Boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad med opsjon for to sidesteg

Transkript

1 Statoil ASA NO-4035 STAVANGER Oslo, Deres ref.: AU-TPD DW ED Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/2235 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad med opsjon for to sidesteg Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Statoil har søkt om tillatelse til boring og tilbakeplugging av letebrønn 30/11-14 Slemmestad med opsjon for to sidesteg. Brønnen ligger ca. 5 km vest for tobisområdet på Vikingbanken. Tobisbestanden har vært kritisk lav siden slutten av 90-tallet. I perioden mai-juni er tobis spesielt sårbar for forurensning i vannsøylen, da larvene på dette tidspunktet samler seg over områdene der de bunnslår. Miljødirektoratet har ut ifra en avveining mellom fordeler og ulemper av tiltaket ihht. til forurensningsloven 11 funnet at tungtveiende samfunnsinteresser tilsier at søknaden bør innvilges for hele den omsøkte perioden. Vedtaket omfatter bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensing. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil ASA datert 24. februar 2016 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, tilleggsinformasjon datert 07. april 2016 samt øvrig kommunikasjon. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring inkludert opsjon for to sidesteg og permanent plugging. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Statoil søker om tillatelse til boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad med opsjon for boring av to sidesteg, Slemmestad nedflank (30/11-14 A) og Haraldsplass (30/11-14 B). Vi viser også til Miljødirektoratets tillatelse gitt 11. mars 2016, i forbindelse med boring av letebrønn 30/11-12 Askja South East. I tillatelsen til Askja South East ble det ikke åpnet for boring i oljeførende lag i periodene når tobis er mest sårbar for oljeforurensning i vannsøylen, dvs. i mai og juni. Tillatelsen ble påklaget av Statoil ved brev 16. mars 2016, og Miljødirektoratet oversendte klagen til Klima- og miljødepartementet for avgjørelse ved brev 18. mars 2016, med anbefaling om å opprettholde direktoratets vedtak. Klima- og miljødepartementet avgjorde klagesaken den 14. april 2016, ved at klagen ble tatt til følge på visse vilkår. Boreaktiviteten for letebrønn Slemmestad er planlagt å starte opp i juni 2016 og er en del av en større borekampanje i området. Statoil planlegger å bruke den halvt nedsenkbare riggen Songa Delta. Estimert maksimal varighet for boring av hovedbrønnen er 57 døgn, eventuelt 17 døgn for første sidesteg 30/11-14 A og 30 døgn for andre sidesteg 30/11-14 B. Total maksimal varighet for hele boreaktiviteten er dermed estimert til 104 døgn. Brønnen er lokalisert i Nordsjøen og ligger ca. 130 km fra Øygarden, Hordaland. Vanndypet er 107 m og letebrønnen er lokalisert om lag 5 km vest for tobisområdet Vikingbanken. Statoil vurderer at planlagte utslipp knyttet til operasjonen ikke vil medføre negative konsekvenser for tobisområdet. Hovedformålet med letebrønnen er å bekrefte kommersielle ressurser i Slemmestadprospektet. Dersom resultatene fra hovedbrønnen ikke er konklusive med hensyn til hydrokarbonfylling i reservoaret, vil sidesteg 30/11-14 A (Slemmestad nedflank) og eventuell sidesteg 30/11-14 B (Haraldsplass) bli boret. 2

