HASVIK KOMMUNE. Fjellvn Breivikbotn PROTOKOLL. Kommunestyret. Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl

Transkript

1 Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl HASVIK KOMMUNE Fjellvn Breivikbotn PROTOKOLL Kommunestyret Tilstede var: Eva D. Husby Gunnar Mauseth Siv O. Gamst Roy Mienna Ulf Arne Hansen Målfrid Hansen Børge Antonsen Arne Danielsen Geir A. Iversen Elisabeth S. Mikalsen Bjørnar Hågensen Harald Isaksen Torunn Pettersen Hovard Sjursen Odd Ivar Gladsø Fra administrasjonen møtte: Rådmann Erik Arnesen Konsulent Odd Michelsen som sekretær Møteleder: Ordfører Eva D. Husby SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/09 08/192 KONSEKVENSUTREDNING GOLIAT 2/09 07/361 ØKONOMIPLAN TILTAKSDEL TILLEGGSSAK 3/09 08/457 BETALING AV TJENESTER FOR RENOVASJON - REVIDERING

2 TILLEGGSSAK 4/09 09/23 KRIGSPENSJON TILLEGGSSAK 5/09 09/33 DRØFTINGSSAKER Møteinnkalling og saksliste med 3 tilleggssaker ble enstemmig godkjent. Møtet ble avsluttet kl p.g.a. stenging av veg mellom Breivikbotn og Sørvær. Følgende saker ble som en følge av dette utsatt: Sak 2/09 Sak 5/09

3 1/09 KONSEKVENSUTREDNING GOLIAT Faglig tilråding Saken legges frem uten faglig tilråding. Behandling: Fellesforslag fra AP, SP og H: Hasvik kommunes uttalelse til høring konsekvensutredning Goliat. Hasvik kommunestyre krever: OLJEN FØRES I LAND PÅ SØRØYA: Dønnesfjord som ilandføringssted må utredes jfr. Sintefrapport. FULLVERDIG OLJEVERN MED HOVEBASE I HASVIK.: Det lokaliseres en fullverdig beredskapsbase i Hasvik kommune Det bygges dypvannskai på stedet Hasvik Det plasseres landgangspram på Hasvik Det inngås samarbeid med lokale fiskere i Hasvik ELEKTRIFISERING AV GOLIAT FRA LAND (Sørøya): Det etableres vindmøllepark på Sørøya for forsyning til Goliatfeltet Hasvik kommune er nærmeste nabo til Goliat og en av de kommunene som er mest utsatt ved et eventuelt uhell på Goliat. Hasvik kommune er en fiskerikommune og har mesteparten av sin virksomhet knyttet til denne næringen. Tilfredsstillende beredskap knyttet til oljevirksomheten på Goliatfeltet er derfor av avgjørende betydning for Hasvik og våre viktigste innvendinger mot konsekvensutredningen (KU) for Goliatfeltet. For å sikre størst mulig ringvirkning i form av sysselsetting, tjenesteyting og næringsutvikling, samt å sikre den mest forsvarlige miljøløsning, mener Hasvik kommune at ilandføring av oljen fra Goliatfeltet, er det eneste akseptable alternativet. Hasvik kommunes positive holdning til oljeleting i Barentshavet har vært knyttet til at det skulle gi synlige og varige ringvirkninger i form av lokale arbeidsplasser og leverandørkontrakter for Finnmark, Nord-Norge og Hasvik kommune.. Goliatfeltet må sees i sammenheng med andre felt, og lønnsomhet må beregnes ut fra en helhetlig vurdering. Konsekvensutredningen isolerer Goliatfeltet, også med hensyn til økonomi og ringvirkninger for regionen. En gjennomgang av konsekvensutredningen for Goliat viser en total mangel på konkretisering av beredskapsopplegget rundt boreoperasjonen på Goliat. For Hasvik kommune er dette uakseptabelt. Eni Norges egne beregninger viser at sannsynligheten for påslag ved et eventuelt uhell er i følgende rekkefølge:

