Norway's Official Statistics, series XI

Transkript

1

2 Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt Nr. 0 Folketellingen. desember 0 IX Husholdningenes sammensetning Population census December I, 0 IX Composition of households 0 Folkemengden i herreder og byer. januar Population in rural districts and towns 0 Kriminalstatistikk Criminal statistics 0 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene Medical statistical report 0 Norges elektrisitetsverker Electricity plants 0 Jordbruksstatistikk Agricultural statistics 0 Statistisk årbok Statistical yearbook of Norway 0 Samferdselsstatistikk Transport and communication statistics Meieribruket i Noreg Norway's dairy industry Sinnssykehusenes virksomhet Hospitals for mental disease Syketrygden Health insurance Ulykkestrygden for sjømenn - Ulykkestrygden for fiskere - Accident insurance for seamen Accident insurance for fishermen Undervisningsstatistikk -- Statistics on education Folkemengdens bevegelse Vital statistics and migration statistics Norges jernbaner - Chemins de fer norvégiens Norges bergverksdrift Norway's mining industry Norges handel Del I Foreign trade of Norway part I 0 Norges industri Industrial production statistics Kredittmarkedstatistikk Credit market statistics Rekke XI Trykt Nr. Økonomisk utsyn over året Economic survey Folketellingen. desember 0 IV Oversikt over yrkesstatistikken Detaljoppgaver for riket Population census December I, 0 IV. A survey of statistics on occupation Detailed figures for the whole country Alkoholstatistikk Alcohol statistics Bedriftstelling i Norge. april III Øvrige næringer Census of establishments April, III Other industries Produktivitetsutviklingen i industrien - Productivity trends in mining and manufacturing Norges verk Statistique ale Forikringsselskaper Sociétés d'assurances Samferdselsstatistikk I Transport and communication statistics I 0 Statistiske oversikter Statistical survey Telegrafverket - Télégraphes et téléphones de l'etat.

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI UNDERVISNINGSSTATISTIKK (ALMENDANNENDE SKOLER, FAG- OG YRKESSKOLER, UNIVERSITET OG HØGSKOLER) - Statistics on Education - STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO

4 Tidligere utgitt av Kirke- og undervisningsdepartementet: For årene -0, se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV. Skolevæsenets tilstand 0 V nr., 0 V nr., 0 V nr., 0 V nr., 0 V nr., 0 V nr. 0, 0 V nr., 0 V nr., VI nr., VI nr., VI nr., VI nr.. Skolevesenets tilstand VII nr., VII nr., VII nr. 0, VII nr. 00, VII nr., 0 VII nr., VII nr. 0, VII nr., VII nr., - VIII nr., - VIII nr., - VIII nr. 0, it- VIII nr., - VIII nr., - IX nr., - IX nr. 0, - IX nr. 0, - IX nr.. Skolestatistikk - IX nr., - IX nr., - X nr., -0 X nr., 0- X nr., - X nr., - X nr., - X nr., - X nr., - X nr., - XI nr. 0, - XI nr., - XI nr., -0 XI nr., 0- XI nr. 0. Faskolestatistikk - III nr. 0, - III nr., - til - IV nr. 0, -00 til 0-0 IV nr., 0-0 V nr., 0-0 til 0-0 V nr. 0, 0-0 til 0- V nr., - til - VI nr. 0, - til - VI nr., - til -0 VII nr. 0, 0- til - VII nr., - til - VIII nr., - til - VIII nr., -0 til - IX nr., - til - IX nr., - til 0- X nr., - til - X nr., - til - X nr., - til -0 XI nr., 0- til - XT nr.. Utgitt av Statistisk Sentralbyrå: Skolestatistikk - XI nr.. dervisningsstatistikk - XI nr., - XI nr., - XI nr., - XI nr.. Grondahl & Sons boktrykkeri, Oslo.

5 Forord Undervisningsstatistikk - har stort sett samme omfang som den forrige utgaven. Det er tatt inn et nytt avsnitt om sivilopplæringen i Forsvaret og om brevskoler. En ny tabell viser tallet på uteksaminerte fra militære skoler. Førstesekretær Helge Skaug har stått for utarbeidingen av statistikken og skrevet oversikten. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. juli. Petter Jakob Bjerve. Bjornulf Bendiksen.

6 Preface The Statistics on Education - has almost the same form and extent as in the preceding issue. A new chapter, giving information on Army Civil Education and Correspondence schools, has been included. A new table shows the number of pupils who finished their examinations at Military schools. The elaboration of the statistics has been prepared under the supervision of Mr. Helge Skaug, who has also written the survey. Central Bureau of Statistics, Oslo, July,. Petter Jakob Bjerve. Bjørnulf Bendiksen.

7 o versikt. Innhold Almenda nnen de skoler: Side Folkeskolen Skoler (kretser) og elever i alt i bygder og byer. Klasser og elever pa de forskjellige skoletrinn 0. Undervisningstid i folkeskolen i bygder og byer. Engelskundervisningen i folkeskolen. Målformen i folkeskolen. Fravær blant elevene i folkeskolen. Skyss og innlosjering av elevene i folkeskolen i bygdene. Lærerpersonalet Ned folkeskolen. Driftsutgiftene ved folkeskolen 0. Barn i skolepliktig alder som ikke gikk pa folkeskolen Spesialskolene. Skoler og elever. Lærerpersonalet ved spesialskolene. Driftsutgiftene ved spesialskolene Fram h aid sskolen I Klasser, kurser og elever i framhaldsskolen 0. Skoledager og fravær blant elevene i framhaldsskolen. Lærerpersonalet ved framhaldsskolen. Driftsutgiftene ved framhaldsskolen Folkehøgskolene. Kurser og elever ved folkehøgskolene. Lærerpersonalet ved folkehøgskolene 0. Driftsutgifter og driftsinntekter ved folkehøgskolene Høgre almenskoler. De forskjellige typer av skoler og deres fordeling utover landet. Elever og klasser i de høgre almenskoler. Realskoleeksamen og examen artium. Elever i de høgre almenskoler i bygder og byer i de enkelte fylker. Lærerpersonalet ved de høgre almenskoler 0. Driftsutgifter og driftsinntekter ved de høgre almenskoler Fag- og yrkesskoler: Landbrukets fagskoler a. Landbruksskoler og småbruksskoler b. Skogskoler, hagebruksskoler og meieriskoler Handverkets og industriens yrkesskoler. a. Verkstedskoler b. Lærlingeskoler og bedriftsskoler C. Andre fag- og yrkesskoler Sjømannsskoler og fiskerfagskoler

8 Side Merkantile skoler a. Handelsskoler b. Handelsgymnas Lærerskoler a. De alminnelige lærerskoler b. Noregs Lærarhøgskule og spesiallærerskoler Skoler for offentlige funksjonærer m v Ymse fagskoler Skoler/kurser som gir tilleggsutdanning a. Sivilopplæringen i Forsvaret b. Brevskoler Militære skoler Universitetene og høgs kolene:. Tilgang på nye studenter. Studerende ved universitetene og høgskolene. Uteksaminerte kandidater. Lærerpersonalet ved universitetene og høgskolene 0. Nye doktorer ved universitetene og høgskolene. Utgifter og inntekter ved universitetene og høgskolene Sammendrag på norsk Sammendrag på engelsk Tabeller. I. Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter IL Folkeskolen i byene. Skoler, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter III. Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter IV. Høgre almenskoler. Klasser, elever og lærere. Driftsutgifter 0 V. Fag- og yrkesskoler. Søkere, nye elever, elever i alt og uteksaminerte, etter krs/faglinj er VI. Fag- og yrkesskoler. Elevene etter skoletrinn og faglinjer 0 VII. Fag- og yrkesskoler. Nye elever etter alder ved opptakingen VIII. Fag- og yrkesskoler. Nye elever etter tidligere utdanning IX. Fag- og yrkesskoler. Lærerne etter skoler og undervisningens art X. Fag- og yrkesskoler. Driftsutgifter og driftsinntekter

9 Contents General survey. Primary schools and secondary general schools: Page Public primary schools. School districts, schools and pupils in rural districts and towns. Classes and pupils in the different grades 0. The duration of instruction in rural and urban public primary schools. Instruction in English language in public primary schools. The two official Norwegian languages in public primary schools. Absence among pupils in public primary schools. Transportation and housing of pupils in rural public primary schools. Teaching staff of public primary schools. Expenditure on current account in public primary schools 0. Pupils in compulsory school age not attending public primary schools Special schools for handicapped children and youth. Schools and pupils. Teaching staff of the special schools. Expenditure on current account in the special schools Continuation schools. Classes/courses and pupils in continuation schools 0. Schooldays and absence among pupils in continuation schools. Teaching staff in continuation schools. Expenditure on current account in continuation schools Folk high schools. Courses and pupils in folk high schools. Teaching staff in folk high schools 0. Expenditure and income on current account in folk high schools Secondary general schools. Different categories of secondary schools, by county. Pupils and classes in secondary schools. Final examinations from secondary schools. Pupils in secondary schools in rural districts and towns, by county. Teaching staff in secondary schools 0. Expenditure and income on current account in secondary schools Vocational schools: Agricultural schools etc. a. Agricultural schools and schools for small farm holders b. Schools for forestry, horticulture and dairying Handicraft and industrial schools a. Workshop schools b. Apprenticeship schools and vocational plant schools C. Other vocational schools Seamen's schools and schools for fishermen

10 Page Commercial schools a. Commercial schools b. Commercial secondary schools Teachers' training colleges a. State teachers' training colleges b. State College for Teachers and special teachers training colleges Schools for public services etc Miscellaneous vocational schools Supplementary education a. Army Civil Education b. Correspondence schools Military schools Universities and equivalent institutions:. New enrolment. Number of students at the universities. Graduated students. Teaching staff at universities 0. New recipients of doctors degrees. Expenditure and income on current account at universities Norwegia n summary English summary Table s. I. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account II. Urban public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account III. Continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account Secondary general schools. Classes, pupils and teachers. Expenditure on current account 0 V. Vocational schools. Applicants, pupils enrolled and pupils haying passed their examinations, by courses VI. Vocational schools, Pupils by grade and courses 0 VIL Vocational schools. Pupils enrolled, by age VIII. Vocational schools. Pupils by previous education IX. Vocational schools. Teachers by schools and subjects X. Vocational schools. Expenditure and income on current account

11 Oversikt Almendannende skoler. Folkeskolen. Skoler (kretser) og elever i alt i bygder og byer. Da skoleåret - tok til, var det i alt 0 elever i folkeskolen. Dette elevtallet er høyere enn i noe tidligere skoleår. Sammenliknet med - økte tallet på elever med eller, prosent. økingen er imidlertid mindre enn de foregående år. Tabell. Skolekommuner, skoler og elever i de enkelte skoledirektordistrikter. School municipalities, schools and pupils in the school director districts. Skolekommuner Skoler Elever i folkeskolen Bygder Byer I alt Bygder ByerI alt Bygder I Byer I alt I alt » Oslo 0 0 Hamar 0 0 Tunsberg Agder og Stavanger Bjørgvin 0 0 More og Romsdal.. Nidaros Nordland 0 Troms Finnmark 0 0 Tallet på alminnelige skolekretser i bygdene viser fortsatt nedgang, fra i alt 0 i - til 0 i -. I - var det 0 småskolekretser bygdene, mot året for. Byene hadde i alt folkeskoler i -. Det blir stadig færre kretser og elever i udelte og -delte skoler. I - hadde prosent av kretsene i bygdene denne inndelingsformen, men disse kretsene hadde bare prosent av elevene i bygdene. Den -delte skolen i bygdene

12 0 Tabell. Skolekommuner og skoler (kretser) i de enkelte fylker -. School municipalities and schools, by county. Fylker Byer Fylker Byer Skolekommuner Skolekommuner Bygder Skoler (Kretser) Bygder Kretser Småskolekretser Byer Bygder Skoler (Kretser) Bygder Små- Kretseskolekretser Byer Østfold... Akershus. Oslo Hedmark Oppland. Buskerud Vestfold. Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen 0 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 0 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. 0 0 Nordlind Troms 0 Finnmark 0 I alt 0 0 var i - innført i prosent av kretsene, og omfattet prosent av elevene. Tallet på elever i -delt skole på landet har økt jamt i de senere årene. I tabell, side, er kretser og elever i landdistriktene gruppert etter skolenes inndelingsform, fylkesvis.. Klasser og elever på de forskjellige skoletrinn. Det var i alt 0 folkeskoleklasser i - eller, prosent flere enn i -. Økingen var relativt sett noe sterkere i byene enn i bygdene. Det gjennomsnittlige elevtall i byfolkeskolen var og i landsfolkeskolen i begge de to siste skoleårene. Elevtallet på de enkelte skoletrinn i bygder og byer ved skoleårets begynnelse går fram av tabell. At det er flest elever på. og. skoletrinn skyldes at disse elevene er rekruttert fra de forholdsvis store fødselskullene i og. Fødselskullene var imidlertid synkende etter, og lå stort sett på. samme nivå fra til. Det totale elevtallet folkeskolen vil øke ubetydelig i de nærmeste årene, og fra omkring 0 gå litt tilbake. En gruppering av elevene etter skoletrinn og fylker, særskilt for bygder og byer, er gitt i tabell, side. I alt var det 0 elever i folkeskolen i bygdene og i byene i -. Både når det gjelder bygdene og byene er elevtallet høyere enn i noe tidligere år. Tabell, side, viser hvor mange nybegynnere som ikke hadde fylt år og hvor mange som hadde fylt år pr.. desember i skoleåret i de enkelte fylker. I bygdene var 0, prosent av elevene under år, mens, prosent hadde fylt år. De tilsvarende prosenttall for byene var, og,. I sluttet elever etter oppfylt skoleplikt. Dette er, prosent flere enn i. I alt elever eller prosent av dem som gikk ut av folkeskolen i hadde gått på skole i bygdene og 0 i byene.

13 rl Ta 00MCOCM.rNCZCZCONCMNNNNVZIrl -C cza oo r- - ct - cc cs:, oo Cc 0 In cr::, p-cc oc C LC te ÌC Ct CA Cl )-CZ OC Cr, CM Cl Cl C'TV C., CO CM Cl Cl ri -. rl Cl rl Cl ri irf r... Cl. VD CO 0 -, krz co cz am an Gsz t--- In oo -I cc LC 'a') oc,-- cc -. -,ti ir C:,,i ',I.' C.0 r 0 C'A 00 CM CA CC IN 'CZ 0 CA GC Cl '-rz,., C;;;) CM ". C'O N CM CO f ir.', N CC ri t.' Cl C:::, ri ri CO CZ 'to ri CO ri N Cl '..CD 0.' a:' ri Cl rl rl ri u.. ot, ot OC N In - ct, ot i ot cc cc oc r C CCl,V U... t GO CO IC: CO CH crz ClCClN csz o c.c) Cl.0 CC Ct Cl 0 CZ, -. r... CD N Ci0 CO VZ CC cl, CZ CO 00 t Cl CC t CO 0 rl 0 CM IN Cl CO IN VZ CM, Cl Gq M ri CYO C CO Cl CO Cl N CIO CO IC IC kc', oo 'f P.,ti a:'z cz orz ct 00 cc Cls) 0 In oc c an 0 t, C CrO CC CC Go Cl trz Cl CC Ot Cl Cl Cl Cl LC CC Cl CO lrd Cl VZ 00 Cl CC CC f VZ CC C CC L..' CIO C=> CO N CO Cl rl ri -CZ I-CZ Cl 0 CO 'CZ.CV CO CO C 00 F. N `TV * CC N N 00 CO 0 N 0 CC Cl Cl oo CVCCC,C t CT, ri CC r. Cl N. 0 Cl CC ao Cl Cl (*, N N C't Cit ltd C N CP.' C) CM N ',V f ClClCl CCCCClCC -0 I-- GC N N -CZ C Vt CN N t C:C CO CO CO CM,Cl ;,. VZ C N 00 VZ C CC N Cr, 00.TV Cl `' I-CZ 00 CO ClC, Cl CC Cl CC CC GC CC CC GO CIO Cl Cl CC N N 0 Cl C C.0 ClCZ', CC Cl Gt C'd M 0 0 orz Cl - r- cc c.z ot cc 0 Cl Cl ClCl Cl Cl CV CO.V Cl Cl.0 Cl 00 0 CC> VD 0 CA ICJ C.C:, C -0 CC VZ CSD CS::, Cl CC et' it Gt Ce'D CC ` Cl I. rci,f C.0 CC Cl CZ ll ad CC Cl 'CI' -C CZ C CID CZ CC C C GC) CO C. ri ri ri ri ir ri at T'Z ri CeD,t t C Ct CZ ri 00 ad C CZ r f ri trcl Crz CC CC CC,CO, C CZ N.0 IfD 0 0 Cl GC 0 VD h tc) ed CC CC CC ClVD GC CC CO i I ICCl (, Clct N 0o ClCet CO CH Cl rl CC Cl Cl CO N CC00 ri CC Cl CO C) rlc ClCO IC -CO 00 r CC N Cl Ce" Cl.0 (X) N 0 CM CO C N CZ) tc'cv fr Cl Cl N CC VJ cs.) N Cl C N ri CA rf Cl Cl CM 00 Cl C - - CCCl... C g i i..,.,... ti) CC k' to , g.), : :. c ce ci,.. P. ;-,.., a..) cp rd '-'g - Fti. ;Tei rt g,w M i. "d,w T'z "t "d 0 0 Q r-cl,,-, ; - rd,t, ;-, to to 0 ca tod,,t, g rd, ce g ; c e..,, <,,i o,.., r-i EE Eg, g, 0 C) E'. ''Zj :j E g "Ci c:')gi 'll.) :!, P-,m -a.)w-fitnio;-i to-,,p-, 00bo 0 -P,n,_ci.)P,)Blzc00 0 zsi ts,c)or...,-, F- le ' C) XI -' g ci Z Z P=. PP P-

14 Tabell. Klasser i folkeskolen. Classes in public primary schools. I alt - e e - 0 e e - 0 Østfold Akershus Oslo 0 0 Hedmark Oppland 0 Buskerud 00 Vestfold 0 Teem ark 0 I Bygder I alt I Byer Bygder Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane... Møre og Romsdal.... Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer I alt Tabell. Klasser på de ulike skoletrinn i byene. Classes in towns, by grade. Skoletrinn I I I alt I alt - 0 e e - e - 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark 0 Oppland 0 Buskerud Vestfold Telemark 0 Aust-Agder 0 Vest-Agder 0 0 Rogaland 0 Bergen 0 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 0 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland 0 0 Troms 0 0 Finnmark 0. Undervisningstid i folkeskolen i bygder og byer. Skoletiden i landsfolkeskolen skal etter loven være minst uker om året for hver klasse. Etter framlegg av skolestyret kan herredstyret sette ned skoletiden til uker i småskolen, hvis storskolen har minst 0 uker. Ellers kan herredstyret, etter framlegg av skolestyret, eike skoletiden for én eller flere kretser eller klasser inntil 0 uker i gjennomsnitt både for storskolen og småskolen.

15 Tabell. Elever på de ulike trinn i folkeskolen. Pupils in public primary schools, by grade. Soletrinn Gutter Bygder Jenter I alt Gutter Byer Jenter I alt Gutter I alt Jenter I alt I alt -.» e Tabell. Nye elever opptatt i folkeskolen i fylkenes bygder og byer i etter alder. Pupils enrolled in. grade in rural and urban public primary schools in, by age. Bygder Elever under år I over Ai' I Ar alt Byer Elever under Ar' år I over I Ar I alt under år. I alt Elever årover år I alt I alt» e» e Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane. More og Romsdal. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark Ikke fylt år pr. / i skoleåret. Fylt år pr. / i skoleåret.

16 cl) o ce C) -cd 'rd ec C),f C, CA Ot Oit 00 Co cit cq ce, 0)ee r cc -do cr) 0:) V.Z 00 0 c. t cm et t-- cz 0-, ci cq CZ CA CA,-- CA Ot 0.r. t-- I. C C CA CA 0 Oit Ir: P. CC C% N Oit CA `0 C CA eti 00 C) C% CA dl CA er, CA 0,. ` NT? ot 0 ct 00 C) QD C% t- CA 0 ut,. 00 CA 00 CA CD C% QD QD CO Ot? Ct ut C) C% t- ef OC ef I, et,t.. ri. ri. - Nu:se:..cot--OtOtCCZN--ier).miccn.d.INOm ",-; cm cz tez r cm ct CD CA eti ut QD cet el, C% CA i- ut C, ut i-i t- Ot i_ct C, CZ C%,.. c:;) ced c i 0) c,),t p. p,ti r.c) 0 ot i-. CA t- - C% QD 0 00 CA,. CD t-- t- QD Ot ef C) Ut QD,.. C) t- Ilt 00 eti Ç.,J.I ut QD e-.. r. P P. 0 V:.. 00 V: M C) 0 CC Ci ift M C.C) 00 Ci N M T. FC Cll C.P.: 00 [..- CD C.. C.,.: C 0 CA r. VI co CC C). Co M 0 Ci c= 00 --,`ch CD.. C, CeD M CA CC N. t i. V: Ci C.I:: r'... ' M Cr, C) 0 V: cl),..c) CC) C:. r.... r. r. r. r. CA,.,z t- CZ CA ut 00 QD et CID t- CD CD CA CD t-,ti Ot ',il 00 CD,. 00 C).. QD C% CC CA Ct OC et, Ot 00 CA OC CA,ti 00 t-,. ut ut CA OC Oit C-,. CD ut Ot CA GO 00 t-,t V: M IN N.,f,f = 0 O r oc) p... r. p. i.i. P. CA i-i C.D --i... CA - e: co 00,t r. CO N CQ 00 0 r.,f t- 00 ut,. Ot CA C) Cr, 00,f k-c CA C% t- LL ot Cr, Cr, t- 00 0,- q, $- GC. -- Ot Ot 0) CA CA C) CO 0 G et, QD OC V: CC M C.0 C) t-c),.,hcacte.00000c%0. 00 GC CA t-- Ct G 0 00 ',Tt' ec Ot 0 OC Ot et:, - 00 C) - aq.. p.- 0 cb -.Trz cq x cm ) ti- 00 ut CD,ti Cr, eki t-- t- QC) Cr, Ot 0) (X) 0 t- 0 0 ut di C% -Tti cm 00 ut esd 00 cp, T. T. p. r. T.. CA CA tr) p c.] c.o,. CA CD 000 0),. eti tr, eh QD t-- C:r, - Cr, Ot Ot 0 OC ut.rti,. et, c t- t- CC QD CA t- C Ct Cr, C% ut ut Ct t- ',fi es= r. CA CA r I 0r. C`, g F. C% CD QD,t ilt ut t- 00 Cl 00,. CA t- t- Ut 00 ut t-,ti C% Cl tj 00,. L-- o0 t-- Ot QD Ot Cl,. CD,ti QD 00 Cl ut ut t- ef,. QD QD it*",- Cl C% ut -. P.-,,-, Ce, ut CC ot p-i 00 ec ei I 0-00) ec - o p. M r..... r.. 0p-Ti -. ri 0 p- Ir Ci Ci Ci -,t r- -,.= p,. cr, cz,- IA,. 0) QD C% Ct Ot t- QS TA...? QD r ii u-.,, ,. et t- Oit ot CO CD t- 00 Ot OC QD 'eh, 0 -- ut,-, i-i 0 Ir:', CO t-0 Ot Cr, t-, CD CA i-i ec -. ca,+i. 0,.... r.. r. 0. ri. 0 p Cq ) CC CA. CD Ot. 00 Ce itt 00 CO -- Ot CID OZ C, CA CO CD CA C%,t t- CA et! C, ut CD OC Ct 00 QD ut CD,. QD CA C) Ot GO ut,t CD CD Vt 0),t c.' 00 t-0 ot C) C) CA r- cq 0 00 M CPt CA,t 0 00 CA t C, E--- 0).. 00 Ot 0),. 00 CA QC et, CA ot CO 0 V: CC 0)C:,. a: 'Ci.' Cn M 0: IN FC 0) 0) 'Ch VD Cr, C P-I - 0 GA t- et CD C% CD QD QD,t OC,. C% C% t- 0 0)0) CD LO GO ut C% CI', CA C%,. t C% Ot CA CD,. CA Cl t- OC 0,. 0 CI C) ' 0) 'II 0 0 r*- M 0r... r. 0r. 0 r. C` Ci Ci N,-, CZ CA CA0) Ot QD CY, 0) Ot C", C% C,,ti t-- eti Ot Cit i-,* t---. CA C)CA 00 C', t- t- esd),t 00 t-- 0 QC t-- QD I,rtl Ut QD CD 0) 0 QD --,QD Ot OC CA C% i-cz - C CD Cr, 0 es= eki Ot C% I--,t CA!-I CA E-,f d., Ct r.,-i,-.. -,- i-i... 0,-,,- VI c CA 00 c-, cc.iti 0) c.,' 0) cl es".).. CA 00 t- 00 ut QD 00 0 ål Ott-- CC,eri 0 ut,. Ot 00 ID 00,f CO r. 0 el I ut t- E--.ti CZ -.aq aq cc -..il -+ c, 0., 00...it Io c, 0-,.c.t 0-, 0-,. co.. CO 0. a...,,,..,...-.,...,. CA Ci C. Ci ce CA C. 0",.FI IN 0 0) i -I C, t- -iti t- u't 0 CO p... ecd Ot C) ot,f C) C, CA C% ot 0) ut ut Ot -i 0 0% ut oit eti ut p i-i cg).- 00,-i -if CA eti Gt CD e.0 -d I CD CD C% "if CC ut CA CY, t--, C i-i i--i IN,0 et! Ot, cq....,. 0,. CD 0 00 CA to 0 '-' ct 00)t-- t rzi w tz0.--i u''.. ;-i E '',.,. I I ål I.. ;.k CDOcu'-' rd. If' c.0 ci) c rz:..,.. rzi Z,_,I tn io tk- u'z. m p_ rt,-- -t "Ci Z P.0-'-i 0 E.,.., 0-, 0-, cr, F. : rt ;.. b0 tg) 0 cd ho bina,_, et. p- p. PP "Cl ' c' ' '-' "--C c' ' ''l cd 0 o ;. E- =,) E,...i 'ô,,.',-,-,_,.d-o z ci.),,-de 0 CD 'CI g W F. ;- z

