Rådets mandat gir føringer for et aktivt og mangfoldig etikkarbeid. Vi skal

Transkript

1 Rådet for sykepleieetikk NSF Årsrapport 2010 Marie Aakre Leder Innledning Etikk er både et fag og en praktisk disiplin. Rådets for sykepleieetikk har fra 2004 arbeidet etter visjonen Klokskap i sykepleiepraksis. I alt vårt arbeid søker vi å bidra til etisk kompetanseheving som fremmer moralsk praksis. Rådets mandat gir føringer for et aktivt og mangfoldig etikkarbeid. Vi skal Overvåke og fremme etisk standard i sykepleiepraksis og utdanning Behandle saker og avgi uttalelser om etiske spørsmål som bringes inn for Rådet eller som Rådet selv tar initiativ til Være høringsinstans og påvirke saker av etisk karakter internt i NSF Fremme etisk refleksjon og diskusjon internt i NSF Bidra til å styrke helsetjenestens generelle verdibevissthet Påvirke den offentlige debatt i saker av etisk karakter Rådet har fulgt sin vedtatte handlingsplan for landsmøteperioden også dette året. Rådets arbeidsmål er : Rådet har en våken, offensiv og synlig rolle i etiske spørsmål i helsetjenesten og samfunnet Rådet deltar aktivt i debatter om etiske spørsmål knyttet til utdanning av sykepleiere Rådet bidrar til at Sykepleiens grunnlag og Yrkesetiske retningslinjer har stor legitimitet i utdanning og praksis Rådet er et kjent og tilgjengelig organ som bistår sykepleiere og sykepleiestudenter i etiske spørsmål Rådet har forskriftsmessig og god saksbehandling og et velfungerende sekretariat Rådet er en ressurs i NSF som intern høringsinstans og dialogpartner i etiske spørsmål Rådet har et formalisert samarbeid med NSF`s ledere og hovedtillitsvalgte Rådet er en synlig aktør og pådriver for verdibevissthet og styrket etisk kompetanse i helsetjenesten Rådet har et bredt nettverk og god samhandling med nasjonale og nordiske kolleger som arbeider med etikk i helsetjenesten Rådet er en naturlig adresse for media i saker om sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk er et velfungerende team med et godt internt samarbeid og relevant oppgavefordeling

2 Etisk og profesjonsetisk kompetansearbeid Mye av rådets aktive prosessarbeid har også i året 2010 bestått av tiltak knyttet til etisk kompetanseutvikling. Mange foredrag, stor seminarvirksomhet, kortkurs med konkret trening på bruk av etiske verktøy, styrket refleksjonsarbeid og artikkelskriving har stått sentralt i tillegg til betydelig saksbehandling. Jeg velger på denne bakgrunn derfor innledningsvis å formulere noe i denne årsrapporten om rådets faglige tenkningsgrunnlag for styrket etisk kompetanse. Faget etikk defineres som moralens teori. Vi sier at vi tenker etisk og handler moralsk. Anvendt etikk handler nettopp om å fremme god moral. Moral er det som faktisk foregår i praksis, og det umoralske er det vi ikke bør gjøre. Hva står vi egentlig for, og hva gjør vi for å sikre at vi overholder dette? Praktisk arbeid med profesjonsetikk bør være nært knyttet til kvalitetsarbeidet i praksis. Rådet for sykepleieetikk er opptatt av at mennesker som arbeider med mennesker kontinuerlig bør stå i en personlig dannelsesprosess for å kunne forvalte sitt fag og sin posisjonsmakt på en ansvarlig måte. Den profesjonelle må både kunne reflektere og beslutte. Profesjonsmoral handler mye om evnen til å treffe beslutninger under handlingspress ( 1 ). Bevissthet om egen og andres innflytelse og hvilke hensyn som styrer våre hverdagsvalg hører naturlig til profesjonalitet i yrkesutøvelsen. Det er den enkeltes praktiske klokskap eller dømmekraft som setter oss i stand til å fremme det gode, det rette og det rettferdige i travle hverdager. I den førvitenskapelige verden forsto man livet ved å oppleve det, erfare det og fortelle om det uten å kunne forklare det. Erfaringer var livets skole. I vår tid har forklaringen makten. Vi får stadig ny tilgang til faktakunnskap, etterprøvbar forståelse og troverdige forklaringer (2). De fleste av oss har både faktakunnskap og spredte betraktninger, gode fortellinger, ettertanker, intuisjon, sansning og følelser som fundament for vår yrkesutøvelse, og vi øver oss på å forvalte både den teoretiske kunnskap og erfaringsklokskap som er tilgjengelig og nødvendig for god sykepleiepraksis. I etisk kompetanseutvikling arbeides det særlig med den kommunikative etikk. Det er i denne sammenheng nærliggende å sitere Aristoteles som formulerer de tre intellektuelle dyder; (2) Episteme, som er den vitenskapelige kunnskap, det som er etterprøvbart, veldokumentert og oppfattes som troverdig fakta Techne, som omhandler ferdighetsviten, den perfeksjonere erfaring, det som endrer og utvikler seg, produksjon og handling, håndtverk og kunst, kunstnerens kunnen Phronesis, som er opptatt av praksis, den moralske praksis, den praktiske klokskap, den kunnskap vi har om praksis, forståelsen av hvilke handlingsvalg som er passende å gjøre, den klokskap som finner det rette å gjøre i situasjonen Kunnskapsbasert praksis i helse- og omsorgstjenester er avhengig av alle disse tre intellektuelle dydene. Krav til sykepleiekompetanse formuleres ofte både i et forskningsperspektiv, erfaringsperspektiv og i brukerperspektiv, noe vi stadig trenger å repetere. I etikkarbeidet setter vi fokus på våre handlingsvalg og møtets etikk. I følge Aristoteles er derfor techne og phronesis særlig sentralt. For å styrke techne, oppøves den enkeltes relasjonelle kompetanse i veiledet erfaringsbasert refleksjon og trening. Relasjonsmot oppøves i modige møter,

