SKANDALEFELTET GOLIAT

Transkript

1 Rapport Januar 2018 SKANDALEFELTET GOLIAT Sviket mot Barentshavet

2 Naturvernforbundet Mariboes gate Oslo Telefon: E-post: naturvern@naturvern.no Forfatter: Helga Lerkelund, fagrådgiver olje i Naturvernforbundet hl@naturvernforbundet.no Rettighetshaver foto: Forsidebilde: T3n60, CC BY-SA 4.0

3 SKANDALEFELTET GOLIAT SVIKET MOT BARENTSHAVET Av Helga Lerkelund, Naturvernforbundet, januar 2018

4 INNHOLD TIDSLINJE HENDELSER PÅ GOLIAT-FELTET INTRODUKSJON ALVORLIGE REGELBRUDD OG ULYKKER PÅ GOLIAT ULYKKER OG MANGLENDE OPPFØLGING ARBEIDSPRESS, DÅRLIG LEDELSE OG MANGLENDE RISIKOSTYRING TRØBBEL MED DET ELEKTRISKE ANLEGGET, GASSLEKKASJER OG RISIKO FOR STORULYKKE ER DET TRYGT NÅ? UHELLSUTSLIPP OG MANGLENDE RAPPORTERING UHELLSUTSLIPP AV SVARTE OG RØDE KJEMIKALIER UNDERRAPPORTERING AV UTSLIPP? KOSTNADSOVERSKRIDELSER, FEILINFORMASJON OG TULL MED TALL NATURVERNFORBUNDETS ANBEFALINGER KILDER OG VEDLEGG HOVEDKONKLUSJONER FRA TILSYN GJENNOMFØRT AV PTIL PÅLEGG FRA PTIL

5 FORORD Forvaltningsplanene og det norske lovverket skal sikre en helhetlig og bærekraftig forvaltning av havområdene på norsk sokkel. Faglig og kunnskapsbasert forskning skal ligge til grunn for beslutningene som tas i forvaltningen. Men skjer det egentlig i praksis? I løpet av de siste 15 årene har vi sett en dramatisk svekkelse av miljøforvaltningen i Barentshavet, på bekostning av verdifulle og fornybare ressurser. I en del tilfeller kan det se ut til at regelverket skreddersys oljeindustriens ønsker snarere enn andre veien. Naturvernforbundet finner også stadig eksempler på at oljeselskapene slipper unna bestemmelser og krav på norsk sokkel. Goliatfeltet i Barentshavet er et av disse eksemplene. I denne rapporten har vi laget en sammenstilling av hendelsene siden Goliat-feltet i Barentshavet ble godkjent for utbygging og drift i 2009, og frem til i dag. Hendelsene tegner et skremmende bilde av hvordan våre mest verdifulle og sårbare havområder forvaltes i praksis med hensyn til både sikkerhet og miljø.

6 SAMMENDRAG I denne rapporten har vi laget en sammenstilling av hendelsene på Goliatfeltet siden plan for utbygging og drift ble godkjent i 2009 og frem til i dag. Rapporten peker på en rekke alvorlige forhold: Siden 2010 har Petroleumstilsynet (Ptil) avdekket 63 regelbrudd og 78 forbedringspunkter i tilknytning til Goliat-plattformen. De mest alvorlige regelbruddene er knyttet til forhold hvor sikkerheten til de ansatte settes i fare, og hvor dette medfører risiko for en storulykke. I tilsynsrapportene kommer det frem at Ptil gang på gang har påpekt de samme forholdene, uten at disse har blitt håndtert eller fulgt opp videre. Aller mest skremmende er det likevel at regelbrudd og forbedringspunkter flere ganger har blitt rapportert som løst, uten at dette har vært tilfelle i virkeligheten. Det har også forekommet en rekke alvorlige ulykker og nesten-ulykker i tilknytning til Goliat-plattformen, deriblant tre omkomne i forbindelse med byggingen av plattformen (2014), en «mann over bord»-hendelse (2015), alvorlig personskade og gjentagende hydrokarbonlekkasjer, hvor minst en person har blitt kraftig eksponert for gass (2016). I etterkant av ulykkene har Ptil avdekket flere regelbrudd. I granskningsrapportene kommer det også frem at en rekke bekymringsmeldinger og pålegg som kunne ha forebygget ulykkene, ikke er blitt fulgt opp videre. Situasjonen på Goliat tilspisset seg høsten 2017, da Ptil nok en gang avdekket alvorlige feil og mangler på det elektriske anlegget om bord på plattformen. Da viste det seg at operatøren Eni hadde gjenopptatt produksjonen, etter en midlertidig produksjonsstans, på tross av eksplosjonsfare. Feilene ble kategorisert som så alvorlige at de kunne resultere i en storulykke. Ptil ga Eni pålegg og krav om produksjonsstans inntil alle feilene hadde blitt rettet. Dette var det åttende pålegget operatøren har mottatt av Ptil. I desember 2017 fikk Eni klarsignal om at det var greit å starte opp produksjonen igjen. Til tross for at Ptil har godkjent produksjonsstart, kan en rekke hendelser i løpet av høsten 2017 tyde på at alt fremdeles ikke er helt på stell. I slutten av oktober fikk Ptil melding om akutt forurensning som følge av en hydrokarbonlekkasje. 7. desember, kun dagen før Ptil «friskmeldte» plattformen, resulterte en lekkasje av kjølevæske i nødstrømgeneratoren til at 60 av de 120 ansatte på plattformen ble sendt på land. Oljeplattformen Goliat befinner seg i et av våre mest verdifulle og sårbare havområder. Da Stortinget ga grønt lys for utbygging av feltet i 2009, var det derfor under forutsetning at det skulle stilles spesielt strenge miljøkrav og null fysiske utslipp. Likevel har det de siste årene

