Modige møter i respekt og omtanke. Etikk og kvalitet. Når det sentrale har det trangt Moralsk stress Foretakstillitsvalgte Helse Vest

Transkript

1 Etikk og kvalitet Når det sentrale har det trangt Moralsk stress Foretakstillitsvalgte Helse Vest

2 Etikk og kvalitet

3 Felles kjerne av etikkforståelse? Hva er etikk? Jeg oppdaget etikken. Møtets etikk, bevissthet om egen og andres innflytelse Det etiske språk, hvordan gir vi makt til det vi strekker oss etter MAa

4 Hva er vi til for?

5 Det etiske felt Hverdagsetikk Hvordan vi forvalter MAKT og AVHENGIGHET

6

7 Etisk kompetanse Hvor står vi? Moralsk inkompetanse, uforberedt, ukvalifisert Moralsk blindhet ( vi har høy job-tilfredshet, men.) Moralsk indifferens (lite samstemt, utydelige, uenighet?) Ann Callagher 2011 Nursing ethics

8 Henger idealene for høyt? Har vi fortsatt en felles ideologi?

9 Sykepleiens profesjonsetikk Sykepleiens grunnlag Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskes liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene, og være kunnskapsbasert.

10 MORALSK STRESS Når jeg vet hva jeg bør men ikke får det til De med sterk etisk sensitivitet har det vanskeligst E.Severinsson Det er ikke bare arbeidet som belaster personalet, men det moralske ansvaret! Å stå i forenende motsetninger (Kari Martinsen) MAa

11 Moralsk stress Når jeg vet hva jeg bør, men ikke får det til En subjektiv opplevelse av utilstrekkelighet og avmakt Min moralske samvittighet De overveldende utfordringer Tema er ikke nytt, - i historisk perspektiv er det kanskje noe av selve drivkraften for vårt fag. Helsefagene og profesjonene er etisk i sin begrunnelse

12 Moralsk stress Når det selvfølgelige trues Når vi mener å vite hva som er det etisk riktige handlingsvalg, men strukturelle rammer (handlingsrom) hindrer oss i å utføre det. Når grunnleggende menneskelige behov blir neglisjert Når viktige verdier har det trangt, underkjennes og tråkkes på Den etiske fordring og den omvendte fordring

13 Den etiske fordring (Løgstrup) Etikken nedenfra. De spontane livsytringer, - grunnleggende tillit, barmhjertighet, talens åpenhet, Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten at han holder noe av dets liv i sin hånd Mennesket først Likeverd (like mye verdt) Respekt for liv Det mest sårbare først

14 Moralsk stress Jeg trener på å stålsette meg, jeg orker ikke mer skyldfølelse. Jeg holder avstand. Hos oss handler det meste om tempo. Selv om jeg vet at jeg daglig er til hjelp og støtte for noen, vet jeg godt hvem jeg har gått forbi. I garderoben på vei hjem har jeg alltid skyldfølelse for det ugjorte. Men det gode med tempo er at det hemmer meg i å se klart. MAa

15 Tempo og nærvær

16 Moralsk stress Noen forskningsresultater Det ser ut til at de som har utviklet en sterk etisk sensitivitet og dømmekraft opplever det moralske stresset særlig belastende. Når det er trangt blir prioriteringene tydeligere. Noen studier sier at både sykepleiere og leger velger å fokusere kun på behandlingen, da resten ikke er mulig. Mykere sider og laveste hierarki i virksomheten rammes mest. Ressurser til avansert behandling blir ofte uberørt mens trange ressurser til bemanning rammer pleiefunksjoner. Elisabeth Severinsson

17 Hva er det som styrer oss nå? betale deg når jeg kommer tilbake Vi skal være villige til å dele våre ressurser og gi der andre har mangler

18 Moralsk stress Uløste etiske spørsmål kan lede til moralsk stress, som igjen kan gi alvorlige ringvirkninger. Ja, helsepersonell er moralske Ja, sykepleiere utfører umoralske handlinger Mange føler seg tvunget til å gå på akkord med sine idealer for å komme gjennom dagen. (Trine Malterud)

19 Juridisk holdbart, faglig forsvarlig moralsk forkastelig

20 Etikk og kvalitet De etiske dilemmaene blir stadig mer komplekse, Kombinert med travelhet og mangel på noen å reflektere sammen med, ser mange ingen annen løsning enn å redusere på kravene og tilpasser seg rådende muligheter. Objektivisering av pasienter, tiltagende kynisme og ondskap kan utvikle seg i pleiekulturer. Bevisst og ubevisst endres vaner og profesjonell selvforståelse.

