ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI

Transkript

1 ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI Fagseminar i Velferdsteknologiens ABC Jølster Hotell, Skei Leni Klakegg Regional etikkveileder, Kommunesektorens organisasjon (KS)

2 Nasjonal støtte i etikkarbeid i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kommunesektorens organisasjon (KS) og Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo, er av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) gitt ansvaret for å bistå kommunene i deres etikkarbeid. Med oppstart i 2016 har SME og KS fått et formalisert samarbeid om etisk kompetanseheving i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Mål for arbeidet: Etisk refleksjon og systematisk etikkarbeid er en naturlig del av helse- og omsorgstjenestenes kontinuerlige forbedringsarbeid og faglige utviklingsarbeid. Tjenestene har kompetanse til å ta i bruk metoder og verktøy for etisk refleksjon. Tjenestene har kompetanse til å håndtere etiske utfordringer.

3 KS KS sine ansvarsområder innbefatter: Den årlige Etikkprisen Regional - og lokal opplærings- og kursvirksomhet og veiledning i kommuners praktiske etikkarbeid Bistand/samarbeid med regionale og lokale nettverk for blant annet etikkveiledere/ressurspersoner i etisk refleksjon Fire ansatte ivaretar KS sitt tilbud: 20 % Leni Klakegg Flora kommune 20 % Lars Helge Myrset Stavanger kommune 20 % Hanne Norum Hollekim Stange kommune 80 % Koordinator Christine Haga Sørlie KS Kontaktinfo: Christine.Haga.Sorlie@ks.no

4 SME sine ansvarsområder innbefatter: Forskning SME Bistå kommuner med deres forskning og evaluering av etikkarbeid Undervisning og veiledning i systematisk etikkarbeid gjennom kurs og konferanser Nasjonalt nettverk for etikkveiledere Opplæring og oppfølging av etikk-komitéer

5 Hovedmål for KS satsning i kommunen Etisk refleksjon skal bidra til at kommunene styrker den etiske kompetansen og etablerer et systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene

6 Margot utfordrer velferdsteknologien..

7 Etikk og velferdsteknologi Økt bruk av velferdsteknologi er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å realisere viktige verdier for brukere og tjenestene.

8 Etikk og velferdsteknologi «Velferdsteknologi handler ikke om teknologi- men om mennesker» Nils Peter Nissen Meld. St. 29 Morgendagens omsorg

9 Hensikt med velferdsteknologiske løsninger At flere kan mestre eget liv - lengst mulig At flere kan bo hjemme tryggest mulig At helse- og omsorgstjenestene får større fleksibilitet og kan bruke medarbeidere på de oppgavene der de trengs mest

10 Tre grunnleggende spørsmål Følger handlingen de lover og retningslinjer som gjelder for området? Er det sannsynlig at handlingen vil føre til et godt resultat for brukeren? Utføres handlingen på en respektfull, omsorgsfull og tillitsvekkende måte? KS og Helsedirektoratet: Velferdsteknologiens ABC opplæringspakke til kommunene Emne C, Lovverk og etikk

11 Bruk av velferdsteknologiske løsninger skal bidra til at ressurser (tid, hender, penger) kan benyttes på en måte som er med å Forbedre kvaliteten på tjenestene Bedre arbeidsmiljøet for medarbeiderne i organisasjonen Dette krever også at organiseringen av tjenestene vurderes fortløpende og tilpasses bruken av teknologien.

12 Hensyn å ta ved bruk av velferdsteknologi Bruk av velferdsteknologi skal bygge opp under brukeres livskvalitet og mestringsevne. Det er en forutsetning at teknologien passer/matcher brukerens ønsker og behov. Autonomi: Brukeren skal beholde selvbestemmelsesretten i størst mulig grad, og i de tilfeller hvor personen har evne til å ta avgjørelser selv skal det alltid legges til rette for det. Om brukeren ikke har samtykkekompetanse kreves enda mer nær kontakt/kommunikasjon med pårørende / verge. Bevissthet rundt personvernet til brukeren, eksempelvis ved bruk av GPS

13 Grunner til å ta i bruk / ikke ta i bruk velferdsteknologiske løsninger Kan gi brukeren en bedre hverdag Teknologien er komplisert Brukeren kan klare seg med mindre hjelp Krever ressurser å følge opp Ivaretar, opprettholder eller fremmer autonomi og selvstendighet Gir en mer effektiv ressursbruk Vi har ikke nok kompetanse Har ikke gjort det før

14 Etikk Etikk er moralens teori Refleksjoner og systematiske tilnærminger til verdispørsmål. Hva som er rett og galt, rettferdig og urettferdig.

15 Det normative spørsmålet Etikken har et normativt formål: Å vise hva man bør gjøre og begrunne hvorfor. Det normative spørsmålet: «Hva bør jeg gjøre i denne situasjonen?» Hva bør jeg gjøre? skiller seg fra Hva har jeg lov til å gjøre? eller Hva er mulig å gjøre?

16 Det etiske felt: Mellomrommet Hva står på spill for hvem? Evne til å se ulike perspektiv. «Se seg selv utenfra og den andre innenfra.»

17 Etisk kompetanse Persepsjon Evne til å oppdage etiske utfordringer Refleksjon Dømmekraft. Kunne overveie sakens ulike sider, egen tilnærming og mulige handlingsalternativ. Hva er det moralsk betydningsfulle i situasjonen og hvordan berører dette de som er involvert? Aksjon Kunne ta en begrunnet og informert avgjørelse. Omsette ønsket praksis i handling.