7 vært hyppige uhellsutslipp og akutt forurensning til sjø fra Goliat. Allerede i 2015, før Miljødirektoratet hadde gitt tillatelse etter forurensningsloven til produksjon og drift på Goliat, rapporterte Eni om en rekke uhellsutslipp av miljøskadelige kjemikalier i svart og rød kategori. Dette er stoffer som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkummulering, eller er svært akutt giftige. Miljødirektoratet så den gang alvorlig på hendelsene. Likevel økte mengden uhellsutslipp året etter, da plattformen ble satt i drift og Goliat seilte opp som et av feltene på norsk sokkel med høyest akuttutslipp av svarte kjemikalier fra fluorholdig brannskum. Det er uklart om alle utilsiktede utslipp på Goliat-plattformen faktisk rapporteres. Under Miljødirektoratets inspeksjon i 2017 ble det avdekket at Eni ikke har rapportert om utslipp av slop 1 til sjø, til tross for at dette ikke er omfattet av utslippstillatelsen til Eni. Også fagforeningene har uttrykt bekymring for manglende rapportering. I et av brevene sendt i 2016 skriver de at det er «grunn til å tro at det er stor underrapportering av hendelser i boringen, og borerelaterte aktiviteter». Da Goliat ble vedtatt utbygd i 2009, ble feltet vurdert til å være marginalt lønnsomt. Siden den gang har forsinkelser og lavere oljepris bidratt til kostnadssprekker i milliardklassen. I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2017 ble det klart at kostnadene for Goliat var på minst 50 milliarder kroner, en kostnadsoverskridelse på 21,4 milliarder kroner. Kostnadssprekkene på Goliat har vært et tilbakevendende tema på Stortinget. Nåværende olje- og energiminister Terje Søviknes har høstet sterk kritikk, blant annet for sin håndtering av kostnadsberegningene på Goliat og for å ha gitt feilaktige opplysninger til Stortinget. relevant. I de tilfellene hvor informasjonen ikke ligger offentlig tilgjengelig, har vi bedt om innsyn. Vår erfaring er at OED i flere tilfeller velger å unnta dokumentasjon fra offentligheten. For en ideell organisasjon som Naturvernforbundet er det derfor vanskelig å kunne si med sikkerhet at vi kjenner til alle detaljer. Vi mener likevel at denne rapporten vil kunne gi et relativt godt innblikk i de ulike hendelsene i Barentshavet og norsk forvaltningspraksis. METODE I utarbeidelsen av rapporten har vi gått gjennom offentlig tilgjengelige dokumenter og rapporter fra blant annet Petroleumstilsynet (Ptil), Miljødirektoratet, Olje- og energidepartementet (OED) og Eni Norge AS og sammenstilt denne informasjonen. I tillegg har vi referert til avisartikler som omtaler Goliat der dette har vært 1. Oljeholdig væske (avfall) som ikke kan gjenbrukes Skandalefeltet Goliat 7

8 Tidslinje over hendelser ( ) GOLIAT-FELTET 2000: Norsk Agip finner olje på Goliat-feltet. 2004: Det blir slått fast at oljevirksomhet i Barentshavet skal foregå med null fysiske utslipp (St. meld. nr. 38 ( ). Dette er strengere krav enn det stilles på resten av norsk sokkel. 8. mai 2009: Regjeringen gir grønt lys til Goliat-utbyggingen. 18. juni 2009: Stortinget godkjenner plan for utbygging og drift av Goliat med en kostnadsberegning på 28,6 milliarder kroner. 25. september 2009: Eni får pålegg fra Ptil om innsamling av naturdata under produksjonsboringen på Goliat. 2013: Planlagt oppstart av Goliat i fjerde kvartal. 16. mai 2014: Eni varsler i et brev til norske myndigheter at nytt kostnadsestimat er 45,9 milliarder kroner, en kostnadssprekk på minst 15 milliarder kroner, og at flyteren er forsinket. 23. oktober 2014: En mann omkommer i forbindelse med bygging av den flytende Goliat-plattformen. Dette er dødsfall nummer to i forbindelse med byggingen av den flytende plattformen. 27. desember 2014: Nytt dødsfall på verftet i Sør-Kora. Totalt har tre personer omkommet i forbindelse med byggingen av flyteren. 20. februar 2015: «Mann over bord»-hendelse på boreinnretningen Scarabeo 8. Hendelsen blir gransket og avdekker fire regelbrudd og åtte forbedringspunkter. 3. mai 2015: Uhellsutslipp av 105 kg kjemikalier i svart kategori. 17. april 2015: Goliat ankommer Barentshavet og blir slept ut til feltet. 8 Skandalefeltet Goliat

9 Tidslinje GOLIAT-FELTET 17. juni 2015: Uhellsutslipp til sjø med kg kjemikalier i rød kategori. 2. november 2015: Etter tilsyn av de elektriske anleggene på Goliat i september viser tilsynsrapporten fra Ptil ni alvorlige brudd på regelverket (avvik). I tillegg ble det funnet åtte såkalte forbedringspunkt. Tilsynet fant også at feil var rettet på papiret, uten å ha blitt rettet opp i praksis. 20. november 2015: Feil på brannvarslingssystemet (deluge activation system) resulterer i uhellsutslipp av kg kjemikalier i svart kategori. 26. desember 2015: LOS-gassdetektor setter i gang alarm, for deretter å gå over til «feilmelding». Som et resultat blir brannskum utløst. Senere på dagen går alarmen på en flammedetektor, slik at systemet blir utløst nok en gang. Hendelsene medførte to nye uhellsutslipp av kjemikalier i svart kategori fra brannskum på til sammen kg januar 2016: Ptil gjennomfører nytt tilsyn innen logistikk samt arbeidstakermedvirkning på Goliat etter en rekke bekymringsmeldinger. Tilsynsrapporten avdekker at flere av regelbruddene som ble oppdaget i 2012, 2014 og 2015 fremdeles ikke er rettet opp. «Samlet sett fremstår Enis styringssystem for logistikk som uferdig», heter det i rapporten. 19. januar 2016: Ptil gir sitt samtykke til oppstart på Goliat. 20. januar 2016: Uhellsutslipp til sjø med kjemikalier i svart kategori fra brannskum på 63,6 kg 20. januar 2016: Miljødirektoratet gir Eni Norge tillatelse etter forurensningsloven til produksjon og drift på Goliat. 9. februar 2016: Uhellsutslipp til sjø av kjemikalier i gul kategori på til sammen 641,8 kg samt uhellsutslipp av kjemikalier i rød kategori på 113,7 kg. 15. februar 2016: Uhellsutslipp av kjemikalier til sjø i svart kategori fra brannskum på til sammen 21,2 kg. 17. februar 2016: Eni får to pålegg etter at Ptil har avdekket flere alvorlige regelbrudd på tilsynet januar. 12. mars 2016: Eni oppgir at de har startet opp produksjon og drift på Goliat, to år forsinket. 17. april 2016: Produksjonsstans på grunn av gasslekkasje. Ptil ser alvorlig på hendelsen. 18. april 2016: Offisiell åpning av Goliat. Samme dag går gassalarmen på nytt. 10. mai 2016: Hendelse tilknyttet det elektriske anlegget. Røykutvikling og strømbrudd. 12. mai 2016: Hydraulikkutslipp. 13. juni 2016: Fagforeningene i Eni sender bekymringsmelding til Ptil angående ledelsen i Eni. De uttrykker bekymring for sikkerheten til de ansatte. 25. juni 2016: Mann treffes av ståltau og flys til sykehuset i Tromsø. Skadene er alvorlige. I etter- Skandalefeltet Goliat 9

