UNDERVISNINGSSTATISTIKK

Transkript

1

2

3 ORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI UDERVISIGSSTATISTIKK (ALMEDAEDE SKOLER, FAG- OG YRKESSKOLER, UIVERSITET OG HØGSKOLER) 9- Statistics on Education 9- STATISTISK SETRALBYRÅ CETRAL BUREAU OF STATISTICS OF ORWAY OSLO 9

4 Tidligere utgitt av Kirke- og undervisningsdepartementet: For årene 89-90, se orges Offisielle Statistikk, rekke IV. Skolevæsenets tilstand 90 V nr., 90 V nr., 90 V nr., 90 V nr. 8, 90 V nr., 908 V nr. 0, 909 V nr., 90 V nr. 8, 9 VI nr., 9 VI nr., 9 VI nr. 8, 9 VI nr.. Skolevesenets tilstand 9 VII nr., 9 VII nr., 9 VII nr. 0, 98 VII nr. 00, 99 VII nr., 90 VII nr., 9 VII nr. 0, 9 VII nr., 9 VII nr. 8, 9- VIII nr. 8, 9- VIII nr., 9- VIII nr. 90, lt.-8 VIII nr. 8, 98-9 VIII nr., 99- IX nr., 9- IX nr. 80, 9- IX nr. 0, 9- IX nr.. Skolestatistikk 9- IX nr. 8, 9-8 IX nr. 99, 98-9 X nr., 99-0 X nr. 9, 90- X nr., 9- X nr. 8, 9- X nr. 9, 9- X nr., 9- X nr. 8, 9- X nr. 89, 9- XI nr. 0, 9-8 XI nr. 9, 98-9 XI nr., 99-0 XI nr., 90- XI nr. 0. Fagskoles tatistikk. Række III, nr. 0: 89/9, nr. : 89/9. Række IV, nr. 0: 89/9-898/99, nr. 8: 899/900-90/0. Række V, nr. : 90/0, nr. 0: 90/0-90/08, nr. : 908/09-90/. Rekke VI, nr. 0: 9/-9/, nr. : 9/-9/. Rekke VII, nr. 0: 9/8-99/0, nr. : 90/-9/. Rekke VIII, nr. : 9/-9/, nr. : 9/-9/9. Rekke IX, nr. 8: 99/0-9/, nr. : 9/-9/8. Rekke X, nr. : 98/9-90/, nr. 8: 9/-9/, nr. 8: 9/-9/. Rekke XI, nr. : 9/8-99/0 nr. 8: 90/-9/. Utgitt av Statistisk Sentralbyrå: Skolestatistikk 9- XI nr.. Grøndahl 8: Sons Boktrykkeri, Oslo.

5 Forord I denne publikasjon som har fått navnet «Undervisningsstatistikk», har Byrået samlet de oppgaver som tidligere har vært offentliggjort i publikasjonene «Skolestatistikk» og #Fagskolestatistikk# og for enkelte fagskolers vedkommende, i Statistisk årbok. Både Skolestatistikk og Fagskolestatistikk ble tidligere utarbeidd av Kirke- og undervisningsdepartementet. Statistikken over de almendannende skoler, universitet og høgskoler ble imidlertid overtatt av Statistisk Sentralbyrå fra skoleåret 9- og statistikken for fag- 'og yrkesskoler fra skoleåret 9-. Statistikken for 9- for de almendannende skoler, høgskoler og lærerskoler er utarbeidd på samme måte som i Byråets publikasjon: Skolestatistikk 9-. I den sist nevnte publikasjon er tatt inn en oversikt over disse skolers administrasjon og organisasjon, som en viser til. Den nye statistikk over fag- og yrkesskoler er lagt opp i samsvar med forslag fra et utvalg med representanter fra Kirke- og undervisningsdepartementet og Statistisk Sentralbyrå. Den bygger på oppgaver fra de enkelte skoler og undervisningsanstalter. Som regel er ikke tatt med kurser på under måneders varighet, med mindre disse er av en slik art at de fører fram til en eksamen som er en nødvendig kvalifikasjon for et bestemt yrke. Den nye fagskolestatistikken omfatter atskillig fl ere fagskoler enn før. Sekretær Helge Skaug har stått for utarbeidelsen av statistikken. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. oktober 9. Petter Jakob Bjerve. Julie E. Backer.

6 Preface This publication includes statistics on primary and secondary general education, universities and high schools, teachers' training colleges and other vocational schools. Statistics on vocational schools (except teachers' training colleges) were previously published in "Fagskolestatistikk" prepared by the Ministry of Church and Education and in Statistical Yearbook of orway. The information given for the general public schools, the teachers' training colleges and the universities and high schools is the same as in the report "Statistics on Education 9-" published by the Central Bureau of Statistics. The statistics on vocational schools have been reorganized and extended to include practically all schools of this type. It should be mentioned, however, that courses of vocational training with duration of less than months are generally not included in this report. The publication has been prepared under the supervision of Mr. Helge Skaug. Central Bureau of Statistics, Oslo, October, 9. Petter Jakob Bjerve. Julie E. Backer.

7 Oversikt. Innhold Almenda nnende skoler: Side Folkeskolen 9. Skoler (kretser) og elever i alt i bygder og byer 9. Klasser og elever på de forskjellige skoletrinn. Undervisningstid i folkeskolen i bygder og byer. Engelskundervisningen i folkeskolen 8. Målformen i folkeskolen 9. Fravær blant elevene i folkeskolen. Skyss og innlosjering av elevene i folkeskolen i bygdene 8. Lærerpersonalet i folkeskolen 9. Driftsutgiftene ved folkeskolen 0. Barn i skolepliktig alder som ikke gikk på folkeskolen 8 Spesialskolene 8. Skoler og elever 8. Lærerpersonalet ved spesialskolene 9. Driftsutgiftene ved spesialskolene Framhaldsskolen. Klasser, kurser og elever i framhaldsskolen. Skoledager og fravær blant elevene i framhaldsskolen 8. Lærerpersonålet i framhaldsskolen 8. Driftsutgiftene ved framhaldsskolen 0 Folkehøgskolene. Kurser og elever ved folkehøgskolene. Lærerpersonalet ved folkehøgskolene. Driftsutgifter og driftsinntekter ved folkehøgskolene Den hogre almenskole. De forskjellige typer av skoler og deres fordeling utover landet. Elever og klasser i de hogre almenskoler 8. Realskoleeksamen og examen artium 9 0. Elever i de hogre almenskoler i bygder og byer i de enkelte fylker. Lærerpersonalet i de hogre almenskoler. Driftsutgifter og driftsinntekter ved de høgre almenskoler Fag- og yrkesskoler: Landbrukets fagskoler 8 a. Jordbruksskoler og småbruksskoler 8 b. Skogskoler C. Hagebruksskoler d. Meieriskoler Håndverkets og industriens yrkesskoler. a. Verkstedskoler b. Lærlingeskoler og bedriftsskoler c. Statens teknologiske institutt d. Tekniske fagskoler e. Elementærtekniske skoler f. Tekniske skoler g. Håndverks- og kunstindustriskoler h. Industri-, heimeyrke- og arbeidsskoler

8 Side Sjømannsskoler og fiskerfagskoler 80 a. Sjømannsskoler 80 b. Maskinistskoler 8 C. Kokk- og stuertskoler 8 d. Statens fiskerfagskoler 8 Merkantile skoler 8 a. Handelsskoler 8 b. Handelsgymnas 8 Lærerskoler 88 a. De alminnelige lærerskoler 88 b. oregs Lærarhøgskule 9 Spesiallærerskoler 9 C. Statens småbrukslærerskole 9 d. Statens yrkeslærerskole 9 e. Statens sløyd- og tegnelærerskole 9 f. Statens lærerinneskoler i husstell 9 g. Statens kvinnelige industriskole 9 h. Statens Gymnastikkskole 9 Skoler for offentlige funksjonærer og andre 9 a. Jernbaneskolen 9 b. Postskolen 98 C. Telegrafskolen 99 d. Statens Politiskole 00 e. orges kommunal- og sosialskole 00 Ymse fagskoler 0 a. Statens Bibliotekskole 0 b. Statens Kunstakademi 0 C. Statsstøttede musikkskoler 0 d. Hotellfagskoler 0 e. Husmorskoler 0 f. Barnevernsskoler 0 g. Sykepleieskoler 0 h. Jordmorskoler 0 Un iversitet og høgs koler:. Tilgang på nye studenter 0. Studerende ved universitetene og høgskolene 0. Uteksaminerte kandidater 09. Lærerpersonalet ved universitetene og høgskolene 0. ye doktorer ved universitetene og høgskolene 0. Driftsutgifter og driftsinntekter ved universitetene og høgskolene Sammendrag på norsk Sammendrag på engelsk Tabeller: I. Folkeskoler i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter II. Folkeskoler i byene. Skoler, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter III. Framhaldsskoler i bygdene. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter... IV. Framhaldsskoler i byene. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter 8 V. De høgre almenskoler. Klasser, elever og lærere. Driftsutgifter 0 VI. Fag- og yrkesskoler. ye elever etter alder ved opptakingen VII. Fag- og yrkesskoler. ye elever etter tidligere utdannelse VIII. Fag- og yrkesskoler. Lærerne etter skoler og undervisningens art IX. Fag- og yrkesskoler. Driftsutgifter og driftsinntekter 8

9 Contents G eneral survey. Primary schools and secondary general schools: Page Public primary schools 9. School districts, schools and pupils in rural districts and towns 9. Classes and pupils in the different grades. The duration of instruction in rural and urban public primary schools. Instruction in English language in public primary schools 8. The two official orwegian languages in public primary schools 9. Absence among pupils in public primary schools. Transportation and housing of pupils in rural public primary schools 8. Teaching staff of public primary schools 9. Expenditure on current account in public primary schools 0. Pupils in compulsory school age not attending 'public primary schools 8 Special schools for handicapped children and youth 8. Schools and pupils 8. Teaching staff of the special schools 9. Expenditure on current account in the special schools Continuation schools. Classes/courses and pupils in continuation schools. Schooldays and absence among pupils in continuation schools 8. Teaching staff in continuation schools 8. Expenditure on current account in continuation schools 0 Folk high schools. Courses and pupils in folk high schools. Teaching staff in folk high schools. Expenditure and income on current account in folk high schools Secondary schools. Different categories of secondary schools, by county. Pupils and classes in secondary schools 8. Final examinations from secondary schools 9 0. Pupils in secondary schools in rural districts and towns, by county. Teaching staff in secondary schools. Expenditure and income on current account in secondary schools Vocational schools: Agricultural schools etc 8 a. Agricultural schools and schools for small farm holders 8 b. Schools for forestry c. Schools for horticulture d. Schools for dairying Handicraft and industrial schools a. Workshop schools b. Apprenticeship schools and vocational plant schools c. State Technological Institute d. Technical occupational schools e. Elementary technical schools f. Technical schools g. Schools for applied arts h. Schools for handicraft and trades

10 8 Page Seamen's schools and schools for fishermen 80 a. Schools of navigation 80 b. Schools for marine engineers 8 c. Schools for cooks and stewards 8 d. Schools for fishermen 8 Commercial schools 8 a. Commercial schools 8 b. Commercial secondary schools 8 Teachers' training colleges 88 a. State teachers' training colleges 88 b. State College for Teachers 9 Spe cial teachers' training colleges 9 c. Teachers' training college for small farm holders 9 d. Teachers' training college for vocational education,9 e. Teachers' training college for arts and manual crafts 9 f. Teachers' training colleges for home economics 9 g. Teachers' training college for female handicraft 9 h. State School for Physical Education 9 Schools for public services etc 9 a. School for railway employees 9 b. School for postal employees 98 c. School for telegraph operators 99 d. School for policemen 00 e. School for social service and local administration 00 Micsellaneous vocational schools 0 a. State library school 0 b. State Academy of Fine Arts 0 c. State aided music schools 0 d. Schools for hotel management 0 e. Home economics schools 0 f. Schools for children's welfare etc 0 g. Schools for nursing 0 h. Schools for midwives 0 Universities and equivalent institutions:. ew enrolment 0. umber of students at the universities 0. Graduated students 09. Teaching staff at universities 0. ew recipients of doctors degrees 0. Expenditure and income on current account at universities Summary Table s. I. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account II. Urban public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account III. Rural continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account IV. Urban continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account 8 v. Secondary schools. Classes, pupils and teachers. Expenditure on current account 0 VI. Vocational schools. Pupils enrolled, by age VII. Vocational schools. Pupils by previous education VIII. Vocational schools. Teachers by schools and subjects IX. Vocational schools. Expenditure and income on current account 8

11 Oversikt. Almendannende skoler. Folkeskolen.. Skoler (kretser) og elever i alt i bygder og byer. I 9/ var det 9 alminnelige skolekretser i bygdene mot i 9/. Den stadige nedgang i tallet på landsskolekretser skyldes i forste rekke arbeidet for storre og mer driftsrasjonelle skoleenheter og bedre kommunikasjoner. Mange skoler er også blitt slått sammen fordi det ble for få elever i vedkommende distrikter. Etter loven skal det som regel være minimum elever i en udelt skolekrets. Av småskolekretser som omfatter de nederste årskull var det i bygdene 88 i 9/. Tallet på skoler i byene var 8 eller flere enn i det foregående skoleår. Tabell viser fordelingen av skolekommuner, skoler (kretser) på landet og i byene på de enkelte fylker. I tabell er fordelingen av skolekommuner, skoler og elever vist for de enkelte skoledirektordistrikter. Tallet på elever i folkeskolen da skoleåret 9/ tok til var i alt. Dette er en stigning på. prosent sammenliknet med forrige skoleår. I tabell er kretsene og elevene på landet gruppert fylkesvis og etter skolenes inndelingsform. I figur er dette forholdet vist grafisk. Den -delte skolen på landet er fortsatt langt mer alminnelig enn noen av de andre inndelingsformene. I alt 9 prosent av kretsene faller i denne gruppen. Tabell. Skolekommuner og skoler (kretser) i de enkelte fylker School municipalities and schools, by county. Fylker Byer Fylker Byer Skolekommuner Skolekommuner Bygder Skoler (Kretser) Bygder Kretser Småskolekretser Byer Bygder Skoler (Kretser) Bygder Kretser Småskolekretser Byer Østfold... Akershus. Oslo Hedmark Oppland. Buskerud Vestfold. Telemark Aust-Agder Vest-Agder 8 Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane 0 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag ord-trøndelag. 9 ordland Troms 0 Finnmark 0 8 I alt 9/ » 9/

12 0 Tabell. Skolekommuner, skoler og elever i de enkelte skoledirektørdistrikter. School municipalities, schools and pupils in the school director districts. Skoledirektordistrikter Skolekommuner Skoler Elever i folkeskolen Bygder Byer I alt Bygder Byer I alt Bygder ByerII alt Oslo Hamar Tunsberg Agder og Stavanger Bjørgvin idaros ordland Troms Finnmark I alt 9/ » 9/ mot prosent i 9/. Videre var prosent av kretsene udelte, prosent -delte og 8 prosent -delte. Bare prosent av kretsene var - og -delte, mens 8 prosent var -delte. Derimot faller prosent av elevene i landsfolkeskolen på den -delte skolen. Den udelte og -delte skolen som forekommer i hele prosent av herredene hadde bare 8 prosent av elevtallet i bygdene. Som det framgår av tabell og av diagrammet nedenfor er det store variasjoner i skolenes inndelingsform fra fylke til fylke. Mens f. eks. prosent av elevene i Østfold gikk på udelt og -delt skole, så var det tilsvarende tall for Telemark og for Sogn og Fjordane prosent. Ostia/ Akershus lied/nark Ofplond Buskered *Vibe Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogolond Hof-da/ond Sogn og I) More og R.-wnde/og -Pondelog ord/ond Porn., - Finnmark,EMEEMESERME /.000.a000?,000 elever 0 IIVEME MMI Mill I iiiiirniuiiiiiiiiiiiiiii' i Ill. EIRRIESIGEW It III Weft og -deft skok -,- og -deft skole - og -deft shale Fig.. Elevens i folkeskolen i bygdene etter skolens inndelingsform. Pupils in rural public primzry schools, by grading-division system of the school.

13 : 'rts) to CO thi VD CO 'th (:)Q GC Cn Cg I. CX) CC) CY) 'CI tt" o CXD C9 r. CY) C9 Cg C Cg C;) G\ CC) C:) C) aq CO CC) 0 'th M 0 r. Cn C:) C:) CC) CC) ctd r. r. C, 00 CX) Cn CC) It`. CC) C.0 (:) CX) t-- c, CCD 'th G() r.i r. C 09 r. cx) cgd to (:) CZ CO CC C) C) IC) C9 C9 Cn Cn CYD C,D Cn,c..0 c.,z c Cn " C,D 0 r. CC C) CY) CC) Cn r... 0 trn CC) CD CX) 'th o Cl (:) 'th C:) Cn crz 0 C\ r..t t-. r. CC CC) GC CC) GI CA di 00 C Cn c cq 00 t C) a) (:) 0 P. t-. CC C9 CC) CY) CY) CY) GO lf) CM CO cc koc)0,., 0 C9 CCD CZ Cn 0 Cn (:) c,d C, th C C) ICD to-- VD (:) 0 'th Cg CO 'th 'th CX) r. 0 0 Cn CC) CX) 'th Cg Cn CM C) CC) CY) th CID CY) 'th 'th Cg t`n GO Cg to CA t. to t. C D Co t- CO CC) to 0 c) 0 0C p., t,. c\i t,. cx) 00 CC) I CO 09 CC C` "TJH CCD CC) 'th C, ', 0 G(D 09 C'D C) 0 t-. CY) Cn C) CK) G CY) C9 CC),0 c) x0 co C) 0 thl G'l G 09 r''. C9 r) C9 0 C'e) C') CC) CC C9 0 0 Cn 0CX) C:p G() 0 Co () t-. Co CX) CZ P". 'th. Co Co CO a, 0 (In CO C () 0 CX) 09 Co CO CH 0 Co C) GK) Co CO r. C: C... 0 `. ',I CO Co thi Co 09 GK) r. Co.. Co 0 0C) Co CM C9 CX) CC) Cn C) IC) CX) rri G9 C9 CX) CX) C) c: CC CC GK) CC C9 C:) C:) Cr) LO 0 led (:) 'th CXD CC CC) C) `CM t-.,. M CC) Co C9 to C9 CK) 0 c-- o C) C\ C, C'l C'l ced thi C, 0 thi to Co CO C CO Co CO I-. 0 c) m th t. 0 It, co 0 th' th C,) C9 C9 C,) th, CC) CC) CX) r. led r. 09 CC) IC) C9 r.. r. thi CC CC) 'F (),: CC) Co P.O CYD th C) c, C) () cc) vd CK) f) CSD OD ') Ir.-I C9 CID CZ.0 CZ C, (:) CC) CA CZ U) C9 p., F., 0 C c:i p., Cl G., 0 th n CC 09 0 C') Cn 0 C'e) CX) CC) r. - CD) C) CC) 'th G() C:) CY) 0 0 Q QIc, C,Z b. :; CZ) C:) C) C,D r. C9 tt C t' LO rr to n - Co Co c.t L C.. th CC) Cg t.c) CY) 0 IC) ' G CC) to Co Co r. r. r.. CO 'G rd C) thi t- co a) co co C) C) t-, c, c0 0 c, 0 thi t-. co 'th 'Ch CC C9 C9 CC CX) CY) Gn th If) C:) CC) CY) CO CO tr.) ced CXD t- () C:) C.. IC) 0 t. r. CC () Gq C9 CC.. 09 C9 09 CC Pri CY) CX) GC Cn IC) CY) C) IC) rri to m 00 m 00 C),f C),f oo C) C) 00 it,. 0.0 crz 00 r. r. CZ CZ CZ C9 t... ì t.r r- rri Co, rcs - LO,f 00O Cg,h C9,f 0 C9 Cg QD,h Cn Cg "th 00.0 CD CA 0,t CCD C9 CO b. CD t.,. wd E c) a:.. ;. k,) ci) () -c$ 0- CI),W :,C : Ft rd tto tip o d ex, bok "CI. rr-,,c cd o r-vz, cd d 0 0 ri` '--CS E ėe cd r- "CS c) rd E P., a) Th <.) tad 0, ',n,..w 0 P-i0cDo0c.)0 0 0,szts)00s..,ti ZS - (:) ; r. g cc c. Pmi.

14 . Klasser og elever på de forskjellige skoletrinn. Tabell viser tallet på klasser i alt i folkeskolen, delt etter fylker. For hele riket er det en stigning i klassetallet på prosent fra det foregående skoleår. Stigningen i tallet på klasser er således noe mindre enn økingen i elevtallet i samme periode. Tabell. Klasser i folkeskolen. Classes in public primary schools. Fylker Bygder Byer I alt FylkerI Bygder Byer I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag ord-trøndelag ordland Troms Finnmark 8 98 I alt 9/ 8 0 0» 9/ 8 9( 9 90 I tabell er klassene i byfolkeskolen delt på de ulike skoletrinn. Sammenliknet med 9/ faller stigningen i klassetallet på de fem første skoletrinn. Tabell. Klasser på de ulike skoletrinn i byene. Classes in towns by grade. Fylker Skoletrinn I I I I alt Østfold 0 9 Akershus Oslo 0 Hedmark 9 9 Oppland 9 8 Buskerud 0 0 Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder 9 8 Rogaland Bergen 9 0 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag 9 ord-trøndelag 9 8 ordland Troms Finnmark I alt 9/ »» 9/

15 I 9/ var tallet på elever i folkeskolen på landet 000 og i byene 9. Stigningen i elevtallet fra det foregående skoleår er prosent for f olkeskolen på landet og prosent for byfolkeskolens vedkommende. Både når det gjelder elevene på landet og i byene var det flere elever på de fire første skoletrinn enn i 9/, mens de tre øverste skoletrinn til dels viser tilbakegang i elevtallet sammenliknet med forrige skoleår. Grunnen til stigningen i elevtallet på de lavere skoletrinn skyldes at barn fra de store fødselskull i etterkrigsårene nå begynner å komme opp i skolepliktig alder. Tabell på s. - viser f orholdet for de enkelte fylker. Tabell. Elever på de ulike trinn i folkeskolen. Pupils in public primary schools by grade. Skoletrinn Bygder Byer I alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter I alt I alt 9/ » 9/ En har foretatt en anslagsvis beregning av tallet på barn i skolepliktig alder fram til 90. Aldersgruppen til og med år vil utgjøre i tusen: Tallet på barn skolepliktig alder vil altså komme til å stige til og med 9, for deretter å avta. De fleste barn begynner på skolen i det kalenderår de fyller år, men det er høve til å begynne år før eller år senere etter særskilt tillatelse fra skolestyret. Etter beregningen ovenfor vil aldersgruppen - år være prosent større i 9 enn i 9. Følgelig må en vente en tilsvarende prosentvis stigning i tallet på elever i folkeskolen i de nærmeste årene, slik at elevtallet i 9 vil være kommet opp i om lag 000 eller 000 flere enn i skoleåret 9/. Fra 98 kan en regne med at tallet på elever i folkeskolen igjen vil gå tilbake. Tabell 8 viser hvor mange av nybegynnerne som ikke hadde fylt år og hvor mange som hadde fylt 8 år pr.. desember i skoleåret 9/ etter fylker. I alt var. prosent av elevene i yngste gruppe og. prosent i eldste gruppe. I byene var det både absolutt og relativt langt flere nybegynnere i de nevnte grupper enn i bygdene.

16 o CI) Fri t) po In 00 di Ot GC di 0 ot 00C CO Ot c,f) Cg Cg Cg 00 CT, CO C)C di VD 0 Ot C) oo c.c) ) C C. P. P.- VD GC 00 r- p- CO 00t C' CO tti oc P. ri Cq. rl r. 0 di Ot GO CT, 0 -- P. 0 di Co.'0 CO co oo cg Ot C C cf. 0 CZ CM Co0C Cg 00 Ct `tcoti 00 (;) ` 0 00 (X) di Cet 00 (X) P. 0 C, GO CO CO CY'D, Cr, Co o 00 C) GC C- CO 0 0 t-- ot GA 0 Cg 00 p-s. 0 V", ot 00 0)r- p. Co pp po CO ki CO - 'P C'D CO Cn M 00 IC) ICD Ce'D CID 00 0 OC) CI CC CO Oft -- di 0 a, CO cg ut 0 0 CA GC.0 00 ct (X) CO 0-0 Cn GC 00 C) 0 CO r- CO f Cn Cq t- GC Cn I.. I.. F..,t ef C) Cn 0 C) r- ot di CO Cq f 00 C0 IC) 00 " Cg 0) CO CI Ot ot CO 0) CO C) p cq r- r- CO,t C).0 r- cq oc oc P. r- rl ri ri ri Cg ot,} u'd 00 CO C.0 00,t 00 cr, u- Cn CO Cn r- ot ct Cg ut CD CO 00 r- r- ot di 0 0 c000r-. ICJ r. rr. r.. 00 CO CO r. GC CO CX) GC c- Oft 0 d. 00 Cn 00 Otc.CO IC CO CO )-0 *.di, 00 Ct t' IC) 00. rt r- ot,t r- r- CO czt Cr) di P. Cg CX) Cn 00 COIC) 0 CO di CD cti, CO -cm ut 00,-. 00 Cg r- Cn C) CO Ot Ot 000., C)c.0)c.CotdiCzdic.0,--tor-toccet r. rr. C) C, r. 00 CM 0 CO 0 0) 'di 0 CO 00 (X) VZ C, ". CTZ CO "", CM 00 co to cq,. CO CO ut Ot, C),t CO CA 00 C- Cn rr. rl.. ri CO CO ci CO 00 ft ct) g Cg C 0 CO,k Cn -- Ot GC -- GC Cg 09 Cg t- CO CO cg CO r- Ot p. 00 C- Cn ri r. CO ci CO 0 'di 00 Ct C) --- tl di GC di I--.Ct C-. 0 CO Cn ot00 ICJ IC) utot00000.cnotc-,0 Cn Ot Cg C- -- di 0 C, CO L-- Ct Cg Cn di. r. r. rl r. ri ri ri ri 00 ri 0 CO Cn Ot CO CT,. 00., r- Ct C) VD 00 0) CO pm=p,-imocx)me--ct00 diut C't co ot Cg C- VD CZ 00 0 i-cd ri r-r r. P-I ri ri I. r. (;) o IC)o D cn CO CO ir) t. IC) c) CO )_ct oz CO CO CO di 0 CO CT, 0 0 di VD GC) 00 'it ict,t 00 = 0) C-0 r. r. ri ri ri rl. rr-r CT, t- CX) t- C- GC Ot et t- d )CgC0)) to Cet Cn 00 di 0 Ot 0 0). 0 P-i rr.. ri F. 00 IC) ot GC 0) CO CZ di r- Ot C- CO -- di r- CT, 00 0 CZ 0 0 CT, CO Cn C- ft Cg C- oft 0 di 0 C) Cn GC 0 ut Ot CGC r. /- 00 GC CO CT, CO t". CO C:t 0 CO Cn ci GC GC CO CX) CTZ r-i CO "Ttl r..0 CO CeZ Cej CO CO,t - ICJ CO CO Cn GC -di Ct CT, Cn t C) 0 0 CO r-i r. yr. r.. 00 IC) F. et CO IC) 00 0 IC 00 Cn CA Jr- C:::) CO r- C CA CO 00p. Ot p -, 00 cq pp CO c= itt,t t- di 0 CO r-i ri rl --.. ci. a),,,.,.,:, tlio GC CO cd,,, ce..,...,,...),, ';' ce cl)..,., 0 0 $.., ci.) ),. cl) cl) -aim,,-,,,y?.,:i cu. ot bo ci. rt ':. "W;.- CO :, ce ;...,n0 g c_i : ce :), cz <.., cd ce t-, (;), r-, c m z cz e',----- C"g -' -a t' 'e' " ), E ce.)... E '. ce -ci ci) E-- '- cu rzi --i c,) -t 0) t -tci:;.; g-', ---,;) te ;-, z ;-,. ;-, ;.,--, r.,_(dp-, c.),a)a)0 0,:) bc tsztc:)0.. ce"' ce "-' z:: < *C".) Pc E-I, gx/zzhp..i - --i

17 o H, Mg,., H, t -,..0 CI ', t,. k... -, 0 Cb t -.A G),. CO P. _R -TS 0, a, -.. g a,, A 0 Ci) (, t., g CI -:..,t ct CI -.., 0 CI i a, It 0 t -... Z W _ G) --.; 0 t... g c, i, CI 0 XI 0cl,-IMMCO00000,-(O0,,-( 00,, 0MCC.,M j - LO 0 in '.I.fm-dimmxo -dlio,.=, m r. CO 0HCMcl X0IO0clMCIDcl000 MM00000M=0,..OCM,-=COM0 0HCCDCO000==r-I 00000CC= C.0 ncqi p-im0 r- r. CM.,fDMCM00,-,,t,--,,--,-ICDOM00000clICMC-M C-...C00c000,-.=000M,-,.%)00000= Co,...,--,-- rl CC , ,f00 O CO 0,-,-I==00CM,H,-, M, CD r-i,--c0 0.,-. Cl=c0,-.="CMGCCMCCCM,000 M MCSD,-, r.,-,.mhimommcocc M OD F-IVD=,- CMclCO=MclcM)-OMOMCD00CC 0 Hi VD VD 0 GC 0.0,f CM 00 Cl ph Cl 0 QD,. cn C". M i-i00,h,-. nc0 - r.,. 0 cc m Cn CC CC VD. CM `di OD GC CO e0 ' CO 0 0 C CD t- r- 00 Cl, cm cc to 0 M 0 0 M r- ri 00 CC. CD CM 00 0 ' ' 00 - QD ' 0 X 0 = 0 Cti P. c0 ' tn 0 't0,tl 0 M 0,ti=M 00 C:n 0 0,,-ICIDC00000Cl,-,==,-ICOCC0000 M,- M r-i,-.'=,...,- C,D 0 ri If 0 CSDOOMUMclCD,-IMMO CM,--iMOr.C,-Cl clm=hi ,--I0000 M Cl,- ri (:) C:) a, a., CO,-. 0 Cq M r- c:, ci oo t-,ct cn r- cc t- CDP-i00=COM0OH0.HCID0CCcl0,-, I--.--IVDCID M Cl p-,-. r. M=OCCCOcl=0C0MVDCOM,HHq0000C...CD 0cliclIHIclC0X00CM cez,- 000,-I00C0 M 0,-- Cl coo,moocmcdcd.0,-i=coc000cm,--00,miom cy, r. 0 0Mcll 0,-. coclm,-, =MSC0000M00000,-,-(000.00=clCO,-ic.000 M cll. 0 0 Mcli M,,-., - 0,--ip-IMMMCDMCMMCCOCM 0,--It-O,-IclOOCC,.H(0,--0 ' CO,-I0M0H0CID Md.' Mr-,- 0MCCcl=CO-I0CMCC)=CMO0cliMcM cs)cq QD CM CD,-. 00 cl 0 r- r- r-,-, oo t- cz c> In cn -di x,.mmm,---,ciccx m-di mp- ci COCCIOi--CMO0,a, C0H, =O0== ',--,-,-MMMM= M 0,H0,- M 0- CD=MCCO0 cl 0O0 MCM,-I,FICC,H=GOC-000,HP-Ir-fMMM,..-ICSDC, MclHM,... M OCOVDMO00,--CMCOM 0M 0,-,0,000,000,,- VD 0r-,--I0clM,H0= 0',-.M.--,-. M 0,-, c tjo.: m WI-....,E,t.9.. O 0 0. c_,..... G) G)..-..,,,,.0 rn,w '-d,-w rt 'd ': PT- -"i. F-, rt o :$ -W : F-n bo et) Z F., rzi,..ci ctz;-,-.ca..,,,a000,,e-ica bo tto Ei ;-' 0 m dca cl) 0 CM CC M 0 r-- M 0.0 CO 00.- QD CC M 'di CO GC 00 CD CC",,-, CC = CC 0,...-I i. c0 0 0 C,t( r- M M CM c0 00 ' cc r., t,- t.. "II CD CM 00 CC) ' r. ".,...I 0 0 ' 0 - M ' 0 CO 0 0 CO M,-- CC M o c0._ 00 cm M 00 O'D 00 ' 0 CD Co 0 CO CC c> r. co CD 0C0 00 M P. =., CC CO CD '-' cl) m,,n : ---- lo,wmcdp 00,,000 0 s,00,_ s-oprgp;me-q='i--( cn C:n CO CM 0' M /-. 00 CD QD 00 F, c) ci -n in,-0,-, in., - P. M 0, CM cl C.- C- 00 cl GC 0 M ' -di C. co 00,--. C0 0 M CZ M 0 M cl CD 0 00 CM 0 t- CO 0 " c0 M 0 CM GO M 00 0 M M 0 VD e'd ct,-.,.. 0 P r l-c ct,..

18 Tabell 8. ye elever opptatt i folkeskolen i fylkenes bygder og byer i 9 delt etter alder. Pupils enrolled in. grade in rural and urban public primary schools in 9, by age. Fylker Elever i alt Bygder Av disse: under år' ' ari over I AO Elever i alt under år' Byer Av disse: årover år' Elever i alt I alt r Av disse: under over år år' I AO Østfold Akershus 9 0 Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag ord-trøndelag 0 8 ordland Troms Finnmark I alt s Ikke fylt år pr. / i skoleåret. Fylt 8 år pr. / i skoleåret. Fylker Tabell 9. Elever som sluttet folkeskolen i 9. Pupils leaving the public primary schools in 9. Bygder Byer I alt 099 Elever sluttet Av disse var Elever sluttet Av disse var Elever sluttet Av disse var etter oppfylt under år etter oppfylt under år etter oppfylt under år I skoleplikt pr. / 9 skoleplikt pr. / 9 skoleplikt pr. / 9 I Gutter I Jenter Gutter I Jenter Gutter I Jenter Gutter I Jenter Gutter I Jenter Gutter I Jenter Østfold Akershus Oslo Hedmark 88 ' Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag ord-trøndelag ordland Troms Finnmark I alt s»

19 Tallet på elever som sluttet i 9 etter å ha oppfylt sin skoleplikt/skoletid var 00 i bygdene og i byene. Av disse var i alt. prosent under år pr.. desember 9. Den tilsvarende prosent for bygdene var.9 og for byene.. Se ellers tabell 9, som viser forholdet for de enkelte fylker.. Undervisningstid i folkeskolen i bygder og byer. Minstekravene når det gjelder undervisningstiden i folkeskolen skal etter loven være skoleuker i småskolen og 8 i storskolen. Herredsstyret kan imidlertid etter framlegg fra skolestyret øke skoletiden for kretsene i de respektive kommuner med opp til maksimum uker i gjennomsnitt både for småskolen og storskolen. Tabell 0 viser folkeskolekommunene i bygdene delt etter tallet på skoleuker. Tabell 0. Skolekommuner i bygdene etter skoleuker i året. Rural school municipalities by number of weeks of instruction per year. Fylker og under Uker i skoleåret i småskolen og mer og under Uker i skoleåret i storskolen og mer Skolekommuner i alt Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag ord-trøndelag ordland Troms Finnmark I alt 9/ »» 9/ Som det framgår av tabellen har prosent av skolekommunene i småskolen og 90 prosent av skolekommunene i storskolen lengre undervisningstid enn minstekravet. Den mest alminnelige skoletid er 8 uker i småskolen og 0 uker i storskolen. Bare i tilfelle er det etter søknad fra skolestyrene innhentet departementets spesielle tillatelse til å sette ned skoletiden, nemlig ganger i småskolen og gang i storskolen. Tallet på ukentlige undervisningstimer i oppadgående klasser i byfolkeskolen framgår av tabell. I de fleste skolekommunene ligger tallet på under-

20 8 Tabell. Skolekommunene i byene etter tallet på ukentlige undervisningstimer i oppadgående klasser. The urban school municipalities by the weekly sum of hours of instruction in the grades. Fylker under Skolekommuner med undervisningstimer : Fylker under 90 I alt Skolekommuner med undervisningstimer : I alt Østfold... Akershus. Oslo Hedmark Oppland. Buskerud Vestfold. Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag. ord-trøndelag 8 ordland Troms Finnmark I alt #9-.. visningstimer pr. uke mellom 8 og 89. Etter loven er minstekravet 8 timer, men kommunestyrene kan etter forslag fra skolestyrene øke dette timetallet til 9.. Engelskundervisningen i folkeskolen. Tallet på skolekommuner hvor det blir gitt undervisning i engelsk i folkeskolen framgår av tabell. Slik undervisning ble gitt i alle bykommuner unntatt to, men bare i prosent av skolekommunene i bygdene. Tabell. Skolekommuner med engelskundervisning. School-municipalities in which instruction in English is given. Bygder Byer I alt Bygder Byer I alt Fylker...D?) E ra,). g r,. -,,T, -:, -,i E g t. 0 *FE:,.,T, --,. rt t g rj. 0 8 T.,,T, Fylker -,. - rt : cg t. 0.r ". al to, < 8. Ta.,., r CI *Ei cg t. 0 ; FS,, I,. t i, ). - Eu, 0 ;FS fi i, < 8 Østfold... Akershus. Oslo Hedmark Oppland. Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder " Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag.. ord-trøndelag ordland Troms Finnmark I alt 9/ #» 9/ 80 9

21 9 Tabell. Elever som har fullført engelskkurset i folkeskolen. Pupils completing a course in English in public primary schools. Fylker Elever på. skoletrinn Elever fullført kurset i engelsk Bygder Elever falt fra kurset Fullført i % av elever på. skoletrinn Elever på. skoletrinn Elever fullført kurset i engelsk Byer Elever falt fra kurset Fullført i % av elever på. skoletrinn Elever fullført kurset i engelsk I alt Elever falt fra kurset i engelsk Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland 0 Buskerud Vestfold 9 Telemark Aust-Agder 8 Vest-Agder 9 Rogaland 0 Hordaland 0 Bergen Sogn og Fjordane 0 More og Romsdal 9 Sør-Trøndelag. ord-trøndelag 8 ordland Troms 98 Finnmark I alt 9/ » 9/ Tallet på elever som har hatt kurs i engelsk og forholdet mellom dette tall og elevtallet på. skoletrinn er vist i tabell. Forholdet er meget forskjellig i bygder og byer og i de ulike landsdeler. Det var i 9/ i alt 8 prosent av elevene på. skoletrinn som hadde engelskkurs i byene og 8 prosent i bygdene. For 9/ var de tilsvarende tall henholdsvis og prosent. I bygdene er engelskundervisning i folkeskolen forholdsvis mest utbredt i Vestfold og Akershus, og minst i ord-trøndelag og Sogn og Fjordane.. Målformen i folkeskolen. Etter loven kan skolestyret bestemme for hver krets (skole) eller for de enkelte klasser om elevene skal nytte nynorsk eller bokmål til skriftlig arbeid. Tabell viser tallet på kretser i folkeskolen på landet delt etter den målformen som er fastsatt og tallet på elever i disse kretser. Av skolekretsene i bygdene hadde prosent valgt nynorsk som undervisningsspråk. Disse skolekretsene hadde imidlertid bare 8 prosent av elevene i folkeskolen på landet. Hvis en også regner med byfolkeskolen, blir resultatet at prosent av elevene i folkeskolen i 9/ ble undervist på bokmål og 8 prosent på nynorsk.

