Rekrutteringsbehov i kommunesektoren fram mot 2023

Transkript

1 Rekrutteringsbehov i kommunesektoren fram mot 2023

2 2

3 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i kommunesektoren i Norge for 10 år fremover. Dette notatet gir en gjennomgang av resultatene, samt forutsetningene som ligger til grunn for modellen både når det gjelder befolkningsframskrivingene, turnover og endringer av sykefravær m.m. for de ansatte. Beregningene er gjort ved bruk av Rekrutteringsmodellen. Dette er en modell opprinnelig utviklet av Sveriges Kommuner og Landsting, som KS har videreutviklet og tilpasset norske forhold. I modellen brukes i hovedsak data fra Personaladministrativt informasjonssystem (forkortet PAI-registeret). Dette er et register som eies og driftes av KS, og som bygger på opplysninger innhentet fra medlemmer av KS. Fra dette registeret hentes informasjon om de ansatte i kommunesektoren; aldersfordeling, turnover, fraværsprosenter, stillingsstørrelse og annet. I modellen brukes også befolkningsframskrivinger fra SSB og enkelte data fra KOSTRA. Modellen er brukt til å anslå rekrutteringsbehovet for hele kommunesektoren, både primær- og fylkeskommuner. Rekrutteringsbehovet beregnes etter ulike personellkategorier (yrker) og sektorer. 2. Hovedresultater I perioden 2013 til 2023 forventes befolkningen å øke med 12,3 prosent, som tilsvarer ca personer. Gitt den forventede befolkningsøkningen må antall årsverk i landets kommuner og fylkeskommuner øke med 14 prosent for å opprettholde dagens nivå på kommunale tjenester. Dette tilsvarer ca årsverk. Kommunal og fylkeskommunal forvaltning sysselsetter i underkant av personer. Dersom gjennomsnittlig stillingsstørrelse i de ulike personellkategoriene holder seg stabil den nærmeste tiårsperioden vil det være behov for om lag flere ansatte i 2023 enn i Dette tilsvarer en økning på 14,1 prosent. Det er estimert at ca personer vil forlate kommunal sektor per år fram mot For å dekke opp for antall personer som forlater kommunesektoren og for møte fremtidig behov må ca personer komme til i sektoren hvert år. 3. Befolkningsframskrivinger For å vite noe om rekrutteringsbehovet fremover, må vi vite noe om den demografiske utviklingen. Dette er viktig for å kunne beregne hvordan utviklingen i behovet for tjenester og dermed behovet for personell vil bli. Viktige aldersgrupper som vil påvirke rekrutteringsbehovet er: 1-5 år. Dette vil i særlig grad påvirke behovet for ansatte i barnehagesektoren år. Dette vil i særlig grad påvirke behovet for ansatte i grunnskole/ungdomsskole år. Dette vil i særlig påvirke behovet for ansatte i den videregående skolen. 65+ år. Dette vil i særlig grad påvirke behovet ansatte i helse/sosial/omsorgsektoren. Ettersom pleiebehovet varierer sterkt i befolkningsgruppen 65+ år, er den delt inn i tre; år, år og 84+ år. Vi har her benyttet befolkningsframskrivinger gjort av SSB. Det SSB har gjort er å vise hvordan folkemengden forventes å endre seg under gitte forutsetninger om fire ulike komponenter. De fire komponentene er fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og nettoinnvandring. SSB har ut fra 3

