Kan etisk refleksjon forebygge bruk av tvang?
|
|
- Ole-Kristian Borgen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kan etisk refleksjon forebygge bruk av tvang? Lars Helge Myrset Innlegg på konferansen Helsehjelp når ein treng det, men ikkje skjønar det sjølv. Stavanger, 16. september 2015 leder Tasta sykehjems diakonisenter, medarbeider i prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving. (KS). Hvorfor skal vi jobbe systematisk med etikk? Virksomheten har en grunnleggende etisk dimensjon: Møte mellom mennesker. Avhengighet, avmakt og sårbarhet. Utfordringer knyttet til kommunikasjon og samhandling. Konsekvenser når praksis ikke har en god etisk standard. Vi vil skape den gode praksis. Etisk bevissthet, dømmekraft i praksis, gode holdninger hos den enkelte medarbeider og som kultur på jobben. Refleksjon rundt egen rolle og hva som skjer i møtet med pasienter skaper økt bevissthet og kvalitet i disse møtene. Helhetlig tenkning. Personsentrert omsorg. 1
2 Makt og avmakt Jo mer sårbar og hjelpetrengende pasienten er, desto større risiko for krenkelser. Personer med demens er en svært sårbar gruppe. Krevende kommunikasjon, kognitiv svikt, redusert sosial tilpasning og samarbeidsevne, mindre grad av gjenkjennelse osv. Større ubalanse når det gjelder makt og avmakt Økt krav til bevissthet om helsearbeiderens rolle i møte med pasienten. Verdier under press Kitwood: «Ondartet sosialpsykologi» i kulturen. Sosial invalidering: De som på en eller annen måte er annerledes blir møtt med holdninger og handlinger som medvirker til å ta beslutningsevnen fra dem. Kommer til uttrykk i umyndiggjøring, barnliggjøring, intimidering, stigmatisering, underkjennelse, forvisning, objektivisering, ignorering, neglisjering osv. Hvilke verdier vil vi skal komme til uttrykk? Krav/ønske om sosial tilpasning skaper mange dilemma og situasjoner relatert til bruk av makt eller tvang. Er vi oppmerksom på verdikonfliktene? 2
3 Verdier hva snakker vi om? Det betydningsfulle, det viktige, ideal, prioritet, mål. Verdiene våre er avgjørende for våre valg. Verdier kan være åpne (bevisst uttalte) og skjulte. Åpne verdier. Normer. Idealer. Prinsipper. Mål. Ideologi. Kjerneverdier. Instrukser. Regler. Det vi vil stå for og kjennes ved. Skjulte verdier. Ubevisste verdier, mentale antakelser, det selvsagte. Det som styrer oss uten at vi er klar over det selv. Hva kan vi oppnå gjennom systematisk etisk refleksjon i demensomsorgen? Se det unike i hver person og situasjon, så vi ikke styres blindt av rutiner, vaner og prosedyrer (personsentrert omsorg). Bli bedre i stand til å ta kloke valg, også i pressede situasjoner. Verne om verdiene våre. Oppøve vår evne til å reagere når vi går på akkord med verdiene. Opprettholde bevissthet om den makt vi har og utøver i møte med pasienten, slik at vi ikke misbruker den. Stimulere til erfaringslæring. Øke vår personlige kompetanse og strategier for kommunikasjon og samhandling. 3
4 En sykepleier sier: Tvang og tvang "Virksomheten skal ivareta medbestemmelse. Dette er ikke alltid like lett når brukeren ikke kan uttrykke seg klart eller vet hva som er til eget beste. Det blir en balansegang mellom sterk motivering og respekt for den uttrykte viljen. Grensen til tvang er noen ganger uklar. Hvor går grensen mellom sterk motivering og tvang? Hvordan forvalter vi denne grensen under press? Hva står på spill i denne situasjonen for pasienten og for pleieren. Hvilke verdier er utfordret? Mellom motivering og tvang Økende behov for etisk refleksjon Utfordringer i kommunikasjon og samhandling Vanskelig å gi nødvendig helsehjelp 4a-vedtak 4