17 C:D Cl CX) CC CeD CD t-- tc) ut CXD Ict Cit CA t. t-- ic COD ced I-- CI cc).,,h LO. co ICZ C.CD C:D t-- CC: t-- C% CO CO l OCX) et CA C% CD CO C% Ut CD CC CO C% et CI CO CD Cl Ot CI et CD, OC ut CD CD 00 CO CI et Ut,J. CA et C% CA lit CO,-I,CZ F-f r-i - ) tt) tjd, Ot C, CA tct cm..;. cm co L C) CD CX) t-- C:D C, et -- C:D m-, CC C% t-- 0 cs) c:) CCD it-- et et t-- Ut,t UD -- CI CD,- CD ed cm al CX) t-- CXD C,D e:d GeD C:D ec) r-, CC: C:D -- et CD t- Ot CC) t-- coc:d G, CA 0 et CC 0 Gt a) ic: 0 t- CD CD m., ut OC CA CA CO et cr, r- CO aq Icz 00 r- CD Ut C) OC CO 00 C% ut CI 00 CO CO C%,f oc x to IN cc c, ': cc: to ca LID CD C:D CYDN 0 0 CAI0,c CO CA Ct CI IO LCcOCA.å 0 CI CA C; Ot C) c:: ir: cc cc t-- cc CO C:D cd CI et erd t-- Co LC I-- C) CD t-- CD COD,. COD. CA CI C:D CAD 0ct Ct C:D ot,-, CI CI CI 0 CC) t-- COet GeD pm, to CO t-- CIt-- et t- Ot 00 CI 00 t- CO CA...(CD GC CD G,t t-- m. ot 00 CO SC m. c,cd ot cm t-- r-,. CA 0 C% CA et,? Ot et cm m. 0 CO cq CA CO t- Co et Ot m. m. Ut CO t- (NI If. eld CD C,t C:D t-- LC CC et C Ut C:D CD Gt ut ut eth co CA CA eld Ut CA CO CO (:) m. t- CA Ut t- CA 00 ICZ CZ.. VZ ( r. CD CD, cxd ct ct CA CC COD CC et CYD CO t-- COD 0 rx: LC, + - +' CD CD es:,ec) et C:) O O r.. Cn C,.C ir C=D CD r. C:D C% CD cy: cc) IfD CO C:D Ct CA C GK) CM CD Ot CXD C: CM ut C:D Gt CD Gt N 00 Ot CC CD t- 00 ot CC CI e:d C:D IC CA CA CA CD,t C:D CD C:D et C, Ot Get t-- et CXD 0 CI CA CC) CA CA Ot en ut CD CY') C:D CC: co Ot c': (:;) r., ced CC c,0 O CD Ot et Gt t- SC 00 Ot Ot 00,. Ot ut Ot CO ut CA ut et CID Ut C% C% CSO C% OC cx) c:pcc c..y CC GK) CZ t-- C% et C:D CI C% cid C:D CO 0 Ut CID tr.: c I GYD GYD Ct.t-- CD CC CC -- CX) CX) Ot CD GC CM 00 Ot C% Ut CO et IC SC 00 ut O D efo CD C% V-,-i m. CA CO ez CC t- Ci Ot 00 C- t- 00 CA 00 Rt CA 0 CC CA OC ut 00, -- utc r- CG GG r-, C,) C? Oft C% Ot o CI LC c. CO CO CO,,H,, cm 0 -. CO (:) 'CZ CD cn CC CO 0 CO CI CI Gt et C:D t-- C, CC CC...0 CI 't 00 r.0 0 C00 '.. CI CCr- 'itlc r.,.( r.. CX) CD CC F I t- VZ GA.. 00,t t- 00 et ODCO t- 00 C% CC C% t- Ot m. cx) CI CZ VZ CO -- ut ot C% C:D CID CYD CC t--ic G, r. Gt CID CC CO C% Ot 'C, CAD C% CXD CC N A-D.0 c.. cticern CD CC0% t-- C, 'N CO CY) C CO VZ COD CXD CC) (:) p-i IC00 cy.: cc r-, (:)CCr- IC C% CXD CI CX) CO C:D t-- et CC cc aq c:d IC cyz. ot CO CD CC CC OK) C:D Cr, CC NI In,H C:] CI CC,,H LC C, VZ CSD r: etti e 00 CD C> 0,--I Ot CA C:D -- to CO CO -- CO c+.z c, - CC Gez r-0 Ct CC) N Get CD t-- CD -- to r- C:D CD GO P. C:D 're r-0 r.. 0 CH In G,Z CA C:D C:D CC00 CO CA cc) c.,,n c. G,,--i CO) C% Gt t-- C,I,0 Jr: C, 00 et aq.th cez m G,t CO CD '.I,TJH CC -, CAD If) C, C:D CK) k_cz C.,"J C ez t- CC G, t-- CD CO C) C:D CD C:D -. CM m. t-- CA CO CXD Gt CA 00 t-- CD CXD Gt CA CD CI C-- ert COGet CC CC r-, CA CO CX)CC CeD CXD -- C, - CO CD if crt CI CZ M CZ Get CI CI CO CC CC C:D CC c,t CO GNI cad ut t-- C:D Ot C CI C, C:D CD CC C:D cc crd cyz ced t-- CX) et.c, N Ch.). te bo - ca.. F..,r' r, C).. CD a) - cl). C/) "C rd W E et it L' rc bldmg mum,, g ce ' t ' ' E ci CO o,t ct E z ca ') C P-C C TO c.) D o o., H P: ZZHr=.

18 Tabell. Elever som sluttet folkeskolen i fylkenes bygder og byer i. Pupils leaving the public primary schools in rural districts and towns. Fylker Bygder Byer I alt Elever sluttet Elever sluttet Elever sluttet etter oppfylt Av disse var etter oppfylt Av disse var etter oppfylt Av disse var skoleplikt under årl skoleplikt under årl skoleplikt under AT' Gutter I Jenter I Gutter I Jenter Gutter I Jenter Gutter I Jenter Gutter I Jenter Gutter I Jentei E alt 0 0» 0 0,>» 0 0 S Ostfold 0 0 Z Akershus Oslo.... Hedmark.q Oppland 0 Buskerud 0 00 Vestfold Telemark 0 0 Aust-Agder 0 S Vest-Agder 0 Rogaland 0 Hordaland C Bergen Sogn og Fjordane.. 0 Møre og Romsdal or-trondelag 0 'Tord-Trøndelag Nordland Troms 0 0 Finnmark 0 0 Ikke fylt år pr. V i skoleåret. Tabell 0. Skolekommuner i bygdene etter skoleuker i året -. Rural school municipalities, by number of weeks of instruction per year. Uker i skoleåret i småskolen 0 og mer Uker i skoleåret i storskolen 0 og mer og under Skolekommuner i alt Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trondelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt

19 Tabell. Skolekommunene i byene etter tallet på ukentlige undervisningstimer i oppadgående klasser -. The urban school municipalities by the weekly sum of hours of instruction in the grades. Fylker UDder Skolekommuner med undervisningstimer: " - I alt Fylker under Skolekommuner med undervisningstimer: I- alt Ostfold Rogaland - - Akershus Bergen Oslo Sogn og Fjordane Eledmark Møre og Romsdal Oppland I Sør-Trøndelag..--i Buskerud Nord-Trøndelag Vestfold.. - Nordland Telemark Troms Aust-Agder- - Finnmark Vest-Agder alt g Tabell. Skolekommuner med engelskundervisning. School municipalities in which instruction in English is given. Bygder Byer Riket I alt Av disse med engelskundervisning Prosent I alt I alt Av disse med engelsk-. undervisning Prosent. I alt - 0,, - 0,,» - 0,, Østfold,, Akershus, 0, Oslo 00,0 Hedmark 0, 0, Oppland 0,, Buskerud 0 0,0, Vestfold,, Telemark,0 0,0 Aust-Agder, 0,0 Vest-Agder,,0 Rogaland, 0,0 Hordaland,, Bergen 00,0 Sogn og Fjordane,, Møre og Romsdal 0,, Sør-Trøndelag 0,, Nord-Trøndelag, 0, Nordland,,0 Troms. 0, Finnmark 0,0,

20 Tabell 0 viser at alle landkommuner hadde en skoletid som oppfylte minimumskravet når det gjelder storskolen. I småskolen er ukers undervisningstid fortsatt den mest alminnelige. I alt prosent av småskolekommunene hadde ukers skoletid eller mer, mot prosent i forrige skoleår. I byene er tallet på undervisningstimer i oppadstigende klasser for det meste - timer i alt pr. uke. Minstekravet er etter loven timer, men kommunestyrene kan etter forslag fra skolestyrene øke timetallet til. Tabell. Elever som har fullført engelskkurset i folkeskolen. Pupils completing a course in English in public primary schools. Elever på. skoletrinn Elever fullført kurset i engelsk Bygder Byer alt Fullført i % av elever på. skoletrinn Elever falt fra kurset Elever på. skoletrinn Elever fullført kurset i engelsk Fullført i % av elever på. skoletrinn Elever falt fra kurset Elever fullført kurset i engelsk Fullført i./o av elever på. skoletrinn I alt -.» -.» -. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder. Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag.. Ncri-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark ! Engelskundervisningen i folkeskolen. I alt, prosent av landkommunene hadde engelskundervisning i -. Dette prosenttallet har vært jamt stigende i de senere årene. Som tabell viser varierer imidlertid forholdet sterkt fra fylke til fylke. I alle bykommunene ble det undervist i engelsk i folkeskolen. Av elevene på. skoletrinn fullførte eller prosent engelskkurs. Fullføringsprosenten var i bygdene og i byene. Det er forholdsvis flere som faller fra engelskkurset i landsfolkeskolen enn i byfolkeskolen.

21 . Målformen i folkeskolen. Etter loven kan skolestyret bestemme for hver krets (skole) eller for enkelte klasser om elevene skal nytte bokmål eller nynorsk til skriftlig arbeid. En fylkesvis fordeling av kretsene i bygdene etter de to offisielle målformene, og elevtallet i bokmåls- og nynorskkretser, går fram av tabell. I alt 00 skolekretser eller prosent hadde valgt bokmål som hayedmens 0 kretser hadde valgt nynorsk. Bokmålskretsene hadde i alt, prosent av elevene i landsfolkeskolen. I alle byene var bokmål vedtatt som hovedmål unntatt delvis i Flom, hvor elever ble undervist på nynorsk. Av alle elevene i lands- og byfolkeskolen fikk 0 eller prosent undervisning på bokmål i -. Tabell. Nynorsk og bokmål i landsfolkeskolen. The two official Norwegian languages in rural public primary schools. Bygder Kretser med målform Elever i kretser med målform Pct. kretser med Pct. elever med Nynorsk Bokmål Nynorsk Bokmål Nynorsk Bokmål Nynorsk Bokmål I alt -» -»» - 0,,,, 0 0 0,,,, ,0,0,, Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark - 00,0 00,0-0 00,0 00,0 0,,,,,, 0,,,0,0,, - 00,0 00,0 0, 0,,,, 0,,, 0,,,,,,,, 0,,,,, 0,,,,,,, 0,,,, 0 0,,,,,,,, 0,,,, ,0 00,0. Fravær blant elevene i folkeskolen. Sammenliknet med de foregående skoleårene gikk fraværsprosenten i alt tilbake i -, men den er fortsatt gjennomgående noe høyere i byene enn i bygdene. I - var fraværet forholdsvis størst i Bergen og Oslo. Se tabell, neste side.. Skyss og innlosjering av elevene i folkeskolen bygdene. Tallet på elever som ble skysset til og fra skolen i - var eller, prosent av elevene i bygdene. I Nordland fikk, prosent av elevene skyss, i Rogaland og Hordaland om lag prosent. Se ellers tabell. Innlosjering av elevene finner vesentlig sted i Nord-Norge.

22 0 Tabell. Skoledager og fraværshyppighet i folkeskolen bygder og byer. School-days and absence rates in rural and urban public primary schools. Skoledager alle elever skulle ha søkt skolen Bygder Av disse forsømt Skoledager alle elever skulle ha søkt skolen Byer Av disse forsømt Fraværsprosent Fraværsprosent I alt , 0,0»» -...,,»» ,, Østfold,, Akershus 00,, Oslo , Hedmark., 0 0, Oppland 0, 0, Buskerud 0, 0, Vestfold 0 0, 0, Telemark 0, 0, Aust-Agder,, Vest-Agder 0, 0 00, Rogaland 0 0, 0 0, Hordaland 0,.. Bergen.... 0, Sogn og Fjordane ,, More og Romsdal., 0 0,0 Sør-Trøndelag , 0, Nord-Trøndelag. 0 0,, Nordland, 0 0 0, Troms 0 0, 0 0, Finnmark 0, 0, Tabell. Skyss til og fra skolen og innlosjering av elevene i folkeskolen i bygdene. Transportation and housing of pupils in rural public primary schools. Elever skysset I alt A v disse med kommunalt ordnet skyss Elever innlosjert Av disse med - I alt kommunalt ordnet innlosjering Skysset i pet. av alle Innlosjert i pet. av alle I alt ,, s» - 0 0,,»» - 00,, Østfold 0 - -, - Akershus -, Hedmark 0, 0, Oppland 0, - Buskerud 0, - Vestfold 0 0 -,0 Telemark 0 0 0, 0, Aust-Agder, 0, Vest-Agder, 0, Rogaland 0, 0, Hordaland 0 00, 0, Sogn og Fjordane 00 0,, More og Romsdal -, 0, Sør-Trøndelag 0,, Nord-Trøndelag 0,, Nordland 0 0 0,, Troms 0,, Finnmark 0 00,,0

23 Tabell. Lærere i folkeskolen i bygder og byer. Teachers in rural and urban public primary schools. I Lærere i fullstendig M. I K. I alt Bygder Lærere i Lærere i ufullstendig fullstendig M. I K. I I alt M. I K. I I alt Byer I Lærere ufullstendig M. I K. I I alt Elever pr. lærer i fullstendig Bygd.I Byer I alt -. 0» -. 0» Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder 0 Vest-Agder Rogaland 0 0 Hordaland 00 Bergen Sogn og Fjordane 0 More og Romsdal Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag. 0 Nordland 0 Troms 0 Finnmark Tabell. Lærere i fullstendig i folkeskolen i bygdene etter skolens inndelingsform -. Number of full-time teachers in rural public primary schools, by grading-division system of the school. Fylker Lærere i kretser hvor skolen er: udelt -delt -delt - delt - delt -delt -delt I alt Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Elever pr. lærer

24 Tabell. Lærerne i folkeskolen i de enkelte fylker etter utdanning. Teachers in public primary schools, by education. Lærere i fullstendig og uf ullstendig annen utdanning lærerskoleeksamen examen artium Bygder Av disse har: lærerskoleeksamen examen artium Lærere i fullstendig og ufullstendig lærerskoleeksamen examen artium Byer Av disse har: annen utdanning lærerskoleeksamen examen artium I alt -. # -... # Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder... Vest-Agder. Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark Prosentvis fordeling I alt -...» # -... * -. 00,0 00,0 00,0, 0,,, 00,0,0,,,,, 00,0,,,,,,0 00,0,,,,,,,, Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder.. Vest-Agder... Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00, ,0 00,0 00,0 00,0. 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0,,,, 00,0 0, 0,0,,,0, 00,0,, 00,0,,,0,,, 00,0, 0,,,, 0, 00,0, 0,,,, 0, 00,0 0,,,,0, 0, 00,0,,0,,, 0, 00,0,0,,,, 00,0, 0, 0,,0,, 00,0,, 0,,,, 00,0,0,,,,, 00,0,,,,,, 00,0,,,,0,0, 00,0,,,,,0, 00,0,,,0,,0, 00,0 0,0 0,,0 0,,, 00,0,,,,,, 00,0,,,,,. 00.0,,,,,,,,,,,,, 0,,,0,,,,,,,,,,,,,,,.

25 io r`g Ct t-- CS> C C: 0 0 C IC tt- t-. 0 to c=> cci 00 OK) Gn CeD N N CC) C'l. ce) t-- CM Cn t-- C 0I t t-- In C CC) C: ci "CM 00 Ot "CH I-. "0 CL N C: CC,? IC C'l C r., 0 <> C,N't CA CA (:) t`" Ot (:) CO "di C:) 'CD Ot CKD 00.. In C. P. r... N e. C CC) 00 Ot clz Cvt 0 CK) p-. :H C.0 (X) Ct CA. CY) CD C.CD p- t, ci C 00 Ct,t CD Ot CD CM CD CD CD 0 CD Ot Ct Ot Cq Ot Ot M ccq 00 C) CNN C) IC CA? NC,V CS) OD % C) ev C. - r- r- - N CC) 0 '0 N C, N. 0 N N 00? N 'et.. GI CYD et cl ot cl et tc QC> t-- C* C'l CC) C, N C' VI cq r- r. tn p. p- p- I r- G) CT) C:) N 0, GC,a. CI C,) CID C GC>.0 00 C:) GK) C,C r- C, C> CA N COl N CIT> CA "et, 0 N 0 C>,, -0 -id.' cv csi icz cr, c:) ot cc cc ca,tti c cq cez. -D -,-- tc t.i., C.,,:;.,,,. ea ICD C>? QC)?. -- C: CC),...,...i CAD CI Gt,i,,. Ot,. H 00 GO CM Ot Of) ' CA r. to C A CA CA CA,-. ci cg, a, N C Lo Lo aq v. 00 (:) P- GC) 'CI' CD CC) C "CH '. C CD Ot CK) -- C: C> C:,? t- IC IC. ti, C, CC) CIO cyd IO g cc cc t-- C: C: C A C QC> C.C C r- QC) ' 0() CA CK) 00 CS L.) Cl CA Cl, r- CA C C za, CA,, gt ' r. CC> r. in C'l CC> N N 00 ` VZ ' C V"Z t".. " 'CI, 00 V: Cc ci N (Z 00 C C M Cr, ECZ Ct reo N a, a, cm c> (=> ot to C c N 00 CCD r..... /. r. Ot CC) 00 t-e cc 0 OD C>. C to to "d, CA r. CID "TIN ' CD ". CKD ced p- GK) CC) C, (:) C:) P- G, CD", an c. cc) c: cm? t-. CC CC), I-- t- C", QC) CIO C% trz C,, C (>? CC IC CID p- ìc - C -. Ln inc N CCAMO t. GO 00 Itt Ir."N, GO IC, CC C= Ct 0 C N. Ct CL CT> CC, IC 0 C, cr co c:s) f. a ',.E cre., ; r. - t). `) Lo 0 c:) a OC 00 c) cq C) c, ci ' GALC VZ VZ IC CCD IC rel Ct Ct,.0 C) C% et C Ct Cg C) C% 0C 00 et Cq 00 ot ev OC ts) t- Ct ev CA t- 00, CI) ODIC Ct Ct Ct C),? - r. c.0 C) IC IC N N 0% C, C. r... C) p-o N C% IL-. r. 00 C.:,C ZO CM " VZ C ICC C /- CZ C C N ICZ. ICZ CM t". CC r". CC) VZ N l N N ).-CZ M "CZ ZSO - C g N CO, IC N. Cq GO C% CC C) r- cq cs;', cg N Ì QD Cq C' IC IC P- IC CC) CC) CC, VD CC) F- IC? C%? 00?? r- C> Y < C,? CC) C% NI CC C> -. ' CC) t--, C> C> C.0 r- CL L--- C'l 0 CC>,-. Ci Ct 0 If) C:) GC) ' I-- `,. CC) lc, P- C"--. C't --. V) CS) I-- lc eil GA IC CID CC) lo to I-- C,. t-... (: -.. CC).C t-e IC. 00 QC p-i C, 00 CA C: C> t-- -- CCD 0 If Ct CC --?. C> CC) IC GiD. g i-i ot cs:d 'eel p...t r-.. i.... r. 0.) -. -i., 0 '''' bo - tt ca - - INcc, --,.. bo,--,.. "CZ.0 itz. r-',,, E r._, ce,. - ti [ I.. ;-,,._,,,..., o ),.., -- -,,, -,:ti If C.Cs.. () p) v.-,,.. Ul'. i-cd ed a),-w "d. rt Ft '-': g P.. " 0 C, FC:, > CM M M 0 ;..IMI 0r: ;.. elf)bpg Cd bott. rs, ''. Z ca P.-,,..- r-. "Ci,-C 0 ; ; P. 0! ct cp c) E-. ce co o,:e.,,., ṛ.,..,-,.,w '.-, E,_,. ' ts 0 ci) q) rc:j P.,. E,, CL) cn V, 0 bi) F.,,,,, ;-i, F, F. o, Ca tf,,g0p,000()00-nts00.,.,=, Z:) '(:)PICIE-II'll:CLXZZE-;m

26 g o E t "..tt o ut a) a),f ' Co CA C% Co Co Co Co 0% C% m. r- Co C) m. t- al C.) m. Co 00 m. C c:) m. ut,.,f C%,. m. Co CD CO C% C) C% Co Co 00 0C CA t- XMM NMOONI_0(DOC\,0C.C,,-C0,--IMCCCM Cr: Co Co r. ICZ 0 'D r Cr). cr, 0 ca C) CA mm C CO GO ut Co CO ot m. OC C) m. Co C) o0 Co ul 00 Co oc m. m,f oc,f etl Vj o co 00 CoC) Co oc,. u- m. C% r- CA C) mmi cl m. m. 00 CA.0 ut a) ut CA uz cq Co' i C., VZI r. VZ r. i CA Co!ti Cq CO CO ICZ ut ac0a,-lutototct Co X CA.) z r- vt ut CD I ot C% C) ot C) Cl ut C) I ut I Cool I oc cn0 0, CO 0 Co G\I r - E??? 00 CO Cr,t'''' If:, Cql t... Cq Cq,, ).-C (;) C.C.,. Cq.. CO OC r-... r-,f Co ut CD C),, m. IC Co 0 m. C) 00 m.,t cl u- C% ot,., m. ti Co X,-I -0,,,-. 0 g,-,-,-. - 0% m Co t - c, = m. m. ot I I CO ot Co a) I C),- m. 0", I,...,..i r-,,,e:-....,,,,-,, c., c, i---,. O C.,,-, -,, O fl i gi c.) M,..cr, m. C) C) CA ct ut c ct ut cl C) 00 r- r- Ir-,.... te, C) CD 0% ut t 0 Co CD,f, m. 00 Co Co CA C% G% C%,. CA 0C r- Co CO Co ut 'e. gi oc m. Co 0 00 CA m. m. CA CA ut ca m. g co ; s -fi C) c.) Co 0% CoCo,f t_o Co ut Co Co C) ut Co r- Co Cl 00,f m. mili m. C) Co g a Co,q ut CD Io C) c% C) ut r-,f If: 00,-.,... In ( Cq Co,. lc--- GO GO.: PI c:, te. I:), et -cf Co w:,m. CO ct CO ot ' C) ot C) CA 00 oc Co a) r- C Co a).t.' Co a),t 0% CA C) t- o ut CO m. m.,f CO, f m. CA ut oc c o t cl m. cl -, '-c - a) a) r- C g ;',.. a,). -. '-'' C) I-, c.) c., ut,f m. ft 0 c) 0 m. ot ut Co ut "J Cq X IC Co,. ot cn,f Co Z Co Co 00 0-, m. ut,t lit ut cz m. ut t, '].., o0 m. r- ut Co C% C :''''-',;' ot m. 00 ot GC m. 0,-, ot,-, CI ut..- ',ei,?,_,..0,0,,, z; c.,,,c,-. OCAOC,C,0,-,C0,.CC00,Not-tm.rc.) C% GO Ct Co 0 ut 0 C) i-- ut Co 00 ut,t Co CO 00 Co P. -cf 00 ct E '!, t- C C) Cl,f m. m m. -. ut m. Co 0 m. g -. ut a)0 o P'Er c) z... F.-, Co 0 a) a) I c m. ot 0,. t- CD C) 00 Co I GO I Co Co g cd, a,,, CA In C'' r--.0 GV i-.,--0 p.-,..,..- - t. &I"',,,', s, "i'ël c' c.g.,. tcq,,,-:,,i.i,.. 'o 00 r- 0 C% GC 00 t- C),f Cl -cf CO Co t-,t 00 N CO r- 'o Otr-CO 0m.00,. r-ic0,,' -., cla '' f,,,tiut,-- g E,,t. S E CoCC CC _0 _0 0 u-- Cl)Co 0 t- GO r- C) CA ut ot r- Y C% C%, 0 C% r- m. C) C) C) ut C% CO C) Co r- CoC) m. m. m? COm.,? Co OC CA /C, m. 0 m C%,f, m. c, 00 I,t CO CO m. CO Co CO ut C% 00 CA,f 0 0 Co CA C% o _F. cr, u- COm. ca,t 00 m.,t GO C m. st r. g o 00 u- CO C 0. 0 CO -0 Co t - CO Cz.0 X -0 0 C) ut 00 CO Cri Cl CO Cr, C::)utCDCD0ot0otC) 00 ut? 0 0 CA r- 00 al CA o0 t- C 0D 0 an *- Cl ut Coci CO 0 IC-Z t- CI) ti) ce 'm cd m-, to... E Ce ca). ;-. c F..0 C. ) C!) ) : :. ce F. : ce o ch cd, E E d o ci) E.- E pl, t,0 ta) F. 0 z C) SM-, c) c) ), Z:"' D=OP=±i'grMMZZ-

27 . Lærer personalet ved folkeskolen. I skoleåret - var det i alt lærere og lærerinner i fullstendig i folkeskolen. Dette er en øking på, prosent fra -. Statistikken omfatter alle lærere og lærerinner som var ansatt eller konstituert da skoleåret tok til. Overlærere er også tatt med, mens vikarer er holdt utenfor. Av lærerpersonalet i ufullstendig var det i alt 0 eller prosent flere enn i -. Den totale ()king i lærertallet var således forholdsvis sterkere enn økingen i elevtallet. Mangelen på formelt kvalifiserte lærere er størst i distrikter med udelt eller -delt skole. Jamfor tabell, side og tabell, side. Dette forholdet har stort sett vært det samme siden -. En må derfor regne med at mange elever i spredt bebygde distrikter blir undervist av mangelfullt utdannede lærere i hele eller mesteparten av sin skoletid. Av lærerpersonalet i bygdene underviste prosent i udelte og - delte skoler, og prosent underviste i -delt skole. Det er fortsatt flest elever pr. lærer i den - og -delte skolen. Se tabell. Opplysninger om lærerpersonalets utdanning er gitt i tabell. Tallet på lærere med lærerskoleeksamen i bygdene var og i byene. De tilsvarende tall året for var og. Av lærerne i bygdene hadde prosent lærerskoleutdanning, i byene prosent. I de tre nordligste fylkene hadde bare om lag 0 prosent av lærerpersonalet i bygdene slik utdanning. Tabell. Gjennomsnittlige driftsutgifter pr. elev i folkeskolen i bygder og byer i de enkelte fylker. Average expenditure per pupil in rural and urban public primary schools, by county. Folkeskolene i bygdene: udelt -delt -delt -delt -delt -delt -delt alle skoler Folkeskolene i byene I alt -» -» - 0 o' Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane. More og Romsdal. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

28 . Driftsutgiftene ved folkeskolen. Driftsutgiftene i regnskapsåret - var i alt, millioner kroner, eller prosent høyere enn i -. Okingen skyldes vesentlig utgiftene til lærerlønninger, som var prosent høyere enn året før. Se tabell 0 og. De totale gjennomsnittlige driftsutgifter pr. elev var 0 kroner i landsfolkeskolen og 00 kroner i byfolkeskolen. I landsfolkeskolen er driftsutgiftene pr. elev gjennomgående størst i den udelte og -delte skolen. Selv om utgiftene til utstyr, inventar etc. stort sett er beskjedne i disse skolene, vil de lave elevtallene medføre relativt store utgifter pr. elev på grunn av de faste utgiftene til lærerlønn, brensel m. v. 0. Barn i skolepliktig alder som ikke gikk på folkeskolen. Ved begynnelsen av skoleåret var tallet på elever som ble undervist på folkeskolens nivå utenfor folkeskolen i alt. Flesteparten av disse gikk på privatskoler i Oslo, Bergen og Trondheim. Ellers var det meldt til skolestyret, elever som på grunn av åndelige og/eller fysiske mangler ikke var mottakelige for undervisning. En må imidlertid gjøre regning med at ikke alle slike tilfelle blir meldt. Neste avsnitt om spesialskolene gir opplysninger om elever som til dels får undervisning etter folkeskolens plan. Tabell. Tallet på barn i skolepliktig alder undervist utenfor folkeskolen og barn uten undervisning i de enkelte fylker. Number of children of compulsory school age (- years of age) educated in private schools and number of children at this age without education, by county. alt -»» -»» - Østfold Akershus Oslo Hedmark. Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder. Vest-Agder Rogaland. Hordaland.. Bergen Sogn og Fjord More ogromsd. Ser-Trøndelag Nord-Trondel. Nordland. Troms Finnmark I Barn med regulær folkeskoleundervisning utenfor folkeskolen Bygder Byer Riket G. J.!I alt G. I J.! I alt G. I J. I I alt ^ Bygder G. J. I alt Barn uten undervisning Byer G. I J. II alt 0 Riket G. I J. II alt

29 Spesialskolene.. Skoler og elever. Etter oppgaver fra Direktoratet for spesialskolene var det i skoleåret i drift speialskoler. En oversikt over de enkelte skolene, hvor mange plasser de har og hvem som eier dem, er gitt i Undervisningsstatistikk -. Den. desember kom en ny spesialskole i drift, Stepperud offentlige skole for talehemmede, Bøverbru. Skolen har internat og plass til elever. Ellers har en i denne statistikken regnet med spesialklasser for evneveike i folkeskolen i Trondheim elever, og i Stavanger elever. Elevtallet i spesialskolene da skoleåret tok til var i alt, mot i -. Dertil kommer elever som i løpet av skoleåret var inne til kortere proving. Om lag halvparten av elevene gikk på skoler for evneveike; jfr. tabell, som viser elevfordelingen på de ulike slags spesialskoler. Tabell. Skoler og elever da skoleåret tok til. Schools and pupils at the beginning of the school-year. - Elever Elever I Gutter - Jenter Skoler Skoler for døve i alt Av disse: Forskole Barneskoler Yrkesskoler Framhaldsskoler Skoler for blinde i alt Av disse: Barneskoler Yrkesskoler 0 Skoler for evneveike i alt Av disse: Forskole Barneskoler Yrkesskoler Skoler for talehemmede i alt 0 Skoler for barn og ungdom med til - pasningsvansker i alt 0 Spesialskoler i alt 0 I alt elever eller prosent kom fra bygdene.. Lærerpersonalet ved spesialskolene. Tallet på lærere i fullstendig i boklige fag økte fra i - til i -. I alt prosent av lærerne i denne gruppen hadde lærerskole og godkjent spesialutdanning.

