Aktuell utdanningsstatistikk

Transkript

1 14. mai 1999 Aktuell utdanningsstatistikk Lærlinger og elever under lov om videregående opplæring 1. oktober 1998 Foreløpige tall Publisert i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. 2 99

2 Aktuell utdanningsstatistikk I Aktuell utdanningsstatistikk publiseres statistikk på ulike emneområder innenfor utdanningsstatistikken. Husk å oppgi kilde: Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når statistikk eller andre opplysninger fra dette heftet blir gjengitt. Innhold 1. Veksten i antall lærlinger flater ut 3 2. Gutter og jenter velger fortsatt tradisjonelt 6 3. Fem prosent gjennomfører opplæringen utenfor sitt eget bostedsfylke 9 Vedleggstabeller 10 Ansvarlig seksjon: Seksjon for befolkningsog utdanningsstatistikk. Redaktør: Elisabetta Vassenden. Redaksjonsmedarbeidere: Terje Risberg, tlf , e-post: terje.risberg@ssb.no, Tor Jørgensen, tlf , e-post: tor.jorgensen@ssb.no, Elin Bjørkli Såheim, tlf , e-post: elin.saheim.bjorkli@ssb.no, faks Redigering: Åshild Vestaberg. Priser: Pr. år kr 420,00 inkl. mva. Enkeltnummer kr 50,00 inkl. mva. Forespørsel om salg og abonnement rettes til: Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, Postboks 1260, 2201 Kongsvinger, tlf , faks , e-post: salg-abonnement@ssb.no. ISSN Elektronisk formidling Foruten papirutgaven finnes publikasjonen tilgjengelig i elektronisk versjon under SSBs webtjeneste på Internett. Adressen er Tabellene kan lastes ned i Excel. Andre tabeller Spesialtabeller kan bestilles fra Statistisk sentralbyrå. Standardtegn Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Innledning Gjennom Aktuell utdanningsstatistikk ønsker Statistisk sentralbyrå å øke tilgjengeligheten og aktualiteten av statistikk om utdanningsaktiviteter i Norge. Statistisk sentralbyrå ønsker også gjennom denne publikasjonsserien å presentere et bredere spekter av statistikk om elever og studenter i Norge. Serien vil også forsøke å dekke interessenters behov for nøkkeltall for utdanningssektoren. Aktuell utdanningsstatistikk er finansert i fellesskap av Statistisk sentralbyrå og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Både Statistisk sentralbyrå og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bidrar med materiale til publikasjonsserien. Statistisk sentralbyrå har det redaksjonelle ansvaret for publikasjonen og står ansvarlig for den faglige kvaliteten. Aktuell utdanningsstatistikk vil bli utgitt ca 10 ganger pr. år, og vil i tillegg til en nøkkeltallspublikasjon for hele utdanningssektoren inneholde egne publikasjoner for i alt fire sektorer av utdanningssystemet i Norge; Grunnskoler, Videregående skoler, Universiteter og høgskoler og Voksenopplæring. De andre publikasjonene vil ta for seg aktuelle temaer i utdanningsstatistikken. Denne publikasjonen omfatter foreløpige tall pr. 1. oktober 1998 om elever og lærlinger under lov om videregående opplærling og lov om fagopplæring i arbeidslivet. Bare elever som deltar i utdanning som normalt har en varlighet på minst 300 undervisningstimer pr. år, er med i statistikken. Data for avsluttet grunnskole gjelder elever som avsluttet grunnskolen våren Aktuell utdanningsstatistikk 2/99