18 Etiske modeller Pliktetikk Gjøre det rette. Handling og regler Sinnelagsetikk Den gode vilje. Formålsetikk Konsekvensetikk Oppnå det gode. Holdning og vilje Etisk valg Mål og nytte

19 Røde flagg Fordi det er lov Fordi jeg følte det var riktig Fordi jeg alltid har gjort det Fordi alle andre gjør det Einar Øverenget «Disse svarene representerer måter å begrunne handlinger på som er svært utbredt, men som vi allikevel bør forsøke å unngå. Om du møter en av disse fire begrunnelsene, er det all grunn til å være på vakt.»

20 Hvorfor er etisk kompetanse viktig? o o o o o o o o o Hvilke verdier er vi forpliktet av på jobb / praksis? Prioriteringer av ressurser Hvordan ivareta brukeres selvbestemmelse? Når kan vi bruke tvang? Hvordan ivareta en annens verdighet og integritet når vi har alt for mye å gjøre? Hvordan få til brukermedvirkning? Hva gjør vi når pårørende vil noe annet enn brukeren eller de ansatte? Velferdsteknologi: Effektivt og økonomisk eller realisering av brukers verdier? Hverdagsmestring hvorfor og hvordan?

21 Etisk refleksjon = systematisk utforsking av en situasjon Se en sak fra flere sider, få nye perspektiver Identifisere en verdikonflikt. Hvilke hensyn veier tyngst? Ta en begrunnet og informert avgjørelse: Hva er det beste, gitt de rådende omstendigheter? Bidrar til faglig og etisk skjønn fremfor synsing! Aadland og Eide 2012

22 GPS eller ei? (kort ikke-utfyllende eksempel) Taler i MOT å ta i bruk: Taler FOR å ta i bruk: GPS overvåker brukeren og innskrenker personens handlingsrom slik at den individuelle friheten innskrenkes? Fare for at bruker kan føle seg overvåket og at personvernet krenkes (f.eks. dersom dataene som samles inn misbrukes og benyttes til å kontrollere brukers alle bevegelser). At GPS gir brukeren økt bevegelsesfrihet, økt trygghetsfølelses for både bruker og pårørende /hjelpere? Økt kontroll over eget liv = økt livskvalitet.

23 Ola har demens og bor i en av 30 omsorgsleiligheter ved et døgnbemannet omsorgssenter. Han har vedtak på hjelp til medisiner, personlig hygiene og ernæring og praktisk bistand til stell av leiligheten. I tillegg er han på dagsenter 4 dager i uka, har støttekontakt 2 timer pr uke og aktivitetsvenn 1,5 time pr uke. Leilighetene er tilknyttet et fellesareal med oppholdsrom, som mange av beboerne benytter seg av. Ola får ofte besøk av datteren i helgene. Ola har siste tid begynt å låse seg ut av leiligheten enkelte netter. Han sitter da oftest rett utenfor senteret eller er på veg nedover til hovedvegen. Han blir alltid takknemlig med inn igjen, og takker for «det galante følget hjem» Omsorgssenteret er bemannet med to nattvakter, som kan være opptatt inne hos andre beboere. Personalet har begynt å diskutere spørsmålet om installasjon av bevegelsessensor med alarm ved Olas ytterdør for bedre å kunne følge med ham. Noen ansatte mener imidlertid at det undergraver senterets behov for mer ressurser. Andre mener at Ola må få sykehjemsplass fordi han er for dårlig til å kunne bo i omsorgsleiligheten sin. Olas datter ønsker at Ola skal få bo i leiligheten, siden han trives godt der og fortsatt kjenner igjen sine omgivelser. Hun mener imidlertid at velferdsteknologiske løsninger aldri må erstatte menneskelig kontakt og er skeptisk til overvåking av faren. 1. Tema / situasjon Formuler en konkret problemstilling ut i fra historien 2. Berørte parter Hvem er de berørte parter? På hvilken måte er de berørt, - hvilke verdier og hensyn er viktige for hver enkelt å få ivaretatt? Kan det være noen skjulte verdier? 3. Aktuelle hensyn/verdier/prinsipper Hva sier verdier, prinsipper, lovverk og annet som vi er forpliktet av, og hvilke etiske verdier/prinsipper er aktuelle i situasjonen/-står evn på spill? 4. Foreligger det et etisk dilemma? Hva består dilemmaet i så fall i? - Hvilke viktige verdier kommer i konflikt? 5. Handlingsalternativer med konsekvenser 6. Hva bør gjøres og hvorfor? 7. Hvordan bør saken følges opp?

24 Litteraturhenvisninger Aakre, Marie (2015) Jakten på Dømmekraft, praksisnært etikkarbeid i helsetjenesten. Gyldendal Akademisk Eide, Tom og Aadland, Einar ( 2012) Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester.oslo: Kommuneforlaget Aadland, Einar (1994 ) Kultur i helse-,sosial- og utdanningsorganisasjonar. Oslo: Samlaget Heftet Tips og hjelp til å komme i gang med etisk refleksjon (2013) Thoen, Ingunn og Skraastad, Marit( 2015) Samtykkekompetanse-sjeldan enten eller. Sykepleien KS Velferdsteknologiens ABC, Lovverk og etikk Meld.St. 29 Morgensdagens omsorg Meld.St.26 Framtidens primærhelsetjenestenærhet og helhet

25 Takk for meg