30 Tabell. Lærere ved spesialskolen e. Teachers in the special schools. Lærere i boklige fag i fullstendig ingen annen utdanning Av disse med lærerskoleeksamen og examen artium godkj. spesial-, utdanping examen artium og godkjent spesialutdanping Lærere i praktiske fag i fullstendig Av disse med yrkeslærerutdanning Lærere ufullstendig I Instruktorer Spesialskoler i alt » Skoler for dove i alt Skoler for blinde i alt.. Skoler for evneveike i alt 0 0 Skoler for talehemmede i alt y Skoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker. Driftsutgiftene ved spesialskolene. De totale driftsutgifter ved spesialskolene i regnskapsåret - var, millioner kroner eller prosent storre enn året for. I gjennomsnitt pr. elev utgjorde driftsutgiftene 0 kroner. Tabell. Driftsutgifter ved spesialskolene. 000 kroner. Expenditure on current account in the special schools. Driftsutgif ter Lønninger Bygninger (husleie, brensel, lys m.m.) Inventar og læremidler Andre driftsutgifter Driftsutgifter i alt Spesialskoler i alt » - 0 Skoler for dove i alt 0 Skoler for blinde i alt Skoler for evneveike i alt 0 0 Skoler for talehemmede i alt 0 Skoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker i alt 0

31 Framhaldsskolen. I alt kommuner hadde framhaldsskole i -, eller prosent av landkommunene og eller prosent av bykommunene. De tilsvarende prosenttall året før var og. Oppland var det eneste fylket (unntatt Oslo og Bergen) hvor alle kommunene hadde framhaldsskole i skoleåret. Ellers er framhaldsskolen forholdsvis meget utbredt i Hedmark, Vestlandsfylkene og i Trøndelag. Tabell. Skolekommuner med framhaldsskole. School municipalities with continuation school. Bygder Byer I alt Av disse med framhaldsskole Skolekommener alt Av disse med fram- Prosent haldsskole Av disse med framhaldsskole Skole- kom- Danner i alt Prosent Skolekommener i alt Prose nt I alt -»» -»» Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 'Hedge lov om framhaldsskular kan den enkelte kommune, etter framlegg fra skolestyret, gjøre framhaldsskolen obligatorisk for alle ungdommer i kommunen første året etter avsluttet folkeskole når de ikke får annen videre utdanning. I - hadde 0 kommuner obligatorisk og kommuner frivillig framhaldsskole i bygdene, mens kommuner hadde både obligatoriske og frivillige framhaldsskolekurs. De obligatoriske framhaldsskolekursene i bygdene hadde om lag prosent av elevene i bygdene. Av kommunene hadde obligatorisk framhaldsskole (helt eller delvis). Disse kommunene hadde prosent av elevene i byene, hvorav om lag halvparten gikk. skoleåret på framhaldsskolen i Bergen.

32 0. Klasser, kurser og elever i framhaldsskolen. Tallet på klasser/kurser i framhaldsskolen i - var i bygdene og 0 i byene, mot og 0 i -. Av framhaldsskolekursene i bygdene hadde prosent en undervisningstid på minst timer ( prosent året for). I byene hadde elevene ved alle framhaldsskolekursene minst timers undervisningstid. Ifølge loven skal hvis undervisningstiden er på timer eller mer mellom / og av timetallet brukes til arbeidsopplæring. Hvis undervisningstiden er kortere enn timer kan det gis enten teoretisk opplæring eller arbeidsopplæring. Tabell. Klasser/kurser i framhaldsskolen i de enkelte fylker. Classes/courses in continuation schools, by county.. skolehr Klasser/kurser. skoleår Bygder alt Av disse med underminst visningstid timer. skoleår. skoleår I alt. skoleår Byer Klasser/kurser. skole- Ar I alt I alt -» -»» Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland 0 Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland 0 Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal 0 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Alle med undervisningstid minst timer. Tallet på elever i framhaldsskolen i - var i alt eller prosent høyere enn i -. økingen i elevtallet var noe sterkere i bygdene enn i byene. I alt eller prosent av elevene i framhaldsskolen var jenter. Av elevene i bygdene gikk 0 eller prosent på kurs av minst timers varighet. Tabell viser elevtallet i bygder og byer, fylkesvis. Tallene for elevenes aldersfordeling viser at prosent av guttene og

33 I alt -»» -»» - Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell. Elever i framhaldsskolen etter fylker. Pupils in continuation schools, by counties. I Bygder Byer I alt Av disse på kurs med minst timer Gutterl Jenter I I alt Gutterl Jenterl I alt Gutter' Jenter I alt Bygd. I Byer I I alt Tabell. Elevene i framhaldsskolen etter alder --. Pupils in continuation schools by age. Bygder Byer I alt Gutter I Jenter I I alt Gutter I Jenter I I alt Gutter I Jenter I alt Under år 00 - år Over år I alt 0, Under år..,, - år.,,,0 Over år..,0,, 0 0 Prosentvis fordeling,,,,0,,0,,,,,, 0, 0, 0, 0,,, I alt 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 prosent av jentene var under år. Forskjellen mellom guttenes og jentenes gjennomsnittsalder er stone i byene enn i bygdene. Et bilde av hvor utbredt framhaldsskolen er i de forskjellige strok av landet får en ved å sette elevtallet i de enkelte fylker i forhold til tallet på ungdommer alderen - år (tabell 0). En dew ellers merksam på at mulighetene for annen skolegang, som ofte er avhengig av folketettheten i distriktet, som regel

34 spiller en rolle for hvorvidt framhaldsskole er satt i gang. Når det er forholdsvis få som går på framhaldsskole i Østfold og Vestfold, har dette sammenheng med at disse fylkene relativt sett har mange høgre almenskoler og fag og yrkesskoler, og derfor mindre behov for framhaldsskoler. Tabe0. Elever i framhaldsskolen i bygder og byer i prosent av befolkningen i aldersgruppen - år. Pupils in rural and urban continuation schools per 00 of population in the age-group - years. I alt -» -» - Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark I Bygder G. J. 0 0 Byer Bygder Byer G. J. GJ J. G. I J. Aust-Agder Vest-Agder 0 Rogaland Hordaland/Bergen 0 Sogn og Fjordane 0 - Møre og Romsdal Sør-Trøndelag 0 0 Nord-Trøndelag Nordland Troms 0 Finnmark I skoleåret - fullførte i alt elever framhaldsskolen etter fullført kurs, eller prosent i bygdene og 0 i byene. I alt 0 prosent av elevene som fullførte framhaldsskolen i bygdene hadde gått på kurs av timers varighet eller mer, mot prosent i -. Frafallsprosenten i bygdene var, og i byene,. Det er forholdsvis flere jenter enn gutter som fullfører framhaldsskolekurset både i bygder og byer. Se ellers tabellen.. Skoledager og fravær blant elevene i framhaldsskolen. Tallet på skoledager i gjennomsnitt pr. elev i - var i bygdene og i byene, mot 0 og året for. Fraværsprosenten siste skoleår var, i bygdene og, i byene. Forholdet i de enkelte fylker går fram av tabell.. Lærerpersonalet ved framhaldsskolen. Framhaldsskolen hadde i - i alt lærere og lærerinner i fullstendig, eller prosent flere enn året for. Tallet på lærere i ufullstendig økte samtidig med prosent. Om lag prosent av lærerpersonalet i fullstendig hadde stillinger ved andre skoler. Tabell på side viser tallet på lærere i fullstendig og ufullstendig i de enkelte fylker. Opplysninger om utdanning blant lærerpersonalet i framhaldsskolen er gitt i tabell. Mens prosent av alle lærerne i bygdene hadde lærerskoleeksamen, var dette tilfellet med prosent av lærerne i byene. Av framhaldsskolelærerne i bygdene hadde, prosent hverken lærerskoleeksamen eller examen artium,

35 Bygder. I alt -..»» -... D -... Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder. Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark Byer. I alt -.»» -.» -. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder. Vest-Agder. Rogaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell. Elever som sluttet framhaldsskolen i de enkelte fylker. Pupils leaving continuation schools, by county. Elever sluttetav disse fra kurs med etter å ha gjennemgått minst timers hele kurset undervisning Elever sluttet av andre grunner Elever sluttet i alt Gutter I Jenter I I alt Gutter I Jenter I I alt Gutter I Jenter I alt Gutter I Jenter I I alt

36 Tabell. Skoledager og fravær i framhaldsskolen -. Schooldays and absence in continuation schools. Fylker Skoledager pr. elev Bygder Tallet på skoledager alle elever skulle ha søkt skolen Av disse forsømt Fraværsprosent Skoledager pr. elev Byer Tallet på skoledager alle elever skulle ha søkt skolen Av disse forsømt Fraværsprosent Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt, 0,, 0 0, 0, 0, 0,0,, 0, 0 0,, 0,, 0, 0,, 00 00, 0, 0 0, 00,, 0,, 0, 0, 0,, 0,0 0,0 0 0, 0, 0 0,0 0, 0, 0, 0 0,, i byene, prosent. Opplysninger om lærernes almenutdanning alene gir imidlertid ikke et riktig inntrykk av deres kvalifikasjoner. Kommunene er nemlig stilt forholdsvis fritt når det gjelder valg av teoretiske og praktiske fag i framhaldsskolen, og undervisningen er i mange tilfelle nokså yrkesbetont.. Driftsutgiftene ved framhaldsskolen. De totale driftsutgiftene ved framhaldsskolen i regnskapsåret - var, millioner kroner eller 0 prosent høyere enn i -. For framhaldsskolen i bygdene var stigningen i driftsutgiftene prosent, og i byene prosent. Lærerlønningene utgjorde i alt, millioner kroner eller prosent av driftsutgiftene. I - var driftsutgiftene pr. elev gjennomsnittlig kroner i bygdene og 0 kroner i byene. Tidligere har driftsutgiftene pr. elev ligget noe høyere i byene enn i bygdene. Tabell, side - gir fylkesvise oppgaver, særskilt for bygder og byer.

37 ?CtI-Ct C, ISDN 't-. C>CC-Xr. r- C C C cr, Ta Ctt cea -. cc) to r-- c Ct N ut C CM 00 ut N c\i r- ors, r. CM Ot /tt r- td 00 et CA CA 00 Ot r. Ot r. r.? r. Ot o - C Ot C I Ot C.t C t 00 If t CS:> CC? C t:dcs) c.cct I Ct INCACT,OcZtetC)NCTC,-.N00== Itt C) lctc. --f c\i cfd -H CC re. ;El Ct t--c C' f P t- LC N cm ICJ N CM r- j et ot CD CM Cr,? C C>? CA N N C? et C /? Ot Cl t:: Ot Olt Ct CC, c.s:? 00 (St t- GO t- CA C) c.0 kft Cit 0 P-..N L C IC ct r I r. N Cr, N et Ot CID,tCqfN C C C C 0,,r.rt c A Ort r-i C C CC CA C 00? cx) i - C Ct ìr ot cs) C=) CM? Cs ct)? et? t- cdt. C C CA? GC C> N?,-. cs) c. ) ot Ott -? I t-n ICA CI et t- CI CA c.:,t-- ot ; r. 00 I Ncn cn i C I Ct ttt C.0 Ut t-- C Cl f I,..) r. CD, I??? CA Ott r. r. r. C r. r. QD 00 ot C) i I I QD C) cn I t- Cl j j,t I Vt r. Cq C Ot CA r. r. r. P r.t.' o '., N r. ca c.0 I Ct j C) ot Ct ot I ot CA r. Ct ut cd 00 C) ut ef CA C) r. CA r. ot C,J CA et C) Nt I r. I et CA C) et f r- t- C j LCt 0 Cl ic Ot Ot C,f ot C Nt C CA CA C.) CA C I 00 I Ut Ct 00 C!' c) CY*,,.,t 00 ot ot et 00 CD,-, f CA C Cl N N? I-Ct OD -tt 00 -Ot C C, r. C) C) Ct Ct Cr, r. OtN Cl Ci CO cs) ut?? et,f? Oct? Ot I... C C CM r- LC cq c.c.) td ut C) Ct C ot c.c cq, C) C) ot C) t- 00 ut t- C) ot CA ot Cl C CI C Ot C,f t- ot 0 Itt lit c.) ot t: td t- 00 Ct t-,f Ot Ot Ot r. 00 Ct C) C) Ct r. C) r. C Ut 00 C) Nr. CA C r. Ot r. r. Ot et r.,f? CA,? r. Cl r.,t Ct C) ut C tt!. r- u- r- cn o ac co Ct? 00 cs) CA C C CA,f cq ot ot C t- CA CA ot ot? CA r. Ct ot. C),.) t- l Ut C- St IN L't Cr, ot C) Cr, 00 N Itt r. Ot kt CO C.- CA ot GO Ot Cl GO GO ISJ N LC CA? r I `. --- tr> NN cm C ot ot. Ist I-- cs)? *-- cr, C) cez. C Ot C C C ef Ct. g 00 C, C CC). CC L C /- C> Ot N ift?? Ot CI? C Ot tsz, C? CC trz 00 Ot ÌCN ct ca zg, c'eerz, 0 c, rt - : - g,cz OS ". - tesymi, C, CM CM ' $ ktlidtdz ca NI) P! cd r I ce k ce ca 0 0 o a TS, E,A' E,L; Talg), 0E - d) 0 : P., ce) bidtsf-ttidt;'00-0,-%c/, P-i0C)C)C `,)0t: )-I C) C> PP E-i - ; ; ce CO re; E-i

38 Tabell. Lærerne i framhaldsskolen etter utdanning -. Teachers in continuation schools, by education. Fylker Lærere i alt i fullstendig og ufullstendig annen utdanning lærerskoleeksamen ± examen artium Bygder Av disse har lærerskoleeksamen examen artium annen utdanning Lærere i alt i fullstendig og ufullstendig lærerskoleeksamen examen artium Byer Av disse har lærerskoleeksamen examen artium Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold 0 Telemark 0 Aust-Agder... Vest-Agder. 0 Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane 0 More og Romsdal Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark I alt - 0 Prosent 00,0,,,, 00,0,, 0,, Folkehogskolene.. Kurser og elever ved folkehøgskolene. Statistikken for - omfatter skoler, mot 0 i -. Hurdal Verk ungdomsskole er ny i skoleåret. Dessuten har en fått oppgave fra fylkesskolen i Manger, som hadde vært midlertidig ute av drift. I - ble det holdt i alt kurser ved folkehøgskolene, ordinære hoved-(vinter)kurser og andre kurser med statstilskott. Ellers ble det i skoleåret avviklet enkelte kortere kurser uten statstilskott. Varigheten av de kursene som det ble gitt statstilskott til var folgende: Tabell. Kursene etter varighet i uker -. Courses, by weeks of duration. Ordinære hovedkurser Varighet i uker Andre kurser med statstilskott I 0 Tallet på kurser 0

39 ., Ze,,S-i) ''..Ek '' Cp C.! FT-... u,..., å ,--,,...,,-, -.,,t T.' tit P- '-' a)n -,E o ; ';.. ) -.. ce, PI C, ē0,,, ".>'.)) ei'.. m,. c ev c.,s Co r. CA (.. CM 'dl p. r. r. req Cn I, cyz IfD 0. C: CO ci C: C: Co C: CNI CA P.- CAD r... cx) e- E- e- c...d.0 VD C: C: G,: I, C.:, Cn CO ez..., Co Cn CXD Cl CI G,D,,, ce C: th C: CXD CO et et CA CA C ev u,,r, c.,,p CO C,D r. C,,Z u) r- I' re. CP re Co Co 0 CC) C:, 'o P-q CO '- C:, () r-q (:) CgD '. Co (n Co :-, CO tr,t C: CXD CA Co e- Co CA Co C: 0 tr to CO P. r. P.. P. r. r. r.i r. P. P. r. r. r. r. P. P. r. Co CO C.) Cn CO Co CO r-h 0 CA C, t, e- t... Co r-. ce,. r,. ; cl Co e- Cg Cn C: th Co Cn Cn. Co,H c: c: Ce 0 CO C: Cn CO CG th CO CO Nt Cn r. 0 et (:) c) CO,--,.. Cl r. Cl Cl,.. r. CA *-- CO CA Co Co Ce th OD CO CA 0 th' fhl Nt th Cn C: COO r. t- e- CO Cn CO CX CA Cn < CXD, Cn Ce `.,t CO fh Co e- CI, C: e: Cn tr' tz cx) cx) e- e- CXD CXD CX e., r C: r--i C: CNI GC,-. r. r- C.,à p. C.. r. P.. el...,,- I, th C:, CO 'et Co,eH C = CXD,C Co C: CO C: (:) ',se ir Co u... LC: GD Co CO C: CO Cn CO C: Ce Cn, CO e- 0 Co th- e- CA P. CA Co CA rel `!. Cl r. C,Z c:[iiij e-- CXD I,... i,-hiic: CO trz,-,,--,,, j e- I Co.C:, I ca CA,,,t I,-- ";.L.',,-AP ti Ei t c) t-. CO 0 Co 0 C: cl cl an Nit th O, CO CO to Co,... c: c: ; [.- CO CXD 'o -0 rt c\ CO,--,,...,,,-,o W,, 'cl.., ol -i-) fg,!,', ----, ),...-..,_, r p,,,.. : >, --, Z ilf E n,.,..... ot 0L, c...,, u tlk bt cd.,"i > Z 0,-. --"'i i..-- ce., " ''.., ':' gl...-, -..,-, Ô.a -.,-,-,wm t.' tti - ;;. o,-;, t.. i.'.) rit' g. o 'a' 0 r.--.. C) 0 -"' -E g b(e, r, >',-, +,-; c) g o -el...c.?id, cx) tr:, Co ir, (::, r.o cyz..,h IC:,.t CO CO cg) Co ed CO C:) CA CA G,: CO,-.., Co CXD, Co O Co 'If M,C. CO Co...,H c:) c., 0 Je.: ri rl ri c., cn cx) Cn Co LI: r. C, Cl I". C: 'o Co CO C Co 0,ii..t (a Co CXD o CA,..i cx) (:) 'o r CO CXD tc.,,i. 00 th C: e- CXD, Co Ir: i-- p.- p.- C trz c: CXD C: CA Co CC,-, CO CO C: tin C:, Co 0 (:) r--i r. Cl ',pi ) t,.. Co,.. 0 e- CA ', 0 *-H CA 'H g '' Cn -rh CID C: C: fi CO e- If: C: Cn CO CO C: f,, C: CM ted Cojr-. C: CO CO Ce -.(Z Co te. I, tc.. t C CO CO e-- m r. Cl Cl Cl req reg rel r. CI CM,... Cl reg,-, cx) cx) cl Co,I,H 0 (;) CO C,: C: CO C C: Nt 'o, Co Co CA th Co CA 0,...,,., k_o r. r. r.,,t.,"z Cn C: CO CXD Co C: C C: CXD It, CAD C' I, CXD CXD CO CO th IC: Cn CO, in I,-,t ic Co CA I`.. Cn,. 0 Ce, C: t-- ir r. - ri - r. e- c.-.) t--- CZ Co Cl Cn,-, r,. Co CD C:A C: CO Co C: e- CI c.,- - Co,- -- Co,--, if., C:,--, th Nt COI C: CA CO C:. Ce e-i,eh m p.- c: e-- cld Cn C: cl tr cl,-, F-, cl tr Co Co tc t- c: tr ce CD Co C: (::,,...i CO,t,C Cl CA CO CA Co Ce,, CI I, C:,-, I-,,, e- Co Ir ce, 'o o' CO Ce I C: Co C: Co p--, C: CO Cn Co Ir:, p. CO () Co <.) ce, Cn C: req 0 Cn If C, C I, CC I, Co r. th( r. Co M Cl r. Co Co Cn CO Cn (n Cn,, th Co CC t-- th CO Cn CC CO Cn,t c: Co r. Co Cn C: C: Cn C'0 - r.i r.i r. Cl c t., cp ;' 0 d "leta0. :.. tik )_C CC) t' IC Pq C: If: C) c, ad ).:.,..., i,,, '0 CO. ) c). P=.,,:i : IcD Ir to. OQ,L ild rh ' Mt Mt 0 't : ' r Cn Cn Cn PH rt t ;-.bp to g ca te ze cr ;-i, z cd y-, r-,- 't Z ri '-' ' r"cln '''' Cd,-,.!I c'z ()...' d, 0`-' F.-, c' g..:;p... r.-c 0 C) H r" rt E ', r...,,,, ';,t C) Id P- CD,,. 00 wbild ; - blo PH, F-PH c) r-, cd 0D.!.. 0) P, ;= 0 a) Ic a) c) C) c) 0tz CD CD ;., hl r...", h,.. -ell h,. re rs, tå rin : h:, -. Ei-,

40 '. o r- LC c.0.0 CM r. Ial,...D.. I-.) I :.,.., ^'.,. 0 '-' -, s. s... ) FA cl.tt -. t.-.,-, A -' - El c... ''' - _ Z.,- _ER,- tin c,,,. -, L- i-, :z ii t.", :-.. P=i -.' iz. t,, g,. g Ce j,.. OD LO r-r-o. Ci at.--i r0 r. o an,,,,-.0 it; X0 cr)." C,0 mi--,- r.-0o cc r- cm cc,-, o C- CA CA r.caca,:, VD L'.;) C.D ir. )-rd I". C C..c:r.ix) c.,-;" E--- -iit vi t-- c.,t = CMCAMCA=CA00r-,fNMV-C-CACA0 "e? M -,'D = CZ', ",k t. CC ' Ci CA t- di G,'"J C.C, 0,-- CM rr r. r. r. r. r. r. rr rr r. r. r. r. cc,, o (D 00 r- r- (D kr: CA CA 00 C- 00 CC cc) CM CA 0,t.,o---LCCM.,,k,CA0,--,C.=-,ticOL--L-- NN r-- -I "-I0I I X -'"I-0 O.' il=,--,cmc::,mxm00,--,cacaczcan=-- m mc.c)=-tm,--,--00m0.0c.00-00cm,in,-,.mca0 C/00:,--,M 0,--. an -- CA I CM,, c/ tr:,. C.0!,-I N,t,i IA O C Cr, OC I 0 Z,-- e.'zi h t"... t... C:. I i I i- I IiL E-...('C.,. II ti I, tc I / q ttt,.-." El - ',.' t; c),-, c!,,s)...,,. EL g - (s.d d, -..,',. c -= > W.,- -0. E C.),,-,,_, :.,,,,,.- ti,,., -,,, " - Ts J'',,,-. F PA s-,,-i cl L tk l.'t,.'''.'-'i, -., t il).,,t '-- -tf,',,,- r,!i r-i i, 0 C;,,, cz a,,, r -,.,"- ':- : :.e l S '!' C'.,e t'n.=. = r'- '' E vt00- II,-,,.,t IMIIIII' x) i-, = --,f CM,. e.,.m,li,0l-..m oc OC Cn 00,, CO 0,.,0 VZ,-,-CA m v:,, cq e:',. t- CA (.Am CC-, Ct M,t C., CA CA,-.M r. r. oc..:..,f r- Mmm I- -T? 0),- Lc: -!il i I cl:, c.,d i i-i t- cri 0i C: CA,--, CA ct- %i m,...-., Olr:xL oc,tc-tvl z ',I ir: -.o,..ac clx-oc,--,cc co M CA CM ; OC Cr, CA -di CA CI OC,-, CA,--,,-.,,,, LC,_, (D m sl,i,,-. CD 00 I Cq 0 cl',. c,,i Cq,, =, 00,,,--,,--,-i. CO,SD CA,-- I? I I cq cq I L,!: 0C I t i I CA CA ia:,,...-,--cq Co [,--,. N CAI - Qo c,,t, CA,-: X CA CA c.0 VZ CA i,-- i v.., v: c- v'd,-- -,f,. cq t. c%.., :, F.:), (. rr t-... rr. '?..,...J,IMi I? I Ct 0 0 CC,t -f: Cr.' C.00A,f? LOO I-I I Z,.. ),..". 0 rn ',.f P.,C N. -r., IN.-. al C.) IC: X X,. r.,t CA c"', -..?,.,,T.),, CM CA 0 CM,r CA CO,--,CA.--IM,--00=,, 0M cq C'... LOO Nt-, Irz,,if,, I I i,--,r- *cd.0....d UD c-, c-d c- i--,,-,,.,, -,--.,--- ct.,,,, Z..g,,, - t..._,..,,,,,ça : ;. Z. 000 c a) -. '. C.) (L) : P'T g cl) ),- _,,... 't '-Z:.., "t,,,,_,r=t ;--, '-u :..--i ;-, L-) tk zao txti,., F-,ct,,,,..r.- cd g Fa., c't <., cd g 0 E-cd zi) E e+l;., c.) /-, :i 0-,, cn,,c,-)g, ) eue ; tof.,_, ` ;- Fr 0,, '" ce,rcl)g,wocc )c0e-,g ZMOCI:i.';;DOkZE.-.IP.

