NYHETENS INTERESSE. Hva f.. er det her? Og hvorfor det?

Transkript

1 Finnmark i oljetåka? NYHETENS INTERESSE -Hva kan vi lære av LoVeSe og 40 års kamp mot oljeboring i matfatet Regionsekretær for Nord-Norge Geir Jørgensen Hva f.. er det her? Og hvorfor det?

2 Nå er det Nord-Norges tur Åpningen av Barentshavet kan gi milliardinntekter og tusenvis av arbeidsplasser, hevder olje- og energiministeren.

3

4

5

6

7

8

9 «Oljen vil bringe penger til landet, heter det. Ja, ikke sant: Oljen vil bringe penger både til Norsk Hydro og Shell og Sigvald Bergesen og hans oldemor. Det vil bli penger mellom hendene på folk, - men på hva slags «folk»? - Jo, på Hydro-folk og på alle som på forhånd har nok penger til at disse pengene kan virke som magneter på nye penger.» Jens Bjørneboe Essay om Oljen. 1970

10 «Oljepengene hadde krefter i seg som kunne omskape samfunn og mennesker, få dem til å miste seg selv.» Folk i oljerike land blir nesten uvegerlig smittet av petromania en tilstand hvor den enkelte og samfunnet rammes av eufori og gigantomani. Etter hvert skjer det ubevisste endringer i personlighet og mentalitet fulgt av tap av selvinnsikt og dømmekraft, på grunn av ekstraordinære hydrokarboninntekter (grunnrente)

11

12 GOLIAT Så høy oljepris må Goliat nå ha for å gå i null Nesten 30 dollar høyere per fat enn om prosjektet hadde blitt levert på tid. Av Lars Taraldsen (@LarsTaraldsen) Publisert 20. mai 2014 kl. 13:29 Ferske tall fra analyseselskapet Rystad Energy viser at balanseprisen for Goliat nå kryper opp mot 100 dollar fatet. Dette var et varslet uvær, sier analytiker Espen Erlingsen hos Rystad Energy. artikkelen fortsetter under annonsen Starter i 2015 Uværet han snakker om er Goliat-operatør Eni Norge som fredag bekreftet det mange har spekulert i lenge: At Goliat blir ytterligere forsinket, og at prosjektet får enda større kostnader enn det allerede hadde. Da prosjektet ble godkjent av norske myndigheter ble det estimert at prosjektet skulle kostet 30,5 milliarder kroner. Men etter hvert ble det klart at det var store forsinkelser i prosjektet. Goliat som er et prestisjeprosjekt som første oljefelt i Barentshavet, sprekker altså for andre gang, og man klarer ikke å holde planen om oppstart i fjerde kvartal i år. Nytt estimat er produksjonsstart i midten av Overskridelsene er nå oppe i 14,5 milliarder kroner, og totalt regner man med at prislappen ender opp med 45 milliarder kroner

13

14

15 Letekostnader Alle letekostnader kan utgiftsføres direkte. I den grad selskapets leteutgifter overstiger alminnelig skattepliktige inntekt på sokkelen, er det anledning til å få en direkte utbetaling fra staten av skatteverdien.. Dette er en relativt unik ordning. Ordningen gjør det lettere for nye selskap å etablere seg på norsk sokkel uten først å måtte kjøpe produksjon for å konkurrere på noenlunde lik linje med selskap som allerede er i skatteposisjon. Det er også mulig å pantsette utbetalingen av skatteverdien, noe som medfører at leteutgifter kan belånes med opp til 78 %.

16

17

18

19

20

21 - Før det kan gis en eventuell tillatelse til drift og virksomhet på Goliat må Eni Norge også utrede konsekvenser av potensielle endringer i økosystemet forårsaket av klimaendringer - Av hensyn til Barentshavets sårbare og urørte natur, må de skjerpede kravene om null fysiske utslipp som ble introdusert i 2004 og deretter fjernet i 2011, opprettholdes ved en eventuell drift på Goliat - Krav om nullutslipp av svarte og røde kjemikalier til sjø må opprettholdes. Det må ikke gis noen form for dispensasjon til bruk og utslipp av miljøgifter. - Dersom dispergering inngår som en mulig barriere i bekjempelsen av et oljesøl må Eni sende inn en egen søknad om hvilke dispergeringsmiddel de ønsker å bruke, samt konsekvensene av dette, og dette må behandles av Miljødirektoratet før tillatelsen etter forurensingsloven kan gis. Fra høringsuttalelse, driftskonsesjon for Goliat

22 Svekkede krav til oljeindustrien Lovnaden om skjerpede krav til oljevirksomhet i Barentshavet var en av forutsetningene for å kunne gi grønt lyst til Goliat. Av hensyn til områdets sårbare og urørte natur, fastslo regjeringen i 2004 at oljevirksomhet i Barentshavet skulle foregå med null fysiske utslipp. De skjerpede kravene innebar at det i motsetning til resten av sokkelen, skulle det heller ikke være lov å slippe ut avfallsrester fra boringen, som for eksempel produsert vann, borekaks og slam som kan skade det biologiske mangfoldet på havbunnen. Unntaket fra nullutslippsregelen var borekaks fra topphullet, det vil si den øverste delen av borebrønnen. Til tross for gode intensjoner om skjerpede krav til oljeindustrien, har selskaper som Eni Norge ivrig benyttet seg av dette lille smutthullet. Ettersom fagfolkene har vært uenig i hvor dypt og bredt et topphull kan være, har det vært opp til oljeselskapene selv å definere dette. I praksis har det dermed vært fritt frem for selskapene å slippe ut så mye borekaks de ønsker ved leteboring i Barentshavet. For eksempel definerte Eni Norge topphullene på tre av sine letebrønner i 2005 som mer enn 700 meter dype. Dermed kunne de slippe ut over 70 prosent av borekakset fra letebrønnene. I 2011, gjennom den reviderte Forvaltningsplanen for Lofoten Barentshavet ble kravene til oljevirksomhet i Barentshavet ytterligere svekket.

23 Goliat-feltet 23 februar

24

25

26

27

28

29 Ta oppmerksomheten!