Rekrutteringsbehov i kommunesektoren fram mot 2023 i de ulike KS-regionene

Transkript

1 Rekrutteringsbehov i kommunesektoren fram mot 2023 i de ulike KS-regionene

2 2

3 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i kommunesektoren i Norge for 10 år fremover. I dette notatet sammenlignes resultatene mellom de ulike KS-regionene. I tillegg gis det en gjennomgang av forutsetningene som ligger til grunn for modellen både når det gjelder befolkningsframskrivingene, turnover og endringer av sykefravær m.m. for de ansatte. Beregningene er gjort ved bruk av Rekrutteringsmodellen. Dette er en modell opprinnelig utviklet av Sveriges Kommuner og Landsting, som KS har videreutviklet og tilpasset norske forhold. Modellen benytter i hovedsak data fra Personaladministrativt informasjonssystem (forkortet PAI-registeret). Dette er et register som eies og driftes av KS, og som bygger på opplysninger innhentet fra medlemmer av KS. Fra dette registeret hentes informasjon om de ansatte i kommunesektoren; aldersfordeling, turnover, fraværsprosenter, stillingsstørrelse og annet. I tillegg benytter modellen befolkningsframskrivinger fra SSB og enkelte data fra KOSTRA. Modellen er brukt til å anslå rekrutteringsbehovet for hele kommunesektoren, både primær- og fylkeskommuner. Rekrutteringsbehovet beregnes etter ulike personellkategorier (yrker) og sektorer. Dette er nærmere beskrevet i del KS-regioner Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:. Nordland, Troms og Finnmark.. Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.. Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.. Aust- og Vest-. Buskerud, Telemark og Vestfold (). Østfold, Akershus og Oslo. (Oslo er i dette notatet slått sammen med region Østfold og Akershus.). 3. Befolkning Befolkningsutviklingen i de ulike KS-regionene er forventet å utvikle seg noe ulikt. Vi har her benyttet befolkningsframskrivinger gjort av SSB. Det SSB har gjort er å vise hvordan folkemengden forventes å endre seg under gitte forutsetninger om fire ulike komponenter. De fire komponentene er fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og nettoinnvandring. SSB har ut fra dette presentert ulike beregningsalternativer. Vi har valgt mellomalternativet. Dette er et alternativ med moderate anslag på alle størrelser, og blir også omtalt som referansealternativet 1. Figur 1a viser folkemengde for 2013 per region og forventet folkemengde for årene 2018 og Figur 1b viser hvordan befolkningen i de ulike regionene forventes å utvikle seg. Figuren viser en indeksert utvikling der år 2013 er satt lik. Som figur 1b viser, forventes den største prosentvise befolkningsøkningen å skje 1 Se for mer informasjon. 3

4 Millioner i region Østfold, Akershus og Oslo, med en økning på ca. 16 prosent. Det vil si en økning fra dagens 1,47 millioner til ca. 1,71 millioner i Region forventes å ha den laveste befolkningsveksten på ca. 5,3 prosent. Det vil si en økning på ca fra dagen nivå på Figur 1a. Befolkning per region. Figur 1b. Befolkningsframskriving Indeksert utvikling, 2013=. 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, Kilde: SSB For å vite noe om rekrutteringsbehovet fremover i tid må man, i tillegg til å vite noe om hvordan befolkningen generelt vil utvikle seg, også vite noe om hvordan befolkningsstrukturen vil endres over tid. Dette er viktig for å kunne beregne hvordan utviklingen i behovet for tjenester og dermed behovet for personell vil bli. Viktige aldersgrupper som vil påvirke rekrutteringsbehovet er: 1-5 år. Dette vil i særlig grad påvirke behovet for ansatte i barnehagesektoren år. Dette vil i særlig grad påvirke behovet for ansatte i grunnskole/ungdomsskole år. Dette vil i særlig påvirke behovet for ansatte i den videregående skolen. 65+ år. Dette vil i særlig grad påvirke behovet ansatte i helse/sosial/omsorgsektoren. Ettersom pleiebehovet varierer sterkt i befolkningsgruppen 65+ år, er den delt inn i tre; år, år og 84+ år. Felles for alle regionene er at de vil oppleve en vekst i antall personer i aldersgruppene 1-5 år og 65+ år. Førstnevnte aldersgruppe vil i særlig grad påvirke behovet for årsverk innenfor sektoren barnehager, mens sistnevnte gruppe spesielt vil påvirke helse/sosial/omsorgssektoren. Figur 2a viser forventet befolkningsutvikling i de ulike regionene for aldersgruppen 1-5 år. Region forventer den største økningen i denne aldersgruppen med en økning på 16,9 prosent. Det tilsvarer en økning fra dagens til ca personer i forventer den klart svakeste veksten i denne aldersgruppen, men likevel er veksten på ca. 10,1 prosent som vil si en økning fra dagens til ca i

