HØRINGSUTTALELSE TIL STATOILS SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR LETEBORING 7324/2-1 APOLLO

Transkript

1 Miljødirektoratet Deres ref: sak 2014/1257 HØRINGSUTTALELSE TIL STATOILS SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR LETEBORING 7324/2-1 APOLLO 1. Innledning Statoil søker om tillatelse for letebrønn 7324/2-1 Apollo. Tidligst borestart er satt til mai 2014, med en varighet på om lag 31 døgn. I sine miljørisikoanalyser er det flere ulike analyseperioder(mars- juli, mai- september og august - november). Brønnen er lokalisert 300 km nord- nordvest for Knivskjelodden i Nordkapp kommune, og 175 km sørøst for Bjørnøya. Vanndypet på lokasjonen er ca 440 meter. Bellona mener Miljødirektoratet må avslå søknaden fra Statoil, med bakgrunn i økte klimagassutslipp som er i strid med Norges klimamål, for høy risiko for konflikt med iskanten, miljørisiko for sjøfugl og fisk, og ikke minst en manglende beredskap for å operere i så nordlige strøk. Dersom Miljødirektoratet ikke avslår søknaden fra Statoil ber vi om at Statoil legger frem reelle modeller for oljevernberedskap som gir et mer realistisk bilde av dagens beredskap. Vi finner det også kritikkverdig at ikke den fullstendige miljørisikoanalysen lå tilgjengelig på miljødirektoratet sine hjemmesider. 2. Økte klimagassutslipp Dersom vi skal nå 2- graders målet med god margin, må 80 prosent av verdens fossile ressurser bli liggende i bakken. Av de norske klimagassutslippene kommer om lag 1/3 av utslippene fra petroleumsindustrien, og i løpet av de 40 årene vi har produsert norsk olje og gass har vi eksportert om lag 15 milliarder tonn CO2 til verden. Dette er et betydelig bidrag til et varmere klima. Miljødirektoratet la tidligere i mars fram en rapport som viser at vi ikke når målene om reduserte klimagassutslipp med dagens vedtatte klimatiltak. De neste seks årene må utslipp tilsvarende de årlige utslippene fra 3,1 millioner biler kuttes gjennom nye klimatiltak, dersom utslippene skal gå ned. Å sette i gang nye petroleumsprosjekter i risikofylte farvann vil ikke bidra til å nå klimamålene, heller tvert i mot. 3. Miljørisiko På Miljødirektoratet sine hjemmesider er det kun den oppsummerende miljørisikoen som ligger ute. Dette er noe Bellona finner kritikkverdig ettersom det da er betydningsfulle bakgrunnsdata som dermed offentligheten ikke får innsyn i. Dersom sivilsamfunnet skal ha en reell sjanse til medvirkning i olje- og gasspørsmålet er vi avhengig av at all relevant informasjon er tilgjengelig.

2 3.1 Miljørisiko iskanten I den oppsummerende miljørisikoanalysen viser Statoil med kart hvor de mener at iskanten går, men oppgir ikke noe sted hvordan de definerer iskanten, utover at det skal være prosent isdekke. Dette mener Bellona er en uakseptabelt slett beskrivelse av et så viktig tema. I samarbeidsavtalen mellom Høyre, FRP, Venstre og KRF står det at det ikke skal drives oljevirksomhet i nærheten av iskanten. Tidligere har iskanten blitt definert som maks isutbredelse de siste 10 årene, og de politiske vedtakene har vært at det ikke skal drives petroleumsvirksomhet 50 kilometer fra denne kanten, men i åpningen av Barentshavet sør- øst innførte olje- og energidepartementet en ny definisjons av iskanten, hvor grensen trekkes der iskanten til enhver tid observeres. Denne definisjonen er i sterk strid med de faglige anbefalingene fra Polarinstituttet, og instituttet er i disse dager i gang med å utarbeide nye faglige anbefalinger Da Statoil ikke oppgir hvilket basisår de legger til grunn for sin definisjon av iskanten, er det ikke mulig å se hvorvidt selskapet respekterer tidligere vedtak og definisjoner av iskanten. Dette finner vi kritikkverdig. I den oppsummerende miljørisikoanalysen legger Statoil til grunn en kortest mulig drivtid til iskanten ved eventuelle oljeutslipp på 12 dager, mens det til Bjørnøya er lagt til grunn en drivtid på 6,5 døgn i månedene fra mai til august. Da er det verd å nevne at i både 2008 og 2009 strakk iskanten seg helt til Bjørnøya i april. Statoil sine anslag for oljedriftsimuleringer til iskanten er ikke mulig for Bellona å etterprøve da selskapet ikke oppgir hvilket basisår de legger til grunn for sine analyser. Bjørnøya Bjørnøya I den oppsummerende miljørisikoen skriver Statoil «De operasjonelle utfordringer for oljevern i arktiske områder er: lange avstander, lave temperaturer, sesongbasert mørke og tilstedeværelse av is. Imidlertid kan kaldt vann og is forbedre responseffektiviteten ved å begrense spredning og nedblanding av olje pga isens bølgedempende effekt, og dermed utvide vinduet for bruk av in- situ- burning, dispergering og mekanisk oppsamling.» Leteområdet ligger også nært polarfronten som skaper spesielt uforutsigbare strømforhold som kan vise betydelige sesongmessige og årlige variasjoner. Strømforholdet langs iskanten reduserer også troverdigheten i Statoils påstand om at is kan redusere spredningen av oljen. Sterk vind eller strøm rett mot iskanten åpner for at oljen enklere kan bevege seg inn under isen. Dette