10 Tidslinje GOLIAT-FELTET kant av ulykken varsler både politiet og Ptil gransking av flere forhold. 24. juli 2016: Det oppdages at en flammestopper på den flytende plattformen ikke fungerer som den skal. Gnistfangeren skulle ha vært tett. Det startes arbeid for å reparere systemet. Juli 2016: To fagforeninger og tre hovedverneombud sender brev til myndighetene, hvor de uttrykker sin bekymring for sikkerheten på Goliat og krever at produksjonen stenges ned. De advarer om at en alvorlig ulykke vil skje før eller siden. 30. juli 2016: Forsøk på gassfriing fra flammestopperen, men arbeidet blir stoppet fordi det ble sluppet ut for mye hydrokarboner. En arbeider blir kraftig eksponert for gassen. Hendelsen blir ikke rapportert inn i avvikssystemet. 26. august 2016: Strømbruddhendelse. Nytt forsøk på gassfriing fra systemet fører til gasslekkasje til områder hvor det ikke er trygt, strømbrudd og produksjonsstans. Over 50 personer blir evakuert. Hendelsen fører til at Eni får varsel om pålegg fra Ptil om å identifisere nødvendige tiltak. Eni blir enig med Ptil om ikke å starte opp produksjonen før avvikene i pålegget er rettet opp. 30. august 2016: Eni får pålegg fra Ptil om å identifisere og implementere nødvendige tiltak etter strømbruddhendelsen på Goliat. 6. oktober 2016: I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet blir det klart at kostnadene for Goliat blir på minst 50 milliarder kroner, en kostnadsoverskridelse på 18,2 milliarder kroner. 26. desember 2016: Driftsstans på grunn av skade på en losseslange. 6. januar 2017: Eni setter i gang produksjonen igjen, etter fem uker med produksjonsstopp. 19. januar 2017: Eni får pålegg fra Ptil, som et resultat av granskingen av hendelsen med alvorlig personskade på Goliat 25. juni februar 2017: Avviksmelding med varsel om lekkasje av hydraulikkolje og diesel til en av ballasttankene. Det er ikke kjent hvor store mengder som har lekket til tanken juni 2017: Inspeksjon fra Miljødirektoratet avdekker to avvik: Påfylling av kuldemedium på kjøleanlegg er utført av ikke-sertifisert personell samt at virksomheten ikke har rapportert utslipp av slop til sjø september 2017: Tilsyn fra Ptil avdekker en rekke regelbrudd med risiko for en storulykke. 3. oktober 2017: Eni gjenoppstarter produksjonen på Goliat etter vedlikeholdsarbeid, til tross for regelbruddene avdekket av Ptil på tilsyn. 5. oktober 2017: Produksjonen på Goliat blir akutt stengt ned, etter et tilsyn fra Ptil som ble gjennomført på bakgrunn av bekymringsmeldinger om usikre tennkilder. Ptil varsler om svært alvorlige mangler på elsikkerheten. Eni har fått varslet pålegg om at feilene må fikses før produksjonen kan tas opp igjen. 10 Skandalefeltet Goliat

11 Tidslinje GOLIAT-FELTET 6. oktober 2017: Eni får pålegg fra Ptil etter tilsynet med elsikkerheten 23. oktober 2017: Terje Søviknes feilinformerer Stortinget om lønnsomheten på Goliat etter et skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV). Søviknes skylder på at han har fått feil tall fra Eni. 29. oktober 2017: Melding om akutt forurensning. Alarm utløst som følge av lekkasje av varmemedium gjennom en åpen ventil i forbindelse med rengjøring. Damp/avgassing fra varmemediet har satt linjegass-detektorene i alarm. Personell mønstret i livbåter. 31. oktober 2017: Terje Søviknes feilinformerer Stortinget om at OED ikke sitter på egne beregninger om lønnsomheten på Goliat. 13. november 2017: Eni får nok et pålegg fra Ptil etter tilsyn med elsikkerheten. 4. desember 2017: OED legger frem nye beregninger som viser at Goliat vil bli økonomisk lønnsomt. Beregningene blir kritisert for å være mangelfulle og misvisende. 7. desember 2017: En lekkasje i nødstrømgeneratoren. 60 av de 120 ansatte på plattformen blir sendt på land. 8. desember 2017: Ptil varsler at pålegget som innebar stans av Goliat-feltet er etterkommet, og at Eni Norge kan gjenoppta produksjonen. 17. desember 2017: Eni gjenopptar produksjonen på Goliat. Skandalefeltet Goliat 11

12 INTRODUKSJON 8. mai 2009 ga regjeringen grønt lys for Goliat-utbyggingen. 18. juni 2009 godkjente også Stortinget plan for utbygging og drift (PUD) for Goliat. Beslutningen vakte stor skuffelse hos miljøbevegelsen, men desto større jubel blant en rekke politikere, spesielt i Nord-Norge. 1 Utbygging av feltet hadde da en kostnadsberegning på 28,6 milliarder kroner. Planene om å bygge ut Goliat-feltet, som det første oljefeltet i Barentshavet, hadde skapt stor entusiasme og skyhøye forventninger om arbeidsplasser, økonomisk vekst, ringvirkninger og tilflytning til nord. Riktignok brast drømmen om ilandføring og hundrevis av faste arbeidsplasser 2 da det ble klart at det ikke ville være økonomisk lønnsomt å føre oljen til land. En beslutning som var svært lite populær blant mange av fagforeningene og nordnorske politikere. 3 I tillegg tapte norske bedrifter som Aker Solutions kampen om å få bygge den flytende plattformen, ettersom sørkoreanske Hyundai kom med et 1. Se for eksempel oppslag i VG , Dagbladet , ifinnmark , Nordlys og NRK Troms Se for eksempel oppslag i ifinnmark Se oppslag i TU , Nordlys , Nordlys , NRK Finnmark langt lavere pristilbud. 4 De mange skuffelsene i oppstarten skulle imidlertid vise seg å være bare starten på en lang rekke med utfordringer knyttet til Goliat. Siden 2009 har det forekommet en rekke alvorlige hendelser og regelbrudd i forbindelse med utbygging og drift på Goliat. FAKTA OM GOLIAT Goliat ble påvist i Feltet er i hovedsak et oljefelt, men inneholder også noe gass. Goliat er lokalisert i den sørvestlige delen av Barentshavet, omtrent 85 km nordvest for Hammerfest i Finnmark, 50 km sørøst for Snøhvitfeltet og kun 48 km fra land. Eni Norge AS (Eni) er operatør for feltet og har en eierandel på 65 prosent. Statoil har en eierandel på 35 prosent. I 2009 var oljereservene beregnet til 28 millioner Sm³ olje (ca. 174 millioner fat) planlagt produsert over 15 år. Ved forbrenning tilsvarer det klimagassutslipp på nesten 80 millioner tonn CO2, langt mer enn Norges totale årlige utslipp. 4. Se oppslag i Aftenposten Skandalefeltet Goliat