22 0 Tabell. ynorsk og bokmål i landsfolkeskolen. The two official orwegian languages in rural public primary schools. Fylker Bygder Kretser med målform Elever i kretser med målform Pct. kretser med Pct. elever med ynorsk Bokmål ynorsk Bokmål ynorsk Bokmål ynorsk Bokmål Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag ord-trøndelag ordland Troms Finnmark I alt 9/ / i Korrigerte tall. Fylker Tabell. Skoledager og fraværshyppigheten i folkeskolen i bygder og byer. Schooldays and absence rates in rural and urban public primary schools. Skoledager alle elever skulle ha søkt skolen Bygder Av disse forsømt Skoledager alle elever skulle ha søkt skolen Byer Av disse forsømt Fraværsprosent Fra- Værsprosent Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane. More og Romsdal. Sør-Trøndelag ord-trøndelag ordland Troms Finnmark I alt 9/ I e 9/ I

23 ynorsk som undervisningsspråk er svært alminnelig i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Rogaland og Hordaland. På den annen side var det fire fylker som bare nyttet bokmål, rnemlig Østfold, Akershus, Vestfold og Finnmark.. Fravær blant elevene i folkeskolen. Tabell gir opplysninger om tallet på skoledager som elevene etter planen skulle hatt, tallet på fraværsdager og fraværsprosenten. Fraværsprosenten er gjennomgående større i byene enn i bygdene. Fordelingen på fylker viser at den er størst i Oslo med.9 prosent, mot. prosent i 9/. For alle bygder økte fraværsprosenten med 0. prosent og for byene med prosent sammenliknet med forrige skoleår.. Skyss og innlosjering av elevene i folkeskolen i bygdene. Tabell viser tallet på elever som ble skysset til og fra skolen, og hvor mange som var innlosjert på eller i nærheten av skolen i de forskjellige fylker. I alt ble 08 skysset til og fra skolen i 9/. Av disse hadde en del elever skyss bare en kortere tid av skoleåret. I forhold til elevtallet er ordningen med transport av skolebarna mest utbredt i ord-orge, Hedmark og i Østfold. år det gjelder innlosjering av elevene, så forekommer dette langt hyppigere i de tre nordligste fylker enn andre steder av landet. Tabell. Skyss til og fra skolen og innlosjering av elevene i folkeskolen i bygdene. Transportation and housing of pupils in rural public primary schools. Fylker Elever skysset I alt Av disse med kommunalt ordnet skyss Elever innlosjert I alt 'Av disse med kommunalt ordnet innlosjering Skysset i pet. av alle Innlosjert i pet. av alle Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag ord-trøndelag ordland Troms Finnmark I alt 9/ I I 8 8..»» 9/

24 8. Lærerpersonalet i folkeskolen. Det var i alt 9 lærere og lærerinner i fullstendig post i folkeskolen i 9/. Dette er en stigning på,. prosent sammenliknet med 9/. Av lærere og lærerinner i fullstendig post var 8 9 ansatt i folkeskolen på landet og 0 i byene. I folkeskolen i bygdene var prosent av lærerpersonalet i fullstendig post menn, mot bare prosent i byene. I statistikken er tatt med alle lærere og lærerinner som var ansatt eller konstituert da skoleåret tok til. Overlærere er også tatt med, mens vikarer derimot er holdt utenfor. Fordelingen av folkeskolelærere etter fylker var følgende : Tabell. Lærere i folkeskolen. Teachers in public primary schools. Fylker I I I Bygder Byer Lærere i Lærere i Lærere i Lærere i fullstendig ufullstendig fullstendig ufullstendig post post post post M. I K. I I alt M. K. I I alt M. K. I I alt M. K. i I alt Elever pr. lærer i fullstendig post Bygd I Byer Østfold Akershus Oslo Hedmark 0 0 Oppland Buskerud 99 Vestfold 0 9 Telemark 8 Aust-Agder Vest-Agder 88 Rogaland 8 9 Hordaland 8 Bergen Sogn og Fjordane. More og Romsdal. 9 0 Sør-Trøndelag 99 ord-trøndelag ordland 8 9 Troms 8 Finnmark 9 8 I alt 9/ » 9/ f Pr. lærer i fullstendig post falt det i gjennomsnitt 8 elever, 9 i bygdene og i byene. Dette er nøyaktig like mange som i 9/. I tabell 8 er lærere og lærerinner i fullstendig post i bygdene delt etter hva slags skoler de underviste i. Som det vil ses underviste over halvparten av lærerne i fullstendig post i udelte og - til -delte skoler. I alt prosent av lærerpersonalet i landsfolkeskolen underviste i -delte skoler. Det gjennomsnittlige elevtall pr. lærer i folkeskolene i bygdene var lavest i den u-delte og -delte skole. Flest elever var det i den -delte skole, nemlig eller nøyaktig dobbelt så mange som i udelt skole.

25 Tabell 8. Lærere i fullstendig post i folkeskolen i bygdene etter skolens inndelingsform.' umber of full-time teachers in rural public primary schools, by grading-division system of the school. Fylker Lærere i kretser hvor skolen er: udelt -delt -delt -delt -delt -delt -delt I alt Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag ord-trøndelag ordland Troms Finnmark I alt 9/ Elever pr. lærer I alt 9/ Elever pr. lærer 9 / % % / % % % % 0 8% 8 % % 80% 0 08% 80% / 0% % 0% 0% 8% 8 % 8 8% % 9% 9 I/ % % % % 0% 9 0% / 98% % % 0 9% % 80 % % 9 % 9% 9 % 9% 9 % 0% % % 8 9 0% % % 8% 8 9 8% 8% % 0% For lærere som underviser i kretser med forskjellig inndelingsform, er satt / lærer i hver av kretsene. Tabell 9 gir en oversikt over tallet på lærere og lærerinner med og uten lærerskoleeksamen og med og uten examen artium. Av samtlige lærere og lærerinner i folkeskolen på landet hadde 8 prosent lærerskoleeksamen. Ellers hadde. prosent bare examen artium, og. prosent av lærerpersonalet i bygdene hadde hverken lærerskoleeksamen eller examen artium. I 9/ var denne prosent 9.. For byfolkeskolens vedkommende hadde 9 prosent av alle lærere og lærerinner lærerskoleeksamen, og bare. prosent var uten både lærerskoleeksamen og examen artium. Som det framgår av tabellen varierer forholdet meget fra fylke til fylke. 9. Driftsutgiftene ved folkeskolen. Tabell 0 viser de samlede driftsutgifter i folkeskolen i skoleåret 9/, delt på bygder og byer i de enkelte fylker.

26 Tabell 9. Lærerne i folkeskolen etter, utdannelse. Teachers in public primary schools, by education. Fylker Lærere i fullstendig og ufullstendig post lærerskoleeksamen examen artium Bygder Av disse har : lærerskoleeksamen examen artium annen. utdannelse Lærere i fullstendig og ufullstendig post lærerskoleeksamen examen artium Byer Av disse har: annen utdannelse lærerskoleeksamen examen artium 9 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag. ord-trøndelag ordland Troms Finnmark - I alt 9/ »» 9/ Prosentvis fordeling Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag. ord-trøndelag ordland Troms Finnmark I alt 9/ >)» 9/

27 Cq CZ pr.( '0 Vtz' E-V ('.-n C't r- 0 CO CZ IC (X) VT 0 CO CO 'di 00 0 CL) 00 CO CO CT -0 GC Ot 00 (:) OT CCT UT Cq 00 CD CZ C0 00 CO 00 0TO OOCO, 0 OD `II 0 CM C0 CO GO 0 r- P.. P-. CC 0 dic GC CT CM CT OTO 0 GC CZ CO CT GO CO CO OT CO CCt o o t -0 0 pri UT OD C... di 00 VT UT ti UT Gq 00 VT di M Oz'r. o 000,--IOtP-ItdiOOti 00 C, P- P-I 0 I I CZ I Gq Ct CO CO 00 tr Gq Ott Ct IC 0 0 UT tr 0 C:) t. 0 0 CT 0 Ct 00 CC) O O 0 trd 00 ri LO Ct Cq lit CT, CO CO CZ CZ pri t". C 0 CO CO 0 n CZ C Ca oo ist.,t ed 00 GC 00 la 0 CM CZ 'II V"! CZ 00 di C't CT CZ t kf0 00 CID r-i CtLO o ' CO CO CO ` C 0 Co,d cr,c9t CC G ti ti CZ CT PrI CO CX) OT C r- cn t t- co co CC) CC C'T C... CO CT 0 CO 00 r. CT di CO CT 00 CO t CT CO CtCO tr 0 di GO 0 0 CO VT 0 di CO GC 0 -.^ r di0 OT (X) CT OIOCZ 0tCMCT0CZCTO(X) ri CO GO 00 ti G\I CO 0 CO di 0 CO CT 0 CO 000CT00 000CO CO CZ. CO 00 - CO rri COCCOOCOD0 i CO CT 0 0 CO GC CT 0 C tr 0 CC) di di CO r-i rri CO CO 0 CO CO 0,+ D o P 00 CT 0 00 CO CO tr GC CT GO CO CO CO CO 0, 0 IC CO CO `di CO di GC0 0 dico 0 00 CO 0 CO CM 00 go) o rq 00 C r-cc u-oc.00-tmc,t,--iczm0c.0 0, co - CO 0 CO r-i0 `, CO Cdi CO CO cm 00,--, c I r- r- LO r- 00 di CO di CZ CT GC I-- L--. C 0 CZOMtICTOOdiCTMCCOTdiCC di CO ti ti CO CO CT 0 CO di 0 0 CO Td P- bi),.., cbial)-8 ;.:. ;-, ;., 0 : -:,`) a) a) cl, rt PLI p rcs z,.., rn,w "c$,-w '' tx, r $ rt 0 z E :. Pir0 'CI T. k r., to to 0 ce t:i0 hip,rz:ii. :ceg;-,,-0...,,iceca00k-,,,arne zs,,, 0 cd Pq E,i,e,`.') _. E _,', _. ca -cs 0 (i) E-I v-zi 0 `.. o.) rcs gl, cn -, a) on T,- by k tx k ;-, Pi 0,.. 'LL-W CD P-ICPC) 0OO O M 0 C) ;-. - ts-eoppe-if::vmzze-ir..,i

28 z oo - m cc cir D cc) r- ao I r-,t IOCC r-i I Cl Cl t CI C C Cl M Cl CC Cl CC -. r. - ao - CC cq C9 ci r- m r- m ci cq cl CC I-- Ci Cl Cl 0 CZ 0 00 CC C , CT, CC Cl OC 0 C Cl C IC CZ CZ t- or) cx) IC C x cy-z CC CC CC,,f. tc'z C, 00 C- CC C," CC 0 'di C- CC tn 00 Ct CC 0 CID CiC `. 0 CC CY'D Cl CX) Cl Cl do I IC CZ CC 0 0 CZ 0 I C'eJ I C- CCC-,Cl Cl CC 0 Cl C- CC 00 Cl r.. Cl OC Cl Cl CC CC Cl OC ICD OC CC 00 Cl Cl co OC C.- CC 0 0 do CZ 00 I CA 'it P- CX) Cl,z..0CC 0. 0 CT, CZ CJO 00 r- CT, Cl - C C z tn or) lc in in lc Cl cc 0 ed OC cyd C - Cl.T,tCl C-, CC Cl 0C Cl Cl C 0 ClC-CC CC,t Cl CC Ct, CC CC Ctt Cl Cl 00 cfp CC C.,Z CT, Cl 00 CC Tti C'e J CCX) CC 0 0 r., Cl CC 0 CC ctic Cl C- 0 d,...cl Cl Cl. Gn OCCl Cl r. cezp,-,-,cz,ti tcact,ct,iccom.000 Cl Cl,.Cl CC C', CT, Cl Cl CC Cl 00 CYD '.: C pr., Cl Cl Cl CCCl CC g') ) CC et)(x)ctc.ocqcz,,..0c.0 t- IL-- CC OCCl c.0 00 r-f 00 rri GeD CT, CC OC - '* )-.. I oo cm cc, I,t cc cq r- ed I I 00 Clr. C 0 cn in 00 c.c t- r. 0 C r CC IC I.... CC Cl OC OC C -,t oo CC Cl C OC m CC Cl C CC Ce: CC Cl C t., CC 0 cc 00,tP- i-icc Cl CCCl CCCl CC,} COCC Gn CC CC 'VZ VD 00 r. 'ti Cl C Ci0 Cl ClCC Cl Cl Cl 0OC Cl cti CT, CC,t 00 CT, 0 0 t- pri CC IC CC GC c= CO CC CC CC 0 0 CZ CC GC C- CZ CC 'it CC t- c.c 0 -t CC ird CC -,- Cl, OC Cl Cl C) OC CC CL) ct cd be' cd bi),.,i E a) r- ; c). 'zi I", (). I. rw CD.. C cl) Pzq g 'MI ''' rt. pw '' a) en,-w...; rci,-w : ': o..,.,.., g tl, _, r.i : ;-, t-,0 bt 0 to bl) cl Et.., --dpc cd c,0 ;- ',.cd000., cdrile Ô re,. E,..).-, E. ' cd g'0) 0 CD E-i :i rri g... C, o -,-,,t bo, ti-wm cd0.0 c) cp 000 cdo tl'ta ;-,,- ZS,0C-)PalE--rPalunZZE-IPT-

29 Tabell. Gjennomsnittlige driftsutgifter pr. elev i folkeskolen i bygder og byer i de enkelte fylker. Average expenditure per pupil in rural and urban public primary schools, by county. Fylker Folkeskolene i bygdene: udelt -delt -delt -delt -delt -delt -delt alle skoler Folkeskolene i byene Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane.. Møre og Romsdal.. Sør-Trøndelag ord-trøndelag ordland Troms Finnmark I alt 9/»» 9/ I I Etter de oppgaver som er mottatt var de totale driftsutgifter millioner kroner, millioner for folkeskolen i bygdene og 80 millioner for folkeskolen byene. Disse oppgaver er ikke helt sammenliknbare med de tilsvarende tall for forrige skoleår, da det for 9/ manglet oppgaver over driftsutgiftene for herreder. I tabell er beregnet det gjennomsnittlige utgiftsbeløp pr. elev i landsog byfolkeskolen. Utgiftene pr. elev i bygdene var i gjennomsnitt kroner og i byene 89 kroner. Dette svarer til en stigning på prosent for folkeskolene i bygdene og prosent for byfolkeskolen sammenliknet med forrige skoleår. At utgiftene pr. elev gjennomgående er høyere i byene enn på landet skyldes blant annet lengre undervisningstid i byfolkeskolen. I bygdene er utgiftene pr. elev størst i den udelte og minst i den -delte skolen. Utgiftene pr. elev var prosent høyere i den udelte enn i den -delte skolen. Driftsutgiftene pr. elev i bygdene var størst i Akershus, Buskerud og Agderfylkene, og lavest i Trøndelags-fylkene. For byenes vedkommende var driftsutgiftene pr. elev størst i Oslo.

30 8 0. Barn i skolepliktig alder som ikke gikk på folkeskolen. Ved begynnelsen av skoleåret var det 9 barn som fikk regulær folkeskoleundervisning uten for folkeskolen, i privatskoler eller på annen måte. Tallet på barn som på grunn av åndelige og/eller legemlige mangler ikke er mottakelige for undervisning var i 9/, mot i det foregående skoleår. Tallet på barn som fikk regelmessig undervisning utenfor folkeskolen og de som ikke fikk noen undervisning fordelte seg på de enkelte fylker slik som vist i tabell. Tabell. Barn i skolepliktig alder undervist utenfor folke - skolen og barn uten undervisning i de enkelte fylker. Children of compulsory schoolage (- years of age) educated in private schools and number of children at this age without education, by county. Fylker Barn med regulær folkeskoleunderv isning utenfor folkeskolen Barn uten urldervisning Bygder Byer I alt Bygder Byer I alt G. I J. II alt G.IJ. I I alt G. I J. I I alt G. I J. II alt G. I J. II alt G. I J. II alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag ord-trøndelag ordland Troms Finnmark I alt 9/ »» 9/ Spesialskolene.. Skoler og elever. Etter innberetning fra Direktoratet for spesialskolene var det i alt spesialskoler i gang i 9/. Se tabell på s Det er kommet til ny spesialskole i skoleåret, nemlig Alm off. framhaldsskole for døve og tunghørte. Denne skolen ble overtatt av staten i 9.

31 9 Som det vil ses av tabellen ligger ingen av spesialskolene i ord-orge. Elever fra denne landsdel må derfor reise til Trøndelag eller lengre sør i landet. I alt spesialskoler hadde internat. Praktisk talt alle elever ved disse skolene bor på internatene. Tallet på elever i alt ved spesialskolene var i skoleåret 8, mot i 9/. Fordelingen på gutter og jenter var henholdsvis 9 og, eller noenlunde det samme forhold som for foregående skoleår. Tabell. Skoler og elever da skoleåret tok til. Schools and pupils at the beginning of the school-year. Elever Skoler Gutter Jenter I alt 0 Skoler for dove i alt Av disse Forskole Barneskoler Yrkesskoler Framhaldsskole Skoler for blinde i alt Av disse Barneskoler Yrkesskoler Skoler for evneveike i alt Av disse: Forskole Barneskoler Yrkesskoler Skoler for talehemmede i alt Skoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker i alt Spesialskoler i alt 9/ >> 9/ Av elevene ved de spesialskolene var 0 fra bygder og 9 fra byer. Bare for en gruppe av spesialskoler kom de fleste elevene fra byer, nemlig skoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker. Ved disse skolene var i 9/ i alt av elevene fra byer, Mot fra bygder.. Lærerpersonalet ved spesialskolene. I skoleåret var det ved spesialskolene lærere i fullstendig post i boklige fag og lærere i fullstendig post i praktiske fag. (Se tabell, side.) Det var timelærere og instruktører knyttet til spesialskolene. Av lærerne i boklige fag i fullstendig post hadde 8 lærerskoleeksamen og 8 av

32 0 Tabell. Spesialskolene ved utgangen Special schools at the end of the avn Eier Spesialskolene for dove: Trondheim off. skole for døve Skådalen off. skole for døve Holmestrand off. skole for døve Borre off. skole for døve Alm off. framhaldsskole for døve og tunghørte Bergen off. skole for døve Stavanger off. skole for døve Spesialavdeling for døve, evneveike barn Spesialskoler for blinde: Dalen off. skole for blinde Oslo off. skole for blinde Huseby off. skole for blinde Spesialskoler for barn og 'ungdom med talevansker: Granhaug off. skole Spesialskolen for stamme Staten (leier lokaler) Hjemmet for Døve, Andebu Thoning Owesens legat for blinde Staten (leier lokaler) Staten Staten Staten (leier lokaler) Spesialskoler for evneveike: Torshov off. skole Eikelund off. skole Restad off. skole Hunn off. skole Solheim off. skole Ekne off. skole Lunde off. skole Austjord off. skole Kjelle off. skole Eksternatskole for evneveike: Kalmargaten skole Spesialskoler for barn og voksne med tilpasningsvansker; Leira off. skole Toten off. skole Åsgård off. skole Trogstad skole Bærum off. skole Ulvsnesøy skole Lindøy skole Varna skole Buskerud skole Bastøy off. skole Staten Staten (leier lokaler Staten Øistein Austjord og frue Henriettes legat Staten Bergen kommune Staten Stavanger kommune Moss, Fredrikstad, Sarpsborg. Halden 8 kommuner i Buskerud Staten

33 av skoleåret 9 /. school year 9. Adresse Opprettet Elevplasser I alt Gutter I Jenter Trondheim 8 Vettakollen, Oslo 88 Holmestrand 88 Asgårdsstrand 9 Jevnaker 9 Bergen 9 Stavanger 9 Andebu Trondheim 88 Oslo 9 Rea, Oslo Lysaker 99 Halmrast, Skrukli st., S. Land 99 Oslo 8 Hop pr. Bergen 88 Levanger 8 Gjøvik 9 Lunner st. 9 Ekne,.-Trøndelag 9 Dypvåg Hønefoss 9 Bjørkelangen 9 Bergen Bjørkmyr pr. Trondh. 900 Kraby 900 Hokksund 9 Skreia 9 Sandvika 900 Vaksdal 900 Stavanger Sperrebotn pr. Moss 90 Skottselv 99 pr. Horten

34 Tabell. Lærere ved spesialskolen e. Lærere i boklige fag i fullstendig post Teachers in the special schools. ingen annen utdannelse Av disse med lærerskoleeksamen og examen artium godkj. spesialutdannelse examen artium og godkjent spesialutdannelse Lærere i praktiske fag i fullstendig post Av disse med yrkeslærerutdannelse Lærere i ufullstendig post Instruktorer Skoler for dove i alt... Av disse: Forskole Barneskoler Yrkesskoler Framhaldsskole Skoler for blinde i alt.. Av disse: Barneskoler Yrkesskoler Skoler for evneveike i alt Av disse: Forskole Barneskoler Yrkesskoler Skoler for talehemmede i alt Skoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker Spesialskoler i alt 9/»» 9/ disse hadde godkjent spesialutdannelse. Av lærerne i praktiske fag hadde yrkeslærerskole. Se ellers tabell, hvor forholdet er vist for de enkelte grupper av spesialskoler.. Driftsutgiftene ved spesialskolene. De totale driftsutgifter i skoleåret 9/ var.9 millioner kroner, mot 0. millioner i forrige skoleår. Lønningene utgjorde prosent av de samlede driftsutgifter ved spesialskolene.

35 Tabell. Driftsutgifter ved spesialskolene. 000 kroner. Expenditure on current account in the special schools. Driftsutgifter Lønninger Bygninger (husleie, brensel, lys m.m. ) Inventar og læremidler Andre driftsutgifter Driftsutgifter i alt Skoler for dove i alt Av disse: Forskole 9 0 Barneskoler Yrkesskoler Framhaldsskoler 0 Skoler for blinde i alt 8 8 Av disse: Barneskoler 9 Yrkesskoler 8 8 Skoler for evneveike i alt Av disse: Forskole 9 9 Barneskoler 9 Yrkesskoler Skoler for talehemmede i alt 8 Skoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker i alt Spesialskoler i alt 9/ »» > 9/ 0, Framhaldsskolen. Tabell viser tallet på skolekommuner med framhaldsskole i skoleåret 9/. I 8 tilfelle hvor kommuner er gått sammen om én framhaldsskole er skolen bare tatt med én gang. I alt er det oppgitt at eller 8 prosent av landkommunene og eller 0 prosent av bykommunene hadde framhaldsskole. I 9/ hadde landkommuner og 9 bykommuner framhaldsskole. At så mange kommuner ennå ikke har fått framhaldsskole beror både på mangel på skolerom og mangel på lærere til framhaldsskolen.

36 Tabell. Skolekommuner med framhaldsskole. School-municipalities with continuation school. Fylker Skolekommuner i alt Bygder Skolekommuner med framhaldsskole Av disse med toårig framhaldsskole Skolekommuner i alt Byer Skolekommuner med framhaldsskole Av disse med toårig framhaldsskole Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag ord-trøndelag ordland Troms Finnmark I alt 9/ » 9/ Fylker. skole- Ar Klasser/kurser. skoleår Tabell 8. Klasser/kurser i framhaldsskolen i de enkelte fylker. Glasses/ courses in continuation schools, by county. Bygder I alt Av disse med undervisningstid minst 8 timer. skoleår. skoleår I alt. skole- Ar Klasser/kurser. skole- Ar I alt Byer Av disse med undervisningstid minst 8 timer. skole- Ar. skole- Ar I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag ord-trøndelag ordland Troms Finnmark I alt 9/...» 9/ , 8 8

37 Tabell 9. Elever i framhaldsskolen. Pupils in continuation schools. Fylker Bygder Gutter Jenter I Byer I alt Av disse i -årig framhaldsskole i. skoleår I alt Gutter' Jenterl I alt Gutter' Jenter I I alt Gutter'.-enter' I alt Østfold 0 Akershus 9 0 Oslo Hedmark 8 9 Oppland Buskerud 8 9 Vestfold Telemark 00 Aust-Agder. 9 Vest-Agder 9 8 Rogaland 9 90 Hordaland 9 Bergen Sogn og Fjordane 8 Møre og Romsdal 9 8 Sør-Trøndelag... 0 ord-trøndelag. 0 ordland 8 Troms Finnmark , alt 9/ I Av disse på kurs med minst 8 timer Elever i alt 9/ Klasser, kurser og elever i framhaldsskolen. Bare landkommuner og bykommuner hadde -årig framhaldsskole i 9/. Se tabell. I alt var det 8 -årige kurser i bygdene og 9 i byene. Mens alle framhaldsskolekurser i byene hadde en undervisningstid på minst 8 timer, var dette tilfelle med bare prosent av framhaldsskolenes kurser i bygdene. Tabell 9 gir opplysninger om elevene delt etter skolens beliggenhet i bygd. og by i de enkelte fylker. Tallet på elever i alt i framhaldsskolen da undervisningen tok til var 0, mot 0 i det foregående skoleår, dvs. en stigning på 0 prosent. Av elevene i 9/ var 8 eller prosent jenter. Fordelingen på bygder og byer viser at 8 9 eller prosent av alle elevene gikk på framhaldsskole i bygdene, og 9 eller prosent i byene. I den -årige framhaldsskolen var elevtallet i skoleåret bare 88, eller om lag prosent av alle elevene. I skoleåret 9/ gikk 9 8 eller om lag 8 prosent av elevene på kurs av lengre varighet enn 8 timer. I alt sluttet 8 elever i skoleåret etter å ha gjennomgått hele kurset i framhaldsskolen. Dette svarer til 9 prosent av alle elevene. Se ellers tabell 0 hvor forholdet er vist fylkesvis for bygder og byer.

38 Tabell 0. Elever som sluttet framhaldsskolen i 9 / i de enkelte fylker. Pupils leaving continuation schools in 9, by county. Elever sluttet etter å ha gjennomgått hele kurset Av disse fra kurs med minst 8 timers undervisning Elever sluttet av andre grunner Elever sluttet I alt Gutter I Jenter I alt Gutter I Jenter I I alt Gutter I Jenter I I alt Gutter I Jenter I I alt Bygder. Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold 0 8 Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag ord-trøndelag ordland Troms Finnmark I alt bygder 9/ >> 9/ Byer. Østfold Akershus Oslo Hedmark Dppland Buskerud 8 80 Vestfold Felemark 80 kust-agder Vest-Agder Rogaland Bergen sogn og Fjordane Wire og Romsdal Šør-Trøndelag Kord-Trøndelag.. 9 S,Tordland ['roms Finnmark : alt byer 9/ )> 9/ Iiket 9/ )) 9/

39 Under år. - år.. 8 år og over. Tabell. Elevene i framhaldsskolen etter alder. Pupils in continuation schools by age. I Bygder Gutter I Jenter I alt Byer Gutter I Jenter I I alt I alt Gutter I Jenter I I alt I alt 9/ »» 9/ Prosentvis fordeling. Under år år ar og over I alt Av elevene i framhaldsskolen var 8 prosent under år, prosent fra til og med år og 9 prosent var 8 år og over. Guttene er gjennomgående noe yngre enn jentene. Tabe. Elever i framhaldsskolen i bygder og byer i prosent av befolkningen i aldersgruppen år. Fylker Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Pupils in rural and urban continuation schools per 00 of population in the age-group - years. I Bygder Byer I Bygder Fylker G. I J. G. I J. G. I J. 8 0 Hordaland/Bergen Sogn og Fjordane 9 9 Møre og Romsdal 0 Sør-Trøndelag 8 ord-trøndelag 0 9 ordland Troms Finnmark I alt 9/ 9 0» 9/ Byer G. I J Et tilnærmet bilde av hvor utbredt framhaldsskolen er i de forskjellige strøk av landet får en ved å sette elevtallet i forhold til folkemengden i alderen til og med år. Tabell viser dette forholdet for bygder/byer og fylkesvis. Guttene i framhaldsskolen utgjorde prosent av aldersgruppene - år både i bygder og byer, mens jentene utgjorde 9 prosent av den samme aldersgruppen i bygdene og prosent i byene. Framhaldsskolen er forholdsvis mest søkt av ungdom i Vestlandsfylkene.

40 8. Skoledager og fravær blant elevene i framhaldsskolen. Tabell viser tallet på, beregnede skoledager pr. elev og elevenes fraværshyppighet for bygder og byer i hvert fylke. Tallet på, skoledager pr. elev i bygdene var gjennomsnittlig 0 og i byene. I likhet med forholdet i folkeskolen er fraværshyppigheten storre i byene enn i bygdene, nemlig henholdsvis. og. prosent. Tabell. Skoledager og fravær i framhaldsskolen. Schooldays and absence in continuation schools. Fylker I Skoledager alle elever skulle ha søkt skolen Østfold 8 80 Akershus 8 Oslo Hedmark Oppland 99 8 Buskerud 9 00 Vestfold 0 Telemark Aust-Agder 0 Vest-Agder 90 0 Rogaland 9 00 Hordaland 080 Bergen Sogn og Fjordane 9 Møre og Romsdal 90 Sør-Trøndelag 09 ord-trøndelag 8 0 ordland Troms 9 0 Finnmark 8 Bygder Av disse forsomt Fra-. værsprosent Skoledager pr. elev Skoledager alle elever skulle ha søkt skolen Byer Av disse forsomt Frawersprosent Skoledager Pr. elev I alt 9/ 8 98»» 9/ Lærerpersonalet i framhaldsskolen. Framhaldsskolene hadde i 9/ et fast lærerpersonale på i alt, hvorav 9 lærere og lærerinner. Dette svarer til 9 prosent flere lærere og lærerinner i fullstendig post enn i 9/. Av lærere i ufullstendig post var det i alt 90, lærere og lærerinner. Fordelingen på bygder og byer er vist i tabell. I tabell på s. 0 er lærerpersonalet delt etter hvilken utdannelse det har. I alt hadde prosent av alle lærerne i bygdene og prosent av alle lærerne i byene lærerskoleeksamen. I skoleåret hadde prosent av lærerne i bygdene og prosent i byene hverken lærerskoleeksamen eller examen artium. Det er imidlertid å merke at en forholdsvis stor andel av undervisningen i framhaldsskolen omfatter praktiske fag.

41 9 VD VD rri c I... VD VD, CZ CD rri TH t C c.0 vz - -? cez c\i cq - GC 0 ICZ c.0 0 cm vz tat, P, : CO GO rri CO CC ti CS? CC CO CeD CA C9 CA C9 v... C9 VD IC LnO? CC? 0 C9 ri rn 0 C) 00 QD CZ tn GO? QD 00 wt Cn QD C) CA C9 r. C9 r. r. cq cq cq cq? ri ;. C.) r-w z- ijv ri 0 00 CD GC CO? Pr' GO 0 CZ CO C'e'D? r.? C9 0 C9 iri COMO C.C,Gnì t- C C C CYZ r-f CC VD CS) t CD CZ CC CO CO ri C) C Q:D GO 0 ri? VD rri pr.,rq ird OC fn C9 QD 00 0,t Cq,t GO C9 QD0 tn CD r. 0 CA C9 C9 CD CC VD C9 CA C9 r. GC VD,? CA C9 CA ri CID ri ri C.).) CL) C.. CA,. C) 0 C9,. CZ r- ct (M e.0 cit,t et' t- M CO CO C9,0? 00 OC C9 C.) - D t-- I I c\i cc ') 00 cc ci r- ri I r. C9 CI) r. CC CC? i,. CA? r. QDCO 00 CA QD? C9 r. r. 0 00? CO? tn CC CO t- - ri C9 CO GC C.0 GO 00 GC 00 CZIr.0C9MC9C9, Ir. CeC QD r. C9 *-E's ` C) i GA "CC CA CZ CC? C CA QD QD I CZ r. CA ri CZ) I m-hi c i.c cz-) CX) C, ri CO C`C ri ;- -n CC GC c GeD CT, CT, 0 d I C C9 CeD CYD CrD O O Gq. 0? CD v... rri ICZ 00 CO rr C.SD i 0 I CCD 0 CZ 0 al GC CD ri CA C9 C9 rr ri C9 GC.0 -n GC? GC? 0 C9 rri a) 0 CL) - r. ed C) GO CC VD tn 00 ef rn oo cs:), C) CZ C9 r. C9 r. r. CA r. C9 C9 r. CA r.? GC CZ CT,? CZ CT, CA r. C9 0 r- c ca cr) ri C9 C9 r. CA rl Co CA rri CYZ 0-z,t r. Ic,t OP C.SD,f CZD CA Cn tn 00 C) r. CZ,f CZ Cn 00 C),? VD CC r. VD CC C) CO QD Cn CD 00 Cq CeZ t'g "-E EL?, CY'J fn i n QD CO ri GC? CZ CZ CX) CO ri c C) ri C9 VD VD - CYD C9 - C9 ri ri?? GO 0 GC 00 CZ CO 0 CO L- tc n,? 0 CO CC C9 C9 I CAI? CC t, to ti C`C, c: E- () r d r,c ;_, () o... h0 E to oc) rt, g :,-- ce cv, 0,H ) ri, E :st rd?do CD E"q P't E - t,sp,, CeD

42 0 Tabell. Lærerne i framhaldsskolen delt etter utdannelse. Teachers in continuation schools, by education. Fylker Lærere i alt i fullstendig og ufullstendig post lærerskoleeksamen + examen artium Bygder Av disse har lærerskoleeksamen examen artium Lærere i alt i fullstendig og ufullstendig post annen utdannelse lærerskoleeksamen examen artium Byer Av disse har lærerskoleeksamen examen artium annen utdannelse Østfold 80 Akershus 0 Oslo Hedmark Oppland Buskerud 8 Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder 8 Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag... 8 ord-trøndelag 0 ordland Troms Finnmark I alt 9/ Prosent 00 I alt 9/. -08 Prosent Driftsutgiftene ved framhaldsskolen. De totale driftsutgifter ved framhaldsskolen var i regnskapsåret 9/. millioner kroner. Tallet er ikke helt sammenliknbart med de samlede driftsutgifter for 9/. En manglet nemlig da oppgaver over driftsutgiftene for noen kommuner med prosent av elevene. Av de samlede driftsutgiftene ved framhaldsskolen i 9/ faller.9 millioner på byene og. millioner på bygdene. I alt prosent av utgiftene var lærerlønninger. Utgiftene pr. elev var i gjennomsnitt 9 kroner for hele landet. I byene var utgiftene pr. elev 0 kroner og i bygdene 98 kroner. Som det vil ses av tabell varierer driftsutgiftene pr. elev meget fra fylke til fylke. I bygdene var utgiftene pr. elev høyest i Østlandsfylkene og i de nordligste fylker. I byene finner en de høyeste utgiftene pr. elev i Oppland, Telemark og Finnmark. Ved bedømmelse av dette forhold må en være merksam på at de enkelte kommuner står meget fritt m. h. t. omfanget av undervisningen i framhaldsskolen, og at dette omfanget varierer meget fra et distrikt til et annet.