5 Figur 2b viser tilsvarende befolkningsutvikling for aldersgruppen 65+ år. Alle regionene forventer en sterk økning i denne aldersgruppen, fra 21 prosent i region til 30 prosent i region. Dersom man deler befolkningen i aldersgruppen 65+ år inn i flere aldersgrupper vil man se at disse forventes å utvikle seg veldig ulikt. Pleiebehovet for en 65-åring er normalt sett veldig forskjellig fra pleiebehovet for en 85-åring. Derfor er også befolkningsstrukturen innad i aldersgruppen 65+ år viktig for å vite noe om fremtidig rekrutteringsbehov i helse/sosial/omsorgssektoren. Dette er det tatt hensyn til i beregningene. Figur 2a. Befolkningsframskriving for aldersgruppen 1-5 år. Indeksert utvikling, 2013=. 120 Figur 2b. Befolkningsframskriving for aldersgruppen 65+ år. Indeksert utvikling, 2013= Kilde: SSB Når det gjelder antall personer i skolealder, det vil si aldersgruppene 6-15 år for grunnskole/ungdomsskole og år for videregående skole, er det store forskjeller regionene i mellom. Dermed vil det også være store forskjeller mellom regionene når det gjelder rekrutteringsbehovet til undervisningssektoren. Figur 3a viser forventet utvikling i antall personer i aldergruppen 6-15 år mellom de ulike regionene. Både og forventer en nedgang i denne aldergruppen de første årene etter 2013 for deretter å ta seg noe opp mot slutten av prognoseperioden. De andre regionene forventer en jevn vekst. forventer størst vekst i denne aldersgruppen, med en vekst på 16,3 prosent. Dette tilsvarer en økning på nærmere elever fra dagen til i Den forventede befolkningsutviklingen i aldergruppen år er svært ulik regionene i mellom. Figur 3b viser forventet utvikling i denne aldergruppen. I forventes det en nedgang på 13,3 prosent fram mot Det vil si at det i 2023 forventes færre personer i denne aldersgruppen enn i dag. I Østfold, Akershus og Oslo forventes det derimot en vekst på nærmere 10 prosent. Dette tilsvarer en økning fra dagens personer til nærmere i For de øvrige regionene, med unntak av, forventes det en nedgang i denne aldersgruppen fram mot 2021, for deretter å vokse fram mot

6 Figur 3a. Befolkningsframskriving for aldersgruppen 6-15 år. Indeksert utvikling, 2013=. 120 Figur 3b. Befolkningsframskriving for aldersgruppen år. Indeksert utvikling, 2013= Kilde: SSB 4. Sektorer og personellkategorier Kommunesektoren deles i dette notatet inn i seks ulike sektorer. Disse sektorene er: Sentraladministrasjon Undervisning Barnehager Helse/sosial/omsorg Samferdsel/teknikk Annen virksomhet. I dette notatet gis det et estimat på hvor mange årsverk som trengs den nærmeste tiårsperioden innenfor hver av sektorene nevnt over. Dette skjer på bakgrunn av forventede demografiske forandringer, samt ulike forutsetninger knyttet til de ansatte. I tillegg beregnes fremtidig behov for årsverk for ulike personellkategorier. En personellkategori er en aggregering av stillinger som er nært knyttet til hverandre. For eksempel består personellkategorien sykepleier av stillingene; sykepleier, spesialsykepleier og klinisk spesialsykepleier. For en oversikt over de ulike personellkategoriene, og hvilke stillinger som inngår i hver kategori, se vedlegg Forutsetninger knyttet til de ansatte Det er i modellen lagt inn visse antagelser knyttet til de ansatte. Antagelsene er basert på utviklingen de senere årene, samt ulike forventinger. Turnover Det antas at de ansatte vil ha samme turnover i perioden 2013 til 2023 som de har hatt i gjennomsnitt i perioden fra 2010 til

