UNDERVISNINGSSTATISTIKK

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 97 UNDERVISNINGSSTATISTIKK HEFTE I FOLKE- OG FRAMHALDSSKOLER EDUCATIONAL STATISTICS Volume I Primary and Continuation Schools STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY O SL O 1 964

4 Tidligere utkommet Skolevæsenets tilstand 1888 III 121, 1889 III 175, 1890 III 195, 1891 III 212, 1892 III 224, 1893 III 261, 1894 III 271, 1895 III 319, 1896 III 334, 1897 III 337, 1898 IV 20, 1899 IV 48, 1900 IV 84, 1901 IV 96, 1902 IV 114, 1903 V 5, 1904 V 27, 1905 V 73, 1906 V 81, 1907 v 115, 1908 V 130, 1909 V 163, 1910 V 218, 1911 VI 35, 1912 VI 67, 1913 VI 82, 1914 VI 144, 1915 VII 1, 1916 VII 26, 1917 VII 60, 1918 VII 100, 1919 VII 116, 1920 VII 136, 1921 VII 150, 1922 VII 172, 1923 VII 187, VIII 18, VIII 66, VIII 90, VIII 128, VIII 163, IX 45, IX 80, IX 106, IX 156. Skolestatistikk Ø 185, IX 199, X 14, X 39, X 64, X 81, X 96, X 142, X 158, x 189, XI 30, XI 95, XI 111, XI 164, XI 170, XI 164. Undervisningsstatistikk XI 222, XI 264, XI 296, XI 31 5, XI 344, A 14, A 25, A 42, I A 76.

5 Forord I denne publikasjonen er det gitt oppgaver over lærere, elever m.v. i barneskoler, ungdomsskoler, framhaldsskoler og spesialskoler pr. 1. oktober Bortsett fra at oppgavene over undervisningstiden i barne- og framhaldsskolene er sløyfet, er statistikken utarbeidd etter samme opplegg som i foreggende skoleår. Arbeidet med statistikken har vært ledet av konsulent Singulf Olsen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 8. mai 1964 Petter Jakob Bjerve Idar Plogl es tue

6

7 Innhold Oversikt Side Omfang og opplegg... o... o o... e... 7 Skoler...o Lærerpersonalet Klasser Elevtallet, i folke. og framhaldsskolene Elever i barneskolene etter skolenes inndelingsform Elever i. ungdomsskolene etter klassetrinn og fag Målformen, i. barneskolen Engelskundervisning i barneskolen......o Skyss og innlosjering o..., Private barneskoler'..., Spesialskoler Sammenfatning Tabeller I. Barneskoler, ungdomsskoler og framhaldsskoler og tallet på koromner med slike skoler o... t r" 1 II. Barneskolene etter inndelingsform... - III. Fylkesvise oppgaver over inndelingsformen til barneskolene... 2 IV. Lærere i full post etter skoleslag og kjønn...o V. Lærere i timepost etter skoleslag og kjønn... 3 VI. Lærere etter skoleslag, kjønn og utdanning VII. Fylkesvise oppgaver over lærere i barneskoler etter utd anning, VIII. Fylkesvise oppgaver over lærere i ungdomsskoler etter utdanning.. 33 IX. Fylkesvise oppgaver over lærere i framhaldsskoler etter utdanning. 34 X. Tallet på klasser... 3., XI. Klassetallet i barneskolene etter skolenes inndelingsform XII. Elevtallet i folke- og framhaldsskolene...o.... XIII. Barneskoleelevene etter klassetrinn XIV. Barneskoleelevene etter skolenes inndelingsform XV. Fylkesvise oppgaver over elever i barneskolene etter skolenes inndelingsform t "

8 Side XVI. Elever i ungdomsskolene etter klassetrinn og kjønn XVII.Elever i ungdomsskolene etter klassetrinn og fagkrets O. 42 XVIII.Framhaldsskoleelevene etter klassetrinn og kjønn XIX. Elever i barneskolen med hjelpe- eller støtteundervisning... XX. Tallet på barneskoler etter målform OWOO OOMOO XXI. Tallet på elever i barneskoler etter målform....w640.1/ XXII.Kommuner med og uten engelskundervisning i barneskolen XXIII. Barneskoleelever med engelskundervisning XXIVa ems og-innlosjering av elever i folke- og framhaldsskolene XXV. Tallet på skoler, lterere, klasser og elever i de enkelte kommuner. 49 XXVI. Private barneskoler , f * 65 XXVII. larere i spesialskolene etterkjønn og utdanning XXVIII. Elever i spesialskolene etter skoleslag, skoleår og kjønn XXIX. T'lkesvise oppgaver over lærere, klasser og elever i spesial- Sko.l.epte...,, a Standardtegn. Logisk umulig - Null.. Oppgave mangler

