes fullstendig (gul underkategori 1). Det planlegges ikke utslipp av stoff i gul underkategori 2 eller 3. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet skal imidlertid minimeres. Stoff i grønn kategori Stoff i grønn kategori står på OSPARs PLONOR-liste, og finnes på Stoffene på denne listen er vurdert til ikke å ha effekt på det marine miljøet. Operatøren har søkt om utslipp av 1088 tonn stoff i grønn kategori, hovedsakelig i forbindelse med boring med vannbasert borevæske og sementering av brønnen. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Bruk og utslipp av stoff i grønn kategori tillates i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Det er ikke fastsatt spesifikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori. Oljebaserte borevæsker Det er ikke planlagt med bruk av oljebaserte borevæsker for denne brønnen. Kjemikalier i lukkede system For kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/innretning er det krav om HOCNF og at det søkes om tillatelse til bruk. Med forbruk menes første påfylling av 10

11 systemet, utskifting og all annen bruk. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing, jf. aktivitetsforskriften 62. Statoil planlegger å benytte Songa Enabler til å bore en rekke brønner i Barentshavet i løpet av Estimert normalt årlig forbruk av hydraulikkoljer i lukkede system er kg, hvorav kg er stoff i svart kategori, kg er stoff i rød kategori og 792 kg er stoff i gul kategori. Statoil søker også om opsjon på å benytte ytterligere kg i svart kategori dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene kg er konservativt satt som 100 % svart i tilfelle det skulle være nødvendig å bytte til et annet produkt ved en totalskiftning av væske på et større hydraulisk system. Statoil opplyser om at det per i dag ikke er planlagt et slikt bytte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater et årlig forbruk på kg hydraulikkoljer som omsøkt. Vi gir også tillatelse til å bruke ytterligere kg kjemikalier i lukkede system i svart kategori. Det er kun tillatt å bytte til et annet produkt med høyere innhold av stoff i svart kategori, eller til et produkt som av andre grunner anses å gi høyre risiko for miljøskade, dersom det er nødvendig av tekniske og sikkerhetsmessige grunner. En skriftlig begrunnelse for dette skal sendes Miljødirektoratet umiddelbart etter at beslutning om slikt produktbytte er tatt. Operatøren skal ha særskilte planer for substitusjon av kjemikalier i svart og rød kategori, jf. aktivitetsforskriften Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften 68. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter hovedsakelig i grønn kategori. Disse kjemikaliene gir liten påvirkning på det marine miljøet, jf beskrivelsen over. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området, hvor havbunnen hovedsakelig består av gjørme-/leirholdig sand som er relativt artsfattig. Utslipp av kaks vil fordele seg over et område og ikke være til hinder for fiskeriaktivitet. Etter Miljødirektoratets vurdering vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke ytterligere krav enn det som følger av Utslipp av oljeholdig vann Basert på søknaden finner vi ikke grunnlag til å stille krav til utslipp av oljeholdig vann utover krav i aktivitetsforskriften 60a. 11

12 3.6 Kraftgenerering Operatøren har søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx og VOC og SO x fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Operatøren har beregnet dieselforbruket til ca. 45 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 22 dager. På grunn av kort varighet av boreoperasjonene er utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatørene søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet. Miljødirektoratet gir tillatelse til de anslåtte utslippene til luft. For å sikre at energieffektiv drift ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om at operatøren skal ha et system for energiledelse, jf. tillatelsens punkt Brønntesting Operatøren søker ikke om utslipp i forbindelse med brønntesting. 3.8 Akutt forurensning Generelle krav som følger av HMS-forskriftene og forurensningsforskriften Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Nærmere krav til beredskap er gitt i aktivitetsforskriften kapittel XIII. Der stilles det krav til blant annet samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal på bakgrunn av miljørisiko- og beredskapsanalyser, jf. styringsforskriften 17 etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempelse av forurensningen. Vi viser i denne sammenheng til aktivitetsforskriften 57 om deteksjon og kartlegging av akutt forurensning. Hovedprinsippet for bekjempelse av akutt forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst miljøskade velges, jf krav i forurensningsforskriften kapittel 19. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. 12