7 Seniorer De senere år har andelen årsverk utfør av personer over 59 år økt noe i kommunesektoren. Dette kan sees i sammenheng med endringene i pensjonsordningen som vil bidra til at eldre etter hvert vil stå lengre i jobb. Det antas at denne trenden vil fortsette den nærmeste tiårsperioden. Stillingsstørrelse Stillingsstørrelsene innenfor de ulike personellkategoriene har holdt seg stabil de siste fire årene. Det antas derfor at det ikke vil være noen endringer i gjennomsnittlig stillingsstørrelse from mot Utdanningsnivå Det antas at utdanningsnivået blant ansatte vil stige noe fram mot Innenfor barnehager, helse/sosial/omsorg og administrativt merkantilt personell har andelen ufaglærte sunket noe de senere årene. Det antas at denne trenden vil fortsette fram mot De senere år har andelen ansatte med treårig ingeniørgrad blitt redusert noe på bekostning av ansatte med femårig teknisk utdannelse på masternivå. Denne trenden antas også å fortsette fram mot Sykefravær og permisjoner De senere år har sykefraværet utenfor arbeidsgiverperioden gått noe ned samtidig som sykefraværet i arbeidsgiverperioden har gått noe opp. Det antas derfor en svak nedgang i sykefraværet utenfor arbeidsgiverperioden og en svak oppgang i sykefraværet i arbeidsgiverperioden. Ansatte innen administrasjon, samferdsel og teknikk og annet Det antas at veksten i antall årsverk innenfor sektorene administrasjon og annet øker i mindre grad enn befolkningsveksten. Denne veksten er antatt til 75 prosent av veksten i befolkningen. Samtidig antas det at behovet for årsverk innenfor sektoren samferdsel og teknikk vil øke i noe større grad enn befolkningsøkningen. Dette som en følge av forventet fremtidig satsing på sektoren samferdsel og teknikk blant annet som følge av forventet våtere klima og økt satsing på veier. Annet Det er forutsatt uendret omfang av lærere i forhold til elever, barnehageansatte i forhold til barn og uendret omfang av pleiepersonell per pasient og per aldersgruppe. Som følge av samhandlingsreformen antas det en svak økning av kommunalt ansatte innenfor sektoren helse/sosial/omsorg. Økningen er antatt å berøre alle typer personell innenfor sektoren, selv om hovedvekten vil ligge hos helse og pleiepersonell. 6. Resultater I alle regionene forventes det at behovet for årsverk vil øke markant fram mot Det er spesielt regionene Østfold, Akershus og Oslo, og som vil oppleve den sterkeste veksten i behovet for årsverk og ansatte totalt sett. I Østfold, Akershus og Oslo er det beregnet at det i 2023 er behov for i overkant av flere årsverk i 2023 enn hva det er i dag. Dette tilsvarer en økning på 16,6 prosent. Regionene og forventes å ha den laveste veksten i behovet for årsverk, med ca. 7 prosent hver. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse varierer en del mellom de ulike regionene. Figur 4 viser gjennomsnittlig stillingsstørrelse i de ulike regionene som et snitt over årene fra 2010 til

8 Figur 4. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i KS-regionene. Gjennomsnitt over årene 2010 til ,82 0,8 0,78 0,76 0,74 0,72 0,7 Tabell 5 viser forventet antall årsverk og ansatte for de ulike regionene fram mot 2023 gitt at gjennomsnittlig stillingsstørrelse holder seg stabil i de ulike personellkategoriene fram mot Figur 6 seks viser prosentvis forventet økning i antall årsverk fram mot Tabell 5. Behov for årsverk og ansatte per region Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte

9 Figur 6. Utvikling i årsverksbehov per region. 2013= Avganger og rekrutteringer Turnover i kommunesektoren totalt sett er på ca. 10,5 prosent per år. For å dekke opp for fremtidig behov for personell den neste tiårsperioden må det ansattes fler enn det som slutter. Figur 7 viser forholdet mellom hvor mange fler som må ansettes i forhold til hvor mange som forventes å forlate kommunesektoren per år for å møte fremtidig behov for personell. Som grafen viser må det mot slutten av prognoseperioden ansettes ca. 22 prosent flere personer i enn det som slutter fra et år til det neste for å dekke rekrutteringsbehovet. Det er spesielt mot slutten av prognoseperioden at behovet for flere rekrutteringer i forhold til avganger øker. Figur 7. Prosentvis antall fler rekrutteringer i forhold til avganger som trengs for å møte forventet fremtidig behov for årsverk. 25% 20% 15% 10% 5% 0% Barnehager Som vist i figur 2a forventes befolkningen i aldersgruppen 1-5 år å utvikle seg noe ulikt mellom de ulike regionene. Dermed forventes også behovet for årsverk og ansatte innenfor sektoren barnehager å utvikle seg ulikt. Tabell 8 viser forventet antall årsverk og ansatte i de ulike regionene i sektoren barnehager. Figur 9 viser forventet utvikling i behov for årsverk innenfor sektoren. Ikke 9