43 9. r....,") g D, _,, e0 "t rci cg ce ) a E t). 0 CYD fnli CD C.".> t,- LO cod C> tg)... CC) CC) Cl.),li,d 0 (:) tg). cip c),-. ced la CO C) IO CO Ir) r CO IC) C: GI r. Cn ri C:) (:) C". t`. tr C... CC) tr CO Cn ri (:) 0 r. ri r. rri r. ri r. ri rri CD 0 Cn In az. 0 In Ch Cn CC) 0 00 co Cn tn trn Cn CC) Cn 0 Ch I". Ci CC) Cn f. 0 CO C) CC) C) et GI C) CC) io cm,th t-. t-. 0 IfD co tn,.,,th cf') cl cs, ez c.0 e) r. ri rri 0 rri ri ri r. C0 PnI Cn rn P. c.,', 00 ri tr Ch C) Cn Cf) CI) G'l Cn CC) rnm Ct Ir) et Ch GI,.. I'...,-.I CC) C) 0 t`. (:) 0 co CI) Cn CC) G'l, CC CO Ce C.,) I-- 0 Cg) IC) 0 0 cid t, cc ic xo 0 xc) (:) c() c() C) Cn ck) IC) CC) Cf,et r. r. r. ri ri ri ri IL'n ri 0 0 CO 0 (:) 0 r. Cl G I Co ri rri 00 r. C') Co 0 la co If) r. GI Co Co 0 Co Ch Co I-C 00 ',D I`` r'' ri 0 0 r. r. ri I,-fIct0,-- )-- Cl 0,- t-,-,-- ri ri t-,. 'th (X) ri 'Il C: 00 0 r- IL"... CC) : r-. CO,cti Co r. ri CO,- 00 Co r. r. Gq ri cq,- cl,-,-,..,-,,t I I oo C... ri rri C:I cg) I-- p.- CY) dl C:) CY) C I I C V) rri ri M Co,-. Co ',OH (:) CO-0 ri rri i C:) Cn Cn Cn C) ICD r. 0 CO,th,-, (:) t, CO C) r.... I r. ri r. 0 rri ri r. ri 0 r. ri pri rri, cc ri tn ri 0 CZ Cq Gq...i 0 0 r r. CI r..0 CO,I 0 C... CO CCD Cn CO,-. tn CO Co Ch Cn tn Ch CK) 0 C:) Co ri r. r. ri ri ri r. ri tn 00 tn Co ri r. 0 GI (:). 00 Co 0 0 F... CO cx) Co r-. C) Co GI If) 0 r. GI If: r... -'I rri ri GI VI GI C) CO ri =) PP C:> CO M CC r- Co GI rn. 0 CO Cl Co 0 (> Co C) cq ez cm ao,t Co cq,-- cq.0 oo,f ud di Co fn 00 0 Co Co I.CD Co Cq CO,f CO cn Co CO Co CO CoI F-,-. ri P. rri ri ri GI CO C) r tn Cr, cq CO Co rri ri :E rci0, 0 Co r-. Co Pri ri rri GI 0 0 ri 0 CO rri r. Co Co g ce ci,,d t-- 0 Ch tn C..., r.- r... t... Co ri ri 0 C:) t". 0 GI. cl If: 0. Co G, GI ri r. Co CO 0 Co Co 0 CO Co CX) 0 Cn Ch,Ct Ch : - g: r-,! rd _LI' 0 a,. ) rn ) ft. ce rri,rti CD C I. cyz r--),-. C, cl 0 cl r-q cl ' c,z,-- 0:, C9.. cyz -- ',OH cg) CYZ r-. C:..:. C) (:) Ce) r- c:) CO 'o. 0,.., Co CD C) P. E, OZ () 'o CI) C:> C C:) Co Co t-- C.Tz r-i 0 Co 'Ch 0 'Ch tn 0 CO tn CO CO O CM VI. r.i Co.di c:.) () Ct /...I r. Co cl CO () 00 a) -. 0 ce rri 't tt, O ;., rt:j E 0 fg), tlipm... CYZ P>, 0 0. () XI ;_, ;_, pml g -8 rt.. cp c) 'ci rd 0 rn,- rt,-w 'Ci : : 0..., ta rd Pg,r= F. "Ci.. MO F. tad D 0 0 t0 hid 'CI : '':,' :i 0 ca 0 F- -,, ce <...r ca "'"... 0,---a) d ce a),.., d ---,-. i:: ce rn g ;-+ '-' p-w `..t P _La' ct "Ci 0 - CD E-I "di : E E ',,t; a).0 P,.0.0,., m ' e'd ''. tjd 'i;) '. k C) e'l rn -,, $:-cpcd0c)0 0 0tSlmCDC);...;". Eri Pi. Za. Igl (.) ;A '.:> P-i.il L-.>. ';:: C 'A Cl :A. PZ Co Il!t cq 0 (Zn r-i b a) rti U) :'... P:' -.- aq,, , iri c,,-. '.',,

44 I ri.!ii t,t t-... p -...,..),.., n z:,, t ',..) P...,... trj co..,.,..., -,.. :+-n,....-, --.,.. i.. bo A.g' '-' C, CI CO -i CO,--I 00 C*, CZ,-, CO 0 rt CO,t t - I 0 0 COr- 00 ICJ CO 0 IL CO C, C, CZ 00 CO,--,ti CO CZ C', C 00 G\,--i C',,-- G di -... r... r. r-i. r.. r-i - CO t 0 `th C) I - 0 CZ C:n,t'l C. GO Cr, I 00 CO 0 'II V- 00 0,-I 0 ' Gt C-- et' CZ CO r-i. r. 0r. CO CA r. -.. CO 'di 0 -. Cn, CO 00 Mr-,-i=0M.-0=0,..0C-lfZ,,-, 00 I ez CO 0 00 C (=> ' C,f r. r. C,t Cq CO to,-. r. 0r - I GI ',. - CO -. r. 0 0 CZ cq r-i CO C'', * C', t 't,.. GTz 0 Cf C.- `II CZ C CO 0 t- CO CO CO 00 CO CO 0 -, V CO CO CZ t - CO.,), ".",-(,--IIM=,-,tI ctid II I ' Pc it.', :.--, CO glz to -, Id * fd -W wg zi, ca ;-, a, Pt: - '," V te ti *g c. wi.t..;, a g n,,si,.0 Z til 0,,-- IMIIIII CO CZ) n-, -i CO 0 CZ,..., CO,ti.: 0 II Ir-IMIIIIII CO, 00,- I it,-( n = = 00 r. CO 00 r. c0 GO CO,..., r -,t 00 CO.. Cb : i -Li q -, a, *El g -,--(,--,,-. I-- 0,:ti,-,-,-- 00,...,,_,, -i t- CO r. 0, CO CO CO t C CI) ',-.. Cd... I:) n:-.rt 0.Z"g "8 ''..g.. (.,,_, '. _,, bl Cl... 8.), C).. "C:, C).,() --. P: r... d. cl, w 0 bp to..-,,,,,...0 o,w i "' -9, :":,,;;., P'g L'' e :E CZ I ct -imcncmcq cn000t- c0ti.- `til 00 -i,..- r -i p - r--- CZ,-- CO cq.--, r- I I I cc oc c t I ci'd I,tI,-- I I I,--(,-- IC)cq cq,t I I cti ctic--t c.0,-,, CT, -.I r-i, t r 0 0 CO )n 0 0 G0 r i,--, 0 CO,-I I le'z I I I ICA I ICY,tI I c\ I co in CO CO iloi,-,--,-,--?- I I,-, f ch 0lo r- ' CO t- oo,-- --,.0 CO,-- GO 00 0 cx) r-i In 0 CO,- CO CO 0 cd c-. bo :. t.,+ ":, ca,, CO cn 0 Cq C9 CO =,-- I C- r- CA CA 0I CA ri CA CA CO,-- 00 t- Cq CD ICJ Cq CO t-- CO 0 0) CO CI) 'CS C) CL) b.i) g " am "El ti. '..,- re uc'd'u+r= -c_.-., o (), g t. g i - I CO I -c,--,-,,-c.0:,,--.m I = i -.,--.. CO czn 0 co E o mim,tcolmcqllini.lnflocn, CO -, ce-j,-,.c O cre.ocn iom r-i CO r-i r-i VI.- t. C r. -.,-, CO,,,,ti. c c*, D. S 0 ed r-i. Fr, C:n,..., -0. C.) r-- CI) CD c), ie 0 ;... ce :. bp ry,. CD ri o at r.., =,--, CO 00a0... r f.. ;...,. -,, -.., ":...) c.) a) 0 CD,. Ft,-W rcs,-t; rt:s.,.., o ::J..,-W : i - Z:0 bp 0 bp tild,,-,;..i g. rd,g. cd ;.., --, ca.c, cagooh ca,..., cu 0 ri) if, E,..cf, pg c, p _.. d,,,,,..., 0 E I,- PE's g,.., '0 0 '.$P.,mtotboatIkkk,t a),wmc) P., a) a) ci) o co o ts,s 0 0 ;_,.g ", C..) 0 Pq E-i g P:I M M Z Z E- r.i CO 0 cq 0 r. li 0,_ 0.,, 't _,..,-, 0 VZ , - ---,, 0 CT, --. cv '---, g 0 0 CZ --- ; cd ;- Cll

45 Folkehogskolene.. Kurser og elever ved folkehøgskolene. I 9/ har enkelte folkehøgskoler midlertidig vært ute av drift. Ved skoler ble det i skoleåret holdt i alt kurser. Av disse var ordinære hovedkurser (vinterkurser), var andre kurser med statsstøtte og av kursene ble drevet uten statsstøtte. Varigheten av de ordinere kurser var fra - uker. De kurser som ble drevet uten statsstøtte var gjennomgående av kortere varighet enn de øvrige. Tabell. Kursene etter varighet i uker. Courses, by weeks of duration. Ordinære hovedkurser Andre kurser med rikstilskott Tallet på kurser Tabell 8 viser fordelingen av folkehøgskolene og elevtallet ved disse etter fylker. Ved de ordinære kurser var det i alt 99 elever, hvorav prosent var jenter. Ved de ikke ordinære kurser var det i alt elever. Guttene utgj orde bare prosent av elevtallet ved disse kurser. Tabell 8. Folkehøgskoler og elever etter fylke. Folk high schools and pupils, by county. Skoler Elever Ordinære kurser Andre kurser Gutter I Jenter I I alt Gutter I Jenter I I alt Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag ord-trøndelag ordland Troms Finnmark I alt 9/ I» 9/ I

46 Av elevene ved de ordinære kurser kom 00 eller 9 prosent fra bygdene, mens bare prosent kom fra byer. 8 prosent av de elever som kom fra bygdene hadde sitt hjemsted i samme fylke. Tabell 9. Elever etter hjemsted. Pupils by place of residence. Elever i alt Elever med hjemsted i bygder av disse byer i alt i andre fylker Gutter Jenter 8 I alt 9/ » 9/ Fordelingen etter tidligere utdannelse viser at flesteparten av elevene ved de ordinære kurser hadde mer utdannelse enn folkeskolen. Tabell 0. Elevene etter tidligere utdannelse. Pupils, by previous education. Gutter Elever Prosentvis fordeling Jenter I I alt Gutter I Jenter I alt Elever i alt Av disse med : bare folkeskolen framhaldsskoien realskolen annen skole I alt horte prosent av elevene til aldersgruppen -9 år. Av guttene var prosent under år og 0 prosent over 9 år. De tilsvarende prosenttall for jentenes vedkommende var 0 og. Tabell. Elevene etter alder pr. / i skoleåret. Pupils at December in the school-year, by age. Elever under -9 I over I år år I 9 år I I alt under år Prosentvis fordeling -9 I år I over 9 år I alt Gutter 9 Jenter I alt 9/ » <( 9/

47 Av elevene ved de ordinære kurser bodde 0 eller 8 prosent på skolens internat, 0 eller prosent var innlosjert privat, mens eller prosent bodde hjemme. I alt 08 eller prosent av elevene ved de ordinære kurser hadde stipend.. Lærerpersonalet ved folkehøgskolene. Opplysning om tallet på lærere og lærerinner og timelærere og -lærerinner er gitt i tabell. Av det faste lærerpersonalet er det mer.enn dobbelt så mange menn som kvinner, mens kvinnene er i flertall blant timelærerne. I alt var det gjennomsnittlig elever pr. lærer i fullstendig post i folkehøgskolen. For lærere både i fullstendig post og timelærere var det gjennomsnittlige antall undervisningstimer i skoleåret. Tabell. Lærere ved folk ehøgskolene. Teachers in folk high schools. Lærere i full post Timelærere Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Driftsutgifter og driftsinntekter ved folkehøgskolene. Tabell gir en oversikt over driftsutgifter og driftsinntekter ved folkehøgskolene i 9/. Under ((Bygninger» er nybygg og større reparasjonsarbeider søkt holdt utenfor. De samlede driftsutgifter og driftsinntekter var i skoleåret. millioner kroner. Av dette beløp utgjør.9 millioner eller prosent lønninger. I 9/ var driftsutgiftene pr. elev 8 kroner mot i 9/. Tabell. Driftsutgifter og driftsinntekter 9 /. Expenditure and income on current account. Driftsutgifter 000 kr. I Driftsinntekter I 000 kr. Lønninger 899 Rikstilskott 9 Bygninger 89 Fylkestilskott 0 Inventar 8 Andre driftsinntekter Elev-stipend 8 Helseutgifter Andre 9 I alt 9/ 0 I alt 9/ 0 >> 9/ 0» 9/E 0

48 Den hogre almenskole.. De forskjellige typer av skoler og deres f ordeling utover landet. For skoleåret 9/ er det kommet inn årsberetning fra i alt 8 skoler. Av disse er 9 realskoler, gymnas og 9 skoler med både realskole og gymnas. Fordelingen av disse skoler etter fylker er følgende : Tabell L Realskoler og gymnas i de enkelte fylker. umber of,,real"-schools and gymnasiums, by county. o o a o o o o o p rc, o cl o 0: s os rzq,t) be r o o Et o be o - o o o o g- o Bare realskoler 0 Bare gymnas Både realskole og gymnas Skoler i alt 9/ / I løpet av skoleåret har Byrået fått melding om realskoler som er nedlagt, nemlig Kviteseid realskole i Telemark, Gjerstad realskole, Aust-Agder, Kristiansand private realskole, Fjell komm. realskole og Skånevik komm. realskole i Hordaland. I 9/ var skoler ute av drift, og for skoler er oppgavene kommet inn for sent til å bli bearbeidd statistisk. På den annen side har en fått inn oppgaver fra skoler som manglet for 9/. En har ikke fått melding om at noen helt nye høgre almenskoler ble tatt i bruk i skoleåret. Hvis en regner realskolen og gymnaset ved de kombinerte skolene sammen med de særskilte realskoler og gymnas, var det i 9/ i alt realskoler og 09 gymnas. De fleste realskolene er -årige og de fleste gymnas er -årige. Realskoler Gymnas Tabell. Skolene etter varighet. Secondary general schools, by duration. Ett-årig To-årig Tre-årig Fire-årig Fem-årig I alt I Av de 8 skoler som statistikken omfatter var offentlige skoler som drives av staten (9 statsrealskoler, katedralskoler, 9 offentlige høgre almenskoler og 0 landsgymnas). Av de kommunale og private skoler hadde eksamensrett, mens 0 var uten eksamensrett.

49 ln Q (:) 09 Q Q -- Ct 00 Cg) - Crpv CDP krz Ct. ut Cet cg) C), C9ccr).,- cg) ot Q Ct 09,/ CYD CD CY') Itt 0 C:D C:DbOCD C9,JM'Cr) C,D C:) CS) ct CXD C:D CX) -- C9 C9 cxd,g, C r,-q r. rrl Gn.. I C- I,V I - I -,V I I I I CC cr) Ct cx) g ' Ot Ts'. ). rz i.e. o o C9 Ot CO C9 Ot Cr) 00 Ct C9 r. I C) 'If CC r. C) rcl c.0., Iczo c cic c ced, CeD, C,D CI Cet C9 C9 o c9 " ig, gd,. 09 C CO.ot t-- [-- C,, C,DC C:) CC) Ct C) vz trz r-o CID (:) CYD b t-- C:D C:D Ct CYD C:D cr) t-- Ct cyd Ct,th, CYD,. CC) CYD, CC ci Ct C9 - P') e+8 g - QQ tild '-c ri 0 a) EQ w. I 0 0 '. Ct G G ot ut C9 M C) C9 ut t C:p t-. Gt CYt CI 0 C.- CC) ck) Ct () 00 CrZ C9 C9 C9 Cet C9 C:D CO C:) CXD cc) Ct Ct 00 t-- t-- CC C:D Ct t- t- CT) -- CYD 00, 00 IrJ ',II 00 C9 0,k CZ cr) ut c.d G0 ut Ot,V G0 Ot CZ t- c- m cq ad ad cr) CC 00 r. t- C9 ut ut t- 0 ad Gz ez rq, GO,; cl CO C:D 'chi ', CYD C:D cg) ted ut, tcd CO CX) C,I cr) C:> p- /- CO Ct C) CID lf) 0 J. C) CZ CD rl, - C9,d C9 P-- C9 r- C9 CO CO C9 r- r- 0 QD VZ,f ca c ic e,v 00 t-,v ut CCD Ct Ot t- o c= 0 0 CD cfd,f IC,f ad ad CD,V ct CD 0 0,,t Ct? 00 tn Cq Cq Ot 00 r. r. C) Cq 't ri!v + Ct I cg) C9 Ct I,V C9 C9 C.t Ct r. 0I Ct CC) Cn CX) IC-- t--, t-- Cn r r. C) -T C't C:D C) CYD cr) cet CYD CID CYD CYD c,d I,? lab.z Ot ID Ot,. ut Ot t- Ct C9 C9 rrr trni o E be 0 tj,:, g ) 0 &A 0-8 :g c9 I,V I I I I c9 I I c9 c9 I I I I to.d. C) ti C9 C9 t.,. C,D C9,CH C9 Ot I Q C9 0 r., cr) t, - I. * (, () tle o r. I G GI C r-q Ct Ci C'l r', If.Z to CC, Ct CXD C:) t-- Ct C,D CXD Cg) CC) cg),jh Ct CO C:D C, G Cr) I- cq!v rl /! Cq Ct Cq C.) lit!v 0 Ot,t cr) ot C) ut c- 00 t- t- -.II ot Ct 00 Ot Ot Ot 00 ut ut ut C9 r. I ri Cq Cq - I QI CI Cq Cq Ot ri I aq t,- Cc' cci Q. ca rt up E m ca 0 0 ca.. b e Q.. Ci.) Q r. 9 rt U/ :$ Ti 0. ;- rd rt -"- : bi) cd bf) tsea.. 0, o o CI E E ce &Jo r. ;-n o cd0.0a)00ca)0 0 ()0clo0or ;A, g Pc m cc_?; Er-i P. CO -F. ca cci 0 0

50 8 Tabell viser fordelingen av de offentlige skoler og de kommunale og private skoler med og uten eksamensrett på de enkelte fylker, særskilt for realskolen og gymnaset. Skoler som har kombinert realskole og gymnas er tatt med bå,de blant realskolen og gymnaset. Av realskolene ble, eller om lag 0 prosent drevet av staten. De øvrige 8 realskolene ble drevet av kommuner eller private. Av disse siste var 98 uten eksamensrett. Realskoler uten eksamensrett er det flest av i Hedmark, Vestlandsfylkene og ordland. Av de 09 gymnasene ble drevet av staten, mens 8 ble drevet av kommuner eller private. Blant disse siste hadde ikke eksamensrett. Av gymnasene ligger i Oslo.. Elever og klasser i de høgre almenskoler. I skoleåret 9/ var det i alt 0 9 elever ved de høgre almenskoler. Av disse var 8 99 eller prosent av elevene i realskolen og 0 eller 8 pro- Tabell. Elever og klasser i de høgre almenskoler. Pupils and classes in secondary general schools. Offentlige skoler Komm. og priv. skoler med eksamensrett uten eksamensrett Høgre almenskoler i alt Realskolen f Gutter Jenter Elever Gymnaset Høgre almenskoler i alt I alt 9/»» 9/ f Gutter Jenter I alt 9/»» 9/ j Gutter Jenter I alt 9/»» 9/ Tallet på. og. realskoleklasser. realskoleklasser Gymnasklasser Elever pr. klasse 9/» 9/ I alt 9/»» 9/ Klasser

51 9 sent i gymnaset. I realskolen var 9 prosent av elevene jenter og i gymnaset prosent. Sammenliknet med 9/ var det en økning i det totale elevtall på om lag prosent. Elevene delt på de forskjellige grupper av høgre almenskoler i hvert fylke framgår av tabell. I de -årige gymnas har en her bare regnet elevene i de øverste klasser til gymnaset, mens elevene i de to nederste klasser er regnet til realskolen. Landsgymnasenes. klasse er dog regnet med til gymnaset. Tabell gir også opplysning om tallet på klasser på realskolens og gymnasenes nederste trinn, på. realskoletrinn og i gymnaset for øvrig. Det gjennomsnittlige elevtall pr. klasse var for samtlige grupper. I gymnaset er det i gjennomsnitt færre elever pr. klasse enn i realskolen. I tabell 8 er elevene delt etter skoletrinn uttrykt ved tallet på år som de normalt har igjen til avgangseksamen i de forskjellige skoler med ulike varighet. I realskolen var det i alt elever i avgangsklassen, og i gymnaset. Det var således prosent av alle elevene i realskolen og prosent av elevene i'gymnaset som gikk i avgangsklasser. Blant elevene på de nederste skoletrinn i den -årige realskole er regnet med gymnasiastene fra de nederste skoletrinn i de -årige gymnas. Bare en del av disse vil ta realskoleeksamen. I stor utstrekning bestemmer nemlig elevene seg for å ta examen artium eller realskoleeksamen først når de har gått en viss tid på den høgre skolen. Det kan derfor ikke sies noe sikkert om hvor mange av elevene i. og. «real» som vil komme til å fortsette i gymnaset. Tabell 8. Elever i realskolene og gymnasene etter skolens varighet og år igjen til avgangseksamen. Pupils in secondary schools, by length of courses and number of years remaining till final examination. Realskole «År igjen til realskoleeksamen* fi I alt Ett-årig To-årig Tre-årig Gymnas I alt År igjen til examen artium I alt Ett-årig To-årig Tre-årig Fire-årig Fem-årig I alt 0

52 0 Tabell 9. Elevene i gymnaset delt etter linje. Pupils in gymnasiums, by line. Reallinjen Engelsklinjen Latinlinjen orronlinjen aturfaglinjen. kl. landsgymnas I alt Gutter Jenter I alt For elevene i. kl. landsgymnas gjelder ingen linjedeling. I tabell 9 er elevene i gymnaset delt etter linje. I alt gikk 0 eller 9 prosent av elevene unntatt elevene på. skoletrinn i landsgymnasene - på reallinjen og engelsklinjen. Den prosentvise fordeling av elevene på disse to linjene var henholdsvis og 8. De fleste guttene - 9 prosent - hadde valgt reallinjen, mens prosent av jentene hadde foretrukket engelsklinjen.. Realskoleeksamen og examen artium 9. Tabell 8 på s. 9 viser at det var elever i realskolens avgangsklasse i skoleåret 9/. Etter melding fra Undervisningsrådet ble det i 9 meldt 0 til realskoleeksamen. Av disse ble 88 meldt tilbake eller møtte ikke fram, og fikk adgang til å fullføre sin realskoleeksamen i 9. Av de resterende Tabell 0. Kandidater ved realskoleeksamen 9 etter kjønn og linje. Elever og privatister. Pupils leaving the "realskole" with final examination, by sex and line. Elever Gutter Privatister I alt Jenter Elever I alt vatister I alt Realskoleeksamen med fullstendig fagkrets. Bestått Ikke bestått Kandidater året 9/ Av disse ikke bestått i pct... Kandidater året 9/ Av disse ikke bestått i pct- Ettspråklig realskoleeksamen. Bestått Ikke bestått Kandidater året 9/ Ikke bestått i pct. av alle 9/ Kandidater året 9/ Ikke bestått i pct. av alle 9/

53 99 ble eksamen bestått av kandidater, mens eller prosent ikke besto eksamen. Til sammenlikning kan nevnes at 09 kandidater besto realskoleeksamen i 9/, mens strykprosenten da var. Tabell 0 gir opplysninger om fordelingen av realskolekandidatene etter kjønn og linje ; særskilt for elever og privatister. For privatistene er strykprosenten meget høyere enn for skolenes elever, og for begge kategorier er den atskillig høyere til den ettspråklige realskoleeksamen enn til realskoleeksamen med fullstendig fagkrets. I alt av eksaminandene ved realskolen med fullstendig fagkrets og ved ettspråklig realskoleeksamen har bestått eksamen uten å få hovedkarakter. De 8 som har fått hovedkarakter fordeler seg slik som vist i tabell. Av realskolekandidatene med fullstendig fagkrets hadde 0 eller prosent S.tf. eller M.tf. som hovedkarakter. Ved den ettspråklige realskoleeksamen var det bare 8 prosent av kandidatene som hadde disse karakterer. Tabe. Kandidater ved realskoleeksamen etter hovedkarakter. Pupils leaving the realskole" with final examination, by final classification (average). I Kandidater S.tf. I M.tf. I Tf. I g.tf. I I alt Prosentvis fordeling S.tf. I M.tf. I Tf. I g.tf. I I alt Eksamen med fullst. fagkrets Ettsprå,klig eksamen I alt 9/ )) 9/ I skoleåret 9/ var det elever i gymnasenes avgangsklasser. Etter melding fra Undervisningsrådet ble det oppmeldt 99 kandidater til examen artium i 9. Forskjellen mellom disse to tall skyldes til dels at mange av privatistene ikke går på noen skole, og derfor ikke kommer med i den årlige elevstatistikk. Av de oppmeldte trakk kandidater seg før eksamen og fikk adgang til å fullføre examen artium ved den ordinære eksamen i 9. Av de resterende 8 som meldte seg var det eller 8 prosent som ikke besto eksamen, mens 08 kandidater besto eksamen. I 9/ ble examen artium bestått av kandidater. Strykprosenten var om lag den samme som for 9/. Av de 08 kandidatene som besto eksamen var 0 eller prosent privatister. I det foregående skoleår var prosent av de uteksaminerte artianere privatister. Privatister er det flest av på engelsklinjen. I alt tok 99 eller om lag 9 prosent av artiumskandidatene eksamen på real- og engelsklinjen, mens de øvrige prosent fordelte seg med på latinlinjen, på den norrøne linje og på naturfaglinjen. Strykprosenten er større blant privatister enn blant skolenes elever. Mens det som nevnt var i alt 8 prosent

54 Tabe. Kandidater ved examen artium i 9 etter kjønn og linje. Elever og privatister. Pupils leaving the gymnasiums with final examination, by sex and line. I Reallinjen Engelsklinjen Latinlinjen or- aturroil- fag- linjen I linjen I Elever Privarsitear - I alt Elever Privar alt Elever Priva- I alt Elever I Elever at Menn Kvinner Kandidater i alt 9/ Kandidater i alt 9/ Av disse: Kand. bestått: Menn Kvinner I alt 9/ »» 9/ Kandidater ikke bestått: Menn Kvinner I alt 9/ »» 9/ Ikke bestått i pct.: Menn Kvinner I alt 9/ »» 9/ (.) 8. - (.) 8. av kandidatene som ikke besto eksamen, var den tilsvarende prosent for privatister og for de andre kandidatene. I alt kandidater på reallinjen og på engelsklinjen har fullført eksamen uten å få hovedkarakter. Fordelingen av de som fikk hovedkarakter til examen artium er vist i tabell. Resultatene var som for 9/ best på reallinjen, hvor prosent av kandidatene fikk karakteren S.tf. eller M.tf. På engelsklinjen og latinlinjen fikk henholdsvis og prosent av kandidatene disse karakterene. Tf. ble gitt til prosent av kandidatene ved reallinjen, prosent ved engelsklinjen og prosent ved latinlinjen.

55 Tabell. Kandidatene ved examen artium etter hayedkarakter. Pupils leaving the gymnasiums with final examination, by final classification (average). I Kandidater Prosentvis fordeling Sti.I M.tf. I Tf. I g.tf. I alt S.tf. IMtl. I Tf. I g.tf. I alt Reallinjen Engelsklinjen Latinlinjen Andre linjer 8 00 alt 9/ »» 9/ Elever i de høgre almenskoler i bygder og byer i de enkelte fylker. I skoleåret 9/ gikk 9 eller prosent av elevene i de høgre almenskoler på skoler som ligger i bygdene. Realskolen i bygdene hadde prosent av alle realskoleelevene i landet, mens gymnasene i bygdene hadde 9 prosent av alle gymnaselevene. Bygder Byer Tabell. Elever i realskolen og gymnaset etter skolens beliggenhet i bygder og byer. Pupils in secondary general schools in rural districts and towns. I Realskoler Gutter Jenter I I alt Gymnas Hogre skoler i alt Gutter I Jenter I I alt, Gutter Jenter I, I alt Riket 9/ » 9/ Pct. i bygder 9/. 8 9»» 9/ Høgre almenskoler finnes bare i en del av landets kommuner. I alt bor 8 prosent av landets befolkning i kommuner med én eller flere høgre skoler. I tabell er forholdet vist for de enkelte fylker. Som det framgår av tabellen er det store variasjoner fra fylke til fylke. I Hedmark bor f. eks. hele prosent av befolkningen i kommuner med høgre almenskoler, mens det bare var tilfelle med prosent av befolkningen i Østfold. De fleste høgre almenskoler i Østfold ligger i byene, og det er få skoler i de temmelig tett bebygde herreder i fylket. I Oppland, Vestfold, Telemark; Agder-fylkene, ord-trøndelag og Troms må over halvparten av befolkningen i fylket sende sine barn til en annen kommune enn der de bor hvis de skal gå på en hogre skole.

56 Tabell. Folkemengden i kommuner med høgre almenskole. Population in municipalities with secondary general school. Fylker Folkemengden i kommuner med høgre skole pr. / 9' Folkemengde i alt Fylker Prosent av befolkningen i kommuner med høgre almenskole Folkemengden i kommuner med høgre skole pr. / 9 S' Folkemengde i alt Prosent av befolkningen i kommuner med høgre almenskole / / / / Østfold Rogaland 0 Akershus Hordaland Oslo Bergen Hedmark.. 9 Sogn og Fjordane 98 Oppland More og Romsdal Buskerud Sør-Trøndelag Vestfold ord-trøndelag Telemark ordland Aust-Agder.. 08 Trom 9 0 Vest-Agder Finnmark 8 8 I alt Som har minst høgre skole innenfor sine grenser. Korrigerte tall. Tabell. Elever i de høgre skoler etter hjemsted. Pupils in secondary general schools, by place of residence. Fylker Elever i alt Hjemmehørende i Skolekommunen Tilgrensende komm. samme fylke Tilgrensende komm. andre fylker Andre komm. samme fylke Andre komm. andre fylker Hjemmehørende i Tilgrensende komm. andre fylker Skolekommunen Tilgrensende komm. samme fylke Andre komm. samme fylke y e Prosentvis fordeling Andre komm andre. f iknr -- Østfold 9 8 Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder vest-agder Rogaland 9 9 Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag ord-trøndelag ordland Troms Finnmark I alt 9/ »» 9/

57 Tabell. Elevene i prosent av befolkningen i de tilsvarende befolkningsgrupper i de enkelte fylker. Fylker Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag. ord-trøndelag ordland Troms Finnmark Pupils per 00 of population in the age-groups in question, by county. Elever pr. 00 innb. i alder, og år. Realskole Elever pr. 00 innb. i alder, og 8 år. Gymnas Elever pr. 00 innb. i alder,. og 8 Ar. Høgre skoler i alt Gutter I Jenter I I alt Gutter Jenter I I alt Gutter Jenter I I alt I I alt 9/ 9/ I alt Tabell viser at gjennomsnittlig hele prosent av elevene ved de høgre skolene kommer fra andre skolekommuner. Bare om lag prosent av elevene kommer dog fra kommuner utenfor det fylke hvor skolen ligger. Selv om prosenten veksler en del fra fylke til fylke, viser tabellen at elevene i realskolen og gymnaset som regel er hjemmehørende i samme fylke hvor de går på skolen. Et bilde av rekrutteringen til de høgre skoler får en ved å sette elevtallet i relasjon til folketallet i de tilsvarende aldersklasser. I tabell er dette gjort for de enkelte fylkene. For elevene i realskolen har en brukt aldersgruppene, og år og for gymnasiastene aldersgruppene, og 8 år ved folketellingen 90. En har ikke foretatt noen korreksjoner for døde og flyttede i de nevnte aldersgruppene for årene 9 og 9, da det ikke er grunn til å anta at det vil spille noen nevneverdig rolle for resultatene. Som tabellen viser går gjennomsnittlig 0 prosent av ungdommen i alderen -8 år på høgre almenskoler. Forholdet varierer meget fra fylke til fylke. For Oslo var den tilsvarende prosent, for Bergen, for Akershus og Buskerud og for Troms 0. Forholdsvis stor er søkningen til de høgre almenskolene også i Østfold, Vestfold, Agder-fylkene og Sør-Trøndelag.

58 . Lærerpersonalet i de høgre almenskole r. Tallet på lærere i fullstendig post og i ufullstendig post i de forskjellige grupper av høgre skoler er vist i tabell 8. I skoleåret 9/ var det i alt lærere i fullstendig post, hvorav 8 lektorer og adjunkter. I 9/ var det i alt 8 lærere i fullstendig post ved de høgre almenskoler. Det var 8 lærere i ufullstendig post i 9/. 9 prosent av lærerne i fullstendig post og 9 prosent av lærerne i ufullstendig post var kvinner. Lærere i fullstendig post: Lektorer Adjunkter. Andre I alt 9/... >> 9/... Lærere i ufullstendig post 9/ Lærere i ufullstendig post 9/.... I Tabell 8. Lærere i de høgre skoler. Teachers in secondary general schools. Offentlige skoler M. I K. I I alt Komm. og private skoler med eksamensrett Komm. og private skoler uten eksamensrett Alle skoler M. I K. I alt M. K. I alt M. I K. I alt Driftsutgifter og driftsinntekter ved de høgre almenskoler. Tabell 9 gir opplysninger om driftsutgifter og driftsinntekter ved de høgre almenskoler i 9/. ybygg, større utbedringsarbeider og andre kapitalutgifter er søkt holdt utenfor, men dette prinsipp er neppe fulgt ensartet av alle skoler. Feilen antas dog ikke å spille noen vesentlig rolle for totalresultatet. De samlede driftsutgifter var om lag 9 millioner kroner i skoleåret 9/. På grunn av vanskene med å få med alle de private høgre almenskoler i statistikken (noen skoler er til enhver tid midlertidig ute av drift), er oppgavene over de totale driftsutgifter ikke helt sammenliknbare fra ett år til et annet. Av driftsutgiftene utgjorde lærerlønninger. millioner eller prosent. Tilskott fra stat og kommune utgjorde. millioner eller 8 prosent av skolens inntekter. Den tilsvarende prosent for 9/ var 80. Pr. elev utgjorde de totale driftsutgifter kroner, mot 0 kroner i skoleåret 9/. Tilskott fra kommuner og fylket svarer til 8 kroner pr. elev, og statstilskott til 0 kroner pr. elev.

