Hva jeg har lært om relasjonsmot

Transkript

1 Hva jeg har lært om relasjonsmot MAa INNSIKT

2 Livet blir mer og mer synlig desto vanskeligere det er ( Vidar Linga ) Døden som livets læremester (Rita Nielsen) Hva kan vi lære om livet nær ytterkanten? MAa INNSIKT

3 MAa INNSIKT

4 Snakk sant om døden, gi sorgen rom og tid Begrepet pasient betyr i utgangspunktet den lidende patiens: å tåle å lide Sorgens og dødens vilkår Person og relasjonsfaktorer Omgivelsesfaktor, kultur MAa

5 MAa INNSIKT

6 Identitet Hva er vi til for? Hva ønsker vi å bety for dem vi er til for? MAa

7 Hospiceideologien skal danne fundamentet for omsorgen ved livets slutt i Norge. (Livshjelp NOU 2/1999, Norsk Standard for palliasjon ) Hospiceverdiene Respekt for liv, iboende og ukrenkelige verdighet, barmhjertighet, helhet, ærlig åpenheten HOSPICE, et hvilested på vegen Gjestfrihet ( hospitality) Nonnenes Homes (pilegrimstradisjonen) Omsorgsmodeller Akademiske modeller ( fra 1965) MAa INNSIKT

8 løftet ham opp Vi skal bry oss om hverandre og dele byrdene med hverandre

9 Modige møter med livets med skyggesider, lidelsen, dødsprosessen, sorgen og døden med behandlingsprosesser, livsprosesser, familieprosesser, pleie og omsorgsprosesser, tverrfaglige beslutningsprosesser med fagansvaret, inkompetanse, ressursmangel, etiske dilemma, og moralsk stress med den andres ansikt, -den syke og de nære andre nærvær, evne til å invitere, lytte, tyde, til å formidle, skuffe, utfordre, støtte, å ta imot, tåle med kolleger, samhandling, makt og avmakt, kultur, tilbakemeldingene, systemkrav med meg selv i dette, hvem er jeg når den andre er hvem fremstår jeg som, hvem ønsker jeg å fremstå som mine reaksjoner og sårbarheter Modige møter i palliasjon For den andre er jeg alltid den andre MAa

10

11

12 En til en - møtet Samarbeidsmøtet med flere deltakere (n-1) x n 2

13 De tre intellektuelle dyder (Aristoteles) Episteme, den vitenskapelige kunnskap, det som er etterprøvbart og varig Techne, det foranderlig, kunstnerens kunnen, perfeksjonert erfaring, ferdighetsviten, produksjon og handling, håndtverk og kunst, det etiske språk Phronesis, moralsk praksis, praktisk klokskap/visdom, den kunnskap vi har om praksis, dømmkraften til å velge hvilke handling er passende å gjøre nå, hva er det rette nå, i denne situasjonen? Kunnskapen, evidensen og skjønnet Kari Martinsen MAa INNSIKT

14 Hva er profesjonsmoral? Evnen til å treffe beslutninger Praktisk dømmekraft under handlingspress Den profesjonelle må både kunne reflektere og beslutte Svein Aage Christoffersen MAa VEV

15 Ansiktets etikk Hvilket Hvilket menneskesyn er kjennetegner oss nå? MAa INNSIKT

16 Mennesker som arbeider med mennesker må kjenne sitt materiale. Hva er det å være et helt menneske? MAa INNSIKT

17 Menneskeverdet er avhengig av å komme til uttrykk for ikke å bli en abstrakt størrelse. Selv den mest autonome tilskrives sitt verd fra andres anerkjennende hender og blikk. Disse markørene forteller oss hvem vi er. Menneskeverd kan tilskrives og avskrives i praksis. Mennesket først MAa

18 Kjernen handler om menneskeverdet! Begrepet defineres ofte som en subjektiv opplevelse av verdsetting, en bekreftelse av egenverd, respektfull anerkjennelse av hvem vi er og hensikten med våre liv. Begrepet er sentralt i vårt menneskesyn og understøtter bevissthet om selvaktelse og naturlig tillit. Verdighetsarbeid er opptatt av hvordan mennesket tenker, føler og handler i forhold til medmennesker og seg selv ( kolleger, veisøker, kandidater, fellesskapet, samfunnet) Å bli møtt, å bli behandlet som en person Å ta plass, å ta ansvar for å være den jeg er der jeg er MAa

