Forts. 3. omsiagsside

Transkript

1

2 Forts. 3. omsiagsside

3

4 Tidligere utkommet Skolevæsenets tilstand 1888 NOS III 121, 1889 III 175, 1890 III 195, 1891 III 212, 1892 III 224, 1893 III 261, 1894 III 271, 1895 III 319, 1896 III 334, 1897 III 337, 1898 IV 20, 1899 IV 48, 1900 IV 84, 1901 IV 96, 1902 IV 114, 1903 V 5, 1904 V 27, 1905 V 73, 1906 V 81, 1907 V 115, 1908 V 130, 1909 V 163, 1910 V 218, 1911 VI 35, 1912 VI 67, 1913 VI 82, 1914 VI 144, 1915 VII 1, 1916 VII 26, 1917 VII 60, 1918 VII 100, 1919 VII 116, 1920 VII 136, 1921 VII 150, 1922 VII 172, 1923 VII 187, VIII 18, VIII 66, VIII 90, VIII 128, VIII 163, IX 45, IX 80, IX 106, IX 156. Skolestatistikk NOS IX 185, IX 199, X 14, X 39, X 64, X 81, X 96, X 142, X 158, X 189, XI 30, X195, XI 111, XI 164, XI 170, XI 164. Undervisningsstatistikk NOS XI 222, XI 264, XI 296, XI 315, XI 344, A 14, A 25, A 42, I A 76, I A 97, I A 133.

5 Forord I denne publikasjonen er det gitt oppgaver over barneskoler, ungdomsskoler, framhaldsskoler og spesialskoler, og over lmrere, elever m.v. i disse skoler pr. 1. oktober Statistikken er utarbeidd etter samme opplegg som for de foregaende skoleår. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 25. juli 1966 Petter Jakob Bjerve Idar Moglestue

6

7 Innhol d Oversikt Omfang og opplegg Skoler... Lærerpersonalet.0 0 * Klasser 00 Elevtallet i folke og framhaldsskolene... C Elever i barneskolene etter skolenes inndelingsform Elever i ungdomsskolene etter klassetrinn og fag. 0 0 MålforMen'i barneskolen.0 06 Engelskundervisning i 10,rneskolen... Skyss og irinlosjering ***** * ***** Private barneskoler.. Spes ialskoler.. **************.. Alle grunnskoler.0... '3 **OW. Side Tabel ler II. I. Barneskoler, ungdomsskoler og framhaldsskoler og tallet på kommuner med slike skoler IV. Barneskolene etter inndelingsform Fylkesvise oppgaver over inndelingsformen til barneskolene Lærere i full post etter skoleslag og kjønn.. V. Lærere i timepost etter skoleslag og kjønn VI. Lærere etter skoleslag, kjønn og utdanning 0 VII. VIII. IX. Fylkesvise oppgaver over lærere i barneskoler etter utdanning. Fylkesvise oppgaver over larere i ungdomsskoler etter utdarinjung Fylkesvise oppgaver over larere i framhaldsskoler etter utdanning X. Tallet på klasser e XI. Klassetallet i barneskolene etter skolenes inndelingsform XII. Elevtallet i folke og framhaldsskolene XIII. Barneskoleelevene etter klassetrinn XIV. Barneskoleelevene etter skolenes inndelingsform ow WM*

8 XV. Fylkesvise oppgaver over elever i barneskolene etter skolenes inndelingsform XVI. Elever i ungdomsskolene etter klassetrinn og kjønn XVII. Elever i ungdomsskolene etter klassetrinn og fagkrets 40 XVIII. Framhaldsskoleelevene etter klassetrinn og kjønn 41 XIX. Hjelpe og støtteundervisning i barneskolen XX. Barneskolene etter målform XXI. Barneskoleelevene , etter målform ,00 XXII. Kommuner med og uten engelskundervisning i barneskolen XXIII. Barneskoleelever med engelskundervisning etter klassetrinn. XXIV. Skyss og innlosjering av elever i folke og framhaldsskolene 46 XXV. Skoler, lærere, klasser og elever i de enkelte kommuner XXVI. Private barneskoler XXVII. Lærere i spesialskolene etter kjønn og utdanning XXVIII Elever i spesialskolene etter skoleslag, skoleår, kjønn og bosted 60 XXIX. Fylkesvise oppgaver over lærere, klasser og elever i spesialskolene 61 XXX. Elever i folke, framhalds og spesialskoler etter alder Side 45 Standardtegn Tall kan ikke forekomme