13 Kapittel 1 ALVORLIGE REGELBRUDD OG ULYKKER PÅ GOLIAT Helt siden oppstarten har Ptil avdekket en rekke alvorlige regelbrudd i forbindelse med bygging og drift på Goliat. PTILS OBSERVASJONER DELES GENERELT I TO KATEGORIER: Avvik: Knyttes til observasjoner hvor Ptil mener å påvise brudd på regelverket. Forbedringspunkt: Knyttes til observasjoner hvor Ptil ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket. Ifølge tilsynsrapportene (se vedlegg) har Ptil i perioden påvist 63 avvik (regelbrudd) og 78 forbedringspunkter. Tilsynsrapportene fra de senere årene viser at flere av de samme forholdene som tidligere har blitt identifisert, ikke er blitt utbedret. I tillegg avdekker tilsynsrapportene flere tilfeller hvor avvik og forbedringspunkter har blitt rapportert som løst (lukket), uten at dette har vært tilfelle. Regelbruddene som vekker størst bekymring, gjelder forhold hvor sikkerheten til ansatte på plattformen settes i fare, og hvor regelbruddene medfører risiko for en storulykke. Antall avvik/regelbrudd Antall forbedringspunkter Antall pålegg Tabell 1: Antall avvik (regelbrudd) og forbedringspunkter påvist av Ptil som følge av tilsyn på Goliat. 1.1 ULYKKER OG MANGLENDE OPPFØLGING De mest alvorlige ulykkene knyttet til Goliat er foreløpig tre omkomne i forbindelse med byggingen av den flytende plattformen på verftet til Hyundai Heavy Industries i Sør-Korea. I etterkant av dødsfallene skrev Teknisk Ukeblad (TU ) at verftet regnes blant de verste på arbeidsmiljø og grunnleggende HMS-standarder og at sørkoreanske fagforeninger er bekymret for sikkerheten til arbeiderne. Også på norsk sokkel har det forekommet en rekke alvorlige hendelser og regelbrudd. I februar 2015 ble det rapportert om en «mann over bord»-hendelse på boreinnretningen Scarabeo 8, som borer for Skandalefeltet Goliat 13

14 Kapittel 1 ALVORLIGE ULYKKER OG REGELBRUDD PÅ GOLIAT Eni på Goliat-feltet. Ulykken skyldtes manglende grating som følge av dårlig vær. Det vil si at en del av en gulvrist av stål på plattformen hadde forsvunnet etter en storm med sterk vind og høye bølger. Ettersom mannen ikke oppdaget at deler av gulvristen hadde forsvunnet, falt han ned i hullet og havnet i sjøen. Hendelsen ble gransket av Ptil og avdekket flere regelbrudd. Granskningsrapporten konkluderte med at «Senior subsea-ingeniør kunne under minimalt endrede omstendigheter ha pådratt seg alvorlige skader eller omkommet» (Ptil ). 25. juni i 2016 pådro en mann seg alvorlig hodeskade etter å ha blitt truffet av et ståltau. Mannen ble fløyet til sykehuset i Tromsø for behandling. Hendelsen avdekket ni brudd på regelverket og to forbedringspunkter (Ptil ). Det ble blant annet påpekt at utstyret som ble brukt, ikke oppfyller kravene på norsk sokkel, og at Eni ikke hadde sørget for at utstyret som tas i bruk, holder en forsvarlig standard. Granskningsrapporten pekte også på dårlig risikostyring, uklare roller og ansvarsfordeling samt at personell blir satt til oppgaver de ikke har kunnskap om eller kompetanse til: I intervjuer fikk vi vite at mannen ikke hadde fått opplæring som dekksoperatør i henhold til NORSOK R-003N. Han manglet også maskinspesifikk opplæring og kunnskaper om de sikkerhetsmessige aspektene ved bruk av arbeidsvinsjen (Ptil : 28-29). Under granskningen kom det frem at de ansatte på plattformen gjentatte ganger, både i mai og juni, hadde etterlyst opplæring av ekstra personell om bord, uten at dette hadde blitt fulgt opp. Manglende kompetanse hos personell var også del av tidligere pålegg fra Ptil, uten at dette hadde blitt fulgt opp videre av Eni. Som følge av hendelsen med alvorlig personskade og regelbruddene som ble avdekket under granskningen, fikk Eni sitt fjerde av totalt åtte pålegg 1 fra Ptil levert 19. januar 2017 (Ptil nr. 1). Samme dag fikk Eni også et pålegg om «å revurdere gjeldende planer, prioritering og bruk av ressurser for å sikre en forsvarlig ferdigstillelse og drift på Goliat» (Ptil Per nr. 2). I varselet om pålegget skrev Ptil at de er bekymret for hvordan Eni styrer virksomheten på Goliat-feltet. Bekymringen bygger på både enkeltfunn og en samlet vurdering etter en rekke ulike tilsyn samt granskningen av alvorlig personskade 25. juni (Ptil ). HENDELSER PÅ GOLIAT 2014: Tre personer har omkommet under med byggingen av Goliat-plattformen på verftet i Sør- Korea. 2015: «Mann over bord»-hendelse på boreinnretningen Scarabeo : Alvorlig personskade etter at mann ble truffet med ståltau. Mannen ble fløyet til sykehuset i Tromsø. 2016: Sju hydrokarbonlekkasjer, hvorav minst en person er blitt kraftig eksponert for gass. 1.2 ARBEIDSPRESS, DÅRLIG LEDELSE OG MANGLENDE RISIKOSTYRING I forbindelse med utbygging og drift på Goliat har det kommet en rekke alvorlige og gjentagende bekymringsmeldinger til Ptil fra ansatte, tillitsvalgte og fagforeninger på Goliat. Bekymringsmeldingene peker blant annet på høyt arbeidspress, dårlig ledelse, manglende oppfølging og risikostyring. En rekke konkrete hendelser viser at bekymringsmeldingene verken har blitt fulgt opp godt nok eller er blitt tatt på alvor av Eni som operatør. I det neste avsnittet vil vi presentere noen av disse hendelsene: 13. juni 2016, kun 12 dager før hendelsen der en mann ble truffet av et ståltau, ble det sendt en bekymringsmelding til Ptil angående ledelsen i Eni fra fagforeningen Industri Energi Eni Norge, fagforbundet Lederne samt hovedverneombudene ved hovedkontor i Stavanger, Goliat og i Hammerfest, i brevet omtalt som FF. I brevet beskriver fagforeningene svært negative forhold som medfører stort arbeidspress, sykmeldinger, usikkerhet og dårlig arbeidsmiljø. Fagforeningene hevder i brevet at dårlig ledelse og styring 14 Skandalefeltet Goliat