5 Tvang innebærer krenkelse Når 4a-vedtaket er godkjent, er alt greit da? Bruk av tvang innebærer alltid en grad av krenkelse. Verdikonflikt. Dilemma. Det er umulig å handle uten konflikt med våre verdier. Fastholde dilemmaet og sette ord på det. Risiko for å utvikle en kultur der tvang eller krenkelser blir så alminnelig at vi ikke lenger ser verdikonflikten. «Verdisensibilisering». Utvikle følsomhet for hva som er av grunnleggende verdi så vi reagerer når viktige verdier står på spill («det moralske immunsystemet aktiveres"). Når uroa gjestar deg Gje ho dei beste vilkåra Slavenka Drakulic 5
6 1. Hva er fakta i saken? Etisk refleksjon i praksis: Etisk refleksjonsmodell Medisinske fakta og andre observasjoner og opplysninger. Lytt til ulike perspektiv i det tverrfaglige teamet. Etisk dilemma? 2. Hvem er de berørte parter, og hva er deres syn? Motsetninger, ulike interesser, makt og avhengighet? 3. Hvilke verdier, lover, retningslinjer osv.aktualiseres? 4. Hvilke skjulte verdier kan tenkes å påvirke våre valg? Holdninger, rutiner, tradisjon, vanetenkning, antakelser? 5. Hvilke handlingsalternativerfinnes? Hva er konsekvensen av ulike alternativ? Hva står på spill for hvem (hvilke verdier)? Etisk refleksjon forutsetter at man oppdager hva som står på spill og for hvem. Eide, Hilde & T. Eide: Kommunikasjon i relasjoner (2009) 6
7 Case Kvinne (over 90 år) langtkommet Alzheimer demens, nedsatt syn, sterkt nedsatt hørsel, desorientert for tid og sted, korttidshukommelse sterkt redusert, i perioder plaget av hallusinasjoner og vrangforestillinger. Utfordringen En sykepleier forteller: Det kunne være en kamp å få på henne klær. Ofte ville hun bare sitte i nattkjolen. Vi var redd pårørende skulle komme og se henne slik langt på dag. Lignende gjentok seg gjerne om kvelden. Da kunne hun insistere på å sove på sofaen i vanlige klær. Vi prøvde å følge dagsrytmen. Gikk det ikke å lokke og lirke, prøvde vi sterkere motivering mot grensen til tvang. Slik fortsatte det til vi tok situasjonen opp til etisk refleksjon. Da oppdaget vi at det også var noen andre muligheter som vi ikke hadde sett. 7
8 Hvem har problemet? I tillegg til å beskrive hva som er problemet, må vi også spørre hvem som har problemet. Er det pasienten? Er det vi? Er det de pårørende? Eller er det andre? Vi vil helst tro at vi handler rasjonelt, ut fra god faglig tenkning, hensyn til pasientens beste og ut fra verdiene vi ønsker å stå for (åpne verdier). I mange tilfeller vil etisk refleksjon kunne avdekke at det som bestemmer våre handlinger ikke alltid er verken ideelt eller bevisst. Berørte parter Pasienten: Forstår ikke hva som skal skje og hvorfor. Resultatet: yter motstand (motsetter seg helsehjelp). Pårørende: Slitne. Vanskelig med en hjelpeløs mor som har mistet grep om tilværelsen. Tungt å akseptere. Sorg. Fører til kritikk. Vender egen frustrasjon og sorg mot institusjonen? Personalet: Vanskelig å samhandle med pasienten. Økende problem rundt kommunikasjon og samarbeid: stell, hygiene, påkledning medisiner osv. Tillitsskapende tiltak fører ikke lenger fram. Frykt for bl.a. pårørendes reaksjoner dersom mor ikke er kledd når de kommer på besøk. 8
9 Verdier Grunnleggende spørsmål: Hva er viktigst? at pårørende får besøke en stelt og pent kledd mor? at pleiepersonalet får gjennomført sine daglige rutiner: morgenstell, frokost, dele ut medisiner osv.? at pasienten opplever trivsel og medbestemmelse? Erkjennelse: Når spørsmålene stilles slik, virker svaret innlysende,men i det virkelige liv kreves det ærlig og åpen refleksjon over egen praksis for å avdekke hvilke verdier som egentlig styrer våre handlinger. Refleksjon kan gjøre oss oppmerksomme på det vi ellers ikke ser. Åpne og skjulte verdier Åpne verdier Pasientens trivsel. Medbestemmelse. Livskvalitet. Autonomi. Fellesskap. Respekt. Unngå krenkelse. Tillit. Pasientrettighetsloven (4a). Skjulte verdier Avdelingens omdømme. Unngå konflikt med pårørende. Rutiner, vaner og tradisjoner på avdelingen. Likebehandling. Hva betyr personalets frykt eller avmaktsfølelse i situasjonen? Fører den til resignasjon eller maktbruk? 9