3 1. Veksten i antall lærlinger flater ut personer var lærlinger pr. 1. oktober Det er en økning på knapt to prosent fra høsten Dette er en klart svakere vekst enn i 1997 og 1996 da antall lærlinger økte med henholdsvis 17 og 42 prosent. Lærlingtallet er nesten blitt fordoblet siden 1990 Antall kvinner i lære har økt med 134 prosent, og antall menn med 86. Dette har medført at kvinneandelen blant lærlingene har økt fra 25 til 30 prosent i løpet av samme periode. Figur 1.2. Elever Elever under lov om videregående utdanning, etter kjønn. 1. oktober Figur Lærlinger Lærlinger, etter kjønn. 1. oktober * Menn Kvinner * Menn Kvinner Det er flest lærlinger på studieretningene for mekaniske fag, elektrofag og helse- og sosialfag. På studieretningene helse- og sosialfag og formgivingsfag var ni av ti lærlinger kvinner, mens kvinneandelen innenfor studieretningene for byggfag og elektrofag var henholdsvis en og tre prosent. Kvinneandelen var også høy på studieretningene allmenne, økonomiske og administrative fag og hotell og næringsmiddelfag hvor henholdsvis 66 og 50 prosent av lærlingene var kvinner. Inneværende skoleår er det i alt elever under lov om videregående opplæring, noe som er tre prosent færre enn i forrige skoleår. Dette har skjedd til tross for at antall elever i alderen år har økt med drøyt 800. Nedgangen er størst på videregående kurs II hvor elevtallet har sunket med drøyt elever, eller nær seks prosent. Elevtallet er nokså uforandret i videregående kurs II allmenne fag, mens det er en markert nedgang i de yrkesfaglige studieretningene. Innen helse- og sosialfag er elevtallet blitt redusert med hele 18 prosent fra nær elever til i underkant av Den prosentvise nedgangen er imidlertid enda større i hotell- og næringsmiddelfag og i mekaniske fag. Siden 1990 har antall elever under lov om videregående opplæring blitt redusert med Det er to viktige årsaker til denne reduksjonen. I tillegg til den store økningen i antall lærlinger, har det også vært en reduksjon i årskullene for hovedmålgruppen for opplæringen (16-18 åringer). Totalt er det registrert elever og lærlinger i videregående opplæring skoleåret 1998/99. Det er en nedgang på siden forrige skoleår. I inneværende skoleår er det blitt færre menn i denne utdanningsfasen, mens det er blitt hele færre kvinner. Elevtallene er foreløpige og omfatter elever under lov om videregående opplæring og lærlinger. Tallene bygger hovedsakelig på data fra fylkeskommunenes elev- og lærlingregistre. Tallene omfatter blant annet ikke elever i folkehøgskoler eller på arbeidsmarkedskurs. Elever i private gymnas og andre private videregående skoler som ikke får offentlige tilskudd, er heller ikke regnet med. Aktuell utdanningsstatistikk 2/99 3