41 Elevtallet i folkehøgskolene økte forholdsvis sterkt siste skoleår. Til de ordinære kursene søkte i alt, mens 0 elever eller prosent ble opptatt. Dette er prosent flere elever enn året for. (Bare, prosent av denne stigningen skyldes de to skolene som ikke var med i statistikken i -.) Ved «andre kurser» var stigningen i elevtallet siste skoleår om lag prosent. Det er fortsatt betydelig flere jenter enn gutter ved folkehøgskolene, særlig blant byungdommen. Av elevene ved de ordinære kursene horte prosent hjemme i bygdene og prosent i byene. I alt Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør -Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell. Folkehøgskoler og elever etter fylke. Folk high schools and pupils, by county. Elever Skoler Ordinære kurser Andre kurser Gutter I Jenter I alt 'Gutter Jenter I I alt Tabell. Elever etter hjemsted. Pupils by place of residence. Elever i alt Elever med hjemsted i bygder i alt av disse i andre fylker byer I alt -»» -» - Gutter Jenter

42 0 Tabell gir opplysning om tidligere utdanning : Elever i alt Tabell. Elevene etter tidligere utdanning -. Pupils, by previous education. I Elever Prosentvis fordeling Gutter Jenter I alt Gutter Jenter I alt Av disse: bare folkeskolen framhaldsskolen realskolen annen skole I alt 0 eller prosent av elevene ved de ordinære kursene hadde stipend. Elevenes aldersfordeling var følgende: Tabell 0. Elevene etter alder pr. - i skoleåret. Pupils at December in the school-year, by age. under - år år Elever 0 al' og over I alt under år Prosentvis fordeling -0 år 0 år I og over I alt I alt e s » e Gutter Jenter Lærerpersonalet ved folkehøgskolene. Tallet på lærere i full var eller prosent høyere enn i -. Av timelærere var det også prosent flere enn året før. Tabell. Lærere ved folkehøgskolene. Teachers in folk high schools. Lærere i full Timelærere Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt I alt e - 0 e-

43 . Driftsutgifter og driftsinntekter ved folkehøgskolene. De samlede driftsutgifter/-inntekter ved folkehøgskolene i regnskapsåret - var, millioner kroner, eller om lag prosent høyere enn året for. Statstilskott dekket prosent av driftsutgiftene ved folkehøgskolene. Tabell Driftsutgifter og driftsinntekter -. Expenditure and income on current account. Driftsutgifter 000 kr. Driftsinntekter 000 kr. Lønninger Bygninger Inventar Elev-stipend Helseutgifter Andre 0 M Statstilskott Fylkestilskott Andre driftsinntekter 0 I alt I alt Hogre almenskoler.. De forskjellige typer av skoler og deres fordeling utover landet. Denne statistikken omfatter i alt høgre almenskoler. Av disse var bare realskoler, bare gymnas og 0 kombinerte realskoler og gymnas. Følgende skoler er meldt nedlagt i skoleåret: Hvaler private realskole, Drangedal realskole og Orsta komm. realskole. Trondheim komm. høgre almenskole og Trondhjems borgerlige realskole er slått sammen til Gerhard Scheinings skole. På den annen side har en fått inn oppgaver fra skoler som det ikke lyktes å få inn oppgaver fra i -, eller som var midlertidig ute av drift dette skoleåret. Tabell. Realskoler og gymnas i de enkelte fylker i -. Number of «real»-schools and gymnasiums, by county.,:,,,..t' cl.,,, p. il it '-,.,-,i z '..- -,,,,--. r'go E, ' rg a 0 )...t..,.t,,f. )..s, rt,,., =,.., N. 0A 'E'-i< -., goc,c-t ui,,g g "' rt,-, a g 't er c. c' rci:, 0.,-, '' A z tit 'ż 0 Et t g -,- are realskoler are gymnas åde realskole og gymnas 0 ;koler i alt 0 0

44 I tabell er kombinerte skoler regnet bade som realskole og gymnas. Tabell. Skolene etter varighet -. Secondary general schools, by duration. Ett-Arig To-årig Tre-årig Fire-årig Fern-årig I alt Realskoler Gymnas 0 I alt av de høgre almenskolene ble drevet av staten (0 statsrealskoler, katedralskoler, off. høgre almenskoler og landsgymnas). Av de andre høgre almenskolene var kommunale og private.. Elever og klasser i de høgre almenskoler. Tallet på elever i de høgre almenskoler i - var i alt, eller prosent høyere enn i -. prosent gikk i realskolen og prosent i gymnaset. Som gymnasklasser er regnet de tre øverste trinn i de -årige gymnas og alle fire trinn i landsgymnasene. Av alle elevene gikk, prosent på skoler uten eksamensrett. I alt, prosent gikk på private høgre almenskoler. Søkingen til de høgre almenskolene vil komme til å stige sterkt i årene framover. Tabell viser elevtallet i realskolen og gymnaset i de enkelte fylker. I alt prosent av elevene var gutter. Tallet på klasser i - var i alt ( 0 i -). Elevtallet i gjennomsnitt pr. klasse var i realskolen og i gymnaset. I - var det elever i realskolens avgangsklasser og i gymnasets avgangsklasser, mot og året før (tabell ). Som nevnt er elevene fra de to nederste skoletrinn i de -årige gymnas regnet til realskolens to nederste trinn, men en har ikke opplysninger om hvor mange av disse som hadde til hensikt å ta realskoleeksamen eller fortsette i gymnaset. I de senere årene har det vært en svak, men jamn relativ øking i tallet på elever på reallinjen, mens elevtallet på engelsklinjen er gått relativt noe tilbake.. Realskoleeksamen og examen artium. Etter melding fra Undervisningsrådet ble det i meldt eksaminander til realskoleeksamen. Av disse ble meldt tilbake eller møtte ikke fram, og 0 fikk adgang til å fullføre sin realskoleeksamen i. Av de andre besto eksamen, mens 0 eller, prosent ikke besto. Som det går fram av tabell 0 var strykprosenten betydelig storre blant privatister enn blant skolenes ordinære elever, og større til realskoleeksamen med fullstendig fagkrets enn til ettspråklig realskoleeksamen. I tok prosent av realskolekandidatene ettspråklig eksamen, mot prosent året før. I besto 0 eksaminander realskoleeksamen uten å få hovedkarakter. En oversikt over karakterene for de andre som besto eksamen er gitt i tabell. Til examen artium i var det meldt opp 0 kandidater, mot året før. Tallet på oppmeldte både til realskoleeksamen og examen artium er

45 , 00.r,..c) C,":\I r- -CM 00 IC- C- t- CA CM CC 0 F. 0 CI LCD C IC 0,V 00,V C),V Ot r. Ot CD C Ot la C CC r. C CM CA 00 C VZ N CA CA C Cl r. C Gt Cl ClIOt yr. CA r., I CM CA C OC CM Ot rri cs: -TV -- Ot 0 0 la cn Ot Cq,V CC CC C,V lfz cj:, 00 lit -ev r- 00 CA La,V LCZ LCZ CC,V. cc, 00 Ot la CM Olt Ot r.. 'etl IC- I Ot r. Ct xa LCZ IC I I 0. I I I LC I CI Ot C r.,i CA Gt trz C CM CM.,. F- M C.0 C) CI -C'D CC N C C- 00 F- N 00 0 CC C -"Z Ot xa C, LCZ L- Gt CAI N CA 0 CC r. Cl *rt. Ot - GC, Ot c.c).. ci t- mti cic LC Ot CA N,t C.0 Ct CC C't.., CM CC CM.i.. 0 Ct CC Ct VZ C CA " C F. F.,. CC CI?F. CI CI LC C] ct 00 cr.-, r.,v 00,V cc, r. ta CA CA GC r,f cc O C r. C C00 CD Ot r. 'CZ C 00 r. C00 00 GiT c.id CM CO CI', 00,V OC ez Ot 00 C r. CM VD 00 CC CA C C.0 r. r. r. r. r. CA r. r. C ClCA - r-- ct CCCLC r /0-0 CO 00 N C C CI 0 in CC IC tr"z C 0 0, tc":, Cl Gt N N Ot C LC ril CC ' CA la CA CD CC. C) 00 OtC C) C CA C-.I 00 CC CCCC CC -CD C `' IrJ X-rZ Cz -tt V- CA CC Ct CI', CI CM CM Tr. r. GrJ. 00 k-0 C, N r) aq i t+ OC Cej LC et r.. CO t" C,D c0 ClC r. CC CMIC /0 C 0 00 Ct CA Cl CA, CA VZ,VLC C rz r. CA CA 0-, CC Ot r. CM CC -0 LC VZ VD. CC,!-Z la CC ' Gt Gt O 0 C I LCq I IiI I I rr.. I I I I ct r. c.0 ir) c N CA o,") of') C ch, r-- (:) r. r. r. r. r. r. I C C C CI C C r) C Z Vt tr.) I-- 00 krz C C C CI CCr. 00 CI CI Cl LC C C C rri t Ot N Ot,t 00,tt t - ( (::Nt---Mt0 N / I r. I ri C C r. I C C CA Gt CA CA CI cr'.. bc cr k.. cl) k Tirt - C.) rt.i... F'd,W Ft 0 ;. rt bt bid bi) bn 0i cd,z ce..r ct, 0 0 C k cd c ')E `) E g), E-- " ri C.f, bp k ;.-

46 Tabe. Elever i de hogre almenskoler. Pupils in secondary general schools. Skoleår Realskolen Gymnaset I alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter I alt Tabell. Klasser i hogre almenskoler -. Classes in secondary general schools. Statsskoler Komm. og priv. skoler med eksamensrett uten eksamensrett "'ogre almenskoler i alt. og. realskoleklasser 0. realskoleklasser 0 Gymnasklasser 0 I alt 0 Tabell. Elever i realskolene og gymnasene etter skolens varighet og år igjen til avgangseksamen hosten. Pupils in secondary general schools, by length of courses and number of years remaining till final examination. Realskole År igjen til realskoleeksamen I alt Ett-årig To-årig 0 Tre-årig I alt Gymnas År igjen til examen artium I alt Ett-årig To-årig 00 Tre-årig 0 0 Fire-årig 0 0 Fem-årig 0 I alt 00 0

47 Tabell. Elevene i gymnaset etter linje. Pupils in gymnasiums, by line. Skoleår Reallinjen Engelsklinjen Latinlinjen Norronlinjen Naturfaglinjen. kl. landsgymnas I alt Av disse: Gutter Jenter 0 0 Prosentvis fordeling. -,,,0 0,,, 00,0 -,,, 0,,,0 00,0 -,0,, 0,,0, 00,0 For elevene i. kl. landsgymnas gjelder ingen linjedeling. Tabell 0. Eksaminander fullført realskoleeksamen etter kjønn og linje. Elever og privatister. Pupils leaving the ((realskole)) with final examination, by sex and line. Elever Gutter Fri" vatister Jenter I alt Elever Pri- I alt vatister Eksaminander med fullstendig fagkrets 0 0 Ufullstendig fagkrets 0 I a t Av disse bestått eksamen Med fullstendig fagkrets I alt Prosent,,,,,, Med ettspråklig realskoleeksamen. I alt 0 Prosent,0,,,,, Tabell. Elever og privatister som har bestått realskoleeksamen. Pupils leaving the ((realskole» with final examination. Eksaminander med Skoleår fullstendig fagkrets ettspråklig realskoleeks. I alt Gutter Jenter I alt Gutter J Jenter J I alt Gutter Jenter I alt

48 noe høyere enn tallet på elever med år igjen til de respektive eksamener i tabell. Differansen skyldes at en del privatister ikke går på vanlig skole, og følgelig ikke kommer med i elevstatistikken. Av de oppmeldte artiumskandidatene i trakk seg før eller under eksamen, og fikk adgang til å fullføre examen artium ved ordinær prøve i. Av de andre fullførte kandidater examen artium, mens 0 eller prosent strok. Av de nye artianerne i var 0 eller prosent privatister. I alt prosent av de som fullførte eksamen hadde gått på reallinjen, prosent på engelsklinjen og prosent på andre linjer. Tabell. Kandidater med realskoleeksamen etter hovedkarakter. Pupils leaving the «realskole» with final examination, by final classification (average). I alt -» » - I Kandidater S.tf. I MAL I Tf. I Ng.tf. I I alt Prosentvis fordeling S.tf. I M.tf. Tf. I Ng.tf. I I alt Av disse : Eksamen med fullst. fagkrets Ettspråklig eksamen Tabell. Kandidater med examen artium i etter kjønn og linje. Elever og privatister. Pupils leaving the gymnasiums with final examination, by sex and line. Elever Reallinjen Engelsklinjen Latinlinjen alt Privatister Priva- Eleverl tister I alt Elever Privatister I alt Nor- Naturrein- faglinjen linjen Elever, Elever I alt Menn Kvinner Kandidater i alt. Av disse : Kand. bestått: Menn Kvinner. I alt Kand. bestått prosent: Menn Kvinner I alt

49 I fullførte kandidater examen artium uten å få hovedkarakter. Karakterfordelingen for de andre 0 kandidatene er gitt i tabell. Tabell. Kandidater med examen artium etter hovedkarakter. Pupils leaving the gymnasiums with final examination, by final classification (average). Kandidater Prosentvis fordeling S.tf. M.tf. Tf. Ng.tf. alt S.tf. M.tf. Tf. Ng.tf. I alt I alt 0 00»» I 00»» Av disse på: Reallinjen Engelsklinjen 0 00 Latinlinjen 00 Andre linjer 00 Ellers tok 0 kandidater fra Økonomisk gymnas prøver i norsk hovedog tilleggsstil, og de har dermed samme adgang til universiteter og høgskoler som kandidater med examen artium på engelsklinjen.. Elever i de høgre almenskoler i bygder og byer i de enkelte fylker. I bygdene er det forholdsvis flere elever som går på realskoler enn på gymnas i bygdene. Gymnasene er stort sett sterkere konsentrert til byene. Tabell. Elever i realskolen og gymnaset etter skolens beliggenhet i bygder og byer -. Pupils in secondary general schools in rural districts and towns. I Realskoler Gymnas Høgre skoler i alt Gutter JenterI alt I Gutter JenterI alt Gutter JenterLait Bygder Byer 0 0 I alt 0 0 Bygder i pet. av riket. Tabell gir et bilde av de muligheter som ungdommen har for å gå på høgre almenskoler som ligger i deres hjemstedskommune. I - bodde om lag prosent av den totale folkemengde i kommuner med høgre almenskoler, mens i alt prosent av elevene hørte hjemme i skolekommunen. Utdanningshyppigheten er således - som en kunne vente - større

50 Tabell. Folkemengden i kommuner med høgre almenskole. Population in municipalities with secondary general school. Fylker Folkemengden i kommuner med hegre skole pr. / " Folkemengde i alt Fylker Prosent av befolkningen kommuner med hogre almenskole Folkemengden i kommuner med hegre skole pr. / ' Folkemengde i alt Prosent av befolkningen i kommuner med hogre almenskole - - Østfold Akershus.. Oslo Hedmark.. Oppland... Buskerud.. Vestfold... Telemark.. Aust-Agder. Vest-Agder 0 Rogaland 0 0 Hordaland 0 00 Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 0 Nordland 0 Troms Finnmark Som har minst høgre skole innenfor sine grenser. alt 0 kommuner med høgre almenskoler enn i kommuner uten slike skoler. Som det går fram av tabell, varierer imidlertid forholdet meget fra en kommune til en annen. Tabell gir en fylkesvis oversikt over hvor stor del av ungdommen som går på realskole og på gymnas. I alt prosent av ungdommen - år gikk på høgre almenskoler i skoleåret. Fordi en ikke har fylkesvise oppgaver over elevene etter hjemsted, er alle elever ved de enkelte skoler regnet som hjemmehorende i det fylket hvor skolen ligger. De relative fylkestallene må derfor tolkes med en viss reservasjon. Jamfør ellers tabell.

51 Tabell. Elever i de høgre skoler etter hjemsted -. Pupils in secondary general schools, by place of residence. Fyller Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder... Vest-Agder. Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Elever alt Hjemmehørende Skolekommunen Tilgrensende komm. samme fylke Tilgrensende komm. andre fylker Andre komm. samme fylke Andre komm. andre fylker Hjemmehørende i Tilgrensende komm. andre fylker Skolekommunen Tilgrensende komm. samme fylke Andre komm. samme fylke Prosentvis fordeling Andre komm. andre fylker I Tabe. Elevene i prosent av befolkningen i de tilsvarende befolkningsgrupper i de enkelte fylker. Pupils per 00 of population in the age-groups in question, by county. Elever pr. 00 innb. Elever pr. 00 innb. i alder, og år. i alder, og år. Realskole Gymnas Gutter j JenterI alt Gutter Jenter I alt alt -» -»» - Østfold 0 Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold 0 0 Telemark 0 0 Aust-Agder 0 0 Vest-Agder Rogaland Hordaland 0 Bergen Sogn og Fjordane 0 0 More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Elever pr. 00 innb. i alder,. og år. Høgre skoler i al Gutter Jenter I alt

52 0 Tabell. Lærere i de hegre skoler -. Statsskoler Teachers in secondary general schools. Komm. og private skoler med eksamensrett Komm. og private skoler uten eksamensrett Alle skoler M. K. I alt M. K. I alt M. K. I alt M. K. I I at Lærere i fullstendig : Lektorer 0 0 Adjunkter... 0 Andre 0 I alt Lærere i ufullstendig Lærerpersonalet ved de høgre almenskoler. De høgre almenskolene hadde i - i alt 0 lærere og lærerinner fullstendig, eller, prosent flere enn året før. Lærerpersonalet i ufullstendig var eller, flere enn i -. Sammenliknet med økingen i elevtallet, er det således blitt forholdsvis færre lærere i de høgre almenskolene dette skoleåret. Tabe0. Lærere i de hegre almenskoler. Teachers in secondary general schools. Skoleår Lærere i fullstendig i alt Av disse Lærere i Lærere i alt ufullstendig lektorer adjunkter andre i alt Menn Kvinner I alt Prosentvis fordeling ,0 0,,,,0,, 00, ,0,,,,,, 00, ,0 0,,0,,0,, 00,0

53 . Driftsutgifter og driftsinntekter ved de høgre almenskoler. De totale driftsutgifter ved de høgre almenskoler i regnskapsåret - var, millioner kroner eller prosent høyere enn i -. Denne økingen skyldes i det vesentlige større lønnsutgifter til lærerne. Lærerlønningene utgjorde prosent av driftsutgiftene i -. De gjennomsnittlige driftsutgifter pr. elev var kroner eller prosent mer enn året før. Tabell. Driftsutgifter og driftsinntekter ved de hegre almenskoler. Expenditure and income on current account in secondary general schools. Driftsutgifter: I alt -»» -» - Lønninger til lærerne Lønninger til annet personale Bygninger Inventar og læremidler Stipend til elevene Helseutgifter: Lønn til lege osv. Andre Andre driftsutgifter Driftsinntekter I alt -» -» - Skoler med eksamensrett Statsskoler Andre Skoler u/ eks.- re tt I alt Utgifter og inntekter pr. elev Skoler m/eks.rett Skoler Statsskoler Andre -a/ eks.- I alt rett 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Kr. Kr. Kr. Kr , Skolepenger Renter og andre inntekter av eiend. og aktiva Tilskott av komm. og fylket. Tilskott av staten Andre driftsinntekter

54 Fag- og yrkesskoler. Landbrukets fagskoler. a. Landbruksskoler og småbruksskoler. Statistikken omfatter jordbruksskoler, hvorav småbruksskoler. Ved Finnmark landbruksskole tok det forste ordinære kurset etter krigen til i ( elever), men undervisningen må foreløpig finne sted i provisoriske lokaler. Fra Sogn jord- og hagebruksskule har Byrået ikke fått noen oppgayer. Skolen er meldt nedlagt fra. juli. Søkingen til landbruks- og småbruksskolene viste en markert oppgang i - sammenliknet med forrige skoleår, jamfør tabell V i tabellavdelingen. I - ble det tatt opp nye elever, eller prosent flere enn året før. Det totale elevtall var 00, hvorav kvinner. I likhet med tidligere år var det forholdsvis flest elever på måneders jordbrukskurs. I årene framover kan det ventes en fortsatt sterk øking i tallet på søkere til jordbruksskolene. Dette skyldes både de stigende fødselskullene som disse -søkerne for en stor del blir rekruttert fra og forholdsvis større kapasitetsbegrensning ved en rekke andre slags faglige og almendannende skoler. Opplysninger om alder og tidligere utdanning for nye elever er gitt i tabell VII og VIII i tabellavdelingen. Det ble uteksaminert i alt elever fra landbruks- og småbruksskolene i -. Fordelingen på de ulike linjer går fram av tabell VI. b. Skogskoler, hagebruksskoler og meieriskoler. Tabell V viser også tallet på søkere, opptatte, elever i alt og uteksaminerte ved skogskoler, hagebruksskoler og meieriskoler. Det er fortsatt mange søkere til disse skolene som blir avvist. Dette gjelder særlig skogskolene, hvor elever eller prosent av dem som søkte i - ble tatt opp. Handverkets og industriens yrkesskoler. Opplysninger om elevenes alder og utdanning og om lærerpersonalet finnes tabell VII IX i tabellavdelingen. I tabell X er gitt oppgaver over driftsutgifter og -inntekter ved skolene. a. Verkstedskoler. For har en fått oppgaver fra verkstedskoler, mot 0 i forrige skoleår. I alt søkte elever til verkstedskolene i -. Av disse ble 0 eller 0 prosent opptatt, prosent av de mannlige og prosent av de kvinnelige søkerne. Forholdsvis flest ble avvist av dem som søkte til radiomontør- og bilmekanikerlinjen. Det totale elevtallet ved verkstedskolene var 0, hvorav menn.

55 Sammenliknet med - økte elevtallet med prosent. Holder en de skolene som kom til i - utenfor, blir økingen i elevtallet, prosent. Tallet på uteksaminerte ved verkstedskolene i - var. Av disse var eller prosent menn og 0 kvinner. Fordelingen av elever og uteksaminerte etter kurs/faglinjer viser de samme hovedtrekk som året for. Se tabell V (side -), som også viser tallet på søkere og opptatte gruppert etter faglinjer. Tabell VI i tabellavdelingen viser tallet på elever etter skoletrinn. I alt prosent av de mannlige og prosent av de kvinnelige elevene gikk på. skoletrinn. b. Lærlingeskoler og b edriftsskoler. For - har lærlingeskoler gitt oppgaver (0 året for). Tallet på søkere og nyopptatte elever ved lærlingeskolene gikk fortsatt noe tilbake også dette skoleåret. Det totale elevtallet var 0, mot i -. I motsetning til forholdet ved verkstedskolene, har elevtallet ved lærlingeskolene gått jamt tilbake i de senere årene. Dette skyldes i vesentlig grad at elevene ved verkstedskolene ifølge «Normalplanen» får godskrevet enten hele lærlingeskolens pensum (-årig lærlingeskole, 00 timer) eller lærlingeskolens -årige pensum (00 timer). Dertil kommer at kapasiteten ved verkstedskolene er forholdsvis meget utvidd i senere tid. Lærlingeskolene tar for det meste opp elever som har inngått lærekontrakt. Av elevene ved lærlingeskolene i - var 0 eller prosent menn. En fordeling av elevene etter skoletrinn er gitt i tabell VI. I alt prosent av lærlingeskolenes elever gikk på. og. skoletrinn. Det kan nevnes at ordningen med et frivillig. skoleår nå er forlatt, slik at ingen lærlingeskoler lenger tar opp elever til mer enn års skolegang. I alt ble det uteksaminert 0 elever fra lærlingeskolene i -, menn og kvinner. For - har bedriftsskoler gitt oppgaver. I tabell V i tabellavdelingen er tallet på søkere, opptatte, elever i alt og uteksaminerte ved og bedriftsskolene gruppert etter kurs/faglinjer. En fylkesvis oversikt over hvor mange menn i alderen - år som gikk på verksted- og lærlingeskoler i - er gitt i tabell. Elevtallet var i alt 0 eller prosent høyere enn i -. I forhold til folkemengden pr.. januar fikk om lag prosent av de unge menn i denne alderen verkstedeller laarlingeskoleutdanning i -. Som tabellen viser varierer forholdet meget fra fylke til fylke. Tallene må imidlertid tolkes med en viss reservasjon, da Byrået ikke innhenter fullstendige oppgaver over elevenes fordeling etter hjemsted. I hovedtrekkene skulle tabellen likevel gi et riktig bilde. C. Andre fag- og yrkesskoler. Tabell V gir opplysninger om tallet på søkere, elever og uteksaminerte, gruppert etter faglinjer/kurs ved de ulike skolegrupper. Tabell VI viser elevtallet ved enkelte slags skoler etter skoletrinn, og i tabellene VII x finnes enkelte oppgaver om alder og utdanning for nye elever, lærerpersonalet og om driftsutgifter/inntekter. Når det gjelder Statens teknologiske institutt, vil en presisere at kursene stort sett bare er av - ukers varighet. Den undervisning og konsulentvirk-

56 Tabe. Elevene i verksted- og lærlingeskoler i forhold til befolkningen i alderen - år i de enkelte fylker -. Pupils in workshop schools and apprenticeship schools in relation to population of - years of age, by county. Fylker Mannlige elever i verksted- I lærlinge skolene I skolene Elever i verksted- og lærlingeskolene i ait Folkemengde - år menn' Elever pr. 00 menn i alder - år Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Pr.. januar. I alt I 0, 0, 0 0, 0,, 0,,,,, 0 0 0, 0, 0, 0,, 0, 0 0, 0 0 0,, 0, , somhet som instituttet driver, spiller imidlertid en stor rolle for den videre tekniske utdanning i landet. Tallet på søkere til de tekniske skolene har gått ned i de senere årene. Denne nedgangen er imidlertid ikke reell, men skyldes vesentlig at Oslo tekniske skole har gått over til bare å regne med godkjente søkere (som består opptakingsprove etc.). Det totale søkertall til disse skolene har holdt seg på noenlunde samme høye nivå de senere årene. På grunn av kapasitetsbegrensfling ved skolene er tallet på uteksaminerte også forholdsvis konstant fra år til år. Det kan ellers nevnes at et betydelig antall teknikere for tiden studerer utlandet, særlig i Sverige. Fullstendige statistiske oppgaver over disse foreligger ikke. Sjomannsskoler og fiskerfagskoler. tabell V og VII X i tabellavdelingen finner en opplysninger om tallet på søkere m. v. til navigasjonsskoler, maskinistskoler, kokk- og stuertskoler og fiskerfagskoler. Oppgaver over hvor mange som har fullført sivil godkjent eksamen under rekruttjeneste i Marinen, er ikke regnet med her. Opplysninger om disse er gitt på side.

