Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark

Transkript

1 Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk Rådgiver FoU Bjørg Landmark

2 Hva kjennetegner en etisk riktig handling? Teleologiske teorier Konsekvensetikk Dygdsetikk Deontologiske teorier Pliktetikk Rettighetsetikk (Vaags Ralph Henk, 2004)

3 Etiske teorier Pliktetikk. Din handling som allmenn regel Sinnelagsetikken. Din handling som god Dydsetikk. Handle slik den kloke vill gjort Konsekvensetikk. Mest mulig godt for flest Relasjonsetikken. Kvaliteten i relasjonen

4 To veier til etisk praksis: Vei nr. 1: Etiske regler: Regler, retningslinjer, instrukser og gode rutiner angir hva som er normalt og hva som er galt: Gir rettledning, markerer grenser normalt/avvik Eksempel: Trafikkregler hindrer ulykker. Lover gir rettferdighet og forutsigbarhet i arbeidslivet Sosiale regler for takt og tone gir trygghet

5 To veier til etisk praksis: Vei nr. 2: Godt etisk skjønn: Ved utvikling av skjønn, dømmekraft og klokskap: Gir økt trygghet i de unike situasjonene Virkeligheten preget av tilfeldigheter og uforutsette faktorer (bussen kommer for seint, muren faller, noen blir syke, noen nekter å legge seg, renta stiger) Ting skjer sjelden etter boka Godt skjønn bedre enn regler i slike anledninger

6 Hvilke prinsipp bør Susanne velge? Situasjonen handler om herr Nielsen og Susanne Slettebø, Åshild, 2008 s. 87

7 Etiske prinsipper i utøvelse av helse- sosial- og omsorgstjenester Autonomi Foto: Drammen kommune Velgjørende Ikke skade Rettferdighet "Å sitte i det jeg kan ikke løpe fra ansvaret" Pårørende

8 Autonomi Gresk ord, auto = selv og nomos= lov, styring/regulering Autonomi = selvregulering, selvstyring, brukes om pasientens selvbestemmelse og helseutøvernes selvbestemmelse. I noen tilfeller er det ikke riktig å bruke begrepet selvbestemmelse, men det er mer snakk om medbestemmelse når begrepet anvendes innenfor medisinsk etikk.

9 Verdien selvbestemmelse/autonom Ingen har det bra uten sitt eget samtykke (Mark Twain)

10 Verdien selvbestemmelse/autonom Det verste er å ikke bli regnet med! (Henrik Ibsen)

11 Autonomi utvikles i gjensidighet og samspill med andre og har forskjellige uttrykksformer i forskjellige faser av livet

12 Autonomiprinsippet Mine behov og ønsker tas hensyn til ved at mine omgivelser kjenner meg, forstår meg og kommuniserer med meg Ønskelig : Mer forutsigbarhet, struktur og rammer kan kanskje gjøre at jeg ikke stritter så mye imot Utsagn fra en pasient

13 En pasient på sykehjemmet sa en gang: Her har alle rett til å bestemme over meg. Folk som ikke kjenner meg, og som jeg ikke kjenner. Folk som er yngre enn meg, og folk som har mindre utdanning enn meg. Alle har makt over meg. Alle har rett til å vite om mine mest intime og personlige forhold. Jeg står lavest på liste over dem som bestemmer over mitt liv

14 ASSYMETRIEN I RELASJONEN MELLOM BRUKER OG FAGUTØVEREN En maktubalanse i relasjonen Autonomiprinsippet krever respekt for brukerens integritet og valg og kolliderer med vår PATERNALISME

15 Medbestemmelse Medbestemmelse kan omhandle to forhold: 1. Rett til å bestemme behandlingsform 2. Rett til å nekte behandling (Førde 1995)

16 Autonomi som prinsipp Det er flere faktorer som er viktige når en skal vurdere om en pasient kan ta et autonomt valg: 1. Kompetent pasient 2. Konsistent ønske 3. Adekvat informasjon 4. Frihet fra ytre press (Å. Slettebø 2009)

17 Velgjørenhet prinsippet Plikten til å gjøre godt mot andre, men kan ikke gjøre godt mot alle (Brinchmann B.S 2005)

18 Ikke skade prinsippet Plikten til ikke å skade andre, det betyr at man aldri skal skade noen (Brinchmann B.S 2005)

19 Regler for velgjørenhet Beskytte og forsvare andres rettigheter Forebygge at andre blir skadet Fjerne tilstander som vil forårsake skade på andre Hjelpe personer med skader Redde personer i fare (Beauchamp og Childress (2009)