9 OVERSIKT Omfang og opplegg Statistikken over folke og framhaldsskoler gir oppgaver over elever og lærere m.v. ved kommunale og felleskommunale skoler. Tilsvarende oppgaver for de private barneskoler og spesialskolene er tatt med som egne aysnitt i publikasjonen. Statistikken over elever og klasser ved de kommunale skolene bygger på oppgaver innhentet på tre skjematyper, nemlig et skjema for barneskoler, et skjema for ungdomsskoler og et skjema for framhaldsskoler. Skjemaene sendes til skolestyrene, som sørger for at oppgavene blir sendt til Byrået samlet for alle skoler i kommunen. Fra de private barneskolene er det innhentet samme slags oppgaver som fra de kommunale skolene. På skoleskjemaene er det ikke stilt spørsmål om lærerpersonalet. Det er derimot utarbeidd et fjerde skjema for oppgaver over lærere tilsatt i full post eller i timepost ved folke og framhaldsskolene i de enkelte kommuner. Dette skjema fylles ut av skolestyrene (skoleinspektorene). På læreroppgaven er det også tatt med et spørsmål om tallet på barneskoler, ungdomsskoler og framhaldsskoler i kommunen. Dermed har Byrået fått en mulighet for å kontrollere at skoleskjemaer sendes inn for alle skoler. På et femte skjema innhentes det oppgaver over elever og lærere ved spesialskolene, det vil si skoler for dove, blinde, talehemmede, evneveike og for barn og ungdom med tilpasningsvansker. Byrået får oppgavene direkte fra hver enkelt spesialskole. Avtrykk av de fern oppgaveskjemaene som nyttes, er tatt inn som vedlegg i publikasjonen Undervisningsstatistikk I (NOS A 76). Skoler I skoleåret var det i alt kommunale og interkommunale folke og framhaldsskoler i landet. Av disse var 80 prosent barneskoler, 4 prosent ungdomsskoler og 16 prosent framhaldsskoler. Tallet på folke og framhaldsskoler var 232 eller 5 prosent lavere i skoleåret enn foregående skole&r. Nedgangen skyldes i forste rekke at undervisningen i barneskolene søkes konsentrert i større skoleenheter. Tallet på barneskoler gikk s&ledes ned med 205 eller 6 prosent fra skoleåret

10 8 Tabell 1. Barneskoler, ungdomsskoler og framhaldsskoler Skoler i alt Barneskoler I Herreds By komalt kommuner muner Ungdomsskoler By I Herreds komalt kommuner muner Framhaldsskoler I Herreds Bykomalt kommuner mimer til skoleåret I løpet av de siste fem grene er barneskoletallet redusert med vel tusen skoler, det vil si med nesten en fjerdepart. De første forsøk med ungdomsskoler ble satt i gang i tre kommuner i Siden har tallet på ungdomsskoler økt hvert år, slik at det siste år. ble undervist i en eller flere ungdomsskoler i 137 kommuner. De kombinerte skolene i Oslo er da regnet som ungdomsskoler. Utbyggingen av ungdomsskolene fører som ventet til færre framhaldsskoler. Høsten 1965 var det således 49 flere ungdomsskoler enn et år tidligere, mens på den annen side tallet på framhaldsskoler ble redusert med 76. Barneskolene er i statistikken gruppert som udelte, todelte, tredelte osv. alt etter elevenes sammensetning i klasser. Som udelt skole er regnet skoler hvor alle elevene undervises i en og samme klasse, mens sjudelte skoler er definert som skoler med elever i sju oppadgående klasser, med eller uten parallellklasser. To til seksdelte skoler kan enten være skoler med elever på alle sju klassetrinn fordelt på 26 klasser, eller det kan vare skoler som bare har..elever på enkelte klassetrinn. Tabell 2. Barneskoler etter inndelingsform Skoler Her reds I alt kom muner Udelt delt delt delt delt delt delt Bykommuner Prosent I alt Herredskommuner Bykommuner ,8 9,4 9,1 9,9 4, ,9 23,5 21,8 23,6 11, ,9 14,2 14,0 14,9 8, ,2 18,1 17,9 18,8 12, ,6 5,2 4,9 5,0 4, ,1 8,5 12,0 11,3 16, ,5 21,1 20,3 16,5 43,0 alt ,0 100,0 100,0100,0 100,0

11 Den vanligste inndelingsformen i barneskolene var todelte skoler. I alt 761 eller 22 prosent av skolene var i skoleåret todelte, mens 20 prosent av skolene var sjudelte. Nest etter disse to skoletyper var firedelte skoler mest vanlig (18 prosent). Om lag 9 prosent av barneskolene var udelte. Den tidligere papekte nedgang i tallet på barneskoler skyldes at det blir færre fådelte skoler. Tallet på udelte, todelte og tredelte skoler var således 10 prosent og tallet på fire og femdelte skoler B prosent lavere i enn i foregaende skoleår, mens tallet på seks og sjudelte,skoler gikk opp med 3 prosent. Ungdomsskolene skal være treårige, basert på 6 ars barneskole, men skolene kan ogsa unntaksvis legges opp som toårige etter 7 jars barneskole. En. attendepart (24 skoler) var basert på sistnevnte monster, enten som en mer varig eller som en helt midlertidig ordning. Etter "Lov om framhaldsskular" kan den enkelte kommune innføre obligatorisk framhaldsskole for alle ungdommer i kommunen første året etter aysluttet barneskole, når de ikke får annen videre utdanning. Framhaldsskolen kan vare toårig og i visse tilfelle med kvelds eller deltidskurs treårig, men andre og tredje skoleåret er alltid frivillig. To tredjeparter.ay.framhaldsskolene (461 skoler) hadde obligatoriske forsteårskurs hosten Som i tidligere år var de fleste framhaldsskoler ettarige. I alt 502 eller 71 prosent av skolene hadde elever bare på ettarige kurs. Av kommunene i landet hadde 14 bare barneskoler i skoleåret , 315 hadde barne og framhaldsskoler, 76 hadde barneskoler og ungdomsskoler, mens de resterende 61 kommuner hadde både barneskoler, framhaldsskoler og ungdomsskoler. Lærerpersonalet Det var i alt tilsatt eller konstituert lærere i full post og lærere i timepost i barneskolene, ungdomsskolene og framhaldsskolene pr. 1. oktober Styrere og skoleinspektører som underviser, er da regnet med. Nesten to tredjeparter av lærerne underviste på skoler i herredskommuner. Av de lærere som var tilsatt i full post var ll 152 menn og kvinner. I herredskommunene var 55 prosent av lærerne menn, mot 44 prosent i byene. I barneskolene var det flere kvinnelige enn mannlige lærere både i herreds og bykommunene. Ungdomsskolene og framhaldsskolene hadde derimot stort flertall av mannlige lærere.