19 MAa INNSIKT

20 Lindring og trøst En kappe rundt denne lidelsen Vi kan lindre mye av symptomene, men aldri lindre alt Den inviterende pedagogikk Livsfortellingen skal fullføres Vi kan dele lidelsen og skape bærekraft til å fullføre MAa

21 Det palliative konsept (Livshjelp. NOU /2000 ) bekrefter livet og innser at døden er en normal/ naturlig prosess verken fremskynder eller utsetter døden tilstreber lindring av smerter og andre plagsomme symptomer integrerer de psykologiske og eksistensielle aspekter i omsorgen for pasienten tilbyr et støttesystem for å hjelpe pasienten til å leve så aktivt som mulig frem til døden tilbyr et støttesystem for å hjelpe familien under pasientens sykdom og gjennom sorgarbeidet MAa INNSIKT

22

23 MAa MAa INNSIKT

24 Å utdanne og danne lindrende fellesskap Sunne tjenester er sanne Sunne tjenester har synlig og ansvarlig lederskap Sunne tjenester er verdibevisste, fagbevisste og reflekterende Hvem danner dannelsen? Lederen som kulturbygger MAa

25 Ta likeverdig plass, lukk opp dørene, bygg troverdige og rause kulturer og møteplasser MAa INNSIKT

26 MAa

27 Grunnholdning : Bedre å vite enn ikke vite Bedre å bearbeide/dele med noen enn ikke bearbeide Bedre å gå gjennom fortvilelsen enn utenom Ærlighet + empati er den beste metoden, (ikke støtte opp under falske håp) Ikke del alt som er sant, men det som sies skal være sant Hva kan vi gjøre i stedet? Det er stort sett nok med en fortrolig Åpenhet som prosess av medvandring MAa

28 Eksistensielle bekymringsfelt Aleneheten Friheten Meningsløsheten Døden Irvin D. Yalom

29 Fremtiden Håp/lengsel etter noe der fremme- Lengsel etter mening her og nå Håp er en holdning, ikke en følelse Håp og det transendente Håpet er irrasjonelt, ut over fornuftens og livets grenser Christian Juul Bush MAa

30 Det åndelige i eksistensen. Å følge mennesker til døden, langsomt over tid. Døende menneskers opplevelse av eksistensiell dobbelthet 1 Jeg relaterer, altså er jeg 2 Interaksjonen mellom mennesket og Gud 3 Å forholde seg til nåtid, fortid, fremtid 4 Eksistensiell kamp, å akseptere døden der livet intensiveres (nå eller aldri) Rita Nilsson og Elgaard Sørensen Nordisk Sykepleieforskning nr 2/2013 MAa INNSIKT

31 Motstand mot smerte gir økt lidelse Vår grunnleggende separasjonsangst gjør at vi holder fast ved det kjente, trygge, kontrollerbare, fokus på det som var, motstand mot forandring Forløsning av fortvilelse og vrede er å overvinne vår separasjonsangst. Så lenge angsten er navnløs er det vanskelig å gjenvinne kontroll Stephen Levine MAa

32 MAa

33 Mine modige møter med sorg Å forløse sorg MAa

34 Naturlig sorg Ca 1 års bølger av sorgreaksjoner, anfall, psykologisk, fysiologiske manifestasjoner, helserisiko øker betydelig Antisipert sorg kan vare kortere Patologisk sorg 1. Forsinket sorg (avoidanse - atferd) 2. Unngått sorg, stimulere det som er unngått 3. Kronisk sorg, terapi, eksponering MAa

35 To-spors modell: (narrativ) Hva har du mistet? (tapsorinetert mestring) Hva ser du for deg fremover? Hva håper du på? (gjenoppbygging) Hva gir deg mening nå? Forventninger, - ikke love mer enn du kan holde A. Dyregrov MAa