4 1. Ingøy, Måsøy kommune rike fiskefelt 2. Sørøya, NV, Hasvik kommune rike fiskefelt Hasvik kommunes ufravikelige krav er at hvis vi skal bære risikoen så skal beredskapen som rettes mot våre områder utplasseres hos oss. Hasvik kommunestyre krever en fullverdig beredskap som omfatter alle barrierer plassert i Hasvik. Hasvik kommune konstaterer at barriere 3 (kystnær oljevernberedskap) og barriere 4(strandaksjoner) ennå ikke er detaljutredet, (KU s. 164). Vi finner det underlig at fiskerikommunene rundt Goliatfeltet skal kunne uttale seg om en beredskap som ennå ikke er utredet. Det har vært avholdt svært mange møter mellom Hasvik kommune og Eni Norge AS, hvor Hasvik alltid har tatt opp beredskap i eget havområde. Hasvik kommune har utarbeidet og presentert et konkret beredskapskonsept for ENI. Ingen av de innspill som har vært fremmet av kommunen er å finne igjen i KUen. Heller ikke de forslag til tiltak oljeselskapet Eni Norge AS har fremmet overfor Hasvik kommune er å finne igjen i konsekvensutredningen. Den framlagte konsekvensutredningen er derfor ikke tilfredsstillende med hensyn til beredskap knyttet til utvinning av Goliatfeltet Hasvik kommunestyre forutsetter at Olje- og Energidepartementet krever nye utredninger på området før en eventuell PUD (plan for utbygging og drift) legges fram for Stortinget. Konsekvenser for energisituasjonen i Finnmark ved økt belastning av sentral og regionalnettet som følge av Goliatutbyggingen, må utredes ytterligere. Det må også defineres tiltak for kapasitetsøkning i strømnettet. Her er den planlagte vindkraftparken i Dønnesfjord et alternativ til økt egenproduksjon av energi. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Hasvik kommunes uttalelse til høring konsekvensutredning Goliat. Hasvik kommunestyre krever: OLJEN FØRES I LAND PÅ SØRØYA: Dønnesfjord som ilandføringssted må utredes jfr. Sintefrapport. FULLVERDIG OLJEVERN MED HOVEBASE I HASVIK.: Det lokaliseres en fullverdig beredskapsbase i Hasvik kommune Det bygges dypvannskai på stedet Hasvik Det plasseres landgangspram på Hasvik Det inngås samarbeid med lokale fiskere i Hasvik ELEKTRIFISERING AV GOLIAT FRA LAND (Sørøya): Det etableres vindmøllepark på Sørøya for forsyning til Goliatfeltet

5 Hasvik kommune er nærmeste nabo til Goliat og en av de kommunene som er mest utsatt ved et eventuelt uhell på Goliat. Hasvik kommune er en fiskerikommune og har mesteparten av sin virksomhet knyttet til denne næringen. Tilfredsstillende beredskap knyttet til oljevirksomheten på Goliatfeltet er derfor av avgjørende betydning for Hasvik og våre viktigste innvendinger mot konsekvensutredningen (KU) for Goliatfeltet. For å sikre størst mulig ringvirkning i form av sysselsetting, tjenesteyting og næringsutvikling, samt å sikre den mest forsvarlige miljøløsning, mener Hasvik kommune at ilandføring av oljen fra Goliatfeltet, er det eneste akseptable alternativet. Hasvik kommunes positive holdning til oljeleting i Barentshavet har vært knyttet til at det skulle gi synlige og varige ringvirkninger i form av lokale arbeidsplasser og leverandørkontrakter for Finnmark, Nord-Norge og Hasvik kommune.. Goliatfeltet må sees i sammenheng med andre felt, og lønnsomhet må beregnes ut fra en helhetlig vurdering. Konsekvensutredningen isolerer Goliatfeltet, også med hensyn til økonomi og ringvirkninger for regionen. En gjennomgang av konsekvensutredningen for Goliat viser en total mangel på konkretisering av beredskapsopplegget rundt boreoperasjonen på Goliat. For Hasvik kommune er dette uakseptabelt. Eni Norges egne beregninger viser at sannsynligheten for påslag ved et eventuelt uhell er i følgende rekkefølge: 1. Ingøy, Måsøy kommune rike fiskefelt 2. Sørøya, NV, Hasvik kommune rike fiskefelt Hasvik kommunes ufravikelige krav er at hvis vi skal bære risikoen så skal beredskapen som rettes mot våre områder utplasseres hos oss. Hasvik kommunestyre krever en fullverdig beredskap som omfatter alle barrierer plassert i Hasvik. Hasvik kommune konstaterer at barriere 3 (kystnær oljevernberedskap) og barriere 4(strandaksjoner) ennå ikke er detaljutredet, (KU s. 164). Vi finner det underlig at fiskerikommunene rundt Goliatfeltet skal kunne uttale seg om en beredskap som ennå ikke er utredet. Det har vært avholdt svært mange møter mellom Hasvik kommune og Eni Norge AS, hvor Hasvik alltid har tatt opp beredskap i eget havområde. Hasvik kommune har utarbeidet og presentert et konkret beredskapskonsept for ENI. Ingen av de innspill som har vært fremmet av kommunen er å finne igjen i KUen. Heller ikke de forslag til tiltak oljeselskapet Eni Norge AS har fremmet overfor Hasvik kommune er å finne igjen i konsekvensutredningen. Den framlagte konsekvensutredningen er derfor ikke tilfredsstillende med hensyn til beredskap knyttet til utvinning av Goliatfeltet Hasvik kommunestyre forutsetter at Olje- og Energidepartementet krever nye utredninger på området før en eventuell PUD (plan for utbygging og drift) legges fram for Stortinget. Konsekvenser for energisituasjonen i Finnmark ved økt belastning av sentral og regionalnettet som følge av Goliatutbyggingen, må utredes ytterligere. Det må også