12 10 Tabell 3. Lærere i full post etter utdanning Lærere uten godkjent Lærere Fag Lærere Lek utdanning i prosent Lærere med lærere uten torer av alle lærere i full god med god godog Herpostkjent kjent kjent By. adjunki alt utdan utdan utdan I alt kom reds ter kom muner ning fling ning muner Østfold ,6 12,0 5,2 Akershus ,8 3,8 Oslo ,8. 2,8 Hedmark ,4 6,8 3,7 Oppland ,6 9,0 7,5 Buskerud ,1 9,3 6,7 Vestfold ,2 4,1 4,6 Telemark ,6 14,7 10,8 AustAgder ,9 8,4 1,2 VestAgder ,1 10,7 6,7 Rogaland ,4 21,9 7,5 Hordaland ,0 19,0 Bergen ,8. 3,8 Sogn ogfjordane ,2 26,7 32,3 More og Romsdal ,3 22,6 5,8 SorTrondelag ,4 20,4 5,1 NordTrondelag ,4 17,3 9,8 Nordland ,0 29,1 3,5 Troms ,5 31,1 12,6 Finnmark...S I alt , Av disse tilsatt i: Barneskoler ,4 16,4 5,2 Ungdomsskoler ,1 9,9 7,7 Framhaldsskoler ,8 22,1 12,7 5,6 prosent av lærerne i full post var lektorer eller adjunkter, 81,9 prosent var lærere eller faglærere med godkjent utdanning, mens 12,5 prosent manglet godkjent lærerutdanning. Sammenliknet med foregående skoleår viser oppgavene over lærernes utdanningsmessige bakgrunn relativt størst oppgang i tallet på adjunkter og fortsatt nedgang i tallet på lærere uten godkjent pedagogisk utdanning. Mangelen på lærere og faglærere med godkjent pedagogisk utdanning var størst i Sogn og Fjordane, Nordland og Troms. I disse fylkene var om lag en fjerdepart av alle lærere tilsatt i full post i skoleåret uten godkjent utdanning. Prosentandelen lå lavest i Oslo, Bergen og Akershus, hvor bare 34 prosent av lærerne ikke hadde godkjent lærerutdanning.

13 11 Tabell 4. Lærere i full post Barneskoler Her By I alt reds komkom muner muner Ungdomsskoler Framhaldsskoler Her By Her By I alt reds kom I alt reds kom kom muner kom muner muner muner Hosten 1965 var det i folke og framhaldsskolene tilsatt 903 eller 4,3 prosent flere lærere i full post enn året for. Hele denne tilveksten i lærerstaben er gått til ungdomsskolene, som økte sitt lærertall med 48 prosent. I barneskolene var tallet på lærere tilsatt i full post litt mindre enn i 1964, mens tallet på lærere i framhaldsskolene gikk ned med 4 prosent. Klasser I oktober 1965 ble det undervist i til sammen folke og framhaldsskoleklasser. Det var om lag like mange som ett år tidligere. I barneskolene var klassetallet 1,6 prosent og i framhaldsskolene 9,1 prosent lavere enn året for. Tallet på klasser i ungdomsskolene Økte derimot med' 36 prosent. Tabell 5. Tallet på klasser I alt Klasser Klasser pr. skole Ung Fram Barnedoms haldsskoler skoler skoler Ungdomsskoler Barneskoler Framhaldsskoler I alt ,6 5,0 5,1 5,3 5,6 5,0 5,5 5,6 5,8 6,0 8,5 11,2 10,5 11,5 9,6 2,2 2,2 2,1 2,1 2,1 Til tross for at en rekke sjuendeklasser er overført til ungdomsskolene, økte det gjennomsnittlige klassetall i barneskolene fra 5,8 hosten 1964 til 6,0 hosten Dette skyldes i første rekke sentraliseringen av barneskoleundervisningen. I ungdomsskolene gikk klassetallet i gjennomsnitt pr. skole ned fra året for. Grunnen til dette var den store tilgangen på nye ungdomsskoler i herredskommunene (43 skoler, mot 6 i byene). Gjennomgående er ungdomsskolene i herredskommunene mindre enn i bykommunene. I skolegret var det 8,2 klasser i gjennomsnitt pr. skole i herredskommunene, mot 13,6 i bykommunene.