15 Kapittel 1 ALVORLIGE ULYKKER OG REGELBRUDD PÅ GOLIAT gjør at de frykter at sikkerheten til de ansatte ikke blir ivaretatt: Gjentatte meldinger og observasjoner om omgåelser og unnlatelser i operasjonelt arbeid på Goliat og Scarabeo 8 gjør at det er vanskelig å stole på at sikkerheten til de ansatte blir tilstrekkelig ivaretatt. FF anser den observerte utviklingen som en trussel for sikkerheten på Goliat FPSO og boreriggen Scarabeo 8, og derfor ikke akseptabel for de som arbeider der. Det kan ikke aksepteres at det råder usikkerhet om ledelsens evne til å ivareta risikostyring og oppfølging av gjeldende prosedyrer og regelverk (FF ). Videre advarer fagforeningene om at det før eller senere vil oppstå alvorlige hendelser som følge av dårlig risikostyring: FF i Eni Norge mener at nåværende situasjon i selskapet er alvorlig og krever derfor at det omgående iverksettes en granskning for å avdekke faktiske hendelser og alle forhold som er i strid med norsk lovgivning og arbeidspraksis [...] Alle de «små» uregelmessighetene som er avdekket, tilsier at det før eller senere vil oppstå alvorlige hendelser (FF ). Dette er imidlertid ikke første gangen at ansatte, tillitsvalgte og fagforeningene har sett seg nødt til å sende bekymringsmeldinger. Den første uken i januar 2016 gjennomførte Ptil et ekstra tilsyn etter flere bekymringsmeldinger blant annet fra fagforbundet Industri Energi. Ifølge tilsynsrapporten (Ptil 2016) hadde Eni da heller ikke kommet med en fullstendig tilbakemelding etter et tilsvarende tilsyn i 2015, til tross for flere purringer. Flere av regelbruddene som ble avdekket på dette tilsynet om bord på Goliat, var forhold som også hadde blitt avdekket både i 2012, 2014 og om bord på innretningen i juni Under tilsynet konkluderte Ptil med at «samlet sett fremstår Enis styringssystem for logistikk som uferdig» (Ptil 2016). Tilsynet resulterte i to pålegg som følge av at «Det er påvist alvorlige brudd på regelverket» (Ptil ). 1.3 TRØBBEL MED DET ELEKTRISKE ANLEGGET, GASS- LEKKASJER OG RISIKO FOR STORULYKKE Helt siden starten har Eni hatt store utfordringer med de elektriske anleggene og sikkerheten om bord på Goliat-plattformen. I september 2015 avdekket tilsyn av det elektriske anlegget ni regelbrudd og åtte forbedringspunkter. Ifølge Ptil kom det også frem under tilsynet at feil og mangler som tidligere hadde blitt påpekt, var meldt lukket og ferdigstilt i styringssystemet (ProCoSys), uten at dette stemte med virkeligheten. Flere av de ansatte uttrykte manglende tillit til den faglige kvaliteten ved ferdigstillelsesprosessen. Ptil observerte også utfordringer knyttet til prosjektstyring, ledelse og samarbeid i utbyggingsprosjektet og om bord på Goliat (Ptil ). Siden 2015 har Ptil mottatt svært mange bekymringsmeldinger fra ansatte og tillitsvalgte om bord på plattformen om det elektriske anlegget. En av bekymringsmeldingene som også er blitt omtalt i Teknisk Ukeblad, gjaldt en person som ringte til Ptil 4. februar og fortalte at kontraktøren IKM lot personell uten elektrokompetanse fjerne kabler og reparere kabler på Goliat. Personen hevdet også at det var flere feil på det elektriske anlegget (TU ). At ufaglært personell er blitt satt til arbeid de ikke har kompetanse til på plattformen, er blitt avdekket på flere av Ptils tilsyn. I disse tilsynene er det også blitt påvist en rekke feil på det elektriske anlegget. Likevel velger IKM-sjef Ståle Kyllingstad å avvise bekymringsmeldingen som «blank løgn og et forsøk på å sverte Goliat» til Teknisk Ukeblad ( ). Problemene stopper imidlertid ikke der. 26. august 2016 medførte en gasslekkasje strømbrudd og produksjonsstans på Goliat-plattformen. Over 50 personer ble evakuert. Hendelsen ble gransket internt i Eni, og operatøren fikk i etterkant et pålegg fra Ptil som følge av denne og en tilsvarende hendelse i mai 2016 (Ptil ). I slutten av juli, knapt en måned før strømstansen, sendte to fagforeninger og tre hovedverneombud nok en bekymringsmelding til myndighetene, hvor de kom med skarp kritikk av sikkerheten på Goliat. De under- Skandalefeltet Goliat 15

16 Kapittel 1 ALVORLIGE ULYKKER OG REGELBRUDD PÅ GOLIAT tegnede fryktet en storulykke i Barentshavet og krevde at produksjonen måtte stenges ned (TU ). Ifølge NTNU-professor Jan Erik Vinnem er det bare flaks at gasslekkasjene om bord på Goliat ikke har medført en større ulykke: I fjor var det mange gasslekkasjer. Med det vi har fått kjennskap til om mangler ved elektriske systemer, må det ha vært flaks at det ikke ble antenning av gasslekkasjene (TU ). Et år senere, i september 2017 var utfordringene fremdeles ikke løst. I perioden fra 19. til 28. september gjennomførte Ptil et ekstra tilsyn med elsikkerheten og de elektriske anleggene på Goliat, blant annet på bakgrunn av enda flere bekymringsmeldinger. Ifølge tilsynsrapporten påviste Ptil da tre alvorlige regelbrudd og fire forbedringspunkter. Et av de mest alvorlige regelbruddene var knyttet til forskriften om tennkildekontroll, «jamfør forskrift om utstyr og sikkerhetssystemer til bruk i eksplosjonsfarlig område» (Ptil ). Ifølge Inger Anda i Ptil er de påviste feilene i kategorien storulykkerisiko (TU ). Tilsynet fant også at flere forhold som tidligere er blitt påpekt av Ptil, og som selskapet har meldt tilbake at skulle utbedres, ikke var korrigert. Ifølge Stavanger Aftenblad ( ) fikk Eni klar beskjed fra Ptil etter tilsynet 28. september om sikkerhetssvikt på anlegget. Likevel anså Eni det som trygt å starte opp produksjonen igjen 3. oktober, etter at plattformen hadde vært stengt for vedlikehold. Dette utløste nye bekymringsmeldinger fra ansatte som fryktet for sikkerheten. Etter et møte 4. oktober fikk Eni pålegg fra Ptil om å utbedre avvikene som var blitt påvist. I tillegg fikk Eni beskjed om at forholdene som det ble pekt på, måtte være løst før de fikk lov å sette i gang produksjonen igjen (Ptil ). Eni fikk heller ikke gjenoppta produksjonen før rettelsene var blitt verifisert av Ptil ( ), et krav som bryter med den tillitsbaserte forvaltningen som petroleumssektoren i dag er styrt etter. Enda mer oppsiktsvekkende blir den manglende tilliten som Ptil har til Eni, når Ptil denne gangen også sendte et brev til Statoil, hvor de ber om en oversikt over hvilke tiltak Statoil som rettighetshaver har gjort for å ivareta sitt ansvar som medeiere, særskilt rettet mot gjenopptagelse av produksjon på Goliat (Ptil Statoilbrev ). Aldri før, etter hva vi har klart å finne, har det skjedd at Ptil kontakter de andre rettighetshaverne i en lisens og går forbi operatøren, for å forsikre seg om sikkerheten på en plattform. 13. november fikk Eni enda et pålegg, som et resultat av at tilsynet påviste ytterligere brudd på regelverket ( ). Dette er det åttende pålegget som per dags dato er gitt til Eni av Ptil i forbindelse med bygging, drift og produksjon på Goliat (se vedlegg). Påleggene og krav om produksjonsstans frem til alle forholdene er blitt rettet opp, resulterte i sammenhengende produksjonsstans høsten desember varslet Ptil om at pålegget hadde blitt etterkommet, og at Eni Norge kunne gjenoppta produksjonen når de anså seg klare for dette (Ptil ). 17. desember 2017 meldte Eni at produksjonen på Goliat var blitt gjenopptatt (Enerwe ). 1.4 ER DET TRYGT NÅ? En rekke aktører har reagert på Enis notorisk manglende oppfølging av regelbrudd, purringer og pålegg, blant annet professor Ole Andreas Engen ved SEROS, Universitetet i Stavanger, som har risikoregulering innen olje og gass som ett av sine kompetanseområder. Til Teknisk Ukeblad ( ) uttaler han at operatøren Eni utnytter systemet og setter hele det tillitsbaserte systemet mellom myndigheter og oljeselskaper på prøve. Likevel ser det foreløpig ikke ut til at den manglende oppfølgingen har fått noen større konsekvenser for Eni, utover krav om produksjonsstans i en kortere periode. Noen positive tiltak ser det imidlertid ut til at Eni har gjennomført som følge av den tette oppfølgingen fra Ptil. I oktober 2016 igangsatte selskapet «Eni Norge Improvement Project» (ENIP), som skal ta tak i en del av utfordringene som Ptil, fagforeningene og tillitsvalgte har påpekt. Et tilsyn gjennomført av Ptil fra 30. januar til 3. februar 2017, avdekket likevel fremdeles at «det er stor arbeidsbelastning i alle deler av organisasjonen og organisasjonens kapasitet 16 Skandalefeltet Goliat