4 dette presentert ulike beregningsalternativer. Vi har valgt mellomalternativet. Dette er et alternativ med moderate anslag på alle størrelser, og blir også omtalt som referansealternativet 1. Figur 1a viser hvordan befolkningsveksten vil arte seg fra 2013 til 2023 under det valgte alternativet. Ut fra denne framskrivningen ser vi at folketallet vil øke fra ca i 2013 til ca i Figur 1b viser hvordan befolkningen i aldersgrupper brukt i dette notatet er forventet å være for årene 2013, 2018 og Figur 1a. Befolkningsframskriving, Befolkning i millioner. Figur 1b. Befolkning etter aldersgrupper i 2013, 2018 og Befolkning i millioner. 5,8 5,7 5,6 5,5 5,4 5,3 5,2 5,1 5,0 4,9 4,8 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, år 6-15 år år år 65+ år Kilde: SSB Figur 2a viser utviklingen i befolkningen fra 2013 til 2023 fordelt etter aldersgrupper. Figuren viser en indeksert utvikling for de ulike aldersgruppene, hvor år 2013 er satt lik 100. Befolkningen i aldersgruppen 1-5 år forventes å øke med ca. 14,9 prosent fram mot I aldersgruppen 6-15 år forventes befolkningen å øke med ca. 11,1 prosent. Befolkningen i aldersgruppen år går noe ned fram til 2019 for deretter å ta seg opp igjen til omtrent samme nivå som ved starten av prognoseperioden. Befolkningen i aldersgruppen år viser en jevn økning i hele framskrivingsperioden, og forventes å ligge 9,2 prosent over dagens nivå ved slutten av prognoseperioden. Det forventes en klart størst økningen i aldersgruppen 65+ år. Denne gruppen forventes å øke jevnt i hele perioden og er i 2023 beregnet å ligge 26,5 prosent over dagens nivå. Det er store forskjeller innad i denne gruppen. Befolkningen i aldersgruppen år er ventet å ha en sterk stigning fram mot 2018 for deretter å øke noe svakere. Ifølge SSBs prognose ville denne gruppen ligge ca. 19,1 prosent over dagens nivå ved slutten av perioden. Befolkningen i aldersgruppen år forventes å øke klart mest, med en økning på nærmere 51,3 prosent fra dagens nivå. Fram mot 2017 vil veksten i denne aldersgruppen være forholdsvis stabil, for så å vokse raskt fram mot Befolkningen i aldersgruppen 85+ år ser ut til holde seg forholdsvis stabil fram mot 2021, men vokser deretter fram mot Den sterke befolkningsveksten i aldersgruppen 65+ år er en følge av høye fødselskull på 40 1 Se for mer informasjon. 4

5 og 50-tallet og økende levealder. Figur 2b viser hvordan i befolkningen aldergruppene over 64 år forventes å utvikle seg i den kommende tiårsperioden. Figur 2a. Befolkningsframskrivinger fordelt etter aldersgrupper. Indeksert utvikling, 2013 = 100. Figur 2b. Befolkningsframskrivinger fordelt etter aldersgrupper over 64 år. Indeksert utvikling, 2013 = år 6-15 år år år 65+ år år år 85+ år Kilde: SSB 4. Demografisk trykk Kommunesektoren deles i dette notatet inn i seks ulike sektorer. Disse sektorene er: Sentraladministrasjon Undervisning Barnehager Helse/sosial/omsorg Samferdsel/teknikk Annen virksomhet. I dette notatet gis det et estimat på hvor mange årsverk som trengs den nærmeste tiårsperioden innenfor hver av sektorene nevnt over. Dette skjer på bakgrunn av forventede demografiske forandringer, samt ulike forutsetninger knyttet til de ansatte. I tillegg beregnes fremtidig behov for årsverk for ulike personellkategorier. En personellkategori er en aggregering av stillinger som er nært knyttet til hverandre. For eksempel består personellkategorien sykepleier av stillingene; sykepleier, spesialsykepleier og klinisk spesialsykepleier. For en oversikt over de ulike personellkategoriene, og hvilke stillinger som inngår i hver kategori, se vedlegg Forutsetninger knyttet til de ansatte Turnover Det antas at de ansatte vil ha samme turnover i perioden 2013 til 2023 som de har hatt i gjennomsnitt i perioden fra 2010 til Turnover defineres i dette notatet på to ulike måter. Den 5