4 Ni av ti åringer i videregående opplæring I overkant av 90 prosent av befolkningen i aldersgruppen år er i videregående opplæring i inneværende skoleår, noe som er samme nivå som i forrige skoleår. I enkelte fylker har det likevel vært en økning på nesten tre prosentpoeng (Finnmark og Nordland). Hedmark og Buskerud har hatt den største reduksjonen i andelen åringer i videregående opplæring, med en reduksjon på snautt ett prosentpoeng. Figur Lærlinger og elever under lov om videregående opplæring, alder. 1. oktober Foreløpige tall åringer registrert som lærlinger eller elever under lov om videregående opplæring, etter alder og bostedsfylke.prosent av registrerte årskull * Bostedsfylke I alt I alt 1998* år 16 år 17 år 18 år Hele landet... 90,9 90,3 90,4 93,2 91,7 86,3 Østfold... 91,3 91,2 90,6 93,5 92,6 85,9 Akershus... 90,8 90,5 89,9 93,4 90,6 85,7 Oslo... 84,3 85,6 85,7 87,1 88,6 81,3 Hedmark... 92,0 92,6 91,7 94,9 92,6 87,5 Oppland... 92,3 92,3 92,4 95,3 92,5 89,5 Buskerud... 90,9 90,9 90,1 92,8 91,8 85,6 Vestfold... 91,8 91,4 91,5 93,5 92,9 88,1 Telemark... 91,8 91,7 90,3 93,9 92,5 84,4 Aust-Agder... 91,2 91,2 90,7 92,7 91,9 87,4 Vest-Agder... 91,9 91,5 91,8 93,6 92,9 89,1 Rogaland... 92,3 91,3 90,8 94,1 91,6 86,7 Hordaland... 91,1 89,3 90,7 94,4 90,9 86,6 Sogn og Fjordane 90,9 90,0 90,5 94,2 90,7 86,7 Møre og Romsdal 90,2 87,9 89,1 91,7 90,3 85,4 Sør-Trøndelag... 93,1 91,7 91,8 93,3 94,5 87,6 Nord-Trøndelag... 93,4 93,6 93,2 95,0 94,3 90,3 Nordland... 89,4 86,8 89,7 93,3 90,6 85,4 Troms... 88,4 88,9 88,4 93,1 89,7 82,7 Finnmark... 80,5 79,2 81,7 85,8 83,7 75,7 Finnmark og Oslo har lavest andel 16- og 17- åringer i videregående opplæring. For 16-åringene er disse to fylkene de eneste fylkene med mindre enn 90 prosent i videregående opplærling (86 og 87 prosent). I de andre fylkene varierer andelen fra 92 prosent til 95 prosent. Blant 17- åringene har Finnmark, Oslo og Troms under 90 prosent i videregående opplæring. Nord-Trøndelag er det eneste fylket hvor over 90 prosent av 18- åringene er i videregående opplæring. Laveste andel har Finnmark med kun 76 prosent. For Finnmarks del er dette likevel en økning på nesten seks prosentpoeng fra skoleåret 1997/98 Nesten ingen kvinner i byggfag 51 prosent av alle elevene er kvinner. Drøyt 55 prosent av kvinnene går på studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, mens 18 prosent er elever i studieretning for helse- og sosialfag. Mer enn 90 prosent av elevene på helse og sosialfag er kvinner, og fær år 17 år 18 år Videregående opplæring 1.2 Elever under lov om videregående opplæring, etter kjønn og studieretning. 1. oktober Foreløpige tall. Studieretning I alt Menn Kvinner Prosentandel kvinner I alt ,8 Allmennfaglige studieretninger i alt ,3 Allmenne, økonomiske og administrative fag ,8 Musikk, dans og drama ,9 Idrettsfag Yrkesfaglige studieretninger i alt ,8 Helse- og sosialfag ,7 Naturbruk ,4 Formgivingsfag ,7 Hotell- og næringsmiddelfag ,1 Byggfag ,9 Tekniske byggfag ,5 Elektrofag ,7 Mekaniske fag ,5 Kjemi- og prosessfag ,2 Trearbeidsfag ,3 Teknisk fagskole Uoppgitt studieretning ,7 1 Omfatter elever i gammel ordning (før Reform 94). 19 år år Lærling 25- år re enn to prosent av elevene i byggfag. På landsbasis er det kun 99 kvinnelige elever innen studieretning for byggfag. 4 Aktuell utdanningsstatistikk 2/99

5 1.3. Elever i fagopplæring i skole (VKII), etter kjønn og studieretning. 1. oktober Foreløpige tall Studieretning I alt Menn Kvinner Prosentandel kvinner I alt ,5 Allmenne, økonomiske og administrative fag ,8 Helse- og sosialfag ,9 Naturbruk Formgivingsfag ,7 Hotell- og næringsmiddelfag ,7 Byggfag Tekniske byggfag Elektrofag Mekaniske fag ,5 Kjemi- og prosessfag Trearbeidsfag , Lærlinger etter kjønn og studieretning. 1. oktober Foreløpige tall Studieretning I alt Menn Kvinner Prosentandel kvinner , , , ,8 Allmenne, økonomiske og administrative fag ,8 Helse- og sosialfag ,4 Naturbruk ,1 Formgivingsfag ,8 Hotell- og næringsmiddelfag ,9 Byggfag ,1 Tekniske byggfag ,6 Elektrofag ,6 Mekaniske fag ,2 Kjemi- og prosessfag ,9 Trearbeidsfag ,8 93 prosent besto fagprøven I perioden 1. oktober 1997 til 30. september 1998 gikk nesten opp til en eller flere fagprøver. 60 prosent av kandidatene var 20-kandidater mens lærlingene utgjorde 35 prosent. De resterende fem prosent av kandidatene gjennomførte fagprøven etter opplæring i skole. Uavhengig av hvor mange forsøk den enkelte kandidaten trengte, var det eller nesten 93 prosent av kandidatene som besto fagprøven. 94 prosent av både lærlingene og 20-kandidatene fikk bestått, mens tilsvarende andel blant elevene var 62 prosent. De store forskjellene i andelen bestått for de forskjellige kandidattypene vanskeliggjør sammenligningen mellom studieretningene. Selv om både elever, lærlinger og 20-kandidater ved studieretning for elektrofag hadde høyere andel bestått en respektive elever, lærlinger og 20-kandidater ved andre studieretninger, hadde likevel studieretning for elektrofag den laveste andelen bestått av alle studieretningene. Dette skyldes at elevene ved studieretning for elektrofag var overrepresentert i forhold til lærlinger/ 20-kandidater ved de andre studieretningene. Som nevnt hadde elevene høyere strykprosent enn 20-kandidatene og lærlingene, noe som medfører at totaltallene for studieretning for elektrofag blir lavere enn for de andre studieretningen. Lærlingene på studieretning for elektrofag var sammen med lærlingene på studieretning for kjemi- og prosessfag den gruppen kandidater som hadde den høyeste andelen bestått. Hele 99 prosent av disse kandidatene besto fagprøven. Den laveste andelen bestått blant lærlingene hadde kandidatene fra studieretning for byggfag, hvor 82 prosent fikk bestått. Blant 20-kandidatene var det kandidatene på studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag som hadde høyste andel bestått med nesten 98 prosent. Uoppgitt studieretning ,5 1 Omfatter lærlinger i gammel ordning (før Reform 94) Kandidater til fagprøve, etter kandidattype, bestått/ikke bestått og antall prøver. 1. oktober september Foreløpige tall Kandidattype Kandidater i alt Kun avlagt en fagprøve Avlagt mer enn en fagprøve I alt Bestått Ikke bestått I alt Bestått Ikke bestått I alt Bestått Ikke bestått I alt ,6 7, ,4 4, ,1 39,9 Elever ,0 38, ,0 32, ,0 63,0 Lærlinger ,4 5, ,4 2, ,9 43, kandidater ,7 6, ,0 4, ,2 33,8 Aktuell utdanningsstatistikk 2/99 5