17 Kapittel 1 ALVORLIGE ULYKKER OG REGELBRUDD PÅ GOLIAT var i stor grad bundet opp i «brannslukking» med liten anledning til å planlegge framover» (Ptil :2). Under samme tilsyn ble det også avdekket at status for sikkerhetssystemer, herunder overbroinger, utkoplinger og andre svekkelser, til dels ikke var kjent for relevant personell. Dette avviket ble oppdaget allerede i 2015, men hadde siden ikke blitt fulgt opp. Eni hadde heller ikke tilstrekkelig oversikt over gjennomført opplæring som skal sikre at relevant personell har tilstrekkelig kompetanse til planlegging og gjennomføring av arbeid på hydrokarbonførende systemer. Dette er kanskje spesielt urovekkende med tanke på at det i løpet av 2016 har vært sju hydrokarbonlekkasjer tilknyttet driften på Goliat (Ptil ). Til tross for Ptil sin godkjennelse til produksjonsstart i desember 2017, kan en rekke hendelser i løpet av høsten 2017 tyde på at alt fremdeles ikke er helt på stell. I slutten av oktober fikk Ptil melding om akutt forurensning som følge av hydrokarbonlekkasje. 7. desember, kun dagen før Ptil «friskmeldte» plattformen, førte en lekkasje av kjølevæske i nødstrømgeneratoren til at 60 av de 120 ansatte på plattformen ble sendt på land (DN ). Skandalefeltet Goliat 17

18 Kapittel 2 UHELLSUTSLIPP OG MANGLENDE RAPPORTERING Oljeplattformen Goliat befinner seg i et av våre mest verdifulle og sårbare havområder, kun 48 km fra kysten av Finnmark. Ved et oljeutslipp er det også fare for at oljen treffer Norges største fuglefjell, Gjesværstappan, med tre millioner fugler. Polarinstituttet og Direktoratet for naturforvaltning frarådet allerede i 1996 utbygginger som er mindre enn 72 km fra land ved Finnmarkskysten. Da Goliat ble vurdert utbygd, var det derfor under forutsetning at det skulle foregå med spesielt strenge miljøkrav og nullutslipp: Goliat er underlagt strenge miljøkrav. Feltet vil oppfylle kravene som stilles i forvaltningsplanen for Barentshavet, herunder krav om nullutslipp (olje- og energiminister Terje Riis Johansen til DN ). Forsikringen om særdeles strenge miljøkrav var viktig for at oljeproduksjon i Barentshavet skulle få gjennomslag på Stortinget. Det strenge miljøregimet som ble skissert, er imidlertid langt fra realiteten på Goliat i dag. Et eksempel på dette er kravet om «nullutslipp». I 1997 introduserte stortingsmelding nr. 58 «Om bærekraftig utvikling» nullutslippsbegrepet. Med utgangspunkt i stortingsmeldingen ble målet om null miljøskadelige utslipp til sjø innen 2005 etablert (St.meld. nr. 25 ( )). Målet innebærer at det ikke skal forekomme utslipp av miljøgifter eller miljøfarlige kjemikalier og heller ikke utslipp av andre kjemikalier som kan føre til miljøskade. Til tross for kravet om nullutslipp kan oljeselskapene likevel dumpe borekaks som stammer fra «topphullet» ved boringen. Ettersom det ikke finnes noen fastlagt definisjon av dybden eller bredden på et topphull, er det opp til selskapene selv å definere dette. Som et resultat kunne for eksempel Eni dumpe 950 tonn borekaks fra sine tre letebrønner i løpet av vinteren (Martiniussen 2005). De senere årene har kravet om nullutslipp i Barentshavet også blitt ytterligere svekket, som følge av en politisk endret forvaltningspraksis. I forvaltningsplanen for Barentshavet (St.meld. nr. 38 ( )) ble det slått fast at oljevirksomhet i Barentshavet skulle foregå med 18 Skandalefeltet Goliat