57 Merkantile skoler. a. Handelsskoler. Statistikken for - omfatter godkjente handelsskoler, mot i forrige skoleår. Noen få handelsskolekurs har det hittil ikke vært mulig å få inn oppgaver fra. Elevtallet ved de ordinære handelsskolekursene var i alt 0, hvorav 0 prosent var kvinner. Tabell viser tallet på søkere og elever på -årig, -årig og måneders kurs. Tabell. Søkere, elever i alt og elever uteksaminert ved handelsskolene -. Applicants, total number of pupils and pupils having passed their examinations in commercial schools. Kurser Søkere Elever i alt Elever uteksaminert Menn Kvinner Menn Kvinner Menn KvinnerI alt -årig kurs 0 0 -årig kurs 0 0 måneders kurs. 00 I alt 0 Kurser av kortere varighet enn måneder. I alt Av disse elever på. skoletrinn. Do.. Omfatter bare skoler som samtidig har gitt opplysninger om kurser av lengre varighet. I - fullførte i alt elever handelsskoleeksamen, som sammen med praksis gir rett til å løse handelsbrev. Om lag like mange av de uteksaminerte hadde gått på -årig og måneders kurs. I tillegg kommer kandidater som besto Handelsfagprøven (arrangert av Eksamenskommisjonen for handelsskolene) i. Ellers hadde om lag 000 personer gått på spesielle til dels kortere kurs (stenografi, maskinskrivning m. v.) ved de skolene som har gitt oppgaver. b. Handelsgymnas. Ved våre handelsgymnas var det i - i alt 0 elever, eller vel prosent flere enn året før. Elevenes fordeling etter hjemsted går fram av tabell. Tallet på klasser og elever ved de enkelte skoler, etter kursenes art og varighet, er vist i tabell. I alt prosent av elevene gikk på Økonomisk gymnas. Elevtallet ved -årig fagkurs for studenter og den egentlige -årige sekretærskolen for studenter var om lag det samme som i -. I - var det bare Volda Handelsgymnasium som hadde -årig kurs. Tallet på nye elever ved handelsgymnasene var i - i alt, eller prosent flere enn året for. I fullførte i alt 0 elever eksamen fra de ulike linjer ved handelsgymnasene, mot i. Se tabell, som også viser fordelingen av karakterene for de uteksaminerte.

58 Tabell. Elevene ved handelsgymnasene etter hjemsted. Pupils in commercial secondary schools by place of residence. Av disse hjemmehørende i Skoler Elever alt skolekommunen tilgrensende komm. i samme fylke tilgrensende komm. andre fylker andre komm. i samme fylke andre komm. i andre fylker I alt » -» Fredrikstad Handelsgymnasium Oslo Handelsgymnasium Hamar komm. Handelsgymn. Drammens Handelsgymnasium Tønsberg Handelsgymnasium Sandefjord k omm. Handelsgymn. Telemark Handelsgymn., Skien. KristiansandHandel sgymnasium Stavanger Handelsgymnasium Haugesund Handelsgymnasium. Bergens Handelsgymnasium.. Volda Handelsgymnasium Ålesund Handelsgymnasium.. Trondheim økonomiske gymn Tabell. Klasser og e lever i handelsgymnasene -. Classes and pupils in commercial secondary schools. Skoler For menn For kvinner Klasser Fellesklasser Elever Klasser alt Menn Kvinner alt Fredrikstad Handelsgvmnasium Oslo Handelsgymnasiu' m Hamar komm. Handelsgymnasium.. Drammens Handelsgymnasium Tønsberg Handelsgymnasium Sandefjord komm. Handelsgymnasium Telemark Handelsgymnasium, Skien Kristiansand Handelsgymnasium Stavanger Handelsgymnasium Haugesund Handelsgymnasium Bergens Handelsgymnasium Volda Handelsgymnasium Ålesund Handelsgymnasium Trondheim økonomiske gymnasium.. Av disse på : Økonomisk gymnasium. kl..».» Økonomisk gymnasium i alt -årige kurser. kl. -årig fagkurs for studenter Ialt -årig sekretærskole for studenter' Av disse kvinner og menn som gikk på særskilte «kontorkurs».

59 Tabell. Elever uteksaminert og eksamensresultatene ved handelsgymnasene -. Pupils having passed their examinations in commercial secondary schools. Examination results. Skolenes organisasjonsforhold Elever uteksaminert alt Av disse med: S.tf. M.tf. Tf. Ng.tf. M. K. M. I K. M. K. M. K. M. I K. økonomisk gymnas,. kl.. 0 -årig kurs,. kl. -årig fagkurs for studenter 0 0 -årig sekretærskole for studenter 0 Som nevnt under «Ilagre almenskoler» fullførte 0 kandidater ved Økonomisk gymnas provene i norsk hoved- og tilleggsstil. Av disse var det 0 som ikke fikk eksamen ved Økonomisk gymnas i skoleåret. Tallene på lærere ved de enkelte skoler og lærernes utdanning var følgende Tabell. Lærerne' ved handelsgymnasene. Teachers in commercial secondary schools. Skoler Overlærere Andre lærere i fullstendig Lærere i ufullstendig Gj.sn. antall undervisn.- timer pr. uke for lærere i ufullst. M. K. M. K. M. K. M. K. I alt -,,»» - 0,,»» - 0,, Fredrikstad Handelsgymnasium Oslo Handelsgymnasium Hamar komm. Handelsgymnasium.. Drammens Handelsgymnasium Tønsberg Handelsgymnasium Sandefjord komm. Handelsgymnasium Telemark Handelsgymnasium, Skien Kristiansand Handelsgymnasium Stavanger Handelsgymnasium Haugesund Handelsgymnasium 0 Bergens Handelsgymnasium Volda Handelsgymnasium Ålesund Handelsgymnasium Trondheim økonomiske gymnasium 0 I Pr.. november i skoleåret. De samlede driftsutgifter ved handelsgymnasene i regnskapsåret - var om lag, millioner kroner, eller prosent høyere enn i - (se tabell X). Økingen i lærerlønningene var 0 prosent. I skoleåret - ble det gitt statstilskott til handelsgymnas.

60 Tabe. Lærerne ved handelsgymnasene etter utdanning -. Teachers in commercial secondary schools by education. Lærere alt Cand. philol. Cand. Handelsoecon. kandidater Av disse Cand. real. Cand. jur. Cand. mag. Annen utdanning 0 0 Lærerskoler. a. De alminnelige lærerskoler. Elevtallet ved de offentlige lærerskolene høsten var i alt. Av disse gikk prosent på -årig linje, prosent på vanlig -årig linje og prosent på -årig engelsklinje. Tabell viser fordelingen av elevene etter linjer ved de enkelte skolene. Tabell. Elever ved lærerskolene etter skoler og linjer. Pupils at teachers' training colleges in different courses. Skole I -årig K. I alt -årig Elever i alt Vanlig linje Engelsklinje M. I K. I I alt M. I K. I alt M. K. I alt I alt -» Den off. lærerskole i Elverum Hamar Kristiansand Levanger Nesna Oslo Stord Tromso Volda Statens lærerskoleklasser i Oslo Stavanger Bergen Bodo _ I alt prosent av elevene kom fra bygdene i -. På den -årige loarerskolelinjen hadde prosent av elevene framhaldsskole eller folkehøgskole, prosent hadde realskoleeksamen, prosent examen artium og 0 prosent annen utdanning.

61 Tabe0. Elever og klasser på de ulike skoletrinn. Pupils and classes, by grade. -årig. kl.. kl.. kl.. kl. I alt -årig Vanlig linje Engelsklinje Begge linjer. kl.. kl. I alt. kl.. kl. I alt.kl.kl. I alt Elever: I alt -»» -»» - 0 Menn 0 Kvinner Klasser: I alt » - 0»» Tallet på nye elever i lærerskolene hosten var. I avgangsklassene var det i alt 0 elever, mot året for. Ved de -årige linjer har enkelte elevkull et praksisår mellom. og. klasse. Elever som praktiserer, er ikke regnet med i denne statistikken. Tabell. Uteksaminerte elever fra lærerskolene (inkl. hospitanter). Pupils having passed final examination at teachers' training colleges. Skole -årig M. K. -årig Uteksaminerte Vanlig linje Engelsklinje elever i alt I alt M. K. I alt M. K. I alt M. K. I alt I alt - 0 0»» - 0»» Den off. lærerskole Elverum Hamar Kristiansand Levanger Nesna Oslo Stord Tromso Volda Statens lærerskoleklasser Oslo Stavanger Bergen Bodo I ble det uteksaminert i alt 0 elever fra lærerskolene. Dette er om lag prosent flere enn året for, og prosent flere enn i. I alt prosent av dem som fullførte eksamen i hadde gått på -årige linjer.

62 0 Tallet på uteksaminerte fra lærerskolene i perioden - går fram av tabell. Tabell. Uteksaminerte elever fra lærerskolene. Pupils having passed final examination at teachers' training colleges. -Uteksaminerte elever ved utgangen av skoleåret 0 0 Menn 0 Kvinner 0 0 I alt 0 0 0f Sammenliknet med forrige skoleår økte det faste lwrerpersonalet ved lærerskolene med prosent og timelærerpersonalet med prosent. Skole Tabell. Lærere ved lærerskolene. Teachers at teachers' training colleges. Lærere i fullst. Lektorer Lærere Menn IKvinner l I alt, Menn Kvinnen I alt Timelærere Menn Ikvinner I alt I alt - 0» »» Den off. lærerskole i Elverum Hamar Kristiansand Levanger Nesna Oslo Stord Tromsø Volda Statens lærerskoleklasser i Oslo Stavanger 0 Bergen Bodø Lektorenes utdanning var følgende: Tabell. Lektorene delt etter utdanning -. Lectors", by education. Cand. philol. Cand. real Cand. theol. Cand. mag. Annen utd. I alt Menn Kvinner 0 I alt

63 De totale driftsutgifter ved lærerskolene i regnskapsåret - var i alt vel, millioner kroner, eller prosent mer enn året for. I gjennomsnitt pr. elev utgjorde driftsutgiftene 0 kroner, mot 0 kroner i -. Tabell. Driftsutgifter ved lærerskplene. Expenditure on current account at teachers' training colleges. Skole Lønninger Bygninger Driftsutgifter i 000 kr. Stip. til Inventar elever Helse- Andre utgifter I utgif ter Utgifter i alt I at -,,,,,,, e - 0, 0,, 0, 0,,, e e -, 0,, 0,,,, Den off. lærerskole Elverum,,,, 0,, Hamar, 0,,,,, Kristiansand 0,, 0, 0,,,, Levanger,,0,,,,0,0 Nesna,, 0,,,,, Oslo, 0,,,,,0 Stord,,,,,,, Tromso,, 0,,,, Volda,,,0, 0,, Statens lærerskoleklasser Oslo,,,0,, Stavanger,,,,0,0, Bergen,,,,0,,, Bodo,,, 0,,, b. Noregs Lærarhøgskule og spesiallærerskoler. I - hadde Noregs Lærarhøgskule elever, menn og kvinner. Tallet på uteksaminerte i var, hvorav kvinner. Av dem som fullførte eksamen hadde menn og kvinner gått på engelsklinjen. Tabell V i tabellavdelingen viser tallet på søkere, opptatte og uteksaminerte ved de enkelte spesiallærerskoler. Tabell VII- VIII gir opplysninger om alder og tidligere utdanning blant nye elever. Skoler for offentlige funksjonærer m. v. Opplysninger om virksomheten ved skolene finner en i tabellene V og VII -X i tabellavdelingen. Oslo kommunes fagskole for funksjonærer (Kommunalskolen) er her med for første gang. Kommunalskolen ble startet i. Den har til formål å gi tjenestemenn teoretisk og praktisk undervisning om den kommunale forvaltning. I årene - har skolen ikke vært i ordinær drift, men det har vært holdt en rekke spesialkurs for ulike administrasjoner og/eller tjenestemannsgrupper. Hosten vedtok Oslo formannskap en ny ordning av Kommunalskolen. Undervisningen skal heretter være:. avd. - et grunnkurs, av års varighet (0 timer),

64 . avd. et hovedkurs, av års varighet (0 timer), og diverse spesialkurser. Skolens. avdeling ble satt i gang hosten. I skoleåret - avviklet skolen en rekke spesialkurser (0-0 timers undervisningstid) for i alt om lag 0 elever. Ymse fagskoler. Tabellene V X i tabellavdelingen gir opplysninger om disse skolene. Skandinavisk Hotellfagskole, Åsgårdstrand, var fortsatt ute av drift i -. For grunnskolene i sykepleie viser tallet på søkere, elever i alt og uteksaminerte ubetydelige endringer for forrige skoleår (tabell V, side -). Av skolene som gir videre sykepleieutdanning, ble det fra Statens Helsesøsterskole uteksaminert, fra Norsk Sykepleieforbunds skole for videre utdanning og fra statens spesialskoler i psykiatrisk pleie på Gaustad og Dikemark sykehus elever. Skoler/kurser som gir tilleggsutdanning. a. Sivilopplæringen i Forsvaret. Etter tilrådning fra Sivilopplæringsrådet for Forsvaret, oppnevnt ved kgl. res. av. august, ble sivilopplæringen i Forsvaret vesentlig utvidd fra hosten. Bakgrunnen for denne utvidde sivilopplæringen var i første rekke forlengelsen av tjenestetiden. Sivilopplæringen gjor det mulig for den enkelte å arbeide videre med sin utdanning i tjenestetiden og fritiden, slik at mannskapene får delvis erstatning for tapt studie- og læretid under militærtjenesten. For ungdom som kommer fra strok av landet hvor utdanningsmulighetene etter folke- og framhaldsskolen er dårlige, er denne sivilopplæringen av særlig betydning. Dertil kommer at med den lengre førstegangstjenesten i det militære er også ferdighetskravene okt betydelig, slik at et visst minstemål av almenkunnskaper er blitt nødvendig som grunnlag for spesialtreningen. Endelig er sivilopplæringen i Forsvaret ment å være et viktig ledd i arbeidet for rekruttenes trivsel og for deres sysselsetting i fritiden. Forsvarets sivilopplæringsråd er øverste faglige myndighet for sivilopplæringen, men sjefen for hver av de tre forsvarsgrener har ansvaret for gjennomføringen av opplæringen. Det er en undervisningsinspektør som står for den sentrale faglige ledelsen av sivilopplæringen innen forsvarsgrenene. Ved de fleste større tjenestesteder er det ansatt sivile undervisningsledere med pedagogisk utdanning og erfaring. Disse har den faglige ledelsen av sivilopplæringen, forer kontroll, besvarer spørsmål fra mannskapene m. v. På mindre steder er det ansatt en stedfortreder blant befalet som ivaretar disse gjøremålene. Sivilopplæringen i Forsvaret er til dels obligatorisk undervisning og til dels fritidsundervisning. Den obligatoriske undervisningen foregår til bestemte tider i tjenestetiden. Den er på 0 timer og skal så langt råd er gjennomføres for alle mannskaper som ikke er elever ved militære skoler eller kurser. Av den obligatoriske undervisningen er 0 timer samfunnskunnskap uansett tidligere utdanning og resten blir brukt til brevundervisning eller frie studier. (Brevskolekatalogen for Forsvaret omfatter over 0 forskjellige kurser, som på visse betingelser står til gratis disposisjon for mannskapene.) Når flere arbeider med samme kurs, kan det opprettes spesielle studiegrupper eller brevkursklasser. Mannskaper som allerede har begynt på et universitetsstudium, lærerutdanning

65 o.. kan etter undervisningslederens samtykke nytte de timene som er avsatt til brevundervisning til å fortsette disse studiene. Fritidsundervisningen blir gjennomført utenfor tjenestetiden. Det er en frivillig sak å delta i den. I mange tilfelle er det imidlertid ordnet slik at fritidskursene bygger videre på tjenestetidskursene. Fritidsundervisningen kan foregå ved selvstudium, som brevkursklasser eller som studiegrupper. Dessuten arrangeres en rekke kurser av teoretisk eller praktisk art uavhengig av brevskolene, eksamenskurser, nyttekurser eller hobbykurser. Eksamenskursene er ofte langvarige og fører fram til godkjent sivil eksamen, f. eks. kystskipper- og radiokurs, handelsskolekurs, jordbruksskolekurs, realskole- og artiumskurs etc. Andre kurser gir godkjent læretid etter bestemte regler, f. eks. kurs i jern- og metallarbeid, mens andre igjen kvalifiserer for opptak ved visse skoler, f. eks. forkurs til styrmannsskolen. Fritidskursene er også normalt gratis for deltakerne. Når forholdene tillater det, kan mannskapene i sin fritid få delta i opplæring ved sivile skoler eller kurser og etter søknad få delvis individuell stønad til kursutgifter (inkludert studiemateriell). De statistiske oppgavene for - er noe uensartet og til dels mangelfulle. En regner imidlertid med å kunne gi en tallmessig systematisk oversikt over sivilopplæringen i Forsvaret fra -. Hæren. Tallet på innvilgede brevkurs i undervisningsåret var i alt (både obligatorisk og frivillig undervisning). I forbindelse med obligatorisk kursvirksomhet, dvs. under tilsyn, ble undervisningsbrev fullført i -. Om lag 0 prosent av mannskapene hadde valgt tekniske fag, prosent språk, prosent landbruksfag, prosent handelsfag, 0 prosent håndverksfag og prosent andre fag. I alt deltok 00 elever på 0 fritidskurs. Gjennomsnittlig antall tilstedeværende timer pr. elev var. Av mannskapene ved fritidskursene hadde om. lag prosent valgt typiske hobbykurs (hovedsakelig film). De andre hadde valgt nyttefag (maskinskrivning m. v.) eller mer yrkesbetonte fag. Det foreligger ikke oppgaver over hvor mange av Hærens mannskaper som fullførte eksamen ved sivile skoler. I - horte også Luftvernartilleriet og kystartilleriet under Hæren. Marinen. I - ble det innvilget i alt 0 brevkurs. Deltakingen var følgende Tallet på, Tallet på klasser mannskaper Grunnkurs i norsk og regning 0 Samfunnskunnskap 0 Obligatorisk brevundervisning : Individuelt Klasseundervisning Fritidsundervisning Til den obligatoriske brevundervisning under tilsyn ble det bestilt i alt brevkurs, hvorav 0 om tekniske fag, om realfag, om fremmede språk, om navigasjon og om diverse andre fag.

66 Tallet på fritidsundervisningstimer i gjennomsnitt pr. deltaker var 0. I - fullførte i alt 0 mannskaper i Marinen godkjent sivil eksamen. Disse fordelte seg slik på hovedfag-grupper: Kystskippereksamen II mann Radiotelefoni. maskinisteksamen Forkurs til styrmannsskolen Bilsertifikat Sveisetekniske fag Maskinskrivning Diverse andre fag 0 I alt 0 mann Flyvåpnet. Det ble innvilget i alt 0 brevkurs i undervisningsåret. Tallet på mannskaper som fikk forskjellig slags sivil undervisning i Flyvåpnet var følgende: Samfunnskunnskap mann Grunnkurs i norsk og regning» Obligatorisk brevundervisning Fritidsundervisning» Om lag 0 prosent av mannskapene tas ut til spesialopplæring ved Flyvåpnets skoler. Se nedenfor. Den frivillige kursvirksomheten i Flyvåpnet har forholdsvis stor tilslutning. I gjennomsnitt var hver deltaker til stede timer på frivillige kurs i -. Flyvåpnet har ved sine stasjoner etablert et mart samarbeid med de lokale, sivile skolemyndigheter. Det kan nevnes at tallet på mannskaper som tok del realskolekurs i fritiden var, språkkurs og kurs i radiotelefoni 0. En har ingen oppgaver over hvor mange som fullførte sivil godkjent eksamen i de ulike fag. De militære forskolene i Trondheim og Harstad og Den Militære Forskole og Forsvarets Gymnas i Halden er regnet med blant høgre almenskoler (se tabell IV). De militære forskolene er -årige og beregnet på ungdom som ønsker befalsutdanning, men som mangler den nødvendige forutdanning. Ellers er de -årige militære yrkesskolene for bilteknisk, sambandsteknisk og våpenteknisk befal og Hovslagerskolen regnet til de alminnelige yrkesskolene. Disse skolene er nemlig godkjent av Kirke- og undervisningsdepartementet (Yrkesopplæringsrå,det) som fullstendige verkstedskoler i de respektive fag. Elever og uteksaminerte på militærlinjen ved Statens Gymnastikkskole er regnet sammen med de andre elevene ved denne skolen. Mange av kursene ved militære skoler, militære verksteder o. I. er i henhold til yrkesskolelovens, på bestemte vilkår godkjent på like linje med tilsvarende sivile yrkesskoler. En viktig gruppe skoler som gir utdanning både av militær og sivil art er Flyvåpnets skoler for teknisk befal (sambands- og radarskole, flyteknisk skole og våpenteknisk skole). I - hadde disse skolene i alt om lag 00 elever i det vesentlige på à måneders kurser. Tallet på uteksaminerte i skoleåret var vel 00. De mannskapene som fullfører eksamen blir utskrevne tekniske sersjanter, men ikke vernepliktige.

67 b. Brevskoler. Bestemmelsene om ordningen av brevskolene er gitt i «Lov om brevskoler av. november». Ifølge loven omfatter brevskolene alle former for opplæring ved undervisningsbrev. Alle som vil sette i gang en brevskole, må ha godkjenning av Kirke- og undervisningsdepartementet. Unntak kan imidlertid gjøres når opplæringen bare har til formål å gi rettledning i spesielle fag for en viss gruppe elever, f. eks. for medlemmer av et lag o.. Til å fore tilsyn med brevskolene er det av Kongen oppnevnt et brevskoleråd på medlemmer for år om gangen. I var det i alt godkjente brevskoler. Av disse hadde sendt inn oppgaver til Departementet over elever m. v. Tallet på nye innmeldinger til de enkelte kurs ved de brevskolene var i alt 0 0. Elever som meldte seg til kurssammensetninger er da tatt med som innmeldt ved hvert av kursene. Elevtallet blir følgelig noe lavere. Enkelte brevskoler mottar også innmeldinger fra brevringer, dvs. grupper av elever som i fellesskap gjennomgår undervisningsbrevene. Av nye brevringer ble det i startet, med i alt 0 deltakere. De største brevskolene har som regel de fleste brevringene. Da det vesentlig er disse skolene som har gitt oppgaver for, skulle statistikken være noenlunde fullstendig for brevringer. Derimot er statistikken mangelfull når det gjelder tallet på innmeldte til de enkelte kurs. Oppgavene over hvor mange elever som fullførte brevskolekurs i foreligger ikke. Militære skoler. Tabell viser hvor mange som tok eksamen ved de militære høgskoler og befalsskoler i. Tabell. Uteksaminerte elever fra militære høgskoler og befalsskoler. Pupils having passed their examination from Military Schools. Skoler I Tallet på ut eksaminerte Militære høgskoler: Hærens Krigsskole Luftkrigsskolen il Sjøkrigsskolen, nederste avd Sjøkrigsskolen, øverste avd Befalsskoler Befalsskolen for Infanteriet 0 Befalsskolen for Kavaleriet 0 Befalsskolen for Feltartilleriet 0 Befalsskolen for Ingeniorvåpnet 0 Befalsskolen for Hærens Transportkorps og intendantur 0 Befalsskolen for Hærens Sanitet 0 Befalsskolen for Hærens samband 0 Befalsskolen for Hærens Våpentekniske Korps Radioskolen for Hærens Samband Befalsskolen for Luftvernartilleriet 0 Flygerskolen på Vernes Befalsskolen for Kystartilleriet Sjømilitære Korps 0 Marinens Sambandsskole

68 Hærens Krigsskole bygger på examen artium eller Økonomisk gymnas og eksamen fra en av hærens befalsskoler. Skolen er to-årig. (Tallet på svikere i var 0, mens ble tatt opp.) De uteksaminerte er forpliktet til å gjøre års tjeneste som offiserer. Luf tkrigsskolen er også to-årig. Den bygger på realartium og flygerskole (navigatørskole for navigatører), og ett års tjeneste ved jagerskvadron. Med bestått eksamen følger års plikttjeneste. Sjøkrigsskolen. Denne skolen har avdelinger : nederste avdeling som utdanner vernepliktige offiserer, og øverste avdeling som utdanner yrkesoffiserer. Utdanningen foregår på linjer, Sjooffiserlinjen, Maskinoffiserlinjen og Intendanturoffiserlinjen. Nederste avdeling er -årig for sjøoffisers- og maskinoffiserslinjen, og -årig for intendanturoffiserslinjen. Øverste avdeling er -årig for alle linjer. Eksamen fra nederste avdeling på sjooffiserslinjen gir samme rettigheter som bestått skipsførereksamen med anledning til å lose styrmannssertifikat, på maskinoffiserslinjen samme rettigheter som bestått. maskinisteksamen med anledning til å løse maskinistsertifikat av. klasse. På begge disse linjer gir dessuten eksamen rett til å immatrikuleres ved universitetene og Norges tekniske høgskole. Minstekravene til forutdanning på sjøoffisers- og maskinoffiserslinjen er realskoleeksamen med full fagkrets, på intendanturoffiserslinjen Økonomisk gymnas. På alle linjer er det ett års plikttjeneste etter fullført nederste avdeling. Befalsskolene utdanner vernepliktig yrkesbefal. For fullstendighetens skyld vil en nevne at enkelte militære skoler og kurser, f. eks. Flyvåpnets Administrasjonsskole og andre som gir såkalt lettere utdanning ikke blir regnet med blant befalsskolene.

69 Universitetene og høgskolene.. Tilgang på nye studenter. I - ble det ved Universitetet i Oslo immatrikulert i alt personer. Av disse oppga eller prosent at de skulle studere, mens (0 prosent) oppga at det var ubestemt om de skulle studere og 0 ( prosent) oppga at de ikke skulle studere. I alt eller prosent av de immatrikulantene som oppga de skulle studere var menn. Av kategorien «ubestemt» og av de som bare lot seg immatrikulere for å få det akademiske borgerbrevet var det derimot flere kvinner enn menn. Sammenliknet med - var det en øking i tallet på immatrikulerte som oppga å skulle studere jus, sosialøkonomi, realfag og teologi, mens tallet for filologer viser en mindre tilbakegang. En kan imidlertid ikke trekke noen sikre slutninger om den reelle tilgang til de ulike studier bare på grunnlag av disse tallene, da noen studenter erfaringsmessig begynner på et annet studium enn det de oppga - eller skifter studium etter en viss tid. Dessuten kan en gå ut fra at en del av de immatrikulerte som oppga «ubestemt» om de skulle studere, likevel vil begynne ved Universitetet (f. eks. fordi de ikke kom inn ved et av de «lukkede» studiene). Etterat Statens lånekasse har utvidd sin virksomhet, kan en også regne med at en ikke ubetydelig del av de som oppga «ubestemt» reiser utenlands for å studere. Det kan i den forbindelse nevnes at studentstatistikken vil bli lagt om og utvidd fra -, og at det etter hvert vil bli mulig å få belyst disse forholdene nærmere. Ved Universitetet i Bergen var det en øking i tallet på immatrikulerte som oppga de skulle studere filologi og realfag, fra 0 i - til i -. Ved begge universitetene var det i - i alt 0 prosent flere immatrikulerte som oppga de skulle studere enn året før, og prosent flere enn i -. Ved Menighetsfakultetet meldte det seg nye studenter i -, mot året for. Norges tekniske hogskolb har utvidd kapasiteten noe, og tok opp flere nye studenter enn i -. Ved de andre høgskolene blir det på grunn av plassmangel m. v. foreløpig tatt opp om lag like mange studenter hvert år.. Studerende ved universitetene og høgskolene. I høstsemesteret var det ved Universitetet i Oslo og i Bergen innskrevet alt studenter, eller prosent flere enn året for. Studenttallet ved universitetene passerte et bunn-nivå, og vil trolig komme til å øke sterkt i årene framover. Dette skyldes i særlig grad økingen artiumskullene. Dertil kommer de nye studieordninger for filologer og realister, som blant annet tar sikte på en forkorting av studietiden for derved å stimulere rekrutteringen til studiene.

