Praktisk etikk. Hverdagsetikk, hverdagskultur og. Anvendt etikk / kommunikativ etikk MAa

Transkript

1 Hverdagsetikk, hverdagskultur og moralsk oas pa praksis ss Anvendt etikk / kommunikativ etikk

2 Hva skal vi med all denne etikken? Er vi egentlig opptatt av moralsk praksis?

3 Hverdagskultur Hva er de mest typiske kjennetegn på vår hverdagskultur? Hverdagsspråk Hvordan snakker vi sammen hos oss? Språk skaper virkelighet, - det etiske språk er ofte taust

4 Menneskesyn Slik vi betrakter et menneske - slik behandler vi det også Bent Falk

5 Den etiske fordring Menneskeverdet først Likeverdstanken først Det mest sårbare først

6 Det rådende d menneskesyn, - hemmer den etiske tanke; Mennesket er: Autonomt Uavhengig Mestrende Udødelig Har eksistensiell handlekraft

7 Praktisk k etikk Menneskesyn i helsetjenesten knytter seg til det sårbare, som fremmer den etiske tanke; Mennesket er : Avhengig Sårbart Dødelig Lever i relasjonsskjørhet Eksistensielt ensomme

8 Modige møter i respekt og omtanke

9 Den etiske fordring Først må vi forstå det den andre forstår for i det hele tatt tt å kunne hjelpe, den som ikke kan det er selv en innbilning når han mener seg å kunne hjelpe en annen Søren Kirkegaard

10 Hva er etikk? Bør vi skille mellom etikk og moral? Etikkens grunnlag er personlig, følsomheten i nærværet kom før filosofien Etikk er moralens teori, læren om vurderingene bak vår handlinger Etikk er moralens refleksjon om seg selv Moral er det som foregår i praksis, det umoralske er det vi ikke bør gjøre

11 Reflektert t eller ureflektert t moral! Etikken (teoriene) kommer av moralen og dens refleksjoner om seg selv (det følger ikke automatisk moral av etikk!) Svein Aage Christoffersen

12 Jeg kommer inn til han. Det er midt på formiddagen. Jeg ser han ligger der, denne mannen som jeg har vært hos i så mange vakter nå. Den tynne kroppen, hendene som ligger slapt over teppet. Fosterstilling tenker jeg. Han ser på meg med øyne som bærer sorg i seg, ansikt er fullt av lidelse. Berit, det er noe jeg må snakke med deg om. Ja,,jeg setter meg og hører han sier svakt, jeg trenger aktiv dødshjelp. Jeg kjenner en dump følelse i magen, angst, lidelse, død, sorg, smerte. Hva skal jeg svare? Jeg spør ;Er dette noe du har tenkt på lenge? Ja, men særlig de siste dagene. Jeg bare ligger her, ligger her og lider og venter, Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle måtte vente så lenge. Det er sterkt å være her hos deg, Aleksander, du lærer meg så mye om å være den du er. Han ser rett på meg og det er som det går et annet drag over ansiktet, - et glimt av smil. Takk sier han. Hvordan er det for deg å snakke om dette, spør jeg. Det er godt. Klokka ringer og jeg må gå. Spørsmål til gruppa: Unngikk jeg spørsmålet hans Er hans ønske om dødshjelp d et resultat t av min manglende kompetanse som sykepleier? Hva ville du ha svart?

13 Områdeetikken Pliktetikken Konsekvensetikken Nytteetikken Dydsetikken Nærhetsetikken De etiske grunnprinsipper

14 Praktisk etikk Sentrale etiske føringer Respekt for liv og verdighet Prinsippet om velgjørenhet Prinsippet om ikke å skade Respekt for pasientautonomi (samtykke og pasientens valg) Prinsippet om rettferdighet (ressurser) Solidaritetsidealet, - et spesielt ansvar for de svakeste og de som trenger hjelpen mest

15 Etikk (anvendt etikk) er en praktisk disiplin. Den sier noe om hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Den spør hvordan vi kan skape forpliktelse mot våre bør i praksis.

17 Først må vi forstå det den andre forstår for i det hele tatt å kunne hjelpe, den som ikke kan det er selv en innbilning når han mener seg å kunne hjelpe en annen Søren Kirkegaard

18 Kvalitetsutvikling Forskriftsnivå retningslinjer, standard, prosedyrer Holdningsnivå Møtet, verdier, holdninger, normer, kultur. Folk klager på hvordan de blir møtt!