3 tydelige tilbakemeldinger og nødvendige samtaler. Erfaringsklokskap styrkes gjennom læringsprosesser basert på fortellinger fra praksis for å styrke den perfeksjonerte relasjonelle erfaring. Fronesis er opptatt av våre handlingsvalg, av vår evne til å analysere verdier (verdirasjonalitet) før vi velger hvordan vi handler (dømmekraft). Mye av det som skjer i møtet med andre kan ikke forutbestemmes eller sikres av regler, prosedyrer og standarder. I møte med mennesker kreves det stadig spesielle overveielser, skjønnsutøvelse og gode valg her og nå. Fronesis kan ikke læres på annen måte enn å leves ut, erfares, reflekteres og modnes gjennom et langt liv. Vi blir stadig klokere hvis vi reflekterer over våre erfaringer. Fokus på hverdagskultur, refleksjonskulturer, tilbakemeldingskulturer og hverdagsledelse står sentralt når vi vil stimulere til utvikling av dømmekraft. Rådets viktigste verktøy både i kompetansearbeidet og i saksbehandling er Sykepleiens grunnlag og Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere (3). I sykepleiens grunnnlag heter det; Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskes liv og iboende verdighet. Sykepleie skal baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter og være kunnskapsbasert. Refleksjonene om disse formuleringer er stadig sterkt bevisstgjørende og fungerer godt som styringsverktøy for handlingsvalg i praksis. Yrkesetiske retningslinjer (YER) De yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere konkretiserer hvordan Sykepleiens grunnlag kan og bør realiseres i praksis. Retningslinjene skal dekke alle sentrale områder av sykepleiefaglig yrkesutøvelse, og bør gjøres tidsaktuelle med jevne mellomrom. YER ble første gang formulert i 1983, og skal for tredje gang revideres i Vi er heldige som har en tydelig formulert profesjonsetikk som er solid begrunnet og utprøvet over tid. Rådet for sykepleieetikk anser disse tekstene som vårt viktigste verktøy i alt det profesjonsetiske arbeidet. Sykepleiens grunnlag formulerer både sykepleiens begrunnelse og legitimitet nasjonalt og internasjonalt. Den enkelte sykepleiers personlige forhold til disse etiske formuleringene er avgjørende for den identitet som preger yrkesutøvelsen. Sykepleiens grunnlag er avhengig av handlingsrom i praksis som gjør det respektfulle møtet og den faglige skjønnsutøvelse mulig i travle hverdager.. Det er store behov for styrket implementering og aktivt bruk av retningslinjene både i utdanning og praksis, noe vi har lagt stor vekt på. Rapport om rådsarbeidet 2010 Foredrag, undervisning, veiledning Rådet har i 2010 deltatt på ca 70 konferanser, seminarer, temadager og verkstedkurs. Mye av dette er knyttet til den landsomfattende satsningen på styrket etikk-kompetanse i kommunene. Rådet er NSF`s representant i styringsgruppen av prosjektet, og rådets leder deltar som foredragsholder ved alle oppstartskonferanser, hele temadager i de enkelte etikk-kommunene, grunnkurs i etisk refleksjon, opplæring i refleksjonsledelse, verkstedkurs om etiske dilemma, og noen prosesser med veiledning på veiledning for refleksjonsledere og enhetsledere. Flere av rådets