10 uventet er det region som forventes å oppleve størst økning i behov for årsverk i denne sektoren, ettersom denne regionen også forventes å ha den sterkeste veksten i aldersgruppen 1-5 år. I denne regionen forventes antall årsverk å øke med nærmere 17 prosent fram mot Dette tilsvarer en økning på i overkant av 300 årsverk. forventer den laveste veksten i behov for årsverk i denne sektoren, med en økning på ca. 10 prosent, som tilsvarer i ca. 400 årsverk. Tabell 8. Behov for årsverk og ansatte i sektor barnehager Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Figur 9. Utvikling i årsverksbehov i sektor barnehager. 2013= Innenfor sektoren barnehager utgjør personellkategoriene førskolelærere og faglært, barnehage ca. 60 prosent av årsverkene. De senere årene har disse personellkategoriene også økt sin andel av årsverkene på bekostning av personellkategorien ufaglært, barnehage. Denne trenden er antatt at vil fortsette fram mot I figur 10a og 10b er det vist eksempler på hvordan årsverksbehovet for førskolelærere forventes å utvikle seg den nærmeste tiårsperioden. I region forventes behovet for årsverk i denne personellkategorien å øke med ca. 21 prosent fram mot Dette tilsvarer en økning på 130 årsverk fra dagens 640. I region Østfold, Akershus og Oslo forventes en vekst på i 10

11 underkant av 20 prosent i denne personellkategorien, noe som tilsvarer i overkant av 800 årsverk fra dagens Figur 10a. Årsverksbehov for førskolelærere for årene 2013, 2018 og Figur 10b. Utvikling i årsverksbehov for førskolelærere. 2013= Undervisning Befolkningsutviklingen i aldersgruppenen 6-15 og år forventes å utvikle seg veldig ulikt regionene i mellom. Dermed forventes også rekrutteringsbehovet til sektoren undervisning å utvikle seg veldig ulikt mellom de forskjellige regionene. Som figur 3a viste forventes befolkningen i Nord- Norge i aldersgruppen 6-15 år å synke fram mot 2018 for deretter å ta seg opp til dagens nivå, mens samme befolkningsgruppe forventes å vokse i regionene, og Østfold, Akershus og Oslo. For aldersgruppen år forventes det enda større variasjoner i befolkningsutviklingen. Dette kom tydelig fram av figur 3b. Gitt den forventede befolkningsutviklingen i de ulike regionene kan man se av figur 12 at det i forventes en nedgang i behovet for årsverk innenfor sektoren undervisning. Her forventes det at en i 2023 har behov for ca. 500 færre årsverk i forhold til i dag. For er det estimert at årsverksbehovet innenfor sektoren vil synke fram mot 2021 for deretter å ta seg opp til dagens nivå. I alle de øvrige regionene forventes det at behovet for årsverk innenfor sektoren vil øke fram mot Det er spesielt Østfold, Akershus og Oslo og som forventes å oppleve størst vekst i behov for årsverk med henholdsvis 13 og 12 prosent fram mot Dette tilsvarer over årsverk for Østfold, Akershus og Oslo og nærmere 800 årsverk for. Tabell 11 viser forventet antall årsverk og ansatte i undervisningssektoren fram mot

12 Tabell 11. Behov for årsverk og ansatte i sektor undervisning Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Figur 12. Utvikling i behov for årsverk i sektor undervisning. 2013= Innenfor sektoren undervisning utgjør personellkategorien undervisningspersonell rett over 60 prosent av årsverkene. Endring i behov for årsverk for denne personellkategorien vil derfor følge endring i behov for årsverk innenfor sektoren tett. For region er det estimert at det trengs 300 færre årsverk enn dagens i denne personellkategorien i For region Østfold, Akershus og Oslo, som forventes å ha den største veksten i behov for årsverk fram mot 2023, vil det være behov for en økning i antall årsverk på fra dagens til ca Figur 13a og 13b viser forventet utvikling i behov for årsverk for undervisningspersonell fram mot