9 OVERSIKT Omfang og opplegg Statistikken over folke- og framhaldsskoler gir oppgaver over elever og lærere m.v. ved kommunale og felleskommunale skoler. Tilsvarende oppgaver for de:private barneskoler og spesialskolene er tatt med som egne'avsnitt. i sjoneni Statistikken over elever og klasser ved de kommunale skolene bygger på oppgaver innhentet på tre skjemaer, nemlig et skjema for barneskoler, et skjema for ungdomsskoler og et skjema for framhaldsskoler. Skjemaene sendes til skolestyrene, som sørger for at oppgavene blir sendt til Byrået samlet for alle skoler i kommunen. Fra de private barneskolene er det innhentet samme slags oppgayer som fra de kommunale skolene. På skoleskjemaene er det ikke stilt spørsmål om lærerpersonalet. Det er derimot utarbeidd et fjerde skjema for oppgaver over lærere tilsatt i full post eller i timepost ved folke- og framhaldsskolene i de enkelte kommuner. Dette skjema fylles ut av skolestyrene (skoleinspektørene). På læreroppgaven er det også tatt med et spørsmål om tallet på barneskoler, ungdomsskoler og framhaldsskoler i kommunen. Dermed har Byrået fått en mulighet for å kontrollere at skoleskjemaer sendes inn for alle skoler. På et femte skjema innhentes det oppgaver over elever og lærere ved spesialskolene, det vil si skoler for dove, blinde, talehemmede, evneveike og for barn og ungdom med tilpasningsvansker. Byrået far oppgavene direkte fra hver enkelt spesialskole. Avtrykk av de fem oppgaveskjemaene som nyttes, er tatt inn som vedlegg i publikasjonen Undervisningsstatistikk I (NOS A 76). Den pågående utbyggingen av folkeskolen til en niårig enhetsskole har gjort det nødvendig å skille mellom barneskoletrinnet og ungdomsskoletrinnet. I undervisningsstatistikken omtales disse skoletrinn som henholdsvis barneskolen og ungdomsskolen. Ved vurdering av tallene må en være oppmerksom på at begge skoleslag har elever på 7. klassetrinn. Skoler I skoleåret var det i alt kommunale og interkommunale folke- og framhaldsskoler i landet. Av disse var eller 81 prosent barneskoler, 96 eller 2 prosent ungdomsskoler og 832 eller 17 prosent framhaldsskoler.

10 8 Tabell 1. Barneskoler, linjedelte ungdomsskoler og framhaldsskoler _ow Barneskoler Ungdomsskoler Framhaldsskoler B der B er B er Byer Byer Byer Det var til sammen 175 eller 3,5 prosent færre folke- og framhaldsskoler i enn et år tidligere. Denne nedgang skyldes først og fremst at barneskoleundervisningen på bygdene fortsatt søkes konsentrert i større skoleenheter. Tallet på barneskoler i landkommunene var således 5 prosent lavere i enn i I siste femårsperiode har barneskoletallet for bygdene gått ned med hele 21 prosent. Utbyggingen av ungdomsskolene fewer som ventet til færre framhaldsskoler. I var det i alt 32 flere ungdomsskoler og 20 færre framhaldsskoler enn et år tidligere. Barneskolene er i statistikken gruppert som udelte, todelte, tredelte osv. alt etter elevenes sammensetning i klasser. Som udelte skoler er regnet skoler hvor alle elevene undervises i en og samme klasse, mens sjudelte skoler er definert som skoler med elever i 7 oppadgående klasser, med eller uten parallellklasser. To- til seksdelte skoler kan enten være skoler med elever på alle 7 klassetrinn fordelt på 2-6 klasser, eller det kan være skoler som bare har elever på enkelte klassetrinn. Den vanligste inndelingsformen i barneskolene var todelte skoler. I alt 965 eller fjerdeparten av skolene var todelte, mens 21 prosent av skolene var sjudelte. Nest etter disse to skoletyper var firedelte skoler mest vanlig (18 prosent). Om lag 9 prosent av barneskolene var udelte. Som rimelig er, var det flest fådelte skoler i landkommunene. Over halvparten (51 prosent) av skolene her var udelte, todelte eller tredelte, mens mindre enn fjerdeparten var seks- eller sjudelte. I byene var 83 prosent av skolene seks- eller sjudelte. Den tidligere påpekte nedgang i tallet på barneskoler skyldes at det blir færre fådelte skoler på bygdene. I var således tallet på udelte og todelte skoler 9 prosent lavere enn året for. Denne reduksjonen betyr imidlertid ikke at det blir færre småskoler, det vil si skoler med elever bare på første, annet og tredje klassetrinn. Tallet på småskoler, som pr. definisjon er fådelte, økte nemlig.fra 86 i til 106 i

11 9 Tabell 2. Barneskoler i bygdene etter inndelingsform Skoler 1) Prosent o u- delt , , de1t c , ,8 3-delt ,5 14,2 15,1 15,2 15,9 4-delt ,2 19,5 20,2 20,3 19,5 5-delt , ,9 6 - delt ,9 3, ,5 6,2 7- delt 7p8 _11? 672 i ,9_ 16,7 16, loo,o loo,o 100, ) Eksklusive skoler med elever bare på klassetrinn (småskoler). De første forsøk med ungdomsskoler ble satt i gang i 1955 i de tre landkommunene Malm i Nord--Trøndelag og Sykkzrlven og Orsta i More og Romsdal. To år senere ble fire nye skoler satt i gang. Siden har t:llet på linjedelte ungdomsskoler økt hvert år, og det ble siste skoleår undervist i en eller flere skoler i alle : fylker. De kombinerte skolene i Oslo er da regnet som ungdomsskoler. I alt var 96 ungdomsskoler i gang pr. l oktober 1963 mot 64 skoler året for, Ungdomsskolene skal vmre treårige skoler basert på 6 års barneskole, men skolene kan også unntaksvis legges opp som toårige skoler etter 7 års barneskole. Vel fjerdeparten av ungdosskolene (28 skoler) var basert p& sistnevnte monster, enten som en mer varig eller som en helt midlertidig ordning. Etter "Lov om frcmhaldsskular" kan den enkelte kommune innføre obligatorisk framhaldsskole fo:2 alle uncdo=er i kommunen første året etter avsluttet barneskole, når de iike f-'r annen videre utdanning. Framhaldsskolen kan were toårig og i visse tilfella m2d kvelds- eller deltidskurs treårig, men andre og tredje skoleåret er alltid frivillig, De fleste framhaldsskolene var i, som i tidligere år, ettil-ige. Av skolene hadde således 661 eller 84 prosent bare elever på ettårige kurs. I alt hadde 580 kommuner framhaldsskole i Skolen var obligatorisk i 328 og frivillig i 238 kommuner. 14 kommuner hadde både obligatoriske og frivillige framhaldsskolekurs, idet skolen var gjort obligatorisk første året for elever fra enkelte kretser (eller kommuner) og frivillig for andre. Av kommunene i landet hadde 54 bare barneskoler i skoleåret , 556 hadde barneskoler og framhaldsskoler, 55 hadde barneskoler og ungdomsskoler, mens de resterende 24 kommuner hadde både barneskoler, framhaldsskoler og ungdomsskoler.