14 12 Elevtallet i folke og framhaldsskolene De kommunale og felleskommunale folke og framhaldsskolene hadde til sammen elever pr. 1. oktober prosent av elevene gikk i barneskolen, 10 prosent i ungdomsskolen og 6 prosent i framhaldsskolen. Tabell 6. Elever i folke og framhaldsskolene Barneskoler Ung domsskoler FramhaldsI alt skoler Av disse: klassetrinn klassetrinn Herredskommuner Bykommuner ) ) ) Hele landet S ) ) ) ) Inkl. de allmennpraktiske linjer ved de kombinerte skoler i Oslo, i alt 982 elever i , 905 elever i og 808 elever i Tidligere er disse gruppert som framhaldsskoleelever. Sammenliknet med foregående skoleår økte elevtallet med i alt eller 1,4 prosent. Tallet på elever i barne og framhaldsskolene viste fortsatt nedgang, mens elevtallet i ungdomsskolene økte med 39 prosent. Samlet økte elevtallet på 1.7. klassetrinn i barneskolen og ungdomsskolen med eller 0,8 prosent, og på klassetrinn i ungdomsskolen og framhaldsskolen med eller 5,8 prosent. Elever i barneskolene etter skolenes inndelingsform Nesten tre fjerdeparter av alle barneskoleelevene hosten 1965 gikk skoler med elever på alle sju klassetrinn. Vel 24 prosent av elevene gikk i skoler som bare omfattet 1.6. klassetrinn, mens 1 prosent gikk i småskoler,

15 13 det vil si skoler som bare har elever på de tre laveste klassetrinn. Av alle elever på 1.3. klassetrinn gikk 2,3 prosent i rene småskoler i , mot 2,5 prosent året for. De fleste elevene (77 prosent) gikk i seks eller sjudelte skolcr. 14 prosent av elevene gikk i fire eller femdelte skoler og vel 9 prosent i udelte, todelte og tredelte skoler. I de seks og sjudelte skolene økte elevtallet fra skoleåret til skoleåret med 2,4 prosent, mens det viste en nedgang på vel 9 prosent ved skoler med en annen inndelingsform. Tabell 7. Elever i barneskolene etter skolens inndelingsform Elever Prosent Her Her By I alt reds kom I alt reds komkom muner kom muner muner muner Udelt ,7 0,8 0,7 1,0 0,3 2delt ,8 4,4 3,7 5,4 0,8 3delt ,7 5,5 5,0 6,6 2,0 4delt ,2 10,5 10,2 13,5 4,3 5delt ,2 4,6 3,8 5,2 1,4 6delt ,7 16,7 23,2 23,4 22,8 7delt ,7 57,5 53,444,9 68,4 I alt ,0 100,0 100,0 100%0 100,0 I herredskommunene gikk 13 prosent av elevene i udelte, todelte eller tredelte skoler i skoleåret I bykommunene hadde vel 3 prosent av elevene denne skoleordning. Av barneskoleelevene i bykommunene gikk 91 prosent og i herredskommunene 68 prosent i seksdelte eller sjudelte skoler. Elever i ungdomsskolene etter klassetrinn og fag I skoleåret gikk 36 prosent av ungdomsskoleelevene i laveste klasse (7. klassetrinn), 35 prosent ble undervist på 8. klassetrinn og 25 prosent på 9. klassetrinn. De resterende 4 prosent fikk undervisning på 10. klassetrinn. Klassetrinnsoppgavene viser at om lag nye elever begynte i ungdomsskolene høsten En fjerdepart av disse elevene begynte sin ungdomsskoleutdanning etter å ha fullført sjuårig barneskole. Grovt regnet viser disse oppgavene at 28 prosent av sjetteklassingene og 12 prosent av sjuendeklassingene i barneskolene skoleåret fortsatte sin utdanning i ungdomsskolene. Tilsvarende overgangsprosenter var året for 18 prosent for sjetteklassingene og 11 prosent for sjuendeklassingene.

16 14 Tabell 8. Elever i ungdomsskolene Elever I alt klas klasse setrinn trinn klas klas I alt klasse se setrinn trinn trinn Prosent klas klas klasse se setrinn trinn trinn ,0 17,2 55,7 27, ,0 20,7 41,4 35,5 2, ,0 26,7 36,6 31,7 5, ,0 31,8 37,5 25,4 5, ,0 35,7 35,1 25,3 3,9 Undervisningen i ungdomsskolene er basert på en forholdsvis stor frihet i,. valg av fag og kursplaner. I 8. klasse er engelsk og tysk frivillige fag. Dersom elevene sløyfer tysk, kar de tilleggstimer i norsk, kroppsøving og forming. Elever som også sløyfer engelsk, får timer i fritt valgte fag. Dessuten kan elevene velge mellom tre ulike kursplaner i fagene norsk, matematikk og engelsk. I faget tysk er det to kursplaner. På 9. klassetrinn blir valgfriheten enda større. I tillegg til de ulike kursplaner, kan elevene her velge mellom flere grupper av fag, som allmenne fag, 'handels og servicefag, heimkunnskapsfag etc. Tabell 9. Elever på 8. og klassetrinn i ungdomsskolen etter kjønn og linje. Prosent 8. klassetrinn 9. klassetrinn alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter Plan 3 i norsk, matematikk og engelsk og plan 2 i tysk... 46,8 44,2 49,5 37,7 35,4 40,1 Andre med allmenn faggruppe... 53,2 55,8 50,5 18,7 19,1 18,2 Handels og servicefag ,5 11,1 21,9 Heimkunnskapsfag ,6 2,1 15,2 Verkstedfag ,2 29,0 3,3 Andre faggrupper ,3 I alt ' , 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 De mest krevende kursplaner er kursplan 3 i norsk, matematikk og engelsk og kursplan 2 i tysk. Disse kursplanene svarer stort sett til realskolens kray. pa 8. klassetrinn ble 47 prosent av elevene undervist etter disse planene. Jentene ble i større utstrekning enn guttene undervist etter de mest krevende kursplaner.