6 defineres tiltak for kapasitetsøkning i strømnettet. Her er den planlagte vindkraftparken i Dønnesfjord et alternativ til økt egenproduksjon av energi. 2/09 ØKONOMIPLAN TILTAKSDEL Faglig tilråding Saken legges frem uten faglig tilråding. Behandling: Saken ble utsatt. Vedtak: Saken ble utsatt. 3/09 BETALING AV TJENESTER FOR RENOVASJON - REVIDERING Faglig tilråding RENOVASJON Innsamling av forbruksavfall: For eiendommer som omfattes av den kommunale innsamlingen av forbruksavfall betales etter følgende satser (kun indeksregulert fra med 7 %). Mva. kommer i tillegg til disse satser. Enhetstyper: Tømmefrekvens: Pris pr. Enhet pr. år: 140 l. dunk 1 gang/2.uke kr 2.620,- 240 l. dunk 1 gang/2.uke kr 2.935,- 360 l. dunk 1 gang/2.uke kr Renovasjonsavgift for fritidsabonnement utgår. Behandling: Ordfører Eva D. Husby fremmet faglig tilråding som forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Vedtak:

7 RENOVASJON Innsamling av forbruksavfall: For eiendommer som omfattes av den kommunale innsamlingen av forbruksavfall betales etter følgende satser (kun indeksregulert fra med 7 %). Mva. kommer i tillegg til disse satser. Enhetstyper: Tømmefrekvens: Pris pr. Enhet pr. år: 140 l. dunk 1 gang/2.uke kr 2.620,- 240 l. dunk 1 gang/2.uke kr 2.935,- 360 l. dunk 1 gang/2.uke kr Renovasjonsavgift for fritidsabonnement utgår. 4/09 KRIGSPENSJON Faglig tilråding Saken legges frem uten faglig tilråding. Behandling: Gunnar Mauseth erklærte seg inhabil under behandling av denne saken. Fellesforslag fra AP, SP og H: KRIGSSKADEERSTATNINGER TIL HULEBOERNE PÅ SØRØYA UNDER KRIGEN. Hasvik kommunestyre ber regjeringen v/ Statsminister Jens Stoltenberg om å sørge for en snarlig og rettferdig avklaring vedr. krigsskadeerstatning for huleboerne på Sørøya under krigen. Vinteren 1944/45 startet tyskerne nedbrenningen av husene og tvangsevakueringen av befolkningen i Finnmark og deler av Nord-Troms. På Sørøya gjemte ca mennesker seg i huler, hytter og provisoriske gjemmesteder mens tyskerne drev klappjakt på dem. Noen ble funnet av tyskerne, noen dro sørover med fiskebåter mens ca. 500 personer ble evakuert til Skottland under dramatiske forhold. Som det vil fremgå av boka Krigen på Sørøya var Sørøya også en krigsskueplass på slutten av krigen, med kamper og falne fra Sørøya, overvintring i huler og andre provisoriske gjemmesteder, noe som setter huleboerbarnas opplevelser fra denne tiden i et sterkt lys, helt på linje med det som sivilbefolkningen i dag opplever i de forskjellige krigsområdene rundt om kring i verden. I dag - 64 år etter de traumatiske opplevelsene, får vi nok en gang et gufs fra fortiden inn over oss. Johan Svendsen fra Sørvær, 7-8 år den gangen, opplevde i likhet med sine søsken og andre barn krigens grusomheter på nært hold. Til tross for det han opplevde som barn har han i hele sitt voksne liv arbeidet og slitt for å klare seg selv, noe han også klarte godt inntil sykdom og krigens traumer innhentet ham. Nå sitter han der i sin egen verden, språkløs og forsvarsløs, etter hjernedrypp. Han