70 I tabell er universitetsstudentene gruppert etter fag. Av filologer var det om lag prosent flere enn året før. Også av medisinere, farmasøyter og realister var det en (Jiang i studenttallet sammenliknet med hosten, mens tallene for sosialøkonomer og magistere viser tilbakegang. Økingen i studenttallet for Universitetet i Bergen siste året skyldes at det var flere medisinske studenter der enn hosten. Tallet på studenter ved Menighetsfakultetet og høgskolene i - var alt 0. Norges tekniske høgskole hadde flere studenter enn året for, og flere enn i -. Ved Menighetsfakultetet er studenttallet nå begynt å stige igjen etterat det stort sett gikk tilbake i perioden -. Tabe. Innskrevne studenter ved universitetene i Oslo og Bergen hostsemesteret. Students enrolled at the universities of Oslo and Bergen in autumn term. Stadium Universitetet i Oslo M. I K. universitetet i Bergen I alt I alt M. K. I alt.iialt I alt... e...» e.. Teologi Jus Sosialokonom. Psykologi... Statsvitenskap Filologi 0 Mag. art. Realfag 0 Aktuar Medisin 0 Farmasi Tabell. Innskrevne studenter ved høgskolene i etter tallet på Ar studert. Students enrolled at the high schools in, by number of years studied. Høgskole Menn Menn Menn Menighetsfakultetet Tannlegehøgskolen Veterinærhøgskolen Landbrukshøgskolen Menn Norges tekniske høgskole Menn Menn Handelshøyskolen Kvinner Kvinner Kvinner Kvmner Kvinner vinner I alt s e -.. 0» Av disse studert: år 0 e 0» 0 0» 0»» år og over

71 Studenttallet ved våre universiteter og høgskoler i - var i alt. Av disse var 0 eller prosent kvinner. Hedge en statistikk som ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) har utarbeidd, var det våren i alt norske akademiske helårsstuderende ved universiteter og høgre læreanstalter i utlandet. Av disse studerte prosent i Tyskland, 0 prosent i Storbritannia, prosent i Østerrike, vel prosent i hvert av landene Danmark og Sveits, og prosent i andre land. Om lag 0 av de norske utenlandsstudentene hadde valgt ingeniør/arkitektfag, 0 odontologi, medisin, 0 handel og andre fag. Statistikken er sannsynligvis noe mangelfull. I - var det således i alt om lag 00 norske akademiske helårsstudenter ved innen- og utenlandske universiteter og høgskoler. Av disse studerte 0 prosent i utlandet.. Uteksaminerte kandidater. Tallet på uteksaminerte kandidater fra Universitetet i Oslo i universitetsåret - var det laveste siden -, men bare ubetydelig lavere enn i -. Fra de to universitetene ble det i alt uteksaminert kandidater i -, mot 0 året før. I tabell er de nye kandidatene gruppert etter fag. Av uteksaminerte jurister var det fortsatt nedgang, og tallet for - var det laveste siden (bortsett fra enkelte av krigsårene). Kullerte av nye cand. phil./cand. mag. og sosialøkonomiske kandidater var de minste siden. Tabell. Uteksaminerte kandidater fra universitetene og høgskolene i året -. Number of graduated students from universities. M. K. Iit I M. K. I alt Universitetene og høgskolene : Eksamen fra: I alt - 0 Menighetsfakultetet»» - 0 Tannlegehøgskolen»» Veterinærhøgskolen - Av disse ved : -- Landbrukshøgskolen i alt Universitetet i Oslo i alt. Meieriavdelingen - Teologisk embetseksamen. Jordbruksavdelingen Juridisk embetseksamen.. 0 Utskiftningsavdelingen Sosialøkonomisk embetseks.. Hagebruksavdelingen Språklig-historisk embetseks Eksamen i psykologi Norges tekniske høgsk. i alt r Matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen... Arkitektavdelingen 0 Aktuareksamen - Bergavdelingen - Medisinsk embetseksamen. Bygningsavdelingen - Apotekereksamen Elektroteknisk avdeling... - Magistergrad Kjemiavdelingen -- Maskinavdelingen - Universitetet i Bergen i alt. Avdeling for teknisk fysikk - Språklig-historisk embetseks. Handelshøyskolen i alt... - Matematisk-naturvitenska- pelig embetseksamen... - Medisinsk embetseksamen. ii

72 0 Ved høgskolene var tallet på uteksaminerte så godt som uforandret fra året for. Det kan nevnes at kandidater ble uteksaminert fra Arkitektkurset ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i. Etter de oppgaver som er mottatt var den gjennomsnittlige studietid for eksamenskandidater ved universitetene følgende: Tabe0. Gjennomsnittlig studietid for eksamenskandidater ved universitetene i Oslo og Bergen. Average time of study for candidates who have passed their final university degrees. Tallet på Studium uteksaminerte Semester studert Teologi Jus 0 Sosialøkonomi Psykologi Filologi 0 Realfag Medisin Farmasi. Lærerpersonalet ved universitetene og høgskolene. I vitenskapelige stillinger ved universitetene og høgskolene var det pr.. desember ansatt i alt personer. Av disse var prosent professorer, 0 prosent dosenter og prosent «assistenter», dvs. lektorer, universitetsstipendiater, amanuenser m. v. Tallet på professorer pr.. desember var eller flere enn året for, hvorav flere ved Universitetet i Bergen, ved Universitetet i Oslo og ved Norges tekniske høgskole. Av professorene var menn og kvinne utlendinger. Se ellers tabell. Tabell. Ansatte i vitenskapelige stillinger ved universitetene og høgskolene. Number of teachers and research staff at universities. Tallet på ansatte pr.. desember Professorer Dosenter Assistenter M. K. M. K. M. K. I alt Studenter pr. ansatt alt pr... 0» e» e e 0 0 0» e e Universitetet i Oslo 0 Universitetet i Bergen Menighetsfakultetet Tannlegehøgskolen Veterinærhøgskolen Landbrukshøgskolen Norges tekniske høgskole 0 Handelshøyskolen 0

73 . Nye doktorer ved universitetene og høgskolene. I det akademiske året - ble det godkjent i alt 0 doktorgradsavhandlinger ved universitetene. Tabell viser tallet på doktorander etter fakultet. Ved universitetet i Oslo ble it av doktorandene ved det juridiske fakultet og ved det medisinske fakultet kreert til dr. philos. Ved Norges tekniske høgskole ble det i - godkjent doktorgradsavhandlinger, og ved Norges Handelshøyskole ble for første gang doktorand kreert til dr. oecon. i Norge. Tabell. Nye doktorer ved universitetene i Oslo og Bergen - delt etter fakulteter. Recipients of doctors degrees at the universities of Oslo and Bergen, by faculties. Universitetet Universitetet I alt i Oslo i Bergen M. K. M. K. M. K. I alt -»» -» s - 0 Doktorgrad ved: Det teologiske fakultet Det juridiske fakultet Det hist.-ffl. fakultet -J Det mat.-nat.vit. fakultet Det medisinske fakultet. Utgifter og inntekter ved universitetene og høgskolene. De totale utgifter ved universitetene og høgskolene i regnskapsåret var, millioner kroner eller om lag prosent høyere enn året for. Utgifter til lønninger økte samtidig med 0 prosent. Høgskolene og Menighetsfakultetet hadde sammenlagt om lag like store utgifter som universitetene. Med unntak av Norges Landbrukshøgskole og Tabell. Utgifter og inntekter ved universitetene og høgskolene. 000 kroner. Expenditure and income at universities. Lonesef tse-r Vitenskapelig stipend Andre utgifter Utgifter Studentstipend Utgifter i alt Statens bevilgninger Inntekter Andre inntekter Inntekter i alt I alt »» - 0 0» Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen. 0 0 Menighetsfakultetet Tannlegehøgskolen Veterinærhøgskolen - 0 Landbrukshøgskolen Norges tekniske høgskole 0 Handelshøyskolen

74 Menighetsfakultetet utgjorde statsbevilgningene prosent av inntektene. Ved Norges Landbrukshøgskole ble prosent av utgiftene dekket av «andre inntekter». Utgiftene til studentstipend var kroner. Statens lånekasse for studerende ungdom innvilget i - lån til i alt studenter ved universitetene og høgskolene med en samlet lånesum på, millioner kroner. Dette svarte til 0 kroner pr. låntaker, mot 0 året før. I alt prosent av studentene ved universitetene og prosent ved høgskolene tok opp lån i Lånekassen. Det gjennomsnittlige lånebeløp pr. student er betydelig større blant studentene ved høgskolene enn ved universitetene. Sammendrag. Elevtallet i folkeskolen i - var i alt 0, eller, prosent høyere enn i forrige skoleår. Både lands- og byfolkeskolen hadde flere elever enn i noe tidligere skoleår. I de nærmeste årene vil tallet på elever i folkeskolen stige ubetydelig, og fra omkring 0 gå noe tilbake. Framhaldsskolen hadde i alt elever eller prosent flere enn i. I alt eller prosent av landets kommuner hadde framhaldsskole. Realskolen tok opp elever i, eller prosent flere enn året før. Den relativt sterke øking i tallet på nye elever i framhalds- og realskolen henger blant annet sammen med veksten i fødselskullene i begynnelsen av 0- årene. Tallet på nye elever i framhaldsskolen i - svarte til prosent, og i realskolen til prosent av alle som fullførte folkeskolen i det foregående skoleår. De tilsvarende prosenttall for - var og, og for - henholdsvis og. I de senere år har således en stadig større del av de uteksaminerte fra folkeskolen søkt videre utdanning i framhalds- og realskolen. Det totale elevtallet i høgre almenskoler var, 0 i realskolen og i gymnaset. De tilsvarende tall for - var og. fullførte i alt elever realskoleeksamen og 0 examen artium. Dette svarer til en øking på henholdsvis, og, prosent fra året for. I alt prosent av ungdommen i alderen - år gikk på høgre almenskoler i -. Forholdet varierer imidlertid sterkt fra fylke til fylke. Se tabell. Hvis vi regner med samme elevhyppighet (elever pr. 00 innbyggere i alderen - år) vil elevtallet i de høgre almenskoler bli om lag 000 ved utgangen av, dvs. prosent flere enn i -. Ellers vil resultatet av den forsøksvirksomhet i skolen som etter hvert blir satt i gang, trolig få betydelige konsekvenser for omfanget av den høgre almenutdanning på lengre sikt. Slår en sammen tallet på elever i framhaldsskolen, folkehøgskolene og høgre almenskoler, får en at i alt prosent av ungdommen i aldersklassen - år fikk videre utdanning ved slike skoler i - ( prosent i -). Tallet på lærere i folkeskolen økte med i alt, prosent, og i framhaldsskolen med 0, prosent fra året for. Som følge av en stadig svakere tilvekst av elever og en planlagt øking i klassetallet ved de alminnelige lærerskolene kan en regne med at det stort sett blir lettere å rekruttere lærere til grunnskolen i årene framover. Ved de høgre almenskoler var derimot, som vist i tabell 0, den totale øking i lærertallet relativt beskjeden. Den sterke 'aking i elevtallet, og mindre tilgang av nye lektorer og adjunkter i de senere årene, gjør det til et hovedproblem å skaffe tilstrekkelig kvalifiserte lærere til disse skolene.

75 ct,),, ef ct t A IC CD,f 00,f Cr,,f cq cz QD CD VZ.,f CA DD 00 t- 00 QD OC GC 00,f to po r. r... VZ r. QD CZ Cl Cl Cl r.,r ct Cq ". CC C.C) ri CIO GA ic CC N. 0 C.0 C=) (, 00 VZ Cl -rj N Gl ct C't G. rti œ CA M. CYZ cl CA dl CC 0,f CC CA CA ItZ t- GA ot -, c\i t- - v") c t- cf) ec c.0 N 0,-I 0 Cl Cr, IC C CZ OZ CA CZ,n 0 CA P..r cc cn Cr, 0 c\ co - c,..z ct cl cticcq r. 00. :n CZ.,? CA Cq VZ Vt VZ,f 00 QD QD QD,. CD 'rh 0 CA 00 QD CD Ct 00 r. VZ VZ t- CA r. VZ VZ Cl t- C Cr, Cl IC tc, z.ca c C) QD CA r. 00 t- t- CA CO CA,f..ef Cit,t,t t- CD CO, M 0 - tc 0 M CA cz CA C.0 QD Cr, M VZ QD r. IC 00 C VZ C) VZ,f CA t- QD t-- C rf C,. CD t- Cr', 00 ad C t 00 r` Cl GO IC Cr, Ot,-. Cl Cl,f,f ' C t." C GC CD CA r. OC GO 0, 't-.0 --,I'YZ VZ N t- C C 0 C) ce) N C cc, oc trj c C Cl 0i,fq c.0 N c::) 0 C::) t t-,fq u c p, 0., 0 0 CSD IC c.0 C,F X Cr, csd C", 00 c.id c ìl t. C VZ t- cl Cl Cr, VZ OZ,f CA G0 t' t- Cr, VZ Cl Cr,.0 VZ CD,f 00 ci,t )^, M M U QD CD VZ.0Ic,f CA CA Cr, r. 00,f Cl QD VZ QD irc) VZ CA VZ Cl %D r. 00 ct ut, V- CC r- c.0 I-- OC 0 CZ CA. VZ IC 0 00 VZ OZ CA CA Cl L-- Cr, CA 'ef P. CC,J.VZ Cl.0.0 C VZ CAI C).0 C) QD QD VZ Irc VZ 00 C) t- Cr, CD Cl r. M Cg Cg M Cg.. CA r. IO 00 Gn CA IC,t C.0 CD CC CA SC,f, Cq t---- t.i Cq C) C) CA C),f IO VZ VZ CC Cr: G.' Cl.,f Cl C).0 IC CD Cl )--Z t- Vt IC CA VZ Cl,f CA d.' N p, c.c. c.0 i- cl, t- cr, ira cal ao cr) t-,,t CD.- ec ec 0 u-j c\i -0 r. C.... G.,- r-i ;... CC) C-... rf rl Cl g Gi G*I G,t ut 0 u":, C ci c co LO.f,. 00 CA Ct r. 00 C", C) t-,f 00 Cl CD Cr, CZ CA ',H Ir: VZ C`,"J if-- C t-- Cq - 00 CA CD. CZ 0 CA P- CA CA C.,Z - Cl) F r;- i-w a)....').,. : :.....,, -.. i-.... ci).,-w.... E : -,- :,i :. cd : y ' _+:'."-C F. r.n ;., -, ci)... bo...,;,... :t - +R ) : : :,.., ci)... a)...,-. a). Zcl., - rt a) a)... x 0 - ;-.. ;, ca) o bc. w cd Di : ' (--) g:... :.-c ci) r_. 0.a' g c).... ci).... tp bp cp '''.,-' : g ca o c.) cl),:n,,.,t s....,-,=,, ' i,..,-,,-- ci t.'') '..),,_ za? _,..',' F;, '. bu z () R) ND'. g 0 0,-, bo Y I-- p t,,--- 0 C,.. ''' 0,.. 0, =,-,,., E p c 0 0,-i cl) ic CD,,,LI : F-,,,,-I F.-. r:,0, Ei 'e.), ), r... :-'!- - TD '') Ig i :., ' ' )?,,. ` F,, ' -i, a) bk -+,, i, i -,` k c) -'T g,-, R, 0,--i ce,-,, Td',,, F. ''' -+' '-c, () -bi,,,-, ce - ) E 't c.). cl)._, E c) - rc o,),-.:) ;.v - c.d.,ō ' P-, e) <.). ''' O A%-z " ''' "`.) '''' '/"'" c) r-k- 'al

76 Ved de ulike grupper av fag- og yrkesskoler var tallet på elever, uteksaminerte og lærere i - ikke vesentlig forskjellig fra året for. Tabell gir en samlet oversikt for de ulike slags skoler og undervisningsanstalter. En anslagsvis beregning av elevtallet i framhaldsskolen, folkehøgskolene, høgre almenskoler og fag- og yrkesskoler viser at om lag prosent av ungdommen i alderen - år gikk på slike skoler i -. Denne prosenten som f. eks. ble beregnet til i -, har vært jamt stigende i de senere årene. Tallet på studenter - som har vært synkende i en årrekke økte med prosent siste universitetsår. Økingen skyldtes vesentlig flere studenter ved de «åpne studier» ved Universitetet i Oslo. En kan regne med at studenttallet ved våre universiteter vil øke kraftig i de nærmeste årene. Ved universitetene og høgskolene ble det uteksaminert i alt 0 kandidater. Tallene for nye lektorer/adjunkter, juridiske og sosialøkonomiske kandidater viser fortsatt nedgang. I - var det om lag 00 norske akademiske helårsstudenter ved utenlandske universiteter og høgskoler. De totale driftsutgiftene til almendannende skoler, fag- og yrkesskoler, universiteter og høgskoler i - utgjorde i alt millioner kroner, eller prosent mer enn i -. Sammenliknet med skoleåret - har utgiftene av denne art økt med om lag millioner kroner eller prosent. I - var driftsutgiftene pr. innbygger i riket gjennomsnittlig 0 kroner, mot kroner året før. Tabell. Driftsutgifter til undervisningsstellet. Millioner kroner. Expenditure on current account in all schools and educational institutions. Million kroner. Skolegrupper - - Absolutte tall Relative tall Absolutte tall Relative tall Almendannende skoler: Folkeskolen Spesialskoler Framhaldsskolen Folkehøgskoler Hogre almenskoler I alt I,,,,,,,,,,,,,0,,,,,,,,,0,, Fag- og yrkesskoler: Landbrukets fagskoler Håndverks- og industriskoler Sjømanns- og fiskerfagskoler Merkantile skoler De alminnelige lærerskolene Spesiallærerskoler Skoler for off. funksjonærer og andre Ymse fagskoler I alt 0,,,,,,,,,,,,,, 0,,,,,,, 0,, 0,, 0,,0 0,,,,,,, 0,,0 Universitetene og høgskolene I I alt I,,,, 0, 00.0, 00,0

77 English summary The public primary years school had in - 0 pupils. This is an increase of, per cent from the preceding school year. Both rural and urban public primary schools had more pupils than in any previous year. In the next years, the number of pupils in the primary school will show a small increase, and from about 0 there will be a slight decrease. The continuation school had a total of pupils, or per cent more than in -. Continuation schools had been established in rural and urban municipalities from a total of. There were new pupils who went to secondary general schools in, corresponding to an increase of per cent from. This marked increase in the number of new pupils in the continuation school and secondary general schools is mainly due to the increasing number of births at the beginning of the 0-ties. The number of new pupils in the continuation school and in secondary general schools in - corresponds to and per cent respectively, i.e. per cent of all pupils who left the primary school in the previous school year. The total number of pupils in secondary general schools was. 0 were in the lower stage which embrace the "realskole" of normally years duration, and the first two years of the gymnasium, and were in the upper classes of the gymnasium (preparing for "examen artium"). In - the corresponding figures were and. The number of pupils who passed examination from the "realskole" in was, and in the gymnasium 0 candidates completed examen artium. Compared with, these figures represent an increase of, and, per cent respectively. Of the youth aged - years per cent attended secondary general schools. This per cent, however, vary considerably from one part of the country to the other. See table. With the same educational-frequency in the age groups concerned, the number of pupils in this type of school will be about 000 at the end of, i.e. per cent above that of. However, the result of the experimental work with the new youth-schools which gradually will be commenced, will probably be of great importance for the structure of the higher general education at longer sight. Approximately per cent of the youth aged - years attended continuation schools, folk high scho ols and secondary general schools in - ( per cent in -).

78 The number of teachers in the public primary school increased by, per cent, and in the continuation school by 0, per cent from the previous year. In consequence of a constant weaker increase in the number of pupils in primary school and a planned extension of the number of classes at the state teachers' training colleges one may take into account that it will altogether be easier to recruit teachers for the public primary schools in the years to come. Secondary general schools had, on the other hand, a comparatively small increase in the number of teachers. Compare table 0. On account of a declining number of new cand. philol., cand. real. etc. the last years, it will be very difficult to get enough qualified teachers to these schools. The different groups of vocational schools had almost the same number of pupils a.s.o. in - as in the preceding school year. See table, which gives a survey of all kind of schools and educational institutions. Approximately per cent of all children in the age group - years attended either a continuation school, folk high school, secondary general or vocational school in -. This per cent has been increasing since -. The number of students which has been constantly declining for a number of years increased by per cent compared to the preceding academic year, chiefly because of more students at the University of Oslo. In the coming years, a considerable increase in the total number of students attending the universities may be expected. The number of candidates who finished their examinations from universities and equivalent institutions in - was 0. The numbers of new cand. philol., cand. mag., cand. jur. and cand. oecon. continued to decrease. In - there were about 00 full time Norwegian students at universities abroad. Total current expenditure for educational purposes (excluding new buildings etc.) amounted in - to million kroner, which corresponds to an increase of per cent since -. During the period - to - the total expenditure on current account increased approximately per cent. Per inhabitant the expenditure on current account were 0 kroner in -, against kroner in the preceding year.

79 Tabell I. Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Kretser (skoler) Klasser Elever Av disse på forste skoletrinn siste skoletrinn i fullstendig Lærere i ufullstendig Undervisningstid i uker i små- storskolen skolen Driftsutgifter 000 kr. Østfold fylke 00 Hvaler 0 Torsnes 0 Borge 0 0 Varteig 0 Skjeberg Berg Idd Aremark øymark Redenes Rømskog Trøgstad 0 0 Spydeberg Askim Eidsberg Mysen Skiptvet Rakkestad Degernes Tune 0 0 Rolvsøy Glemmen Kråkerøy Onsey Råde 0 0 Rygge Hobel 0 Våler 0 Akershus fylke 0 0. Vestby(landdistr.) 0 Kråkstad Ski As i Frogn 0 Nesodden Oppegård Bærum Asker Søndre Heland 0 Nordre Heland Setskog Aurskog Blaker Serum 0 Fet 0 Rælingen 0 Enebakk 0 0 Lørenskog 0 Skedsmo 00 Lillestrom 0 'Si 00 0 Nittedal 00 Gjerdrum

80 Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. I Kretse (skolert Klasser Elever Av disse IA Lærere Undervisningstid i uker i Driftsu fote rs siste i fullstendistendig små- stor- 00 kr. i ufull- otgiftex skoletrintrinn skolen skoleskolen Ullensaker 0 0 Nes 0 Eidsvoll 0 0 Nannestad 0 Hurdal 0 0 Feiring Hedmark fylke Nes 0 0. Ringsaker 0 Fumes 0 Vang 0 Løten Romedal 0 Stange 0 0 Nord-Odal Sør-Odal 0 Eidskog 0 Vinger Brandval Grue 0 Hof 0 Asnes 0-0 Våler Elverum Trysil 0 iimot Stor-Elvdal 0 0 Sollia 0 Ytre Rendal Ovre Rendal. 0 Engerdal 0 0 Os 00 0 Tolga 0 0 Tynset 0 - Alvdal - 0 Folldal 0 0 Kvikne - 0 Oppland fylke Dovre Lesja 0 0 Skjåk - Lom - 0 Vågå Heidal 0 0 Sel 0 0 Nord-Fron Sør-Fron 0 0 Ringebu Oyer Østre Gausdal Vestre Gausdal 0 0 Fåberg 0 0 0

81 Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Kretser (skoler) Klasser Elever Av disse på Lærere første siste i full- i ufullskole- skole- stendig stendig trinn trinn Undervisningstid i uker i små- I storskolen skolen Driftsutgifter 000 kr. Biri Snertingdal Vardal 0 østre Toten. Vestre Toten. 0 Eina Kolbu Jevnaker Lunner Gran 0 Brandbu Søndre Land Fluberg Nordre Land Torpa Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal.. 0 Vestre Slidre. øystre Slidre. Vang Buskerud fylke Tyristrand 0 Hole 0 N ord erhov Ada' Flå Nes 0 Gol Hemsedal Al Hoi Sigdal Krødsherad 0 Modum 00 Ovre Eiker 0 Nedre Eiker.. Lier 0 Røyken 0 Hurum (landdistrikt) 0 Ytre Sandsvær Ovre Sandsvær Flesberg Rollag 0 Nore Uvdal Jondalen Vestfold fylke. 0 Strømm 0 Skoger

82 0 Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Sande Hof Botne Våle Borre Ramnes Andebu Stokke Sem Nøtterøy Tjøme Sandal- Tjølling Brun lanes Hedrum Lardal I Kretser (skoler) Klasser I Elever Av disse ph Lærere Undervisningstid forste siste i full- i ufullskole- skole- stendig stvndig små- stor- I uker i trinn trinn skolen skolen Driftsutgifter 000 kr Telemark fylke., Siljan Gjerpen Eidanger Bamble Skåtøy Sannidal Drangedal Solum Holla 0 Lunde Be Sauherad Heddal 0 Gransherad Hovin Tinn 0 Hjartdal 0 Seljord Kviteseid 0 Nissedal Fyresdal Mo Lårdal Vinje Rauland is Aust -Agder fylke i 00 Gjerstad -Vegårshei Søndeled Holt Dypvåg Flosta Stokken Ostre Moland. Froland 0 0* _ 0 0 0

83 Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Av disse på Lærere Undervisningstid I K t (skroelesret Klasser Elever i uker i Driftsutgifte] forste siste i fullstendistendig små- stor- 000 kr i ufull- skoletrintrinn skolen I skole- ' skolen Oyestad 0 0 Tromøy S Hisøy 0 0 S Fjære 0 0 r, Landvik 0 0C Eide 0-0 Vestre Moland. 0 Hovåg - 0, Birkenes 0 0 Åmli Ç Gjøvdal ),, Tovdal &" Mykland 0 - Herefoss - :.',, Vegusdal 0 Iveland - 0 Hornnes 0 ( Evje 0 ( Bygland 0 0 Hylestad f Valle 0 Bykle 0 f, Vest-Agder fylke. 0 ; Randesund.. f Oddernes 0 0 0S Tveit 0 -- Vennesla 0 0 f Hægeland 0 0 0f Øvrebø Greipstad 0 0 Søgne 0 Halse og Harkmark 0 0 ( Holum 0 Øyslebø 0 Laudal Finsland ( Bjelland 0 0 Grindheim ( Aseral 0 ',' Konsmo 0 ff_ Vigmostad 0 0 t- Ser-Audnedal t Spangereid - 0 Austad 00 0 Lyngdal 0 0 ( Kvås Hægebostad Eiken S Fjotland 0 Kvinesdal Feda 0 0 :: Herad 0 0 (

84 Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. 'Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Kretser (skoler) Klasser Elever Av disse på første skoletrinn Lærere i fullstendig i ufullstendig Undervisningstid i uker i små- storskolen skolen siste skoletrinn Driftsutgifter 000 kr. Spind Lista Hidra Nes Gyland Bakke Tonstad Ovre Sirdal Rogaland fylke. Sokndal Lund Heskestad Bjerkreim Helleland Eigersund Ogna Varhaug Nærbø Klepp Time Gjesta' Høyland Sola Madla Hetland Randaberg Hole Forsand Strand Årdal Fister Hjelmeland Suldal Sauda Sand Erfjord Jelsa Nedstrand Sjernarøy Finnøy Rennesøy Mosterøy Kvitsøy Bokn Tysvær Avaldsnes Stangaland _Åkra Skudenes Utsira Torvastad Skåre Skjold ,

