Vedlegg V0.03. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Geoteknisk vurdering av stabilitet ved tildekking DNV GL AS

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Vedlegg V0.03. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Geoteknisk vurdering av stabilitet ved tildekking DNV GL AS"

Renate Ask
7 år siden
Visninger:

1 Vedlegg V0.03 MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Geoteknisk vurdering av stabilitet ved tildekking DNV GL AS

2 Project name: Miljøtiltak ved vraket av U-864 DNV GL AS Report title: Project Management & Technical Customer: DNV GL AS, Services Program Contact person: Date of issue: P.O.Box Høvik Project No.: PP Norway Organisation unit: Project Management & Technical Services Program Tel: Report No.:, Rev. Document No.: 18BRK3T-12 Utført av: Jan Holme (DNV GL AS) Revidert av: Carl Erik Høy-Petersen (DNV GL AS) Rasmus Tofte Klinkvort (NGI) Dato: Gjengivelse av deler av dette vedleggsdokument som kan føre til mistolkning er ikke tillatt

3 Table of contents 1 GEOTEKNISK VURDERING AV STABILITET VED TILDEKKING Prinsipp ved utlegging av masser Geoteknisk stabilitet ved heving av last 4 DNV GL Side i

4 1 GEOTEKNISK VURDERING AV STABILITET VED TILDEKKING I Januar 2013 ble det utført nye grunnundersøkelser rundt U-864. Blant annet ble det tatt grunnundersøkelser tett inntil de to vrakdelene og i «dalen» nord øst for vrakdelene. Det ble tatt både «gravity core» prøver og «CPT» prøver (Cone Penetration Test). Figur 1 Grunnundersøkelser utført 2013, NGI. Resultatene av de nye undersøkelsene er sammenliknet med eksisterende undersøkelser. Det henvises til følgende dokumenter: Submarine Wreck U-864. Encapsulation of Wreck and Capping of Contaminated Seabed. Geotechnical Design and Guidelines for Installation.» som ble utarbeidet av GeoPartner i NGI report, U Soil survey -Geotechnical Report, Document No.: RDate: 17 April 2013,Revision/Rev. date: 0 DNV GL Side 1

5 En sammenstilling av grunnundersøkelser er utført av NGI og det kan konkluderes med at det ikke er grunnlag for å endre lagdeling eller styrkeprofil som ble lagt til grunn da Geopartner utførte stabilitetsvurderinger i Det konkluderes videre med at de jordskjelvtekniske beregningene som ble utført i 2007 er konservative. Det har vært stilt spørsmål i media hvorvidt tildekking vil være intakt dersom ankere slippes ukontrollert over tildekkingslaget eller om det skulle oppstå en forkastningssone (jordskjelv) gjennom tildekkingsområdet. Begge hendelser er svært lite sannsynlige, og det konkluderes med at tildekkingslag av sand (ikke kohesivt materiale) vil ha en «selvreparerende effekt», ved at vertikale kanter ikke er stabile og sand (ikke kohesivt materiale) vil falle ned i sprekker/grøfter. I 2007 ble det ikke tatt høyde for en effekt av konsolidering ved lagvis utlegging av sandfyllingen. Uansett valg av tiltak, så er det en klar anbefaling at en støttefylling bør legges ut uavhengig av om tiltak med eller uten heving av last blir utført. NGI og DNVGL anbefaler å legge ut et 7 meter tykk støttefylling i «dalen» som ligger nord øst for vrakdelene og la leira under få anledning til å konsolidere 1-1,5 år. Den positive effekten denne konsolideringen har på leiras styrke er vist i teknisk notat: NGI, technical note Submarine Wreck U-864. Effect of consolidation on shear strength, Document No TN, 31 January Miljøavdelingene ved NGI og DNVGL har vurdert nærmere design av tildekkingslaget og funnet at tildekkingslaget må justeres, spesielt rundt vrakdelene i forhold til det som ble lagt til grunn i analysesen utført av Geopartner i Ved vrakdelene er tildekkingslaget blitt økt og lenger vekk fra vrakdelene er tildekkingslaget blitt noe redusert. Geopartner har med bakgrunn i oppdatert styrkeprofil og oppjusterte tildekkingslag vurdert på nytt behov for samlet volum av tildekkingsmateriale for å ivareta skråningsstabiliteten. Det henvises her til notat fra Geopartner: Geopartner Marine as, Technical Note, Submarine Wreck U-864. Capping of wreck and contaminated seabed. Evaluation of soil consolidation and increased capping height, Opprinnelig volum av fyllingen ble i 2007 beregnet til m 3. Nytt volum er beregnet til m 3. Det betyr at redusert volum som følge av forkonsolidering tilnærmet blir oppveid av økt volum som følge av økt tykkelse av tildekkingslag. DNV GL Side 2