6 2. Gutter og jenter velger fortsatt tradisjonelt 2.1. Elever som avsluttet grunnskolen våren 1998, etter kjønn, studieretning høsten 1998 og bostedsfylke. Prosent. Foreløpige tall Bostedsfylke I alt Gutter Jenter I alt (=100 Allmenn- Yrkes- I alt (=100 Allmenn- Yrkes- I alt (=100 Allmenn- Yrkesprosent) fag fag prosent) fag fag prosent) fag fag ,0 43, ,2 48, ,0 38, ,7 44, ,9 48, ,7 38,8 Østfold ,4 48, ,0 52, ,2 44,6 Akershus ,9 36, ,0 38, ,8 34,0 Oslo ,4 32, ,0 35, ,9 30,3 Hedmark ,0 48, ,6 52, ,9 43,8 Oppland ,8 45, ,0 49, ,0 41,8 Buskerud ,0 44, ,5 48, ,8 39,8 Vestfold ,0 42, ,2 46, ,0 37,1 Telemark ,7 44, ,9 48, ,6 40,0 Aust-Agder ,9 45, ,5 52, ,0 36,7 Vest-Agder ,9 47, ,5 51, ,6 43,2 Rogaland ,6 48, ,0 54, ,3 43,3 Hordaland ,5 47, ,7 54, ,5 40,4 Sogn og Fjordane ,7 42, ,5 55, ,8 27,9 Møre og Romsdal ,8 44, ,6 49, ,2 38,7 Sør-Trøndelag ,9 44, ,1 49, ,9 40,2 Nord-Trøndelag ,5 48, ,0 54, ,6 42,2 Nordland ,2 45, ,4 50, ,5 39,1 Troms ,8 42, ,7 47, ,9 36,1 Finnmark ,1 40, ,4 47, ,2 32,8 Uoppgitt ,2 55, ,2 57, ,3 53,3 Av i alt elever som avsluttet 10. klassetrinn i grunnskolen våren 1998 hadde 96 prosent begynt i en utdanning under Lov om videregående opplæring høsten samme år. 52 prosent av avgangskullet begynte på en allmennfaglig studieretning, mens 44 prosent begynte på en yrkesfaglig studieretning. De resterende fire prosentene var ikke registrert i opplæring under lov om videregående opplæring. Av jentene valgte 57 prosent en allmennfaglig studieretning og 39 prosent en yrkesfaglig studieretning. Tilsvarende andeler for guttene var 47 og 49 prosent. Det er store forskjeller mellom fylkene i elevenes valg av studieretning. I likhet med i 1997 valgte vel 60 prosent av avgangskullet i Oslo og Akershus å starte i en allmennfaglig studieretning. Østfold, Rogaland og Finnmark hadde de laveste andelene som valgte allmennfaglig studieretning med henholdsvis 47 prosent i Østfold og 48 prosent i Rogaland og Finnmark. Gutter og jenters tradisjonelle valg av studieretninger avspeiler seg også i kullets studieretningsvalg. 2.2 Elever som avsluttet grunnskolen våren 1998, etter kjønn og studieretning samme høst. Foreløpige tall Studieretning I alt Menn Kvinner Prosentandel kvinner I alt ,6 Allmenne, økonomiske og administrative fag ,4 Musikk, dans og drama ,1 Idrettsfag ,3 Helse- og sosialfag ,8 Naturbruk ,6 Formgivingsfag ,0 Hotell- og næringsmiddelfag ,5 Byggfag ,5 Tekniske byggfag ,4 Elektrofag ,0 Mekaniske fag ,6 Kjemi- og prosessfag ,8 Trearbeidsfag ,8 Ikke i utdanning ,5 6 Aktuell utdanningsstatistikk 2/99