59 Tabell 9. Driftsutgifter og driftsinntekter ved de høgre almenskoler i 9 /. Expenditure and income on current account in secondary general schools. Driftsutgifter: Lønninger til lærerne Lønninger til annet personale.. Bygninger Inventar og læremidler Stipend til elevene Helseutgifter: Lønn til lege osv. Andre Andre driftsutgifter Offentlige skoler Skoler m/ eks.- re tt Skoler u/ eks.- rett Alle skoler 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr Utgifter og inntekter pr. elev Offentlige skoler Kr Skoler m/ eks.- rett Kr Skoler u/ eks.- rett Kr Alle skoler Kr G Driftsutgifter i alt 9/ / Driftsinntekter: Skolepenger Renter og andre inntekter av eiend. og aktiva Tilskott av komm. og fylket Tilskott av staten Andre driftsinntekter G 8 0 Driftsinntekter i alt 9/ /

60 Fag- og yrkesskoler. Landbrukets fagskoler. a. Jordbruksskoler og små bruksskoler. Disse skoler har til formål gjennom teoretisk og praktisk opplæring å gi elevene kunnskap om og kjennskap til forholdene i jordbruksnæringen. Skolene ligger spredt rundt om i landet, og forsøker så langt råd er å tilpasse undervisvisningen etter de særlige natur- og driftsforhold i de respektive distrikter. De fleste større jordbruksskoler har et hovedkurs med teoretisk undervisning som varer vintrer og praksis i sommerhalvåret. Ved enkelte skoler varer hovedkurset år, med teoretisk og praktisk opplæring på gårdsbruk både vinter og sommer. Ved de fleste skolene holdes dessuten særskilte praktiske lærlingekurser i husdyrbruk, hagebruk, håndverk osv. Lærlinger ved disse kurser får som regel fritt opphold og en viss kontantlønn. Opplæringen er fri, og de fleste skoler har internat hvor elevene kan bo rimelig. Eksamen fra jordbruksskole kvalifiserer ikke til offentlige stillinger, men den er et vilkår for å kunne bli opptatt ved orges Landbrukshøgskole (jordbruksog utskiftningsavdelingene) og Statens småbrukslærerskole. For å bli opptatt ved jordbruksskolene kreves års jordbrukspraksis og helst ungdomsskole, framhaldsskole e. likn. Søkere fra distriktet har som regel førsterett. Småbruksskolene tar særlig sikte på å lære opp elevene i de driftsgrener som passer på mindre bruk. I en særstilling står Vinterlandbruksskolen i Oslo. Denne skolen gir teoretisk opplæring i forbindelse med skolemessig ordnet lærlingevesen, og har også en studentklasse ved agronomavdelingen. Overstyret for alle skolene som gir landbruksutdanning er Landbruksdepartementet.

61 9 Statistikken omfatter følgende 0 jordbruksskoler: Østfold skole(r) Akershus Oslo» Hedmark Oppland» Buskerud» Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland» Sogn og Fjordane» Møre og Romsdal Sør-Trøndelag ord-trøndelag ordland» Troms» Finnmark» I alt.. 0 skoler For skoler, hvorav ligger i Hordaland, i Sogn og Fjordane og i ordland mangler oppgaver for skoleåret. Dertil kommer småbruksskoler i Hedmark og en skole i hvert av fylkene Oppland, Telemark, Hordaland og ord- Trøndelag. Tabellene VI VII i tabellavdelingen gir opplysninger om nyopptatte elever ved de jordbruks- og smhbruksskolene, delt etter alder og tidligere utdannelse. Ved disse skolene ble det opptatt 8 nye elever i 9/. Elevenes aldersfordeling viser at prosent av elevene var under 8 år, prosent var i aldersklassene 8-9 år, prosent 0- år og 8 prosent av elevene hadde fylt år. Fordelingen etter tidligere utdannelse viser at i alt 9 prosent av de nyopptatte elevene bare hadde folkeskole, 0 prosent framhaldsskole og et noe mindre antall hadde folkehøgskole. Om lag prosent av elevene hadde eksamen fra høgre almenskoler. Tabell 0 viser at det i alt var 888 søkere til jordbruks- og småbruksskolene. Av disse ble det i skoleåret tatt opp 8 menn og kvinner, eller i alt 8 prosent av dem som søkte. Elevenes fordeling ph de ulike kurser og skoletrinn framgår av tabell.

62 0 Tabe0. Søkere, nye elever opptatt og elever uteksaminert ved landbrukets fagskoler etter kurs 9 /. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations in agricultural schools, schools for horticulture, schools for forestry, and schools for dairying by courses 9. Skoler/kurser Søkere Menn Kvinner ye elever opptatt Menn Kvinner Elever i alt Menn Kvinner Elever uteksaminert Menn Kvinnerl I alt Jordbruks- og småbruksskoler : 8 mnd. jordbrukskurs 9 0» --» » ---» Agronomkurs Hagebrukskurs Håndverkskurs Skogbrukskurs Ymse kurser Uspesifisert 8 8 I alt Slkogskoler i alt Elagebruksskoler: mnd. gartnerkurs »» I alt 9 8 Vleieriskoler i alt I Ved mindre jordbruksskoler, som ikke er kommet med i statistikken, var det i alt 8 elever. Av disse ble uteksaminert i skoleåret. Statens Meieriskole, Trondheim, er /-årig og hadde elever på., 8 elever på. og elever på. skoletrinn. I alt var det 08 jordbruks- og småbruksskoleelever i 9/, hvorav 8 kvinner. Av disse gikk 8 eller prosent på jordbrukskurs. Flesteparten av elevene gikk på 8 måneders kurs. Det ble i skoleåret 9/ uteksaminert i alt 08 elever. Av disse var menn og kvinner. I alt prosent av dem som ble uteksaminert hadde fullført jordbrukskurs. Se ellers tabell 0. Opplysningene om lærerpersonalet, driftsutgifter og driftsinntekter finnes i tabellene VIII og IX i tabellavdelingen. Etter de meldinger som er mottatt var det i skoleåret i alt lærere ved jordbruks- og småbruksskolene. Av disse var prosent ansatt i fullstendig post. De samlede driftsutgifter ved jordbruks- og småbruksskolene var i 9/ om.,g. millioner kroner. Av dette beløp utgjorde lønninger. millioner kroner. Av driftsinntektene utgjorde tilskott fra staten. millioner kroner eller prosent og tilskott fra kommunen og fylket.9 millioner kroner eller om lag prosent.

63 Tabell. Elevene i jordbruks- og småbruksskolene delt etter skoletrinn. Pupils in agricultural schools and schools for small farm holders by grade. Kurs Elever i alt Av disse på:. skoletrinn. skoletrinn Menn Kvinner Menn I Kvinner 8 mnd. jordbrukskurs»»» Agronomkurs Hagebrukskurs Håndverkskurs Skogbrukskurs Ymse kurser Uspesifisert I alt 08 b. Skogskoler. Ved slike skoler blir det blant annet undervist i skogrøkt, skognytting og skogtaksering. Kursene er som regel -årige. Søkere må for å bli opptatt ha, fylt 9 år, ha fullført ungdomsskole, framhaldsskole eller ha tilsvarende kunnskaper. Dessuten kreves års skogbrukspraksis eller særskilt lærlingekurs. Opplæringen er fri. Skogskoleeksamen er et vilkår for å kunne bli skogoppsynsmann, sagbruksformann o. likn. Fullført eksamen fra en skogskole kreves dessuten for opptaking på skogbrukslinjen ved orges Landbrukshøgskole. I denne statistikk er tatt med statens skogskoler på Evenstad i Stor- Elvdal, Osen pr. Rena, Kongsberg og Steinkjer. Dessuten omfatter statistikken Oppland skogskole som har sendt inn særskilte oppgaver. Elever som har deltatt i -måneders skogbrukskurs ved enkelte av de andre jordbruksskolene er gruppert under jordbruks- og smaruksskoler. Ved de skogskolene som er nevnt ovenfor ble det i 9/ tatt opp 8 nye elever. For en del av disse har en opplysninger om alder og tidligere utdannelse i tabellene VI VII i tabellavdelingen. år det gjelder disse forhold, var skjemaene til dels dårlig fylt ut. Tallet på søkere til skogskolene var i alt 9. Bare prosent av disse ble opptatt i skoleåret. I alt ble det uteksaminert menn fra skogskolene i 9/. De samlede driftsutgifter i skoleåret var, millioner kroner. Av utgiftene ble 8 prosent dekket av statstilskott og prosent av tilskott fra kommunen og fylket. C. Hagebruksskoler. Statens hagebruksskoler gir både fullstendig gartnerutdanning og en kortere opplæring i hagebruk. Kursenes varighet er fra til 8 måneder. Opptakings-

64 betingelsene varierer noe med kursenes art og varighet. Opplæringen er fri, og alle skolene unntatt Statens Gartnerskole i Oslo har internat. Eksamen fra en av disse skoler kvalifiserer for stillinger i gartnerier og hagebruk. Den er dessuten et vilkår for å kunne bli opptatt ved Landbrukshøg skolens hagebruksavdeling. Statistikken omfatter skoler, nemlig Statens Gartnerskole i Oslo, Statens hagebruksskole på Yea/Ringsaker, Dømmesmoen ved Grimstad, Hjeltnes i Ulvik og Staup ved Levanger. Dessuten Gjennestad Hagebruksskole i Vestfold, som drives privat. En gjør merksam på at også Hedmark småbruksskole, Oppland småbruks- og hagebruksskole og Fylkeslandbruksskolen på Gjermundnes, Vikebukt i Romsdal har utdannet hagebrukskandidater i 9/. Elevene ved disse sistnevnte skoler er tatt med under jordbruks- og småbruksskolene. I alt ble det opptatt 0 nye elever ved hagebruksskolene i 9/. Opplysninger om alder og tidligere utdannelse er gitt i tabellene VI VII i tabellavdelingen. Av 9 elever som en har oppgaver over alder for, var prosent i aldersklassene 0- år. Det søkte i alt elever, 9 menn og kvinner ved hagebruksskolene i 9/. I alt ble 8 prosent av dem som søkte opptatt i skoleåret, nemlig menn og kvinner. Det totale elevtall fordeler seg med 0 på -måneders gartnerkurs og elever på -måneders kurs. Det ble uteksaminert 8 elever i skoleåret, menn og kvinner. Om lag prosent av dem som ble uteksaminert hadde gått på -måneders gartnerkurs. (Se ellers «hagebrukskurs» under jordbruks- og småbruksskoler.) Med omsyn til lærerpersonalet og driftsutgifter/inntekter se tabellene VIII IX i tabellavdelingen. d. Meieriskoler. Skolene har til formål å utdanne meierister, meieribestyrere og meiersker. Elevene er som regel først lærlinger ved gode meierier i år, og får deretter praktisk/teoretisk opplæring. Søkere må for å bli opptatt ha fylt 8 år. Ved Statens meieriskole i Trondheim er kravene med hensyn til forutdanning strengere enn ved de andre meieriskolene. Eksamen fra denne skolen kvalifiserer til opptaing ved orges Landbrukshøgskoles meieriavdeling. Opplæringen er fri ved alle skolene. Statistikken for meieriskolene omfatter Statens meieriskole for kvinner, Stange, Jæren Meieriskole, Bryne, Hardanger Meieriskule, orheimsund, Statens Meieriskole for kvinner, Brekstad/Sør-Trøndelag og Statens Meieriskole, Trondheim. Alle disse skolene drives av staten. Meieriskolene tok opp nye elever i skoleåret 9/. Elevenes fordeling etter alder og tidligere utdannelse er vist i tabellene VI VII i tabellavdelingen. år det gjelder elevenes aldersfordeling var skjemaene meget ufullstendig utfylt. I alt hadde prosent av de nye elevene folkeskole, prosent hadde framhalds-

65 skole eller folkehøgskole og bare 0 prosent av elevene hadde eksamen fra høgre almenskoler. Tallet på søkere til meieriskolene var i alt 99. Av disse var kvinner. Av dem som søkte ble prosent opptatt, 8 kvinner og 8 menn. I alt var det 9 mannlige og 8 kvinnelige elever ved meieriskolen i skoleåret. At det likevel er flere 'menn enn kvinner når alle elever regnes med, skyldes at det bare er mannlige elever ved Statens Meieriskole i Trondheim. Denne skolen er /-årig. Det ble uteksaminert 9 elever fra meieriskolene i 9/, kvinner og menn. Håndverkets og industriens yrkesskoler. Ordningen av yrkesskolene for håndverk og industri. De bestemmelser som gjelder om ordningen av disse skoler finnes i lov om yrkesskoler for håndverk og industri av. mars 90 (ble satt i kraft. juli 9, endret ved lov av. november 9). Loven omfatter slike skoler som gir:. Praktisk og teoretisk utdanning for yrkesarbeidere i tilslutning til den opplæring som blir gitt i verksted eller på arbeidsplass.. Teknisk og almendannende undervisning for utdanning av teknikere. Undervisningen kan gå for seg i regulær skole, dels i kurser. De skoler som kommer inn under yrkesskoleloven er av følgende kategorier: a.' Skoler før læretiden: Verkstedskoler. b. Skoler under læretiden : Lærlingeskoler og bedriftsskoler. C. Skoler etter læretiden: Formannsskolen for verkstedindustrien, Bergskolen, Statens teknologiske institutt m. fl. d. Tekniske fagskoler. e. Elementærtekniske skoler. f. Tekniske skoler. Som håndverkets og industriens yrkesskoler har Byrået i denne statistikk også regnet med : g. Håndverks- og kunstindustriskoler. h. Industri- heimeyrke- og arbeidsskoler. Statens yrkeslærerskole og Statens kvinnelige industriskole er derimot tatt med under gruppen spesiallærerskoler. Kirke- og undervisningsdepartementet er skolenes overstyre, bortsett fra gruppe h som til dels hører under Landbruksdepartementet. Til å bistå Overstyret med råd, initiativ og tilsyn med yrkesskolene er det opprettet et yrkesopplæringsråd. Dette kalles Yrke s opplæringsrå de t f or håndverk og industri og har medlemmer som er oppnevnt av Kongen for et tidsrum av år. Over halvparten av medlemmene skal representere de praktiske næringer. Ellers er Selskapet for orges Vel og de forskjellige yrkesskoler representert. Rådets formann er Direktøren for yrkesskolevesenet.

66 I hvert fylke skal det dessuten være en yrkesskolenemnd som har til oppgave å fremme og samordne yrkesopplæringen i fylkets herreder og byer. Reglementet for disse nemnders sammensetning og virksomhet er fastsatt av Kirkeog undervisningsdepartementet 8. april 9. Fylkenes yrkesskolenemnder er bindeleddet mellom de lokale nemnder og Yrkesopplæringsrådet og mellom kommunene og vedkommende departementer. I en kommune eller gruppe av kommuner kan formannskapet(ene) oppnevne kommunal eller samkommunal yrkesskolenemnd. For disse nemnders sammensetning og virksomhet gjelder tilsvarende regler som for fylkesyrkesskolenemndene. a. Verkstedskoler. Av verkstedskoler kan det skilles mellom de alminnelige forskoler, utvidde forskoler og fullstendige verkstedskoler. De første av disse har den alt overveiende del av elevene ved verkstedskolene. De er som regel av års varighet. Forskolene gir teoretisk undervisning og praktisk opplæring i skoleverksteder før læretiden, i ervervsverksted eller på arbeidsplass. Undervisningen foregår om dagen og bygger på folkeskolens grunnlag. Målet for den praktiske opplæring er å gi elevene så mye kjennskap til verktøy, materialer og arbeidsmåter og så mye praktisk ferdighet at de med større utbytte kan begynne som lærlinger i de respektive yrker. Målet for den teoretiske undervisning svarer til fagkrets og pensa i henholdsvis de to første år av -årig normal lærlingeskole eller i alle år. De utvidde forskoler er -årige. Slike kurser er det ved yrkesskolene i Høyanger, arvik og Odda. Fullstendige verkstedskoler gir praktisk opplæring i verkstedarbeid og teoretisk undervisning som i det vesentlige svarer til fagkrets og pensa ved de -årige lærlingeskoler. Undervisningen fører fram til fagarbeider- og svennestatus i de respektive yrker. Fagavdelinger for dette formål er opprettet ved enkelte alminnelige verkstedskoler rundt om i landet. For skoleåret 9/ har Byrået fått inn oppgaver fra verkstedskoler. Ved disse skolene ble det i skoleåret i alt tatt opp 8 nye elever. Opplysninger om elevene etter alder og tidligere utdannelse finnes i tabellene VI og VII i tabellavdelingen. For eller 9 prosent av de nye elevene foreligger oppgaver over f ordelingen etter alder. Av disse var prosent under år, prosent var i alderen -9 år, 9 prosent 0- år og 8 prosent av elevene hadde fylt år. Opplysninger om tidligere skolegang er kommet inn for eller 9 prosent av verkstedskolenes elever. I alt hadde 0 eller prosent bare folkeskole, prosent hadde framhaldsskole og prosent realskoleeksamen. De resterende prosent av elevene fordeler seg noenlunde likt på dem som har folkehøgskole og examen artium. Tabell viser tallet på søkere, opptatte og uteksaminerte elever ved de enkelte faglinjer ved verkstedskolene i 9/.

67 Tabell. Søkere, nye elever opptatt og elever uteksaminert ved verkstedskolene etter faglinjer 9 /. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations in workshop schools by courses 9. Faglinjer Søkere ye elever Elever i alt Elever uteksaminert opptatt Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner l I alt Bilmekanikere Blikkenslagere Boktrykkere Butikkekspeditriser (-torer) Damefrisører Elektrikere Formannsskole for verkstedindustri Fotografer Gullsmeder Herrefrisører Husmorvikarer Husstellarbeidersker.. Jern- og metallarbeidere Kelnere Kjemikere Kjole- og draktsyersker Industri- og husflidsarbeidersker Laboranter Malere Maskinarbeidere Maskinistaspiranter.... Modellering treskjeeringsarbeidere Murere Møbeltapetserere Pølsemakere Radiomontører Reklame Rørleggere Skipsbyggere Skogsarbeidere Skomakere Skreddere Smeder Snekkere Sveisere Tannteknikere Tømrere Urmakere Uspesifisert , 8 8 Verkstedskoler i alt I skoleåret søkte i alt 80 menn og kvinner, tilsammen 90, om å komme inn på verkstedskolene. Av disse ble det opptatt 09 menn og kvinner eller henholdsvis og prosent. Av de mannlige søkere til verkstedskolene faller eller prosent på fagavdelingen «jern og metall». Til sveisekurser og skogsarbeiderkurser har en

68 Tabell. Elevene i verkstedskolene etter skoletrinn og f aglinjer. Pupils in workshop schools by grade and courses. Faglinjer Elev er i al t Av disse på : skoletrinn. skoletrinn.og.skoletrinn Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinnei Bilmekanikere 8 9 Blikkenslagere Boktrykkere 0 Butikkekspeditriser ( -tører) Damefrisører Elektrikere 0 Formannsskole for verkstedindustri.. Fotografer Gullsmeder Herrefrisører Husmorvikarer Husstellarbeidersker Jern- og metallarbeidere Kelnere Kjemikere 8 Kjole- og draktsyersker Industri- og husflidsarbeidersker 9 Laboranter 0 Malere 9 Maskinarbeidere Maskinistaspiranter Modellering treskjæringsarbeidere... 9 Murere Møbeltapetserere Pølsemakere 0 0 Radiomontører 0 Reklame 9 Rørleggere Skipsbyggere 0 0 St kogsarbeidere 8 8 Skomakere Skreddere 9 8 Smeder Snekkere Sveisere Fannteknikere 9 Fømrere Urmakere 8 8 Uspesifisert 8 8 Verkstedskoler i alt i 08 9 av praktiske grunner også regnet med kurser av bare -8 måneders varighet. Dette er en vesentlig grunn til det høye elevtall på disse kurser. Ellers søkte 0 prosent til elektrikerfaget og om lag prosent til snekkerfaget. Ved praktisk talt alle fagavdelingene har det søkt flere enn dem som er blitt opptatt. Søkningen var særlig stor til elektrikerfaget. Bare prosent av alle søkerne til denne avdeling ble tatt opp i skoleåret. I alt var det 0 elever ved verkstedskolene i 9/. Av de mannlige elevene ved verkstedskolene gikk 0 eller prosent på jern- og metallinjen.

69 Ellers var snekker-, elektriker- og bilmekanikerfag blant dem som hadde flest mannlige elever. Av de kvinnelige elevene ved verkstedskolene deltok i husstellkurser og i kurser for kjole- og draktsøm. Avdelinger som hadde meget lavt elevtall var f. eks. blikkenslagerfaget med elever, pølsemakerfaget med 0 elever 'og urmakerfaget med bare 8 elver. Fra verkstedskolene ble det i skoleåret uteksaminert elever. Av disse var 9 menn og kvinner. Hvor mange som ble uteksaminert på de enkelte faglinjer framgår av tabell. I tabell er elevene delt etter faglinjer og skoletrinn. Av alle elevene ved verkstedskolene var 9 prosent på. skoletrinn. De andre elevene fordeler seg med prosent på. skoletrinn og prosent på. og. skoletrinn tilsammen. De elevene som ble undervist på.,. og. skoletrinn går for det meste på de såkalte utvidde og fullstendige verkstedskoler. Tabellene VIII IX i tabellavdelingen gir opplysninger om lærerpersonalet og driftsutgifter/-inntekter ved verkstedskolene. Tallet på lærere i skoleåret var etter de oppgaver som er mottatt i alt, og om lag like mange i fullstendig som i ufullstendig post. Av lærerne i de teoretiske fag var bare eller prosent fast ansatt, mens 8 lærere var i ufullstendig post. I de praktiske fag var forholdet det motsatte, idet 8 prosent av lærerne her var i fullstendig post. De totale driftsutgifter ved verkstedskolene var i 9/ nær 0. millioner kroner. Av dette beløpet var lærerlønninger.9 millioner kroner eller prosent av de totale utgifter. Til inventar og læremidler ble det brukt. millioner kroner eller prosent av alle driftsutgifter. Blant driftsinntektene ved verkstedskolene er tilskott fra staten. millioner og fra kommuner og fylker. millioner kroner. Dette svarer til henholdsvis og prosent av de totale driftsinntektene. Elevene ved verkstedskolene betaler bare unntaksvis skolepenger. Av kroner som er oppgitt under denne post i tabellen, er prosent skolepenger som er innbetalt ved Butikkfagskolen i Bergen. b. Lærlingeskoler og bedriftsskoler. Lærlingeskolene (før kalt tekniske aftenskoler) gir undervisning i læretiden. De har til oppgave h gi :. Teoretiske kunnskaper som yrkesarbeidere bør skaffe seg i læretiden, men som de ikke får i bedriften eller på arbeidsplassen (teoretiske lærlingeskoler).. Om nødvendig eller hensiktsmessig i tillegg til de teoretiske kunnskaper, supplerende praktisk opplæring i skoleverksteder (praktiske lærlingeskoler). Skolene gir som regel undervisning kvelder i uken, timer hver kveld. De varer normalt år, med adgang til et. frivillig skoleår. Enkelte steder er herlingeskolene lagt om til dagskoler, enten med undervisning dag i uken

70 8 Tabell. Søkere, nye elever opptatt og elever uteksaminert ved lærlingeskolene og bedriftsskoler etter faglinjer 9 /. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations in apprenticeship schools and vocational plant schools by courses 9/. Faglinjer Søkere Menn Kvinner ye elever Elever i alt opptatt Elever uteksaminert Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinnerl I alt Lærlingeskoler: Bakere Bokbindere Boktrykkere Damefrisører 8 Elektrikere Feiere 0 Fotografer Glassmestere Gullsmeder Handel- og kontorfunksjonærer Herrefrisører 9 Instrumentmakere.. Jern- og metallarbeidere 0 Kjemiske og elektrokj e - misk e industriarbeidere Kjole- og draktsyersker Konditorer Kopper- og blikkenslagere Malere Murere 9 Polsemakere Rørleggere 0 Skipsbyggere Skomakere Skreddere Slaktere Smeder Snekkere 8 Tapetserere Tømrere 8 Urmakere Diverse lærlingefag.. Ikke i fast lære 0 I alt I 08 Bedriftsskoler: Elektrikere Mekanikere Skipsbygningsindustriarbeidere 8 Snekkere I alt I

71 9 eller med undervisning for hvert skoleår konsentrert til sammenhengende dagkurs på - uker. Undervisningen bygger på folkeskolens grunnlag. Skolegangen er fri. Ved flere bedrifter er det satt i gang bedriftsskoler av vekslende lengde. Skolene gir teoretisk utdanning og praktisk opplæring, ofte i spesielle skoleverksteder, i samsvar med forskolenes og lærlingeskolenes mål. I skoleåret 9/ ble det tatt opp 0 nye elever ved de 88 lærlingeskolene statistikken omfatter. I tabellene VI VII i tabellavdelingen finnes opplysninger om elevenes alder og tidligere utdannelse. Oppgaver over elevenes aldersfordeling er mottatt for av de nye lærlingeskoleelevene. Av disse var eller prosent under år, 99 eller prosent av elevene var i alderen -9 år og elever 9 prosent -- hadde fylt 0 år. Byrået har fått opplysninger om tidligere utdannelse for 0 eller 88 prosent av elevene. Av disse hadde 8 eller prosent bare folkeskole, elever eller prosent hadde framhaldsskole eller folkehøgskole og 8 prosent av elevene hadde realskoleeksamen. *Tabell viser at det i alt var 08 søkere til lærlingeskolene i 9/. Av dem som søkte var 00 kvinner. Det ble i alt tatt opp 9 menn og kvinner i skoleåret. I alt var det 88 elever ved lærlingeskolene, 099 eller 9 prosent menn og 89 kvinner. Av de mannlige elevene fikk 8 eller prosent utdanning for jern- og metallyrket og 9 eller 9 prosent for elektrikeryrket. Boktrykkerog snekkeryrket hadde trukket til seg hver om lag prosent av de mannlige elevene, og rørlegger- og tømreryrket hver om lag prosent. På den annen side var det bare 9 elever i slakteryrket og i fotografyrket. Av de kvinnelige elevene ved lærlingeskolene utdannet 90 eller prosent seg for damefrisørfaget. I 9/ ble det uteksaminert menn og 8 kvinner ved lærlingeskolene. Av de mannlige elevene var det 0 eller prosent som hadde utdannet seg for jern- og metallyrket, ( prosent) for elektrikeryrket, (8 prosent) for boktrykkeryrket og om lag prosent for hvert av yrkene snekkere og tømrere. For 9/ har Byrået fått inn oppgaver fra i alt 9 godkjente bedriftsskoler (med statstilskott). Skjemaene var til dels ufullstendig utfylt. Ved de bedriftsskolene som har gitt oppgaver var det i alt 0 elever. Av disse ble 9 uteksa,- minert i skoleåret. Over halvparten av dem som ble uteksaminert hadde fått utdanning for mekanikeryrket. Elevenes fordeling på skoletrinn ved de ulike faglinjer framgår av tabell. I alt 0 eller prosent av elevene ved lærlingeskolene gikk på. skoletrinn, 0 elever eller 8 prosent gikk på. skoletrinn og eller 9 prosent på. skoletrinn. Som nevnt foran er lærlingeskolene normalt -årige. En rekke lærlingeskoler har imidlertid nyttet den adgang de har etter loven til å innføre et fjerde skoleår. I alt 90 elever eller prosent gikk på. skoletrinn i 9/.

72 0 Tabell. Elevene i lærlingeskolene og bedriftsskoler etter skoletrinn og faglinjer. Pupils in apprenticeship schools and vocational plant schools by grade and courses. Faglinjer I Elever i alt Menn Av disse på :. skoletrinn. skoletrinn i. skoletrinn. skoletrinn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Lærlingeskoler: Bakere 0 Bokbindere 8 0 Boktrykkere 8 Damefrisører Elektrikere Feiere 0 Fotografer Glassmestere Gullsmeder 0 Handel- og kontorfunksjonærer 0 9 Herrefrisører 9 Instrumentmakere... 9 Jern- og metallarbeibeidere Kjemiske og elektrokjemiske industriarbeidere Kjole- og draktsyersker 8 Konditorer 8 Kopper- og blikkenslagere 8 0 Malere 9 9 Murere Pølsemakere 09 9 Rørleggere Skipsbyggere 9 Skomakere 0 Skreddere 9 ' 9 8 Slaktere 9 Smeder Snekkere 0 9 Tapetserere 89 0 Tømrere Urmakere 8 Diverse lærlingefag Ikke i fast lære I alt Bedriftsskoler: Elektrikere 8 Mekanikere Skipsbyggere 8 Snekkere I alt Ved bedriftsskolene gikk eller prosent av elevene på. skoletrinn. Etter de oppgaver som er innsendt hadde lærlingeskolene i alt 08 lærere i 9/. Av disse var 0 timelærere, mens bare lærere hadde fullstendig

73 Tabell. Eleve til bef olknin Pupils in workshop ne i verksted- og lærlingeskoler gen i alderen 9 år i de enkel 9 /. schools and apprenticeship schools in relation of -9 years of age, by county 9. i forhold te fylker population of Fylker Mannlige elever i verksted- I lærlingeskolene I I skolene Elever i verksted- og lærlingeskolene i alt Folkemengde -9 år menn' Elever pr. 00 innb. i alder -9 år Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag ord-trøndelag ordland Tr oms Finnmark I alt Folketellingen 90,. hefte. Vardø lærlingeskole ikke innkommet for 9/. post. Av lærerne underviste 0 eller 9 prosent hovedsakelig i teoretiske fag. Se ellers tabell VIII i tabellavdelingen. De totale driftsutgifter/-inntekter ved lærlinge- og bedriftsskolene i skoleåret var om lag.8 millioner kroner. Av dette beløp var lærerlønninger nær millioner kroner eller prosent. På inntektssiden utgjorde tilskott fra staten og fra kommuner og fylker 9 prosent av de totale driftsinntektene. Et bilde av hvor utbredt verksted- og leerlingeskoleutdanningen er i de forskjellige deler av landet kan en få ved å sette tallet på elever ved disse skolene i forhold til befolkningen i aldersgruppen -9 år. Dette er gjort i tabell for de enkelte fylker. år en skal bedømme det relative tall på unge menn som gikk på slike skoler i 9/ må en være merksam på at tallene ikke gir et fullstendig bilde av søkningen til yrkesskolene i de enkelte fylker. Enkelte av skolene, f. eks. Yrkesskolen for skogsarbeidere på Sønsterud og Formannsskolen for verkstedsindustrien på Kongsberg er av en slik karakter at en må regne med at mange av elevene kommer fra andre fylker enn det skolen ligger i. Videre blir noen yrkesskoler opprettet eller utvidd ved samarbeid mellom fylkene slik at vedkommende skoler gir adgang for elever fra flere fylker. Det statistiske materiale har imidlertid ikke foreligget i en slik form at det har vært mulig å

74 ta omsyn til dette forhold under bearbeidingen. Alle elevene ved den enkelte skole er derfor tatt med under det fylket hvor skolen ligger. Med disse reservasjoner skulle tallene i tabellen gi et ganske bra inntrykk av utdanningen ved disse skoler i de ulike distrikter. I Sogn og Fjordane var det bare om lag prosent av de unge menn i alderen -9 år som var elever ved verksted- og leerlingeskolene i 9/. Forholdsvis lav var den tilsvarende prosent for Oppland, nemlig om lag. I Akershus, More og Romsdal, ord-trøndelag, ordland, Troms, Aust-Agder og Hordaland var også yrkesskoleutdanningen relativt lite utbredt. Forholdsvis mange gikk på verksted- og lærlingeskoler i Buskerud og Vestfold, nemlig prosent i begge fylker. I Oslo gikk 8 prosent av menn i alderen -9 år på slike skoler, i Bergen 9 og i Sør-Trøndelag prosent. I forhold til tallet på menn i alderen -9 år i riket gikk 0 prosent på verksted- og lærlingeskolene i skoleåret. C. Statens teknologiske institutt. Instituttet har til formål å meddele kunnskaper om nye arbeidsmetoder og maskiner for håndverk for mindre industri, undervise i riktig bruk av verktøy osv. Dette søkes fremmet ved forsøksvirksomhet, undervisning i korte kurser, utarbeiding av faglitteratur, utstillinger og konsulentvirksomhet. I skoleåret 9/ ble det holdt kurser (fra til ukers varighet om lag 0 timer pr. uke) ved instituttet. Tallet på søkere var 890 menn og 0 kvinner, mens 9 menn og kvinner deltok i kursene. Det blir ikke holdt noen eksamener ved instituttet. Kursdeltakernes gjennomsnittsalder var om lag år. Driftsutgiftene/-inntektene ved Statens teknologiske institutt (se tabellavdelingen) var i skoleåret om lag 0.9 millioner kroner. Lønningene i alt svarte til prosent av de totale driftsutgifter. Statstilskott dekket prosent og tilskott fra kommunen/fylket prosent av driftsutgiftene. Tabe.Søkere, nye elever opptatt og elever uteksaminert ved de tekniske fagskolene etter faglinjer 9 /. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations in technicaloccupational schools, by courses 9. Faglinjer Søkere ye elever opptatt Elever i alt Elever uteksaminert Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner I alt Elektroteknisk linje.. 0 Maskinteknisk linje Metallavdeling 0 Motorteknisk linje 8 Treavdeling 8 8 Tekniske fagskoler i alt

75 - d. Tekniske fagskoler. Disse skolene er -årige. De har til mål å gi slik utdanning som blir krevd. for forskjellige stillinger ved anlegg og industrielle bedrifter. Det blir gitt teoretisk undervisning og praktisk opplæring i skoleverksted med om lag like mange timer i hvert slag av opplæringen. Skolene bygger på folkeskolens grunnlag og er linjedelt. Elevene må være fylt år ved opptaking, og ha avlagt en opptakingsprove når de ikke har realskoleeksamen. Det er i alt tekniske fagskoler i landet. Disse ligger i Porsgrunn, Grimstad, Stavanger og Bergen. I skoleåret 9/ ble det ved de tekniske fagskolene opptatt 0 nye elever. Av disse hørte hjemme i skolekommunen, i andre byer og 0 eller 8 prosent i bygdene. Elevene var forholdsvis jamt fordelt på aldersklassene til omkring år. I alt 8 eller prosent av elevene hadde bare f olkeskole, 9 elever hadde framhaldsskole eller folkehøgskole og 8 hadde realskoleeksamen. Bare elever hadde examen artium. I alt søkte 99 personer om å bli opptatt ved de tekniske fagskolene i skoleåret, og 0 prosent av disse kom inn. Elektroteknikk er den linje som hadde flest søkere, nemlig 08 eller prosent av alle. Tallet på elever i alt var 9. Det ble uteksaminert menn ved de tekniske fagskolene i 9/. Av disse ble uteksaminert ved den elektrotekniske linje og 8 eller prosent ved den maskintekniske linje. Elevenes fordeling etter skoletrinn framgår av tabell 8. Tabell 8. Elevene ved de tekniske fagskolene etter skoletrinn og faglinjer. Pupils in technical occupational schools by grade and courses. Faglinjer Elever i alt Av disse på :. skoletrinn. skoletrinn. skoletrinn Menn I kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Elektroteknisk linje Maskinteknisk linje Metallavdeling Motorteknisk linje Treavdeling Tekniske fagskoler i alt 9 9 Tilleggsklasse ved Skiensfjordens tekniske fagskole. I tabellene VIII IX i tabellavdelingen finner en oppgaver over tallet på lærere og' driftsutgifter/-inntekter ved skolene. e. Elementærtekniske skoler. Skolene har til oppgave å gi almendannende og elementærteknisk undervisning for arbeidere og funksjonærer ved anlegg og industrielle bedrifter. Kursene varer i 0 måneder. Skolene bygger på folkeskolens grunnlag og er linjedelte. Elevene må ha fylt år ved opptakingen og helst ha verkstedpraksis på forhånd.

76 Tabe9. Søkere, nye elever opptatt og elever uteksaminert ved de elementærtekniske skolene etter faglinjer 9 /. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations in elementary technical schools, by courses 9. Faglinjer Søkere Elever' Elever uteksaminert Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner I alt Anleggsteknisk linje Husbyggingsteknisk linje Elektroteknisk linje Urmakeravdeling Motorteknisk linje Elementærtekniske skoler i alt Alle elever opptatt i skoleåret. I alt søkte 8 elever til de elementærtekniske skolene i 9/. Av disse ble eller prosent tatt opp i skoleåret. Bare 9 av elevene kom fra byer, og eller prosent av elevene hørte hjemme i bygder. I alt 9 av elevene var under 0 år, elever var i alderen 0- år og elever hadde fylt år. år det gjelder tidligere utdannelse hadde elever 0 prosent bare f olkeskole, elever hadde framhaldsskole eller folkehøgskole og 0 elever hadde eksamen fra høgre almenskoler. Også ved de elementærtekniske skolene hadde den elektrotekniske linje flest elever. Se tabell 9. Det ble uteksaminert 0 menn og kvinner ved skolene i 9/. f. Tekniske skoler. Skolene har til mål å gi elevene en teknisk og almendannende undervisning som kan gjøre dem skikket til å overta midlere og høyere stillinger i bedrifter og i statens og kommunenes tekniske administrasjoner. De ordinære kurser ved de tekniske skolene varer i år. Til skolene kan knyttes spesialkurser i aktuelle emner. Skolene bygger på realskolens grunnlag og er linjedelte. Aspiranter som ikke har realskoleeksamen må avlegge en opptakingsprøve. Denne opptakingsproven kan de forberede seg til ved å gå et forkurs som for tiden varer i måneder. Det blir holdt repetisjonskurser for søkere som har realskoleeksamen. Aspirantene må ha fylt år og ha minst års praksis. Det kan nevnes at yrkesskoleloven åpner adgang til å utvide de -årige tekniske skolene med et. skoleår for videregående undervisning i almendannende og tekniske fag. Bestått avgangseksamen fra den tekniske skoles. klasse med tilfredsstillende resultat vil da gi rett til å konkurrere om opptaking ved den Tekniske Høgskolen i Trondheim uten realartium. Statistikken omfatter de tekniske skolene i Oslo, Horten, Stavanger, Bergen og Trondheim.