85 Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Kretser (skoler) Klasser Elever Av disse forste siste skole- skoletrinn trinn Lærere i fullstendig ufullstendig Undervisningstid i uker i små- storskolen skolen Driftsutgifter 000 kr. Vats Imsland Vikedal Sandeid Hordaland fylke. 0 Etne Skånevik Fjelberg Olen 0 Vikebygd Sveio Valestrand Moster Bømlo Bremnes Stord Fitjar Tysnes 0 Kvinnherad Varaldsøy Strandebarm... Jondal Odda Røldal Ullensvang 0 0 Kinsarvik Eidfjord Ulvik Granvin 0 Voss 0 Vossestrand Evanger Kvam 0 Hålandsdal Strandvik Fusa Samnanger Os 0 Austevoll Sund 0 Fjell 0 Askew Laksevåg Fana Haus Bruvik 0 0 Modalen 0 Hosanger Hamre 0 Åsane 0 Meland 0 Alversund Herdla li , 0 :

86 Av disse ph Kretser Klasser Elever første siste skoletrinn skoletrinn I (skoler) Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Hjelme Hordabo Manger Sæbø Lindås Austrheim Masfjorden Fedje Sogn og Fj. fylke 00 Gulen Solund Hyllestad Brekke Lavik Kyrkjebø 0 Vik Balestrand Leikanger Sogndal 0 Aurland LærdalogBorgund Årdal Hafslo Luster 0 Jostedal Askvoll.... Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Vevring 0 Eikefjord Bru Kinn Bremanger 0 Sør-Vågsøy Nord-Vågsøy... Selje Davik Eid Hornindal Gloppen Breim Innvik Stryn Lærere i fullstendig i ufullstendig ' 0 0 0, Undervisningstid i uker i småskolen storskolen Driftsutgifter 000 kr Mere og Romsdal fylke Vanylven Syvde Rovde Sande

87 Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Herøy Ulstein Hareid Dalsfj ord Volda Orsta Vartdal H jørundfjord Sunnylven Norddal Stranda Stordal Ørskog Sykkylven Skodje Vatne Borgund Giske Vigra Haram Vestnes Tresfjord Voll Eid Grytten Hen Veøy Eresfjord og Vistdal Nesset Bolsøy Sør-Aukra Sandøy Nord-Aukra Fræna Bud Hustad Eide Kornstad Kvernes Bremsnes Grip Frei Gjemnes Ore Straumsnes Tingvoll Øksendal Ålvundeid Sunndal Stangvik Asskard Surnadal Rindal Kretser (skoler) Klasser Elever første skoletrinn Av disse på siste skoletrinn Lærere i fullstendig i ufullstendig 0 0 Undervisningstid i uker i små- storskolen skolen Driftsutgifter 000 kr

88 Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. I Kretser (skoler) Klasser Elever Av disse på første siste skole- skoletrinn trinn i fullstendig Lærere i ufullstendig Undervisningstid i uker i små- I storskolen skolen Driftsutgifter 000 kr. Stemshaug Aure Valsøyfjord 00 0 Halsa 0 Tustna 0 Edøy 0 Brattvær Hopen 0 Ser-Trøndelag fylke 0. Vinje 0. Hemne 0 Snillfjord 0 Heim Sandstad Fillan 0 0 Hitra Kvenvær 0 0 Sør-Frøya ' 0 Nord-Frøya 0 Ørland 0 0 Agdenes t 0 Lensvik 0 Rissa 0 Stadsbygd, Stjørna 0 Bjugn 0 0 Nes 0 Jossund 0 Åfjord 0 Stoksund 0 Roan 0 Osen 0 Oppdal 0 Rennebu 0 Meldal 00 0 Orkland D Orkdal 0 Orkanger 0 0 Røros Røros landsogn. 0 Brekken Glåmos 0 Alen 0 Haltdalen 0 Singsås 00 Budal 0 0 Støren 0 Soknedal 0 Horg 0 Hølonda 0 Flå 0 Melhus i 0

89 Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Av disse på Lærere 'Undervisningstid Kretseri (skoler) Klasser Elever forste siste uker i full- i ufull- i Driftsskole- skole- stendig stendig små- stor- utgifte I trinn trinn skolen I skolen moo kr. Leinstrand Byneset 0 Buvik 0, 0 Skaun 0 Børsa Geitastrand 0 0 Strinda Tiller 00 0 Klæbu 0 Malvik Selbu 0 Tydal 0 Nord-Trøndelag fylke Meråker 0 Hegra Lånke 0 0 Stjørdal 0 Skatval 0 00 Åsen 0 Frosta 0 Leksvik Skogn Frol 0 Verdal Ytterøy Mosvik 0 Verran 0 Namdalseid 0 Malm 0 Beitstad 0 Sandvollan 0 Inderøy 0 Røra 0 Sparbu 0 Ogndal Egge 0 Stod 0 0 Kvam 00 Snåsa Sm.li 0 Nordli 0 00 Røyrvik 0 Namsskogan 0 0 Harran Grong Høylandet 0 Overhalla 0 0 Vemundvik Klinga 0 0 Otterøy 0 Fosnes 0 Flatanger 0 0

90 Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Av disse på Lærere Kretser (skoler) Klasser Elever forste siste i fullstendistendig i ufull- skole- skole- trinn trinn Undervisningstid i uker i små- I storskolen I skolen Driftsutgifter 000 kr. Vikna Nærøy Kolvereid Foldereid Gravvik Leka Nordland fylke Bindal Sømna Velfjord Brønnøy Vega Vevelstad Tjøtta Herøy Nordvik Alstahaug Sandnessjøen Leirfjord Drevja Vefsn Grane Hattfjelldal Dønnes Nesna Elsfjord Korgen Sør-Rana Hemnes Nord-Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Skjerstad Bodin Kjerringøy Sørfold Nordfold Leiranger Steigen Hamarøy Tysfjord' Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Ankenes Røst i "

91 Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Kretser (skoler) Klasser Elever Av disse på Lærere Undervisningstid rste siste i fullstendistendig små- stor- i ufull- i uker i soletrintrinn skolen fk skoleskolen Driftsutgifte] 000 kr Værøy 0 0 ( Moskenes 0 Flakstad 0 Buksnes ( Hol 0 ( Borge 0 0 ç, Valberg 0 0 ::. Gimsøy ] Vågan Hadsel :_' Bø 0 :' Øksnes ] Langenes 0 - ( Sortland 0, Bjoraskinn Dverberg 0 0 ] Andenes 0 - ] Troms fylke ,', Kvæfjord Sandtorg 0 0 ( Skånland 0 Trondenes 0 'Z Bjarkøy ] Andørja 0 ` Ibestad 0 ( Astafjord Gratangen 0 :: Lavangen Ç Salangen 0 ( Bardu 0 0 ] Overbygd 0 0 :: Målselv 0 ( Sørreisa f Dyrøy 0 0 ] Tranøy 0 ] Torsken 0 0 ; Berg Hillesøy - :- Lenvik 0 `,' Malangen 0 0 f Balsfjord ` Tromsoysund Z Helgoy Karlsøy 0 0 f Ullsfjord 0 Lyngen 0 0 ' Storfjord Kåfjord 0-0 " Skjervøy ] Nordreisa 0 0 ç. Kvænangen 0 ]

92 0 Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Kretser (skoler) Klasser Elever forste skoletrinn Av disse på siste skoletrinn Lærere i fullstendig ufullstendig Undervisningstid i uker i små- storskolen skolen Driftsutgifter 000 kr. Finnmark fylke Kautokeino Alta Talvik Loppa Hasvik Sørøysund Kvalsund Måsøy Nordkapp Kistrand Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Tana Polmak Nesseby Vardø Nord-Varanger Sør-Varanger o

93 Tabell II. Folkeskolen i byene. Skoler, klasser, elever og lwrere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Urban public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Skoler Klasser Elever Av disse på Lærere Undervisningsmer p. r uke Drifts- ti forste siste i fullstendistendig i ufull- i oppadstigende klasser 000 kr utgifter skoletrintrinn skole- Østfold fylke.... ( Halden 0 0. Sarpsborg 0 ] Fredrikstad Moss 0 ] Akershus fylke.. ( Son 0. W. Drøbak 0 0 ] Oslo ( Hedmark fylke... Hamar 0 0 Kongsvinger Oppland fylke... 0,ç, Lillehammer 0. Gjøvik 0 0 ] Buskerud fylke E Hønefoss 0 Drammen 0 :_' Kongsberg i. Vestfold fylke i Svelvik 0 0 Holmestrand ( Horten 00 f Nsgårdstrand.. Tønsberg! 0 ( -Sandefjord 0 - Larvik 0 Stavern [Telemark fylke / Kragerø 0. : Langesund. Stathelle Brevik T. Porsgrunn skien 0 0 Notodden 0 ç. Aust-Agder fylke Risør. ç, Tvedestrand A.rendal,Ç -Irimstad f Lillesand Vest -Agderfylke Kristiansand f] Viandal Z

94 Tabell II (forts.). Folkeskolen i byene. Skoler, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Urban public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration, of instruction and expenditure on current account. Farsund Flekkefjord I Skoler Klasser Elever Av disse på Lærere forste siste skole- skoletrinn trinn i fullstendig i ufullstendig Undervisningstimer pr. uke i oppadstigende klasser Driftsutgifter 000 kr. Rogaland fylke. Egersund. Sandnes Stavanger Skudeneshavn. Kopervik Haugesund Bergen f Sogn og Fjordane fylke, Florø. lõi More og Romsdal fylke Ålesund Molde Kristiansund Ser-Trøndelag fylke, Trondheim Nord-Trondelag fylke Levanger Steinkjer Namsos Nordland fylke Brønnøysund. Mosjøen Mo Bodø Narvik Svolvær 0 0 J sf 0 Troms fylke Harstad Tromso 0 0 Finnmark fylke Hammerfest... Vardo Vadsø

95 Østfold fylke Hvaler Torsnes Borge Skjeberg Aremark øymark Redenes Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Mysen Skiptvet Rakkestad Degernes Tune Rolvsøy Glemmen Kråkerøy Onsøy-- Råde Rygge Våler Hobel Tabell III. Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. A: Rural districts. I i Klasser/ kurser Av disse med minst timers undervisning gutter Elever jenter 0 0 Lærere Driftsi full- i ufull- utgifter stendig stendig 000 kr Akershus fylke Vestby Kråkstad Ski Ås Nesodden Bærum Asker Søndre Høland Nordre Høland Aurskog Blaker Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Lillestrøm Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Feiiing

96 Tabell III (forts.). Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. A: Rural districts. Klasser/ kurser Av disse med minst timers undervisning gutter Elever jenter Lærere i full- i ufullstendig stendig Driftsutgifter 000 kr. Hedmark fylke Nes Ringsaker Furnes Vang Loten Romedal Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Vinger Brandval Grue Hof Asnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Ytre Rendal øvre Rendal Engerdal Os Tolga Tynset Alvdal Folldal Kvikne ' Oppland fylke Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Heidal Sel Nord-Fron Sør-Fron Ringebu øyer østre Gausdal Vestre Gausdal Fåberg Biri Snertingdal Vardal østre Toten Vestre Toten Eina Kolbu Jevnaker

97 Tabell III (forts.). Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation schools. Glasses/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. A: Rural districts. Klasser/ kurser Av disse med minst timers undervisning gutter Elever jenter i fullstendig Lærere i ufullstendig Driftsutgifter 000 kr. Lunner Gran Brandbu Søndre Land Fluberg Nordre Land Torpa Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre øystre Slidre Vang Buskerud fylke Tyristrand Hole Norderhov Ådal Flå Nes Gol Hemsedal Ai Hol Sigdal Krødsherad Modum Ovre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum (landdistr.) Ytre Sandsvær Flesberg Nore og Uvdal Vestfold fylke Strømm Skoger Sande Hof Botne Våle Borre Stokke Sem Nøtterøy Tjøme Sandar Tjølling Brunlanes Hedrum

98 Tabell III (Tort.). Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continua ion schools. Glasses/courses, pupils and teachers. Expe Ature on current account. A: Rural districts. Klasser/ kurser Av disse med minst timers undervisning gutter Elever jenter i fullstendig Lærere i ufullstendig Driftsutgifter 000 kr 0 Telemark fylke Siljan? Gjerpen Eidanger Bamble Drangedal Solurn Holla Lunde Bo Sauherad Hed dal Gransherad Tinn Fl j artdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Mo Lårdal Vinje Rauland Aust-Agder fylke.. Gjerstad Vegårshei Søndeled Holt Austre Moland Froland Øyestad Tromøy Hisøy Fjære Landvik Vestre Moland Høvåg Birkenes Amli Mykland Vegusdal Iveland Hornnes Evje Valle Bykle Vest-Agder fylke Randesund Oddernes 0 Tveit Vennesla 0 Hægeland 0

99 Tabell III (forts.). Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. A: Rural districts. Klasseri kurser Av disse med minst timers undervisning Elever Lærere Driftsi full- i uf ull- utgifter gutter jenter stendig stendig 000 kr. Øvrebo 0 Greipstad Søgne 0 Halse og Harkmark Holum Laudal Finsland 0 Kons/no Sør-Audnedal 0 Spangereid Austad Hægebostad.... Eiken Fjotland Kvinesdal Feda Lista 0 Hidra Gyland - - Bakke 0 Rogaland fylke. I Sokndal Bjerkreim 0 0 Helleland 0 Eigersund Ogna Varhaug 0 Nærbo Klepp Time 0 0 Gjestal Høyland Sola 0 Madla Hetland 0 0 Randaberg 0 Hole Forsand Strand 0 Årdal - Fister Hjelmeland Sauda 0 Sand Jelsa Nedstrand - Sjernarøy - Finnøy 0 Rennesøy 0 Mosterøy Kvitsøy Bokn 0 - I ysvær 0

100 Tabell Ill (forts.). Framhaldsskolen. Elasserlkurser, elever og lwrere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation - schools, Classes I courses, pupils and teachers. Expenditure OA current account. A Rural districts. Av disse i Elever I Klasser! I med minst kurser -lriat. iel ti,ers under- gutter jenter visning Lærere i full- -Istendig i ufullstendig Driftsutgifter 000 kr. Avaldsnes Stangaland Akra 0 Skudenes 0 Torvastad Skåre Skjold 0 Vats Vikedal Sandeid ffordaland fylke - Etne Skånevik 0 Fjelberg Dien 0 Vikebygd 0 SI veio Valestrand N,loster 0 Bømlo Bremnes itord Fitjar 0 Kvinnherad Varaldsøy trandeb arm fondai )dda øldal , lle n s v a n g 0 Kinsarv-ik. -.T.idfj ord, 0 ilvik -ranvin Voss 0 ossestrand 0 ivam åandsda... ;trandvik Fusa ;amnanger )s 0 kustevoll und Fjell 0 ksktay aksevag 0 ana 0 -Taus ruvik Tosanger - I amre - sane a, :, 0,

101 Tabell III (forts.). Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. A: Rural districts. Klasser/ kurser gutter Elever jenter i fullstendig Lærere i ufullstendig Av disse med minst timers undervisning Driftsutgifter 000 kr. Meland Alversund Herdla Hjelme Hordabø Sæbø 0 Lindås Austrheim Fedje Masfj orden 0 0 Sogn og Fjordane fylke.. Gulen Solund 0 Hyllestad Brekke Kyrkjebø Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Hafslo Luster 0 Jostedal Askvoll 0 0 Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Eikefjord Bremanger Sør-Vågsøy 0 Selje Davik Hornindal Gloppen Breim Innvik Stryn ' Møre og Romsdal fylke Vanylven - Syvde i i Rovde 0 Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta 0

102 00 Tabell III (forts.). Framhaldsskolen. klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure o current account. A: Rural districts. Klasser/ kurser gutter Elever jenter i fullstendig Lærere i ufullstendig Av disse med minst timers undervisning Driftsutgifter 000 kr, Vartdal Hjørundfjord. Sunnylven 0 0 Norddal 0 Stranda Stordal 0 Ørskog Sykkylven 0 Skodje Vatne Borgund 0 Giske 0 Vigra Haram Vestnes 0 Tresfjord Eid Grytten 0 Hen 0 Veøy 0 Eresfjord og Vistdal Nesset Bolsoy Sør-Aukra 0 Sandøy Nord-Aukra Fræna Bud Hustad Eide Kvernes og Kornstad. Bremsnes ' Frei 0 0 Gjemnes Ore 0 Straumsnes... Tingvoll Øksendal Ålvundeid Sunndal Stangvik Asskard Surnadal Rindal Stemshaug Aure Valsøyfjord Halsa 0 Tustna Edøy Brattvær Hopen

103 0 Tabell III (forts.). Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation school& Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. A: Rural districts. Klasser/ kurser Av disse med minst timers undervisning gutter Elever jenter Lærere Driftsi full- i ufull- utgifter stendig stendig 000 kr. Sør-Trøndelag fylke Hemne Heim Sandstad Fillan Hitra Kvenvær Sør-Frøya Nord-Frøya Ørland Agdenes Lensvik Rissa Stadsbygd Stj ørna Bjugn Nes Jøssund..... Åfjord Stoksund Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orklan d Orkdal Orkanger Røros og Røros landsogn Brekken Alen Haltdalen Singsås Budal Støren Soknedal Horg Hølonda Flå Melhus Leinstrand Byneset Buvik Skaun Børsa Strinda Tiller Klæbu Malvik Selbu Nord-Trøndelag fylke 0 Meråker , - - 0,

104 0 Tabell III (forts.). Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. A Rural districts. Klasser / kurser gutter Elever jenter i fullstendig Lærere i ufullstendig Av disse med minst timers undervisning Driftsutgifter 000 kr. Hegra Lånke 0 Stjørdal Skatval Asen Frosta Leksvik 0 Skogn Frol, Verdal Ytterøy - Verran 0 Namdalseid Malm 0 - Beitstad Sandvollan Inderøy 0 Rora, Sparbu Ogndal Egge Stod Kvam 0 Snåsa. Sørli Nordli Røyrvik 0 Namsskogan, Harran Grong....,...,. 0 Høylandet.... : Overhalla, 0_ Vemundvik Klinga ;. Otteroy Flatanger 0 0 Vikna Nærøy 0 Kolvereid 0 Foldereid Gravvik ' Leka ',l, Nordland fylke Bindal i Sømna 0 Velfjord, 0 Vega Vevelstad 0 Herøy f, Nordvik i Alstahaug Leirfjord ,.r,.,, 0 Drevia..

105 0 Tabell III (forts.). Framhaldsskolen. klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation schools. Classes!courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. A : Rural districts. Klasser/ kurser gutter Elever jenter i fullstendig Lærere i ufullstendig Av disse med minst timers undervisning Driftsutgifter 000 kr., ',. Vefsn Hattfjelldal Dønnes Nesna Elsfjord Korgen Hemnes Lurøy Meløy Gildeskål Beiarn 0 Saltdal Fauske Skjerstad. Bodin ` ' 00 Kjerringøy Sørfold Nordfold Leiranger i 0 Steigen Hamarøy i Tysfjord i -' Lødingen ' Tjeldsund Evenes Ballangen Ankenes Røst Værøy 0 Moskenes Flakstad i Buksnes ; 0 Hol Borge Valberg Gimsøy i 0 Vågan Hadsel Bo 0 Øksnes Langenes Sortland 0 Bjørnskinn Dverberg 0 Troms fylke Kvæfjord Sandtorg 0 Skånland Trondenes Bjarkøy Andørja Ibestad 0 Astafiord

106 0 Tabell III (forts.). Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. A: Rural districts. Klasser/ kurser Elever. gutter jenter I fullstendig Lærere I ufullstendig Av disse med minst timers undervisning Driftsutgifter 000 kr. Gratangen Lavangen Salangen 0 Bardu - Målselv 0 Sørreisa 0 Dyrøy Tranøy Torsken 0 Berg 0 Lenvik 0 Malangen Balsfjord 0 Tromsøysund Helgøy. Lyngen Kåfjord Skjervøy - Nordreisa Kvænangen Finnmark fylke Kautokeino Alta Talvik Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Kistrand Karasjok 0 Lebesby 0 Gamvik Berlevåg Tana Polmak - Nesseby - Sør-Varanger 00._

107 0 Tabeil III (forts.). Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. B: Byer. Continuation schools. Classes!courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. B: Towns. Klasser/ kurser Av disse med minst timers undervisning gutter Elever jenter Lærere Driftsi full- i ufull- utgifter stendig stendig 000 kr. Østfold fylke Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss 0 0 Oslo....., I 0 0 Hedmark fylke Hamar Oppland fylke Lillehammer Gjøvik Buskerud fylke Hønefoss Drammen Kongsberg og (lyre Sandsvær Vestfold fylke Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Telemark fylke Kragerø Porsgrunn Skien Notodden Aust-Agder fylke Arendal Vest-Agder fylke Kristiansand 0 0 Rogaland fylke Sandnes Stavanger. Haugesund Bergen I 0 Sogn og Fjordane fylke Flom og Kinn More og Romsdal fylke. Ålesund Molde.

108 0 Tabell III (forts.). Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. B : Byer. Continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. B; Towns. Klasser/: kurser gutter Elever jenter i fullstendig Lærere ufullstendig Av disse med minst timers undervisning Driftsutgifter 000 kr. Sør-Trøndelag fylke. 0 Trondheim Nord-Trøndelag fylke. Steinkjer Namsos 0 Nordland fylke Brønnøysund Mosjøen Mo Bodø Narvik Svolvær Troms fylke Harstad Tromso 0 Finnmark fylke Hammerfest Vadsø og Nord-Varanger,

109 0 Tabell IV. Hogre almenskoler. Klasser, elever og lærere..driftsutgifter -. Secondary general schools. Classes, pupils and teachers. Expenditure on current account. Klasser Realskolen og de Gymnederste naset gymnasklasser Realskolen og de nederste gymnasklasser Elever Gymnaset gutter jenter gutter jenter Lærere i fullstendig i ufullstendig Driftsutgifter 000 kr. Østfold fylke Halden off. høgre almenskole. 0 Fr.stad komm. høgre almenskole Moss interkomm. høgre skole. Sarpsborg komm. høgre almenskole Askim komm. høgre almenskole.. Indre Østfold komm. høgre almenskole, Mysen Rakkestad og Degernes interkomm. høgre almenskole Vårli realskole Den militære forskole og forsv.gym. Skoler uten eksamensrett () Akershus fylke Eidsvoll off. landsgymnas Eidsvoll komm. realskole Drøbak komm. høgre almenskole Asker komm. høgre almenskole Lillestrøm interkomm. høgre almenskole Nes komm. realskole Nesodden komm. høgre almenskole Oppegård komm. hegre almenskole Ski komm. høgre almenskole... Stabekk komm. høgre almenskole.. Ullensaker komm. høgre almenskole Valler komm. høgre almenskole As komm. høgre almenskole Hartmanns pensjonatskole Skoler uten eksamensrett () Oslo 0 0 Oslo katedralskole 0 Berg hegre skole 0 Berle høgre skole Fa,gerborg høgre skole 0 0 Foss høgre skole 0 0 Frogner høgre skole Grefsen høgre skole Grorud høgre skole Hegdehaugen høgre skole Holtet høgre skole 0 Kristelig gymnasium 0 0 Nissens skole Nordstrand høgre skole Ris høgre skole 0 0 Sinsen høgre skole Teisen høgre skole 0 Ullern høgre skole 0 0 Vahl høgre skole 0 Vestheim høgre skole 0 Aars og Voss høgre skole,, Vestheim private skole Skoleriten eksamensrett () i0 [0 to J,

110 0 Tabell IV (forts.). Ihogre almenskoler. Klasser, elever og lærere. Driftsutgifter -. Secondary general schools. Classes, pupils and teachers. Expenditure on current account. i ufullstendig Klasser Elever Lærere Realskolen de nederste Gymnaset Realskolen og Gymnaset gymnasklasser i fullstendig og de nederste gutter gymnas- jenter jenter klasser Driftsutgifter 000 kr. Hedmark fylke 00 Hamar katedralskole 0 Kongsvinger komm. høgre alm.sk Tynset statsrealskole Eidskog komm. realskole Elverum komm. høgre almenskole 0 Stor-Elvdal komm. realskole... Ringsaker komm. realskole Ser-Odal komm. realskole Trysil komm. realskole Skoler uten eksamensrett ().. Eekbogskolen, Ottestad Rena komm. høgre almenskole Oppland fylke Gjøvik og Vardal interkomm. høgre almenskole Lillehammer interkomm. høgre almenskole Brandbu statsrealskole Raufoss off. hegre almenskole Gran og Lunner høgre skole Gudbr.dal landsgymnas, Vinstra Hammerseng pensjonatskole pr. Lillehammer Lom og Skjåk komm. realskole Valdres komm. høgre almenskole Ostre Toten komm. høgre almensk. Søndre Land komm. realskole Lesja og Dovre komm. realskole Otta interkomm. realskole Nordre Land komm. realskole.. Skoler uten eksamensrett () , Buskerud fylke Drammen off. høgre almenskole. Drammen komm. realskole Ringerikes høgre skole, Hønefoss Kongsberg komm. høgre almenskole Hallingdal realskole, Nesbyen. Hurum komm. realskole, Tofte i Hurum Modum komm. høgre almenskole, Vikersund Ovre Eiker komm. høgre almensk Lier komm. realskole Røyken komm. realskole Nore og Uvdal interkomm. realskole Skoler uten eksamensrett () Vestfold fylke Horten komm. høgre almenskole Larvik komm. høgre almenskole Sandefjord komm. høgre almenskole Svelvik komm. hegre almenskole

111 0 Tabell IV (forts.). Hogre almenskoler. Klasser, elever og lærere. Driftsutgifter -. Secondary general schools. Classes, pupils and teachers. Expenditure on current account. Klasser Realskolen og de nederste gymnasklasser Gymnase Elever Realskolen og de nederste Gymnaset gymnasklasser gutter jenter gutter jenter Lærere i full- i ufullstendig stendig Driftsutgifter 000 kr. Tordenskjoldske skole, Holmestrand Tønsberg komm. høgre almenskole 0 Nøtterøy realskole - 0 Skoler uten eksamensrett () Telemark fylke Skien off. høgre almenskole Brevik komm. høgre almenskole Kragerø interkomm. hegre almensk Langesund komm. hegre almenskole Notodden komm. høgre almenskole Porsgrunn høgre skole Telemark off. landsgymnas og Bø statsrealskole Holla komm. realskole Tinn komm. høgre almenskole. Skoler uten eksamensrett (). Aust-Agder fylke Arendal off. hegre almenskole Dahlske skole, Grimstad Lillesand komm. høgre almenskole Risør komm. høgro almenskole. Tvedestrand komm. høgre almensk. Hornnes off. landsgymnas Amli statsrealskole Skoler uten eksamensrett (). Vest-Agder fylke Kristiansand katedralskole Kr.sand og Oddernes interkomm høgre almenskole Farsund komm. høgre almenskole Flekkefjord komm. høgre almensk Mandal komm. høgre almenskole Lyngdal komm. realskole Skoler uten eksamensrett (). Rogaland fylke Stavanger katedralskole St.? vithun skole, Stavanger.. Egersund interkomm. høgre almenskole Haugesund komm. høgre alm.skole Kopervik interkomm. realskole... Sandnes komm. høgre almenskole.. Rogaland off. landsgymnas og Bryne statsrealskole Høyland komm. realskole Sauda gym. og realskole Strand komm. realskole Sør-Karmøyrealskole. Sand realskole Skoler uten eksamensrett () Hordaland fylke Voss off. landsgymnas

112 . "o Tabell IV (forts.). Hogre almenskoler. Klasser, clever og lærere. Driftsutgifter - Secondary general schools. Glasses, pupils and teachers. Expenditure on current account. Klasser Elever Lærere Realsliolen og de nederste Gymnaset gymnasklasser Real- skolen og de nederste gymnasklasser Gymnaset gutter jenter gutter jenter i fullstendig i ufullstendig Driftsutgifter 000 kr. Voss komm. høgre almenskole.. Øystese statsrealskole, Kvam... Bruvik komm. realskole Fana komm. hegre almenskole Lindås fylkesrealskole Odda komm. hegre almenskole Os komm. hogre almenskole. Os pr. Bergen Hordaland fylkeskomm. gymnas Asane komm. realskole Finnås interkomrn. realskole Stord fylkesrealskole I- aus realskole Skoler uten eksamensrett () Bergen Bergen katedralskole U.Fihls skole, E. ergen Svdneshaugen skole, Bergen Tanks skole, Bergen Skoler uten eksamensrett () Sogn og Fjordane fylke Flom komm. hegre almenskole. Balestrand statsrealskole... Firda off. landsgym. og statsrealsk. -loyanger komm. realskole År.jal komm. realskole Sogndal gymnas og realskole alch's iensjonatskole Førde komm. realskole... Skoler uten eksamensrett (0) More og Romsdal fylke Kristian sund o f. hegre alm enskole Alesund off. hegre almenskole Molde komm. høgre almenskole. Tingvoll statsrealskole Volda off. landsgymnas Volda komm. realskole Andalsnes interkomm. realskole. Sunndal komm. realskole Sykkylven line delte unglomsskole Orskog interkomm. realskole... Stranda interkomm. realskole.. Elnesvågen interkomm. realskole Skoler uten eksamensrett ().... Sør-Trøndelag fylke Trondheim katedralskole... Gerhard Sehonings skole. Orkdal.'of'f. landsgymnas Meldal komm. realskole,.. Orkanger interkomm. realskole Roros komm. hegre almenskole. Strin.da realskole og gv-i)nas,,..._ Støren interkontm. - realskole -... i. 0 0 E 0 0 I ] , '0 - H '. 0 0.,. - _ -, -.: -e,.,,-).'