7 Figur 2.1. Andel av grunnskolekullet våren 1998 som ikke er i utdanning under lov om videregående opplæring. 1. oktober Foreløpige tall Kildemateriale: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk Aktuell utdanningsstatistikk 2/99 7

8 Av de avgangselevene som valgte studieretning for byggfag, var det kun 32 jenter, noe som tilsvarer 1,5 prosent. På studieretning for elektrofag og kjemi- og prosessfag var tallet vel fire prosent, mens nesten 94 prosent av elevene på studieretning for helse og sosialfag var jenter. Fire prosent starter ikke i en utdanning under lov om videregående opplæring På landsbasis var det i 1998 drøyt fire prosent av grunnskolekullet fra 1998 som ikke begynte på en utdanning under lov om videregående opplæring, et halvt prosentpoeng mindre enn i Det var kun små forskjeller mellom guttene og jentene. Derimot varierer andelen forholdsvis mye fra fylke til fylke. Innlandsfylkene Oppland og Hedmark hadde den laveste andelen med under tre prosent, mens Finnmark hadde den høyeste med i 11,5 prosent. Selv om noen avgangselevene ikke har startet på en utdanning under loven, trenger de ikke være i utdanning i det hele tatt. Noen av dem er registrert i annen utdanning utenfor loven (folkehøgskole, bibelskole o.l.). elevene som har minst en forelder med lang høyere utdanning, selv velger å starte på en allmennfaglig studieretning, er tilsvarende andel for dem med foreldre som kun har fullført grunnskoleutdanning 26 prosent. Blant avgangselevene med foreldre med lang høyere utdanning valgte nesten en like stor andel av guttene som av jentene å starte i allmennfaglig studieretning. For de andre gruppene var andelen av jentene som valgte allmennfaglig studieretning mellom syv og 12 prosentpoeng høyere. Om statistikken Foreldrenes utdanningsnivå er bestemt ut fra nivået på utdanningen til den av foreldrene som har høyest utdanning. Kort høyere utdanning omfatter høyere utdanning av en varighet på 4 år eller mindre. Lang høyere utdanning omfatter høyere utdanning av en varighet på minst 4 ½ år. Fylkesfordeling er beregnet ut fra registrert bosted 1. oktober i 10. klassetrinn (1997). Elever med foreldre med høy utdanning velger allmennfaglig studieretning Elevenes valg av studieretning varierer også med foreldrenes utdanningsnivå. Mens 84 prosent av 2.3. Elever som avsluttet grunnskolen våren 1998, etter kjønn, studieretning høsten 1998 og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent. Foreløpige tall Foreldrenes utdanningsnivå I alt Gutter Jenter I alt (=100 Allmenn- Yrkes- I alt (=100 Allmenn- Yrkes- I alt (=100 Allmenn- Yrkesprosent) fag fag prosent) fag fag prosent) fag fag I alt ,7 44, ,9 48, ,7 38,8 Lang høyere utdanning ,7 13, ,2 14, ,3 12,2 Kort høyere utdanning ,4 29, ,6 34, ,4 24,5 Videregående-skole-nivå ,0 54, ,3 60, ,1 48,3 Grunnskolenivå ,1 64, ,5 67, ,6 61,0 Uoppgitt ,8 39, ,3 41, ,4 38,0 8 Aktuell utdanningsstatistikk 2/99