13 Figur 13a. Behov for årsverk for undervisningspersonell Figur 13b. Utvikling i årsverksbehov for undervisningspersonell. 2013= Helse/sosial/omsorg Felles for samtlige regioner er at de forventer en kraftig vekst i aldersgruppen over 64 år. Dette kom fram av figur 2b over. Dette vil ha stor betydning for behovet for årsverk og ansatte innenfor sektoren helse/sosial/omsorg. Det er spesielt fra år 2019 og utover at det forventes en kraftig økning i denne aldersgruppen og dermed også en kraftig økning i årsverksbehovet innenfor sektoren. Det er region Østfold, Akershus og Oslo som forventer den største veksten i behov for årsverk, med en økning på nesten 23 prosent. Dette tilsvarer om lag 7 flere årsverk fra dagens til i Med unntak av forventer alle regionene en økning i behov for årsverk innenfor denne sektoren på mellom 17 og 22 prosent. Tabell 14 viser forventet antall årsverk og ansatte i de ulike regionene innenfor sektoren helse/sosial/omsorg, mens figur 15 viser forventet vekst i antall årsverk fram mot Tabell 14. Behov for årsverk og ansatte i sektor helse/sosial/omsorg Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte

14 Figur 15. Utvikling i behov for årsverk i sektor helse/sosial/omsorg. 2013= For å møte fremtidig årsverksbehov innenfor sektoren er det viktig å rekruttere nok fagarbeidere. Personellkategoriene sykepleier og fagarbeidere, helse/sosial/omsorg utgjør nærmere 50 prosent av årsverkene innenfor sektoren. I de senere årene har deres andel av årsverkene økt noe på bekostning av personellkategorien ufaglært, helse/sosial/omsorg. Det er antatt at denne trenden vil fortsette fram mot For samtlige regioner bortsett fra forventes det at behovet for årsverk for personellkategorien fagarbeidere, helse/sosial/omsorg vil vokse med mellom 20 og 25 prosent. For store regioner som og Østfold, Akershus og Oslo betyr dette at det i 2023 vil være behov for henholdsvis og flere årsverk enn hva behovet er i dag. For personellkategorien sykepleier forventer samtlige regioner en vekst i behovet for årsverk på mellom 20 og 32 prosent. Behov for antall årsverk og utvikling i årsverksbehovet for sykepleiere er vist i figur 16a og 16b. Figur 16a. Årsverksbehov for sykepleiere Figur 16b. Utvikling i årsverksbehov for sykepleiere. 2013=

15 Samferdsel og teknikk Årsverksbehovet i sektoren samferdsel og teknikk avhenger ikke av endringer i befolkningsstrukturen på samme måte som sektorene barnehager, undervisning og helse/pleie/omsorg. Forventet befolkningsvekst i perioden gir likevel en økning i årsverksbehovet i de ulike regionene. I tillegg er det antatt at behovet for årsverk innen samferdsel og teknikk vil vokse noe mer enn befolkningsøkningen. Årsaken er blant annet prognoser om våtere klima som krever mer innsats når det gjelder bygg og veier, samt en forventning om økt satsing på samferdsel generelt. Tabell 17 viser forventet behov for årsverk og ansatte innenfor sektoren, mens figur 18 viser forventet vekst fram mot Alle regioner forventer en økning i behovet for årsverk innenfor sektoren. Størst forventet økning er det i region Østfold, Akershus og Oslo med i underkant av 18 prosent. Dette tilsvarer om lag 600 årsverk. forventer den laveste veksten i behov for årsverk innenfor denne sektoren med ca. 6 prosent, som tilsvarer i underkant av årsverk. Tabell 17. Behov for årsverk og ansatte i sektor samferdsel og teknikk Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Figur 18. Utvikling i årsverksbehov innenfor sektor samferdsel og teknikk. 2013=