4 medlemmer har også deltatt som foredragsholdere på konferanser arrangert av NSF`s fylkeskontor, Sentralt fagråd, Fagpolitisk avdeling eller Forbundsledelsen, samt flere landskonferanser for ulike faggrupper. Rådet har deltatt i flere drøftingsseminarer som Etisk rekruttering, Omsorgsteknologi, Verdighet og rus, Hospice ved gatehospitalet, Lidelse og verdighet. Saker og saksbehandling Rådet følger de føringer for saksbehandling som er gitt i NSF`s vedtekter 9. Rådet ønsker en lav terskel for å motta saker og besvarer de vi får så grundig som mulig. Det vises til tabell over type dilemma for noen utvalgte saker Rådet har mottatt ca 50 saker fra medlemmene. Noen saker er forholdsvis enkle etiske spørsmål, andre beskriver komplekse etiske dilemma for sykepleiere, ledere, studenter og pårørende der det kreves grundige etiske diskurser og oppfølging over tid. Vi har også vært involvert i alvorlige varslingssaker og har gitt uttalelser til saker som er til behandling i Helsetilsynet. Rådet bruker diskursetisk metode som førende for saker fra sykepleiere og andre. Sykepleiens grunnlag og Yrkesetiske retningslinjer er de primære verktøy for rådets refleksjoner og uttalelser. De fleste sakene kommer fra medlemmer i NSF. Noen sykepleiere kontakter rådet telefonisk og får tilstrekkelig personlig veiledning på telefon, andre sender fyldige brev og saksdokumenter til vurdering på rådets møter. Sekretariatet sender ut bekreftelse på mottatt sak og antyder når innsender kan forvente svar fra rådet. Rådet ønsker i prinsippet en svarfrist på 3-4 uker, men det har vist seg å være vanskelig i noen saker. Noen saker kan behandles av leder mellom rådsmøtene, andre må drøftes på flere møter. Det er i saksbehandlingen ofte behov for å kontakte flere involverte parter enn innsender, og da innhentes først samtykke fra innsender. Høringsuttalelser Rådet inviteres stadig hyppigere i NSF`s høringsuttalelser. I 2010 har vi har gitt høringsuttalelser til Stoltenbergutvalgets rapport, Papirløse immigranters rett og helsehjelp, Verdighetsgarantien i eldreomsorgen, Samhandlingsreformen og nytt lovverk og Ny helse- og omsorgsplan og Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering et helhetlig hjelpemiddeltilbud. Møtevirksomhet Rådet hadde i 2010 hatt 10 rådsmøter. Det fleste har vært dagsmøter, men to av møtene har vært todagers møter. Siste møte i vårsemesteret (juni) lagt til Mehavn i Finnmark kombinert med to etikkseminar er der. Rådets verktøy Yrkesetiske retningslinjer. Vi mottar stadig tilbakemeldinger om at både høgskolene og praksisfelt bruker de yrkesetiske retningslinjene (YER) mer aktivt. I oktober 2010 startet arbeidet med å forberede revidering av YER, som skal være ferdig før Landsmøtet Mandat for arbeidet ble