19 Kapittel 2 UHELLSUTSLIPP OG MANGLENDE RAPPORTERING null fysiske utslipp. Dette var strengere enn kravet om nullutslipp, som gjaldt på resten av sokkelen. Under revideringen av forvaltningsplanen i 2011 (St.meld. nr. 10 ( )) ble imidlertid kravet endret fra null fysiske utslipp til nullutslipp. Som et resultat kreves det i dag ikke noen strengere utslippskrav i Barentshavet enn på resten av sokkelen. skum som inneholder svarte kjemikalier: Miljødirektoratet ser svært alvorlig på de store uhellsutslippene av brannskum på Goliat i 2015, og ber om detaljert tilbakemelding på arbeidet med utfasing av fluorholdig brannskum innen 1. oktober 2016 (Miljødirektoratet ). 2.1 UHELLSUTSLIPP AV SVAR- TE OG RØDE KJEMIKALIER I tillegg til planlagte utslipp fra Goliat har det også forekommet en rekke uhellsutslipp til sjø. Av disse er det kjemikalieutslipp i rød og svart kategori som er mest alvorlige. Dette er miljøfarlige stoffer som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering 1, eller er svært akutt giftige. I forskriften om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten ( 65) skal kjemikalier i svart og rød kategori kun velges dersom de er nødvendige av tekniske og sikkerhetsmessige grunner. I driftssøknaden til Miljødirektoratet (2015) ba Eni om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier innenfor svart miljøkategori, blant annet ved bruk av brannskum. Fluorholdig brannskum brukt offshore inneholder per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS), og flere av stoffene er på myndighetenes prioritetsliste på grunn av sine alvorlige helse- og miljøegenskaper. I søknaden begrunner Eni bruken med at det ikke finnes tilfredsstillende brannskum på markedet som oppfyller designkravet på minus 20 grader. Allerede i 2015, før Miljødirektoratet hadde gitt tillatelse etter forurensningsloven til produksjon og drift på Goliat, rapportere Eni om en rekke uhellsutslipp av miljøskadelige kjemikalier i svart og rød kategori. Totalt tilsvarer akuttutslippene til sjø en utslippsmengde på til sammen ,5 kg eller 26,28 m³. I sine kommentarer til Enis årsrapport for 2015 beskriver Miljødirektoratet at de ser alvorlig på utslippene av brann- 1. Opphopning av stoffer i en organisme ved opptak gjennom overflate og gjeller (biokonsentrering) og gjennom næring. Når høyerestående organismer lever av organismer med akkumulert forurensing, vil mengden av disse stoffene øke oppover i næringskjeden. År Totalt forbruk (m³) Mengde til sjø (m³) Mengde til sjø (kg) ,1 0, , , Kjemikalie Fomtec AFFF 1 % Ultra LT Fomtec AFFF 1 % F Solberg Arctic Foam 201 AF AFFF 1 % Solberg Arctic Foam 201 AF AFFF 1 % Solberg Arctic Foam 201 AF AFFF 1% Miljøkvalifisering Svart Rødt Svart Svart Svart Tabell 2.1: Utilsiktede utslipp av svarte og røde kjemikalier fra Goliat og undervannsinstallasjoner. Til tross for kritikk og oppfølging fra Miljødirektoratet økte mengden av de mest miljøskadelige utslippene til sjø også i Ifølge årsrapporten til Eni Norge (2016) har det vært fem utilsiktede kjemikalieutslipp fra Goliat på 187 liter, seks utilsiktede utslipp fra subseaanlegget på 6400 liter samt fire utilsiktede utslipp fra Scarabeo 8. Til sammen utgjorde utilsiktede utslipp fra Goliat av kjemikalier i svart og rød kategori 14,85 tonn. 2 Eni Norge skriver at økningen skyldes at Goliat ble satt i drift 12. mars I sine kommentarer til Enis årsrapport for 2016 skriver Miljødirektoratet følgende: Eni har rapportert utslipp av 200 kg stoff i svart kategori fra bruk av brannskum. 2. Tallene er hentet fra norskeutslipp.no Skandalefeltet Goliat 19

20 Kapittel 2 UHELLSUTSLIPP OG MANGLENDE RAPPORTERING Miljødirektoratet registrerer at Goliatfeltet er et av de feltene med størst utslipp av fluorholdig brannskum. Vi forventer at operatøren prioriterer utfasing av fluorholdig brannskum høyt. Miljødirektoratet ber om status for substitusjonsarbeidet samt vurdering av utslippsreduserende tiltak for fluorholdig brannskum på Goliat-feltet innen 1. oktober (Miljødirektoratet ). Naturvernforbundet har vært kritisk til bruk av brannskum som inneholder svarte kjemikalier. I høringsbrevet ( ) argumenterte forbundet for at produksjon og drift ikke burde igangsettes før det er funnet en bedre erstatning som kan ivareta både miljø og sikkerhet på en forsvarlig måte. Brannskum er imidlertid ikke de eneste uhellsutslippene på Goliat-plattformen. I løpet av 2016 og første halvår av 2017 har det også forekommet en rekke utilsiktede utslipp av hydraulikkvæsken Hydraway HVXA 15 LT på Goliat: Vi registrerer at det har vært et større antall utilsiktede utslipp fra Goliat-feltet i 2016 enn i 2015, og de fleste av hendelsene er knyttet til undervanns-hydraulikksystemet (Miljødirektoratet ). Ifølge Eni skyldes utslippene lekkasjer i hydraulikksystemet: Det økte forbruket av hydraulikkvæsken Hydraway HVXA 15 LT er forårsaket av lekkasjer i VCPer (Valve Control Panels) på Goliats HPU (Hydraulic Power Unit) system nummer 65. Eni har hatt fokus på å gjennomføre utbedringer i systemet siden høst 2016, med sikte på å tette lekkasjene i det nevnte systemet. Oppfølging av anlegget som har lekkasjer av Hydraway HVXA 15 LT, er formalisert via Enis rapporteringssystem. Saken består av 7 underliggende saker og totalt 10 tiltak (Eni Norge AS ). AKUTT UTSLIPP OLJE (TONN PER ÅR) UTSLIPP STØRRE UTSLIPP VANN , ,01 ANDRE KJEMIKALIER (M³ PER ÅR) Tabell 2.2: Akutt forurensning fra Goliat. Tallene er hentet fra Miljødirektoratets oversikt på norskeutslipp.no og omfatter alle utilsiktede utslipp som rapporteres i forbindelse med den årlige utslippsrapporteringen. ANTALL ANTALL UTSLIPP ANTALL ANTALL STØRRE UTSLIPP UTSLIPP TIL UTSLIPP TIL VANN , , , , UNDERRAPPORTERING AV UTSLIPP? Det er også uklart om alle utilsiktede utslipp på Goliat-plattformen faktisk rapporteres. Under Miljødirektoratets inspeksjon på Goliat (27. til 28. juni 2017) ble det avdekket at Eni ikke har rapportert om utslipp av slop til sjø, til tross for at dette ikke er omfattet av utslippstillatelsen til Eni. Dette har trolig skjedd sju åtte ganger med utslipp av ca. 3,5 m³ slop til sjø hver gang (Miljødirektoratet ). I sin tilbakemelding på inspeksjonsrapporten fra Miljødirektoratet erkjenner Eni at de burde ha rapportert inn utslippene: [...] Praksisen av injeksjon av slop- og sjøvann er endret, slik at det ikke lenger er utslipp av slopvann. Likevel har Eni forsømt rapportering av utilsiktet utslipp til sjø av slopvann i årsrapporten, da tillatelsen for Goliat-feltet ikke dekker utslipp av slop fra Goliat FPSO, kun injeksjon av slopvann. Estimerte utilsiktede utslipp av slopvann i 2016 maksimum 28 m³ totalt (Eni Norge ). Bekymringen for underrapportering underbygges også av Industri Energi Eni Norge og hovedverneombudet. I et brev sendt til Ptil skriver fagforeningene blant annet at: Fagforeningen har grunn til å tro at det 20 Skandalefeltet Goliat

21 Kapittel 2 UHELLSUTSLIPP OG MANGLENDE RAPPORTERING er stor underrapportering av hendelser i boringen, og borerelaterte aktiviteter, på grunn av kulturelle forskjeller i holdning mering forekommer på plattformen, er vanskelig å si uten videre dokumentasjon og granskning. Skandalefeltet Goliat 21