19 Ansiktets etikk Modige møter i respekt og omtanke

20 Etikk i praksis handler om Det gode Det rette Det rettferdige

21 Praktisk k etikk AVHENGIGHET Du som er hjelper og jeg som trenger hjelp, er likeverdige mennesker. I møtet mellom oss oppstår en avhengighet. Du som er hjelper vet at avhengigheten gg er gjensidig. g Like fullt blir et maktforhold tydelig. I dette forholdet tar du ansvar. Du vokter deg for å skape større avhengighet enn den som allerede finnes i møtet mellom oss. Ditt behov for å hjelpe balanseres mot mitt behov for å få hjelp. Tilpasset fra Verdiheftet Å komme hverandre i møte St. Olavs Hospital

22 Praktisk k etikk Det etiske felt Hvordan vi forvalter MAKT og AVHENGIGHET

23 Hva er vi til for? Hva ønsker vi å bety for dem vi er til for? Identitet, tydelighet, felles forståelse av oppdraget, - vi-følelsen NÅ

24 Har vi en felles visjon? Modige møter i respekt og omtanke

25 Modige møter i respekt og omtanke. VEV

26 Verdier Personlige verdier Profesjons verdier / Faglige verdier Kjerneverdier / vi-verdier Åpne/skjulte verdier Verdier, holdninger, normer, vurderinger, handlinger.

27 YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE Sykepleiens grunnlag Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskes liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene.

28 Våre kjerneverdier? Helhet Troverdighet Respekt Lojalitet Det viktigste er ikke hva de heter, men hva vi bruker dem til

29 Trenger vi kjerneverdier? Hva skal vi bruke dem til på hvilken måte? Verdier som kvalitetsindikator? Hvilke verdier er sterke nok til at vi vil stå for dem sammen?

31 Implementering / forankring Hva betyr verdien for meg personlig? Hvordan ønsker jeg/vi at verdien skal vise seg i praksis hos oss?

32 Hverdagskultur Omsorgens kjerne handler om å bygge kulturer der barmhjertighetstanken er det sentrale. Utenfor det kvantifiserbare, standardiserte og evidensbaserte ligger nærværet, tilliten, roen, trøsten, sorgen, håpet, meningen, verdigheten. Hverdagskulturen kan frigjøre eller hemme dette

33 Bekymringsmelding: Omsorgsverdiene har det trangt i vår tid

35 Hva er et etisk dilemma? Når våre bør ikke er mulig Når jeg må velge det minste av flere onder (liv og lære) Når det blir galt uansett hva jeg velger Når jeg/vi går på akkord med/lærer meg å gå på akkord med det jeg vil stå for Kan jeg/vi stole på magefølelsen?

36 Med pasientens øyne Hvilke etiske dilemma opplever jeg personlig mest krevende i min praksis nå?

38 Etisk refleksjonsmodell 1. Sakens fakta, det medisinske/ det pleiefaglige utgangspunkt 2. Hvilke verdier er truet / etiske dilemma 3. Involverte parter 4. Hvilke handlingsalternativ ser vi 5. Anbefalinger / råd

39 Det er etisk å melde fra Vi melder fra for lite En adresse for de etiske dilemma, hvem kan/vil jeg gå til? Nærmeste leder? En klok kollega? Mentor/veileder? Tillitsvalgt? Klinisk etikk-komite? Profesjonsetiske råd? Media? Advokat, domstol?

40 Hvordan forløse og vedlikeholde dialogen og refleksjonen om det etiske felt i en travel hverdag?? Hvem danner dannelsen? Praktisk klokskap / Dømmekraft

41 Hva ligger i ledelse? Initiativet t Definering av konseptet Styring av prosessene Engasjementet t i verdier Truls Fougner, Manpower

42 Praktisk k etikk Refleksjonen i praksis må belyse ulike perspektiv (kunnskap,( erfaring, normer, rutiner, dilemma, forbilder.) Det moralske og etiske ligger alltid i møtet med den andre, - ikke i idealene, ikke i verktøyene, ikke i prinsippene eller verdiene. Profesjonsetikk Svein Aage Christoffersen

43 JEG, den reflekterende praktiker Refleksjon, - den sekvensielle samtalen som kommunikasjons metode.. når du sier det da tenker jeg at Kommunikasjonsmetoden bygge på en systemisk tilnærming. Sekvensiell samtale eller diskusjon er både en lytteøvelse og en teknikk for hypotesedannelse. Kompetansebroen. J.Danelund og C.Jørgensen Danmarks forvaltningshøyskoles forlag 2002