16 De senere årene har det i sektor samferdsel og teknikk vært en økning i antall årsverk i personellkategorien Høyere universitetsutdanning, teknisk på bekostning av personellkategorien Ingeniører uten mastergrad. Det er antatt at denne trenden vil fortsette fram mot Figur 19a og 19b viser forventet antall årsverk for personellkategorien Høyere universitetsutdanning, teknisk fram mot Østfold, Akershus og Oslo forventer den største økningen i behov for årsverk i denne personellkategorien, med en økning på ca. 33 prosent. Dette tilsvarer en økning fra dagens 460 til ca. 620 i De øvrige regionene forventer en økning på mellom 20 og 26 prosent. Figur 19a. Årsverksbehov for Høyere universitetsutdanning, teknisk Figur 19b. Utvikling i årsverksbehov for Høyere universitetsutdanning, teknisk. 2013= Administrasjon I likhet med sektoren samferdsel og teknikk avhenger ikke behovet for årsverk i sektoren administrasjon av endringer i befolkningsstrukturen på samme måte som sektorene barnehager, undervisning og helse/sosial/omsorg. Det er antatt at veksten innenfor denne sektoren vil vokse med 75 prosent av befolkningsveksten. Forventet befolkningsvekst i perioden gir likevel en økning i årsverksbehovet innenfor denne sektoren i samtlige regioner. Forventet antall årsverk og ansatte innenfor sektoren administrasjon er vist i tabell 20, mens figur 21 viser forventet utvikling i antall årsverk fram mot Ikke uventet følger utviklingen i antall årsverk innenfor sektoren administrasjon befolkningsutviklingen som var vist i figur 1b. 16

17 Tabell 20. Behov for årsverk og ansatte i sektor administrasjon Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Figur 21. Utvikling i behov for årsverk innenfor sektor administrasjon. 2013= Sykefravær Fraværet innenfor de ulike sektorene vil også ha betydning for rekrutteringsbehovet. I dette notatet er det tatt utgangpunkt i det gjennomsnittlige fraværet for ulike aldersgrupper innenfor hvert yrke. De senere årene har det vært en økning i sykefraværet i arbeidsgiverperioden, mens det har vært en nedgang i sykefraværet utenfor arbeidsgiverperioden. Denne trenden er antatt å fortsette fram mot Det samlede sykefraværet i kommuner og fylkeskommuner er på 9,4 prosent. Men fraværsprosenten varierer noe regionene i mellom. Forventet sykefravær fram mot 2023 avhenger av strukturforandringer i befolkningen. For eksempel forventes det at befolkningen i aldersgruppene 1-5 år og 65+ år vil vokse relativt til de andre aldersgruppene. Dermed forventes også antall årsverk i sektorene barnehager og helse/sosial/omsorg å vokse. Innenfor disse sektorene er det høyere 17

18 sykefravær enn i de andre sektorene. Derfor forventes også det samlede sykefraværet i kommunesektoren å øke noe fram mot Figur 22 viser forventet sykefravær i de ulike regionene fram mot Figur 22. Forventet sykefravær frem mot ,00% 10,50% 10,00% 9,50% 9,00% 8,50% 8,00% 7,50% 7,00% 6,50% 6,00%

19 Vedlegg: Personellkategorier Rekrutteringsmodellen deler ansatte inn i 29 personellkategorier. Disse er aggregeringer av stillingsinndelingen som benyttes i Hovedtariffavtalen (HTA). Personellkategoriene og deres sammenheng med HTA-stillinger er gjengitt nedenfor. Noen HTA-stillinger er delt over flere stillingsgrupper. I disse tilfellene har KS i utplukket også delt dem etter utdanning eller tjenestested. Det betyr at ingen er telt med to ganger, men at noen HTA-stillinger er delt mellom rekrutteringsmodellens personellkategorier. Personellkategori Førskolelærere Stillingskode, HTA 6709 Stillingsbetegnelse, HTA FØRSKOLELÆRER 7637 PEDAGOGISK LEDER Faglærte,barnehage 6986 FAGARBEIDER 7024 BARNEPLEIER 7517 FAGARBEIDER Ufaglærte,barnehage 6572 ASSISTENT 6912 SERVICEMEDARBEIDER Sykepleiere 7174 SYKEPLEIER 7523 SPESIALSYKEPLEIER 7714 KLINISK SPES. SYKEPLEIE Vernepleiere, miljøterapeuter 6455 VERNEPLEIER 6675 MILJØTERAPEUT Ergo- og fysioterapeuter 6517 ERGOTERAPEUT 7066 FYSIOTERAPEUT 7617 SPESIALFYSIOTERAPEUT Fagarbeidere, helse/sosial/omsorg 61 HJEMMEHJELP 6910 FOTTERAPEUT 6986 FAGARBEIDER 7024 BARNEPLEIER 7076 HJELPEPLEIER 7517 FAGARBEIDER 7681 SPESIALHJELPEPLEIER 19