6 1.1 Prinsipp ved utlegging av masser. Viktig prinsipp for utlegging av masser er at man alltid legger masser i bunn av skråningen og bygger seg oppover. Figur 2 Prinsipp for utlegging av masser. Masser legges først ut i bunn av skråningen. Geopartner har utarbeidet en detaljert beskrivelse av utlegging i deres rapport fra I neste fase av prosjektet må denne revideres basert på at man skal først legge ut en støttefylling i 1-1.5år og at tildekkingslaget er økt. Det vil bli en egen entreprise for utlegging av støttefylling. Omtrentlige mål for støttefyllingen er 150mx75mx7m (ca m 3 ). Det første laget som legges ut er et m tykt sandlag før man legger ut en steinfylling. Det er ingen spesielle krav til steinstørrelse, men det anbefales utlegging med fleksibelt fallrør, og da vil steinstørrelsen stort sett måtte være mindre enn 0.5m i diameter. Van Oord og Jan de Nul har skip som i løpet av en tur kan legge ut ca tonn (ca m 3 ) med diameter på fallrør ca. 1m. Etter at støttefyllingen er lagt ut, vil det være nødvendig å legge ut ca m 3 med tildekkings masser. DNV GL Side 3

7 Figur 3 Spesialskip for utlegging av sand og stein, Van Oord (ref Geoteknisk stabilitet ved heving av last 1 I januar 2014 utførte Kystverket ytterligere undersøkelser av vrakdelene. I den forbindelse var det et ønske å vite mer om lagtykkelse av bløt leire over morene tett inntil vrakdelene. Grunnen til dette er usikkerhet knyttet til hvordan kjølen ligger i forhold til morenelaget, stabilitet av jorda dersom man skal rotere eller flytte vrakdelene samt muligheter for tilkomst til kjølen ved graving. DOF Subsea klarte ikke med tilgjengelig utstyr å måle dybde til morene laget som ønsket. Derimot ble det gravd med grabb og minigraver inntil akterdelen og deretter mudring. Erfaring fra toktet er at det ikke er lett å grave med maskin inntil vraket. Det var problemer med bratte arbeidsskråninger for gravemaskinen fordi leira er bløt. Man må tilstrebe slake graveskråninger. Videre ble det observert mye oppvirvling av masser i vannet ved graving med tilhørende redusert sikt. Når det gjelder de faktiske forhold, så vil DNV GL forholde seg til vibro core målinger utført 2013 inntil vrakdelene. Ved akterdelen er det påvist løsmasser fra 1.45m til 3.4m. 1 Gjelder kun Alternativ 3 «Heving av last» DNV GL Side 4

8 Figur 4 Typisk resultat fra vibro core boring like ved aktervraket, NGI. Vi vet fortsatt ikke om kjølen har truffet harde morenemasser eller fjell da vrakdelene traff sjøbunnen. Deler av kjølen kan enten være intakt eller ødelagt. DNV GL Side 5

9 ABOUT DNV GL Driven by our purpose of safeguarding life, property and the environment, DNV GL enables organizations to advance the safety and sustainability of their business. We provide classification and technical assurance along with software and independent expert advisory services to the maritime, oil and gas, and energy industries. We also provide certification services to customers across a wide range of industries. Operating in more than 100 countries, our 16,000 professionals are dedicated to helping our customers make the world safer, smarter and greener.

Like dokumenter

Vedlegg V MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Mulighetsstudier av alternative metoder for heving av last DNV GL AS

Vedlegg V MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Mulighetsstudier av alternative metoder for heving av last DNV GL AS Vedlegg V3.05.0 MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Mulighetsstudier av alternative metoder for heving av last DNV GL AS Project name: Miljøtiltak ved vraket av U-864 DNV GL AS Report title: Customer: Contact