36 Kunnskapen, ferdighetene og moralsk innlevelse (empati, - hvis det hadde vært meg ) Å utvikle en personlig moralsk kjøl hos alle ansatte Øvelse gjør mester, ferdighetsutvikling og erfaringsklokskap Dannende og omdannende trening trening i relasjonskompetanse, finne nye tankebaner (P. Benner) Forankre, implementere felles verdier, kjerneverdier og profesjonsverdier. (samfunnskontrakten Forankre felles metode for etisk refleksjon, - og diskursetisk modell for refleksjon om etiske dilemma MAa

37 Gode fagfolk vokser hvis We do not learn from experience. We learn from reflection on experience John Dewey Jakten på dømmekraft JEG, den gode refleksjonsleder JEG, den reflekterende praktiker Å ta et skritt til siden Hvor ble det av bærekraften i det forpliktende og langsiktige refleksjonsarbeidet? Hvordan forløse og vedlikeholde? MAa

38 MAa

39 Juridisk holdbart, faglig forsvarlig, moralsk forkastelig MAa

40 Når det blir galt uansett hva vi gjør Mine etiske dilemma Hvilke etiske dilemma opplever jeg særlig belastende i mitt arbeid nå? MAa

41 MAa

42 MAa

43 JEG NÅ? MAa INNSIKT

44 MORALSK STRESS Når jeg vet hva jeg bør men ikke får det til De med sterk etisk sensitivitet har det vanskeligst E.Severinsson Det er ikke bare arbeidet som belaster personalet, men det moralske ansvaret! Å stå i forenende motsetninger (Kari Martinsen) MAa

45 Refleksjonskultur Hvordan forløse og vedlikeholde? Tilbakemeldingskultur Å lære av kritikk (å arbeide motstrøms) Hvordan utvikle og vedlikeholde? Kompetansekulturer fellesskapet bygges på det som dypest sett motiverer (den ultimate kilde til verdier) MAa

46 Når sant skal sies - når det tause burde vært talt Hva er et modig møte for meg personlig? MAa

47 Kunnskap, empati og selvinnsikt Kjenn deg selv (Loma Feigenberg) Relasjonsmot Vite noe om egen angst Vite noe om egen sårbarhet Vite noe om egne reaksjonsmønstre Vite noe om egen sorg MAa

48 Hva er det viktigste vi bør gjøre hos oss for å styrke relasjonsmot og personlig dømmekraft? MAa VEV

49 Referanser Donald Schøn Den reflekterende praktiker Tom Andersen Reflekterende team G. Bateson Systemisk bevisstgjøring Polyani Tacit Knowledge, den tause kunnskapen Kari Martinsen Den reflekterende praktiker, kunnskapen, evidensen og skjønnet Kari Martinsen Å se og å innse Marit Kirkvold En hatt med slør Einar Aadland Verdibasert ledelse Arne Johan Vetlesen Hva er etikk? Universitetsforlaget 2008 Øyvind Kvalnes Universitetsforl. Se gorillaen. Etikk for arbeidslivet. S. A. Christoffersen Profesjonsetikk. Universitetsforlaget T. Eide og E. Aadland Etikkhåndboka for kommunenes helse og omsorgstjenester Marie Aakre Sluttrapport prosjekt verdier i praksis St.Olavs 2005 MAa

50 1 Bjørg Mjeldheim, psykolog, spesialist i samfunnspsykologi Psykologibanken. Samleartikkel Tap som klinisk fenomen, noen tanker om fenomenet. 2 Atle Dyregrov. Psykolog Tidskrift norsk psykologforening Vol. 43. Nr 8 /2006. Side Artikkel: Nye forståelser av sorg. Komplisert sorg, teori og behandling. 3 Lars Weiseth. Psykiater Foredrag LEVE. Powerpoints Brå og voldsom død 4 S.Freud Mourning and Melancholia 1917, William Worden, Davidsen Nilsen og Leick (1987), J.Cullberg, Eriksson, Lindeman, Caplan, Bowlby,Therese Rando MAa