6 første måten å definere turnover på inkluderer kun de som forlater kommunesektoren helt. Den andre definisjonen inkluderer også de som forlater sin personellkategori og går over til en annen personellkategori i kommunesektoren. Disse kan altså enten begynne å jobbe i en annen personellkategori i kommunesektoren eller forlate kommunesektoren helt. For eksempel har gjennomsnittlig turnover for de siste fire årene for sykepleier vært 11,4 prosent ifølge den første definisjonen. Dersom man også inkluderer de som går over til en annen personellkategori, altså den andre definisjonen av turnover, har gjennomsnittlig turnover for de siste fire årene vært 14,7 prosent for sykepleiere. Seniorer De senere år har andelen årsverk utfør av personer over 59 år økt noe i kommunesektoren. Dette kan sees i sammenheng med endringene i pensjonsordningen som vil bidra til at eldre etter hvert vil stå lengre i jobb. Det antas at denne trenden vil fortsette den nærmeste tiårsperioden. Stillingsstørrelse Stillingsstørrelsene innenfor de ulike personellkategoriene har holdt seg stabil de siste fire årene. Det antas derfor at det ikke vil være noen endringer i gjennomsnittlig stillingsstørrelse from mot Utdanningsnivå Det antas at utdanningsnivået blant ansatte vil stige noe fram mot Innenfor barnehager, helse/sosial/omsorg og administrativt merkantilt personell har andelen ufaglærte sunket noe de senere årene. Det antas at denne trenden vil fortsette fram mot De senere år har andelen ansatte med treårig ingeniørgrad blitt redusert noe på bekostning av ansatte med femårig teknisk utdannelse på masternivå. Denne trenden antas også å fortsette fram mot Sykefravær og permisjoner De senere år har sykefraværet utenfor arbeidsgiverperioden gått noe ned samtidig som sykefraværet i arbeidsgiverperioden har gått noe opp. Det antas derfor en svak nedgang i sykefraværet utenfor arbeidsgiverperioden og en svak oppgang i sykefraværet i arbeidsgiverperioden. Ansatte innen administrasjon, samferdsel og teknikk og annet Det antas at veksten i antall årsverk innenfor sektorene administrasjon og annet øker i mindre grad enn befolkningsveksten. Denne veksten er antatt til 75 prosent av veksten i befolkningen. Samtidig antas det at behovet for årsverk innenfor sektoren samferdsel og teknikk vil øke i noe større grad enn befolkningsøkningen. Dette som en følge av forventet fremtidig satsing på sektoren samferdsel og teknikk blant annet som følge av forventet våtere klima og økt satsing på veier. Annet Det er forutsatt uendret omfang av lærere i forhold til elever, barnehageansatte i forhold til barn og uendret omfang av pleiepersonell per pasient og per aldersgruppe. Som følge av samhandlingsreformen antas det en svak økning av kommunalt ansatte innenfor sektoren helse/sosial/omsorg. Økningen er antatt å berøre alle typer personell innenfor sektoren, selv om hovedvekten vil ligge hos helse og pleiepersonell. 6

7 6. Resultater Personellbehovet totalt sett i landet Befolkningen i prognosen øker med ca. 12,3 prosent fram til Behovet for årsverk er beregnet å øke med 14 prosent over samme tidsperiode. Dette tilsvarer om lag årsverk. Årsaken til at behovet for årsverk øker i større grad enn befolkningen som helhet er i hovedsak at befolkningsstrukturen endrer seg. Andelen av befolkningen i pleietrengende alder øker mer enn befolkningen generelt. I tillegg øker andelen av befolkningen i barnehagealder. Figur 3a viser hvordan behovet for årsverk er forventet å utvikle seg fram mot Ikke uventet er det innenfor sektorene barnehage og helse/sosial/omsorg at økningen er størst, ettersom befolkningen i aldersgruppene 1-5 år og 65+ år er forventet å ha en kraftig vekst. Figur 3b viser forventet antall årsverk per sektor for årene 2013, 2018 og Figur 3a. Forventet fremtidig behov for årsverk per sektor. Indeksert utvikling, 2013 = Administrasjon Annet Barnehager Helse-/sosial-/omsorg Samferdsel og teknikk Undervisning Figur 3b. Forventet antall årsverk per sektor for årene 2013, 2018 og Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i kommunal og fylkeskommunal sektor er ca. 79 prosent, men denne varier noe mellom de ulike personellkategoriene. For eksempel er gjennomsnittlig stillingsstørrelse for sykepleiere 77 prosent, mens den for personellkategorien Høyere universitetsutdanning, teknisk er 94 prosent. Gitt at gjennomsnittlig stillingsstørrelse innenfor hver personellkategori holder seg konstant gjennom hele prognoseperioden vil behovet for ansatte øke fra dagens til om lag i Det kan være verdt å merke seg at omfanget merarbeid, dvs. antall arbeidstimer utover avtalt stillingsstørrelse som ikke er overtid, har økt de senere årene. Dersom denne trenden fortsetter kan dette dempe behovet for ansatte noe. Gjennomsnittsalderen i kommunal og fylkeskommunal sektor har holdt seg stabil de siste årene. Selv om avgangsalderen i prognoseperioden er antatt å øke noe, viser resultatene at gjennomsnittsalderen til de ansatte går noe ned. Dette skyldes de mange unge som forventes å 2 Merk at en ansatt kan ha stillinger flere ulike personellkategorier. Om man summerer opp antall ansatte i de ulike personellkategoriene vil man derfor få et høyere antall enn det totale antall ansatte i kommunesektoren. Derfor må man se på det totale antall ansatte i kommunesektoren for seg, og antall ansatte i de ulike personellkategoriene for seg. 7