21 Hvorfor styrket etikk-kompetanse? Vi kan og bør bli mer moralske Respektfulle vaner kan utdannes og dannes Menneskerettigheter fremmer helse, - for ansatte og pasienter Verdighet trues og krenkes - The dignity concept Respekt, og selvrespekt trues og krenkes Sårbarhet må erkjennes Evidense og autonomi er ikke alt vi trenger En alvorlig mangel på systematisk etisk refleksjon Våre etiske koder er dårlig implementert Hverdagsledelse ivaretar ikke tydelig verdibasert ledelse, helsetjenesten mangler dirigenter Samhandling forutsetter felles ideologi og styrket relasjonsmot Markedsideologien er ikke forenlig med omsorgsideologiske føringer

22 Menneskets uerstattelighet MAa

23 Slik vi betrakter et menneske slik behandler vi det også. Bent Falk Mennesket først Vårt menneskesyn nå! Hvem er den særlig sårbare?

24 Samhandling og moralsk stress Forskjellige verdensbilder Hva er fag? Hva er ledelse? Hva er kompetanse? Pasientsikkerhet trues av vanskelig samarbeid

25 Hverdagskultur Kulturanalyse Fagkulturer er veldig sterke ( har monopol på sannheten, tenker ofte vi og dere, hvem er innenfor/utenfor, sterk forandringsresistens ) Sterk profesjonskultur gir sterke verdier og identitet Dialogkompetanse er nødvendig for samhandling Veien til likeverdig dialog er vanskelig. Hvordan bygger man bro? Ofte skremmende dialog på møtene Grunnleggende antagelser er forskjellige. For noen profesjoner er viten sannhet, for andre er erfaring sannheten. Subkulturer og dialog. Integrasjonskulturer for verdier og visjoner er viktig og vanskelig å vedlikeholde, dialogen med subkulturer må få plass for å unngå utvikling av fraksjonskulturer. Helle Hedegaard Hein

26 Etiske dilemma

27 å lede MAa etisk VEV refleksjon

28 Hva er et etisk dilemma? En valgsituasjon der våre bør ikke er mulig når det blir galt uansett hva jeg gjør når jeg/vi går på akkord med det jeg/vi ønsker å stå for (magefølelsen)

29 Etiske dilemma Hvilke etiske dilemma opplever jeg personlig mest krevende i min jobb NÅ?

30 Praktisk etikk Etisk refleksjonsmodell 1. Sakens fakta, det medisinske/ det pleiefaglige utgangspunkt 2. Hvilke verdier er truet / etiske dilemma 3. Involverte parter 4. Hvilke handlingsalternativ ser vi 5. Anbefalinger / råd MAa

31 Åpenhet, - Å melde fra Det er etisk å melde fra Vi melder fra for lite Min adresse for de etiske dilemma, hvem kan/vil jeg gå til? Nærmeste leder? En klok kollega? Mentor/veileder? Klinisk etikk-komite? Profesjonsetiske råd? Tillitsvalgt? Media? Advokat, domstol?

32 Hverdagsledelse Hva ligger i ledelse? Initiativet Definering av konseptet Styring av prosessene Engasjementet i verdier Truls Frougner, Manpower

33 Helsetjenesten mangler dirigenter JEG, den gode leder

34 Hva er ledelse?

35

36 Lederen som kulturbygger

37 Hverdagskultur Hverdagskultur Det vi måler, - det skjer Det vi belønner, - det skjer Hva bør vi gjøre hos oss for å måle og belønne de rette tingene?

38

39 Etisk kompetanse De tre intellektuelle dyder (Aristoteles) Episteme, forskning, den vitenskapelige kunnskap, faktagrunnlaget, det som er etterprøvbart Techne, den perfeksjonert erfaring, ferdighetsviten,, håndtverk og kunst, kunstnerens kunnen,produksjon og handling Phronesis, moralsk praksis, praktisk klokskap/visdom, dømmekraft, den kunnskap vi har om praksis, hvilke handling er passende å gjøre nå, hva er det rette nå, i denne situasjonen?