17 15 På 9. klassetrinn hadde de fleste (56 prosent) av elevene valgt allmenne fag. Snautt 38 prosent fulgte undervisningen etter de mest krevende kursplaner i norsk, matematikk, engelsk og tysk, mens om lag 19 prosent hadde valgt en lettere kursplan i ett eller flere av disse fagene. Også på dette klassetrinnet hadde forholdsvis flere jenter enn gutter valgt de mest krevende kursplaner. Nest etter de allmenne faggruppene var handels og servicefag og verkstedfag mest vanlig. Verkstedfag var det forst og fremst gutter som hadde valgt, mens det på den annen side var langt flere jenter enn gutter som ble undervist i handels og servicefag og i heimkunnskapsfag. Målformen i barneskolen I skoleåret ble bokmål nyttet som hovedmål ved tre femteparter av barneskolene. Den prosentvise andel av bokmålskoler var litt større enn året for. Tabell 10. Barneskoleelevene etter målform Elever Prosent I alt Nynorsk Bokmål I alt Nynorsk Bokmål , I * ,0 22,7 77, ,0 21,5 78, ,0 21,1 78, ,0 20,5 79, ,0 20,0 80,0 Siden bokmålskolene gjennomgående er to til tre ganger større enn nynorskskolene, viser elevoppgaver en større overvekt for bokmål enn skoleoppgavene gjor. Av barneskoleelevene ble således fire femteparter undervist på bokmål og en femtepart på norsk i skoleåret Fra skoleåret til skoleåret , det vil si i siste femårsperiode, gikk andelen av elever som ble undervist på nynorsk ned med 2,7 prosentpoeng Una 22,7 prosent til 20,0 prosent). I foregående femårsperiode utgjorde nedgangen i nynorskandelen 2,6 prosentpoeng. Engelskundervisning i barneskolen Det var bare 3 herredskommuner som ikke hadde engelskundervisning på et eller flere klassetrinn i barneskolen i , mot 9 året for. Disse kommunene hadde til sammen elever eller 0,3 prosent av alle elevene i barneskolene.

18 16 Tabell 11. Barneskoleelever med engelskundervisning 1963 l Elever alt Herredskommuner Bykommuner I prosent av alle elever...0_,vedi:_ commende klassetrinn Her By I reds komalt kommuner muner 4. klassetrinn ,9 8,5 12,3 15,9 5,9 5. klassetrinn ,7 72,5 82,1 76,1 93,1 6. klassetrinn ,3 96,9 98,7 98,5 99,0 7. klassetrinn ,7 95,7_11,2_21 1_11,1_ I alt ,1 67,0 70,7 69,9 72,2 Tallet på barneskoleelever som ble undervist i engelsk var 4 prosent hoyere i enn året for. I forhold til elevtallet Økte omfanget av engelskundervisningen på alle de aktuelle klassetrinn. Okingen var særlig markert på 5. klassetrinn. Skyss og innlosjering Vel elever eller 18 prosent av alle elever i barneskolene, ungdomsskolene og framhaldsskolene ble skysset til og fra skolen hver skoledag i , mens eller 1 prosent av elevene matte bo borte fra hjemmet under skolegangen. Tallene omfatter elever som innlosjeres eller skysses til og fra skolen etter bestemmelsene i 2 i folkeskoleloven.

19 17 Tabell 12. Elever skysset eller innlosjert Ungdomsskcler Barnealt skoler Elever Framhaldsskoler I prosent av elevtallet Ung Fram I Barne doms haldsalt skoler skoler skoler Skysset ,7 11,9 29,2 38,0 15,9 12,8 31,9 40,9 17,1 13,8 32,6 42,2 18,3 14,5 34,6 43,8 Innlosjert ,2 0,8 3,9 4, ,1 0,7 3,0 4, ,1 0,6 2,9 4, ,0 0,6 2,8 4,1 jyet eller innlosjert ,9 12,7 33,1 42, ,0 13,5 34,9 45, ,2 14,4 35,5 46, ,3 15,1 37,4 47,9 Nesten hver annen framhaldsskoleelev, hver tredje ungdomsskoleelev og hver sjuende barneskoleelev ble skysset eller innlosjert i skoleåret For alle tre skoleslag var hyppigheten av skoleskyss større enn foregående år, mens innlosjering av elever forekom noe sjeldnere. Skyss eller innlosjering av skoleelever var mest vanlig i de fire nordligste fylker og i Hedmark, Oppland og AustAgder. I disse fylkene ble mer enn hver fjerde folke og framhaldsskoleelev skysset eller innlosjert i Private barneskoler Pr. 1. oktober 1965 ble det undervist i 30 private barneskoler. 7 av disse la i herredskommuner og 23 i bykommuner. Skolene var gjennomgående små, og bare fire skoler var seks eller sjudelte. De private barneskcilene hadde i alt 104 lærere tilsatt eller konstituert i full post og 30 timelærere. I alt hadde de private barneskolene elever fordelt på klassetrinn. Vel 60 prosent av elevene gikk på skoler i Oslo og Bergen. Mål formen i undervisningen var bokmål. Bare 14 elever i de private skolene hadde nynorsk som hovedmål. På 5., 6. og 7. klassetrinn fikk så godt som alle elevene undervisning i engelsk. Også på 4. klassetrinn var engelsk