8 komme til i kommunesektoren. De ansattes gjennomsnittsalder er beregnet å være 45 år i 2013, 44,7 år i 2018, og 44,6 år i Figur 4 viser den beregnede aldersfordeling til ansatte i kommunesektoren i Norge for årene 2013, 2018 og Figur 4. Forventet antall ansatte i kommunal sektor fordelt på ettårsklasser Avganger og rekrutteringer Gjennomsnittlig turnover (som andelen som forlater kommunesektoren helt) i kommunesektoren totalt sett er på ca. 10 prosent. Men den varierer en del mellom de ulike personellkategoriene. Figur 5a viser hvor mange som forventes å forlate kommunesektoren helt fram mot Figuren viser også hvor mange som må komme til i sektoren for å møte den økte etterspørselen etter arbeidskraft. Figur 5a. Forventet antall avganger fra og rekrutteringer til kommunesektoren Figur 5b. Forventet antall avganger fra og rekrutteringer til personellkategorier i kommunesektoren Avganger Rekrutteringer Avganger Rekrutteringer 0 0 Figur 5a gjelder kun ansatte som enten forlater eller kommer til i kommunesektoren. Dersom man inkluderer avganger og rekrutteringer mellom personellkategorier blir tallene noe høyere. For eksempel kan en person fra et år til det neste slutte i personellkategorien sykepleier, og begynne i 8

9 personellkategorien arbeidsleder. Figur 5b viser forventet utvikling av avganger og rekrutteringer når også de interne byttene mellom de ulike personellkategoriene er inkludert. Det er vanlig at personer som har vært ansatt i kommunal eller fylkeskommunal sektor forlater sektoren for en periode for så å komme tilbake. Det er verdt å merke seg at disse også er inkludert i antall rekrutteringer per år. For eksempel var det avganger fra kommunal eller fylkeskommunal sektor fra 2011 til Av disse var i tilbake i kommunal eller fylkeskommunal sektor Dette betyr altså at selv det er behov for å rekruttere et høyt antall mennesker fra et år til det neste for å opprettholde tjenestetilbudet i kommunal og fylkeskommunal sektor, så er behovet for nyrekrutteringer en god del lavere siden det hvert år kommer til personer som allerede har erfaring fra sektoren. Barnehager Befolkningen i aldersgruppen 1-5 år forventes å øke med ca. 14,9 prosent i løpet av perioden. For å møte befolkningsøkningen i denne aldersgruppen er det behov for å øke antall årsverk i barnehagesektoren fra dagens til ca fram mot Dette tilsvarer en økning på ca. 14,9 prosent. Gitt at gjennomsnittlig stillingsstørrelse i barnehagesektoren holder seg konstant gjennom hele prognoseperioden vil antall ansatte måtte øke med ca fra dagens til Dette tilsvarer en økning på ca. 14,6 prosent. I overkant av personer i barnehagesektoren i norske kommuner forventes å slutte hvert år. Dersom man også inkluderer bytter mellom personellkategorier i kommunesektoren forventes i overkant av personer å forlate sin personellkategori per år. Disse går enten over i andre personellkategorier i kommunen eller forlater kommunesektoren helt. Ansatte som slutter må erstattes med nyansettelser. Dette kan være ansatte fra andre sektorer i kommunen eller personer utenfra kommunesektoren. For å dekke fremtidig behov i barnehagesektoren fram mot 2023 må det hvert år i gjennomsnitt komme ca personer til i sektoren. Av disse er det estimert at ca må rekrutteres utenfra kommunesektoren, mens ca kan bli rekruttert internt. Det økende antall barn i alderen 1-5 år gjør at antall årsverk av førskolelærere (inkl. pedagogiske ledere) må øke med ca. 18,6 prosent. Dette tilsvarer ca årsverk. Personellkategorien Faglært, barnehage må øke med ca. 27, 8 prosent, eller nærmere årsverk for å møte fremtidig behov innenfor sektoren. Undervisning Befolkningsprognosen tilsier at antallet barn/ungdom i alderen 6-15 år øker med ca. 11,1 prosent frem til Dette betyr en økning på ca skoleelever på barne og ungdomstrinnet. Antall personer i alderen år er beregnet å synke fram mot 2019 for deretter å ta seg opp til ca. samme nivå som i dag. Dermed forventes ikke antall elever ved videregående skoler å endre seg nevneverdig. Beregningene tilsier at behovet for årsverk i undervisningssektoren vil være 8,1 prosent høyere i 2023 enn ved inngangen til perioden. Dette betyr at det i 2023 er behov for i overkant av flere årsverk i undervisningssektoren enn hva behovet er i dag. Figur 6 viser hvordan behovet for årsverk i undervisningssektoren vil utvikle seg sammenlignet med befolkningen i aldersgruppene 6-15 år og år. 9