5 vedtatt og et internt oppstartseminar i NSF om menneskerettigheter med Gro Hillestad Thune ble gjennomført. Refleksjonskort og kalendere. Nye refleksjonskalendere har stimulert refleksjonen og bidratt til å gjøre YER kjent. Det er derfor trykket kalendere også til Refleksjonskortene brukes av mange, ikke minst knyttet til seminarvirksomhet og etisk refleksjon. Revisjon av tekstene på refleksjonskortene er i gang før nytt opplag. Media Spalten Dilemma i Sykepleien er en viktig synliggjøring av Rådet, og gir mange muligheter for kontakt. På reiser rundt i landet mottar vi mange positive tilbakemeldinger på spalten dilemma, også fra høgskoler som bruker tekstene i undervisning. Rådet opplever et godt samarbeid med redaksjonen i Sykepleien, og flere av rådets medlemmer har skrevet artikler i tidsskriftet. Øvrige mediainnspill har vært sporadisk knyttet til debatter som pågår, konkrete saker vi arbeider med, kronikker og leserinnlegg i lokale aviser, og diskusjoner i radio. Samhandling og netteverk Internt i NSF samhandler rådet med andre tillitsvalgte og ledere i NSF ved behov. Rådets leder har 2. nestleder som kontaktperson. Det har vært vanskelig med faste møtepunkt, men kontakt ved behov. Da store deler av 2010 var uten generalsekretær i funksjon var kontakten med NSF internt svakere enn ønskelig. Kontaktpersonordning mellom Fylkesledere og rådets medlemmer har heller ikke sett ut til å være etterspurt bortsett fra i konkrete saker og seminarer. Nordisk nettverk i sykepleieetikk har blitt et viktig faglig netteverk for felles etikkarbeid ved profesjonsetikk i norden. Rådet var vertskap for nordisk treff september 2010 i Trondheim der representanter fra 5 nordiske land deltok. Hovedtema for møtet var Menneskets uerstattelighet og omsorgsteknologi, og papirløse immigranters rett til helsehjelp. Etikk-kommuneprosjektet. Rådet sitter som nevnt som NSF`s representant i styringsgruppen for prosjekt samarbeid om etisk kompetanseheving sammen med sentrale personer fra ulike fagforbund og fra departement og KS. Arbeidet i dette prosjektet gjør Rådet synlig både som pådriver og aktør og skaper viktige møteplasser og kontakter gjennom undervisnings og veiledningsaktivitet. KEK-medlemmer. Flere av Rådets medlemmer sitter som medlem og ressurspersoner i tverrfaglige kliniske etikk-komiteer i helseforetak eller en kommunal gruppe. Dette beriker gjensidig både kompetanse og synlighet. Rådet for legeetikk. Rådet har mottatt flere saker som både består i medisinske og sykepleiefaglige spørsmål, og har derfor flere ganger tatt kontakt med leder av Rådet for legeetikk Trond Markestad. Vi fant grunn til å arrangere et felles rådsmøte i 2010 der vi drøftet arbeidsform, etisk kompetanse, type saker og sentrale spørsmål knyttet til profesjonsetikk. Møtet var lærerikt og gjorde det tydelig at vi både tenker og arbeider svært forskjellig i våre profesjonsetiske råd. Lederne fra begge profesjonsetiske råd har deltatt som foredragsholdere på felles seminar flere ganger.

6 Ressurspersoner. Rådet samhandler stadig med ressurspersoner i anvendt etikk og helsetjenesteetikk. Vi vil særlig nevne Reidun Førde, Reidar Pedersen og Per Nordtvedt ved seksjon for medisinsk etikk. Einar Aadland, Tom Eide og Liv Wergeland Sørby ved Diakonhjemmet, Berit Brinchman, Anders Lindseth og Åshild Slettebø. De er alle opptatt av rådets funksjon og er støttende og kompetente rådgivere i profesjonsetisk arbeid. Senter for profesjonsstudier er også et miljø med mange inspirerende seminarer og kompetente etikere. Ola Molven har vært klok juridisk veileder og rådgiver for rådets leder i noen konkrete saker. Rådets interne samhandling. Rådets medlemmer er : Marie Aakre Trondheim Anne Clancy Harstad Elisabeth Sveen Kjølsrud Grimstad Berit Daae Hustad Sandefjord Liv Jorunn Dysthe Eina Grethe Ørnevik Kristiansand Aud Moe Levanger Runa Fransisca Faye Oslo Anne Ma Christensen Hovde Måndalen (sluttet i 2008) Tove Marie Røsby Faglig sekretær Alle medlemmene har utvist stor ansvarlighet i deltagelse på rådets månedlige møter. Medlemmene har hatt ulik mulighet til arbeid mellom møtene, men alle har deltatt i utarbeiding av rådets svarbrev og høringer. Runa Fransciska Faye har hatt noe redusert funksjon i 2010 grunnet sykdom, og Anne Ma C. Hovde har fått fast stilling som fylkessekretær og deltar derfor ikke i rådets arbeid. Rådet har hatt stor motivasjon og et godt internt samarbeid også i Rådets sekretær ivaretar sekretariatet på en god måte. Økonomi. Rådet for sykepleieetikk har et eget årlig budsjett på 1.5 mill kr. Regnskapstall for rådets virksomhet var i 2010 var på ca kr. 1.4 mill Ref. 1. Svein Åge Christoffersen. Profesjonsetikk. Universitetsforlaget 2. Kari Martinsen. Å se og å innse. Om ulike former for evidens. Universitetsforlaget 3. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. NSF