9 3. Fem prosent gjennomfører opplæringen utenfor sitt eget bostedsfylke Figur 4: Elever registrert i utdanning utenfor eget bostedsfylke. Bostedsfylke. 1. oktober Foreløpige tall I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Figur 5 : Elever bosatt utenfor skolefylket, etter skolefylke. oktober 1998 Foreløpige tall I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Vel fem prosent av elevene i videregående opplæring tar sin utdanning i et annet fylke enn de er bosatt i. Andelen er høyest for dem som er bosatt i Finnmark og Akershus, og lavest for dem som bor i Rogaland. Ni prosent av elevene fra Finnmark og Akershus går på skole i et annet fylke, mens andelen for Rogaland bare er vel to prosent. Oslo er det fylket hvor elever fra andre fylker utgjør størst andel av elevmassen. Hele 12,5 prosent av de elevene i Oslo er registrert bosatt utenfor Oslo. Lavest andeler har Møre og Romsdal og Østfold, hvor 1,3 og 2,5 prosent av elevene er bosatt i andre fylker. 4 prosent av elevene går i private skoler På landsbasis er det i skoleåret 1998/99 vel fire prosent av elevene som går på en privat videregående skole. Vel 95 prosent av elevene går på en fylkeskommunal skole, mens i underkant av en halv prosent går i statlige skoler. Dette er samme andeler som for skoleåret før. Av elevene som er bosatt i Oslo er nesten syv prosent registrert ved en privat skole, mens det kun er fire elever som er bosatt i Finnmark som går i private skoler. Dette skyldes i første rekke at Finnmark er det eneste fylket i landet hvor det ikke er registrert en privat skole som underviser elever under lov om videregående opplæring. Disse fire elevene går derfor i en privat skole utenfor sitt bostedsfylke. Om statistikken Elever i private gymnas og andre private videregående skoler som ikke får offentlige tilskudd, er ikke regnet med Elever under lov om videregående opplæring, etter skolens eierform. Bostedsfylke. 1. oktober Foreløpige tall Bostedsfylke I alt Statlige Fylkes- Private skoler kommunale skoler skoler Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Uoppgitt Aktuell utdanningsstatistikk 2/99 9

10 Vedleggstabell 1. Elever og lærlinger, etter kjønn Elever og lærlinger Elever Lærlinger I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner * Aktuell utdanningsstatistikk 2/99

11 Vedleggstabell 2. Elever under lov om videregående opplæring, etter alder, kjønn og bostedsfylke. 1. oktober Foreløpige tall Kjønn og bostedsfylke Alder I alt Menn og kvinner i alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utlandet og uoppgitt Menn i alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utlandet og uoppgitt Kvinner i alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utlandet og uoppgitt Aktuell utdanningsstatistikk 2/99 11

12 Vedleggstabell 3. Elever under lov om videregående opplæring, etter kurstrinn, kjønn og studieretning. 1. oktober 1998 Kjønn og studieretning I alt Ettårige Videre- Videregående kurs II Teknisk Tilrette- Annen grunn- gående fag- lagte utdanning kurs kurs I I alt Av dette skole kurs under elever loven fagopplæring i skole Menn og kvinner i alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utlandet og uoppgitt Menn i alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utlandet og uoppgitt Kvinner i alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utlandet og uoppgitt Aktuell utdanningsstatistikk 2/99