10 I dette notatet skilles det ikke på behovet for undervisningspersonell til barne og ungdomsskolen og til den videregående skolen. Siden antall unge i aldersgruppen år forventes å synke noe fram mot 2019 for deretter å ta seg opp til dagens nivå i 2023, vil det meste av økningen i behovet for undervisningspersonell komme på barne og ungdomstrinnet. Figur 6. Behov for årsverk i undervisningssektoren sammenlignet med befolkningsutvikling i aldersgruppene 6-15 år og år. Indeksert utvikling, 2013 = Behov i sektor Undervisning 6-15 år år Gjennom prognoseperioden forventes ca personer å forlate undervisningssektoren per år. Dersom man også inkluderer de som bytter personellkategori internt i kommunesektoren forventes ca avganger per år. For å dekke opp for antallet avganger og for å møte forventet fremtidig behov må det ansettes i overkant av personer i undervisningssektoren hvert år fram til Av disse er det estimert at ca må komme utenfra kommunesektoren, mens de resterende kan bli rekruttert internt. Helse/sosial/omsorg Befolkningsprognosen tilsier at det er spesielt befolkningen i aldersgruppene år og år som vokser sterkest. Disse gruppene forventes å vokse med henholdsvis 19,1 og 51,3 prosent fram mot For aldersgruppen 85 år og eldre forventes en vekst på 3,7 prosent. Det er verdt å merke seg at denne veksten kommer helt på slutten av prognoseperioden fra 2021 til I alt forventes den totale økningen i befolkningen i alderen 65+ år å øke med 26,5 prosent. Dette tilsvarer om lag personer. Frem mot 2023 forventes det at behovet for årsverk innenfor sektoren helse/sosial/omsorg vil øke med 21,3 prosent. Dette innebærer en økning på ca årsverk. Gitt at gjennomsnittlig stillingsstørrelse holder seg stabil i sektoren fram mot 2023 vil behovet for ansatte ligge på ca over dagens nivå ved slutten av prognoseperioden. Figur 7 viser hvordan behovet for årsverk i helse/sosial/omsorgsektoren forventes å utvikle seg sammenlignet med befolkningen i aldersgruppene 0-64 år, år, år og 85+ år. 10