3 innebærer i såfall at man mister oversikt over spredning og at oljen kan reaktiveres senere eller ved neste sesong og skape nye, uforutsette miljøskader. Bellona ønsker også å understreke at metodene for oppsamling av olje i is ikke er vist å ha nødvendig effekt eller kapasitet til å kunne håndtere et betydelig oljeutslipp. På samme måte er effektene av dispergering i arktiske strøk ikke testet i realistiske temperaturforhold, og effektene dette vil kunne ha på et arktisk økosystem er ikke dokumentert. Forbrenning av oljefourensning i is er vist å være problematisk og er kun aktuelt i en kort periode. Når oljen har tilstrekkelig emulgert med vann eller fortynnet vil den ikke lenger være brennbar. Forbrenning av olje i kontakt med sjøvann forårsaker dessuten dannelse av dioksiner og flere andre svært skadelige miljøgifter. I tillegg vil forbrenning føre til dannelse og spredning av betydelige mengder sot, som vil akselerere nedsmelting av is og snø. 3.2 Miljørisiko sjøfugl Konsekvensanalyse olje/sjøfugl ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet sør for 74 o 73'N, kom fra Direktoratet for Naturforvaltning i august Rapporten var den første konsekvensanalyse olje/sjøfugl for norske sokkelområder som i hovedsak var basert på data innsamlet spesielt for en slik utredning. Rapporten står helt sentralt i de fleste senere arbeider omhandlende sjøfugl i Barentshavet. Følgende hovedkonklusjon fremheves spesielt: «Uansett hvilke delområde eller sesong den planlagte virksomheten blir lagt til så vil svært mange bestander av internasjonal verneverdi stå i fare for å bli meget hardt rammet ved oljesøl. Bestander med pelagisk tilknytning står her i fremste rekke. Flere av disse bestandene er allerede sterkt belastet av andre årsaker, og er i alvorlig tilbakegang. Særlig kritisk er situasjonen for lomvi. Bestander av denne arten kan bli ytterligere desimert som følge av enhver situasjon med omfattende oljesøl». 1 I den oppdaterte forvaltningsplanen for Lofoten - Barentshavet står det følgende om miljørisiko som er forbundet med sjøfugl: «De gode næringsbetingelsene i Norskehavet og Barentshavet har lagt til rette for store forekomster av kolonihekkende sjøfugl langs kysten av fastlandet, Bjørnøya og Svalbard. Denne høye tettheten samt artssammensetningen av sjøfugl gjør områdene sårbare for effektene av oljeutslipp». 2 Svært små, men lagt hyppigere enn akutte oljesøl kan også forekomme. Slike utslipp, som ofte unngår registrering, representerer imidlertid en kronisk oljeforurensning til havs. Dette kan være en like stor belastning for sjøfuglbestandene som de større, men sjeldnere oljesøl (bl.a. Lane 1985). Lundefuglen er en sjøfuglartene som er mest sårbar for skadevirkningene av et oljeutslipp, og har svært få hekkesteder igjen langs norskekysten. Arten har hatt 1 Anker- Nilsen 88: Direktoratet for Naturforvaltning. Viltrapport 46. August Meld. St. 10( ) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten

4 en kontinuerlig nedgang i bestandsstørrelse de siste årene. Lundefuglen har et av sine viktigste leveområder utenfor Finnmarkskysten, og det er også denne arten som er gjenstand for høyest miljørisiko av sjøfuglartene som i hovedsak holder til på åpent hav. For de kystnære bestandene er det lomvien som vil ha størst miljørisiko forbundet med seg, og i følge oppsummeringen av miljørisikoanalysen vil lomvien ha et 40 prosent utslag på akseptkriterium Alvorlig på Statoil skadekategori. Bellona finner det likevel svært vanskelig å vurdere nøyaktig hvor store konsekvenser dette vil ha, ettersom Statoil ikke oppgir hvor stor buffersonen da er i sin oppsummering av miljørisikoen. I miljørisikovurderingene som ligger til grunn for sjøfugl kommer det fram det det er en betydelig miljørisiko forbundet med petroleumsvirksomhet, både for den kystnære sjøfuglen og for sjøfuglene på åpent hav. Bellona ønsker også å understreke at Bjørnøya har noen av de største fuglekoloniene i verden, og at et oljeutslipp som når øya kan få dramatiske konsekvenser for fuglene. 3.3 Miljørisiko fisk Bellona stiller også spørsmålstegn ved Statoil sin vurdering når det kommer til miljørisikoen for fisk. Statoil skriver at det ikke er overlapp mellom oljekonsentrasjoner i vannsøylen, som kan forårsake skade, og forekomst av sårbare fiskeressurser. Statoil begrunner dette med THC- forekomster i vannsøylen ved utslipp, men Statoils egne oljedriftsimuleringer viser at det ved både overflate og sjøbunnsutslipp vil være et langt større område som blir berørt av et oljeutslipp. Ettersom forskning viser at fiskeegg, - larver og yngel vil ha stor påvirkning av olje i vannsøylen kan vi ikke se hvordan dette stemmer.. 4. Beredskap Det brukes 4 meters bølgehøyde som grense for opptaksevnen til lensene. Denne grensen er satt urimelig høyt, spesielt i dette området fordi strømforholdene påvirker opptaksevnen om mulig mer enn bølgehøyden. Strømforholdene kan også påvirke bølgenes utforming og havstrøm mot vindretningen medfører at bølgetoppene bryter ved lavere bølgehøyde og dermed reduserer opptaksevnen. Bellona anser Statoil sine beregningene av opptakseffektivitet som urealistisk da ingen reell oljevernaksjon har hatt tilnærmelsesvis så stor opptakseffektivitet. Eksempler på opptak av olje på sjø ved tidligere utslipp: Draugen (november 2006), utslipp < 100 m3, dispergeringsmidler ble brukt, ingen olje samlet (SINTEF 2008) 3. Server (januar 2007), utslipp ca. 580 tonn. 5 prosent av utslippet ble samlet opp på sjøen (SINTEF 2008) 3. Statfjord A (desember 2007), utslipp ca m3. Utenfor værvinduet, ingen olje samlet (SINTEF 2008) 3. Full City (juli 2009), utslipp ca. 300 tonn. 10 prosent samlet opp på sjøen 3 SINTEF, 2008, Frekvenser for akutte utslipp i Norskehavet, SINTEF rapport A4735. Elektronisk kilde: 35.pdf