10 Refleksjonstema for personalet Refleksjon omkring faglige utfordringer, rutiner på avdelingen og personalets holdninger til stell og pleie. Hvordan ivareta trivsel og medbestemmelse for pasienten? Hva er nødvendig helsehjelp i dette tilfellet? Kan rutinene legges litt om, slik at vi tar mer hensyn til pasientens ønsker her og nå? Må frokosten alltid spises om morgenen før kl ? Må man sove i nattøy i egen seng hver eneste natt, og aldri i skjørt og lusekofte på sofaen? Har vi gjort en dårlig jobb med denne pasienten hvis hun spiser frokost i nattkjolen eller sover på sofaen? Kontakt med legen: Handlingsalternativ og tiltak Er medisinene livsnødvendige? Endre eller seponere? Konklusjon: Pasienten skal ikke oppleve tvang i forhold til medisiner. Tvangsvedtak ikke aktuelt. Tettere samarbeid med pårørende: Informerte om sykdommen, pasientens hverdag og avdelingens måte å møte henne. Lyttet til pårørendes tanker, og hva pasienten ville likt om hun ikke var syk. Hva er viktig for henne nå når hun har Alzheimer. Konklusjon: Det viktigste er at pasienten opplever medbestemmelse. Fokus på livskvalitet her og nå. 10
11 Konsekvenser Samhandlingen med pasienten ble bedre. Enkelte dager ble ikke medisinen gitt, uten at noen dermed hadde gjort en dårlig jobb. Noen dager hadde hun nattkjole. Noen netter sov hun på sofaen. Men som regel gikk alt mye bedre enn før. Pleiepersonalet mestret sine oppgaver bedre. Bedre forståelse av pasienten. Tillit til faglig skjønn. Jobben mer meningsfull. Økt trivsel. Pårørende opplevde situasjonen bedre. Bedre informasjon og dialog. Økt gjensidig forståelse. Følelsene mer i balanse. Erkjennelse av egen sorg. Dette ble oppnådd For pasienten som har mistet grepet om tilværelsen og er prisgitt andres omsorg (den svake parten): Økt livskvalitet. Bedre tilpasning og kvalitet i tjenesten. Opplever mer respekt og medbestemmelse i hverdagen. For de pårørende: Ble tatt på alvor. Rolle som samarbeidspartnere (i stedet for passive vitner til mors hjelpeløshet). For personalet: Mestring, samarbeid og anerkjennelse styrker faglighet, trivsel og opplevelsen av et meningsfylt arbeid, som gir positive ringvirkninger for arbeidsmiljøet. 11
12 Erfaringen Mer smidighet overfor rutiner og prosedyrer er noen ganger alt som skal til for å lykkes. En holdningsendring der vi er mindre bundet av rutiner, kan i seg selv gi et bedre samarbeid med pasienten. Signaliserer mindre stress overfor pasienten. Økt evne til å se den enkelte og det unike i situasjonen. Holdningene til hva som er god pleie for akkurat denne pasienten ble utfordret og endret. De ansatte så at etisk refleksjon i personalgruppen var et viktig bidrag til å gi pasienten en bedre hverdag og livskvalitet. Regler eller refleksjon eller begge deler? Hvorfor må vi være så opptatt av verdier, holdninger og refleksjon holder det ikke med et regelverk? Rett vei 12
13 Juss og etikk Bruk av tvang vil alltid være et etisk dilemma. Ut fra en etisk tenkning vil all bruk av tvang innebære en eller annen grad av krenkelse, eller at vi må gå på akkord med moralske verdier. Ved lovlig tvang er det ikke så opplagt fordi vi følger lovverk og prosedyrer. Lett å lene seg til det juridiske. Når en overordnet prøvingsinstans dessuten har sitt stempel på vår praksis, er det lett å slå seg til ro. Ansvarsfraskrivelse. To veier til moralsk praksis: Regelverk. Etisk refleksjon, holdninger og skjønn. Juridisk holdbart og moralsk holdbart Om et tvangsvedtak er juridisk rett, gir det ingen garanti for at det er moralsk rett. Juss og etikk har litt ulik funksjon. Lovverket: Angir kriterier og prosess. Byråkratisk. Skal hindre krenkelser (etisk intensjon). Etikken: Stiller spørsmål. Hva står på spill for hvem? Hva er godt, rett og rettferdig? Hva er motivet for våre handlinger? Hvilke verdier og holdninger kommer til uttrykk i vår praksis? Jussen fritar oss ikke for moralsk ansvar. Behov for etisk refleksjon og bevissthet. 13