11 Figur 7. Behov for årsverk i sektoren helse/sosial/omsorg sammenlignet med befolkningsutvikling i aldersgruppene 0-64 år, år, og 85+ år. Indeksert utvikling, 2013 = Behov i sektor Helse-/sosial-/omsorg 0-64 år år år 85+ år I løpet av perioden frem mot 2023 forventes ca personer innen helse/sosial/omsorg å forlate kommunesektoren per år. Dersom man også inkluderer de som bytter personellkategori internt i kommunesektoren er tallet nærmere i året. For å dekke opp for antall personer som forlater kommunesektoren innen helse/sosial/omsorg og for å møte fremtidig behov må det ansattes ca personer per år. Av disse forventes det at ca vil komme utenfra kommunesektoren, mens de resterende kan blir rekruttert internt. Den forventede fremtidige befolkningsstrukturen gjør at behovet for fagarbeidere i helse/sosial/omsorgsektoren også vil endres. Behovet for årsverk i personellkategorien Fagarbeidere helse/sosial/omsorg (inkluderer hjelpepleiere) forventes å øke med i underkant av fram mot slutten av prognoseperioden. Dette tilsvarer en økning på 24,9 prosent. Årsverksbehovet for sykepleiere er i 2023 beregnet å ligge på ca over enn dagens nivå. Dette tilsvarer en økning på 29,3 prosent. Gitt at gjennomsnittlig stillingsstørrelse holder seg stabil gjennom prognoseperioden vil det i 2023 være behov for ca flere sykepleiere enn i dag. Det forventes at i overkant av sykepleiere vil forlate kommunesektoren hvert år fram mot Dersom man inkluderer de som bytter personellkategori internt i kommunesektoren forventes det at ca sykepleiere vil forlate sin personellkategori hvert år. For å dekke opp for antall avganger og for å møte fremtidig behov må det rekrutteres i overkant av sykepleiere per år. Av disse er det estimert at ca vil komme utenfra kommunesektoren, mens de resterende vil kunne rekrutteres internt. Utviklingen i forventet antall avganger og rekrutteringer blant sykepleiere er vist i figur 8a og 8b. Figur 8a viser antall sykepleiere som forventes å forlate og komme til i kommunesektoren. Figur 8b viser forventet antall sykepleiere som forventes å forlate og komme til i personellkategorien sykepleier, altså når interne bytter mellom personellkategorier innad i kommunesektoren også er inkludert. 11

12 Figur 8a. Antall avganger og rekrutteringer for sykepleiere til kommunesektoren fram mot Figur 8b. Antall avganger og rekrutteringer til personellkategorien sykepleier fram mot Interne jobbytter er inkludert Avganger Rekritteringer Avganger Rekritteringer 0 0 Samferdsel og teknikk Årsverksbehovet i sektoren samferdsel og teknikk avhenger ikke av endringer i befolkningsstrukturen på samme måte som sektorene barnehager, undervisning og helse/pleie/omsorg. Den kraftige befolkningsveksten i perioden gir likevel en stor økning i årsverksbehovet. I tillegg er det antatt at behovet for årsverk innen samferdsel og teknikk vil vokse noe mer enn befolkningsøkningen. Årsaken er blant annet prognoser om våtere klima som krever mer innsats når det gjelder bygg og veier, samt en forventning om økt satsing på samferdsel generelt. Behovet for årsverk i sektoren forventes å øke med 13,6 prosent. Dette utgjør en økning på om lag årsverk fra dagens til ca Gitt at gjennomsnittlig stillingsstørrelse holder seg stabil gjennom hele prognoseperioden vil det i 2023 være behov for ca flere ansatte i sektoren samferdsel og teknikk enn det er i dag. Det er i dette notatet antatt at det i sektoren samferdsel og teknikk vil være et skift ved at andelen teknisk personell med mastergrad vil øke noe på bekostning av teknisk personell uten mastergrad. Antall årsverk av teknisk personell med mastergrad er forventet å øke med ca. 30 prosent fra mot Dette tilsvarer i underkant av 500 årsverk. Det forventes at ca. 200 personer per år vil forlate kommunesektoren fra personellkategorien Høyere universitetsutdanning, teknisk. Dersom man inkluderer de som bytter personellkategori internt i kommunesektoren er det en forventet turnover på ca. 300 personer per år. For å dekke opp for fremtidig behov det beregnet at det må rekrutteres ca. 350 personer hvert år til denne personellkategorien. Av disse 350 forventes det at 250 må rekrutteres utenfra kommunesektoren, mens de resterende 100 vil kunne rekrutteres internt. Forventet antall avganger og rekrutteringer for personellkategorien Høyere universitetsutdanning, teknisk er vist i figurene 9a og 9b. Figur 9a viser forventet antall avganger og rekrutteringer fra kommunal og fylkeskommunal sektor, mens figur 9b viser forventet antall avganger og rekrutteringer til personellkategorien Høyere universitetsutdanning, teknisk når også interne jobbytter er inkludert. 12