13 For leteboringer er imidlertid Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og våre tillatelser til leteboring omfatter normalt ikke slik bruk. Forurensningsforskiften kapittel 19 stiller imidlertid krav om at bruk av dispergerings- eller strandrensemidler skal velges som tiltak når dette gir minst miljøskade og at vurdering av potensiell miljøskade skal dokumenteres. For leteboring må det derfor innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler dersom dette er et aktuelt tiltak under en aksjon. Miljørisiko Det er utført en helårig miljørisiko- og beredskapsanalyse for Gemini Nord-brønnen. Miljørisikoen ble funnet å være høyest i vintersesongen (november-januar), der risikoen utgjorde 17% av akseptkriteriet for moderat skade for krykkje i november. I perioden juni til august er høyeste miljørisiko 7-11% av akseptkriteriet for moderat skade for lomvi og lunde. Miljørisikoen for polarlomvi er beregnet til 7-8% av akseptkriteriet for moderat skade i høst-, og vinter- og vårsesongen, og ca 1% i sommersesongen. De høyeste utslagene er alle for åpent hav bestander av sjøfugl. Utslagene i miljørisiko for kystbestander av lomvi og polarlomvi (hekkebestander) er funnet å være svært lav. Beregningene for kystbestander har imidlertid ikke inkludert aggregeringsfaktorer, slik det er gjort i andre analyser for letebrønner i Barentshavet. Miljødirektoratet vurderer også at det er mangelfulle data for svømmetrekket av lomvi og polarlomvi, slik at miljørisiko knyttet til svømmetrekket er vanskelig å fange opp i analyser. Lysloggere gir ikke data i perioden med midtnattsol, men gir først akseptabel stedsposisjonering når det har blitt tilstrekkelig forskjell på natt og dag, hvilket først skjer et stykke ut i august. Seatrack-data for to ulike år viser at polarlomvi fra Bjørnøya har oppholdt seg i områdene rundt borelokasjonen i perioden august-oktober. Videre viser Seatrack-data for den samme perioden, at lomvi fra Bjørnøya har befunnet seg øst for borelokasjonen. Seatrack-dataene indikerer at lomvi og polarlomvi på svømmetrekk fra Bjørnøya vil kunne passere borelokasjonen eller influensområdet til Gemini. For sjøpattedyr og strandressurser ble det beregnet minimale utslag for miljørisiko. For fisk betegner Statoil miljørisikoen som svært lav. Det er svært lav til ingen sannsynlighet for at olje vil kunne drive til iskant i perioden juni-oktober. Korteste drivtid (95-persentil) til Bjørnøya er beregnet til 39 døgn. I planlagt boreperiode (sommer) er kortest beregnede drivtid 55 døgn. Strandingsmengder (emulsjon) er beregnet til 4 tonn i sommersesongen (juni-august) og 6 tonn i høstsesongen (95-persentiler) uten effekt av beredskapstiltak. Det er ingen sannsynlighet for stranding på norskekysten (fastlandet). Særskilte krav til beredskap Statoil beskriver i søknaden at beredskapsfartøyet på lokasjon skal være utstyrt med oljedetekterende radar og IR-kamera, samt muligheter for downlink av bilder tatt fra fly eller helikopter. I tillegg kommer tilgang på data fra satellittradar og prosessovervåking på boreriggen som tiltak for å detektere akutt forurensning. Tilgjengelige fjernmålingstiltak 13