77 I alt ble det tatt opp 88 nye elever ved skolene i 9/. Av disse var elever eller prosent fra skolekommunen, 8 elever prosent var fra andre byer og elever eller 0 prosent kom fra bygder. I tabellene VI og VII i tabellavdelingen er elevene gruppert etter alder og tidligere utdannelse. Av de nye elevene var under år, 0 elever var i alderen - år og hadde fylt år. I alt var 98 prosent av de nyopptatte elevene ved disse skoler 0 år eller mer. år det gjelder elevenes fordeling etter tidligere fullført almen skolegang, viser det seg at 9 eller prosent av de nye elevene hadde examen artium og elever eller 8 prosent hadde realskoleeksamen. I alt var det 8 elever som enten hadde bare folkeskole, framhaldsskole eller folkehøgskole. Disse ble tatt opp etter å ha bestått den foran nevnte opptakingsprøve. Tabell 0 viser at tallet på søkere til de tekniske skolene i 9/ var 88, hvorav kvinner. Av søkere i alt ble det bare opptatt 8 prosent i skoleåret. Søkingen til den elektrotekniske linje er størst. Av 8 søkere til denne linje ble bare 0 eller prosent opptatt. Det var i alt 8 elever i skoleåret. Av disse ble det uteksaminert 0 menn og kvinner. Se tabell 0. Tabell 0. Søkere, nye elever opptatt og elever uteksaminert ved de tekniske skolene etter faglinjer 9/. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations in technical schools, by courses 9. Faglinjer Søkere ye elever opptatt Elever i alt Elever uteksaminert Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner I alt Anleggs- og byggeteknisk linje Bedriftsteknisk linje.. Driftslinje Elektroteknisk linje.. Kjemilinje Maskinteknisk linje. Motorlinje Produksjonslinje Radiolinje Skipslinje Varme- og sanitærlinje Tekniske skoler i alt I alt elever ved de tekniske skolene i Oslo, Bergen og Trondheim deltok i måneders forkurs i 9/. Videre gjennomgikk elever ved de samme skolene måneders repetisjonskurs i skoleåret. I tabell er vist elevenes fordeling på skoletrinn. Etter de oppgaver som er mottatt var det i alt 9 lærere ved de tekniske skolene i 9/. Praktisk talt alle underviste i teoretiske fag. 0 lærere eller prosent var ansatt i ufullstendig post.

78 Tabell. Elevene ved de tekniske skoler etter skoletrinn og faglinjer. Pupils in technical schools by grade and courses. Faglinjer Elever i alt Av disse på :. skoletrinn. skoletrinn. skoletrinn Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Anleggs- og byggeteknisk linje 9 Bedriftsteknisk linje Driftslinje 9 Elektroteknisk linje Kjemilinje 0 Maskinteknisk linje Motorlinje 0 Produksjonslinje 8 8 Radiolinje 8 Skipslinje Varme- og sanitærlinje Tekniske skoler i alt Oppgaver over driftsutgifter og -inntekter finnes i tabell IX i tabellavdelingen. Driftsutgiftene i alt er oppgitt til om lag.9 millioner kroner. Av dette beløp var lærerlønninger prosent og inventar/læremidler 9 prosent. Av de totale driftsutgifter i skoleåret ble. mill. kroner eller prosent dekket av statstilskott, mens tilskott av kommuner og fylker utgjorde. mill. kroner eller 0 prosent. Skolepenger svarte bare til om lag prosent av driftsinntektene. g. Håndverks- og kunstindustriskoler. Statistikken omfatter her Statens Håndverks- og kunstindustriskole, Bergens Kunsthåndverksskole og orsk Kunsthandverksskule på Voss. De to f ørstnevnte av disse skolene har både dag- og aftenundervisning. Elevene gruppert etter alder og tidligere utdannelse finnes i tabellene VI og VII i tabellavdelingen. I alt var det prosent av de nye elevene som bare hadde folkeskole, prosent hadde framhaldsskole eller folkehøgskole og prosent hadde eksamen fra høgre almenskoler. Det var i alt som søkte om å bli elever ved håndverks- og kunstindustriskolene i 9/. Av disse ble prosent opptatt i skoleåret. Tallet på elever i alt var 9, 9 menn og kvinner. Elevene etter skoletrinn framgår av tabell. Det ble uteksaminert elever fra håndverks- og kunstindustriskolene i 9/. Av disse var 8 eller prosent menn og 9 kvinner. De fleste menn tok eksamen i trearbeiderfaget, og de fleste kvinner avla prøve i motetegning. Opplysninger om lærerpersonalet og oppgaver over driftsutgifter/-inntekter ved håndverks- og kunstindustriskolene finnes i tabellene VIII og IX i tabellavdelingen.

79 Tabell. Søkere, nye elever opptatt og elever uteksaminert ved håndverks- og kunstindustriskoler etter fagavdelinger 9 /. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations in schools for applied arts by courses 9. Fagavdelinger Søkere ye elever opptatt Elever i alt M. K. M. I K. M. I K. M. Elever uteksaminert K. I alt Trearbeidere Metallarbeidere Malere Bygningsarbeidere Tekstilarbeidere Motetegning Keramikk Bokkunst Møbeltegning Mønstertegning Reklametegning Akttegning Frihåndstegning Billedvev Modellering Ikke oppgitt I alt Tabell. Elevene i håndverks- og kunstindustriskoler etter skoletrinn og fagavdelinger. Pupils in schools for applied arts by grade and courses. Fagavdelinger Elever i alt Av disse på:. skoletrinn. skoletrinn. skoletrinn. skoletrinn K. M. K. M.K. M. K. M. Trearbeidere 8 Metallarbeidere 9 Malere 8 0 Bygningsarbeidere 0 9 Tekstilarbeidere 0 8 Motetegning 0 0 Keramikk 0 8 Bokkunst 8 Møbeltegning Monstertegning 0 Reklametegning 8 8 Akttegning 9 Frihåndstegning 0 8 Billedvev 8 8 Modellering Ikke oppgitt 0 8 I alt h. Industri-, heimeyrke- og arbeidss koler. De skoler som hører under denne kategori har til formål å gi opplæring og oppøving i forskjellige slags håndverksfag som særlig er beregnet på selvhjelp eller biyrke i jordbruket på landsbygda. Samtidig gir skolene et grunnlag for

80 8 videre fagutdanning i yrkeshåndverk. De kan også være forskoler for videre utdanning for stillinger som lærere ved samme slags skoler og kurser, og som håndverkslærere (-lærerinner) ved ungdomsskoler og jordbruksskoler. Det har vært vanlig å skille mellom kommunale/private kvinnelige industriskoler og heimeyrke- og arbeidsskolene. Overstyret for heimeyrke- og arbeidsskolene er inntil videre Landbruksdepartementet. Av disse skolene er statsskoler (Statens husflidsskole, Blaker, Statens husindustriskule i Haus og Statens heimeyrkeskole for samer, Kautokeino). De øvrige er halvoffentlige eller private. De kvinnelige industriskolene sorterer under Kirke- og undervisningsdepartementet. Skolene er fra. juli 9 samlet under Kirke- og undervisningsdepartementet i. skolekontor. For skoleåret 9/ har en fått inn oppgaver fra i alt skoler som hører under denne gruppe. Fordelingen av skolene etter fylker, særskilt for bygder og byer, vil framgå av nedenstående oppstilling. Fylker Skoler i alt bygder Av disse i byer Ostfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag ord-trøndelag ordland Troms Finnmark I alt Tabellene VI og VII i tabellavdelingen gir opplysninger om elevenes f ordeling etter alder og tidligere utdannelse ved industri-, heimeyrke- og arbeidsskolene. I alt ble det i 9/ opptatt nye elever ved skolene. En har fått oppgaver over aldersfordelingen for 0 elever. Av disse var 0 eller prosent under 0 år, prosent hørte til aldersgruppen 0- år og prosent av elevene hadde fylt år. Det var i skoleåret 88 søkere til skolene. I alt ble prosent av dem som_ søkte opptatt. Av disse var 9 eller 8 prosent kvinner. Skjemaene fra de

81 9 Tabell. Søkere, nye elever opptatt og elever uteksaminert ved industri-, heimeyrke- og arbeidsskoler etter f agavdelinger/kurs 9 /. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations in schools for handicraft and trades by courses 9. Fagavdelinger/kurs Søkere M. K. ye elever opptatt Elever i alt Elever uteksaminert i 9/ M. K. M. K. M. K.Talt Sømkurs (uspesifisert)... Kurser i lin- og kjolesøm Kurser i veving Prydsømkurs Forskole for lærerinnekurs Bygnings- og redskapsavd Båtbyggeravdeling 8 Læreravd. trearbeid Do. jern og metall.. 8 Ord. kurser i jern og metall Maskinelt trearbeiderkurs 0 Maleravdeling Smie- og redskapsavdeling 9 Snekkeravdeling Ikke oppgitt lalti i Av disse 00 elever på. og. skoletrinn. Do. elever. kvinnelige industriskolene var gjennomgående dårlig utfylt når det gjelder fordelingen av elevene etter kursenes art. Ved arbeidsskolene for menn var det flest elever ved snekkeravdelingen, nemlig eller prosent av alle de mannlige elevene. Det totale elevtall i skoleåret var 9. Se tabell. I alt ble det fra industri-, heimeyrke- og arbeidsskolene uteksaminert elever i 9/. Av disse var 90 eller 8 prosent kvinner og eller prosent menn. Som det framgår av tabell VIII i tabellavdelingen var det i skoleåret 9 lærere ved industri-, heimeyrke- og arbeidsskolene. Det er oppgitt at 0 eller prosent av lærerne hadde fullstendig post. Den prosentvise fordeling av lærere i teoretiske og praktiske fag var henholdsvis 0 og 0. En oppstilling av driftsutgifter og -inntekter i skoleåret er gitt i tabell IX. Som det vil ses var de totale driftsutgifter/-inntekter ved industri-, heimeyrkeog arbeidsskolene om lag.9 millioner kroner. Lærerlønninger var om lag. mill. kroner eller 0 prosent av de totale utgifter. En legger merke til at stipendier til elevene ved skolene beløp seg til hele 000 kroner eller. prosent av driftsutgiftene. På inntektssiden var tilskott fra staten 8 prosent og tilskott fra kommunen/fylket prosent av de totale driftsinntekter i skoleåret.

82 80 a. Sjømannsskoler. Sjømannsskoler og fiskerfagskoler. Sjømannsskolene har til formål å utdanne styrmenn, skipsførere og skipsradiotelegrafister for handelsflåten. De administrative bestemmelser som gjelder for disse skoler er gitt i lov av. februar 9 om navigatører og om navigasjonseksamener m. v. (endret. juli 9). Ved hver skole er det et styre på medlemmer. Administrativt sorterer sjømannsskolene under Industri- Håndverk- og Skipsfartsdepartementets sjøfartsavdeling. Kursene ved navigasjonsskolene begynner. september og varer normalt 0 måneder. Det kan nevnes at den høyere skipsføreravdeling i Oslo er lagt opp som en spesiell navigasjonslinje beregnet på utdanning av lærerpersonell og Tabell. Søkere, nye elever opptatt og elever uteksaminert ved sjømannsskoler og fiskerfagskoler etter faglinjer 9/ Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations in schools for seamanship by courses 9. Søk ere Eleverl Elever uteksaminert M. K. M. K. M. K. I alt Sjømannsskoler. Skipsforeravdeling Høyere skipsføreravdeling 0 Styrmannsavdeling Kystskipperavdeling I 8 8 s-- II 0 9 Skipsradiokurs I alt Maskinistskoler. Herav dagkurs:. maskinistklasse 8.» # Aftenkurs:. maskinistklasse.» # 8 8 Frysemaskinkurs 8 Skipselektrikerkurs 9 9 I alt Kokk- og stuertskoler i alt Fiskerfagskoler. Herav : Høvedsmannslinj en 8 8 Motorpassere I alt Alle elever opptatt i skoleåret. Eller gått ut etter å ha fylt skolens krav. Av disse privatister.

83 8 praktiserende navigatører. Den tilsvarende avdeling ved Bergen sjømannsskole har en merkantil linje beregnet på', seilende navigatører og navigatører som har til hensikt å begynne på kontor (rederi, sjøassuranse o..). De fleste skolene har dessuten kystskipperkurser hvis det melder seg tilstrekkelig mange elever. Kystskipperkursene har vesentlig betydning for fiskerflåten. Ved av sjømannsskolene var det i skoleåret skipsradiokurser. I 9/ var det i drift sjømannsskoler. Disse skolene ligger i Oslo, Fredrikstad, Tønsberg, Sandefjord, Porsgrunn, Arendal, Kristiansand S, Farsund, Haugesund, Stavanger, Bergen, Kristiansund, Ålesund, Trondheim og Tromso. Ved sjømannsskolene ble det opptatt 90 nye elever i skoleåret. Forholds -vis mange av disse, nemlig prosent, var hjemmehørende i bygder. I alt horte prosent hjemme i de byene hvor skolene ligger, og prosent i andre byer. Opplysninger om elevene etter alder og tidligere utdannelse er vist i tabellene VI og VII i tabellavdelingen. Oppgaver over aldersfordelingen er oppgitt for 09 av elevene. Over halvparten av disse, eller 9 prosent, hadde fylt år, prosent var i aldersgruppen 0- år og bare prosent var under 0 år. Av alle elevene ved sjømannsskolene hadde 8 eller 8 prosent bare folkeskole og elever 8 prosent hadde eksamen fra høgre almenskoler. Tallet på søkere til sjømannsskolenes forskjellige avdelinger var i skoleåret 9/ i alt. Av disse ble 0 eller 8 prosent opptatt. Flest søkere har styrmannsavdelingene. I alt 8 elever fikk slik utdanning i 9/, mens skipsføreravdelingene hadde 9 elever og den høyere skipsføreravdeling 0. Til skipsradiokursene ved sjømannsskolene søkte menn og 8 kvinner i skoleåret. I alt ble 0 prosent av søkerne til disse kurser opptatt. Det ble ved sjømannsskolenes avdelinger uteksaminert i alt 8 elever i skoleåret 9/. Av disse faller 8 prosent på styrmanns- og prosent på skipsføreravdelingene. Ved skipsradiokursene ble det i skoleåret uteksaminert 8 menn og kvinner. I tabellene VIII og IX i tabellavdelingen finnes opplysninger om lærerpersonalet og driftsutgifter/-inntekter ved sjømannsskolene i 9/. I alt underviste 9 eller 9 prosent av lærerne ved sjømannsskolenes avdelinger og kurser i teoretiske fag. De totale driftsutgifter ved sjømannsskolene var. millioner kroner. Av dette utgjorde lærerlønningene 0 prosent. år det gjelder driftsinntektene i skoleåret var tilskott fra kommuner og fylker i alt noe større enn tilskottet fra staten. b. Maskinistskoler. Maskinistskolene tar i første rekke sikte på å utdanne maskinbefal for handelsflåten.

84 8 De lover som behandler utdanningen ved maskinistskolene er lov av. desember 9 om maskinister på dampfartøyer i handelsmarinen og lov av 9. februar 9 om maskinister på motorfartøyer i handelsmarinen (begge med senere endringer). Maskinistskolen ved Skiensfj ordens tekniske fagskole sorterer under Yrkesopplæringsrådet. Ellers gjelder tilsvarende ordning som ved navigasjonsskolene. I 9/ var det i drift maskinistskoler. Skolene ligger i Oslo, Fredrikstad, Skien, Tønsberg, Sandefjord, Porsgrunn, Arendal, Kristiansand S, Haugesund, Kristiansund, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim og Tromso. Ved 8 av skolene, nemlig i Oslo, Tønsberg, Kristiansand S, Stavanger, Bergen, Alesund, Trondheim og Tromso ble det avholdt ekstraordinære kjølekurser for utdannelse av frysemaskinmenn. Med unntak av Ålesund Maskinistskole hadde de sistnevnte skoler også kurser for skipselektrikere i skoleåret. For å bli opptatt ved. maskinistkurs, må søkere ha sertifikat som maskinist av. klasse og en viss etterfølgende fartstid. Ved. maskinistkursene må søkere for å komme i betraktning ha bestått eksamen for maskinister av. klasse. Tallet på nyopptatte elever ved maskinistskolenes ulike kurser var i 9/ i alt 0. For 0 av disse har en oppgaver over fordelingen etter hjemsted. Om lag prosent av elevene hørte hjemme i skolekommunen, prosent kom fra andre bykommuner og prosent kom fra bygder. I tabellene VI og VII i tabellavdelingen er vist elevenes fordeling etter alder og tidligere utdannelse. I alt var prosent av de 0 elevene som det foreligger oppgaver for, under 0 år, prosent var 0- år og prosent av elevene hadde fylt år. I likhet med forholdet ved sjømannsskolene hadde flesteparten av elevene ved maskinistskolene også bare folkeskole ved opptakingen'. I alt 9 menn søkte maskinistutdanning i 9/. Praktisk talt alle de som søkte ble opptatt. Av alle elevene i maskinistklassene gikk eller prosent på aftenkurs. Over halvparten av elevene både ved dag- og aftenkursene gikk. maskinistklasse. Se ellers tabell. Til maskinistskolenes frysemaskinkurs var det 8 søkere i skoleåret, mens ble opptatt. De tilsvarende tall for skipselektrikerkursene var og. Fra maskinistklassene ble i 9/ uteksaminert i alt 8 elever, ved frysemaskinistkursene elever og ved skipselektrikerkursene 9. Opplysninger om lærerpersonalet og driftsutgifter/-inntekter ved maskinistskolene finnes i tabellene VIII IX i tabellavdelingen. C. Kokk- og stuertskoler. Disse skolene utdanner kokker og stuerter for handelsflåten. Ved kokk- og stuertskolene gjelder stort sett samme administrative ordning som ved navigasjons- og maskinistskolene. Ved kokkskolene er det utenom den daglige leder som regel også ansatt fast instruktør. Kursene ved kokkskolene varer måneder og begynner omkring. august og. januar. De opptakingsbetingelser som nå gjelder er måneders praksis

85 8 i restaurantfaget etter fylte år. Halvparten av denne tiden skal være avtjent i bysse på fartøy. For å bli opptatt ved stuertskolene kreves bestått eksamen fra eksamensberettiget kokkskole eller tidligere stuertskole. Søkere som i henhold til lov av. mai 99 om kokker og stuerter på handelsmarinens fartøyer er blitt tildelt spesielt kokk- eller stuertsertifikat, kan isteden avlegge en opptakingsprøve. Til kokk- og stuertskolene var det i 9/ i alt 09 søkere. Av disse var kvinner. Det ble tatt opp 9 menn og kvinne i skoleåret. Fordelingen avdisse etter alder og tidligere utdannelse framgår av tabellene VI og VII i tabellavdelingen. Av dem som ble opptatt hadde eller prosent bare folkeskole. Alle elevene, 90 menn og kvinne, fullførte kurset i skoleåret. d. Statens fiskerfagskoler. Statens fiskerfagskoler utdanner skipsførere, maskinister, kokker og andre for fiskerflåten. Den sentrale administrasjon av skolene hører under Fiskeridepartementet. Kursene varer som regel 0 måneder og skolegangen er fri. Elevene får fritt opphold i skoletiden og fri reise til og fra skolen. Statistikken omfatter Statens fiskerfagskoler i Bodø og på Aukra. Opplysninger om elevenes fordeling etter alder og tidligere utdannelse er gitt i tabellene VI og VII i tabellavdelingen. Tabell på s. 80 viser at tallet på søkere i 9/ var, og at 8 av disse ble opptatt. Det ble i skoleåret uteksaminert 8 elever, hvorav 8 på h øvedsmannslinj en. a. Handelsskoler. Merkantile skoler. Formålet med handelsskolene er å gi merkantil utdanning som kvalifiserer til stillinger i varehandel, finansinstitusjoner eller spesielle erverv. Slik utdanning er nødvendig for å oppnå handelsbrev. Handelsskoler og -gymnas er ikke regulert ved noen særskilt lov. Administrasjonenav både handelsskolene og handelsgymnasene er fra. juli 9, ved kgl. res. av 0. august 9, overført fra Handelsdepartementet til Kirke- og undervisningsdepartementet. For handelsskolenes vedkommende oppnevner Departementet en eksamenskommisjon som blant annet gir oppgaver i de obligatoriske handelsfag som kreves for å få handelsbrev og som gir rett til å drive kj øpmannshandel. Handelsskolenes kurs er som regel av eller / års varighet. Ofte driver skolene både dag- og aftenundervisning. Det er ingen særskilte opptakingsbetingelser ved handelsskolene. De fleste skolene er private, og noen er kommunale.

86 8 For skoleåret 9/ har Byrået fått inn oppgaver fra i alt 9 godkjente handelsskoler. Disse fordelte seg slik i landet : Østfold skoler Akershus Oslo» Hedmark» Oppland Buskerud Vestfold» Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland» Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag ord-trøndelag ordland Troms» I alt 9 skoler. Med unntak av Hordaland og Sogn og Fjordane ligger praktisk talt alle handelsskolene i byer. For godkjente handelsskoler er oppgaver for skoleåret ikke kommet inn. Tallet på søkere til de 9 handelsskolene som har sendt inn oppgaver for 9/, var i alt 8. En har da bare regnet med søkere til de ordinære kurser av måneders varighet eller lengre. Tallet på opptatte elever ved disse kurser var 09, hvorav prosent var menn og prosent kvinner. Det kan nevnes at om lag halvparten av differansen mellom tallet på søkere i alt og elever i alt skyldes den forholdsvis store søkning til Oslo kommunale handelsskole. Elevenes fordeling på kurser av ulik varighet er vist i tabell. Av det totale elevtall ved de ordinære handelsskolekurser gikk 8 eller prosent på -årige kurser og 8 eller prosent gikk på måneders kurser. Hertil kommer 0 som gikk på kortere kurser enn måneder. Det dreier seg for de sistes vedkommende om spesialkurser i stenografi, kalkulasjon etc., dvs. utdanning som ikke kreves for å kunne løse handelsbrev. Elevene ved disse kurser er tatt med fordi oppgaver over driftsutgifter, elevene etter alder o. likn. fra de respektive skoler er oppgitt for alle elever under ett, slik at det ikke lot seg gjøre å skille ut spesialkursene fra de ordinære kurser.

87 8 Tabell. Søkere, elever i alt og elever uteksaminert ved handelsskolene 9 /. Applicants, total no. of pupils and pupils having passed their examinations in commercial schools 9. Kurser Menn Søkere Kvinner Elever i alt Menn Kvinner Elever uteksaminert Menn Kvinner I alt -årig kurs -årig kurs 8 måneders kurs» I I alt Kurser av kortere varighet enn måneder I alt Herav på. skoletrinn: 0 menn. Herav på. skoletrinn: kvinner. Omfatter bare skoler som samtidig har gitt opplysninger om kurser av lengre varighet. De nye elevene gruppert etter alder og tidligere utdannelse finnes i tabellene VI og VII i tabellavdelingen. Det foreligger oppgaver om disse forhold for elever eller 90 prosent av de 8 0 elevene som ble tatt opp i skoleåret. Elevenes fordeling etter alder viser at 9 prosent var under 8 år, prosent var 8-9 år, prosent 0- år og prosent av elevene var over år. Forholdsvis mange, nemlig 9 prosent av elevene hadde bare folkeskole, 0 prosent hadde framhaldsskole eller folkehøgskole, og prosent hadde eksamen fra høgre almenskoler. I alt ble det i 9/ uteksaminert fra de ordinære kurser ved handelsskolene elever. Av disse var 0 eller prosent kvinner. Av det totale lærertall ved handelsskolene hadde ufullstendig post. mens eller 8 prosent var fast ansatt. Etter de innkomne oppgaver var de totale driftsutgifter i 9/ om lag. millioner kroner. Av dette utgjorde lønninger til lærerne og annet personale prosent. På inntektssiden ble. millioner eller prosent innbetalt i skolepenger. Tilskott fra kommuner og fylker var prosent av de samlede inntekter og tilskott fra staten prosent. Det bemerkes at for enkelte skoler var oppgavene over driftsutgifter og driftsinntekter ufullstendige. b. Handelsgymnas. Handelsgymnasene har som formål å gi en mer videregående merkantil og almendannende undervisning enn den som kan fås i handelsskoler og realskoler. Handelsgymnasene er dagskoler, og som regel av års varighet. For å bli opptatt kreves års realskole med full fagkrets eller realskoleeksamen. Fullført eksamen fra handelsgymnasenes -årige kurs (økonomisk gymnasium) kvalifiserer til konkurranse om opptaking ved orges Handelshøyskole, og gir høve til å studere sosialøkonomi ved universitetene.

88 8 Tabell. Elevene ved handelsgymnasene etter hjemsted. Pupils in commercial secondary schools by place of residence. Av disse hjemmehørende i Skoler Elever i alt skolekommunen tilgren- tilgren- andre andre sende sende komm. i komm. i komm. i komm. i samme and re samme fylke andre fylker fylke fylker Fredrikstad Handelsgymnasium 9 8 Oslo Handelsgymnasium 9 99 Hamar komm. Handelsgymn.. 9 Drammens Handelsgymnasium. 9 9 Tønsberg Handelsgymnasium 8 Sandefjord komm. Handelsgymn. Telemark Handelsgymn., Skien. Kristiansand Handelsgymnasium 8 Stavanger Handelsgymnasium 9 8 Haugesund Handelsgymnasium 9 Bergens Handelsgymnasium... Volda Handelsgymnasium 8 Ålesund Handelsgymnasium Trondheim Handelsgymnasium. 9 8 I alt Tabell 8. Klasser og elever i handelsgymnasene. Classes and pupils in commercial secondary schools Skoler For menn Klasser For kvinner Fellesklasser Elever Klasser i alt Menn Kvinner I alt Fredrikstad Handelsgymnasium Oslo Handelsgymnasium Hamar komm. Handelsgymnasium Drammens Handelsgymnasium Tønsberg Handelsgymnasium Sandefjord komm. Handelsgymnasium Telemark Handelsgymnasium, Skien Kristiansand Handelsgymnasium Stavanger Handelsgymnasium Haugesund Handelsgymnasium Bergens Handelsgymnasium Volda Handelsgymnasium Alesund Handelsgymnasium Trondheim Handelsgymnasium I alt Av disse på: Øk onoffisk gymnasium. kl.».» Økonomisk gymnasium i alt 8 -årige kurser. kl.» -åri ge kurser i alt -årig fagkurs for studenter -årig Eekretærskole for studenter

89 - 8 Tabell 9. Elever uteksaminert og eksamensresultatene ved handelsgymnasene 9 /. Pupils having passed their examinations in commercial secondary schools. Examination results 9. Skolenes organisasjo nsforhold Elever uteksaminert i alt S.tf. Av di sse med: M.tf. Tf. g.tf. M. K. M. K.. I K. M. I K. M. J K. Økonomisk gymnas,. kl. -årig kurs,. kl 8 -årig fagkurs for studenter årig sekretærskole for studenter Det er også -årige kurser ved alle handelsgymnas (sekretærlinje og alminnelig merkantil linje) for unge menn og kvinner med examen artium. Bestått eksamen ved hvilket som helst av handelsgymnasenes kurser gir rett til å løse handelsbrev. Overstyret for handelsgymnasene er Kirke- og undervisningsdepartementet. Til sakkyndig hjelp for departementet fungerer en undervisningsnemnd. Undervisningsnemnda for handelsgymnasene er oppnevnt av Kongen for et tidsrom av år og skal etter reglementet bestå både av skolekyndige folk og representanter fra nærings- og arbeidslivet. For handelsgymnasene nytter Byrået spesielle skjemaer. Det blir stort sett innhentet de samme statistiske oppgaver som fra de høgre almenskoler. I alt var det 8 elever ved handelsgymnasene i 9/. Av disse var eller prosent menn og 9 eller 8 prosent kvinner. Elevenes fordeling etter hjemsted og for de enkelte skoler framgår av tabell. Om lag halvparten av elevene var hjemmehørende i skolekommunen, mens prosent hørte hjemme i kommuner som grenser til skolekommunen. Tabell 8 viser tallet på klasser og elever ved handelsgymnasene etter kursenes art og varighet. I alt var det nye elever i skoleåret, menn og kvinner. Ved handelsgymnasene ble det i skoleåret 9/ uteksaminert i alt 09 elever. Av disse var 8 eller prosent menn. Om lag prosent av dem som ble uteksaminert hadde gått på Oslo Handelsgymnasium. Tallet på uteksaminerte ved de ulike kurser og karakterfordelingen er vist i tabell 9. I skoleåret 9/ var det i alt 09 lærere ved handelsgymnasene. Fordelingen av disse på fullstendig og ufullstendig post ved de enkelte skoler var følgende :

90 88 Tabe80. Lærerne' ved handelsgymnasene 9 /. Teachers in commercial secondary schools 9. Skoler Overlærere Andre lærere i fullstendig post Lærere i ufullstendig post Gj.sn. antall undervisn.- timer pr. uke for lærere i ufullst. post M. K. M. K. M. K. M. K. Fredrikstad Handelsgymnasium Oslo Handelsgymnasium Hamar Handelsgymnasium Drammens Handelsgymnasium Tønsberg Handelsgymnasium Sandefjords komm. Handelsgymnasium Telemark Handelsgymnasium Kristiansands Handelsgymnasium Stavanger Handelsgymnasium Haugesund Handelsgymnasium Bergens Handelsgymnasium Volda Handelsgymnasium Ålesund Handelsgymnasium Trondheim Handelsgymnasium I alt 00.. Pr.. november i skoleåret. Lærernes fordeling etter utdannelse var i skoleåret : Tabell 8. Lærerne ved handelsgymnasene etter utdannelse. Teachers in commercial secondary schools by education. Av disse Lærere i alt Cand. Cand. Handels- Cand. Cand. Cand. Annen philol. oecon. kandidater real. jur. mag. utdannelse De totale driftsutgifter ved handelsgymnasene var i 9/ om lag. millioner kroner. Av utgiftene var lærerlønninger 9 prosent. Tilskott fra skolekommunene og fylkene svarte til prosent av de samlede inntekter i skoleåret. Se tabell IX i tabellavdelingen. Gjennomsnittsutgiftene pr. elev ved handelsgymnasene var kroner i 9/. Lærerskoler. a. De alminnelige lærerskoler. Om formålet med lærerskolene se «Skolestatistikk 9-». Ved begynnelsen av skoleåret var det lærerskoler i landet med i alt 9 elever. Av disse var 08 menn og 908 kvinner. I tillegg til dette kommer 9 hospitanter, som på grunn av spesielle kvalifikasjoner ikke følger hele undervisningen, men som likevel avlegger ordinær eksamen (lærerprøven).

91 89 Tabell 8. Elever ved lærerskolene etter skoler og linjer. Pupils at teachers' training colleges in different courses. Skole -årig -årig Elever i alt Vanlig linje Engelsklinje M. I K. I I alt M. I K. I alt M. I K. I alt M. I K. I alt Den off. lærerskole i Elverum Hamar Kristiansand Levanger esna 80 9 Oslo Stord Tromso Volda Statens lærerskoleklasser i Oslo Bodo I alt 9/ »» 9/ Lærerskoleelevenes fordeling etter hjemsted viser at eller 8 prosent kom fra bygder. Ved Elverum off. lærerskole og Volda off. lærerskole var den tilsvarende prosent henholdsvis 9 og 9. Bare ved én av lærerskolene, nemlig Statens lærerskoleklasser i Oslo, var flere elever hjemmehørende i byer enn i bygder. Av de 9 ordinære elever i skoleåret gikk 09 eller prosent på den rige skole, mens 8 eller prosent gikk på den -årige skole. Av elevene på den -årige lærerskole gikk 00 eller 8 prosent på engelsklinjen. På den rige linje utgjorde kvinnene prosent av elevtallet, mens det på den -årige linje var om lag like mange kvinner som menn. Undervisningen i den -årige lærerskolen bygger på examen artium og i den -årige på folkeskolen. år det gjelder elevene i den -årige lærerskolen_ har en opplysninger om tidligere skolegang. I alt hadde av elevene framhaldsskole, 0 folkehøgskole, realskole, examen artium og annen skoleutdannelse. Det var således 8 prosent av elevene på den -årige linje som hadde eksamen fra høgre almenskoler. Elevenes fordeling på de ulike skoletrinn er vist i tabell 8. Elevene ved Statens -årige lærerskoleklasser i Oslo og Bodø har et praksisår mellom. og. klasse. De praktiserende elevene er ikke tatt med i denne statistikken. Tallet på elever som begynte i. klasse var i skoleåret 9/ i alt 99. Av disse var 9 på den -årige linje og 0 på den -årige linje. De forholdsvis store forskyvninger på. og. skoletrinn sammenliknet med forrige skoleår skyldes fordelingen mellom nye klasser på hver linje og at skolene ikke tar opp elever til samme slags klasser hvert år. I avgangsklassene var det i skoleåret elever på den -årige linje og 8 på den -årige linje, i alt 8.

92 90 Tabe8. Elever og klasser på de ulike skoletrinn. Pupils and classes, by grade. -årig -årig Vanlig linje Engelsklinje Begge linjer. kl.. kl.. kl.. kl. I I alt. k.. kl. II alt. kl.. kl. II alt. kl.. kl. I I alt Elever: Menn Kvinner I alt 9/ Klasser I alt 9/ Klasser I 9 tok i alt 8 elever (hospitanter medregnet) avsluttende lærerskoleeksamen mot i 9 og 89 i 9. Av dem som tok eksamen i 9 gikk 9 elever ut fra den -årige og 8 fra den -årige linje. I alt 9 eller prosent av alle som ble uteksaminert var kvinner. Tabell 8. Uteksaminerte elever fra lærerskolene (inkl. hospitanter). Pupils having passed final examination at teachers' training colleges. Skole -årig M. K. I alt -årig Vanlig linje Engelsklinje M. K. I alt j M. K. I alt Den off. lærerskole i Elverum 8 0 Hamar 8 9 Kristiansand Levanger esna 8 Oslo 9 0 Stord 9 0 Tromso Volda Statens lærerskoleklasser i Oslo Bodo I alt 9/ Uteksaminerte elever i alt M. I K. I I alt Tabell 8. Uteksaminerte elever fra lærerskolene Pupils having passed final examination at teachers' training colleges Menn 0 Kvinner 9 Uteksaminerte elever ved utgangen av skoleåret I alt

93 9 Det har vært en jamn og sterk øking i tallet på uteksaminerte folkeskolelærere i etterkrigsårene. Se tabell 8. Men på grunn av den sterke tilgang av barn i skolepliktig alder er det fremdeles mangel på fagutdannede lærere i f olkeskolene. Ved lærerskolene var det i 9/ ansatt 9 lektorer og andre lærere i fullstendig post og 0 timelærere. Av alle lærerne i fullstendig post var 8 prosent menn. Fordelingen på de enkelte skoler framgår av følgende tabell: Tabell 8. Lærere ved lærerskolene. Teachers at teachers' training colleges. Skole Lærere i fullst. post Timelærere Lektorer Lærere I Menn Kvinner; I alt Menn ; Kvinner I alt Menn kvinner; I alt Den off. lærerskole i Elverum 9 9 Ham ar Kristiansand Levanger 0 esna 9 9 Oslo Stord Tromso 0 0 Volda Statens lærerskoleklasser i Oslo Bodo I alt 9/ 9 9»» 9/ Grunnen til at nesten alle lærerne ved Statens lærerskoleklasser i Oslo og Bodø er ansatt som timelærere skyldes at disse skoler er midlertidige. Lektorene ved lærerskolene hadde følgende utdanning: Menn Kvinner Tabell 8. Lektorene delt etter utdanning. Lectors", by education. Cand. philol. Cand. real Cand. theol. Cand. mag. Annen utd. I alt I I alt 9/»» 9/ Etter de oppgaver som en har mottatt var de totale driftsutgifter ved lærerskolene i skoleåret. millioner kroner eller om lag prosent høyere enn i 9/. Utgifter til større reparasjonsarbeider, nybygg o. likn. er søkt holdt

94 9 utenfor. Av de samlede driftsutgifter var om lag millioner kroner eller prosent lærerlønninger. Dette er om lag kroner mer enn i det foregående skoleåret. Pr. elev var driftsutgiftene gjennomsnittlig 9 kroner, mot 9 i 9/. Driftsutgiftenes fordeling på de enkelte lærerskoler er vist i tabellen nedenfor. Tabell 88. Driftsutgifter ved lærerskolene. Expenditure on current account at teachers' training colleges. I Skole Driftsutgifter i 000 kr. Stip. til I Helse- Andre I Utgifter Lønninger Bygninger Inventar elever utgifter I utgifter i alt Den off. lærerskole i Elverum 9 8 Hamar 8 9 Kristiansand Levanger esna Oslo Stord 9 Tromso 8 89 Volda 0 Statens lærerskoleklasser i Oslo Bodo I alt 9/ 9 9 9»» 9/ b. oregs Lærarhøgskule. Høgskolen ligger på Lade ved Trondheim. Den ble opprettet ved Stortingsvedtak i 9 og har til formål å gi folke- og ungdomsskolelærere en videre utdanning på vitenskapelig grunnlag. Søkere må for å bli opptatt ha fullført lærerskoleeksamen. Obligatorisk fag for alle ved oregs Lærarhøgskule er pedagogikk. Studietiden er semester. Undervisningen er fri, og noen av de studerende får stipend. Administrativt sorterer skolen under kulturavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet. I skoleåret 9/ var det i alt studerende ved Lærarhøgskulen. En mangler oppgaver over fordelingen av disse etter hjemsted, alder og tidligere utdanning. Det blir ikke avholdt noen eksamener ved oregs Lærarhøgskule. Spesiallærerskoler. C. Statens småbrukslærerskole. Skolen ligger ved Hvalstad st. i Asker. Den ble opprettet ved stortingsvedtak i 9. Dens viktigste formål er å utdanne faglærere og konsulenter i smånæringer og drift av mindre gårdsbruk. Dessuten utdanner skolen håndverkslærere for jordbruks-, småbruks- og håndverksskoler.