12 10 Lærerpersonalet Det var i alt tilsatt eller konstituert lærere i full,post og lærere timepost i barneskolene, ungdomsskolene og framhaldsskolene pr. 1. oktober Styrere og skoleinspektører som underviser, er da regnet med. Om lag tre fjerdeparter av lærerne underviste på skoler i landkommuner. Av lærere tilsatt i full post var menn og kvinner. På bygdene var 55 prosent av lærerne menn, og det var her flere menn enn kvinner i alle tre skoleslag. I byskolene var bare 41 prosent av lærerne menn. Her var det flere kvinnelige enn mannlige lærere i barneskolen, mens ungdomsskolen og framhaldsskolen hadde en overvekt av mannlige lærere. Timeposter var hyppigst på bygdere, Her arbeidde 15 prosent av alle lærerne som timelærere mot 9 prosent i byene. Både i byer og bygder var det langt flere kvinner enn menn blant timelærere. Tabell 3. Lærere i full post etter utdanning A,...i......, Av disseslærere uten godkjent Lærere Lærere Fag- Learere utdanning i prosent Lekfull med lærere uten av lærere i alt i torer post godkjent med god- godkjent og ad-, Bygder Byer I alt i alt utdan- kjentut-utdanjunkter danning ving Østfold ,2 7,8 11,6 Akershus ,3 (33,3) 5,4 Oslo ,8 3,8 Hedmark ,1 1,2 11,2 Oppland ,3 3,0 10,7 Buskerud ,2 6,8 1 2,4 Vestfold ,4 3,5 7,2 Telemark ,7 11,7 15,6 Aust-Agder ,4 6,0 11,2 Vest-Agder ,6 2,6 7,8 Rogaland ,7 7,0 16,8 Hordaland ,6 18,6 Bergen ,3 4,3 Sogn og Fjordane ,7 4,8 27,0 More og Romsdal ,3 7,3 20,4 Sor-Trøndelag ,9 2,6 15,9 Nord-Trondelag ,1 6,0 16,3 Nordland ,3 5,8 27,7 Troms ,8 1,1 28,6 Finnmark... b/ ,7 17,1 24,7 I alt _ ,2 5,1 14,8 Av disse tilsatt i: Barneskoler ,5 4,3 14,7 Ungdomsskoler ,9 5,7 8,5 Framhaldsskoler ,0 13,6 19,8

13 11 Om lag 3 prosent av lærerne i full post var lektorer eller adjunkter, 82 prosent var lærere eller faglærere med godkjent lærerutdanning, mens 15 prosent av lærerne manglet godkjent lmrerutdanning. -Mangelen på lærere og faglærere med godkjent pedagogisk utdanning var størst i Sogn og Fjordane, Nordland, Troms og Finnmark. I disse fylkene var vel fjerdeparten av lærerne uten godkjent utdanning. Prosentandelen lå lavest i byfylkene Oslo og Bergen, hvor bare 4 prosent av lærerne manglet godkjent lmrerutdanning (se tabell 3). Samenliknet med skoleåret økte tallet på lærere tilsatt i Lull post i folke- og framhaldsskolene med i alt 907 eller med 4,6 prosent. I barneskolene og ungdomsskolene var det til sammen 6 prosent flere lærere høsten 1963 enn året for, mens lærertallet i framhaldsskolene gikk ned med 5 prosent i dette tidsrom. Tabell 4. Lærere i full post BarneskolerUngdomsskoler Framhaldsskoler 1. 3.yder I alt Fra høsten 1963 til høsten 1964 har det vært en betydelig øking i tallet på adjunkter i folke- og framhaldsskolene. Dette skyldes ikke bare endringer i utdanningsstrukturen, men også rent lønnsmessige forhold. En del av de lærere som tidligere hadde 2. utdanningsopprykk på lonnsregulativet, har således nå fått status som adjunkter. Klasser I oktober 1963 ble det til sammen undervist i folke- og framhaldsskoleklasser. Det var om lag 1 prosent færre klasser enn et å:r tidligere. I barneskolene var klassetallet 1,6 prosent og i framhaldsskolene 7,4 prosent lavere. Tallet på klasser i ungdomsskolene økte derimot med 40 prosent i dette tidsrom.

14 12 Tabell 5. Klasser Barne - skoler Ungdomsskoler Framhaldsskoler I alt B ygder e o a o e e B yer O H ele landet _ e e s i i Til tross for at en rekke 7. kla sser er overført til ungdomsskolene, økte det gjennomsnittlige klassetall i barneskolene på bygdene fra 4,6 høsten 1962 til 4,8 høsten Denne økingen skyldes i første rekke sentralisering av barneskoleundervisningen. For byene gikk det gjennomsnittlige klassetall i barneskolene ned fra 21,4 til 20,6. Elevtallet i folke-- og framhaldsskolene De kommunale og felleskommunale folke- og framhaldsskolene hadde til sammen elever pr. 1. oktober prosent av elevene gikk i barneskolen, 5 prosent i ungdomsskolen og 8 prosent i framhaldsskolen. Tre fjerdeparter av elevene gikk på skole i landkommuner. Fra skoleåret har tallet på elever i barneskolen stadig sunket, vesentlig fordi de store fødselskullene fra årene er gått ut av skolen, men også på grunn av overgangen til ungdomsskoler. Nedgangen i elevtallet på grunn av fødselskullenes størrelse er nå opphørt, og i skoleåret er tallet på elever på klassetrinn i barneskolen og ungdomsskolen noe høyere enn året før.