14 er derfor å anse som gode, men det er viktig at Statoil sørger for gode rutiner slik at det totale fjernmålingssystemet blir best mulig. Vi stiller krav om at akutt forurensning skal oppdages snarest mulig og senest innen 3 timer fra utslippet startet i tråd med gjeldende praksis for leteboringer. Forventet oljetype på Gemini Nord er Wisting olje. Tilgjengelige forvitringsdata viser at dette er en oljetype som er velegnet for opptak med mekanisk utstyr, den vil ikke oppnå høy viskositet eller stivne på sjøen. Værforholdene i denne delen Barentshavet er vurdert å muliggjøre effektive beredskapsaksjoner i mesteparten av tiden. Statoil viser i bereskapsanalysen til emulsjon av Wistingolje viser svært dårlig potensiale for kjemisk dispergering, og at det ikke er en relevant bekjempelsesstrategi for denne oljetypen. Siden faktisk oljetype er ukjent legger de uansett opp til å gjennomføre testing for kjemisk dispergerbarhet med bruk av Sintefs prøvetakingskoffert gitt et utslipp. Dersom oljeen viser seg å være dispergerbar kan dispergering være et viktig beredskapstiltak gitt at sjøfugl er mest utsatt. Statoil har planlagt med 2 systemer for oppsamling av olje nær kilden/på åpent hav, med første system innen 2 timer og fullt utbygd barriere innen 15 timer. Responstid for første system oppnås ved at det vil være et beredskapsfartøy stasjonert ved lokasjonen med oljevernutstyr om bord. Det er ikke foreslått spesifikke krav for mobilisering av ressurser til bekjempelse/ oppsamling i barriere 5 (strand), siden det ikke er beregnet stranding i prioriterte områder innen 20 døgn. Boringen på Gemini Nord er vurdert å innebære en relativt lav miljørisiko i sommermånedene. I den planlagte boreperioden vil de fleste sjøfuglene være tilknyttet hekkelokalitetene og et havområde utenfor, som kan være opptil 100 km fra koloniene eller mer, men allikevel i relativt god avstand fra Gemini Nord. I perioden med svømmetrekk derimot, fra slutten av juli og utover i august, vil det kunne opptre større ansamlinger av fugl i området ved Gemini Nord, både av lomvi og polarlomvi. I perioden med svømmetrekk er datagrunnlaget på utbredelse dårlig, blant annet fordi lysloggere ikke gir nøyaktig posisjon i perioden med midnattsol. Det er derfor grunn til å anta at miljørisikoen for bla. lomvi er høyere i denne perioden enn det som fanges opp i analysene. Statoil skriver i sin tilbakemelding på høringskommentarer for utslippssøknaden for Gemini Nord, at de planlegger å gjøre sjøfuglregisteringer for Gemini Nord, dersom brønnen blir boret på et tidspunkt hvor et evt. utslipp kan komme i berøring med svømmetrekket til alkefugl fra Bjørnøya. Dette vil bli utført rutinemessig av styrmenn på broen på stand-by beredskapsfartøyet tilknyttet operasjonene. Dette i tråd med det andre operatørselskaper har gjort tidligere. Videre opplyser Statoil at de planlegger et samarbeid med Polarinstituttet dersom brønnen bores i en periode som medfører mulig overlapp mellom svømmetrekk og et influensområde til et oljeutslipp. Det opplyses at Polarinstituttet har 14