14 For å oppfylle lovens krav må vi argumentere med utgangspunkt i et medisinsk problem beskrive pasientens helsetilstand, hvilken helsehjelp som vurderes iverksatt og hvordan pasienten motsetter seg helsehjelpen. vurdere om pasienten har samtykkekompetanse. beskrive tillitsskapende tiltak/andre løsninger uten bruk av tvang. beskrive tvangstiltak som skal benyttes. begrunne at unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade. begrunne at helsehjelpen er nødvendig. begrunne at tiltaket står i forhold til behovet for helsehjelpen. innhente opplysninger fra nærmeste pårørende om hva pasienten ville ønsket. gjøre en helhetsvurdering. Helsedirektoratets veileder Hvilken plass bør vi gi den etiske refleksjonen? Dilemma: 4a krever et medisinsk fokus. Når vi beskriver problemet: Pasienten har et sår, et Oppmerksomhet på «problem», ikke person. Personsentrert omsorg: det medisinske har fått ensidig fokus. Kan vi tvinge oss selv til å beholde personfokus? Hvordan ivareta helheten og etiske perspektiv? Stoppe opp og spørre. Hva står på spill, for hvem? Hvilke verdier blir viktige i denne situasjonen? Hvordan oppleves dette for pasienten? Hvordan vil jeg oppleve mitt liv hvis jeg blir utsatt for dette? Kjenner jeg uro når jeg utførere tvangen? 14
15 Prosedyrenes mulige skjulte verdier Vi følger reglene. Vi kan tro alt er greit når vi har fulgt regelverket. Et gyldig 4a-vedtak er ingen garanti for moralsk praksis. Juss og etikk er ikke det samme. Vi har det formelle på plass. Regelverk og skjema kan ta oppmerksomhet bort fra pasienten som person. Vi får våre 4a-vedtak godkjent. Ingen liker å få vedtaket opphevet. Dermed sørger vi for å argumentere slik at det blir godkjent. Etisk refleksjon i prosedyren ved 4a-vedtak Hvordan styrke etiske perspektiv ved 4A-vedtak? Prosjekt ved to sykehjem i Stavanger: etisk refleksjon som fast punkt i interne 4a-prosedyrer. Formål: Spesifikt ved 4a: Øke kvaliteten på prosessen ved slike vedtak. Lovens intensjon om å ivareta etiske hensyn. Generelt: Viktig at etisk refleksjon og bruk at aktuelle refleksjonsverktøy prosedyrefestes på enkelte områder. Etisk bevisste ansatte som kan bruke aktuelle verktøy. For å holde bevisstheten levende: arenaer for samtale om etiske dilemma og bruk av refleksjonsverktøy. 15
Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan
Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,
DetaljerInnlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset
Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har
DetaljerPernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune
Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Mann med langtkommen demens. Vært på skjermet avdeling i 4 måneder. Begrenset språk. Urolig
DetaljerEtisk refleksjon bedrer jobbnærværet
Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for
DetaljerTillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp
Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp Christina L Johannessen Leder fagavdeling/fagutviklingssykepleier Utviklingssenter for sykehjem i Oslo Abildsø sykehjem Forskning viser omfattende bruk av tvang
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for
DetaljerHvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark
Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark Fagrapport Hva er velferdsteknologi Hvorfor satse på velferdsteknologi Hva er utfordringene Behov for lovregulering
DetaljerHvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?
Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,
DetaljerMarit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011
Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep
DetaljerHvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?
Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke
DetaljerEtisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen
Etisk hverdagsrehabilitering Samarbeid om etisk kompetanseheving Av Kristin Sørensen Elly (86) trodde aldri hun skulle gå igjen Spesialsydd treningsopplegg for eldre i Bodø fører til dramatisk nedgang
DetaljerEtikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016
Etikk og demens Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016 Hanne Norum Hollekim Rådgiver i Stange kommune/samarbeid om etisk kompetanseheving, KS Et samarbeidsprosjekt mellom: -Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerEtikk og omsorgsteknologi
Etikk er en praktisk disiplin. Den sier noe om hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Hvordan skape forpliktelse mot våre bør (G. Fløystad) Etikkens kjerne er urettferdigheten og krenkelsene Etikk
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerIkke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole
Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt
DetaljerSAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM
SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag
DetaljerETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI
ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI Oppstartsseminar for Velferdsteknologiens ABC Gjøvikregionen og Nord- Gudbrandsdal Honne 12.september 2016 Hils på Margot Etikk og velferdsteknologi Økt bruk av velferdsteknologi
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerEtisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger
Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger Kristin Midttun, seniorrådgiver Nasjonal enhet for karriereveiledning Etikk er systematisk tenkning om hva som er moralsk godt,
DetaljerSelvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket
Samtykkekompetanse (bestemmelsene står i pasient- og brukerrettighetsloven) Utgangspunktet: Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket 1 Hvem har samtykkekompetanse?
DetaljerÅ LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune
Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
Detaljer«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling
«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt
DetaljerRegler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
DetaljerEtikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV
Etikk og etisk refleksjon Pernille Næss, avd. HEV Etikk og moral Moral: Personlige (og felles) oppfatninger om hva som er rett og galt Etikk: Systematisk refleksjon over rett og galt System 1: Rask,
DetaljerFYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015
FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering
DetaljerTID og tvang. Hvordan bruke TID-møtet som del av beslutningsgrunnlaget. B.Lichtwarck, TID for refleksjon
TID og tvang Hvordan bruke TID-møtet som del av beslutningsgrunnlaget B.Lichtwarck, TID for refleksjon 16.06.17 Tvang hva er det? (etter Pasient og brukerrettighetsloven) Gjennomføring av helsehjelp mot
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerLier kommune Rådgivingsenheten
LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerDagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem
Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det
DetaljerAnne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til
DetaljerSamarbeide med pårørende...?
Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter
DetaljerElizabeth Reiss-Andersen Skien kommune
Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding
DetaljerBildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland
Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
DetaljerEmne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår
Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten
DetaljerGjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang
Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske
DetaljerEtiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?
Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i
DetaljerETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste
ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Forord God praksis i møtene mellom medarbeidere og mennesker som er avhengig av kommunens tjenester,
DetaljerSamarbeid med pårørende
Samarbeid med pårørende Ellen Kathrine Munkhaugen Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Ellmun@ous-hf.no Disposisjon Kort om RFM Samarbeid med pårørende Når
DetaljerVelferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologi muligheter, etikk og jus Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Noen grunnleggende utfordringer Flere som trenger tjenester, men ikke flere ressurser. Hvordan løser vi
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
Detaljerkonsekvenser for miljøterapien
Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt
DetaljerMiljøbehandling ved demens hva er viktig?
Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014-2017
VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...
DetaljerNasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
DetaljerInnføringskurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon pulje 6. www.ks.no/etikk-kommune
Innføringskurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon pulje 6 www.ks.no/etikk-kommune Dere trenger ikke notere, vi legger ut presentasjonen Bilder fra en etikk-koffert Etikk Moral: Personlige og felles
DetaljerVelferdsteknologiens ABC. Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities
C Velferdsteknologiens ABC Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 01 Lovverket Arbeidsoppgave 13 1. Hvorfor er varslings- og lokaliseringsteknologi
DetaljerBruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens
Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk
DetaljerSamtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018
Fylkesmannen i Rogaland Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018 Anders Kvadsheim Mygland, rådgiver/jurist Roman Benz, ass. Fylkeslege Helse-, sosial- og barnevernsavdelinga 1 Samtykkekompetanse på vergemålsområdet
DetaljerIkke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte
Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt
DetaljerKort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011
Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Glemmen sykehjem USH Østfold Fredrikstad kommune ca 70 000 innbyggere Glemmen sykehjem
DetaljerDemensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017
Demensnettverksmøte Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen Tirsdag 12. desember 2017 Grete Eriksen, sykepleier/ rådgiver nr. 1 Haugsåsen bokollektiv nr. 2 Bamble
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerJuridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel
Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Sosial- og helsedirektoratet 06.12.06 Olav Molven Diakonhjemmet høgskole Forholdet mellom juss og
DetaljerSamtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital
Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.