20 18 undervisning relativt vanlig, idet 43 prosent av 4.klassingene fikk slik undervisning. Spesialskoler Etter lov av 23. november 1951 skal staten sørge for det nødvendige antall spesialskoler for barn og ungdom som på grunn av sterkt nedsatt hørsel eller syn, tale, lese eller skrivevansker, evnedefekter eller tilpasnings vansker, bare med lite utbytte kan folge undervisningen i vanlige skoler. Administrasjonen av spesialskolene er lagt til et eget kontor i Kirke og undervisningsdepartementet, som skal ha melding om alle slike utviklingshemmede barn. For de barn som hover for opplæring i spesialskole, bestemmer departementet når og ved hvilken skole barna skal opptas som elever. Evneveike som etter proving har vist seg uskikket for skolegang, blir overført til åndssvakevernet. Pr. 1. oktober 1965 var det i alt 63 spesialskoler i landet. Vel halvparten var skoler for evneveike. Siste skoleåret ble 2 nye skoler tatt i bruk for dove og tunghorte, mens det for evneveike ble åpnet 4 nye skoler, slik at tallet på spesialskoler økte med 6. Tabell 13. Lærere, klasser og elever i spesialskolene Lærere Skoler. Klas i full i timeser ost post Elever I alt Gutter Jenter Skoler for dove og tunghørte. 4,004, Skoler for blinde og svaksynte Skoler for talehemmede Skoler for evneveike Skoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker 41.0o eo* I alt Spesialskolene hadde 493 lærere tilsatt eller konstituert i full post og 96 timelarere. Av lærerne i full post var 65 prosent lektorer, adjunkter eller lærere med godkjent utdanning, 9 prosent var faglærere med godkjent utdanning, og 26 prosent var lærere eller faglærere uten godkjent pedagogisk utdanning. Instruktører er regnet med som lærere. Det var elever ved spesialskolene, og 64 prosent av disse gikk

21 19 på skoler for evneveike. Gruppen dove og tunghørte utgjorde om lag 15 prosent av elevene, barn og ungdom med tilpasningsvansker knapt 9 prosent, blinde og svaksynte 7 prosent og talehemmede 6 prosent av elevene. Tabell 14. Tallet på spesialskoler, lærere og elever Lærere Skoler i full postl) I alt Dove og tunghorte Elever Blinde Taleog svak hemsynte mede Barn og ung Evne dom med tilveike pasningsvansker ) Inkl. instruktører. Tallet på lærere økte siste året med 14 prosent og tallet på elever med 11 prosent. Vel halvparten av økingen i elevtallet skyldtes de nye skolene for dove og tunghørte og for evneveike. Resten av økingen kan tilskrives større kapasitet ved de gamle skolene for evneveike og ved spesialskolene for blinde (svaksynte) og talehemmede. Ved skolene for barn og ungdom med tilpasningsvansker var elevtallet om lag det samme soni året Alle grunnskoler I skoleåret var det her i landet til sammen folke, framhalds og spesialskoler (grunnskoler). Disse skolene hadde pr. 1.oktober lærere tilsatt i full post og et samlet elevtall på fordelt på klasser. Tabell 15. Lærere og elever i folke, framhalds og spesialskolene Lærere i fullst l Elever l66 Elever lærer Barneskoler l ,9 24,4 24,3 Ungdomsskoler ,1 15,8 14,8 Framhaldsskoler , 17,1 15,9 Spesialskoler I alt ,0 22,

22 20 Sammenliknet med foregaende skoleår viste elevtallet i grunnskolene en 0king på 1,4 prosent, mens tallet på skoler gikk ned med 4,8 prosent og tallet på klasser bare økte med 0,2 prosent. Utviklingen gikk således fortsatt mot større skoler og klasser i grunnutdanningen, noe som i første rekke skyldes sentralisering av barneskoleundervisningen i herredskommunene. Når det gjelder lærersituasjonen, var den gjennomgående lettere i enn året for. Lærertallet i grunnskolene økte således mer enn elevtallet. Et uttrykk for dette gir elevtallet pr. lærer i full post, som gikk ned fra 22,5 i 196'4 65 til 21,8 i Fem år tidligere var tilsvarende forholdstall 25,10 Samtidig har tilgangen på kvalifiserte lærere vart god, slik at tallet på lærere uten godkjent pedagogisk utdanning var lavere i enn året for. Tabell 16. Elever i folke, framhalds og spesialskolene etter klassetrinn Barne skoler Klassetrinn Ungdomsskoler Framhaldsskoler Spesialskoler I alt Elever Prosent , , , , , ' , , , , , OOO , _ alt.. 0 ' ,0 Fordelingen av elevene i folke, framhalds og spesialskolene pr. 1. oktober 1965 etter klassetrinn viser at stadig flere av elevene på 7.klassetrinn går i ungdomsskolene. I gikk 27,0 prosent av alle elevene på dette klassetrinn i ungdomsskolene, mot 17,9 prosent året for. På 8. klassetrinn gikk det flere elever i ungdomsskolene enn et år tidligere, men samtidig var tallet på framhaldsskoleelever på dette klassetrinnet redusert med Gjennomforingen av den niårige obligatoriske skolen har derfor ikke fort til vesentlig oppgang i elevtallet på 8. klassetrinn, men bare til en overføring av elever fra framhaldsskolene til ungdomsskolene Elevtallet på 9. klassetrinn har derimot steget med eller med vel 19 prosent. Barna begynner ordinært sin skolegang i det året de fyller 7 år, men etter søknad kan de begynne et år tidligere eller et år senere (jfr. folkeskolelovens 10, 2. punktum). Av de elevene som begynte i offentlige og