13 Figur 9a. Antall avganger og rekrutteringer for Høyere universitetsutdanning, teknisk til kommunesektoren Figur 9b. Antall avganger og rekrutteringer til personellkategorien Høyere universitetsutdanning, teknisk. Interne jobbytter er inkludert Avganger Rekrutteringer Avganger Rekrutteringer Lønnskostnader Prognosen tilsier at lønnskostnader (fast lønn) er i overkant av 20 mrd. kroner høyere i 2023 enn i Dette tilsvarer en økning på ca. 14 prosent. Om man inkluderer lønn til vikarer, ekstrahjelp og overtid, samt sosiale kostnader er lønnskostnadene beregnet å ligge ca. 20 prosent over dagens nivå. Merk at det her ikke er tatt med lønnsvekst som følge av lønnsoppgjør, ansiennitetsopprykk etc. Den forventede relative utviklingen i kostnader fast lønn mellom de ulike sektorene er vist i figur 10. Lønnskostnadene i helse/pleie/omsorgsektoren står for den største relative økningen, med en økning på 21,5 prosent. Kostnadene i barnehagesektoren står for en økning på 15,1 prosent, mens lønnskostnadene i de øvrige sektorene forventes å øke med mellom 7 og 13 prosent. Figur 10. Relativ utvikling i faste lønnskostnader fram mot 2023 mellom ulike sektorer. Indeksert utvikling, 2013 = Administrasjon Annet Barnehager Helse-/sosial-/omsorg Samferdsel og teknikk Undervisning

14 8. Fravær Fraværet innenfor de ulike virksomhetsområdene vil også ha betydning for rekrutteringsbehovet. I dette notatet er det tatt utgangpunkt i det gjennomsnittlige fraværet for ulike aldersgrupper innenfor hvert yrke. De senere årene har det vært en økning i sykefraværet i arbeidsgiverperioden, mens det har vært en nedgang i sykefraværet utenfor arbeidsgiverperioden. Denne trenden er antatt å fortsette fram mot Det samlede fraværet forventes å gå fra 13,3 prosent i 2013 til 13,6 prosent Merk at disse tallene også inkluderer permisjoner. Dersom man utelater permisjoner forventes sykefraværet å øke fra 9,4 prosent i 2013 til 9,6 prosent i Grunnen til at sykefraværet forventes å øke noe er at antall årsverk innenfor sektorene helse/pleie/omsorg og barnehager forventes å øke. Sykefraværet innenfor disse sektorene er høyere enn i de andre sektorene og vil derfor trekke det samlede fraværet opp. Av totalt omfang av fravær i dag utgjør sykefravær i arbeidsgiverperioden 31 prosent, sykefraværet utenfor arbeidsgiverperioden 39 prosent, mens permisjoner utgjør 31 prosent. Dette forventes å endre seg noe. Sykefraværet i arbeidsgiverperioden forventes i 2023 å være på ca. 33 prosent, sykefraværet utenfor arbeidsgiverperioden forventes til 37 prosent, mens permisjoner vil utgjøre ca. 30 prosent. Figur 11 viser forventet utvikling i antall årsverk fravær fram mot Figur 11. Antall årsverk fraværet i perioden Årsverk syk arbeidssgiverperiode Årsverk syk utenfor arbgiverperiode Årsverk permisjoner 14

15 Vedlegg: Personellkategorier Rekrutteringsmodellen deler ansatte inn i 29 personellkategorier. Disse er aggregeringer av stillingsinndelingen som benyttes i Hovedtariffavtalen (HTA). Personellkategoriene og deres sammenheng med HTA-stillinger er gjengitt nedenfor. Noen HTA-stillinger er delt over flere stillingsgrupper. I disse tilfellene har KS i utplukket også delt dem etter utdanning eller tjenestested. Det betyr at ingen er telt med to ganger, men at noen HTA-stillinger er delt mellom rekrutteringsmodellens personellkategorier. Personellkategori Førskolelærere Stillingskode, HTA 6709 Stillingsbetegnelse, HTA FØRSKOLELÆRER 7637 PEDAGOGISK LEDER Faglærte,barnehage 6986 FAGARBEIDER 7024 BARNEPLEIER 7517 FAGARBEIDER Ufaglærte,barnehage 6572 ASSISTENT 6912 SERVICEMEDARBEIDER Sykepleiere 7174 SYKEPLEIER 7523 SPESIALSYKEPLEIER 7714 KLINISK SPES. SYKEPLEIE Vernepleiere, miljøterapeuter 6455 VERNEPLEIER 6675 MILJØTERAPEUT Ergo- og fysioterapeuter 6517 ERGOTERAPEUT 7066 FYSIOTERAPEUT 7617 SPESIALFYSIOTERAPEUT Fagarbeidere, helse/sosial/omsorg 6190 HJEMMEHJELP 6910 FOTTERAPEUT 6986 FAGARBEIDER 7024 BARNEPLEIER 7076 HJELPEPLEIER 7517 FAGARBEIDER 7681 SPESIALHJELPEPLEIER 15