DetaljerGeriatri (Ny søknad sendt oktober 2016)
Demens 1997 Funksjonshemning 1999 Geriatri (Ny søknad sendt oktober 2016) 2004 Utviklingshemning 2012 Alderspsykiatri Fagbibliotek for alle Forlag Forlag Forlag Kurs og konferanser Forlag Utdanning Forlag
DetaljerSamarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS
Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving Forankret i Omsorgsmeldingen og i Kvalitetsavtalen mellom KS
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerSamtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?
Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet
DetaljerHvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh
Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh Profesjonsetiske forutsetninger Alvorlige diagnoser - er vi egnet til å møte dette? Moralske egenskaper
DetaljerPårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerHva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13
Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage.
Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage. Handlingsplanenes hensikt og mål: Handlingsplanen skal være et forpliktende verktøy i arbeidet med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerEn modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune
En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune 1 En refleksjonsmodell for gjennomgang (diskurs) av etiske dilemma 1) Persepsjon: Hva er det etiske problemet?
DetaljerTilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark
Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk Rådgiver FoU Bjørg Landmark Hva kjennetegner en etisk riktig handling? Teleologiske teorier Konsekvensetikk Dygdsetikk Deontologiske
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerSystematisk etikkarbeid og utvikling av etisk kompetanse
Systematisk etikkarbeid og utvikling av etisk kompetanse KS oppstartkonferanse, 6. og 7.oktober 2009 Et eksempel fra Bærum kommune Lillian Lillemoen lillian.lillemoen@medisin.uio.no Målsettinger Overordnede
DetaljerEtiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter
Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre
DetaljerKommunikasjon og Etikk
Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt God kommunikasjon handler om å se den andre. At vi bryr oss om hva den andre sier og mener, og at vi forstår hva den andre sier, Være aktive lyttere, trenger
DetaljerBruk av tvang i sykehjem
Bruk av tvang i sykehjem Seminar om tvang i eldreomsorgen, Oslo Kongressenter, 8.oktober 2014 Elisabeth Gjerberg, Senter for medisinsk etikk, UiO Disposisjon To studier: Sykehjemsansattes erfaringer og
DetaljerVerdier, kultur og endring. Hva er sykepleieverdiene verdt NÅ?
Hva er sykepleieverdiene verdt NÅ? Hva er vi til for? Hva ønsker vi å bety for dem vi er til for? YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE Sykepleiens grunnlag Grunnlaget for all sykepleie skal være
DetaljerHelsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A
Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet
DetaljerGodkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing
Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet
DetaljerOppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»
Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det
DetaljerBachelor i sykepleie
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det
DetaljerVernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet
Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?
DetaljerMarte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten
Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv Sykehjemsetaten Solfrid Rosenvold Lyngroth sykepleier og Marte Meo supervisor 8.6.2015 Personen med demens Sykdommen kan ikke kureres Gjør et menneske
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig
DetaljerEksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo
Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med
DetaljerDokumentasjon av helsehjelp
Dokumentasjon av helsehjelp Vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A Erfaringer med tiltaksplan som verktøy Laila Jenssveen, Fagutviklingssykepleier Å dele erfaringer.. 22. januar 2013 i Hamar
DetaljerEtikk for arbeidslivet
Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for
DetaljerAnne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015
Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015 Meg Hva er gode pasientforløp? fra til Visjon Fra hva er i veien med deg? til hva er viktig for deg?
DetaljerSomatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse
Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise
DetaljerDe døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem
De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerHelhetlig personorientert pasientforløp
Helhetlig personorientert pasientforløp -Jakten på mulighetene! Frøydis Nermoen, tilsynslege og lege i demensteam Cecilie Aalborg, spesialsykepleier og demenskoordinator Jakten på mulighetene! Case: Kvinne
Detaljer_tvang&makt_ferdig2_skjerm.pdf
https://naku.no/sites/default/files/files/naku _tvang&makt_ferdig2_skjerm.pdf hverdag m (BOKMÅL), c (RIKSMÅL) 1.Dag hvor alt går som normalt (NB: dette er en alminnelig språkforståelse) Tvang er å få
DetaljerFra teori til praksis. Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune
Fra teori til praksis Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune Noen lovverk som vi jobber etter.. Bl. annet: Helse og omsorgsloven Helsepersonell loven - Dokumentasjonsplikt - Taushetsplikt. Pasient- og
DetaljerUTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013
UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette
Detaljer