3 Hovedbrønnen er planlagt med fem seksjoner; 36, 26, 17 ½, 12¼ og 8½. Det er planlagt å bruke sjøvann i 36 - og 26 seksjonene. Statoil søker om å få benytte oljebasert borevæske i 17 ½ -,12 ¼"- og 8 ½" seksjonene i hovedbrønnen, samt i de to eventuelle sidestegene. Ved bruk av oljebasert borevæske opplyser Statoil at borekaks bli returnert til overflaten og sendt til land for deponering. Statoil søker om utslipp av 385 tonn stoff i grønn kategori, 7,2 tonn stoff i gul kategori og 0,5 tonn stoff i gul underkategori Y2. Søknaden omfatter ikke utslipp av stoff i rød eller svart kategori, men på grunn av behovet for å benytteoljebasert borevæske søker Statoil om forbruk av 87,4 tonn stoff i rød kategori. Statoil søker også om bruk av kjemikalier i svart og rød kategori i lukkede systemer. Miljørisiko for sjøfugl: For å vurdere miljørisikoen ble det gjort en skadebasert analyse på antatt mest sårbare ressurser (sjøfugl kystnær og åpent hav) for leteaktivitet i Askja-området, som dekker letebrønnen Slemmestad og mulige sidesteg. Analysen er utført med nye sjøfugldata og med ny versjon av oljedriftsmodellen OSCAR. Resultatene fra disse studiene viser at høyeste miljørisiko er for pelagiske sjøfugl (alkekonge) i vintersesongen med 61 % av akseptkriteriet i alvorlig skadekategori. Miljørisikoen for sjøfugl på åpent hav slår også relativt høyt ut i høstsesongen, med 47 % av akseptkriteriet i alvorlig skadekategori. I sommersesongen er imidlertid utslaget i alvorlig skadekategori tilnærmet lik null for sjøfugl i åpent hav, mens utslaget i moderat skadekategori er på 20 %. For kystnær sjøfugl (ærfugl) er miljørisikoen 6,8 % av akseptkriteriet i moderat skadekategori i vintersesongen, og 4 % i moderat skadekategori i sommersesongen. Miljørisikoanalysen basert på nye sjøfulgdata og ny oljedriftsmodell gir større mengde olje på overflaten. Det vil føre til større mengder olje som kan skade sjøfugl på åpent hav som følge av en utblåsning og økt potensial for stranding av olje i kystsonen. I tillegg argumenteres det med at nye datasett for kystnær sjøfugl, i motsetning til tidligere datasett, ikke er justert til 100 % innen hvert havområde. I stedet er tallmaterialet fra NINA beholdt, slik at arter som har en liten andel av populasjonen i et havområde også vil gi en mindre miljørisiko. Som referanseolje ble Oseberg Øst-olje valgt. Vektet utblåsningsrate er beregnet til 6000 Sm 3 /d ved overflaten og 5900 Sm 3 /d ved sjøbunn og er benyttet for dimensjonering av beredskap mot akutt forurensing. Statoil har beregnet et behov for 5 NOFO-systemer nær kilden og i åpent hav. Første system skal være operativt innen 5 timer og fullt utbygd barriere innen 24 timer. Miljørisiko for fisk: Nærheten til tobisområdene på Vikingbanken har vært gjenstand for diskusjon i tidligere vedtak til letebrønner i området. På bakgrunn av dette fikk Statoil utført en modellering av risiko spesifikt for tobisbestanden på Vikingbanken. Analysen ble gjennomført som en 3

4 scenariobasert eksponeringsanalyse med ny versjon av OSCAR-modellen og valg av enkeltscenario ble basert på sjøbunnutslipp fra lokasjonen til Beerenberg. Notatet «Vurdering av effekt av oljeutslipp i influensområdet av letebrønn 30/11-13 Beerenberg» inneholder hovedresultatene fra dette arbeidet, DNV Oljedriftssimuleringene var basert på tre enkeltsimuleringer fra sjøbunnen Beerenberg brønnlokasjon med en rate på Sm 3 /døgn (maks rate fra Askja Sør-Øst). Selv om høyeste sjøbunnutblåsningsrate for letebrønn Slemmestad er høyere enn rate modellert i analysen (9900 m 3 /d vs m 3 /d), antar Statoil at hovedkonklusjon i forhold til miljørisiko for tobis er lik. Simuleringene viser at oljekonsentrasjonen vil være størst i øvre vannlag og at maksimalt vannvolum som overskrider effektgrensen på 100 ppb er 3 km 3. Metoden som ble benyttet for å vurdere potensiell skade på gyteprodukter (fiskeegg og larver) i OSCAR, omfatter beregninger av opptak av oljekomponenter i larvene som en følge av eksponering av vannløselige oljekonsentrasjoner i omliggende vannmasser. Dødeligheten for larvene ble beregnet ut fra konsentrasjon og sammensetning av de vannløselige oljekomponentene som tas opp i larvene. Modellen bygger på en metode som ofte beskrives som en «Critical Body Residue (CBR) method». Maksimal tapsandel av tobislarver på Vikingbanken ble funnet å ligge mellom 1,2 % og 1,6 %. Statoil konkluderer at miljørisikoen forbundet med boring av letebrønnen Slemmestad er akseptabel gjennom hele året. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad, samt tilleggsinformasjon som har kommet til under prosessen med behandling av søknaden. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 29. mars En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Fiskebåt: Fiskebåt informerer om at det ikke er forventet å finne koraller eller andre sårbare ressurser på lokasjonen. Brønnen er lokalisert i underkant av 5 km utenfor tobisområdet på Vikingbanken. Kystverket: Kystverket påpeker at det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon uten planlagt utslipp til sjø. Kystverket antar at Statoil ASA har vurdert beredskapen og eventuelle tiltak for å 4