40 Verdier i lederskap Verdier Personlige verdier Profesjons verdier / Faglige verdier Kjerneverdier / vi-verdier Åpne/skjulte verdier Verdiene skal danne basis for en samtalekultur. Lise Nørgaard

41 Etikk og moral Reflektert eller ureflektert moral? Reflektert praksis er moralsk praksis Etikken (teoriene) kommer av moralen og dens refleksjoner om seg selv (det følger ikke automatisk moral av etikk!) Profesjonsetikk Svein Aage Christoffersen

42 Dømmekraft Å være profesjonell Den profesjonelle skal både reflektere og beslutte under handlingspress Svein Aage Christoffersen Profesjonsetikk Mennesker som arbeider med mennesker i sårbare fortrolighetsrom med stor posisjonsmakt (innflytelse) har behov for en egen etikk

43 Etisk refleksjon Refleksjon er et middel for å forsterke /forbedre profesjonaliteten i praktiske yrker, et middel til å finslipe erfaringsbasert kunnskap Reflection-in-action, Reflekterer over det en oppdager i handlingen, settes bedre i stand til å handle riktig eller godt her og nå Reflection-on-action Tilbakeblikk, retrospektiv refleksjon for å prøve å tolke, forstå og lære noe som er erfart (Schøn Ken Heap 1998 M Kirkvold)

44 Hverdagskultur Refleksjonskultur Jeg den reflekterende praktiker Tilbakemeldingskultur Lærende personer og organisasjoner Hvis organisasjonen ikke har kultur for kritikk kan den heller ikke lære VEV

45 Refleksjonsøvelse (sekvensiell samtale) Når du sier det, tenker jeg at etikk MAa - refleksjon VEV

46 Reflektert praksis er moralsk praksis JEG, den reflekterende praktiker Hvor ble det av refleksjonen? Hvordan forløse og vedlikeholde etisk refleksjon i en travel hverdag Hvordan bygger vi en reflekterende hverdagskultur? Hvordan videreutvikler vi etisk skjønn og praktisk klokskap

47 å lede MAa etisk VEV refleksjon

48 å lede MAa etisk VEV refleksjon

49 Tilbakemeldingskultur Relasjonsmot Hvordan styrker vi relasjonsmot? Når det tause burde vært talt Når sant skal sies Hva er et modig møte for meg personlig?

50 Til refleksjon: Moralsk stress Har du/dere erfaringer med moralsk stress der du arbeider? Merker du noe til moralsk forfall i egen praksis? Hvem drøfter du dine etiske dilemma med? Har dere faste refleksjonssamtaler på din arbeidsplass?

51 JEG den gode hjelper Hvis jeg skal vare lenge Du skal ikke klistre fine øyeblikk opp på veggen i tankene og forgylle dem med lengselen din Du skal kjøre spettet hardt innunder arrete hverdager og vippe dem opp En etter en Det er derfor livet har deg på mannskapslista Kolbein Falkeid

52 Bærekraftig praksis Arbeidsglede og moralsk praksis Vi vet betydningen av indre trygghet, ytre trygghet, faglig kompetente, etisk bevisste Faglig og etisk kompetanse og etisk refleksjon forebygger moralsk stress (Gerd Sylvi Sellevold) Våre viktigste svar ligger i styrket profesjonsidentitet, hverdagsledelse TTTT, hverdagskulturen og refleksjonsarbeidet. Profesjonalitet handler om tydelighet og ansvarlighet. Still deg slik at du kan telles, ikke bli i skyggen!

53 Referanser Elisabeth Severinsson Gerd Sylvi Sellevold Referanser Moralsk stress. En japansk-norsk sammenligning som gransker behov for følelsmessig støtte og sykepleieres handlingsmønster. Skandinavisk samarbeidsprosjekt. Etik, dements og kvalitet. Lovisenberg diakonale høgskole. Eli Smestad Samarbeidsforhold mellom sykepleiere og leger- en årsak til moralsk stress? Donald Schøn Den reflekterende praktiker Tom Andersen Reflekterende team G. Bateson Systemisk bevisstgjøring Polyani Tacit Knowledge, den tause kunnskapen Kari Martinsen Den reflekterende praktiker, kunnskapen, evidensen og skjønnet Kari Martinsen Å se og å innse Einar Aadland Verdibasert ledelse Arne Johan Vetlesen Hva er etikk? Universitetsforlaget 2008 Øyvind Kvalnes Se gorillaen. Etikk for arbeidslivet. Universitetsforlaget. Svein Aage Christoffersen Profesjonsetikk. Universitetsforlaget Tom Eide og Einar Aadland Etikkhåndboka for kommunenes helse og omsorgstjenester Aakre Marie Hva er verdiene verdt? Utprøving av etisk regnskap ved St. Olavs Hospital. ISBN