95 9 Tabell 89. Søkere, nye elever opptatt og elever uteksaminert ved spesiallærerskoler 9/. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations in special teachers' training colleges 9. Skoler/kurser Søkere ye elever opptatt Elever i alt Elever uteksaminert'. I K. M. I K. M. I K. M. I K. I alt Statens Småbrukslærerskole. Kurs for småbrukslærere»» håndverkslærere Lærlingekurser I alt Statens yrkeslærerskole. Ordinær lærerlinje 8 Statens sløyd- og tegnelærerskole. Sløydlinje -- Tegnelinje I alt Statens lærerinneskoler i husstell: Kurs for husstellærerinner....»» skolekjøkkenlærerinner 8 0 0»» internathusmødre i folke- og framh.skoleinternat Husmorskole. 0 mnd. kurs...»» I alt Statens kvinnelige industriskole. «Hjemmets vedl.», host og vårkurs 8 8 Kurs i veving»» lin- og kjolesøm 9 Kurs for håndarb.lærerinner... Kurs for håndarb.lærerinner i barneskolen 8 Spesialklasse i win 8 8»» vev Tekstiltegning 0 Prydsøm (vår- og høstkurs) Kurs for arbeidsterapeuter Forsøksavdeling og øving I alt Statens Gymnastikkskole. avdeling » alt Eller gått ut etter å ha fylt skolens krav. Av disse på. skoletrinn. Av disse på. skoletrinn. Av disse 8 på. skoletrinn. Undervisningen er av praktisk-teoretisk art. Småbruks- og håndverkslærerkursene varer år, mens lærlingekurset er -årig. Søkere må for å komme

96 9 i betraktning ha eksamen fra godkjent jordbruks-, hagebruks- eller småbruksskole, og dessuten minst års praksis i jordbruk eller hagebruk. Søkere som ikke har slik eksamen må gjennomgå et forberedende kurs som varer år. Skolen har internat. Undervisningen er fri og lærlinger har også en mindre kontantlønn. Overstyret for Statens Småbrukslærerskole er Landbruksdepartementet. Ved Statens små,brukslærerskole ble det i 9/ opptatt 0 nye elever. Av disse var kvinner. Tabellene VI og VII i tabellavdelingen viser elevenes fordeling etter alder og tidligere utdannelse. I alt hadde 0 prosent av de nyopptatte elevene fylt år. Av de nye elevene hadde halvparten framhaldsskole eller folkehøgskole og halvparten hadde realskoleeksamen eller examen artium. Tallet på søkere ved småbrukslærerskolen var 0. Til håndverkslærerkurset søkte menn, men bare ble opptatt i skoleåret. I alt ble det uteksaminert elever ved skolen i 9/. Se tabell 89. Opplysninger om lærerpersonalet og oppgaver over driftsutgifter/-inntekter ved spesiallærerskolene er gitt i tabellene VIII og IX i tabellavdelingen. d. Statens yrkeslærerskole. Skolen ble opprettet i 9 og ligger i Oslo. Den har til formål å utdanne lærere for yrkesskoler for håndverk og industri. Som elever blir tatt opp fagfolk med svenneprøve i hå,ndverksfag eller full fagutdanning fra industrien og helst noen års praksis. Som teoretisk forutdanning kreves minst eksamen fra -årig lærlingeskole. Skolen er /-årig. Den har også /-årskurs for allerede tilsatte yrkeslærere og driver instruksjonsvirksomhet for styrere og lærere ved yrkesskoler etc. Overstyret for Statens yrkeslærerskole er Kirke- og undervisningsdepartem entet. Til Statens yrkeslærerskole søkte i alt elever i 9/. Av disse var kvinner. I alt ble det tatt opp menn og kvinner ved skolen. Praktisk talt alle de opptatte var over år. Det ble ikke uteksaminert noen elever i skoleåret. e. Statens sløyd- og tegnelærerskole. Skolen ligger på otodden. Den ble opprettet ved stortingsvedtak i 98 og har til formål å utdanne lærere i sløyd og tegning for folkeskolen, framhaldsskolen, den høgre skolen og lærerskolene. For å bli opptatt ved sløyd- og tegnelærerskolen kreves lærerskoleeksamen, eksamen ved våre universiteter eller tilsvarende høyere utdannelse. Både undervisning og vanlig materiell er fritt. Skolen har internat. Overstyret for skolen er Kirke- og undervisningsdepartementet. Søkingen til Statens sløyd- og tegnelærerskole er forholdsvis stor. I 9/ søkte i alt til sløydlinjen og til tegnelinjen, mens det bare ble opptatt henholdsvis og. Av de elevene som ble tatt opp kom 8 fra byer og 0 fra bygder. esten alle elevene 9 prosent hadde fylt år. Alle de opptatte 8 elever ble uteksaminert i skoleåret. Av disse var kvinner som hadde gått på tegnelinjen.

97 9 f. Statens lærerinneskoler i husstell. Av slike skoler har vi, Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk og på Os ved Bergen. Skolen på Stabekk ble opprettet i 908 og sorterer under Landbruksdepartementet. Statens lærerinneskole på Os kom i gang høsten 90 og hører under Kirke- og undervisningsdepartementet. Statens lærerinneskoler har til formål å utdanne skolekjøkkenlærerinner for folke- og framhaldsskolen, lærerinner for husmorskoler o. likn. Leererinneskolen på Os hadde i 9/ også et kurs for internathusmødre i folke- og framhaldsskolens internater som var det første i sitt slag her i landet. Undervisningen er fri ved begge skoler. Til leererinnekursene ved de ovennevnte skolene var det i 9/ i alt søkere. Størst var søkingen til kurs for husstellærerinner, hvor bare nye elever av søkere ble opptatt. Leererinneskolen på Stabekk driver også regulær husmorskole samtidig med lærerinneutdannelsen. Til husmorkursene søkte i skoleåret 9, mens bare ble tatt opp. Opplysninger om elevenes alder og tidligere utdannelse finnes i tabellene VI og VII i tabellavdelingen. I alt var det elever ved Statens lærerinneskoler i husstell i 9/. Av disse gikk på kurs for husstellærerinner, på første og på annet skoletrinn. I alt ble det uteksaminert 8 kvinner i husstellfag i skoleåret. Av disse hadde gjennomgått kurs for skolekjøkkenlærerinner, kurs for husstellærerinner og 8 kurs for internathusmødre. I tillegg kommer elever som hadde gått på husmorkursene. Elevene ved disse kurser skulle egentlig ha vært tatt med blant husmorskolene under gruppen <Time fagskoler», men på grunn av at oppgavene over driftsutgifter, elevenes aldersfordeling o. likn. ved skolen på Stabekk er gitt for alle skolens kurser under ett, har det ikke vært mulig A, skille dem ut. Tabell VIII î tabellavdelingen viser at prosent av lærerpersonalet ved statens lærerinneskoler i husstell underviser i teoretiske fag. Av disse var prosent timelærere, mens derimot alle som underviser i praktiske fag er i full post. g. Statens kvinnelige industriskole. Denne skolen ligger i Oslo. Den ble opprettet i 8 (statsskole fra år 900). Skolen har blant annet til oppgave å utdanne håndarbeidslærerinner for alle skoleslag. Skolen har også kunsthåndverksklasser, og har dessuten opprettet en forsøksavdeling kombinert med konsulentvirksomhet og mønstertjeneste. Statens kvinnelige industriskole har elementærklasse i søm og veving, og det blir til dels undervist i almendannende fag. Skolen har høgre avdelinger, som bygger på elementærklassene. For de elementære årskurser betales skolepenger, og i enkelte høgre avdelinger semesteravgift. I lærerinneklassene har elevene derimot fri undervisning. Skolens overstyre er Kirke- og undervisningsdepartementet.

98 9 Det var i skoleåret søkere ved skolen. Av disse ble eller 8 prosent opptatt. Av de nye elevene var prosent hjemmehørende i Oslo, prosent kom fra andre byer og elever eller om lag prosent kom fra bygder. I alt prosent av elevene var under 0 år, 0 prosent var i alderen 0- år og prosent hadde fylt år. Fordelingen av elevene etter tidligere utdannelse framgår av tabell VII i tabellavdelingen. I alt var det 00 elever ved Statens kvinnelige industriskole i 9/. Av disse gikk 8 på. skoletrinn. Fordelingen på de ulike kurser er vist i tabell 89 på s. 9. Det ble i skoleåret uteksaminert i alt 9 elever. Av disse hadde 9 eller om lag prosent gjennomgått kurs for håndarbeidslærerinner. Ellers hadde elever fullført prydsømkurs og kurs i veving. h. Statens Gymnastikkskole. Skolen ligger i Oslo. Den ble opprettet i 80 og har til formål å utdanne lærere i legemsøvelser for skole, frivillige organisasjoner, hær og marine. Skolen har avdelinger som i alt varer IA år. Undervisningen er fri. Eksamen fra øverste avdeling blir nå regnet som bifag til universitetenes lærereksamener. Overstyret for skolen er Kirke- og undervisningsdepartementet. Militære kurser holdes av Forsvarets idrettsråd når det er behov. I 9/ ble det i alt tatt opp 9 elever ved Statens Gymnastikkskole, menn og 9 kvinner. For skoleåret mangler en oppgaver over tallet på søkere. Av de mannlige elevene gikk 0 på den militære linje, 0 i. og 0 i. avdeling. Alle elevene ved skolen fullførte eksamen i 9/. Skoler for offentlige funksjonærer og andre. De skolene som kommer inn under denne gruppe er Jernbaneskolen, Postskolen, Telegrafskolen, Statens Politiskole, orges kommunal- og sosialskole og Oslo kommunes fagskole for funksjonærer. Sistnevnte skole var ikke i ordinær drift i skoleåret 9/. a. Jernbaneskolen. Skolen ligger i Oslo. Den er underlagt Statsbanenes Hovedstyre, som ansetter bestyrere og lærere. Skolens formål er å utdanne trafikktjenestemenn ved Statsbanene. Hovedstyret for Statsbanene bestemmer hvor mange elever Jernbaneskolen skal utdanne i skoleåret. Bare de aspiranter som har gjennomgått regulær opplæring og som har bestått de prover som forlanges, kan bli tatt opp som elever ved Jernbaneskolen. For å bli opptatt som elever, må aspirantene forplikte seg

99 9 Tabell 90. Søkere, nye elever opptatt og elever uteksaminert ved skoler for off. funksjonærer etter faglinjer/kurs 9 /. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations or fulfilled the conditions in schools for public services, by courses 9. Faglinjer/kurser Søkere ye elever opptatt Elever i alt Elever uteksaminert' Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner I alt Jernbaneskolen. Telegrafistkurser Konduktørkurser.... Fyrbøterkurser Banevokterkurser.... I alt Postskolen. Kontoraspirantkurser Postelevkurser Høgre postkurser Videregående fagskole for budtjenestemenn 8 I alt Telegrafverket. Telegrafkurser Telefonkurser Montørkurser Automatteknikerkurser 09 Høgre kurser I alt Statens Politiskole. Polititjenestemannskurser Lensmannsbetj.kurser. Lensmannskurser.... Brannetterforskningskurser Embetsmannskurser I alt 8 orges kommunal- og sosialskole. Kommunallinjen.... Sosiallinjen... 8 Barnevernskurs 0 Likningsfunksj.kurser. Sosialkuratorkurs I alt Eller gått ut etter å ha fylt skolens krav. Alle på. skoletrinn. Av disse elever på. skoletrinn. Av disse elever på. skoletrinn komm.linjen og på sosiallinjen. til å fortsette ved Jernbanen i minst år etter avsluttet skolegang. I tilfelle en elev slutter tidligere, skal vedkommende refundere Statsbanene en forholdsvis andel av skole- og lønnsutgiftene under kurset.

100 98 Under oppholdet ved Jernbaneskolen og i skoleferiene får elevene full lønn. Det ble i 9/ tatt opp 0 nye elever ved Jernbaneskolen. Av disse kom fra Oslo, eller 8 prosent fra andre bykommuner og eller prosent kom fra herredskommuner. Opplysninger om elevenes alder og tidligere utdannelse finnes i tabellene VI VII i tabellavdelingen. I alt hadde elever fylt år og elever var i alderen - år. år det gjelder tidligere fullført almen skolegang, hadde 0 eller prosent av Jernbaneskolens nye elever framhaldsskole, elever hadde realskoleeksamen og examen artium. Det er ikke oppgitt hvor mange som søkte til Jernbaneskolen i 9/. Av de 0 elevene som ble opptatt, ble 0 uteksaminert i skoleåret. I alt eller 0 prosent av dem som ble uteksaminert hadde gjennomgått kurs for banevoktere, prosent kurs for fyrbøtere, 0 prosent telegrafistkurs og om lag prosent kurs for konduktører. Tallet på lærere i alt i skoleåret var for Jernbaneskolen. Lønninger til lærerne og annet personale utgjorde kroner eller 8 prosent av de totale driftsutgifter ved Jernbaneskolen. Se ellers tabellene VIII IX i tabellavdelingen. b. Postskolen. Postskolens formål er å utdanne tjenestemenn til de forskjellige stillinger i postetaten. Poststyret har den faglige ledelsen av Postverkets undervisningsvesen. Til å assistere Poststyret i dette arbeidet fungerer Postverkets undervisningsråd og Postverkets undervisningsleder. Undervisningsrådet består av medlemmer som er oppnevnt av Samferdselsdepartementet. Undervisningslederen har den daglige ledelsen av det postale undervisningsvesen. På grunn av vansker med å skaffe tilstrekkelige og egnede klasseværelser drives undervisningen for tiden delvis i Asker og delvis i Oslo. Søkere til Postskolen må ha fylt år for å kunne bli opptatt. Betingelsene når det gjelder tidligere utdannelse varierer meget alt etter hvilke kurser det dreier seg om. Til postelev-kurset kreves f. eks. realskoleeksamen eller examen artium. Alle som har fullført postelev-kurset er forpliktet til å tjenestegjøre år i Postverket. Elevene ved Postskolen får lønn i opplæringstiden og dessuten i visse tilfelle kurstillegg. Det høyere postkurs,. avdeling, kvalifiserer til ansettelse i de høyere stillinger i Postverket. I 9/ ble det tatt opp 0 nye elever ved Postskolen. Elever ved høyere postkurs og videregående fagskole for budtjenestemenn har fullført forutgående kurs ved skolen. De er derfor ikke her regnet med som søkere og opptatte i skoleåret. Tallet på søkere til Postskolen var i alt 9, menn og 00 kvinner. Av de mannlige søkere ble det i skoleåret tatt opp 9 prosent og av kvinnene

101 99 9 prosent. Søkingen er særlig stor til kurser for kontoraspiranter. Til slike kurser søkte menn og kvinner, mens bare henholdsvis og 9 ble tatt opp. år det gjelder postelevkursene, var differansen mellom tallet på søkere og opptatte forholdsvis ennå større for kvinner, idet bare av 8 søkere ble tatt opp i skoleåret. Det var i alt 9 elever ved Postskolen i 9/. Av disse var 8 menn og kvinner. I alt ble det uteksaminert menn og 0 kvinner ved Postskolen i skoleåret. Av mennene ble eller prosent uteksaminert fra høyere postkurs, og av kvinnene 9 fra kurs for kontoraspiranter. Bare kvinner fullførte eksamen ved høyere postkurs. C. Telegrafskolen. Telegrafskolen og Telegrafverkets kurser har til formål å utdanne tjenestemenn til alle de forskjellige stillinger i etaten. Skolen ligger i Oslo og ledes av en bestyrer som er underlagt direktøren for Telegrafverket. Ellers er det distriktssjefene som leder de ulike kurser i de respektive distrikter. Avgjørelse om hvilke kurser som skal settes i gang og når treffes til enhver tid av Telegrafstyret. Til å gi råd og uttalelser om rekrutteringsspørsmål er det oppnevnt et undervisningsråd på medlemmer. Kursene holdes som nevnt på forskjellige steder i landet, «Telegrafkurs» og «Høgere kurs» holdes dog vanligvis på skolen i Oslo. Ved ((Høgere kurs» utdannes personale til de høgere tekniske og administrative stillingene. For å komme i betraktning må søkere være mellom og år. Elevene har lønn i opplærings- eller kurstiden. De må som regel forplikte seg til å bli i Telegrafverket i minst år etter fullført eksamen. Tallet på søkere til Telegrafskolen og Telegrafverkets kurser var i skoleåret i alt 88. Av disse var 8 menn og 0 kvinner. Det ble i skoleåret tatt opp 9 menn og kvinner ved skolen, eller i alt prosent av dem som søkte. Til kurs for automatteknikere søkte 09 menn om opptaking i skoleåret, men bare av disse ble tatt opp. Telegrafskolen har opplyst at det har søkt mange til disse kurser som ikke har vært riktig orientert med hensyn til opptakingsbetingelsene. For ettertiden vil skolen søke å unngå at dette gjentar seg, og tallet på søkere vil ventelig bli noe lavere. I skoleåret ble det i alt uteksaminert 8 elever fra de forskjellige kurser ved Telegrafverket. Av disse var eller 8 prosent kvinner og var menn. Av de uteksaminerte kvinnene hadde 9 eller 8 prosent gjennomgått telefonkurs. De høyere kurser ved Telegrafskolen varer IA år. Ved disse kurser ble det ikke uteksaminert noen elever i 9/. Opplysninger om lærerpersonalet finnes i tabell VIII i tabellavdelingen. Det forholdsvis høye tall på lærere ved Telegrafverket skyldes de kortere kurser

102 00 som holdes i distriktene. I stor utstrekning fungerer Telegrafverkets egne funksjonærer her som lærere. Det er derfor svært mange timelærere ved skolen. Av de totale driftsutgifter ved Telegrafskolen var kroner eller prosent stipend (lønn) til elevene. d. Statens Politiskole. Skolen har til formål å utdanne tjenestemenn til stillinger i politi- og lensmannsetaten. Statens Politiskole er en yrkesskole for alle grader innen politiet og lensmannsetaten. Skolen utdanner bare folk som allerede er kommet inn i etaten. Det er de lokale ansettelsesråd (i landdistriktene fylkesrådene) som ansetter aspiranter til politi- og lensmannsetaten. Som regel varer aspiranttiden år, og grunnkurset ved Politiskolen er -årig. Skolen er internatskole, og elevene beholder sin lønn under skolegangen. Etter Politiloven må søkere til politiet være mellom og 0 år. Som den daglige leder ved skolen fungerer en skolesjef. Det er oppnevnt et skolestyre som har kontrollerende myndighet, og dessuten innstillende myndighet overfor departementet. Skolens overstyre er Justisdepartementet. Ved Statens Politiskole kom eller prosent av de nye aspiranter i skoleåret fra bykommuner, og av disse var igjen fjerdeparten fra Oslo. Forholdsvis mange nemlig eller prosent hadde realskole eller examen artium, til tross for at det ved denne skole ikke stilles spesielle utdannelseskrav for å komme inn. Ved Politiskolen er det også forholdsvis mange av elevene som har folkehøgskole. Se tabell VII i tabellavdelingen. I skoleåret 9/ søkte 8 menn og kvinne til Politiskolen. Av disse ble eller om lag prosent opptatt. I alt menn søkte om opptaking i brannetterforskningskurser, mens bare prosent av disse ble opptatt. Det ble i 9/ uteksaminert polititjenestemenn. Av lensmannsbetjenter ble det uteksaminert menn og kvinne. Videre fullførte elever lensmannskurs, brannetterforskningskurser og 9 politiembedsmannskurs i skoleåret. Opplysninger om lærerpersonalet finnes i tabell VIII i tabellavdelingen. e. orges kommunal- og sosialskole. Skolen ligger i Oslo. Den har til formål å gi undervisning i og å fremme opplysning om kommunale og sosiale emner. Skolen har to linjer, kommunal- og sosiallinjen. Kommunallinjen tar sikte på å utdanne kommunale tjenestemenn, funksjonærer i formannskontorer o. likn. Sosiallinjen utdanner sosialarbeidere for offentlig tjeneste og for private organisasjoner og bedrifter. Den fullstendige utdanningen er / år på begge linjer fordelt på avdelinger. Bare søkere som har fylt 0 år og som har minst års praksis kan bli opptatt som elever ved skolen. Elevene betaler ikke skolepenger eller eksamensavgifter. Skolen har et styre på medlemmer. Overstyret for skolen er Kirke- og undervisningsdepartementet.

103 0 I skoleåret 9/ ble det opptatt 8 nye elever ved orges kommunalog sosialskole. Av disse var hjemmehørende i Oslo, 8 kom fra andre bykommuner og 9 eller prosent fra herredskommuner. Det søkte menn og kvinner om opptaking ved skolen i 9/. Av de mannlige søkerne ble prosent opptatt og av kvinnene prosent. I alt var det 9 elever på skolen. Av disse var 0 menn og kvinner. I alt ble det uteksaminert 0 menn og kvinner ved kommunal- og sosialskolen i 9/. Fordelingen på linjer/kurs viser at det ble uteksaminert flest likningsfunksjonærer, nemlig menn eller om lag 8 prosent av alle eksaminandene. Se tabell 90 på side 9. Ymse fagskoler. a. Statens Bibliotekskole. Skolen ligger i Oslo. Den har til formål å utdanne funksjonærer for f olkebiblioteker og for forsknings- og fagbiblioteker. Statens Bibliotekskole ble åpnet i januar 90, men kom på grunn av krigen ikke ordentlig i gang før høsten 9. Det har siden da vært undervist ved skolen hver vinter. Tabell 9. Søkere, nye elever opptatt og elever uteksaminert ved ymse fagskoler 9 /. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations in miscellaneous vocational schools 9. Søkere ye el ever Elever i alt Elever uteksaminert' opptatt Menn I Kvinner Menn I Kvinner Menn I Kvinner Menn Kvinner I alt Statens Bibliotekskole. I 8 Statens Kunstakademi Malerklasser 8 Billedhoggerklasse.. Freskoklasse I alt I Musikkskoler Hotellfagskoler 90 Husmorskoler: mnd. kurs 0» I alt Barnevernskoler I Jordmorskoler 8 Eller gått ut etter å ha fylt skolens krav. Av disse 0 elever på. skoletrinn, 9 på. -trinn og på. -trinn. Do., og.

104 0 For å bli opptatt ved Statens Bibliotekskole kreves examen artium og minst års bibliotekpraksis ved et større, godkjent bibliotek. Kursene varer 9 måneder, og dager av kurstiden omfatter praktisk tjeneste ved et større bibliotek. Som avslutning holdes spesialkurser for henholdsvis fagbibliotekarer og barnebibliotekarer. Skolens overstyre er Kirke- og undervisningsdepartementet. Alle de nyopptatte elevene ved Statens bibliotekskole var hjemmehørende i byer. Tabell 9 viser at tallet på søkere i skoleåret var 0. Av disse ble i alt 8 tatt opp. Alle de opptatte, kvinner og menn, ble uteksaminert i 9/. b. Statens Kunstakademi. Statens Kunstakademi ble opprettet ved stortingsvedtak i 909, og ligger i Oslo. Akademiet har til formål å utdanne malere og billedhoggere. Det kreves ingen spesiell skoleutdanning for å bli opptatt. Derimot må alle som søker gjennomgå en opptakingsprøve. I alminnelighet kreves også gode forkunnskaper, f. eks. fra Håndverks- og kunstindustriskolen. Hver klasse ledes av en professor som er ansatt av Kirke- og undervisningsdepartementet for år av gangen. I 9/ var det 8 søkere ved Statens Kunstakademi. Av disse ble menn og kvinner, eller i alt prosent av dem som søkte opptatt. Av de nye elevene var om lag halvparten hjemmehørende i Oslo. år det gjelder fordelingen etter tidligere utdannelse, hadde av elevene bare f olkeskole. Se tabell VII i tabellavdelingen. I alt var det ved Kunstakademiet elever i 9/. Det ble i skoleåret uteksaminert i alt elever. Av disse hadde prosent utdannet seg til malere. De som ble uteksaminert fordeler seg likt på menn ou kvinner. C. Statsstøttede musikkskoler. De statsstøttede musikkskolene har til formål h gi undervisning i alle instrumentale fag, i sang, stemmebruk, orkesterspill, korsang osv. Skolene er private institusjoner som får årlige statstilskott. Statistikken omfatter Musikkonservatoriene i Oslo og Bergen, Trondheim Musikkskole og Stavanger Musikkonservatorium. Skjemaene fra disse skoler var stort sett svært dårlig utfylt. Etter de oppgaver som er mottatt var det i alt 9 elever ved skolene i 9/, men det er grunn til å tro at dette tallet også omfatter elever som har gått på kurs av noen ukers varighet, og derfor skulle vært holdt utenfor statistikken. I alt avla 9 elever eksamen ved de statsstøttede musikkskolene i skoleåret. d. Hotellfagskoler. Av slike skoler var det i 9/, nemlig orsk Hotelfagskole på Sola og Skandinavisk Hotellfagskole i Åsgårdstrand. Begge er private uten noe offentlig tilskott.

105 0 Hotellfagskolene har til formål å utdanne elever, faglig og kulturelt, for hotellnæringen. Kursene er -årige og undervisningen er både av praktisk og teoretisk art. I 9/ søkte om opptaking ved hotellfagskolene, men bare eller prosent av disse ble opptatt. Av de nye elevene hadde prosent fylt år. I alt 8 prosent av elevene hadde eksamen fra hogre almenskoler. Se tabellene VI og VII i tabellavdelingen. Det ble i skoleåret uteksaminert elever fra hotellfagskolene. Av disse var eller 8 prosent menn. e. Husmorskoler. Skolenes mål er å gi unge kvinner faglig opplæring i huslige gjøremål. Disse skolene er i alminnelighet kommunale eller fylkeskommunale. Bare av de husmorskolene som er med i statistikken er private, men alle skolene hadde statstilskott i 9/. Overstyret for husmorskolene er Landbruksdepartementet. Skolene gir opplæring i huslige gjøremål. Slik utdannelse er særlig viktig for dem som vil velge husarbeidet som yrke, enten privat eller ved offentlige institusjoner. Det kreves f. eks. husmorskole for dem som vil utdanne seg videre til husstell-lærerinner (se under spesiallærerskoler) og gir et fortrinn for dem som vil bli sykepleiersker. De private husmorskoler tar opp elever fra hele landet, de andre fortrinnsvis fra de respektive distrikter. Minstealderen for opptaking er 8 år ved fylkesskolene og år ved de kommunale husmorskolene. Fordelingen av skolene etter fylker, særskilt for bygder og byer, er følgende : FylkerI Skoler i alt Av disse i bygder byer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag ord-trøndelag..... ordland Troms Finnmark I alt -

106 0 Ved husmorskolene ble det i 9/ tatt opp 00 elever eller prosent av de 0 som søkte. Søkingen var størst til de -måneders kursene. Kurser av denne varighet er mest alminnelig ved de kommunale husmorskolene. Opplysninger om alder og tidligere almen skolegang for en del av husmorskolenes elever er gitt i tabellene VI og VII i tabellavdelingen. Det ble i skoleåret uteksaminert 9 kvinner fra husmorskolene. Av disse hadde 0 gjennomgått 0-måneders kurser. f. Barnevernsskoler. Formålet med disse skoler er å utdanne barnehagelærerinner og barnevernsarbeidere. Statistikken omfatter Menighetspleienes Barnevernsinstitutt, Trondheim (privat), Oslo Kommunale Barnevernsskole, Barnevernsskolen i Bergen (kommunal med statsstøtte) og Barnevernsakademiet i Oslo (privat institusjon med statlig og kommunal støtte). Overstyret for de nevnte skolene er Sosialdepartementet. Skolene er -årige. Som regel må søkere for å bli opptatt være fylt 0 år. I 9/ søkte i alt 9 ved barnevernsskolene. Av disse var menn. Av de som søkte ble 8 kvinner og menn, eller i alt prosent opptatt. Av de nye elevene hørte eller 0 prosent hjemme i skolekommunen, elever hørte hjemme i andre byer og i bygder. Oppgaver over tidligere utdannelse er gitt for av de nye elevene. Av disse hadde prosent eksamen fra høgre almenskoler. I alt var det elever ved skolene. Det ble i skoleåret uteksaminert 8 elever fra barnevernsskolene. Av disse var 8 kvinner og menn. g. Sykepleieskoler. Bestemmelsene om utdanning og offentlig godkjenning av sykepleiere er gitt ved lov av 0. desember 98. Sykepleieskolenes oppgave er å gi elevene den teoretiske og praktiske undervisning i sykepleie som til enhver tid anses ønskelig og nødvendig. Sykepleieskolene er knyttet til forskjellige sykehus rundt om i landet og drives dels av sykehusene selv, dels av forskjellige helseorganisasjoner. Etter loven skal sykepleieskolene ledes av et styre som godkjennes av Sosialdepartem entet. Læretiden for sykepleiersker er i alt år. Av forkunnskaper kreves gjerne ungdomsskole og husmorskole. Enkelte skoler vil helst at elevene skal ha realskole eller examen artium. Søkere må for å komme i betraktning være mellom 0- år. Elevene får undervisning, opphold og kost og vask ved skolen (sykehuset). Ved enkelte skoler betales delvis for undervisning og opphold, mens ved andre får elevene både lønn, undervisning, kost og losji.