5 forhindre utslipp og akutt forurensning i den grad det kan være fare for ikke planlagte utslipp. I Miljørisiko- og beredskapsanalysen påpekes det at ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og berørte IUAer. I denne forbindelsen minner Kystverket om kommunens lovpålagte aksjonsplikt ved akutt forurensning (fl 46, andre ledd) og de forutsetter at operatørselskapet også er kjent med de begrensninger denne plikten innebærer for den kommunale beredskapen. Når det gjelder bruk av kjemisk dispergering minner Kystverket om at bruk av dispergeringsmiddel er søknadspliktig, at kontroll og beslutningsskjema for slik søknad ligger tilgjengelig på Kystverkets nettsider og at disse skjemaene skal sendes Kystverket. Kystverket vil også understreke at dispergering kun skal benyttes som bekjempelsesmetode når dette tiltaket gir størst skadebegrensende effekt og minst mulig miljøskade totalt sett. Kystverket kan ikke se at det er omtalt noe i søknaden om deteksjon eller overvåkning av akutt forurensning og anbefaler at det redegjøres for hvordan Statoil har tenkt å detektere olje, samt at det stilles krav om kvalifisert personell for å detektere olje. Kystverket antar at det vil etableres en brønnspesifikk beredskapsplan, og at en slik plan gjøres kjent for alle berørte parter og gjerne øves før virksomheten iverksettes. Kystverket har ingen øvrige kommentarer, men antar at varsling og mobilisering iverksettes snarest mulig dersom det oppdages tilfeller med akutt forurensning. Havforskningsinstituttet (HI) HI kommenterer at de ikke har grunnlag for å vurdere de fleste kjemikaliene planlagt for utslipp siden de ikke har tilgang til NEMS databasen og de forventer at Miljødirektoratet vurderer kjemikaliene og deres potensielle miljøvirkning av utslippene. På forespørsel fra Miljødirektoratet har HI også bekreftet at uttalelsene de ga 4. mars 2016 til simuleringene «Vurderinger av effekt av oljeutslipp i tobisområder i influensområdet til letebrønn 30/11-13 Beerenberg» i forbindelse med saksbehandlingen av Askja South East, også er gjeldende for saksbehandlingen av Slemmestad. HI anbefaler at simuleringene ikke brukes som grunnlag for å vurdere dødeligheten av tobislarver ved et evt. stort oljeutslipp på Vikingbanken av følgende grunner: Vertikal fordeling av tobislarver. Jensen et. al 2003 finner høyest konsentrasjon av larver mot overflaten og nær termoklinen. Det er ikke tatt høyde for en slik mulig vertikalfordeling i simuleringene. HI gjør ellers oppmerksom på at de mest sannsynlig skal kartlegge vertikalfordelingen av tobislarver på Vikingbanken mai Spredning av tobislarver. Tobislarvene har en kort periode som de driver med strømmen, men det er observert at tobislarver konsentrerer seg på tobisfeltene i perioden før de begynner bunnslåingen. Det bør derfor vurderes om det er mer hensiktsmessig å regne på dødeligheten av disse enn på hele gyteproduktet, da det er individer som er kommet tilbake til tobishabitatet som har mulighet til å overleve på Vikingbanken. Fiskeridirektoratet har ingen merknader til at tiltaket gjennomføres som planlagt. 5