8 fremstår som selve symbolet på den urettferdighet og tilfeldighet som har rådet ved tildeling av krigspensjoner/krigsskadeerstatninger her i landet. Hasvik kommunestyre krever at myndighetene griper inn og iverksetter likebehandling ved tildeling av krigspensjon/krigsskadeerstatning. Regjering og Storting kan ikke være bekjent av at slike situasjoner som i Johan Svendsens tilfelle skal få lov å fortsette! Enstemmig vedtatt. Vedtak: KRIGSSKADEERSTATNINGER TIL HULEBOERNE PÅ SØRØYA UNDER KRIGEN. Hasvik kommunestyre ber regjeringen v/ Statsminister Jens Stoltenberg om å sørge for en snarlig og rettferdig avklaring vedr. krigsskadeerstatning for huleboerne på Sørøya under krigen. Vinteren 1944/45 startet tyskerne nedbrenningen av husene og tvangsevakueringen av befolkningen i Finnmark og deler av Nord-Troms. På Sørøya gjemte ca mennesker seg i huler, hytter og provisoriske gjemmesteder mens tyskerne drev klappjakt på dem. Noen ble funnet av tyskerne, noen dro sørover med fiskebåter mens ca. 500 personer ble evakuert til Skottland under dramatiske forhold. Som det vil fremgå av boka Krigen på Sørøya var Sørøya også en krigsskueplass på slutten av krigen, med kamper og falne fra Sørøya, overvintring i huler og andre provisoriske gjemmesteder, noe som setter huleboerbarnas opplevelser fra denne tiden i et sterkt lys, helt på linje med det som sivilbefolkningen i dag opplever i de forskjellige krigsområdene rundt om kring i verden. I dag - 64 år etter de traumatiske opplevelsene, får vi nok en gang et gufs fra fortiden inn over oss. Johan Svendsen fra Sørvær, 7-8 år den gangen, opplevde i likhet med sine søsken og andre barn krigens grusomheter på nært hold. Til tross for det han opplevde som barn har han i hele sitt voksne liv arbeidet og slitt for å klare seg selv, noe han også klarte godt inntil sykdom og krigens traumer innhentet ham. Nå sitter han der i sin egen verden, språkløs og forsvarsløs, etter hjernedrypp. Han fremstår som selve symbolet på den urettferdighet og tilfeldighet som har rådet ved tildeling av krigspensjoner/krigsskadeerstatninger her i landet. Hasvik kommunestyre krever at myndighetene griper inn og iverksetter likebehandling ved tildeling av krigspensjon/krigsskadeerstatning. Regjering og Storting kan ikke være bekjent av at slike situasjoner som i Johan Svendsens tilfelle skal få lov å fortsette! 5/09 DRØFTINGSSAKER Faglig tilråding Behandling: Følgende saker ble satt opp til drøfting: Murmansk Telefon til Sørvær

9 Polititjenesten Hvordan vi er mot hverandre i kommunestyret Saken ble utsatt. Vedtak: Saken ble utsatt.

10 Protokoll fra møte i Hasvik kommunestyre den 15. januar 2009 MØTET HEVET KL Torunn Pettersen og Odd Ivar Gladsø ble sammen med ordføreren valgt til å underskrive protokollen. Torunn Pettersen Eva D. Husby Odd Ivar Gladsø