15 sjøfuglforskere på Bjørnøya den aktuelle perioden, som vil bidra med informasjon om status på alkefugl på Bjørnøya, spesielt om når de hopper på sjøen og dermed starter svømmetrekket. Vi har lagt de beskrevne tiltakene fra Statoil til grunn i vår vurdering av saken og forventer at disse iverksettes som beskrevet. Miljødirektoratet vurderer at den planlagte beredskapen i hovedsak er tilfredstillende. Dersom Statoil mottar informasjon om at alkefugl fra Bjørnøya hopper og starter svømmetrekket, mens boringen pågår, pålegger imidlertid Miljødirektoratet Statoil ytterligere risikoreduserende tiltak. Miljødirektoratet vurderer at rask respons med tilstrekkelig utstyr for mekanisk oppsamling er viktig når sårbar sjøfugl kan opptre rett ved lokasjon. Dersom boring i oljeførende lag sammenfaller i tid med at fugl på svømmetrekk kan passere borelokasjon, skal reponstid for andre system i barriere 1 reduseres til 2 timer. Kravet til redusert responstid innebærer at Statoil må hente ut et ekstra beredskapssystem på lokasjonen. Gitt avstanden til Bjørnøya vil det være tilstrekkelig tid til å hente ut et system innen fugl på svømmetrekk kan nærme seg lokasjon. Statoil pålegges videre å utarbeide en beredskapsplan som også beskriver hvordan ressurser utover det som er planlagt i forhold til dimensjonerende utslippsscenario kan mobiliseres. Herunder kommer utholdenhet i en langvarig aksjon både på åpent hav og kystsonen, og håndtering av større mengder oljeemulsjon. Tillatelsen omfatter ikke bruk av dispergerings- og strandrensemidler. Miljødirektoratet stiller krav om at operatøren planlegger for bruk av dispergeringsmidler dersom oljen forventes å være dispergerbar. Ved et akutt oljeutslipp må oljens egenskaper undersøkes og operatøren må søke Kystverket om tillatelse til bruk av dispergeringsmidler, jf. forurensningsforskriften Søknaden til Kystverket skal baseres på kontroll- og beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler. 3.9 Samlet vurdering I Forvaltningsplanen (St.Meld. nr 10, ) er det gitt rammer for Petroleumsvirksomhet i Barentshavet, herunder begrensninger for virksomhet innenfor Særlig verdifulle områder (SVO). Gemini Nord-brønnen ligger imidlertid i relativt lang avstand fra disse områdene, omlag 135 km fra SVO Bjørnøya (sone ut til 65 km fra Bjørnøya), og ca 118 km fra område definert som SVO Polarfronten som det nærmeste. Det er således ikke gitt noen begrensninger i Forvaltningsplanen for Barentshavet for leteboring på Gemini Nord-lokasjonen. Boringen på at Gemini nord er en del av borekampanjen som statoil har planlagt for Ved vurdering av de enkelte brønnene, foretar vi samtidig helhetlige vurderinger av de miljømessige fordelene og ulempene ved boringen i forhold til de øvrige operasjonene i kampanjen. Etter en samlet vurdering har Miljødirektoratet funnet grunn til å gi tillatelse til boring av Gemini som omsøkt. Det stilles ytterligere krav til beredskap utover den løsningen som operatøren har foreslått, gjennom krav til raskere responstid for 2. system i 15

16 barriere 1 ved sammenfall mellom boring i oljeførende lag og alkefugl på svømmetrekk i området. Det stilles videre krav om at operatørens beredskapsplan mot akutt forurensning også skal omfatte tiltak for mobilisering av ressurser utover det som er planlagt i forhold til dimensjonerende utslippsscenario, herunder hvordan man vil sikre utholdenhet i en langvarig aksjon. 4 Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Sak Ved bytte til produkter i lukkede system med høyere innhold av stoff i svart kategori, eller til produkter som av andre grunner anses å gi høyere risiko for miljøskade, skal en skriftlig redegjørelse av den tekniske og sikkerhetsmessige nødvendigheten av dette sendes Miljødirektoratet. Frist Umiddelbart etter at beslutning om slikt produktbytte er tatt. Henvisning til vilkår 3.7 En plan for å sikre utholdenhet og opptrapping av en aksjon skal foreligge hos operatøren. Før boring i oljeførende lag igangsettes Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten rammeforskriften Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 4 i henhold til 39-4 som er vanlig sats for denne typen sak. Satsen er kr. Vi vil sende faktura på beløpet separat. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 7 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller 16

17 burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Vedtaket finnes på Miljødirektoratets hjemmeside. Med hilsen Miljødirektoratet Ingvild Marthinsen seksjonsleder Ann Mari Vik Green sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Elektronisk kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Greenpeace og Natur og Ungdom Norsk Polarinstitutt Sysselmannen på Svalbard Norsk Ornitologisk Forening Fiskeridirektoratet Kystverket 17