6 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Fiskebåt Statoil har ingen kommentarer til uttalelsen fra Fiskebåt. Kystverket Til uttalelsene fra Kystverket har Statoil følgende kommentarer: En brønnspesifikk oljevernberedskapsplan vil bli utarbeidet for den planlagte aktiviteten, og vil bli distribuert ut til de berørte parter. Responstider vil bli verifisert av NOFO før ferdigstillelse av oljevernberedskapsplanen. Virkningen av mekanisk bekjempelse og/eller bruk av dispergerings- og strandrensemidler skal evalueres både med hensyn til bekjempningsmetodens effektivitet og påvirkningen på biologiske ressurser. Emulsjonen skal prøvetas og vurderes i forhold til effektivitet av dispergeringsmidler. Prøvetakingsutstyr finnes om bord i alle NOFOs oljevernberedskapsfartøyer. Valg av bekjempelsesmetode skal være basert på NEBA, Net Environmental Benefit Analyses. Det er etablert rutiner for å oppdage akutt forurensning. Deteksjon av akutt forurensning ivaretas gjennom prosessovervåkning (trykk- og volumkontroll) og visuelle inspeksjonsrunder på riggen. Satellittradar overvåkning brukes også som støtte for å oppdage utslipp. Kartlegging av oljesøl skal igangsettes snarest mulig etter at et oljeutslipp er oppdaget og inkluderer utbredelse, drivretning og kartlegging av oljemengde og tykkelse på flaket. Visuell observasjon skal gjøres iht. Bonn Agreement Oil Appearance Code. Kartlegging skal kunne gjennomføres både i dårlig sikt og mørke. De fleste NOFO beredskapsfartøy har oljedetekterende radar og IR-kamera om bord. I tillegg vil overvåkning skje fra helikopter, visuelt og med infrarødt kamera. Kystverkets overvåkningsfly og satellittradar vil også kunne benyttes. Metoder og rutiner for fjernmåling er utarbeidet og er tilgjengelig som vedlegg til den brønnspesifikke oljevernberedskapsplanen. Statoil bekrefter at de er kjent med kommunens lovpålagte aksjonsplikt (ref. forurensningsloven 46, andre ledd). Havforskningsinstituttet Statoil har ingen kommentarer til uttalelsen datert Miljødirektoratet informerer om at tidligere tilbakemeldinger fra HI mottatt i forbindelse med søknaden for Askja SE også er gjeldende for Slemmestad. Til dette har Statoil følgende kommentarer: Statoil viser til gjennomført tilleggsstudie som gir en mer detaljert beskrivelse av miljørisiko for tobis knyttet til en potensiell sjøbunnsutblåsning fra leteaktivitet i området utenfor tobisområdet på Vikingbanken. Studiet baserer seg på enkeltsimuleringer fra havbunn med rate 8200 m 3 /d (Oseberg øst-olje), lokalisert ca. 4 km utenfor tobisområdet. Avstand til tobisområdet er for 30/11-14 i underkant av 5 km. 30/11-14 er lokalisert ca. 3 km nord for definert utslippspunkt i analysen. 6

7 I DNV GLs rapport «Vurdering av effekt av oljeutslipp i tobisområder i influensområdet til 30/11-13 Beerenberg» datert 28. januar 2015 er det beregnet dødelighet på gyteproduktene som spres med strømmen, men det er også gjennomført beregninger av hvor store deler av vannvolumet innenfor tobisens gyteområde som kan bli påvirket. Beregninger viser at det i snitt er 0,6 km3, tilsvarende ca. 2,5 % av vannvolumet over gyteområdet, som blir påvirket av konsentrasjoner over effektgrensen på 100 ppb de 6 døgnene eksponeringen er over effektgrensen. Ved å anta en homogen fordeling i vannsøylen (0-100 m) er det beregnet et mulig larvetap på inntil 3 % av de larvene som har vendt tilbake til Vikingbanken for å bunnslå. Dette omfatter bare tobislarvene i vannvolumet over Vikingbanken. Det er da antatt 20 % dødelighet innenfor effektområdet i vannsøylen (antagelsen er basert på simuleringsdata som viser svært lave effektkonsentrasjoner i et meget begrenset område). Oljekonsentrasjonene vil overstige 300 ppb i korte perioder (< 1 døgn eksponeringstid) og i et vannvolum på inntil 1 km 3. Simuleringene viser at det ikke vil forekomme konsentrasjoner over 1 ppm. Dersom man mer konservativt skulle anta at alle larvene befinner seg i øvre halvdel av vannsøylen gjennom hele simuleringsperioden, kan potensielt larvetap komme opp i det dobbelte (dvs. inntil 6 %). Frekvensen for en hendelse er lav, vurdert til 0,014 %. Basert på overnevnte punkter mener Statoil at miljøskadepotensialet er lavt, og vurderer risikoen for tobis som akseptabel. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet 7