13 Vedleggstabell 4. Elever under lov om videregående opplæring, etter kurstrinn, kjønn og studieretning. 1. oktober 1998 Kjønn og studieretning I alt Ettårige Videre- Videregående kurs II Teknisk Tilrette- Annen grunn- gående fag- lagte utdanning kurs kurs I I alt Av dette skole kurs under elever loven fagopplæring i skole Menn og kvinner i alt Allmennfaglige studieretninger i alt Allmenne, økonomiske og administrative fag Musikk, dans og drama Idrettsfag Yrkesfaglige studieretninger i alt Helse- og sosialfag Naturbruk Formgivingsfag Hotell- og næringsmiddelfag Byggfag Tekniske byggfag Elektrofag Mekaniske fag Kjemi- og prosessfag Trearbeidsfag Teknisk fagskole Uoppgitt studieretning Menn i alt Allmennfaglige studieretninger i alt Allmenne, økonomiske og administrative fag Musikk, dans og drama Idrettsfag Yrkesfaglige studieretninger i alt Helse- og sosialfag Naturbruk Formgivingsfag Hotell og næringsmiddelfag Byggfag Tekniske byggfag Elektrofag Mekaniske fag Kjemi- og prosessfag Trearbeidsfag Teknisk fagskole Uoppgitt studieretning Kvinner i alt Allmennfaglige studieretninger i alt Allmenne, økonomiske og administrative fag Musikk, dans og drama Idrettsfag Yrkesfaglige studieretninger i alt Helse- og sosialfag Naturbruk Formgivingsfag Hotell- og næringsmiddelfag Byggfag Tekniske byggfag Elektrofag Mekaniske fag Kjemi- og prosessfag Trearbeidsfag Teknisk fagskole Uoppgitt studieretning Omfatter elever i gammel ordning (før Reform 94). Aktuell utdanningsstatistikk 2/99 13

14 Vedleggstabell 5. Heltids- og deltidselever etter studietrinn og studieretning. Absolutte tall og prosent. 1. oktober Studietrinn og studieretning Elever i alt Elever i Heltids- Deltids- Heltidsprosent av elever elever ekvivalenter elever i alt Elever i alt , Allmennfaglig studieretning i alt , Allmenne, økonomiske og administrative fag , Musikk, dans og drama , Idrettsfag , Yrkesfaglig studieretning i alt , Helse- og sosialfag , Naturbruk , Formgivningsfag , Hotell- og næringsmiddelfag , Byggefag , Tekniske byggefag , Elektrofag , Mekaniskefag , Kjemi- og prosessfag , Trearbeiderfag , Teknisk fagskole , Uoppgitt studieretning , Grunnkurs , Allmennfaglig studieretning , Allmenne, økonomiske og administrative fag , Musikk, dans og drama , Idrettsfag , Yrkesfaglig studieretning , Helse- og sosialfag , Naturbruk , Formgivningsfag , Hotell- og næringsmiddelfag , Byggefag , Tekniske byggefag , Elektrofag , Mekaniskefag , Kjemi- og prosessfag , Trearbeiderfag , Uoppgitt studieretning ,0 1-1 Videregående kurs I , Allmennfaglig studieretning i alt , Allmenne, økonomiske og administrative fag , Musikk, dans og drama , Idrettsfag , Yrkesfaglig studieretning , Helse- og sosialfag , Naturbruk , Formgivningsfag , Hotell- og næringsmiddelfag , Byggefag , Tekniske byggefag , Elektrofag , Mekaniskefag , Kjemi- og prosessfag , Trearbeiderfag , Teknisk fagskole , Uoppgitt studieretning , Omfatter elever i gammel ordning (før Reform 94). 14 Aktuell utdanningsstatistikk 2/99

15 Vedleggstabell 5. Heltids- og deltidselever etter studietrinn og studieretning. Absolutte tall og prosent. (forts.) 1. oktober Studietrinn og studieretning Elever i alt Elever i Heltids- Deltids- Heltidsprosent av elever elever ekvivalenter elever i alt Videregående kurs II , Allmennfaglig studieretning , Allmenne, økonomiske og administrative fag , Musikk, dans og drama , Idrettsfag , Yrkesfaglig studieretning , Helse- og sosialfag , Naturbruk , Formgivningsfag , Hotell- og næringsmiddelfag , Byggefag , Tekniske byggefag , Elektrofag , Mekaniskefag , Trearbeiderfag , Teknisk fagskole , Uoppgitt studieretning , Uoppgitt studietrinn , Allmennfaglig studieretning , Allmenne, økonomiske og administrative fag , Yrkesfaglig studieretning , Helse- og sosialfag , Formgivningsfag ,0 8-8 Tekniske byggefag ,0 1-1 Mekaniskefag , Teknisk fagskole , Uoppgitt studieretning , Omfatter elever i gammel ordning (før Reform 94). Vedleggstabell 6. Lærlinger etter alder og bostedfylke. 1.oktober Foreløpige tall Bostedsfylke I alt Alder Under 18 år 19 år 20 år 21 år 22 år år 25 år og 18 år eldre Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utlandet og uoppgitt Aktuell utdanningsstatistikk 2/99 15