107 0 Sykepleiersker utdannet ved en -årig sykepleieskole i orge kan ansettes i alle alminnelige sykepleieposter ved sykehus, pleiehjem, sanatorier, helse- og menighetspleie, som kommunale sykepleiersker etc. oen sykehus ansetter f ortrinsvis elever fra sin egen skole eller søstre fra en bestemt institusjon, andre steder er det fri konkurranse. Alle sykepleiersker med full utdanning kan dessuten drive privatpleie. De statistiske oppgaver vedrørende sykepleieskolene gjelder kalenderåret 9 og er innhentet på særskilte skjemaer utarbeidd av Helsedirektoratet. Tabell 9 viser tallet på elever og elever uteksaminert, delt etter skolenes organisasjonsforhold og beliggenhet. Av det totale elevtallet på 9 gikk 8 eller 9 prosent på Røde Kors' sykepleieskoler og om lag like mange på kommunale sykepleieskoler. Det kan nevnes at Det norske diakonhjem, Vinderen pr. Oslo er den eneste norske undervisningsanstalt som bare utdanner mannlige sykepleiere. Det ble i alt uteksaminert 0 elever fra sykepleieskolene i 9. Av disse var kvinner og 9 menn. Om lag halvparten av alle som ble uteksaminert tilhørte skoler som ligger i Oslo. Tabell 9. Elever i alt og elever uteksaminert ved sykepleieskolene. Total no. of pupils and pupils having passed their examinations in schools for nursing. Skolenes organisasjonsforhold Kommunale skoler... Diakon(isse)skoler.... Sanitetsfor. skoler... Røde Kors' skoler... Andre skoler I Skoler 8 8 Elever M.J K. I I alt Uteksaminerte elever M. K. I alt 0 0 I alt Skolene baliggenhet Oslo Bergen 8 8 Stavanger 8 8 Trondheim 8 8 Østlandet ellers Trøndelag 0 0 ord-orge I alt Elevenes fordeling etter skoletrinn, særskilt for menn og kvinner, var følgende : Tabell 9. Elevene i sykepleieskolene etter skoletrinn. Pupils in schools for nursing, by grade. Skoletrinn.. I alt Menn Kvinner I alt

108 0 Tabell 9. Elevene etter hjemsted. Lærere. Driftsutgifter. Pupils by place of residence. Teachers. Expenditure on current account. Skolenes organisasjonsforhold Elever i alt Av disse fra Av lærerne var Driftsutgifter bygder byer faste timelærere 000 lærere kr. Kommunale skoler E iakon(isse) skoler Sanitetsfor. skoler 8 9 Rode Kors' skoler Andre skoler I alt Elevenes fordeling etter hjemsted viser at eller 9 prosent av alle elevene ved sykepleieskolene i 9 kom fra bygder. I alt var det 0 lærere ved sykepleieskolene. Av disse var det 9 eller 8 prosent timelærere. De totale driftsutgifter ved skolene i 9/ var 8. millioner kroner. I gjennomsnitt pr. elev utgjorde driftsutgiftene 9 kroner. Størst var gjennomsnittsutgiftene pr. elev ved de kommunale sykepleieskolene, nemlig 0 kroner. h. Jordmorskoler. Vi har jordmorskoler, nemlig Statens Jordmorskoler ved Rikshospitalet i Oslo og ved Kvinneklinikken i Bergen. Begge skolene sorterer under Sosialdepartementet. Læretiden ved statens jordmorskoler er år. Elevene får teoretisk og praktisk opplæring i fødselshjelp m. v. Undervisningen er gratis, og elevene bor på', skolens internater. Søkere må for h bli opptatt være mellom - år. Av forkunnskaper kreves sykepleieutdannelse ved offentlig godkjent sykepleieskole. Lærebrev som viser at en har fullført eksamen ved en av statens jordmorskoler er en betingelse for å kunne praktisere som jordmor her i landet. I 9 søkte 8 kvinner om opptaking ved jordmorskolene. Av disse ble eller om lag prosent tatt opp. I alt hadde 0 av elevene bare folkeskole, 0 hadde framhaldsskole eller folkehøgskole og elever hadde eksamen fra høgre almenskoler. Det ble i skoleåret uteksaminert elever fra jordmorskolene. Universitet og høgskoler.. Tilgang på nye studenter. Etter oppgaver til Byrået var tilgangen av nye studenter til universitetene og høgskolene i alt 9 i universitetsåret 9/. For Universitetet i Oslo gjelder de oppgitte tall alle som ble immatrikulert. I alt ble det immatrikulert 88 studenter ved Universitetet i Oslo. Det tilsvarende tall for 9/ var 90. Blant de immatrikulerte studentene i 9 var det prosent kvinner. Av disse tok bare en del fatt på et studium i 9/,

109 0 Tabell 9. ye studenter i 9 /. Students enrolled 9. I me. Kvin- I alt I ner Menn Kvinner I alt Universitetet i Oslo'.. Universitetet i Bergen.. Menighetsfakultetet Tannlegehøgskolen Veterinærhøgskolen Landbrukshøgskolen orges Tekniske Høgskole Handelshøyskolen Universitetene i at9/ Høgskolene i alt 9/. Universitet og høgskoler 9/ Universitetene i alt9/ Høgskolene i alt 9/ Universitet og høgskoler 9/ Tallet for Universitetet i Oslo gjelder immatrikulerte i året 9/ Studerende ved universitetene og høgskolene. Tabell 9 viser at det i alt var studerende ved universitet og høgskoler i vårsemesteret 9. Av disse var 89 eller prosent kvinner. I alt 0 prosent av de studerende var knyttet til Universitetet i Oslo. Av disse var eller 0 prosent kvinner. At det er langt flere mannlige enn kvinnelige studenter i forhold til immatrikulerte menn og kvinner skyldes at frafallsprosenten i løpet av studietiden er størst blant kvinnene. I tabell 9 er studentene ved universitetene i Oslo og Bergen og ved høgskolene delt etter tallet på semester studert (regnet lik antall semester som semesteravgiften er betalt for). Tilgangen på studenter som studerer jus og sosialøkonomi har vært liten i de siste år. Vi finner derfor relativt få som har en studietid på under - semester. De fleste juridiske studenter hadde studert -8 semester og de fleste sosialøkonomene 9- semester. De mottatte oppgayer over studietidens lengde for eksamenskandidatene viser at den gjennomsnittlig var 9 semester for jurister og 0 semester for sosialøkonomer. Sammenholder en disse tall med den fordeling en har når det gjelder de studerende etter studietid, kan det fastslås at tilgangen på nye juridiske og sosialøkonomiske kandidater vil avta sterkt i de nærmeste hr framover. Blant de andre åpne studier tyder tallene for psykologistudentene på at tilgangen til dette studium har økt en del sammenliknet med de nærmest f oregående år. Det var her 0 studenter som hadde studert eller semester våren 9, mens det tilsvarende tall for 9 var. Et liknende forhold gjelder også for filologene, idet det er forholdsvis mange studenter med en studietid på - semester. I vårsemesteret 9 var det etter de mottatte oppgaver 90 studenter som hadde studert filologi semester og 0 som hadde studert semester. Meget tyder imidlertid på at forholdsvis mange av de nye studentene som velger filologi gir opp eller avbryter studiet allerede etter A, semester. Det er også, å merke at enkelte studenter betaler semesteravgiften for flere semester under ett. Den løpende statistikk over tallet på studerende i det enkelte studieår vil derfor ikke kunne bli helt fullstendig. På. grunn av disse faktorer er det vanskelig å kunne si noe absolutt sikkert om den reelle endring i tilgangen både av fib-

110 08 C,t Ct 00 C9 GC VD VD CCCOC:DtriCZCZ ndirigc c? co csd ' VZ MOCZOOC.00CZrIC.000 IC IC CC r. C CO VD IC VD GC,t 00 CC Cq r I Ir. ri ci cs ci Cr 00 QD GC im ri c r i C ri Cq M I I,f oo CZ CC Cq 00 QD? CZ Cr, ci VZ GC ncki r. CA rr. GI VZ CA C9 CZ CA QD Cq IC) CA I i Gq r? CXD 0, CD CD IC 0 r. r i CD C.0 ri.0 u'd ci r-i r. r. CID CM CL) C.) ca. ri I 0 i C9 CYD i VD CD r.,f,t CD Cq i C E _C) c I C) L cq cq c't I,t r. ' r.vzi.r.c:,rir. CT', 0 VD 0 r.,f CZ 00 CA QD r.,t i M VD VD C9 CtD, I I I I I I CC CYD,t,ez CZ IC gc? LL, r. CC) C- CID, VZ M C Cq r i ci c.sd MC9rCIDOCG90Z r. IC) r. - r i VD C GO vt C9,t VD r. r. CC) pri C\ _òi,f 00 CD VZ 00 CO r. r.,f cq,t c,t,f F, 0. crd ILIL L nrri ; C cn C)c.C, r. ncl'i r ICCOCSD dicc GCM C. C0 CC VD r.? CC).0 VZ ez VZ vz Ci IC) ci I I ci = GC Cq C.0 VD VD QD CA OD Ur CA IC QD 0 CD 00 QD CZ r. 00 et 00 r. r. r. VZ QD ItZ cc)c., 00 CC) C t r. VZ C.0 CC `c? 00 M CZ 0 CC)ci CSD IC) C.0 ci CD r I " r- ci C.0 IC CC CD I I r. r. CA CA cc) C9 CC) CD CC CD CC VZ GC r. ri VD IC cl,--, C CA CD CA vt csd CD,-, Cq t- ICZ CA,. VZ CA M C IC) C.0 GC CZ C\ GC,t 0 CC VZ r. hr? ri C.0 CA M 00 VD ri GC VD o0 ci Cz c'ez r L cz c\iic) GC CA - GC ri VZ GC œ i ci ri GC GC C' VZ C\ GC r. ced ri IC) ci CC) VZ C9 p) p cm VZ f IC) Cq C.0 VD IC CA r ci r tr CZ 0 IC C\ C"C nc? P. IC IC ci O QD r C9 ci ci uz C r. 00 Cr, VD r.,j. CA cs; c vz C9 IC) Cz c.0 L it L L LI ci ICJ VZ CeZ VZ QD 00 OD t- C, GC rr. Ci cc C\ CZ C0 GC I I tr.. I cc ci p () :. 0 -,. bi) cl.)...., ci.) Z -, *. -,, to. o r'''' tio ;-' ca " - ct CD (;). EH )" ctaq "ii) cā'

111 09 logiske studenter og realfag-studerende før en får sammenliknbare oppgaver for noen flere år. For høgskolene og for de lukkede studier ved universitetene blir det som regel tatt opp et bestemt antall nye studenter hvert år. En får derfor her ikke slike variasjoner i studentkullenes størrelse som for flere av de åpne studier. Tabell 9. Uteksaminerte kandidater fra universitetene og høgskolene i året 9 /. umber of graduated students from universities 9. M. K. I alt I M. K. I alt Universitetene i alt 0 8 Eksamen fra: Menighetsfakultetet 8 9 Universitetet i Oslo i alt Tannlegehøgskolen 9 0 Veterinærhøgskolen Teologisk embetseksamen 9 Juridisk embetseksamen.... Landbrukshøgskolen i alt... Sosialøkonomisk embetseks. -- Språklig-historisk embetseks 8 Meierilinjen Eksamen i psykologi Jordbrukslinjen Matematisk-naturvitenska- Utskiftningslinj en 9 9 pelig embetseksamen Hagebrukslinjen 0 Aktuareksamen -- Medisinsk embetseksamen 8 98 orges Tekniske Høgsk. i alt 9 Apotekereksamen 9 Magistergrad Arkitektavdelingen 0 Bergavdelingen 9 9 Universitetet i Bergen i alt Bygningsavdelingen Elektroteknisk avdeling Språklig-historisk embetseks. Kjemiavdelingen Matematisk-naturvitenska- Maskinavdelingen pelig embetseksamen..... Avdeling for teknisk fysikk. Medisinsk embetseksamen.. 0 Handelshøyskolen i alt I alt 9/ 0 >> )) 9/ I summen inngår også tallet for. T. H., hvor en ikke har fordeling på kjønn.. Uteksaminerte kandidater. Tabell 9 viser hvor mange studenter som i universitetsåret 9/ har tatt avsluttende eksamen ved universitetene og høgskolene delt etter studienes art. I alt ble det uteksaminert kandidater, hvorav 8 fra universitetene. Dette svarer til om lag prosent flere uteksaminerte enn i 9/. Økingen i tallet på nye kandidater faller hovedsakelig på Universitetet i Oslo, idet 8 studenter her tok avsluttende eksamen i 9/ mot i 9/. Fordelingen på de enkelte fakulteter viser at språklig-historisk embetseksamen ble avlagt av kandidater og matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen av kandidater. De tilsvarende tall for 9/ var henholdsvis 8 og. Tallet på uteksaminerte juridiske kandidater gikk ned fra 0 i 9/ til i 9/.

112 0 Av sosialøkonomer ble det uteksaminert i 9/ mot 0 i 9/. Også av farmasøyter ble det uteksaminert færre i 9/ enn i 9/. Av det totale antall uteksaminerte ved universitetene og høgskolene i 9/ var eller om lag prosent kvinner. Det var forholdsvis mange kvinnelige kandidater blant de som tok apotekereksamen, nemlig eller prosent av de som ble uteksaminert. Ellers var prosent av alle som tok språklig-historisk embetseksamen og prosent av medisinerne, kvinner.. Lærerpersonalet ved universitetene og høgskolene. Ved universitetene og høgskolene var det pr.. desember 9 ansatt 0 i vitenskapelige stillinger. Av disse var prosent professorer. Gruppen <assistenter» i tabell 98 omfatter både stipendiater og andre i vitenskapelig arbeid. Blant de ansatte professorer og dosenter var bare eller. prosent kvinner. I gruppen assistenter var det kvinner, som svarte til 0 prosent av alle. Tabell 98. Ansatte i vitenskapelige stillinger ved universitetene og høgskolene. umber of teachers and research staff at universities. Tallet på ansatte pr.. desember 9 Professorer Dosenter Assistenter M. K. M. K. M. K. I alt Studenter pr. ansatt Universitetet i Oslo 9 0 TJniversitetet i Bergen Menighetsfakultetet 9 Tannlegehøgskolen 0 Veterinærhøgskolen Landbrukshøgskolen 0 orges Tekniske Høgskole. 9 8 Handelshøyskolen I alt 9/ 9 0 >> 9/ 8. ye doktorer ved universitetene og høgskolene. I universitetsåret 9/ ble menn tildelt doktorgraden i orge. Av disse ble doktorgradsavhandlinger godkjent ved Universitetet i Oslo, ved Universitetet i Bergen, ved orges Landbrukshøgskole og ved orges Tekniske Høgskole. Det samlede antall doctores kreert ved universitetene og høgskolene var i alt 9 pr.. juli 9. Fordelingen av de nye doktorene ved universitetene på de ulike fakulteter framgår av tabell 99. Ved Universitetet i Oslo ble magistergraden i høstsemesteret 9 og vårsemesteret 9 tatt av mannlige og kvinnelige kandidater. I alt 89 prosent, av de som tok magistergraden i året hadde valgt humanistiske fag.

113 Tabell 99. ye doktorer ved universitetene i Oslo og Bergen 9 / delt etter fakulteter. Recipients of doctors degrees at the universities of Oslo and Bergen 9, by faculties. Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen M. K. M. K. M. I alt I K. Doktorgrad ved: Det teologiske fakultet Det juridiske fakultet -^ Det hist -fil. fakultet Det mat.-nat.vit. fakultet... -^ Det medisinske fakultet I alt 9. Driftsutgifter og driftsinntekter ved universitetene og høgskolene. De samlede utgifter og inntekter ved universitetene og høgskolene i 9/ var 0.8 millidner kroner. Dette svarer til om lag 9 prosent høgre bruttoutgifter enn i 9/. Lønnsutgiftene utgjorde 9 prosent av de totale utgifter. Statsbevilgninger svarte til 9 prosent av de samlede inntekter. I studentstipend ble det i undervisningsåret utbetalt kroner. Det kan nevnes at «Statens lånekasse for studerende ungdom» i driftsåret 9/ lånte ut i alt. millioner kroner til studerende ved universitetene og høgskolene. Om lag av de som studerte ved universitetene hadde da lån i Statens lånekasse, mens dette var tilfelle med mer enn halvparten av alle høgskolestudentene. Gjennomsnittlig lånebeløp pr. student er også betydelig høgre for de som studerer ved høgskolene enn for studenter ved universitetene. Tabell 00. Utgifter og inntekter ved universitetene og høgskolene. 000 kroner. Expenditure and income at universities. Andre utgifter Utgifter S tudentstipend Viten- Lønns- skapelig utgifter stipend Utgifter i alt Statens bevilgninger Inntekter Andre Inninn- tekter tekter i alt Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Menighetsfakultetet 9 8 Tannlegehøgskolen Veterinærhøgskolen Landbrukshøgskolen orges Tekniske Høgskole Handelshøyskolen I alt 9/ »» 9/

114 Sammendrag. I skoleåret 9/ begynte i alt elever på folkeskolen, mot 9 i 9/. Sommeren 9 sluttet 80 elever folkeskolen etter oppfylt skoleplikt. Se tabell 0. Det var i alt elever i folkeskolen i 9/ mot 0 i det foregående skoleår. På grunn av de relativt store fødselskull under og etter siste verdenskrig, vil det i de nærmeste år bli en sterk øking i tallet på elever i folkeskolen. En kan regne med at elevtallet vil fortsette å stige til omkring 9. I framhaldsskolen var det i alt 9 nye elever eller 9 prosent flere enn i 9/. Det var kommuner på landet som hadde framhaldsskole i 9/. I 9/ var det tilsvarende tall. På realskolen begynte i alt 009 nye elever i skoleåret. En har her regnet med elevene i den nederste klassen i de -årige gymnas. Tallet på nye elever i framhaldsskolen i 9/ svarer til prosent av dem som gikk ut av folkeskolen i 9. De nye elevene i realskolen i 9/ svarte til 0 prosent av dem som fullførte folkeskolen i 9. Av dem som gikk ut av folkeskolen i det foregående skoleåret fortsatte altså i alt 8 prosent enten i framhaldsskolen eller realskolen. Tabell 0. Elever i de viktigste skolegrupper. Tilgang på og avgang av elever. Lærere i fullstendig og ufullstendig post 9 /. Pupils in the main school-groups. Pupils enrolled and pupils having passed their examinations. Teachers by full-time and part-time 9. Skolegrupper Elever M. K. I alt ye elever M. K. I alt Elever uteksaminert (fylt skolens krav) M. K. I I alt Lærere i fullst. i ufullst. post post Folkeskolen Framhaldskolen Folkehøgskolene Høgre almenskoler Jordbruks-, skog-, hagebruks- og meieriskoler Verksted-, lærlingeog bedriftsskoler Tekniske fagskoler, elementærtekniske skoler og tekniske skoler Industri-, heimeyrkeog arbeidsskoler Sjømanns- og maskinistskoler Handelsskoler og -gymnas De alm. lærerskolene Spesiallærerskoler Skoler for off. funksjonærer og andre Universitet og høgskoler

115 I de høgre almenskoler var det i alt 0 9 elever. Av disse gikk 8 99 eller prosent i realskolen og 0 i gymnaset. Elevene på de to nederste trinn i de fem-årige gymnas er da regnet til realskolen, mens elevene på alle trinn i de fire-årige landsgymnas er regnet til gymnaset. Etter denne gruppering hørte i alt 98 eller 9 prosent av realskoleelevene til den tre-årige realskole, og 8 eller prosent av gymnasiastene til de fem-årige gymnas. I 9/ var det 8 8 elever på den tre-årige realskolen som gikk i. realskoleklasse, og i det etterfølgende skoleår var det 8 elever som gikk i. realskoleklasse og 88 elever i. gymnasklasse. Dette tyder på at om lag tredjeparten av elevene fra. klasse i den tre-årige realskolen går over i gymnaset, mens de andre bestemmer seg for å ta realskoleeksamen. Fra de høgre almenskoler ble i alt 0 08 elever uteksaminert i skoleåret, fra realskolen og 08 fra gymnaset. Tabell viser at 0 prosent av ungdommen i alderen -8 år gikk på den høgre almenskole. Slår en sammen elevene i framhaldsskolen, folkehogskolene og høgre almenskoler får en at i alt prosent av befolkningen i aldersgruppen -8 år gikk på disse skolene. Det var i alt 00 lærere i fokeskolen i 9/, mot 0 i 9/. Av disse var vel prosent timelærere. I framhaldsskolen var det i alt 0 lærere i skoleåret. Om lag 0 prosent av disse var timelærere. Av alle lærerne i folkeskolen hadde eller prosent ikke lærerskoleeksamen. Dette gir uttrykk for at det er ganske stor mangel på kvalifisert lærerpersonell til denne skolen. For framhaldsskolens vedkommende var det i alt 8 prosent av lærerne som ikke hadde lærerskoleeksamen. I den høgre almenskole var det i alt 8 lektorer, adjunkter og 0 andre lærere i fullstendig post. Tabell 0 viser også tilgang på og avgang av elever i de viktigste fagskolegruppene. Aldersfordelingen for de nye elevene i de ulike fagskolegrupper framgår av tabell VI i tabellavdelingen. Med unntak av sjømannsskolene, spesiallærerskoler og «ymse fagskoler» er den største del av elevene under 0 år. I alt var om lag prosent av de nye elevene ved fag- og yrkesskolene yngre enn 0 år. De fleste elevene ved disse skoler går på kurs av års varighet eller kortere. En kan derfor gå ut fra at fordelingen blant alle elever når det gjelder alder stort sett forholder seg på samme måte som for de nye elevene. En får da at prosent av befolkningen i aldersgruppen -9 år går på fag- og yrkesskoler. Slår en sammen elevene både i de almendannende skoler og det beregnede antall f agskoleelever under 0 år, blir resultatet at om lag prosent av ungdommen i alderen -9 år holder på med sin skoleutdanning. Hvis en slår sammen alle som går på skole eller studerer, dvs. både elever ved de almendannende skoler, fag- og yrkesskoler og studenter ved universitet og høgskoler, får en følgende tall for skoleåret : 8

116 Tabell 0. Elever ved alle skoler og undervisningsanstalter. Pupils in all schools and educational institutions. Elever ye elever Elever uteksaminert (fylt skolens krav) Menn KvinnerI alt Menn KvinnerI alt Menn Kvinner I I alt 9/ ' Av disse hvor fordeling på menn og kvinner mangler. Do. 9. I universitetsåret 9/ var det i alt 9 nye studenter ved universitetene og høgskolene. Av disse ble 88 immatrikulert ved Universitetet i Oslo, mot 90 i 9/. I alt kandidater tok avsluttende eksamen ved universitetene eller høgskolene høstsemesteret 9 og vårsemesteret 9. Dette svarer til prosent flere uteksaminerte enn i 9/. Denne øking i tilgangen på nye kandidater faller hovedsakelig på filologer og realister. Driftsutgiftene til de almendannende skoler utgjorde i alt 9 millioner kroner eller 0 kroner pr. innbygger. Tabell 0. Almendannende skoler. Elementary and secondary general schools. Driftsutgifter 9/ og 9/. Millioner kroner Skoleår I Folke- Spesial- Framhalds- Folkehog- Den hogre I alt skolen skolene skolen skolene almenskole 9/ / Fag- og yrkesskolene hadde følgende driftsutgifter i skoleåret : Tabell 0. Fag- og yrkesskoler. Vocational schools. Landbrukets fagskoler Håndverksog industriskoler Sjomannsog fiskerfagskoler Driftsutgifter 9/. Millioner kroner Merkantile skoler De alm. lærerskolene Spesiallærerskoler Skoler for off. funksjonærer og andre Ymse fagskoler I alt En gjør merksam på at oppgavene over driftsutgiftene i 9/ til dels var ufullstendige, særlig for handelsskoler og gruppen «ymse fagskoler». Til «Universitet og høgskoler» var driftsutgiftene i alt millioner kroner. De totale driftsutgifter til undervisningsformål var således 8 millioner kroner eller kroner pr. innbygger i riket.

117 Summary. The enrolment of new pupils in the primary general schools in 9 was against 9 in 9. The total number of pupils in all grades of the primary general schools in 9- was. At the end of this school year 80 pupils left the school after having completed seven years compulsory education. In the continuation schools there were enrolled 9 pupils and in the first grade of the secondary general schools "realskolen" 009 pupils in 9. The number of pupils admitted in these schools in 9 corresponds to about 8 per cent of the children who finished the primary general schools at the end of the previous school year. The total number of pupils in the secondary general schools (realskolen and the gymnasium) in 9- was 0 9. Of these 0 08 passed their final examination in 9, from the "realskole" and 08 from the "gymnasium". Of the total population aged -8 years in 9-, per cent were attending a secondary general school, a continuation school or a folk high school. The number of teachers employed in the primary general schools in 9- was 00 and in the continuation schools 0. In the primary schools per cent were part-time teachers and in the continuation schools about 0 per cent. Of the teachers in the primary schools 8 per cent and in the continuation schools per cent had a diploma from a teachers' training college. The number of full-time teachers employed in the secondary general schools in 9- was. Of these had a university degree. Table 0 shows the number of pupils admitted to vocational schools in 9- and the number of pupils who finished their vocational school education in this school year. The pupils in these schools distributed by sex and age is given in table VI. About per cent of all young people between and 0 years of age were attending a vocational school in 9-. In 9-9 students began their studies at a university or high school and candidates passed their final university degree or high school examinations. For further information see table 9. In the tables 0-0 is given the amount of expenditure on current account in the different school groups. The total public current expenditure on education

118 in 9- was 8 million kroner, which corresponds to kroner per inhabitant. For information on cost per pupil in the primary and secondary general schools see table and table 9. To facilitate the use of the tables in the different chapters of the publication a translation into English of the most important concepts is given below: Almendannende skoler og spesialskoler: Adjunkt Administrasjons- og kontorpersonale Artiumslinje Bestå ( en eksamen) Brensel, lys Eksamen (lærerskole-) Eksamensrett Engelsklinjen Examen artium Fritidstiltak Gutter G Gymnas Helseutgifter Inndelingsform Inntekter (Drifts-) Jenter J Kjøp og vedlikehold av inventar. Klasse Latinlinjen Leie av bygninger Lektorer Lærere i fullstendig post Lærere i ufullstendig post Lønninger Måltider på skolen aturfaglinje orrønlinje ynorsk og bokmål Offentlige tilskott Reallinje Realskole Renter av aktiva Primary schools and secondary general schools. Special schools for handicapped children and youth: Secondary school teacher (cand. mag.) Administrative and office staff Gymnasium line Pass ( an examination) Fuel, light Final examination from a teachers' training college Examination rights Modern language line Final examination from the Gymnasium Spare time undertaking. Extra curricular activities Boys Gymnasium, Secondary general school, normally years based on years primary school Health service expenses Grading-division system, Un-divided, i. e. pupils from all grades receive instruction together in one class. -divided, i. e. pupils from the lower grades receive instruction together in one class and pupils from the upper grades in one class a. s. o. Income ( on current account) Girls Purchase and upkeep of equipment and material Class-group of pupils who receive instruction at the same time Latin line Rent Secondary general school teachers (cand. philol., cand. real.) Full-time teachers Part-time teachers Wages and salaries School meals atural science line orse line The two official orwegian languages Public grants Science line «Realskole». Secondary general school, normally years based on years primary school Interest on assets

119 Skole (Blinde) for barn og ungdom med tilpasningsvansker (Døve) for evneveike for talehemmede (kommunal og privat, høgre almen-)» (offentlig høgre almen-) Skolekrets Skolenes organisasjonsforhold Skolepenger Skoleuke Skoleår Statens bevilgninger Stipend til elevene Utdannelse for lærerne Utgifter (Andre-) Vaktmester Vedlikehold ali bygninger Schools for the blind Schools for maladjusted children and youth Schools for the deaf Schools for children of limited ability Schools for children and youth with speech defects Muni cipal and private secondary general school State secondary general school Rural school district, each with one primary school Organization and administration of the schools Tuition School-week Annual session, school-year Government appropriations Scholarship to pupils Further education of the teachers Expenditure (Other-) Caretaker Maintenance of the buildings Fag- og yrkesskoler: Vocational schools: Agronom Anlegg- og byggeteknisk linje Baker Banevokter Barnevernsarbeider Bedriftstekniker Billedhugger Bilmekaniker Blikkenslager Bokbinder Boktrykker Brannetterforskningskurs Butikkekspeditør Båtbygger Damefrisør Elektriker Elektrotekniker Feier Formann Fotograf Frysemaskinmann Fyrbøter Gartner Glassmester Gullsmed Handels- og kontorfunksjonær Herrefrisør Husmorvikar Agriculturist Building and construction line Baker Railway-guard Child welfare worker Industrial plant technician Sculptor Motor-car mechanic Tinsmith Bookbinder Printer Fire investigation course Shop assistant Boat builder Ladies' hairdresser Electrician Electro-technician Sweeper Foreman Photographer Refrigerator engine man Fireman Gardener Glazier Goldsmith Wholesale, retail and office employee Hairdresser Home help

120 8 Husstellærerinne Håndarbeidslærerinne Håndverkslærer Industri- og husflidsarbeiderske Instrumentmaker Jern- og metallarbeider Kelner Keramiker Kjemiker Konditor Konduktor Kystskipper Laborant Lensmann Likningsfunksjonær Maler Maskinarbeider Modellering Montør Motorlærling Murer Polititjenestemann Praktiske fag Pølsemaker Reklame Rorlegger Skogsarbeider Skipsbygger Skipselektriker Skipsradiokurs Skipsfører Skomaker Slakter Skredder Sløydlærer Smed Snabrukslærer Snekker Styrmann Sveiser Syerske Sykepleierske Sømkurs Tanntekniker Tapetser (møbel-) Tegning Tekstilarbeider Tekniker Telefonist (-inne) Telegrafist (-inne) Teoretiske fag Terapeut (arbeids-) Teacher of domestic economy eedlework teacher Hanicraft teacher Home crafts female worker Instrument maker Iron and metal worker Waiter Ceramic Chemist Confectioner Conductor Coastal skipper Chemist worker Districts police superintendent Assessment employee House painter Machine worker Moulding Fitter Motor-apprentice Bricklayer Police officer Practical subjects Sausage maker Advertising Plumber Forestry and logging worker Ship-builder Ship-electrician Ship-radio course Ship-master Shoemaker Butcher Tailor Wood- and metalwork teacher Smith Teacher in college for small farm-holders Joiner Mate Welder Seamstress urse Sewing course Dental mechanic Paper-hanger (Upholsterer) Drawing Textile worker Technician Telephonist Telegraphist Theoretical subjects Therapeut (trainee)

121 9 Trearbeider Tømrer Urmaker Uspesifisert Vever (-sker) Økonomisk gymnas Woodworker Carpenter Watchmaker Subjects not specified Weaver Economic gymnasium Universitet og høgskoler: Assistent Doktorgrad Dosent Embetseksamen ved: Det teologiske fakultet juridiske (jus, sosialøkonomi) historisk-filosofiske fakultet (psykologi, statsvitenskap, filologi, magister artium) matematisk-naturvitenskapelige fakultet (realfag, farmasi, aktuarfag, magister scientarium) medisinske fakultet Høgskoleeksamen orges Landbrukshøgskole Hagebrukslinjen Meierilinjen Jordbrukslinjen Utskiftningslinjen Skogbrukslinj en orges Tannlegehøgskole orges Tekniske Høgskole Arkitektavdelingen Bergavdelingen Bygningsavdelingen Elektroteknisk avdeling Kjemiavdelingen Maskinavdelingen Avdeling for teknisk fysikk Høgskole (Veterinær-) (Handels-) Kandidat Magistergrad Menighetsfakultetet (Det teologiske) Professor Studenter Universitetet i Oslo (Bergen) Vitenskapelige stipend Universities and equivalent institutions: Assistant Doctors degree Associate Professor Final University Degree at: The faculty of theology»» law (law, economics) faculty of history and philosophy (Psychology, political science, philology, magister artium) faculty of atural Science (Science branch, pharmacy, actuary branch, magister scientarium)» faculty of Medicine High school examination State College of Agriculture Department for Horticulture Dairying Farming Redistrib. of intermixed Holdings Forestry State College of Dentistry State Institute of Technology Department for Architecture» Mining» Construction Electrical engineering Chemistry» Machine engineering Applied Physics State Veterinary College State College of Business Administration and Economics Candidate Masters degree The Independant Theological College Prof essor Students at universities and colleges University of Oslo (Bergen) Scientific scholarship

122

123 Tabell I. Folkeskoler i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter 9/. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Kretser (skoler) Klasser Elever Av disse på Lærere Undervisningstid i uker i Driftsutgifter 000 kr. ste 9 skoleole trinn siste skoletrinn i fullstendig post g i ufullpost stendig småskolen I stor -n I skole Østfold fylke... Hvaler Torsnes Borge Varteig Skjeberg Berg Idd Aremark øymark Rødenes Rømskog Trøgstad S!pydeberg Askim Eidsberg Mysen Skiptvet Rakkestad Degernes Tune Rolvsøy Glemmen Kråkerøy Onsøy Råde Rygge Våler Hobøl Akershus fylke. Vestby(landdistr.) Kråkstad Ski s Frogn esodden Oppegård Bærum Asker Søndre Høland. ordre Høland Setskog Aurskog Blaker Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Lillestrøm ittedal Gjerdrum ,

124 Tabell I (forts.). Folkeskoler i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter 9/. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Kretser (skoler) Klasser Elever Av disse på Lærere.ndervisningstid forste siste i fullstendistendig i. ufu- ll - uker i skoletrintrinn skole- små- stor- post post skolen skolen Driftsutgifter 000 kr. Ullensaker es Eidsvoll annestad 0-9 Hurdal Feiring Hedmarlc fylke es Ringsaker Fumes Vang Løten Romedal Stange ord-oda Sør-Oda Eidskog Vinger Brandval Jrue Hof &snes Våler Elverum rrysil &mot Stor-Elvdal Sonia 0 0 ytre Rendal vre Rendal Engerdal Ds rolga Fynset klvdal Folldal Kvikne ppland fylke Dovre. 9. Lesja Skjåk ,om Vågå Teidal 9 8 e ord-fron ;ør-fron Iingebu yer 8 8 )stre Gausdal Testre Gausdal Tab erg 9 0 9

125 Tabell I (forts.). Folkeskoler i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter 9/. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Driftsutgifter Av disse på Lærere Undervisningstid I Kretse I (skolerj Klasser Elever forste siste i fullstendistendig små-stor- i ufull- i uker i skoletrintrinn post post skolen skole- skolen ".. Biri 8 0 Snertingdal Vardal Ostre Toten Vestre Toten Eina 80 8 Kolbu 8 0 Jevnaker Lunner Gran Brandbu Søndre Land Fluberg ordre Land Torpa Sør-Aurdal 0 0 Etnedal 0 ord-aurdal Vestre Slidre Oystre Slidre Vang Buskerud fylke Tyristrand Hole orderhov dal 8 8 Flå es Gol Hemsedal 9 98 &I 8 0 Rol Sigdal Krødsherad Vlodum Dvre Eiker edre Eiker Lier Røyken Hurum (landdistrikt) Vtre Sandsvær vre Sandsvær. 09 Flesberg Rollag Vore jvdal fondalen Vestfold fylke trømm koger

126 Tabell I (forts.). Folkeskoler i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter 9/. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. K retser (skoler) Klasser Elever Av disse på Lærere Undervisningstid '- uker i- 9 sfkroletrintrinn post post skolen I ste siste i fullstendistendig små- I stor- i ufull- skole- skolen Driftsutgiftes 000 kr, Sande Hof Botne Våle Borre Ramnes Andebu Stokke Sem øtterøy Tjørne Sandar Tjølling 9-8 Brunlanes Hedrum 00 0 Lardal Telemark fylke Siljan Gjerpen Eidanger Bamble Skåtøy Sannidal C Drangedal Solum Rolla Lunde Bø Sauherad Heddal Gransherad Hovin 8 0 Tinn Hjartdal Seljord 0 0 Kviteseid issedal Fyresdal Mo Lårdal 9 8 Vinje Rauland Aust-Agder fylke Gjerstad Vegårshei Søndeled Holt Dypvå,g Flosta Stokken Ostre Moland Froland 8 0 0

127 Tabell I (forts.). Folkeskoler i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter 9/. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Kretser (skoler) Klasser Elever disse på Lærere Undervisningstid første siste i fullstendig steng i små- I stor- i ufull- i uker i skole- trinn trinn post post skolen I f skole- skolen Driftsutgifter 000 kr Dyestad rromøy Hisøy Fjære Landvik Eide Vestre Moland Røvåg Birkenes ilyili Gjøvdal - 0 rovdal lykland Rerefoss Vegusdal [veland Elornnes Evje Bygland 9 9 Rylestad Valle Bykle 0 8 Vest-Agder fylke Randesund Dddernes rveit Vennesla [lægeland vrebø reipstad S'øgne Raise og Harkmark 9 9 Holum yslebø Laudal Finsland, 0 8 Bjelland ,,r 'rindheim 8 0 kseral Konsmo Vigmostad Stor-Audnedal pangereid kustad Lyngdal K.vås 9-0 Elægebostad Eiken Fjotland K.vinesdal Feda Elerad 8-8 0

128 Tabell I (forts.). Folkeskoler i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter 9/. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Kretser (skoler) Klasser Elever Av disse på Lærere Undervisningstid ' uker i 9 skoletrintrinn post post skolen s te siste i fullstendistendig små- stor- i ufull- skole- skolen Driftsutgiftel 000 kr, Spind Lista Hidra es Gyland Bakke Tonstad 9-8 Ovre Sirdal 8 Rogaland fylke Sokndal Lund 8-9 Heskestad Bjerkreim Helleland Eigersund Ogna Varhaug 8 08 ærbø 8 0 Klepp Time Gjestal 8 0 Eløyland Sola Madla Retland Randaberg Hole Forsand Strand Årdal Fister Eljelmeland Suldal Sauda Sand Erfjord 89 0 Jelsa edstrand Sjernarøy Finnøy 9 9 Rennesøy Aosterøy Kvitsøy Bokn 8 9 Fysvær valdsnes Stangaland &km Skudenes Utsira - 0 Torvastad Skåre Skjold 9-8 9

129 - Tabell I (forts.). Folkeskoler i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter 9/. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Kretser (skoler) Klasser Elever Av disse på forste siste skole- skoletrinn trinn Lærere i fullstendig post i ufullstendig post Undervisningstid i uker i skolen m å ssktoplren Driftsutgifter 000 kr. Vats Imsland Vike dal Sandeid Hordaland fylke Etne 8 0. Skånevik Fjelberg Olen Vikebygd Sveio Valestrand Moster Bømlo Bremnes Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Varaldsøy Strandebarm. Jondal Odda Røldal Ullensvang Kinsarvik Eidfjord Ulvik Granvin Voss Vossestrand Evanger Kvam Hålandsdal Strandvik Fusa Samnanger Os Austevoll Sund Fjell Askøy Laksevåg Fana Haus Bruvik Modalen Hosanger Hamre Asane Meland Alversund Herdla

130 8 Tabell I (forts.). Folkeskoler i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter 9/. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Kretser (skoler) Klasser Elever Av disse på Lærere Undervisningstid første i uker i Driftsutgifter siste i fullstendistendig små- stor- 000 kr. i ufull- skoletrintrinn post post skolen skole- skolen Hjelme Hordabo Manger Sæbø Lindås 9 Austrheim 9 Masfjorden Fedje Sogn og Fj. fylke 0 Gulen 9 Solund Hyllestad. Brekke Lavik Kyrkjebø 0 Vik Balestrand 9 Leikanger Sogndal Aurland 8 Lærdalog Borgund 9 Årdal 8 Hafslo 0 Luster Jostedal Askvoll Fjaler 9 Gaular Jølster Førde 9 austdal Vevring 0 Eikefjord Bru Kinn Bremanger Sør-Vågsøy ord-vågsøy Selje 0 Davik Eid Hornindal 9 Gloppen Breim 8 Innvik Stryn I i 8' More og Romsdal fylke Vanylven 8 Syvde Rovde Sande

131 9 Tabell I (forts.). Folkeskoler i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter 9/. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Kretser (skoler) Klasser Elever Av disse på Lærere Undervisningstid. i uker i Driftsutgiftet første siste i fullstendistendig små- stor- 000 kr. i ufull- skoletrinn I trinn post post skolen skoleskolen, Herøy Ulstein Hareid Dalsfjord Volda Ørsta Vartdal 9 9 Hjørundfjord Sunnylven orddal Stranda Stordal Ørskog Sykkylven Skodje Vatne Borgund Giske Vigra 8 Haram Vestnes Tresfjord Voll Eid Grytten Hen Veøy _. Eresfjord og Vistdal esset Bolsøy Sør-Aukra C Sandøy 8 ord-aukra Fræna Bud Hustad Eide Kornstad 9 Kvernes Bremsnes Grip - le Frei Gjemnes Øre 89 8 Straumsnes 8 8 Tingvoll 0 0 Øksendal Ålvundeid 9-8 Sunndal C Stangvik Asskard 0-9 Surnadal Rindal ] 9

132 0 Tabell I (forts.). Folkeskoler i bygdene. Kretser, klasser, clever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter 9/. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Kretser (skoler) Klasser Elever Av disse på forste skoletrinn siste skoletrinn I mrere i fullstendig post i ufullstendig post _ Undervisningstid i uker i Driftsutgifter 000 kr. små- I storskolen I skolen.. Stemshaug Aure Valsøyfjord Halsa Tustna Edøy Brattvær Hopen Sør-Trøndelag fylke Vinje Hemne Snillfjord Heim Sandstad Fillan Hitra Kvenvær Sør-Frøya ord-frøya ) 0 Orland Agdenes 0 0 Lensvik Rissa " 9 0 Stadsbygd 0 Stjørna Bjugn es Jøssund 0 G 0 Åfjord Stoksund Roan Osen ` Oppdal Rennebu t. Meldal Orkland Orkdal 8 8 K Orkanger 0 `,' Røros 0 Røros landsogn Brekken 0 0 9( Glåmos Alen f Haltdalen 0 0 8( Singsås ` Budal El Støren Soknedal Horg 9 f Hølonda 8-8 9: Flå 9 0 ': Melhus 9 8 ( 0 f