20 Rettferdighetsprinsippet Plikten til å behandle like tilfeller likt (formell rettferdighet) og plikten til å fordele ressurser rettferdig (fordelingsrettferdighet) (Brinchmann B.S 2005)

21 Hvorfor behøver vi prinsippene? Hva er til pasientens beste? Det kan være vanskelig å avgjøre hva som er til pasientens beste. Hvem skal bestemme skal pasienten alltid bestemme? Kan utøveren av tjenesten bestemme hva som er til pasientens beste? Det er delte meninger om de fire prinsippers etikk i etiske miljøer, men teorien har fått stor utbredelse i medisinske miljøer. (Å. Slettebø 2009)

22 Paternalisme latin= far - far bestemmer Skiller mellom svak og sterk paternalisme (Slettebø 2009)

23 Hvorfor opptrer en paternalistiske? Jeg mener at personen har ikke forutsetninger for å ta avgjørelser på egen hånd / treffe autonome valg At personen selv er ute av stand til å vurdere følgene av egen atferd Personen er i fare om en ikke griper inn: Hindre at personen skader seg selv Friheten til å ta autonome valg kan raskt snu seg til utrygghet, angst eller panikk

24 Hvorfor opptrer en paternalistiske? Hindre krenkelser ved at personen lider overlast som følge av egne dårlige valg Men denne begrunnelsen må ikke brukes som fribrev og fullmakt til å overhøre og overkjøre personens behov og ønsker Nødvendigheten av paternalistiske handlinger stiller HØYE ETISKE KRAV til hvordan disse utøves Å føle seg forpliktet av brukermedvirkning er ett av kravene selv om den ikke kan realiseres fullt ut!

25 Autonomi paternalisme Av og til velger vi en svak paternalisme fordi pasient ikke lenger er i stand til å gjøre autonome valg ut fra en kompetent vurdering (eksempel: grunnet svekket samtykkekompetanse) Jeg respekterer din integritet og ditt valg samtidig som jeg prøver å beskytte deg mot umulige og farlige valg Tendensen til overbeskyttelse er alltid til stede gjort i beste mening men er likevel ikke alltid til beste for pasienten!

26 Opptrer jeg som formyndermon tro? Hvis du tror at du vet best : Vær litt mer selvkritisk Spør deg selv: Vet jeg alltid hva som er den andres behov? Eller er det noe jeg bare gjetter meg til? Har jeg lyttet godt og lenge nok? Husk en enkel lov: Det du tror, avgjør hva du ser! Eller har jeg kanskje en spesiell antenne som fanger opp pasient/brukers signaler? FORSIKTIGHET og VARHET er viktige verdier i denne sammenheng! Og kanskje også litt ydmykhet?

27 Hvordan anvende prinsippene? 1. Første fasen er en differensiering det vil si at man tar alle relevante faktorer i situasjonen som gjelder de enkelte prinsippene. Eksempelvis: hva sier situasjonen/caset om : autonomi, hva sier det om velgjørenhet? 2. Deretter skal en spesifisere og balansere da ser en prinsippene i forhold til hverandre og ser på hvilke prinsipper som har de sterkeste argumenter for å bli fulgt i den konkrete situasjonen.

28 Hvordan begrunne rett handling? Etiske teorier begrunner rett handling forskjellig. Nøkkelspørsmål: Hva plikter jeg å gjøre ihht. Regler og prinsipper? (Pliktetikk) Hvordan gjøre mest mulig godt for flest mulig? (Konsekvensetikk) Hva ville den gode/kloke ha gjort? Alternativt: Hva ville jeg kunne fortelle mine barn (Dydsetikk)

29 Refleksjon som etisk verktøy Refleksjonen i praksis må belyse ulike perspektiv (kunnskap, erfaring, normer, rutiner, dilemma, forbilder.) Det moralske og etiske ligger alltid i møtet med den andre, - ikke i idealene, ikke i verktøyene, ikke i prinsippene eller verdiene. Svein Aage Christoffersen

30 Hvorfor begrunne rett handling? LENGST MULIG I EGET LIV TRYGG OG AKTIV HVERDAG SJEF I EGET LIV HJELP NÅR DU TRENGER DET

31 Flere har sagt følgende om forholdet mellom teori og praksis: Teori er når man vet alt, men ingenting fungerer. Praksis er når alt fungerer, men ingen vet hvorfor. Hos oss er teori og praksis forenet: Ingenting fungerer, og ingen vet hvorfor

32