22 Kapittel 3 KOSTNADSOVERSKRIDELSER, FEILINFORMASJON OG TULL MED TALL Da Goliat ble vedtatt utbygd i 2009, ble feltet vurdert til å være marginalt lønnsomt: Goliat er i hovedsak et oljefelt, men inneholder også gass. Reservene på feltet er på om lag 174 mill. fat olje, og med en oljepris på dagens nivå utgjør salgsverdien av dette over 60 mrd. kroner. Goliatutbyggingen er av rettighetshaverne med dagens forventninger til kostnader, produksjon og oljepris, vurdert til å være marginalt lønnsom (St.prp. nr. 64. ( )). Den økonomiske analysen baserte seg på en oljeprisforutsetning på 400 kroner fatet, mens balanseprisen lå på om lag 300 kroner fatet. Det vil si at en oljepris lavere enn 300 kroner fatet ville medføre tap. Samtidig lå oljeprisene første kvartal 2009 på om lag 300 kroner. I stortingsproposisjonen kommer det klart frem at den økonomiske lønnsomheten var svært usikker. Likevel konkluderer OED med at «Selv om prosjektet ikke er robust, mener departementet at utbygging og drift av Goliat med de gitte forutsetningene vil gi tilstrekkelig samfunnsøkonomisk lønnsomhet» (St.prp. nr. 64. ( ), s. 23). OED og Stortinget var med andre ord fullt klar over at enhver kostnadssprekk eller oljeprisfall ville bety at det ikke lenger var lønnsomt å ta opp oljen på Goliat. Likevel, 18. juni 2009 ble plan for utbygging og drift på Goliat vedtatt på Stortinget med en kostnadsberegning på 28,6 milliarder kroner. 1 Kun Venstre og Kristelig Folkeparti stemte imot. Oppstart på produksjonen var planlagt i fjerde kvartal I OEDs budsjettproposisjoner for 2010, 2011 og 2012 var kostnadsestimatene til Goliat uendret. Siden statsbudsjettet for 2013 ble lagt frem, har imidlertid kostnadene blitt oppjustert flere ganger. 16. mai 2014 varslet Eni i et brev til norske myndigheter at nytt kostnadsestimat var på 45,9 milliarder kroner, en kostnadssprekk på minst 15 milliarder kroner, og at den flytende oljeplattformen var forsinket fra verftet i Sør-Korea (TU ). 6. oktober 1. Prisjustert nåverdi av 28,6 (2009) blir i 2015: 31,8 milliarder. Prisjustert nåverdi 2016: 33,0 milliarder. Kilde: www. ssb.no/kpi 22 Skandalefeltet Goliat

23 Kapittel 3 KOSTNADSOVERSKRIDELSER, FEILINFORMASJON OG TULL MED TALL 2016, i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2017, ble det klart at kostnadene for Goliat ble på minst 50 milliarder kroner, en kostnadsoverskridelse på 18,2 milliarder kroner (Prop. 1 S ( )). Kostnadssprekkene på Goliat har vært et tilbakevendende tema på Stortinget. Både Sosialistisk Venstreparti og Venstre har flere ganger stilt spørsmål ved kostnadene og lønnsomheten på Goliat. 2 I 2017 blusset debatten opp på ny, etter at olje- og energiminister Terje Søviknes ble anklaget for å gi feil opplysninger til Stortinget om den økonomiske lønnsomheten på Goliat (TU ). I Stortinget i 2017 ble Søviknes utfordret om hvilken oljepris som vil være nødvendig for at Goliat-feltet skal være økonomisk lønnsomt. I sitt svar skriver Søviknes: Operatøren anslår at feltets samlede inntekter, fratrukket driftskostnader, overstiger investeringskostnaden i løpet av 2019/2020. Ifølge operatøren, Eni, er utbyggingen med selskapets interne forutsetninger, herunder avkastningskrav, lønnsom med en gjennomsnittlig oljepris på om lag 50 US dollar per fat over feltets levetid (Dokument nr. 15: ). 23. oktober meldte Upstream, Dagbladet og en rekke andre aviser at Søviknes hadde feilinformert Stortinget, ettersom tallene til Eni likevel viste seg å ikke stemme. I en epost-veksling mellom Eni og OED skriver Eni at beregningene deres var basert på en beregning etter at skatt er trukket fra. Dersom beregningen foretas før skatt, anslår operatøren at feltets samlede inntekter, fratrukket driftskostnader, overstiger investeringskostnaden i løpet av I etterkant har en rekke aktører reagert på formuleringene i epost-utvekslingen mellom OED og Eni. 3 I en av epostene skriver OED følgende: Vi har frist i dag til å svare på spørsmålet fra Stortinget rundt økonomien i Goliat. 2. Se for eksempel Heikki Holmås (SV) spørsmål til daværende olje- og energiminister Tord Lien i 2014 og 2015 og spørsmål fra Ola Elvestuen og Siri Engeseth (Venstre) i Se for eksempel Dagbladet Det er en passus vi må være helt 100 prosent sikre på at vi har forstått riktig det vil nok bli oppfølging på dette punktet. Det er når kontantstrømmen fra Goliat går i null med 2019 svekkes et av argumentene mot lønnsomhet ved olje og gass i BH betydelig [ ] (OED ). Ut fra e-postutvekslingen kan det se ut som OED er mer opptatt av at informasjonen skal styrke argumentene for olje- og gassproduksjon i Barentshavet og stille Goliat-prosjektet i et godt lys, snarere enn et ønske om tett oppfølging og overvåking av prosjektets kostnader. Formuleringene gir rom for å stille spørsmål ved hvilke føringer, rolle og funksjon man mener OED egentlig skal ha overfor oljeselskapene som opererer på norsk sokkel. Søviknes ble også kritisert for å gå til Eni for å få opplysninger om når Goliat vil bli lønnsomt, da OED selv burde sittet på dette tallgrunnlaget. På et skriftlig spørsmål i Stortinget bes det også om egne beregninger for hvilket tidspunkt feltet gir positiv nåverdi, eller hvilken oljepris feltet trenger fremover for å oppnå en gitt avkastning på investert kapital. Søviknes forsvarte beslutningen om å få tallene fra Eni, ettersom det er «selskapene som sitter nærmest aktiviteten, fatter beslutninger og investerer sin kapital i feltene» (Dokument nr. 15: ). At OED ikke selv satt på beregninger viste seg imidlertid å være feil. 14. november 2017 avdekket oljemagasinet Upstream og Dagbladet at Oljedirektoratet har sittet på disse beregningene siden 2015 på oppdrag fra OED. Tallmaterialet har blant annet blitt brukt som grunnlag for 2018-budsjettet. Beregningene fra Oljedirektoratet viste at Goliat mest sannsynlig vil ende opp som et tapsprosjekt. Også beregninger som økonomiprofessor Knut Einar Rosendahl fra NMBU har gjort på oppdrag for Bellona, viser at Goliat trolig blir et tapsprosjekt for staten. Søviknes hevdet på sin side at tallene fra 2015 er for gamle og varslet at departementet ville lage nye beregninger for å vurdere lønnsomheten desember ble de nye tallene lagt frem i et notat fra OED. Beregningene ble gjennomført i samarbeid med Oljedirektoratet, basert på siste tilgjengelige data fra direktoratet og Eni. Denne 4. Se oppslag i NRK og NRK Skandalefeltet Goliat 23