15 13 Tabell 6. Elever i folke- og framhaldsskolene Ung- Framdoms- halds- skoler skoler Barneskoler I alt Av disse: klasse- klassetrinn trinn B ygder ) B yer OOOOO ea* o f-', , ) H ele landet ) o boor... ofilloom , ) ) Etter oppgaver fra Kirke- og undervisningsdepartementet. 2) Inkl. de allmennpraktiske linjer ved de kombinerte skoler i Oslo, i alt 982 elever. Tidligere er disse gruppert som framhaidsskoleelever. I ungdomsskolene var det elever pr. 1. oktober Elevene på de allmennpraktiske linjer ved de kombinerte skoler i Oslo er da medregnet. Tidligere ble disse elevene gruppert som framhaldsskoleelever. Korrigert for denne endringen okte elevtallet i ungdomsskolene med 34 prosent sammenliknet med skoleåret I samme periode gikk tallet på elever i framhaldsskoiene ned med vel 5 prosent. Samlet økte elevtallet på klassetrinn i folkeog framhaldsskolene med 1,6 prosent fra til Elever i barneskolene etter skolenes inndelingsform Vel 87 prosent av alle barneskoleelevene gikk i skoler med elever på alle sju klassetrinn. Om lag 10 prosent av elevene gikk i skoler som bare omfattet klassetrinn, mens 1 prosent gikk i småskoler, det vil si skoler som bare har elever på de tre laveste klassetrinn. Som tidligere nevnt er tallet på småskoler okt sammenliknet med foregående skoleår. Av samtlige elever på klassetrinn gikk 2,2 prosent i rene småskoler i mot 1,5 prosent året for.

16 14 Tabell 7. Elever i barneskolene etter skolenes inndelingsform r Byer I alt Elever Prosent Elever Prosent Elever Prosent U-delt ,9 43 0, ,7 2--delt , , ,8 3-delt soeo , , '5,7 4-delt , , ,2 5-delt.000,0*. POW , , ,2 6-delt , , ,7 7-delt.. oodowesaeo , , ,7 I alt ,2_ ,0 De fleste elevene (72 prosent) gikk i 6- eller 7-delte skoler. Vel - 16 prosent av elevene gikk i 4- eller 5-delte skoler og 11 prosent i udeltp,_ 2-delte eller 3-delte skoler. På bygdene gikk vel 14 prosent av elevene i udelte, 2 -delte eller 3-delte skoler. I byene var det mindre enn 2 prosent av elevene som hadde denne skoleordningen, og de fleste av disse gikk i rene småskoler. Av barneskoleelevene gikk i byer 93 prosent og i bygder 65 prosent i 6- eller7-delte skoler. Tabell 8. Elever i barneskolene på bygdene etter skolenes inndelingsform Elever Prosenttall U-delt ,3 1,2 1,1 1,0 0,9 2- " ,3 9,8 8,5 6,9 6,3 3- " ,2 8,0 7,9 7, 27, 2 4- " ,2 17,5 17,3 15,5 14,1 5- " ,7 5,0 5,5 6,0 6,2 6- " ,5 5,2 5,4 8,1 12,1 7- " / 1.6.J Ialt , l_215 3_ ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Oppgavene for tidligere år over elever i barneskolen etter skolens inndelingsform omfatter ikke byskolene, og tabell 8 gir derfor bare tilbakegående tall for bygdene. Utviklingen i elevtallet viser de samme trekk som tidligere påpekt for tallet på skoler, det vil si at det stadig blir færre og færre elever i fådelte skoler. Elever i ungdomsskolene etter klassetrinn og fag Undervisningen i ungdomsskolene er basert på en forholdsvis stor frihet i valg av fag og kursplaner. I 8. klasse er således engelsk og tysk frivillige

17 1 5 fag. Dersom elevene sløyfer tysk, får de tilleggstimer i norsk, kroppsøving og forming. Elever som også sløyfer engelsk, får timer i fritt valgte fag. På 9. klassetrinn kan elevene både velge mellom grupper av fag (allmenne fag, kontor- og butikkfag, heimkunnskapsfag etc.) og mellom ulike kursplaner for de enkelte fag. En elev kan for eksempel velge den mest krevende plan i matematikk og den minst krevende plan i engelsk. De kursplaner som elevene har valgt, er det imidlertid ikke innhentet oppgaver over Tabell 9. Elever i ungdomsskolene 7. klasse- 8. klasse- 9. klasse- 10.klassetrinntrinn trinn trinn I alt o Vel en fjerdepart av ungdomsskoleelevene siste skoleåret gikk i laveste klasse (7. klassetrinn), 37 prosent ble undervist på 8. klassetrinn og 31 prosent på 9. klassetrinn, mens de resterende 5 prosent av elevene fikk undervisning på 10. klassetrinn. På 8. klassetrinn hadde over halvparten av elevene sløyfet et eller begge språkfag. Til sammer A7 prosent av elevene fikk undervisning i to fremmede språk. pa 9 klassetrinn hadde 39 prosent valgt allmenne fag med to fremmede språk. 18 prosent av elevene hadde valgt kontor- og butikkfag, 9 prosent heimkunnskapsfag og 15 prosent verkstedfag (forming). Av de resterende 19 prosent hadde de fleste valgt allmenne fag med ett fremmed språk. Elevenes fordeling på fag varierer sterkt fra fylke til fylke. Disse variasjonene henger for en del sammen med ulike skolemonster På steder der utbygging av ungdomsskolen er kommet lengst, er realskolen nedlagt. Her vil det naturlig nok være flere som velger allmenne fag med to fremmede språk, enn på steder med realskole. Idens 51 prosent av jentene på 6. klassetrinn hadde valgt allmenne fag med to fremmede..,råk, var tallet for gutter 45 prosent. På 9. klassetrinn var denne forskjellen jamnet ut, og det var her relativt like mange gutter som jenter med to språkfag I valg av de mer praktisk betonte grenene på 9. klassetrinn hadde guttene i stor utstrekning (28 prosent) valgt verkstedfag, mens jentene ofte (24 prosent) valgte kontor- og butikkfag.