8 Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I de følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. Akutte utslipp fra boring av Slemmestad vil kunne berøre SVO Vikingbanken. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger derfor føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. 8

9 Stoff i svart kategori Søknaden omfatter ikke utslipp av stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Søknaden omfatter ikke utslipp av stoff i rød kategori. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske, er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 7,7 tonn stoff i gul kategori, hvorav 0,5 tonn er klassifisert i gul underkategori Y2. 3,9 tonn stammer fra vaskekjemikalier, 2,2 tonn fra BOP-kjemikalier, 0,8 tonn fra sementeringskjemikalier samt mindre mengder fra gjengefett og sloprensing. 0,5 tonn stoff er i gul kategori Y2 og tilskrives BOP-kjemikalier. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori Operatøren har søkt om utslipp av total 385 tonn stoff i grønn kategori, herunder 318 tonn fra den vannbaserte borevæsken, 25,6 tonn fra BOP-kjemikalier, 23,4 tonn fra sementeringskjemikalier og 0,8 tonn fra sloprensekjemikalier. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Statoil søker om å benytte oljebasert borevæske i 17 ½, 12¼ og 8½ -seksjonene av hovedbrønn. Det søkes om bruk av oljebasert borevæske for boring av seksjonene 12¼ og 8½ i sidesteg Haraldsplass (30/11-14 B) og i 8½ seksjon i sidesteg Slemmestad nedflank (30/11-14 A). Statoils begrunnelse for å benytte oljebasert borevæske er som følger: 17 ½"-seksjonen inkludert pilothull vil ha relativt lang eksponeringstid grunnet datainnsamling, og brønnen vil bli boret gjennom formasjoner som er kjent for å være ustabile ved eksponering i vannbasert borevæske. Oljebasert borevæske vil gi høy faktor av inhibering, mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med borestrengen og loggestrengen da det forventes tykke permeable sandsoner i denne seksjonen. Bruk av oljebasert borevæske vil også gi høyere kvalitet på vannprøvetaking under datainnsamlingen. 12 ¼ og 8 ½ -seksjonene i brønnen er planlagt boret gjennom formasjoner som er kjent for å være reaktive og ustabile når de bores med vannbaserte borevæskesystemer. Eksponeringstiden vil være relativt lang ved eventuelle funn i reservoarene og flere logger på kabel vil bli gjennomført. Oljebasert borevæske 9

10 sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med borestrengen. Statoil søker også om å få benytte produktet Geltone II i rød kategori i det oljebaserte borevæskesystemet. Behovet for dette produktet begrunnes med at det er nødvendig for å bidra til viskositets- og suspensjonsegenskapene til borevæsken. Geltone II er et produkt bestående av organofil leire som forholder seg stabilt ved et bredt temperaturområde. Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk av oljebasert borevæske ut fra et dokumentert behov som beskrevet over. Anslått forbruk med fordeling i stoffkategorier i henhold til søknaden for hovedbrønn og sidesteg er: 87,4 tonn i rød fargekategori, 2400 tonn i gul underkategori Y1, 58 tonn i gul underkategori Y2, og 4563 tonn i grønn fargekategori. Miljødirektoratet presiserer at dersom opsjonen om sidesteg ikke blir aktuell, så vil kun mengdene angitt i søknaden for hovedbrønnen være tillatt. Kjemikalier i lukkede system Statoil har søkt om forbruk av kg kjemikalier i lukkede system, hvorav kg stoff i svart kategori og kg stoff i rød kategori. Statoil har i tillegg søkt om mulighet til å benytte kg av en annen, uspesifisert hydraulikkvæske i svart miljøkategori, dersom det skulle være behov for å bytte ut den opprinnelige. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i umiddelbar nærhet av letebrønnen. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 10

11 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, VOC og SO x fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 20 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere maksimal i ca. 104 dager. Aktivitet Kraftgenerering evt. sidesteg) (inkludert Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx ,3 10,4 5,8 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. For denne letebrønnen må hensynet til gyteprodukter av tobis i vannmassene vektlegges spesielt. 11