133 Tabell I (forts.). Folkeskoler i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter 9/. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. I Kretser I (skoler) Klasser Elever Av disse på Lærere Undervisningstid første siste i fullstendistendig små- I stor- i ufull- i uker i skoletrintrinn post post skolen I skole- skolen Driftsutgifte] 000 kr Leinstrand 9 9 ( Byneset ' 9 9 Buvik Skaun Børsa 9 9_ Geitastrand 0 f Strinda Tiller 8 9 0( Klæbu Malvik f. Selbu t. Tydal ord-trøndelag fylke Meråker Hegra Lånke, - 9 ] Stjørdal 9 9 :: Skatval ( Åsen f. Frosta 8 9 r. Leksvik Skogn Frol Verdal Ytterøy f Mosvik Verran amdalseid 0-8 C Malm 8 Z Beitstad C Sandvollan Inderøy 8 8 Røra i 8 8 U Sparbu Ogndal 9 9 Egge Stod Kvam Snåsa Sørli ordli Røyrvik - 0 amsskogan 90 9 Harran Grong Høylandet 8 Overhalla Vemundvik Klinga Otterøy 0 00 Fosnes 0 9 Flatanger

134 Tabell I (forts.). Folkeskoler i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter 9/. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Kretser (skoler) Klasser Elever A v disse på Lærere Undervisningstid forste siste i fullstendistendig små- I stor- i ufull- ' uker i skoletrintrinn post post skolen I skole- skolen Drifts- O0 kr itikna f qeeroy (olvereid Foldereid 9 8 8f ;Irravvik C,eka S Jordland fylke indal >omna ( elfjord f ronnoy S Tega evelstad 0 0 Cjotta leroy S qordvik f Ustahaug S >andnessjoen ( l.,eirfjord )revja f Tefsn jrrane f iattfjelldal :] )onnes ( qesna S lillsfjord 0 8 8( çorgen S >or-rana ( iernnes ord-rana ç, Aurøy 0 0 Prcena 8 0 Iodoy 8 ç deløy f ;rideskå eiarn >altdal lauske S >kjerstad odin S (jerringøy >orfold ordfold 0 0 8,eiranger 08 0 >teigen ak Tamaroy 8 8 rysfjord i,odingen fl Cjeldsund i]venes allangen nkenes fl lost 0 9 8,

135 Tabell I (forts.). Folkeskoler i bygdene. Kretser, klasser, clever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter 9/. Rural public primary schools. Schools, classes, Tupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. nn n I Kretser I ( le Klasser Elever Av disse på Lærere Undervisningstid forste siste i fullstendistendig små- I stor- i ufull- i uker i skoletrintrinn post post skolen I skole- skolen Driftsutgiftet 000 kr, Værøy C Moskenes 8 Flakstad S Buksnes C Rol 8 0 S Sorge Valberg C Gimsøy S Vågan Hadsel Bø Øksnes Langenes JI 9 Sortland ' Bjørnskinn C Dverberg 9 9 Andenes Troms fylke Kvæfjord Sandtorg ( Skånland 9 f. Trondenes `,' Bjarkøy Andørja ( Ibestad 9 9, Astafjord Gratangen ( Lavangen 8 8 f, Salangen ( Bardu 9 0 ] Øverbygd 8 0 f. Målselv ' Sørreisa Dyrøy t. Tranøy Torsken Berg Hillesøy 8 9 Lenvik ( Malangen ( Balsfjord 8 9 Tromsøysund ] Helgøy l. Karlsøy _ Ullsfjord : Lyngen ( Storfjord l Kåfjord ( Skjervøy `,: ordreisa ] Kvænangen 8 0 r:

136 Tabell I (forts.). Folkeskoler i bygdene. Kretser, klasser, clever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter 9/. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Kretser (skoler) Klasser Elever Av disse på forste siste skole- skoletrinn trinn Lærere i fullstendig post i ufullstendig post Undervisningstid i uker i storskolen småskolen Driftsutgifter 000 kr. Finnmark fylke Kautokeino 9 Alta 0 80 Talvik Loppa Hasvik Sørøysund 8 Kvalsund 8 0 Måsøy 9 ordkapp 9 8 Kistrand 9 89 Karasjok Lebesby 8 8 Gamvik 0 8 Berlevåg 9 Tana 0 90 Polmak esseby 8 Vardø 8 ord-varanger. 9 9 Sør-Varanger

137 Tabell II. Folkeskoler i byene. Skoler, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter 9/. Urban public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Skoler Klasser Elever Av disse på forste skoletrinn siste skoletrinn Lærere i fullstendig post i ufullstendig post Undervisningstimer pr. uke i oppadstigende klasser jt) r;lgs - u gi er 000 kr, Østfold fylke h Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Akershus fylke.. 0. Son 9 0 Drøbak Oslo , Hedmark fylke ' Hamar Kongsvinger Oppland fylke Lillehammer Gjøvik 8 9 Buskerud fylke (k Hønefoss Drammen Kongsberg Vestfold fylke... 9 '; Svelvik 8 8. ( Holmestrand '; Horten ] Åsgårdstrand... 8 ç. Tønsberg ( Sandefjord : Larvik Stavern 9 0 Telemark fylke ,: Kragerø ( Langesund ( Stathelle Brevik Porsgrunn H Skien 8 8 : otodden 88 9( Aust-Agder fylke ; Risør 8. : Tvedestrand Arendal Grimstad 8 8 8( Lillesand 0 8 9] Vest-Agder fylke & Kristiansand ! Mandal (

138 Tabell II (forts.). Folkeskoler i byene. Skoler, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter 9/. Urban public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. I s koler Klasser Elever stedisse første sips åte skoletrinn skoletrinn f i ur- reireufull stendig stendig post post Iti r nmdee r vpisi.n. i nut i oppadstigende klasser Driftsutgifter 000 kr Farsund C Flekkefjord 8 Rogaland fylke Egersund 8 8. C Sandnes Stavanger Skudeneshavn Kopervik Haugesund Bergen Sogn og Fjordane fylke, Florø... / More og Romsdal fylke Xlesund Molde Kristiansund Sor-Trondelag fylke, Trondheim ord-trondelag fylke Levanger Steinkjer 8 amsos ordland fylke.. 0 (8 8 Brønnøysund Mosjøen 00 8 Ho ] 8 Bodø arvik Svolvær 8 8 Troms fylke Harstad Tromso Finnmark fylke Hammerfest Vardø Vadsø 9 8 8

139 Tabell III. Framhaldsskoler i bygdene. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter 9/. Rural continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. Klasser/ kurs gutter Elever jenter i fullstendig post Lærere i ufullstendig post Av disse med minst 8 timers undervisning Driftsutgifter 000 kr. Østfold fylke Hvaler. Torsnes Borge Skjberg 0 8 Aremark Øymark Rodenes Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Degernes Tune Rolvsøy Glemmen Kråkerøy Onsøy Råde Våler Hobøl Akershus fylke 9 Vestby Kråkstad 0 0 Ski esodden Bærum Asker ordre Høland Aurskog Blaker. Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Lillestrøm Gjerdrum Ullensaker es Eidsvoll annestad Feiring Hedmark fylke es Ringsaker. Fumes Vang Løten

140 8 Tabell III (forts.). Framhaldsskoler i bygdene. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter 9/. Rural continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. Klasser/ kurs gutter Elever jenter Lærere i full- I stendig I post i ufullstendig post Av disse med minst 8 timers undervisning Driftsutgifter 000 kr.. Romedal 0 S'tange ord-odal S' or- Odal 9 Eidskog Vinger 9 9 Brandval 8 Grue 9-0 Hof 9 snes Våler. Elverum 0 8 Trysil 0 Amot 8 0 Stor-Elvdal 8 90 Ytre Rendal 9 0 Ovre Rendal 0 9 Engerdal - Os Tolga 0-8 Tynset Alvdal 8 Folldal Kvikne - Oppland fylke I 09 Dovre 8. Lesja. Skjåk Lom ' - Heidal 9 Sel 8 9 ord -Fron Ser-Fron 0 99 Ringebu 8 - Øyer 8 Østre Gausdal 8 Vestre Gausdal Fåberg - 9 Biri 0 Snertingdal 8 9 Østre Toten Vestre T.oten 9 Eina 9 Kolbu Jevnaker 0 Lunner 9 Gran 9 Brandbu 9 Søndre Land 9 0 Fluberg - 9 ordre Land Torpa - Ser-Aurdal 8-8

141 9 Tabell III (forts.). Framhaldsskoler i bygdene. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter 9/. Rural continuation schools. Classes I courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. I Klasser/ ' kurs gutter Elever jenter i fullstendig post Lærere i ufullstendig post Av disse med minst 8 timers undervisning Driftsutgifter 000 kr. Etnedal ord -Aurdal Vestre Slidre 9 9 Dystre Slidre 0 Vang 0 0 Vågå Buskerud fylke Tyristrand 9 Fiole 9 9 orderhov 8 8 &dal L'å. es 0 ol Fiemsedal 8 kl 0 Flo' 0 igda Krødsherad 0 0 Vlodum 8 vre Eiker 9 -edre Eiker 9 99 Lier R øyken 8 Elurum 9 ytre Sandsvær nt ore og Uvdal 9 Vestfold fylke 0 skoger 0 sande Hof Botne Borre 8 kndebu stokke 8 ;em 8 9 ntøtterøy 0 9 ;andar rj oiling 9 8 Brunlanes ledrum 8 elemark fylke ij an 0 idanger amble 8 )rangedal 9 Jolla 'Lunde 0 ;auherad 8 9

142 0 Tabell III (forts.). Framhaldsskoler i bygdene. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter 9/. Rural continuation schools. Classes /courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. ' Klasser/ kurs gutter Elever jenter i fullstendig post Lærere i ufullstendig post Av disse med minst 8 timers undervisning Driftsutgifter 000 kr. Gransherad 8 8 Tinn 9 0 Hjartdal 0 Seljord Kviteseid issedal 9 - Fyresdal 8 9 Mo Lårdal 0 Vinje Rauland Aust-Agder fylke Gjerstad 8 Vegårshei 0 Søndeled 0 8 Østre Moland 9 0 Froland Tromøy Fjære 0 Landvik Vestre Moland Høvåg Åmli 9 8 Gjøvdal Mykland og Vegusdal Iveland - - Hornnes Evje Bygland Valle 8 8 Bykle - - Vest-Agder fylke Randesund Oddernes Tveit 0 8 Vennesla Hægeland Øvrebø - 0 G-reipstad Søgne 8 Halse og Harkmark. 8 Holum Øyslebø Laudal 9 Finsland - - Grindheim - - Åseral - Sør-Audnedal 9 Spangereid 8 Lyngdal Kvås Hægebostad 8 8 8

143 Tabell III (forts.). Framhaldsskoler i bygdene. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter 9/. Rural continuation schools. Classes I courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. I Klasser/ ' kurs gutter Elever jenter i fullstendig post Lærere i ufullstendig post Av disse med minst 8 timers undervisning Driftsutgifter 000 kr. Eiken - - Fjotland 0 - Kvinesdal 9 Herad - Lista Hidra 9 Gyland 8 Bakke - - Tonstad Rogaland fylke Sokndal 9 Lund 9 Heskestad 8 - Bjerkreim 0 0 Helleland 9 Ogna 0-0 Varhaug 8 8 ærbø Klepp Time Gjestal - - Høyland 9 Sola 0 Madla 0 - Hetland Randaberg 9-9 Høle Forsand Strand 0 Årdal Fister - - Hjelmeland Suldal Sauda 9 Erfjord Jelsa edstrand - 0 Sjernarøy - - Finnøy Rennesøy 8 Mosterøy Kvitsøy Bokn 8 - Tysvær 8 Avaldsnes - 8 Stangaland Åkra 0 Skudenes 8-8 Torvastad 9 0 Skåre Skjold - Vats Imsland - 9 -

144 Av disse med minst 8 timers undervisning Klasser/ kurs Tabell III (forts.). Framhaldsskoler i bygdene. Klasser/kurr, citi (r (g lærere. Driftsutgifter 9/. Rural continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. Driftsutgifter 000 kr ,. 8. 0, 0 Vikedal Sandeid Hordaland fylke Etne Skånevik Fjelberg (Men Vikebygd Sveio Valestrand Moster. Bømlo Bremnes Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Varaldsøy Strandebarm Jondal Odda Ullensvang Kinsarvik Eidfjord Ulvik Granvin Voss Vossestrand Evanger Kvam Strandvik Fusa Samnanger Os Austevoll Sund Fjell Askøy Laksevåg Fana Haus Bruvik Modalen Hosanger Ham re Åsane Meland Alversund lierdla Hjelme Hordabo Sæbø Lindås. 0 : gutter jenter Elever i fullstendig post Lærere i ufullstendig post

145 Tabell III (forts.). Framhaldsskoler i bygdene. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter 9/. Rural continuation schools. Classes/courses, pupils and teachcrs. Expenditure on current account. I ' Klasser/ kurs gutter Elever jenter i fullstendig post Lærere i ufullstendig post Av disse med minst 8 timers undervisning Driftsutgifter 000 kr. Austerheim lasfjorden 9 9 Slegn og Fjordane fyike uen Elyllestad Brekke Lavik Kyrkjebø 9 9 Vik Balestrand 8 Leikanger 9 S' ogndal " Aurland hardai 9 Årdal 0 Hafslo 8 Luster 9 Jostedal 0 A skvoll 8 Fjaler 9 0 Gaular Jølster Førde austdal Vevring 8 9 Eikefjord 9 8 Bru Kinn 0 Bremanger Sør-Vågsøy 8 ord-vågsøy Selje 8 8 Davik F id Hornindal 0 (-; loppen 9 Breim Innvik 0 ),_. t ryn 9 More og Romsdal fylke Vanylven 0 Syvde Rovde Sande 0 8 Herøy 9 Ulstein E areid ' Volda 9 Ørsta 8 Sunnylven orddal 9 Stranda 9

146 Tabell III (forts.). Framhaldsskoler i bygdene. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter 9/. Rural continuation schools. Classes!courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. Klasser/ kurs gutter Elever jenter i fullstendig post Lærere i ufullstendig post Av disse med minst 8 timers undervisning Driftsutgif ter 000 kr. Stordal Ørskog Sykkylven Vatne 8 0 Borgund Giske 8 0 Vigra Haram 9 0 Vestnes 9 Tresfjord 8 9 Hen 9 Veøy esset 0 Bolsøy Sør-Aukra 9 Sandøy ord-aukra 0 8 Fræna. Bud 0 Hustad Eide 0 0 Kvernes 9 Bremsnes 0 0 Øre Straumsnes Tingvoll 8 Sunndal 9 Stangvik 0 Surnadal Rindal 9 Aure Valsøyfjord Halsa Hopen 8 Sør-Trøndelag fylke Hemne 8 Heim - Sandstad 9 Kvenvær 8 Sør-Frøya 9 0 ord-frøya 8 8 Orland Agdenes 9 Lensvik Rissa 9 Stadsbygd Stjorna 9 Bjugn es 9 Tossund 8 Stoksund Roan 9 Osen

147 Tabell III (forts.). Framhaldsskoler i bygdene. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter 9/. Rural continuation schools. Classes!courses, pupils and teachers. Expenditure on current account., I ' Klasser/ kurs gutter Elever jenter i fullstendig post Lærere i ufullstendig post Av disse med minst 8 timers undervisning Driftsutgifter 000 kr. )ppdal 8 9 Rennebu VIeldal 0 9 Jrkland )rkdal Jrkanger 0 - Brekken rlitmos 9.en - Elaltdalen - 9 ingsås 9 Støren okneda 0 - Elorg - - Elolonda Iehus Leinstrand - Byneset - Buvik 9 - kaun 8 Børsa 9 " Jeitastrand Strinda Filler.. Klæbu - ialvik 8 - Selbu 0 0 Vord-Trøndelag fylke Veråker 0 Elegra Lånke. 8 8 Stjørdal 0 8 Skatval 0 ksen 9 Frosta Leksvik 0 Skogn Frol Verdal 9 Ytterøy. - 9 VIosvik - - Verran 0 8 amdalseid 9 Maim 0 Beitstad [nderøy 8 Røra Sparbu - Ogndal 8 Egge 9 Stod Kvam 9 Snåsa 0

148 Tabell III (f orts.). Framhaldsskoler i bygdene. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter 9/. Rural continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. I ' Klasser/ kurs guttcr Elever jenter i fullstendig post Lærere i ufullstendig post Av disse med minst 8 timers undervisning Driftsutgifter 000 kr. ordli 9 amsskogan Harran 9 Grong 0 Høylandet 0 8 Overhalla Klinga. Otterøy Flatanger 9 Vikna ærøy Kolvereid 0 Gravvik 8 9 ordland fylke Bindal 8 8 Somna Velfjord 9 Vega 0 Vevelstad 8 0 Herøy Alstahaug Leirfjord Hattfjelldal 9 Dønnes esna 8 Elsfjord Korgen Hemnes 8 ord-rana Gildeskål 8 Beiarn 9 Saltdal Fauske Skjerstad Bodin 09 Kjerringøy 0 Sørfold 0 ordfold Leiranger 0 Steigen 8 Hamarøy Tysfjord 9 Lødingen 8 Tjeldsund 8 8 Evenes 0 0 Ball angen 8 Ankenes 0 Røst 8 Værøy 0 Moskenes 8 8 Flakstad 8 8 Buksnes 9 8 Hol 8

149 Tabell III (forts.). Framhaldsskoler i bygdene. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter 9/. Rural continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. Klasser/ kurs gutter Elever jenter i fullstendig post Lærere i ufullstendig post Av disse med minst 8 timers undervisning Driftsutgifter 000 kr. Borge Valberg Gimsøy Vågan Øksnes Langenes Sortland Dverberg Troms fylke Kvæfjord Sandtorg Skånland Trondenes Bjarkøy 0 9 Andørj a - 0 Ibestad 9 - Astafj ord Gratangen Lavangen Salangen Bardu Øverbygd Målselv - Sørreisa 8 9 Dyrøy 9 - Tranøy Torsken 8 Berg - Lenvik Malangen Tromsøysund Lyngen Kåfjord ordreisa Finnmark fylke 0 Kautokeino Alta Talvik Loppa Hasvik Måsøy ordkapp Kistrand Karasjok Berlevåg Tana Polmak esseby Sør-Varanger

150 8 Tabell IV. Framhaldsskoler i byene. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter 9/. Urban continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. Klasser/ kurs gutter Elever jenter i fullstendig post Lærere i ufullstendig post Av disse med minst 8 timers undervisning Driftsutgifter 000 kr. Østfold fylke Halden Sarpsborg Fredrikstad 9 9 Moss Oslo Hedmark fylke 8 Hamar 8 Oppland fylke 0 Lillehammer 0 Buskerud fylke Hønefoss 0 Drammen Kongsberg V estfold fylke Horten 8 Tønsberg 0 8 Sandefjord 0 Larvik Telemark fylke 0 Kragerø 9 Porsgrunn Skien 8 9 otodden Vest-Agder fylke Kristiansand Rogaland fylke Stavanger Haugesund 8 8 Bergen 9 Sogn og Fjordane fylke 9 9 Florø 9 9 More og Romsdal fylke Ålesund Kristiansund 0 Sør-Trøndelag fylke Trondheim ord-trøndelag fylke 8 Steinkjer 8 amsos 0 9 9,

151 9 Tabell IV (forts.). Framhaldsskoler i byene. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter 9/. Urban continuation schools. Classes I courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. Klasser/ kurs Elever Lærere i full- i ufullgutter jenter stendig post stendig post Av disse med minst 8 timers undervisning Driftsutgifter 000 kr. ordland fylke Brønnøysund Bodo arvik Svolvær Troms fylke Tromso Finnmark fylke Vadsø

152 0 Tabell Y. De hogre almenskoler. Klasser, clever og lærere. Driftsutgifter 9/. Sec9ndary schools. Classes, pupils and teachers. Exp(nditure on current account. Klasser Realskolen og de Gymnederste naset gymnasklasser! Realskolen og de nederste gymnasklasser Elever Gymnaset Lærere i full- i ufullstendig stendig post post Driftsutgifter 000 kr. Østfold fylke Skoler med eksamensratt: Halden off. høgre almenskole Fr.stad komm. høgre almenskole Moss komm. høgre almenskole Sarpsborg komm. høgre almenskole Askim komm. hogre almenskole Indre Østold komm. høgre almenskole, Mysen Rakkestad komm. høgre almenskole Skoler uten eksamensrett () ,? Akershus fylke Skoler med eksamensrett: Eidsvoll off. landsgymnas Eidsvoll komm. realskole Drøbak komm. høgre almenskole Asker komm. høgre almenskole. Hartmanns pensjonatskole Lillestrøm komm. høgre almenskole 8 es komm. høgre almenskole.... esodden komm. høgre almenskole Oppegård komm. høgre almenskole Ski komm. høgre almenskole.... Stabekk komm. høgre almenskole. 0 Ullensaker komm. hegre almenskole Valler komm. høgre almenskcle.. As komm. høgre almenskole Skoler uten eksamensrett () Oslo Skoler med eksamensrett: Oslo katedralskole Berg høgre skole Berle høgre skole Fagerborg høgre skole Foss hogre skole Frogner høgre skole Grefsen hegre skole Grorud høgre skole Hegdehaugen høgre skole Holtet høgre skole Kristelig gymnasium issen pikeskole ordstrand høgre skole Ris høgre skole Sinsen høgre skole Teisen høgre skole Ullern høgre skole Vahl høgre skole Vestheim høgre skole Aars og Voss høgre skole Vestheim private skole Skoler uten eksamensrett () ;

153 Tabell V (forts.). De hogre almenskoler. Klasser, elever og lærere. Driftsutgifter 9/. Secondary schools. Classes, pupils and teachers. Expenditure on current account. Klasser Realskolen og de Gymnederste naset gymnasklasser Elever Realskolen og de nederste gymnasklasser Gymnaset Lærere i full- i ufullstendig stendig post post Driftsutgifter 000 kr. Hedmark fylke 0 Skoler med eksamensrett: Hamar katedralskole 0 Kongsvinger komm. høgre alm.sk. Tynset statsrealskole Eidskog komm. realskole Elverum komm. høgre almenskole Grimerud kostskole, Ottestad... Rena komm. høgre almenskole... Skoler uten eksamensrett () Oppland fylke Skoler med eksamensrett: Gjøvik komm. høgre almenskole... 8 Lillehammer komm. høgre almensk 0 Brandbu statsrealskole Raufoss off. høgre almenskole.. Gran og Lunner høgre skole Gudbr.dal landsgymnas, Vinstra. Hammerseng pensjonatskole pr. Lillehammer Lom og Skjåk komm. realskole Valdres komm. høgre almenskole Østre Toten komm. høgre almensk Skoler uten eksamensrett () Si Buskerud fylke Skoler med eksamensrett: Drammen al. høgre almenskole Drammen komm. realskole Ringerikes høgre skole, Hønefoss Kongsberg komm. høgre almensk Hallingdal komm. realsk., esbyen Røyken realskole Hurum komm. realskole, Tofte i Hurum Modum komm. h. almensk., Vikersund Øvre Eiker komm. høgre almensk Skoler uten eksamensrett ()... 0 Vestfold fylke Skoler med eksamensrett: 8 Horten komm. høgre almenskole.. Larvik komm. høgre almenskole.. Sande Jord komm. høgre almenskole Svelvik komm. høgre almenskole. Tordenskjoldske skole, Holmestr Tønsberg komm. høgre almenskole øtterøy komm. høgre almenskole Skoler uten eksamensrett ()

154 - Tabell V (forts.). De hogre almenskoler. Klasser, elever og lærere. Driftsutgifter 9/. Secondary schools. Glasses, pupils and teachers. Expenditure on current account. Klasser Elever Realskolen og de nederste gymnasklasser Gymnaset Lærere i fullstendig tpost i ufullstendig post Realskolen og de nederste gymnasklasser Gymnaset Driftsutgifter 000 kr. Telemark fylke Skoler med eksamensrett Skien off. høgre almenskole Brevik komm. høgre almenskole Kragerø komm. høgre almenskole Langesund komm. høgre almenskole otodden komm. høgre almenskole Porsgrunn komm. høgre almenskole Bø statsrealskole Telemark landsgymnas, Bø Holla komm. realskole Tinn komm. høgre almenskole. Skoler uten eksamensrett () Aust-Agder fylke Skoler med eksamensrett: Arendal off. høgre almenskole.. Dahlske skole, Grimstad Lillesand komm. høgre almenskole Risør komm. høgre almenskole.. Tvedestrand komm. høgre almensk. Hornnes off. landsgymnas Amli statsrealskole Skoler uten eksamensrett () , 8 9 Vest-Agder fylke Skoler med eksamensrett: Kristiansand katedralskole Farsund komm. høgre almenskole Flekkefjord komm. høgre alm.skole Mandal komm. høgre almenskole.. Skoler uten eksamensrett () Rogaland fylke Skoler med eksamensrett: Stavanger katedralskole St. Svithun skole, Stavanger.... Egersund komm. høgre almenskole Haugesund komm. høgre alm.skole Kopervik interkomm. realskole Sandnes komm. høgre almenskole Rogaland off. landsgymnas, Bryne Høyland komm. realskole Sauda gym. og realskole Strand komm. høgre almenskole. Sør-Karmøy interkomm. realskole. Skoler uten eksamensrett () Hordaland fylke Skoler med eksamensrett: Voss oil. landsgymnas

155 Tabell V (forts.). De hogre almenskoler. Klasser, elever og lærere. Driftsutgifter 9/. Secondary schools. Classes, pupils and teachers. Expenditure on current account. Klasser Realskolen og de Gymnederste naset gymnasklasser Elever Realskolen og de nederste Gymnaset gymnasklasser Lærere i fullstendig post i ufullstendig post Driftsutgifter 000 kr. Voss komm. høgre almenskole. Øystese statsrealskole, Kvam.. Bruvik komm. realskole Fana komm. høgre almenskole. Haus realskole Lindås fylkesrealskole Odda komm. hegre almenskole. Os realskole, Os pr. Bergen Stord fylkesrealskole Skoler uten eksamensrett (9) Bergen Skoler med eksamensrett: Bergen katedralskole U. Pihls skole, Bergen Sydneshaugen skole, Bergen Tanks skole, Bergen Skoler uten eksamensrett () Sogn og Fjordane fylke Skoler med eksamensrett: Florø komm. høgre almenskole.. Balestrand statsrealskole Firda off. landsgym., Sandane.. Høyanger komm. høgre alm.skole Årdal komm. realskole Skoler uten eksamensrett () More og Romsdal fylke Skoler med eksamensrett Kristiansund off. h. almenskole Ålesund off. høgre almenskole.. Molde komm. høgre almenskole Tingvoll statsrealskole Volda off. landsgymnas Volda komm. realskole Åndalsnes høgre almenskole Skoler uten eksamensrett (0) Sor-Trondelag fylke Skoler med eksamensrett Trondheim katedralskole Trondhjem Borgerlige realskole Trondheim komm. høgre alm.skole Orkdal off. landsgymnas Meldal pr. realskole Orkanger komm. realskole Reiros komm. høgre almenskole Strinda komm. høgre almenskole. Støren interkomm. realskole Malvik realskole Skoler uten eksamensrett ()

156 - - Tabell V (forts.). De hogre almenskoler. Klasser, elever og lærere. Driftsutgifter 9/. Secondary schools. Classes, pupils and teachers. Expenditure on current account. Klasser Gymnaset Elever Realskolen og de nederste gymnasklasser Gymnaset Lærere i full- i ufullstendig stendig post post Realskolen og de nederste gymnasklasser Driftsutgifter 000 kr. ord-trøndelag fylke Skoler med eksamensrett: Steinkjer off. landsgymnas Steinkjer komm. høgre almenskole Levanger komm. høgre alm.skole.. amsos komm. høgre almenskole.. Stjørdal komm. realskole Verdal komm. realskole Skoler uten eksamensrett () ordland fylke Skoler med eksamensrett: Bodø off. høgre almenskole Brønnøysund høgre almenskole.. 8 Mo komm. h. realskole, Mosjøen komm. høgre almenskole. arvik komm. høgre almenskole. 0 9 Svolvær komm. høgre almenskole Leknes statsrealskole 8 Ballangen komm. realskole 9 Fauske komm. realskole Stokmarknes komm. realskole... Melbu komm. høgre alm.skole.. Hemnes komm. høgre realskole. 9 Hol komm. realskole Lodingen komm. realskole 8 Sandnessjøen komm. h. alm.skole. 8 Sortland komm. høgre almenskole 8 Sulitjelma komm. høgre alm.skole 0 Skoler uten eksamensrett (0) Troms fylke Skoler med eksamensrett: Tromso off. høgre almenskole.... Harstad komm. høgre alm.skole. Målselv statsrealskole Troms off. landsgym., Finnfjordbotn Skoler uten eksamensrett () Finnmark fylke Skoler med eksamensrett: Hammerfest høgre almenskole Vadsø høgre almenskole Vardø høgre almenskole Finnmark off. landsgym., Alta.. Alta komm. realskole Kirkenes høgre almenskole Honningsvåg komm. realskole... Skoler uten eksamensrett ()

157 Tabell VI. Fag- og yrkesskoler. ye elever etter alder ved opptakingen. Vocatioial schools. Pupils enrolled, by age. Tallet Fagskoler på skoler ye elever i alt under år år 8-9 år Av disse 0- år - år + uoppgitt L. Jordbruks- og småbruksskoler Skogskoler Hagebruksskoler i. Meieriskoler 0 : h Verkstedskoler flærlingeskoler D. Pedriftsskoler Statens teknologiske institutt i. Tekniske fagskoler Elementærtekniske skoler 9. Tekniske skoler 88 0 ;- Håndverks- og kunstindustriskoler Industri-, heimeyrke- og arbeidsskoler Sjømannsskoler D. Maskinistskoler Kokk- og stuertskoler Statens fiskerfagskoler Handelsskoler Handelsgymnas L. De alminnelige lærerskolene ). oregs Lærarhøgskule Spesiallærerskoler: Statens småbrukslærerskole... 0 II Statens yrkeslærerskole k. Statens sløyd- og tegnelærerskole Statens lærerinneskoler i husstell 9 9 ;. Statens kvinnelige industriskole Statens gymnastikkskole a. Jernbaneskolen : ). Postskolen 0 0 C e Telegrafskolen Statens Politiskole orges kommunal- og sosialskole 8,. Statens Bibliotekskole n Statens Kunstakademi C. Statsstøttede musikkskoler dl. Hotellfagskoler 8 e. Husmorskoler Barnevernsskoler 8 g. Sykepleieskoler 9, h Jordmorskoler 0

158 Tabell VII. Fag- og yrkesskoler. ye elever etter tidligere utdanwls. Vocational schools. Pupils by previous education. Fagskoler ye elever i alt Tidligere fullført almen skolegang examen artium folkeskole framhaldsskole folkehøgskole realskoleeksamen uoppgitt a. Jordbruks- og småbruksskoler b. Skogskoler C.Hagebruksskoler d. Meieriskoler - a. Verkstedskoler (Lærlingeskoler 0 b Bedriftsskoler 8-9 C,.Statens teknologiske institutt d. Tekniske fagskoler e. Elementærtekniske skoler 0 9 f. Tekniske skoler g. Håndverks- og kunstindustriskoler h. Industri-, heimeyrke- og arbeidsskoler a. Sjømannsskoler b. Maskinistskoler c. Kokk- og stuertskoler (. Statens fiskerfagskoler a. Handelsskoler b. Handelsgymnas a. Pe alminnelige lærerskolene b. oregs Lærarhøgskule Spesiallærerskoler: (.. Statens smabrukslærerskole 0-9 d. Statens yrkeslærerskole e. Statens sløyd- og tegnelærerskole f. Statens lararinneskoler i husstell g. Statens kvinnelige industriskole h. Statens gymnastikkskole 9 9 a. Jernbaneskolen 0-0 b. Postskolen 0-8 C.Telegrafskolen - 8 d. Statens Politiskole e. orges kommunal- og sosialskole... 8 a. Statens Bibliotekskole b. Statens Kunstakademi - - C.Statsstøttede musikkskoler d. Hotellfagskoler e. Husmorskoler f. Barnevernsskoler 8 8 g. Sykepleieskoler h. Jordmorskoler

159 Tabell VIII. Fag- og yrkesskoler. Lærerne etter skoler og undervisningens art. Vocational schools. Teachers by schools and subjects. Fagskoler Teoretiske fag fullst. post ufullst. post Praktiske fag fullst. post ufullst. post fullst. post Andre ufullst. post fullst. post I alt mis t t pos a. Jordbruks- og småbruksskoler b. Skogskoler 9 C. Hagebruksskoler 9 9 d. Meieriskoler b. { Lærlingeskoler a. Verkstedskoler Bedriftsskoler 8 0 c. Statens teknologiske institutt d. Tekniske fagskoler 0 e. Elementærtekniske skoler 0 f. Tekniske skoler.. 9 g. Håndverks- og kunstindustriskoler... h. Industri-, heimeyrke- og arbeidsskoler 8 0 a. Sjømannsskoler b. Maskinistskoler 9 0 D. Kokk- og stuertskoler 8 9 cl. Statens fiskerfagskoler a. Handelsskoler 9 8 b. Handelsgymnas 9 9. De alminnelige lærerskolene b. oregs Lærarhøgskule.. Spesiallærerskoler : % Statens småbrukswerskole 8 8. Statens yrkeslærerskole. Statens sløyd- og tegnelærerskole..... Statens leererinneskoler i husstell... 0 Y. Statens kvinnelige industriskole Statens gymnastikkskole L. Jernbaneskolen 9 9. Postskolen -.. Telegrafskolen Statens Politiskole 0 0. orges kommunal- og sosialskole... t. Statens Bibliotekskole 0 0 ). Statens Kunstakademi. Statsstøttede musikkskoler 9 9. Hotellfagskoler 0. Husmorskoler. Barnevernsskoler ;. Sykepleieskoler Jordmorskoler 0 Både i teoretiske og praktiske fag. Omfattr timalærere blant Telegrafverkets egt persnale.

160 Fagskoler Driftsutgifter i alt 8 Tabell IX. Fag- og yrkesskoler. Driftsutgifter Vocational schools. Expenditure and L onninger til lærerne Lønninger til annet personale Bygninger Inventar og (husleie, vedlikehold læremidler etc.) Driftsutgifter. Av Stipend til elevene a. Jordbruks- og småbruksskoler b. Skogskoler C. Hagebruksskoler d. Meieriskoler a. Verkstedskoler b. Lærlinge- og bedriftsskoler C.Statens teknologiske institutt d. Tekniske fagskoler e. Elementærtekniske skoler f. Tekniske skoler g. Håndverks- og kunstindustriskoler h. Industri-, heimeyrkeog arbeidsskoler a. Sjømannsskoler b. Maskinistskoler C.Kokk- og stuertskoler d. Statens fiskerfagskoler a. Handelsskoler b. Handelsgymnas a. De alminnelige lærerskolene b. oregs Lærarhøgskule... Spesiallærerskoler: C. Statens småbrukslærerskole d. Statens yrkeslærerskole e. Statens sløyd- og tegnelærerskole f. Statens lærerinneskoler i husstell g. Statens kvinnelige industriskole h. Statens gymnastikkskole. a. Jernbaneskolen b. Postskolen C. Telegrafskolen d. Statens Politiskole e. orges kommunal- og sosialskole a. Statens Bibliotekskole b. Statens Kunstakademi C. Statsstøttede musikkskoler d. Hotellfagskoler e. Husmorskoler f. Barnevernsskoler g. Sykepleieskoler Se teksttabell s. 0 h. Jordmorskoler..9 - I -I 0.8 I -

161 og driftsinntekter i 9/. income on current account kroner Driftsinntekter. 000 kroner dette Driftsinn' Av dette Helseutgifter Andre tekter Skoledriftsutgifter i alt P enger Renter etc. Tilskott av Tilskott Lon ri til Andre helse- av eiendom komm. og av lege osv. utgifter og aktiva fylket staten Refusjon Andre fra andre driftsinntektei komm S _ f ç,

162

163