18 1 6 Tabell 10. Elever på 8. og 9. klassetrinn i ungdomsskolen etter fag. Prosent 8. klassetrinn 9. klassetrinn Allmenne Allmenne Andre Kontor- Heimfag med Andre fa _ fag med o fin- Verk- fa 2 frem- g- 2 frem- g sted- g- I alt leret- butikk- skaps- leretser fa. mede mede o fag fag g ser s raks råk Ostfold 51,6 48,4 100,0 52,9 12,5 13,5 10,1 11,0 100,0 Akershus... 59,2 40,8 100,0 46,0 13,1 10,2 2 3, 27,5 100,0 Oslo... _ 100,0 100,0-66,1 15,8 18,1-100,0 Hedmark... 40,7 59,3 100,0 37,4 17,1 12,3 24,1 9,1 100,0 Oppland... 36,5 63,5 100,0 28,8 33, 19,8 13,5 14,8 100,0 Buskerud 35,3 64,7 100,0 53,6-13,6 11,7 21,1 100,0 Vestfold... 56,2 43,8 100,0 40,1 21,8 11,3 16,3 10,5 100,0 Telemark 60,0 40,0 100, ,9 13,9 19,1 7,6 100,0 Vest-Agder... 67,2 32,8 100,0 50,7 14,6 8,3 19,1 7,3 100,0 Rogaland... 45, 854,2 100,0 29,8 10,7 9,8 13,5 36,2 100,0 Hordaland... 51,7 48,3 100,0 57,4 23,5 12,7. 6,4-100,0 Bergen ,6 43,4 100,045, ,5 52,9 100,0 Sogn og Fjordane 60,0 40,0 100,0 50,5 10,2 11,7 20,1 7,5 100,0 Møre og Romsdal. 46,3 53,7 100,0 28,8 20,2 15,5 18,0 17,5 100,0 Sør-Trøndelag 29,3 70,7 100,0 32,3 34,3 5,4 22,3 5,7 100,0 Nord-Trøndelag.. 47,9 52,1 100,0 46,5 15,7 10,7 15,7 11,4 100,0 Nordland... 40,7 59,3 100,0 37,0 19,0 13,0 31,0-100,0 Troms _ - Finnmark... 32,9 67,1 100,0 28,6 1L0 l , Hele landet... ILd 51.2.L _ l795 8,9 14,9 19,-100, 0 Gutter... 44, 655,4 100,0 38,9 11,0 2,3 27,9 19,9 100,0 Jenter 5O _ ,7 1Ø _ ) Herunder allmenne fag med et fremmed språk. Sammenliknet med foregående skoleår var det i ingen vesentlige endringer i elevenes fordeling på fag, men i 9. klasse hadde noen færre elever valgt "gymnasforberedende linje", det vil si allmenne fag med to fremmede språk. Målformen i barneskolen Etter loven kan skolestyret bestemme om elevene i en krets eller skole skal nytte bokmål eller nynorsk til skriftlig arbeid. Dersom flertallet i skolestyret eller minst fjerdeparten av de stemmeberettigede i skolekretsen krever det, skal det imidlertid holdes avstemning om målformen i skolen. Avstemningsresultatet er bindende for skolestyret så fremt flertallet utgjør minst 40 prosent av de stemmeberettigede. I alt 57 prosent av skolene på bygdene nyttet i skoleåret bokmål som hovedmål. Disse skolene hadde 72 prosent av alle elevene ved barneskolen i landkommuner. I alle byene var bo kmål hovedmålet, unntatt i Florø hvor 227 elever ble undervist på nynorsk og 252 på bokmål.

19 17 Tabell 11. Skolene etter målform. Prosent Bygder Byer N norsk Bokmål N norsk Bokmål I alt orsk Bokmål ,9 47,0 45, ,9 52, ,5 57,1-100,0 45,7 _ 100,0 44,9 _ 100,0 43,4 _ 100,0, 41,3-100,011 40,5 54,3 55,1 56,6 58,7 59,5 1) Florø folkeskole underviser om lag halvparten av elevene i hver av de to målformene. For landet sett under ett hadde 41 prosent av skolene nynorsk og 59 prosent bokmål. 21 prosent av elevene ble undervist på nynorsk og 79 prosent på bokmål. Tabell 12. Elevene etter målform. Prosent... ygder ialt N norsk BokmLlNEEI2L29kmål Nynorsk Bokmål 32, ,7 0,2 99,8 3,5 76, ,9 68,1 0,2 99,8 23,3 76, ,8 69,2 0,2 99,8 22,7 77,3 28, ,2 0,2 99,8 21,5 78, ,2 71,8 0,2 99,8 21,1 78,9 Nedgangen i tallet på barneskoleelever som undervises på nynorsk fortsatte siste skoleår. Andelen av elever med nynorsk som skriftspråk var således 0,4 prosentpoeng lavere i enn i I siste femårsperiode har nynorskandelen gått ned med 2,4 prosentpoeng. Engelskundervisning i barneskolen I alt 63 prosent av elevene på klassetrinn i barneskolen fikk undervisning i engelsk i skoleåret På 4. klassetrinn omfattet denne undervisningen bare 8 prosent av elevene. På 5. klassetrinn fikk 62 prosent av elevene slik undervisning, og de tilsvarende tall for 6. og 7. klassetrinn var henholdsvis 94 og 93 prosent. Det var 38 landkommuner eller om lag 6 prosent av alle kommuner i landet som ikke hadde innført engelskundervisning på et eller flere klassetrinn i barneskolen i Disse kommunene hadde til sammen elever eller snautt 3 prosent av hele elevmassen i barneskolene.