12 Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning og minst miljøskade velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjordog kystfarvann og strandsonen Miljørisiko sjøfugl Miljørisikoanalysen for Slemmestad er utført som en skadebasert miljørisikoanalyse for leteaktivitet i Askja-området med oppdaterte sjøfugldata og ny versjon av oljedriftsmodellen OSCAR. Den nye analysen slår høyest ut for alkekonge på åpent hav i vintersesongen med 61 % av akseptkriteriet i alvorlig skadekategori. Miljørisikoen for sjøfugl på åpent hav slår også høyt ut i høstsesongen, med 47 % i alvorlig skadekategori for alkekonge. Høyeste utslag for sjøfugl på åpent hav i sommersesongen, er ca. 20 % av akseptkriteriet i moderat skadekategori. Ut i fra den oppdaterte miljørisikoanalysen er miljørisikoen for sjøfugl kystnært lavere, med høyeste utslag for havhest i Nordsjøen/Norskehavet sommerstid (hhv. 5,5 % av akseptkriteriet i skadekategori alvorlig, og 12,3 % og 10,3 % i skadekategori moderat og betydelig), og for ærfugl vinterstid (6,8 % av akseptkriteriet i moderat skadekategori). Ettersom den nye OSCAR-modellen viser større mengde olje på overflaten enn tidligere antatt, og miljørisikoen for sjøfugl på åpent hav er høyere som følge av dette, presiserer Miljødirektoratet viktigheten av at en eventuell oljevernaksjon kommer tidlig i gang etter en eventuell utblåsning Miljørisiko for tobis Miljødirektoratet og HI har stilt spørsmål om risikoen for tobis på Vikingbanken knyttet til omsøkt aktivitet og en eventuell oljeutblåsning. På bakgrunn av dette fikk Statoil utført en modellering av risiko spesifikt for tobisbestanden på Vikingbanken. Resultatene er oppsummert i notatet «Vurdering av effekt av oljeutslipp i influensområdet av letebrønn 30/11-13 Beerenberg», DNV GL Den scenariobaserte analysen som er gjennomført, viser at maksimal tapsandel av larver ligger mellom 1,2 og 1,6 %, når drift og spredning av larver, representert som partikler, er jevnt fordelt i hele vannsøylen og driver passivt med strømmen og spres ut fra Vikingbanken. I lyse perioder sommerstid svømmer tobisen aktivt oppe i vannmassene, mens den holder seg nedgravd i sanden (bunnslår) når det er mørkt. Miljødirektoratet registrerer at denne modelleringen ikke vil fange opp mulig skadebilde for larver som kommer tilbake til Vikingbanken for å bunnslå, og som vil utgjøre årets rekruttering. Dette er også presisert i tilbakemeldinger fra HI. HI har også presisert at det er bestanden som har vendt tilbake som er grunnlaget for rekrutteringen av en ny årsklasse. I notatet «Vurdering av effekt av oljeutslipp i influensområdet av letebrønn 30/11-13 Beerenberg»har Statoil gjort beregninger av konsentrasjoner i vannsøylen for å vurdere mulige effekter på larver som skal bunnslå. Studiet er basert på at tobislarvene oppholder seg nær sjøbunnen før bunnslåingen. Oljedriftsmodelleringene viser at oljekonsentrasjonen er høyest i de øvre vannlag. Studiet konkluderer med at risikoen for at tobislarver (som befinner seg på sjøbunnen under bunnslåing) eksponeres for hydrokarboner kan anses som 12