23 21 private barneskoler i 1965, var under 7 år pr. 31. desember. Dels på grunn av denne aldersforskjell ved begynnelsen av skolegangen og dels fordi barnas avansement i skolen kan avvike fra det vanlige på grunn av sykdom, modningsgrad o.l. vil klasseoppgavene ikke helt samsvare med en aldersgruppering av elevene. Det er derfor i tabellen nedenfor stilt sammen tall for elevenes alderssammensetning. For alderstrinnene 713 år er tallene beregnet. Tabell 17. Elever i folke, framhalds og spesialskolene etter alder Beregnet alder pr.31/ (fodselsår) Elever Framhaldsskoler prosent av arskullet Barneskoler Ungdomsskoler Spesialskoler Beregnet årskull alt pr.31/ Elever 1 6 år 144 (1959) ,9 7 " (1958) ,3 8 " (1957) ,3 9 H (1956) ,4 10 " (1955) ,4 " (1954) ,4 12 H (1953) ,4 13 " (1952) ,5 14 " (1951) ,5 15 " (1950) ,2 16 " (1949) 17 år og over ,8 (1948 og tidligere) alt Aldersoppgavene viser, som rimelig er, at den alt overveiende del av 713åringene er elever ved folke og framhaldsskolene eller ved spesialskolene. Pr. 1. oktober 1965 var det likevel 1,3 prosent av barna i denne alder som ikke var registrert som elever ved en av disse grunnskolene. Vel to femteparter av disse barna var sjuåringer som forst begynte sin skolegang hosten 1966, mens en fjerdepart av Helevmankoen" mg påregnes a \rare 13 &ringer som alt hadde aysluttet sin grunnutdanning etter oppfylt skoleplikt. Resten av 713gringene (ca barn eller 0,4 prosent av hele aldersgruppen) må forutsettes å representere den gruppen av barn som på grunn av fysiske eller psykiske defekter faller utenfor skoleverkets ramme for en stund eller for alltid. Av 14åringene var 69 prosent og av 15åringene 35 prosent elever ved grunnskolene pr. 1. oktober Resten av disse ungdomskullene var i stor utstrekning elever ved videregående skoler.

24

25 TABELLER

26 24 Tabell I. Barneskoler, ungdomsskoler og framhaldsskoler og tallet på kommuner med slike skoler Herredskommuner Barneskoler Skoler Ung Framdoms halds I alt skoler skoler med bare barneskoler Kommuner med barneog ungdomsskole med barneog fram I alt haldsskole Østfold Akershus Hedmark. e. * a 4 kl Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland....., Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag, NordTrøndelag Nordland..., Troms Finnmark I alt Bykommuner Østfold Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder 11 VestAgder Rogaland.. 55 Bergen Sogn og Fjordane 22 More og Romsdal. 27 SørTrøndelag NordTrøndelag 26 Nordland... 4 Troms Finnmark I alt Hele landet _ _ _ ) ) Av disse hadde 61 kommuner også framhaldsskole.

27 25 Tabell II. Barneskolene etter inndelingsform Skoler med eleveryi: Welt 2delt 3delt 4delt 5delt 6delt 7de1t Skoler i alt Herredskommuner , I alt Bykommuner klassetrinn If 1 ''' o 47 If If 1 " 6. t? 1.. if ''' o I alt Hele landet klasse trinn If l it II tf it it klasse 1. trinn I? " u ! II If '"" 1 1 "'' '... o ti, it 1 1 II it I It 3 3 I/ I t? I/ 7. 1 o 1 I alt

28 Tabell III. aver inndelingsformen til Udelt 2de1t 3delt 4delt 5delt 6delt 7delt Skoler i alt Herredskommuner Østfold ", Akershus...~ Hedmark....~ Oppland Buskerud r Vestfold Telemark ~ AustAgder VestAgder Rogaland.~..~ BordaIaod Soon og Fjordane 52 I More og RonadaI SorTrondelag.~ ll NordTroudelag Nordland..~ Troms...~ I alt I I Byhommer Østfold ~.~.~ Oslo...,.~..~. 3 l Hedmark..~ Oppland ~.~~^.~~ I Buskerud Vestfold...~ 2 I Telemark AustAgder...~ 2 l Il Vest ~..^~ I Rogaland... I Bergen ~^~... l I Sogn og Fjordane ' 2 22 More og RomadaI I SorTrmodeZag NordTroodelao.. l Nordland... I 3 4 Troms I alt..~