20 18 Tabell 13. Elever med engelskundervisning Bygder Byer I alt I prosent av alle elever på vedkommende klassetrinn Bygder. Byer I alt. 4. klassetrinn ,5-7, klassetrinn 06655,381, , , ,8 94,3 _ klassetrinn027 )2_2z_.^1?- ^ I al t T de senere år har det vært en sterk øking i tallet på kommuner med engelskundervisning. I skoleåret var denne undervisningen innført i 46 prosent av kommunene. I var tallet steget til 94 prosent. I disse årene har det vært undervist i engelsk i alle byskolene. Hele økingen faller derfor på landkommunene. Tabell 14. Kommuner med engelskundervisning i barneskolen. ByØer Byer. I pst. av I pst.. av Kommunemuner Kom- alle herredskomm. alle bykommuner ^ ,9 53,1 68,5 88, ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Kommune r I alt I pst. av alle kommuner 46, ,1 89,9 94,5 Skyss og innlosjering Vel elever eller 16 prosent av alle elevene i barneskolene, ungdomsskolene og framhaldsskolene ble skysset til og fra skolen hver skoledag i , mens elever eller 1 prosent måtte bo borte fra hjemmet under skolegangen. Oppgavene omfatter elever som innlosjeres eller som skysses til og fra skolen etter bestemmelsene i 2 i folkeskoleloven. Tabell 15. Elever skysset eller innlosjert i prosent av alle elever Bse r Skys - Innset losjert I alt 1,0 Barneskoler 16,6 17,6 4, Ungdomsskoler 47,9 652,5 Framhaldsskoler 8 Byer Hele landet Skys- Innset losjert I alt Skys- Innset I alt losjert 1,6 0,0 1,6 12,8 0,7 2,0 0,0 2,0 31,9 3, ,5 34,9 I alt

21 19 De fleste elever som ble skysset eller innlosjert, gikk på skoler i landkommuner. 21 prosent av elevene her hadde skoleskyss mot bare 2 prosent av elevene ved byskoler. Av de innlosjerte var det bare 40 elever som gikk på skole i byer. Ungdoms- og framhaldsskoleelever ble skysset eller innlosjert langt hyppigere enn elever i barneskoler, Skyssprosenten for elever i barneskolen på bygdene var 17 mot 48 prosent for ungdomsskolene og framhaldsskolene. Tilsvarende matte bare 1 prosent av elevene i barneskolen bo borte fra hjemmet under skolegangen, mens 4,6 prosent av elevene i ungdomsskolen og 5,5 prosent av elevene i framhaldsskolen måtte innlosjeres. der enn hver fjerde elev på bygdene i Hedmark, Oppland, Aust-Agder, Vest- Agder, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms ble skysset til og fra skolen i I Finnmark var skyssprosenten relativt lav; 17,8 prosent av elevene her hadde skoleskyss. Men til gjengjeld matte 17,0 prosent av elevene innlosjeres. Ser en skyss og innlosjering-under ett,-1å derfor Finnmark høyest med 34,8 prosent. I Troms fikk 34 prosent og i Nordland 32 prosent av elevene skyss eller innlosjering. I Hedmark, Oppland, Aust-Agder, Vest-Agder og Nord-Trøndelag ble prosent skysset eller innlosjert. Private barneskoler Pr. 1. oktober 1963 ble det undervist i 35 private barneskoler. 16 av disse lå i landkommuner og 19 i byene. Skolene var gjennomgående små, og bare tre skoler var seks- eller sjudelte. De private barneskolene hadde i alt 97 lærere tilsatt eller konstituert i full post og 35 timelærere. alt hadde de private barneskolene elever fordelt på klassetrinn. Vel halvparten av elevene gikk på skoler i Oslo og Bergen. Målformen i undervisningen var bokmdl. Bare 15 elever i de private skolene hadde nynorsk som hovedmål. På 6. og 7. klassetrinn fikk så godt som alle elevene undervisning i engelsk. Også på 4. og 5. klassetrinn var engelskundervisning relativt vanlig, idet 23 prosent av 4.-klassingene og 83 prosent av 5.-klassingene fikk slik undervisning. Spesialskoler Etter lov av 23. november 1951 skal staten sørge for det nødvendige.... antall spesialskoler for barn og ungdom som på grunn av sterkt nedsatt hørsel eller syn, tale-, lese- eller skrivevansker, evnedefekter eller tilpasningsvansker, bare med lite utbytte kan følge undervisningen i vanlige skoler..

22 20 Administrasjonen av spesialskolene er lagt til et eget direktorat i Kirke- og undervisningsdepartementet, som skal ha melding om alle slike utviklingshemmede barn. For de barn som hover for opplæring i spesialskole, bestemmer direktoratet når og ved hvilken skole barna skal opptas som elever. Evneveike som etter proving har vist seg uskikket for skolegang, blir overført til åndssvakevernet. Pr. 1. oktober 1963 var det i alt 54 spesialskoler i landet. Halvparten var skoler for evneveike. Tabell 16. Lærere, klasser og elever i spesialskolene Skoler Lærere Klasi full i time- ser ost post Elever Gutter Jenter I alt Skoler for dove og tunghorte Skoler for blinde og svaksynte Skoler for talehemmede Skoler for evneveike Skoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker A I I alt Spesialskolene hadde 348 lærere tilsatt eller konstituert i full post og 105 timelærere. 67 prosent av lærerne i full post var lektorer, adjunkter eller lærere med godkjent utdanning. 13 prosent var faglærere med godkjent utdanning, mens 20 prosent var lærere eller faglærere uten godkjent pedagogisk utdanning. Instruktører er medregnet i lærertallene. Elevetallet ved spesialskolene utgjorde Tre femteparter av disse gikk på skoler for evneveike. Den nest største gruppen var dove og tunghørte med vel 15 prosent. Skoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker hadde 10 prosent av elevene, skoler for blinde og svaksynte 7 prosent og skoler for talehemmede vel 5 prosent. I alt eller 74 prosent av spesialskoleelevene fikk barneskoleundervisning, 9 prosent av elevene fikk framhaldseller realskoleundervisning og 13 prosent yrkesskoleundervisning. De resterende 4 prosent var talehemmede som gikk kortere eller lengre øvingskurs ved spesialskolene. Tabell 17. Elever i spesialskolene etter bosted Dove og Blinde Tale- Barn og ungdom Evne- Elever tung- og svak- hem- med tilpasveike. i alt hørte s nte mede run vansker Bor på skolen Bor hjemme Annet hosted Elever i alt