13 relativt lav, ettersom oljepartiklene primært konsentreres i de øvre delene av vannsøylen. Dette er ikke i samsvar med informasjon fra HI som sier at tobislarvene er observert i store konsentrasjoner i øvre vannlag og nær lagdelinger i vannmassene før bunnslåing. Miljødirektoratet mener derfor at det er grunn til å tro at sannsynligheten for at larvene eksponeres for konsentrasjoner over effektgrensen, er større enn det som ble beskrevet i studiet som Statoil fikk utført. HI har vurdert at årets rekruttering av tobislarver vil være mest sårbar for eksponering av olje i vannsøylen i perioden mai til juni. Tobisbestanden på Vikingbanken har ikke kjente interaksjoner med andre tobisbestander, og vil derfor være svært sårbar for skader ved en eventuell utblåsning i nærheten. Tobisbestanden på Vikingbanken er særlig sårbar ettersom bestanden de senere år har hatt svært dårlig rekruttering og bestanden er beskrevet som kritisk lav. Ettersom bestanden er kritisk lav kan det ikke utelukkes at en utblåsning ved Vikingbanken kan være kritisk for tobisbestanden. Statoil har vurdert miljørisiko for tobis til å være akseptabel. Miljødirektoratets vurdering er imidlertid at tilgjengelig kunnskap om tobis og metodene for å vurdere risiko er beheftet med betydelig usikkerhet og ikke er tilstrekkelig til å underbygge en konklusjon om at miljørisikoen er akseptabel. Sannsynligheten for en utblåsning av olje er lav, men ved en eventuell utblåsning i perioden hvor tobislarver er samlet for bunnslåing, er det etter vår vurdering risiko for negativ påvirkning på årets rekruttering til tobisbestanden på Vikingbanken. Slemmestad har betydelige høyere utblåsningsrater enn Beerenberg, med 40 % sannsynlighet for rater på ca Sm3/d. I opprinnelig tillatelse til boring av Askja South East satte Miljødirektoratet begrensninger i tillatelsens gyldighet ved at boring i oljeførende lag i periodene når tobis er mest sårbar for oljeforurensning i vannsøylen, dvs. i mai og juni ikke ble tillatt. I avgjørelsen i klagen på tillatelsen til Askja South har Klima og miljødepartementet (KLD) i sin avveining mellom fordeler og ulemper av tiltaket iht. forurensningsloven 11 funnet at tungtveiende samfunnsinteresser tilsier at søknaden fra Statoil bør innvilges for hele omsøkte perioden. Ifølge Statoils klage ville en utsettelse av boreaktiviteten bety en suspensjon av boreriggen i to måneder, noe som ville medføre svært høye kostnader. Letebrønnen Slemmestad ligger i samme området som letebrønnene Beerenberg og Askja South East. Statoils vurdering er at miljørisiko for tobis ved boring av Slemmestad er tilnærmet den samme som for Beerenberg og Askja South East. Miljødirektoratets vurdering er også at brønnene er sammenlignbare mhp miljørisiko, selv om Slemmestad vil kunne slå ut noe høyere for tobis. Selv om boring i oljeførende lag i mai og juni isolert sett burde unngås legger vi nå, i tråd med avgjørelsen fra KLD, større vekt på tungtveiende samfunnsinteresser siden miljørisiko ved boring av brønnene er sammenlignbare. Vi setter derfor ikke begrensninger i tillatelsens gyldighet. Krav til beredskap Statoil har gjennomført nye oljedriftssimuleringer for Beerenberg, som også er benyttet for letebrønn Slemmestad. Ny versjon av OSCAR-modellen gir større mengder olje på havoverflaten også ved sjøbunnsutslipp, som har størst sannsynlighet ved leteboring. Mer olje på overflaten øker også potensialet for stranding av olje i kystsonen. Statoil har utarbeidet en beredskapsanalyse for letebrønnen som tar utgangspunkt i strandingsmengder oppgitt i de nye oljedriftsmodelleringene. Operatøren har planlagt for 13

14 en beredskapsløsning med 5 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 (åpent hav) med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere innen 24 timer. For barriere 3 og 4 (kyst og strandsone) har Statoil planlagt for en kapasitet tilsvarende 10 kystsystemer og 14 fjordsystemer med responstid på 6 døgn. For barriere 5 (strandrensing) har Statoil planlagt for en kapasitet tilsvarende 53 strandrenselag med en initiell responstid på 7 døgn og fullt utbygd barriere 5 innen 18 døgn. Miljødirektoratet vurderer at det ikke er behov for å skjerpe kravet til responstid for første havgående system, men forventer at Statoil planlegger for tilstrekkelig kapasitet i alle barrierer for å håndtere de mengder olje som kan forekomme. Vi har satt responstid for fullt utbygd barriere 1 og 2 til 24 timer i tråd med Statoils foreslåtte løsning, og forutsetter at nødvendig antall systemer er på plass innen denne responstiden. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Gebyr Miljødirektoratets arbeid med tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriftens kapittel 39. For nye tillatelser skal det innkreves gebyrer i henhold til Statoil ilegges et gebyr etter sats 3, tilsvarende kr ,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Faktura ettersendes. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. 14

15 Med hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren fagdirektør Angelika Baumbusch sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Kopi til: Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger Oljedirektoratet, Postboks 600 Sentrum, 4003 Stavanger Fiskebåt HI Kystverket Fiskeridirektoratet 15