44 Refleksjonsøvelse (sekvensiell samtale) Når du sier det, tenker jeg at etikk - refleksjon

45 Du skal ikke klistre fine øyeblikk opp på veggen i tankene og forgylle dem med lengselen din Du skal kjøre spettet hardt innunder arrete hverdager og vippe dem opp En etter en Det er derfor livet har deg på mannskapslista Kolbein Falkeid

46 Jeg har akseptert og forstått at jeg selv er ressursen jeg bruker i møtet med den andre Jeg er i stand til å stå i en vedvarende prosess Jeg evner å ta i bruk personlige styrker og egenskaper som har lite med profesjon og fag å gjøre, men mye med meg selv som person

47 Møtet Mellomrommet, - det etiske felt Landsmøte 2007 Modige møter i respekt og omtanke

48 Tilbakemeldingskultur Læring betinger tilbakemelding ( kritikk) Hvis organisasjonen ikke har kultur for kritikk kan den heller ikke lære VEV

49 Tilbakemelding Hverdagskulturen hos oss ville bli enda bedre hvis jeg Hverdagskulturen e hos oss ville bli enda bedre hvis du.

50 Jeg den gode refleksjonskollega på den etiske arena Jeg er i stand til å ta imot kontinuerlig tilbakemelding på hvordan jeg virker i samspillet med andre

51 Hjelperstyrking Praktisk etikk I sin tid ble jeg opplært til å være en sosionom som skulle holde en profesjonell distanse, men samtidig være empatisk. Alle skjønner jo at det er relativt tøvete. Men jeg traff heldigvis noen kloke lærere på veien, som skjønte hvordan jeg skulle være folk mot folk, og samtidig bli klokere. Odd Einar Dørum

52 Verktøy Det etiske språk, sett navn på verdiene Avviksmeldinger, når melder jeg fra, - og hva kan vi lære av våre avvik? Varsle, når bør jeg varsle, - hvordan kan vi bygge kulturer for ansvarlig varsling? Etiske regnskap, den etiske læreprosess,- trenger vi å sjekke ut om vi er på rett vei? Hvem kan gi svar på det? Hvordan utvikle en lærende organisasjon? Etiske diskurser i praksis Tilbakemeldinger, - klagesaker, hva kan vi lære av dem? Refleksjonslunsj Etikk-kafek Trekk et kort

53 Arbeidsglede fremmer moralsk praksis, - og omvendt Gledelse og friskvård Myke verdier gir harde resultater

54 Personalstøtte bør sikre Åpnere handlingsrom(kultur) lt r) Flere mellomrom Faste refleksjonsrom Kontinuerlige veiledningsrom VEV

55 HVA NÅ? Hva skal til for å forstreke verdibevissthet der jeg arbeider? Hvis vi skal prøve ut ett nytt etisk verktøy hva ville jeg foreslå?

56 Referanser Ref: Johannesen. Molven, Roalkvam, Aakre Godt,rett,rettferdig. Akribe 2007 Arne Johan Vetlesen Hva er etikk? 2008 Vetlesen og Henriksen Øyvind Kvalnes Aakre Marie Moralens sjanser i markedets tidsalder Se gorillaen. Etikk for arbeidslivet Universitetsforlaget Hva er verdiene verdt? Sluttrapport Etisk regnskap St.Olavs Hospital ISBN HSH. Aadland Einar Verdibasert ledelse i praksis En studie av 8 medlemsvirksomheter 2006 HSH : Bak, Christian St. Olavs Hospital: Det etiske regnskap Handelshøgskolens forlag København. OSBN Verdiheftet Å komme hverandre i møte. VEV

57 Det finnes en ro og den beror på at vi er tro mot det vi tror på! Piet Hein

58 Samarbeid om etisk kompetanseheving Prosjektets mål Prosjektet hovedmål er å styrke den etiske kompetansen i omsorgstjenesten. For å sikre etisk kompetanseheving skal kommunene stimuleres til å etablere arenaer for systematisk refleksjon i det daglige arbeidet. Videre skal prosjektet utvikle opplæringsprogram p g med sikte på at alle ansatte skal få tilbud om grunnleggende opplæring i yrkesetikk og bidra til å utvikle modeller for å etablere arenaer der etiske dilemma kan behandles og råd kan gis i konkrete saker. Organisering av prosjektet Prosjektet et er samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, KS og yrkesorganisasjonene Prosjektet ledes av KS og prosjektleder rapporterer til styringsgruppen.. VEV