23 var 10 av skolene for evneveike eksternatskoler. Ellers hadde alle spesialskolene internat. En del elever, særlig blant dove og tunghørte og talehemmede, bodde likevel hjemme under skolegangen. I alt bodde 75 prosent av elevene på skolen, mens 24 prosent bodde hjemme. Resten av elevene (1 prosent) var.innlosjert på annen mate. Tabell 18. Tallet på spesialskoler, lærere og elever Lærere Dove Skoler i full postl) tunghørte Blinde Taleog svak- hemsynte mede E 1 e ye r Evneveike Barn og ungdom med til- I alt pasningsvansker ) Inkl. instruktører. I siste skoleår ble det tatt i bruk en ny spesialskole for barn og ungdom med tilpasningsvansker og en ny spesialskole for evneveike. Tallet på lærere i full post steg i denne perioden med 6 prosent og tallet på elever i spesialskolene med vel 5 prosent. økingen i elevtallet skyldes flere elever ved skolene for evneveike og barn og ungdom med tilpasningsvansker. Ved spesialskolene for dove og tunghørte og for blinde og svaksynte var elevtallene om lag de samme høsten 1963 som et år tidligere, mens elevtallet ved skoler for talehemmede var noe lavere. Sammenfatning I skoleåret var det her i landet folke-, framhalds- og spesialskoler. Disse skolene hadde pr. 1. oktober lærere tilsatt i full post og et samlet elevtall på fordelt på klasser. Tabell 19. Tallet på skoler, lærere, klasser og elever i folke-, framhalds- og spesialskolene Eleyerpl_ 00 Lærere lærer Skoler i full Klasser Elever skole i full klasse post ost 16 Barneskoler ,4 1 Ungdomsskoler ,8 2 Framhaldsskoler ,1 Spesialskoler I alt ? ,8 24,9 15,1 16, ,2 24,1 20,9 8?7 19,4

24 22 I gjennomsnitt pr. skole utgjorde elevtallet 99. Ungdomsskolene hadde gjennomgående flest elever, mens elevtallet var lavest ved.spesial- og framhaldsskolene. Elevtallet regnet i gjennomsnitt pr. lærer i full post var 23, mens den gjennomsnittlige klassestørrelse var 19,4 elever. Sammenliknet med foregående skoleår gikk tallet på elever noe opp, mens både tallet på skoler og klasser viser nedgang. Det er derfor fortsatt en utvikling i retning av større skoler og større klasser. Dette skyldes i første rekke at barneskoleundervisningen på bygdene konsentzieres i større skoleenheter. Tallet på lærere i full post økte sterkere enn tallet på elever, og det var gjennomsnittlig færre elever pr. lærer i enn et år tidligere. I de siste fire årene har elevtallet regnet i gjennomsnitt pr. lærer sunket fra 26 til 23. Tabell 20. Elever i folke-, framhalds- og spesialskolene etter klassetrinn Klasse-. tr, nn , 8 I. 10. alt Barne- Ung-FrØ- Spesial- I alt doms- halds- p skoler skoler skoler skoler Elever Prosent ,1.....a , ,6...: , , , , , , e....,. ^.^^.^ "" 1.^^...^...^......^ ^^..^^ Fordelingen av elevene i folke-, framhalds- og spesialskolene etter klassetrinn, viser at hovedtyngden av elevmassen befant seg på klassetrinn pr. 1. oktober 1963, noe som er selvsagt siden det fortsatt er sjuårig alminnelig skoleplikt her i landet. Klen oppgavene viser også at grunnskolene hadde et betydelig antall elever på 8. og 9. klassetrinn. Elevtallet på 8. klassetrinn utgjorde således hele 66 prosent av gjennomsnittlig elevtall på klassetrinn, mens tilsvarende tall var 22 prosent for 9. klassetrinn. Barna begynner ordinært sin skolegang i det året de fyller 7 år, men etter søknad kan de begynne ett år tidligere eller ett år senere (jfr. folkeskolelovens 10, 2. punktum). Av de elevene som begynte i offentlige barneskoler i 1963, var 823 under 7 år og over 8 år pr. 31. desember. Dels på grunn av denne aldersforskjell ved begynnelsen av skolegangen, og dels fordi barnas avansement i skolen kan avvike fra det vanlige på grunn av sykdom, modningsgrad o.l., vil klasseoppgavene ikke helt samsvare med en aldersgruppering av elevene.