113 Tabell IV (forts.). Hogre almenskoler. Klasser, elever og lærere. Driftsutgifter -. Secondary general schools. Classes, pupils and teachers. Expenditure on current account. Klasser Gymnaset Elever Realskolen og de nederste gymnasklasser gutter jenter Gymnaset gutter jenter Lærere i fullstendig uf ullstendig Realskolen og de nederste gymnasklasser Driftsutgifter 000 kr. Malvik komm. realskole Orland statsrealskole Den militære forskole i Trondheim Oppdal realskole Skoler uten eksamensrett ()... Nord-Trøndelag fylke S einkjer off. landsgymnas t Steinkjer komm. høgre almenskole Levanger komm. høgre almenskole Namsos komm. høgre almenskole Rørvik statsrealskole Malm linjedelte ungdomsskole Overhalla interkomm. realskole Stjørdal interkomm. realskole Verdal interkomm. realskole Skoler uten eksamensrett ()... Nordland fylke 0 0 Bodø off. hegre almenskole 0 0 Brønnøysund interkomm. hegre skole Mo komm. høgre almenskole Mosjøen komm. høgre almenskole. Narvik komm. høgre almenskole. Flakstad og Moskenes interkomm. 0 realskole 0 Melbu komm. høgre almenskole Hemnes interkomm. realskole Svolvær komm. høgre almenskole Leknes statsrealskole Ballangen komm. realskole Fauske komm. realskole Stokmarknes komm. realskole. Hol komm. realskole Lødingen komm. realskole Sandnessjøen komm. h. almenskole Sortland komm. høgre almenskole Sulitjelma komm. hegre almenskole Meløy komm. høgre almenskole., 0 Skoler uten eksamensrett () 0 0 Troms fylke Tromso off. høgre almenskole Ii arstad int.komm. høgre alm.skole Målselv statsrealskole Troms off. landsgym., Finnfjordbotn Den militære forskole i Harstad.. Senja fylkeskomm. realskole Skoler uten eksamensrett ()... Finnmark fylke Hammerfest komm. høgre almensk Vadsø komm.- høgre almenskole Vardø komm. hegre almenskole Finnmark off. gymnas, Alta Honningsvåg komm. realskole Kirkenes komm. høgre almenskole Skoler uten eksamensrett ()

114 Tabell V. Fag- og yrkesskoler. Søkere, nye elever, elever alt og uteksaminerte, etter kurs/faglinjer. Vocational schools. Applicants, pupils enrolled and pulils having passed their examinations, by courses. Skoler Kurs/faglinjer Landbruks- og småbruksskoler : I alt -»» -» - mnd. jordbrukskurs»»»» Hagebrukskurs Håndverkskurs... Skogbrukskurs Ymse kurser Skogskoler: I alt -» -»» - Hagebruksskoler: I alt -» -»» - mnd. gartnerkurs.».» --» Meieriskoler: I alt -» - - Verkstedskoler: I alt - -» - Arbeidsledere for bergverk og anlegg Bilmekanikere Blikkenslagere Boktrykkere Butikkekspeditriser (-tore') Damefrisører Elektrikere Formannsskole for verkstedindustri Fotografer Gullsmeder Herrefrisører Husmorvikarer Søkere Nye elever opptatt Elever i alt Elever uteksaminert Menn Kvinner Menn I Kvinner Menn Kvinner Menn I Kvinnerl I alt _

115 Tabell Y (forts.). Fag- og yrkesskoler. Sokere, nye elever, elever alt og uteksaminerte, etter kurstfaglinier. Vocational schools. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations, by courses. Skoler Kurs/faglinjer Husstellarbeidersker.... Industri- og husflidsarbeidersker Jern- og metallarbeidere Kelnere og kokker Kjemikere Kjole- og draktsyersker. Laboranter Litografer Malere Maskinarbejdere Maskinistaspiranter... Modellering treskjæringsarbeidere Murere Møbeltapetserere Polsemakere Radiomontører Reklame Rørleggere Skipsbyggere Skogsarbeidere Skomakere Skreddere Smeder Snekkere Sveisere Tannteknikere Teknikere for hernaetikkindustri Tømrere Urmakere Lærlingeskoler: I alt - -» - Bakere Bilmekanikere Bokbindere Boktrykkere Damefrisører Elektrikere Feiere Fotografer Glassmestere Gullsmeder Handel- og kontorfunksjonærer Herrefrisører Instrumentmakere... Jern- og metallarbeidere Søkere Nye elever opptatt Elever i alt Elever uteksaminert Menn Kvinner Menn ikvinner Menn I Kvinner Menn Kvinnen l I alt , ,--, ,

116 Tabell V (forts.). Fag- og yrkesskoler, Søkere, nye elever, elever i alt og uteksaminerte, etter kurs/faglinjer. Vocaticnal schools. A pplicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations, by courses. Skoler Kurs /fagliner Søkere Nye elever Elever i alt opptatt Elever uteksaminert Menn Kvinner Menn Kvinner Menu Kvinner Menn Kvinner I alt Kjemiske og elektrokjemiske industriarbeidere - ' Kjole- og draktsyersker Konditorer._ Kopper- og blikkenslagere Malere Murere Pølsemakere Rørleggere Skipsbyggere Skomakere Skreddere Slaktere Smeder Snekkere Tapetserere Tømrere Urmakere Diverse lærlingefag Ikke i fast lære Bedriftsskoler: I alt -»» - 0 0» s - Elektrikere Mekanikere 0 0 Skipsbygningsindustriarbeidere Snekkere I 0 Tekniske fagskoler: I alt -» -» Elektroteknisk linje 0 - Maskinteknisk linje - - Metallavdeling Motorteknisk linje 0 Treavdeling Elementærtekniske skoler: I alt »» - 0 0»» Anleggsteknisk linje Husbyggingsteknisk linje Elektroteknisk linje...

117 Tabell Y (forts.). Fag- og yrkesskoler. Søkere, nye elever, clever i alt og uteksaminerte, etter kursiraglinjer. Vocational schools. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations, by courses. Skoler Kursjiaglinjer Søkere Menn Kvinner Nye elever opptatt Menn IKvinner Elever i alt Menn Kvinner Elever uteksaminert Menn Kvinnen l I alt Urmakeravdeling Motorteknisk linje Tekniske skoler: I alt ' Anleggs- og byggeteknisk linje... Bedriftsteknisk Driftslinj e. Elektrctaknisk linje Kjemilinje... Maskinteknisk linje.. Motorlinje Produksjonslinje Radiolinje. Skipslinje. 0 Varme- og sanitærlinje Håndverks- og kunstindustriskoler: Trearbeidere Metallarbeidere. Malere. Bygningsarbeidere Tekstilarbeidere Motetegning Keramikk Bokkunst. Reklametegning Akttegning Frihåndstegning Billedvev Modellering Ikke oppgitt T alt 0 0 Industri-, heirneyrkeog arbeidsskoler Slamkurs (uspesifisert). Kurser i lin- og kjolesøm Kurser i veving. Prydsomkurs Bygnings- og redskapsavdeling. Båtbyggeravdeling.. Lære'ravdeling, trearbeid Po. jern og metall.. Ord. kiirser i jern og metall Ved Oslo Teknis skole er bare godkjente søkere regnet med.

118 Tabell NY (forts.). Fag- og yrkesskoler. Søkere, nye clever, elever alt og uteksaminerte, etter kurs/faglinjer. Vocational schools. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations, by courses. Skoler Kurs/faglinjer Maskinelt trearbeiderkurs Maleravdeling Smie- og redskapsavd. Snekkeravdeling Ikke oppgitt I alt Søkere Nye elever opptatt Elever i alt Elever uteksaminert Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner I alt Navigasjonsskoler: I alt -»» -» - Skipsforeravdeling Høyere skipsforeravd. Styrmannsavdeling... Kystskipperavdeling I II Skipsradiokurs Maskinistskoler: I alt -»» -»» - Dagkurs:. maskinistklasse.».» Aftenkurs :. maskinistklasse..» Frysemaskinkurs Skipselektrikerkurs Kokk- og stuertskoler: I alt -»» -»» - Fiskerfagskoler: I alt -» -»» - Hove dsmannslinje NIotorpasserkurs Kokkekurs Ymse kurs

119 Tabell Y (forts.). Fag- og yrkesskoler. Søkere, nye elever, elever i alt og uteksaminerte, etter kurs/faglinjer. Vocational schools. Applicants, pu ils enrolled and pupils having pass?d their examinations, by cur. SPoler Kurs/faglinjer Statens småbrukslærerskole : Kurs for småbrukslærere....»» håndverkslærere... Lærlingekurser I alt Statens yrkeslærerskole: Ordinær lærerlinje Statens sløyd- og tegnelærerskole: Sloydlinje Tegnelinje I alt I Statens lærerinneskoler i husstell: Kurs for husstellgererinner.... skolekjokkenlærerinner I Husmorskole. 0 mnd. kurs»» I alt I Statens kvinnelige industriskole Kurs i veving» lin- og kjolesom» for håndarb.kererinner...»» håndarb.lwrerinner i barneskolen Spesialklasse i son' i vev Tekstiltegning Prydsom (vår- og hostkurs) Kurs for arbeidsterapeuter Forsøksavdeling og øving Kurs for oldfruer. I alt Søkere Nye elever opptatt Elever i alt Elever uteksaminert Menn Kvinner Menn Kvinne Menn Kvinner Menn Kvinner I alt hoi 0

120 Tabell V (forts.). Fag- og yrkesskoler. Søkere, nye clever, elever i alt og uteksaminerte, etter kurs/laglinjer. Vocational schools. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations, by courses. Skok r Kurs 'faglinjer Søkere Menn Kvinner Nye elever opptatt Menn Kvinner Elever i alt Menn Kvinner Elever uteksaminert Menn Kvinner I alt Statens Gymnastikkskole :. avdeling.» I alt Jernbaneskolen : Telegrafistkurs Konduktorkurs Fyrboterkurs Banevokterkurs Hegre kurs I alt Postskolen : Kontoraspirantkurs Posteleykurs -logre kurs Pakkmesterkurs I alt Telegrafverket : Telegrafkurs Telefonkurs Montørkurs Automatteknik.kurs Heigre kurs I alt Statens Politiskole : Polititjenestemannskurs Lensmannsbetj.kurs Lensmannskurs Befalskurs for tjenestemenn I alt Norges kommunal- og sosialskole : Kommunallinjen. Sosiallinjen Barnevernskurs Kurs for pleiepersonale ved åndssvakehjem I alt _ 0 0 0,

121 Tabell V (forts.). Fag- og yrkesskoler. Søkere, nye elever, elever i alt og uteksaminerte, etter kurs/faglinjer. Vocational schools. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their (xlminations, by courses. SkoLu'. Kurs/fag er Menn Søkere Kvinner Nye elever opptatt Menn Kvinner Menn Elever alt Kvinner Elever uteksaminert Menn I Kvinnerl I alt N.K.N.'s Sosialskole... Statens Bibliotekskole. Statens Kunstakademi: Malerklasser Billedhoggerklasse Freskoklasse Musikkskoler Hotellfagskoler Husmorskoler: nind. kurs 0» Barnevernsskoler Sykepleieskoler: Kommunale skoler... Diakon(isse)skoler.. Sanitetsfor. skoler.... Rode Kors' skoler... Andre sykepleieskoler. Andre skoler for hovere sykepleieutdanning' Jordmorskoler I alt I alt I alt

122 0 Tabell VI. Fag- og yrkesskoler. Elevene etter skoletrinn og faglinjer. Vocational schools. Pupils by grade and courses. Skoler Kurs/faglinjer Landbruks- og småbruksskoler : I alt -» -»» - mnd. jordbrukskurs»»»» Hagebrukskurs Håndverkskurs Skogbrukskurs Ymse kurs Vekstedskoler I alt -»» -» - Arbeidsledere for bergverk og anlegg Bilmekanikere Blikkenslagere Boktrykkere Butikkekspeditriser (-torer) Damefrisører Elektrikere Formannsskole for verkstedindustri Fotografer Gullsmeder Herrefrisører Husmorvikarer Husstellarbeidersker Industri- og husflidsarbeidersker. Jern- og metallarbeidere Kelnere og kokker Kjemikere Kjole- og draktsyersker Laboranter Litografer Malere Maskinarbeidere Maskinistaspiranter Modellering treskjæringsarbeidere. Murere Møbeltapetserere Polsemakere Radiomontører Reklame Rørleggere Skipsbyggere Skogsarbeidere Skomakere Skreddere Smeder Snekkere Sveisere Tannteknikere Teknikere for hermetikkindustri Tømrere Urmakere Elever I alt Av disse på:. skoletrinn. skoletrinn. skoletrinn Menn Kvinner Menn Kvinner Menn I Kvinner I _ W f

123 Tabell VI (forts.). Fag- og yrkesskoler. Elevene etter skoletrinn og faglinjer. Vocational schools. Pupils by grade and courses. Skol er Kurs/ia g injer Elever i alt Av disse ph : skoletrinn. skoletrinn. skoletrinn. skoletrinn Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn I Kvinne] Lærlingskoler : I alt -»» -» - Bakere Bilmekanikere Bokbindere Boktrykkere Dame.frisorer Elektrikere Feiere Fotografer Glassmestere Gullsmeder Handel- og kontorfunksjonærer Herrefrisører Instrumentmakere Jern- og metallarbeidere Kjemiske og elektrokjemiske industriarbeidere Kjole- og draktsyersker. K onditorer Kopper- og blikkenslagere Malere Murere Pølsemakere Rørleggere Skipsbyggere Skomakere Skreddere Slaktere Smeder Snekkere Tapetserere Tømrere Urmakere Diverse lærlingefag Ikke i fast lære Bedriftsskoler: I alt -» )) -»» - Elektrikere Mekanikere Skipsbyggere Snekkere '; i: I l

124 Tabell VI (forts.). Fag- og yrkesskoler. Elevene etter skoletrinn og faglinjer. Vocational schools. Pupils by grade and courses. Skoler Kurfaglinjer Elever i alt Av disse på:. skoletrinn. skoletrinn. skoletrinn Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Tekniske fagskoler: I alt -»» - - Elektroteknisk linje 0 -^ Maskinteknisk linje 0 Metallavdeling Motorteknisk linje Treavdeling Tekniske skoler: I alt - I »» - 0 0»» - 0 Anleggs- og byggeteknisk linje 0 Bedriftsteknisk linje Driftslinje Elektroteknisk linje 0 Kjemilinje 0 Maskinteknisk linje Motorlinje Produksjonslinje Radiolinje Skipslinje Varme- og sanitærlinje 0 Grunnskoler i sykepleie: I alt Kommunale skoler Diakon(isse)skoler Sanitetsfor. skoler 0 Rode Kors' skoler Andre alminnelige sykepleieskoler 0

125 Tabell VII. Fag- og yrkesskoler. Nye elever etter alder ved opptakingen. Vocational schools. Pupils enrolled, by age. Fagskoler Tallet på skoler Nye elever i alt under år år - år Av clisse 0- år - år + uoppgitt a. Landbruks- og småbruksskoler b. Skogskoler - C. Hagebruksskoler - d. Meieriskoler a. Verkstedskoler I f Lærlingeskoler 0 0 lbedriftsskoler C.Statens teknologiske institutt.. d. Tekniske fagskoler - e. Elementærtekniske skoler -. - f. Tekniske skoler g. Håndverks- og kunstindustriskoler 0 h. Industri-, heimeyrke- og arbeidsskoler a. Navigasjonsskoler b. Maskinistskoler C. Kokk- og stuertskoler J. Statens fiskerfagskoler 0 a. Handelsskoler b. Handelsgymnas..... a. De alminnelige lærerskolene b. Noregs Lærarhøgskule Spesiallærerskoler: L.. Statens småbrukslærerskole... i -. Statens yrkeslærerskole E.Statens sløyd- og tegnelærerskole i - E. Statens lærerinneskoler i husstell - -. Statens kvinnelige industriskole - h. Statens gymnastikkskole L Jernbaneskolen b. Postskolen Telegrafskolen 0. Statens Politiskole Norges kommunal- og sosialskole F. N.K.N.'s Sosialskole - I. Statens Bibliotekskole b. Statens Kunstakademi - -,.. Statsstottede musikkskoler.... Hotellfagskoler ). Husmorskoler 00 0 F. Barnevernsskoler - g. Sykepleieskoler a. Jordmorskoler - - -

126 Tabell VIII. Fag- og yrkesskoler. Nye elever etter tidligere utdanning. Vocational schools. Pupils by previous education. - Fagskoler Nye elever i alt Tidligere fullført almen skolegang folkeskole framhaldsskole examen artium folke- I høgskole realskoleeksamen uoppgitt a. Landbruks- og småbruksskoler b. Skogskoler C. Hagebruksskoler 0 0 d. Meieriskoler 0 0 a. Verkstedskoler (Lærlingeskoler 0 b. Bedriftsskoler 0 e. Statens teknologiske institutt d. Tekniske. fagskoler e. Elementærtekniske skoler - f. Tekniske skoler g. Håndverks- og kunstindustriskoler. h. Industri-, heimeyrke- og arbeidsskoler 0 0 a. Navigasjonsskoler 0 0 b. Maskinistskoler e. Kokk- og stuertskoler d. Statens fiskerfagskoler a. Handelsskoler h. Handelsgymnas a. De alminnelige lærerskolene b. Noregs Lærarhøgskule Spesiallærerskoler: C. Statens smabrukslærerskole - d. Statens yrkeslærerskole e. Statens sløyd- og tegnelærerskole f. Statens leererinneskoler i husstell.. g. Statens kvinnelige industriskole... h. Statens gymnastikkskole 0-0 a. Jernbaneskolen b. Postskolen C.Telegrafskolen - d. Statens Politiskole e. Norges kommunal- og sosialskole f. N.K.N.'s Sosialskole - a. Statens Bibliotekskole - b. Statens Kunstakademi - C. Statsstottede musikkskoler d. Hotellfagskoler - 0 e. Husmorskoler 00 f. Barnevernsskoler - g. Sykepleieskoler 0 0 h. Jordmorskoler 0 '''

127 Tabell IX. Fag- og yrkesskoler. Lærerne etter skoler og undervisningens art. Vocational schools. Teachers by schools and subjects. Fagskoler Teoretiske fag fullst. ufullst. Praktiske fag fullst. ufullst. fullst. Andre ufullst. fullst. I alt ufullst. a. Landbruks- og småbruksskoler b. Skogskoler 0 C.Hagebruksskoler d. Meieriskoler a. Verkstedskoler 0 Lærlingeskoler 0 0 b. {Bed riftsskoler c.statens teknologiske institutt. Tekniske fagskoler e. Elementeertekniske skoler 0 f. Tekniske skoler g. Håndverks- og kunstindustriskoler h. Industri-, heimeyrke- og arbeidsskoler 0 0 a.navigasjonsskoler b. Maskinistskoler 0 c. Kokk- og stuertskoler. Statens fiskerfagskoler a. Handelsskoler b. Handelsgymnas a. De alminnelige lærerskolene b. Noregs Lærarhøgskule.. Spesiallærerskoler: C.Statens småbrukslærerskole d. Statens yrkeslærerskole e. Statens sløyd- og tegnelærerskole.... f. Statens lærerinneskoler i husstell... cr. Statens kvinnelige industriskole ri. Statens gymnastikkskole L Jernbaneskolen b. Postskolen. Telegrafskolen 0. Statens Politiskole Norges kommunal- og sosialskole. N.K.N.'s Sosialskole a. Statens Bibliotekskole 0 0 D. Statens Kunstakademi... Statsstøttede musikkskoler 0. Hotellfagskoler. Husmorskoler Barnevernsskoler 0 g. Sykepleieskoler 0 h. Jordmorskoler

128 Tabell X. Fag- og yrkesskoler. Driftsutgifter Vocational schools. Expenditure and Driftsutgifter. Fagskol er Driftsutgifter i alt Lonninger til lærerne Lønninger til annet personale Bygninger Inventar og (husleievedlikehold læremidler etc.) Stipend til elevene a. Landbruks- og småbruksskoler, 0,,,,, b. Skogskoler,,, 0, 0,, c. Hagebruksskoler....,,,,,, d. Meieriskoler,,,,, 0, a. Verkstedskoler 0 0,,, 0, 0,0, b. Lærlinge- og bedriftsskoler 0,,0,,,, C. Statens teknologiske institutt,, 00,0,,, d. Tekniske fagskoler..., 0,,0 0,,, e. Elementærtekniske skoler, 0, 0, 0, 0,, f. Tekniske skoler,,,0 0,,, g. Håndverks- og kunstindustriskoler 0,,, 0,,0,0 h. Industri-, heimeyrkeog arbeidsskoler 0,,,,,, a. Navigasjonsskoler...,,,,,, b. Maskinistskoler,,.,0 0,,,, C. Kokk- og stuertskoler,, 0,, 0,0 0, d. Statens fiskerfagskoler 0, 0,,,,, a. Handelsskoler,,,,,, b. Handelsgymnas,,, 0,,0, a. De alminnelige lærerskolene,, - 0,, b. Noregs Lærarhøgskule.,0, -,,0 Spesiallærerskoler: C. Statens smarukslærerskole,,,,, II. Statens yrkeslærerskole,,,,, e. Statens sløyd- og tegnelærerskole,,, 00,,0 F. Statens lærerinneskoler i husstell,,,,, g. Statens kvinnelige industriskole,,,0,, h. Statens gymnastikkskole, 0, -, 0, -,,0 EL. Jernbaneskolen 0,0,0 0,0,0,0 - b. Postskolen,,,, -. Telegrafskolen, -,,, Statens Politiskole... 0,,,, 00, - E. Norges kommunal- og sosialskole,,,,, E. N.K.N.'s Sosialskole.., 0,,,0 -, I. Statens Bibliotekskole,,,,, b. Statens Kunstakademi,0,,,,.-% Statsstøttede musikkskoler,,,, 0,,. Hotellfagskoler, 0, -,,. Husmorskoler,,,,, 0, F. Bamevernsskoler,,,, 0,, i. Sykepleieskoler,,,,, 0,. Jordmorskoler,, - -, -

129 og driftsinntekter i -. nanne on current account 000 kroner dette Helseutgifter Andre Lorm til I Andre helse-,i driftsutgifter lege osv utgifter I Driftsinntekter i alt Driftsinntekter. 000 kroner Av dette Skole- Henter ete Tilskott av! Tilskott ger i av eiendom. komm. og av I og aktiva fylket staten Refusjon fra andre kom - Andre driftsinntekter,, 0,,,0,,,,,,,0,,,0, 0,,,0 0,,,,0, 0, 0, 0,,, 0,,,,,, 0 0,,,0 0,, 0, 0,,, 0,0 0, 0,,, 0,0, 0, 0,0,,,,,, 0,,, 0,, 0, 0,,,0 0, 0,,,,,,,,,,,,, ^^,, 0,, 0,, 0,,, 0,,,, 0,0 0,,0,,,,, 0,,,,,,0,,,,,,0 0,0, 0, 0,,,,, 0, 0, 0,,,,,,,,, 0, 0, 0,,,,,,, 0,,,,,,,,,0,, 0,0,,,, 0,,,,0 0,,,,0, -J,0, 0,, 0, 0, 0,,,, 0,,,,,,,, 0,,,,,,,,,,, 0,0 0,0 0,0 -J,,, 0,', -^,,,, 0, 0, -^,, ^ 0,,,,,,0 0,0 0,,,,,,0,,0,0 _y-,0,,,, 0,0, 0,,,,, 0, 0,0,0, 0,,, 0,,0,,, 0,,,, 0,,,,,, 0,, 0,,,,,, 0,,,

130 Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt (forts.) Nr. Su nnhetstilstanden og medisinalforholdene Medical statistical report Folkemengden i herreder og byer. januar Population in rural districts and towns Norges jernbaner - Chemins de fer norvégiens Syketrygden Health insurance Norges fiskerier Fishery statistics of Norway Kriminalstatistikk Criminal statistics Meieribruket i Noreg Norway's dairy industry Lønnsstatistikk Wage statistics 0 Norges handel Del II Foreign trade of Norway Part II Jordbruksstatistikk Agricultural statistics Statistisk årbok Statistical yearbook of Norway Sinnsykehusenes virksomhet Hospitals for mental disease Undervisningsstatistikk - Statistics on education. Statistisk Sentralbyrå utgir dessuten skriftserien Samfunnsøkonomiske studier (SOS) I denne serie offentliggjøres undersøkelser, som ikke er av rent statistisk karakter, bl. a historiske og analytiske studier utført ved Byråets forskningsavdeling. The Central Bureau of Statistics also publishes the series «Samfunnsøkonomiske studier» SOS ). This series contains reports on investigations of not merely statistical charade,, such as historical and analytical studies carried out at the Research Department of the Central Bureau of Statistics. Kortere avhandlinger gis i serien «Artikler». Shorter reports in the series «Artikler». Statistisk Sentralbyrå utgir folgende månedsheft er : The Central Bureau of Statistics publishes the following monthly bulletins: Statistiske meldinger Monthly bulletin of statistics Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet Monthly bulletin of external trade. Abonnement på begge disse månedshefter tegnes i Statistisk Sentralbyrå. For Statistiske meldinger er prisen pr. år kr.,00, pr. nr. kr.,0. Prisen pr. år for Vareomsetningen er kr.,00, pr. nr. kr.,00. For subscription of the bulletins please write to the Central Bureau of Statistics, Oslo. (

131 Publikasjonen utgis i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo, og er tilsalgs hos alle bokhandlere. Pris kr.,0. Grendahl & Sens boktrykkeri, Oslo.