29 27 Tabell IV. Lærere i full post etter skoleslag og kjønn Barne Ungdoms Framhaldsskoler skoler skoler Kvin Kvin Kvin Menn Menn Menn ner ner ner Alle skoler Kvin Menn ner I alt Herredskommuner Ostfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane 281 MOre og Romsdal. 483 SørTrøndelag NordTrondelag Nordland...,. 610 Troms Finnmark I alt Bykommuner 7 Østfold Oslo Hedmark., Oppland Buskerud Vestfold..., Telemark AustAgder VestAgder...0, 148 Rogaland.., Bergen ø Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Si 144 Troms øg Finnmark I alt lioodpoos s'io l Hele landet

30 28 Tabell V. Lærere i timepost etter skoleslag og kjønn Barneskoler Kvin Menn ner Ungdomsskoler Kvin Menn ner Framhaldsskoler Kvin Menn ner Alle skoler Kvin Menn ner I alt Herredskommuner 7Østfold Akershus OO Hedmark... Oppland..., Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Bykommuner Østfold... Oslo Hedmark... 0 Oppland... 0 Buskerud.. Vestfold Telemark... AustAgder VestAgder Rogaland.. 00 Bergen...Q. Sogn og Fjordane More og Romsdal. SørTrøndelag NordTrondelag. Nordland....0 Troms Finnmark.. I alt _ Hele landet O

31 29 Tabell V. Lærere etter skoleslag, kjønn og utdanning Kvinner Ungdoms Barneskoler skoler Kvin Kvin Menn Menn Menn ner ner Framhaldsskoler Alle skoler Menn Kvinner I alt Herredskommuner Tilsatte eller konstituerte i full post: Lektorer Adjunkter Lærere med godkjent utdanning(lærerprøve) Faglærere med godkjent utdanning Lærere eller faglærere uten godkjent utdanning alt i full post Timelærere tilsatt i full post i andre skoler Timelærere tilsatt i timepost også i andre skoler Timelærere uten undervisning iandre skoler Timelærere i alt Bykommuner Tilsatte eller konstituerte i full post: Lektorer Adjunkter Lærere med godkjent utdanning( lærerprøve) Faglærere med godkjent utdanning Lærere eller faglærere uten godkjent utdanning I alt i full post Timelærere tilsatt full post i andre skoler Timelærere tilsatt i timepost også i andre skoler Timelærere uten undervisning iandre skoler Timelærere i alt / ' , Hele landet Lamere i full post Timelærere

32 30 Tabell VII. Fylkesvise oppgaver over lærere i barneskoler etter utdanning Full ost Lektor Lærere Fag Lærere er og med lærere eller adjunk godter med fag kjent god lærere utdanning kjent uten utdan godkj. ning utd. Tilsatte alt i full post i andre skoler Timepost Tilsatte i timepost også i andre skoler Uten undervis alt ning andre skoler Herredskommuner Østfold Akershus Hedmark... VO* Oppland... Buskerud.. Vestfold.0 Telemark.. AustAgder VestAgder Rogaland.. Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrondelag.. NordTrøndelag. Nordland Troms Finnmark... I alt ,2a Bykommuner Ostfold Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Bergen Sognog Fjordane More og Romsdal SørTrondelag NordTrøndelag Nord land ',44 Troms... *000* Finnmark I alt i Hele landet

33 31 Tabell VIII. Fylkesvise oppgaver over lærere i ungdomsskoler etter utdanning Herredskommuner 16 Østfold 26 Akershus... Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal. SørTrøndelag NordTrondelage. Nordland Troms Finnmark _Ii st Lektor Lærere Fag LærereTil Til Uten er og med lærere eller I satte satte under I adjunk god med fag alt i full i time vis alt ter kjent god lærere post i post fling i utdan kjent uten andre også i andre fling utdan godkj skoler andre skoler nin utd. skoler { ' I alt Bykommuner Østfold Oslo Hedmark _ Oppland _ Buskerud Vestfold Telemark ' 28 AustAgder..... VestAgder Rogaland Bergen pm Sogn og Fjordane More og Romsdal. SørTrøndelag Nord Trøndelag..._ Nordland..... _ Troms Finnmark I alt Hele landet

34 32 Tabell IX. Fylkesvise oppgaver over'lærere i framhaldsskoler etter utdanning Lektor Lærere Fag Lærere er og med lærere eller adjunly. god med fagter kjent god lærere utdan kjent uten ning utdan godkj. nin utd. Til Til Uten I satte satte under I alt i full i time vis alt post i post ning i andre også i andre skoler andre skoler skoler Herredskommuner Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrondelag Nordland Troms Finnmark I alt Lyis.911E911. Østfold Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Bergen... _ Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag.. NordTrondelag Nordland Troms Finnmark I alt Hele landet *

35 33 Tabell X. Tallet på klasser Herredskommuner Ungdomsskoler Framhaldsskoler Barne Alle skoler kl. kl. kl. kl. I alt skole skole I alt skoler trinn trinn trinn trinn år år Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal , SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark I alt _ Bykommuner ' Østfold ' Oslo ) Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark g 557 AustAgder VestAgder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane More og 8 Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Hele landet ) Omfatter en klasse som går 3.skoleår. 2) Omfatter to klasser som gar 3.skoleår. 3) Omfatter tre klasser som går 3.skoleår ' I