25 23 Det er derfor i tabell 21 stilt sammen beregnede tall for elevenes alderssammensetning. Beregningene er basert på klassetrinnsoppgavene korrigert etter de tilgjengelige opplysninger om alderen ved skolegangens begynnelse. Da det ikke foreligger noen opplysninger om hyppigheten av "gjensittinger", er denne anslått skjønnsmessig. Det er regnet med at 1 prosent av elevene på 2. klassetrinn befant seg på samme klassetrinn også året for. For 3., 4., 5. og 6. klassetrinn er gjensittingshyppighetene anslått til henholdsvis 2, 3i, 4 og 5 prosent, mens det for og hoyere klassetrinn er regnet med en gjensittingshyppighet på 7 prosent. Tabell 21. Elever i folke-, framhalds- og spesialskolene etter alder. Beregnede tall Elever Samlet Beregnet i pro- Ung- Fram- barnealder pr. Barne- Spesial- Elever sent av doms- halds- tall pr. 31/ skoler skoler i alt samlet skoler skoler 31/12 (fødselsar) barnetall år (1957) ,3 " 7 (1956) o ,7 618 " 040 (1955) ,4 609 ft ,8 60 lo 890 (1953) , u ) , " (1951) 92o 70, o 99, " 380 (1950) , " ( 1 949) ,7 15 " (1948) ,2. 16 " ( 1 947) ,0 17 år og over (1946 og tidligere) I alt _21_ Beregningene viser at den alt overveiende del av 7-13-åringene var elever ved folke-, framhalds- eller spesialskolene pr. 1. oktober Bare 1,0 prosent av barna i denne alder er ikke registrert som elever ved grunnskolene. Halvparten av disse barna er sjuåringer som først begynner sin skolegang i 1964, mens nesten tredjeparten av "elevmankoen" må påregnes å være 13-åringer som alt hadde sluttet barneskolen etter oppfylt skoleplikt. De resterende 0,2 prosent av 7-13-åringene må forutsettes å representere den gruppen av barn som på grunn av fysiske eller psykiske defekter faller utenfor skoleverkets ramme for en stund eller for alltid. Av 14-gringene var pr. 1. oktober 1963 ca. 65 prosent og av 15-Aringene ca. 28 prosent elever ved grunnskolene. Resten av disse ungdomskullene vil også for en vesentlig del være skoleelever. I denne alder overtar nemlig de videregående skoler mye av opplæringsoppgavene.

26

27 TABELLER

28 26 Tabell I. Barneskoler, ungdomsskoler og framhaldsskoler og tallet på kommuner med slike skoler E er Barneskoler Skoler Ung- Fr amdoms - halds- I alt skoler skoler med bare barneskoler Kommuner med med barne- barneog ung-- og fram- I alt doms- haldsskole skole Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Talemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Yore og Romsdal Sør--Trøndelag Norde-Trøndelag Nordland Troms of000do.oiroe Finnmark Bygder i alt Byer Østfold..., Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane i - - i Møre og Romsdal. ll Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland li Troms Finnmark Byer i alt Hele lande t " ) ) Av disse hadde 24 kommuner også framhaldsskole.

29 27 Tabell II. Barneskolene etter inndelingsform Skoler med elever g: Bygder , Udelt 2-delt 3-delt 4-delt 5-delt 6-delt 7-delt Skoler i alt klassetrinn If U If ff II U _ It If II 4. ft _ fl ff i ff I alt Byer I alt klassetrinn ff U ff If ft ff If i i i Hele landet klassetrinn ff t ff It If ff e,;) tf i e ff ft If I alt ,L. 831 _387

30 28 Tabell III. Fylkesvise oppgaver over inndelingsformen til barneskolene Udelt 2-delt Skoler 3 -delt 4 -delt 5 delt. 6-delt 7-delt 7 i alt Bygder Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag : Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt Ø6O 57 ^ _ Byer. Ostfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud l... i Vestfolda _ Telemark Aust-Agder :5 6 Vest-Agder.. -r Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Mate og Romsdal S Ør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland - r Troms Finnmark Byer i alt... 4_ Hele landet....3? 8..^6 `L-.._.._.._ _ 8 31 ^3 71

31 29 Tabell IV. Lærere i full post etter skoleslag og kjønn Bygder Barneskoler Kvin- Menn ^^^lenn. ner Ungdomsskoler ^ Kvin- Ii^^lenn ner Framhaldsskoler Kvin- Menn ner Alle skoler Kvin- Menn ner I alt Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold. e....o Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Bore og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark L _._._._46. l0 _ Bygder i alt /f r Østfold Akershus Oslo Hedmark...a Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark... _12 L L ',$ ^,^ht 1000 Byer i,alt... r 1 645_ wr^s rr^ n ^ i+ 310.^ ^ ^ uw^ ^+.^a^ ,,., w_ Hele landet l 1C} ,.,.,

32 30 Tabell V. Lærere i timepost etter skoleslag og kjønn Biler Barneskoler skoler skoler Ungdoms- Framhalds- Alle skoler Kvin- Menn Kvinner ^^Ienn Kvinner ner T alt Menn Me ^' ner 12 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag _ Nordland Troms Finnmark Bygder i alt Byer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland - 8 Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder. - 3 Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane - 2 Møre og Romsdal. 2 8 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark... Byer i alt.., Hele landet rr..r..._ r i ^r -..r. M _

33 Tabell VI. Lærere etter skoleslag, kjønn og utdanning ,yader Barneskoler Kvin- Nenn ner Ungdoms- Framhaldsskoler -skoler Menn Alle skoler Kvin- Kvin- Menn De nn ner ner Kvinner I alt Tilsatte eller konstituerte i full post: Lektorer Adjunkter Lærere med godkjent utdanning (lærerprove) Faglærere med godkjent utdanning Lærere eller faglærere uten godkjent utdanning , J115_2LL1 6 3_I 5952_751 I alt i full post F Timelmrere tilsatt i full post i andre skoler Timelærere tilsatt i timepost også i andre skoler , Timelærere utn undervisning i andre skoler... l222a Timelærere i alt J , 597 yer Tilsatte eller konstituerte ifull post: Lektore be Adjunkter Lærere med godkjent utdanning (lærerprove) Faglærere med godkjent utdanning Lærere eller faglærere uten godkjent utdanning I alt i full post _210 Timelærere tilsatt i full post i andre skoler Timelærere tilsatt i timepost også i andre skoler _ Timelærere uten - undervisning.i _ andre skoler... LLUIL _L411481_ Timelærere i alt-.. 5P, ' Hele landet Lærere i full post. Timelærere l