20 7716 FAGARB. MED SPESIALUTD. Ufaglært, he/sos/oms. 61 HJEMMEHJELP 6572 ASSISTENT 6583 PLEIEMEDARBEIDER 6671 ARBEIDSTERAPEUT 6912 SERVICEMEDARBEIDER Høgskoleutd m/viderutd., he/sos/oms HELSESØSTER 7592 KLIN. BARNEVERNPEDAGOG 7710 TVERRFAGL. SPES.UTD. HS 7715 KOSTØKONOM 8209 JORDMOR Høyere universitetsutd., helse og sosial 7522 SPESIALPEDAGOG 7712 STILL. M/KRAV MASTERGR TANNLEGE 8470 PSYKOLOG 8527 LEGE 8533 VETERINÆR Sosionom,barnvernped. ol BARNEVERNSPEDAGOG 7168 SOSIALKURATOR 7534 SOSIONOM 7619 KLINISK SOSIONOM Div. personell he/pl/oms 7 TANNHELSESEKRETÆR 7175 TANNPLEIER 7352 AMBULANSESJÅFØR 7710 TVERRFAGL. SPES.UTD. HS Undervisningspersonell 7960 LÆRER U. GODKJ. UTD LÆRER 7962 ADJUNKT 20

21 7963 ADJUNKT M. TILLEGGSUTD LEKTOR 7966 LEKTOR M. TILLEGGSUTD. Faglærte, undervisning 6675 MILJØTERAPEUT 6986 FAGARBEIDER 7517 FAGARBEIDER Annet personell, undervisning 6527 HÅNDVERKSMESTER 6572 ASSISTENT 7249 PED./PSYK. RÅDGIVER Ingeniører Høyere universitetsutd teknisk 8084 INGENIØR 8084 INGENIØR 8530 RÅDGIVER 8535 ARKITEKT Fagarbeidere, teknisk 6527 HÅNDVERKSMESTER 6986 FAGARBEIDER 7237 BRANNKONSTABEL 7517 FAGARBEIDER 8293 MASKINIST Annet personell, teknisk 6014 ARBEIDER 6293 MASKINIST 6912 SERVICEMEDARBEIDER 7177 TEKNIKER Øverste ledelsesskikt 7451 LEDER KAP. 4B 71 REKTOR/LEDER 74 AVD.LED/U.INSP/FAGLEDER 8451 LEDER KAP ØVERSTE ADM. LEDER 9451 LEDER KAP REKTOR/LEDER 94 AVD.LED/U.INSP/FAGLE 21

22 Arbeidsledere 7003 ARBEIDSLEDER/FORMANN 7451 LEDER KAP. 4B 7453 FAGLEDER Saksbehandler med høgskole 6559 KONSULENT 7531 SAKSBEHANDLER 8530 RÅDGIVER Kontor/adm/merkantilt personell 6559 KONSULENT 6863 SEKRETÆR 6986 FAGARBEIDER 7199 HELSESEKRETÆR 7517 FAGARBEIDER 7520 FØRSTESEKRETÆR 7531 SAKSBEHANDLER Annet kontor/administrasjon 6572 ASSISTENT 6912 SERVICEMEDARBEIDER 7196 KONTORMEDARBEIDER Vaktmestere og renholdere 6541 VAKTMESTER 7210 RENHOLDER Musikk og kulturpersonell MUS. & KULTURSKOLELÆRER MUS. & KULTURMEDARBEID. MUS. & KULTURSKOLELÆRER 7026 BIBLIOTEKAR 74 DISTRIKTSMUSIKER 7498 DISTRIKTSMUSIKER 8103 KONSERVATOR 8112 SPESIALBIBLIOTEKAR Utdanningsstillinger 7711 UTDANNINGSSTILL. M.M UTDANNINGSSTILL. M.M. 22

23 Annet personell, høyere utdanning 7712 STILL. M/KRAV MASTERGR ADVOKAT 8392 PREST Annet personell, annet 6221 KONTROLLØR/INSPEKTØR 6771 LANDBRUKSVIKAR 6883 SJÅFØR 6986 FAGARBEIDER 7517 FAGARBEIDER 23