16 7716 FAGARB. MED SPESIALUTD. Ufaglært, he/sos/oms HJEMMEHJELP 6572 ASSISTENT 6583 PLEIEMEDARBEIDER 6671 ARBEIDSTERAPEUT 6912 SERVICEMEDARBEIDER Høgskoleutd m/viderutd., he/sos/oms HELSESØSTER 7592 KLIN. BARNEVERNPEDAGOG 7710 TVERRFAGL. SPES.UTD. HS 7715 KOSTØKONOM 8209 JORDMOR Høyere universitetsutd., helse og sosial 7522 SPESIALPEDAGOG 7712 STILL. M/KRAV MASTERGR TANNLEGE 8470 PSYKOLOG 8527 LEGE 8533 VETERINÆR Sosionom,barnvernped. ol BARNEVERNSPEDAGOG 7168 SOSIALKURATOR 7534 SOSIONOM 7619 KLINISK SOSIONOM Div. personell he/pl/oms 7100 TANNHELSESEKRETÆR 7175 TANNPLEIER 7352 AMBULANSESJÅFØR 7710 TVERRFAGL. SPES.UTD. HS Undervisningspersonell 7960 LÆRER U. GODKJ. UTD LÆRER 7962 ADJUNKT 16

17 7963 ADJUNKT M. TILLEGGSUTD LEKTOR 7966 LEKTOR M. TILLEGGSUTD. Faglærte, undervisning 6675 MILJØTERAPEUT 6986 FAGARBEIDER 7517 FAGARBEIDER Annet personell, undervisning 6527 HÅNDVERKSMESTER 6572 ASSISTENT 7249 PED./PSYK. RÅDGIVER Ingeniører Høyere universitetsutd teknisk 8084 INGENIØR 8084 INGENIØR 8530 RÅDGIVER 8535 ARKITEKT Fagarbeidere, teknisk 6527 HÅNDVERKSMESTER 6986 FAGARBEIDER 7237 BRANNKONSTABEL 7517 FAGARBEIDER 8293 MASKINIST Annet personell, teknisk 6014 ARBEIDER 6293 MASKINIST 6912 SERVICEMEDARBEIDER 7177 TEKNIKER Øverste ledelsesskikt 7451 LEDER KAP. 4B 7951 REKTOR/LEDER 7954 AVD.LED/U.INSP/FAGLEDER 8451 LEDER KAP ØVERSTE ADM. LEDER 9451 LEDER KAP REKTOR/LEDER 9954 AVD.LED/U.INSP/FAGLE 17

18 Arbeidsledere 7003 ARBEIDSLEDER/FORMANN 7451 LEDER KAP. 4B 7453 FAGLEDER Saksbehandler med høgskole 6559 KONSULENT 7531 SAKSBEHANDLER 8530 RÅDGIVER Kontor/adm/merkantilt personell 6559 KONSULENT 6863 SEKRETÆR 6986 FAGARBEIDER 7199 HELSESEKRETÆR 7517 FAGARBEIDER 7520 FØRSTESEKRETÆR 7531 SAKSBEHANDLER Annet kontor/administrasjon 6572 ASSISTENT 6912 SERVICEMEDARBEIDER 7196 KONTORMEDARBEIDER Vaktmestere og renholdere 6541 VAKTMESTER 7210 RENHOLDER Musikk og kulturpersonell MUS. & KULTURSKOLELÆRER MUS. & KULTURMEDARBEID. MUS. & KULTURSKOLELÆRER 7026 BIBLIOTEKAR 7495 DISTRIKTSMUSIKER 7498 DISTRIKTSMUSIKER 8103 KONSERVATOR 8112 SPESIALBIBLIOTEKAR Utdanningsstillinger 7711 UTDANNINGSSTILL. M.M UTDANNINGSSTILL. M.M. 18

19 Annet personell, høyere utdanning 7712 STILL. M/KRAV MASTERGR ADVOKAT 8392 PREST Annet personell, annet 6221 KONTROLLØR/INSPEKTØR 6771 LANDBRUKSVIKAR 6883 SJÅFØR 6986 FAGARBEIDER 7517 FAGARBEIDER 19