5 (Havforskningsinstituttet 2012) 4. Deepwater Horizon (april 2010), utslipp ca m3. 3 prosent samlet opp på sjø, 5 prosent brent på sjøen (NOAA 2010) 5. Bellona kan ikke se hvilket grunnlag Statoil anslår at gjennomsnittlig opptakseffektivitet for oljevernberedskapen er 51 prosent på vinteren og hele 77 prosent på sommeren. Derfor krever Bellona at disse modellene justeres og at nye simuleringer gjennomføres slik at vi får et mer realistisk overblikk av dagens beredskap. I det faglige grunnlaget til forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten om oljevern 6 viste SINTEF/Acona sine simuleringer en opptakseffektivitet på 39 prosent. Dette er også høyere effekt enn hva virkelige oljevernaksjoner i norske farvann viser, men lavere enn hva Statoil simulerer. Vurderingen av beredskapsevnen må basere seg på mer realistiske modeller enn hva Statoil presenterer. 5. Metrologiske forhold Generelt er kombinasjoner av mørketid, tåke, kulde, is og faren for ising faktorer som gjør Barentshavet til et høyrisikoområde. Selv i perioder med lys hele døgnet er siktforholdene begrenset p.g.a. stor sannsynlighet for tåke og tett nedbør. For eksempel er det på Bjørnøya større tåkehyppighet enn på noen annen lavlandsstasjon i fastlands- Norge. Boring om vinteren med dårlige lysforhold, eller boring i perioder med mye nedbør, ødelegger sjansene for en vellykkede oljevernaksjoner. I Fylkesplan for Finnmark punkt heter det "I forbindelse med eventuelle oljeutslipp er hovedspørsmålet om oljevernberedskapen i Barentshavet og utenfor Finnmarkskysten kan bli god nok på grunn av de ekstreme klimatiske faktorene (vind, bølgehøyde, strømforhold, mørketid, isforhold) og områdets sårbare økologi". 5.1 Polare lavtrykk Bellona ønsker å framheve det spesielle meteorologiske fenomenet som kan være til fare for en borerigg i arbeid, de såkalte polare lavtrykk. Polare lavtrykk oppstår hovedsakelig i vinterhalvåret når kald polarluft strømmer over det relativt varmere vannet. Med lavtrykket følger plutselige vinddreininger som fører til et kaotisk hav. De polare lavtrykk har vært en medvirkende årsak til en rekke skipsforlis. Over en 10 års periode er det rapportert om 70 polare lavtrykk. 7 4 Havforskningsinstituttet 2012: Erfaringer etter oljeutslipp langs kysten av Norge rapp_ _oljeutslipp.pdf/nb- no 5 NOAA 2008: National Oceanic and Atmospheric Administratioen (NOAA) 2010: BP Deepwater Horizon Oil Budget: What Happened To the Oil? 6 SINTEF/Acona Wellpro 2010: Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlagfor forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB) «Tema: Oljevern» n.pdf 7 Olje- og Energidepartementet. St.meld. nr. 40 ( ). Vedlegg 1

6 5.2 Mørketid Den planlagte leteboringen skal skje fra mai til august, en periode med midnattssol og lys. Bellona ønsker likevel å poengtere at når man åpner et område for leteboring, og tillater slik virksomhet der, også etter forurensningsloven, er det fordi man ønsker å finne drivverdige forekomster av olje og gass. Gjøres det et slikt funn, vil det bli et enormt press for å få startet produksjon. I letefasen er det mulig å legge tidsbegrensninger på aktiviteten, men i produksjonsfasen er ikke det mulig. Derfor mener Bellona at også klimatiske forhold utenom letefasen er viktig å vurdere. For Barentshavet kommer vi da ikke utenom den lande mørketiden. Allerede i oktober er det ikke mer enn syv timer med lys i døgnet i området der det bores. I løpet av november forsvinner solen helt. I desember og store deler av januar er det overhodet ikke sollys i områdene der det bores. I begynnelsen av februar er det under fire timer med lys i døgnet, mens det mot slutten av måneden er nesten ti timer med lys i døgnet. Mørketidsproblematikkene er bare overfladisk behandlet i beredskapsanalysen. Dette er en svært alvorlig mangel fordi mørke reduserer opptaksmulighetene sterkt. 5.3 Bølger Generelt sett er vind og bølgeforholdene hardere i Barentshavet sør enn i Nordsjøen men litt roligere enn i Norskehavet og helt nord i Nordsjøen. Det er kun på Friggfeltet at sannsynligheten er høyere enn på Tromsøflaket for at det er vind over 20 meter i sekundet (DNMI 8 ). Bølgehøydene er høyere i Barentshavet enn i Nordsjøen, men litt lavere enn på de mast værharde stedene i Norskehavet. De fleste havgående lenser og overløpsskimmere fungerer bare opp til 3-4 m bølgehøyde, og i mørke eller tussmørke reduseres utstyrets effektivitet med minst 65 %. Utstyret er dessuten følsomt overfor egenskapene til oljen som skal samles opp. Dersom oljen er tykk (høy viskositet) vil det begrense skimmerens effektivitet, mens tynn olje kan gi lekkasjer fra lensene som skal holde oljen samlet Oppsummering Bellona mener det ikke er forsvarlig ut fra et miljø- og klimaperspektiv å tillate leteboringen på Apollo- feltet i Barentshavet og ber derfor Miljødirektoratet avslå søknaden fra Statoil På vegne av Bellona Silje Lundberg Fagrådgiver petroleum 8 Det norske metrologiske institutt: Månedsvise strømfelt 9 Singsaas, Ramstad, Johansen (2003) ULB temastudie 7d: Oljevern. SINTEF,