16 Vedleggstabell 7. Kandidater til fagprøve, etter kandidattype, bostedsfylke, bestått/ikke bestått og antall prøver. 1. oktober september Foreløpige tall Bostedsfylke og kandidattype Kandidater i alt Kandidater som bare har Kandidater som har avlagt avlagt en fagprøve mer enn en fagprøve I alt Bestått Ikke I alt Bestått Ikke I alt Bestått Ikke bestått bestått bestått Hele landet ,6 7, ,4 4, ,1 39,9 Østfold ,8 9, ,3 6, ,1 37,9 Akershus ,7 3, ,9 31,1 Oslo ,8 12, ,3 37,7 Hedmark ,6 8, ,4 5, Oppland ,8 5, ,8 3, ,5 34,5 Buskerud ,6 6, ,6 38,4 Vestfold ,3 5, ,3 38,7 Telemark ,7 6, ,6 51,4 Aust-Agder ,5 7, ,6 4, ,4 38,6 Vest-Agder ,2 2, ,2 1, ,9 38,1 Rogaland ,1 9, ,9 4, ,6 53,4 Hordaland ,5 6, ,2 3, ,4 34,6 Sogn og Fjordane ,3 5, ,6 4, ,4 25,6 Møre og Romsdal ,2 6, ,6 5, Sør-Trøndelag ,1 5, ,9 4, ,2 34,8 Nord-Trøndelag ,3 9, ,2 5, ,2 45,8 Nordland ,3 8, ,4 5, ,1 38,9 Troms ,2 7, ,6 5, ,7 34,3 Finnmark ,1 3, Uoppgitt ,5 6,5 30 : : 1 : : Elever Østfold ,6 43, ,8 69,2 Akershus ,3 30, ,9 29, Oslo ,1 55, ,9 56, ,5 54,5 Hedmark ,6 51, ,3 38, ,1 83,9 Oppland ,5 26, Buskerud ,2 32, ,6 31,4 7 57,1 42,9 Vestfold ,4 28, Telemark ,8 46,2 11 : : 2 : : Aust-Agder ,3 41, Vest-Agder ,8 19,2 23 : : 3 : : Rogaland ,2 50, ,5 40, ,6 71,4 Hordaland ,2 38, ,7 33, Sogn og Fjordane : : 2 : : Møre og Romsdal ,5 25, ,7 77,3 Sør-Trøndelag ,2 26, ,3 66,7 Nord-Trøndelag ,7 37, ,9 27, ,9 65,1 Nordland ,7 24, ,5 21, ,1 42,9 Troms : : 1 : : Finnmark... 1 : : - : : 1 : : Lærlinger ,4 5, ,4 2, ,9 43,1 Østfold ,1 6, ,9 4, ,1 44,9 Akershus ,3 5, ,1 1, ,2 37,8 Oslo ,4 8, ,5 3, ,8 38,2 Hedmark ,7 6, ,5 3, Oppland ,6 2, ,5 45,5 Buskerud ,7 5, ,5 2, ,4 38,6 Vestfold ,1 5, ,3 40,7 Telemark ,8 5, ,2 2,8 8 62,5 37,5 Aust-Agder ,6 5, ,5 1, ,9 44,1 Vest-Agder ,4 2, ,9 1, ,1 40,9 Rogaland ,1 5, ,9 2, Hordaland ,9 4, ,7 1, Sogn og Fjordane ,5 6, ,7 4, ,3 43,8 Møre og Romsdal ,1 4, ,9 3, ,5 39,5 Sør-Trøndelag ,5 2, ,2 38,8 Nord-Trøndelag ,2 6, ,3 2, ,6 51,4 Nordland ,8 3, ,8 38,2 Troms ,4 5, ,3 38,7 Finnmark ,6 6, ,2 3,8 9 55,6 44,4 Uoppgitt Aktuell utdanningsstatistikk 2/99

17 Vedleggstabell 7. (forts.) Kandidater til fagprøve, etter kandidattype, bostedsfylke, bestått/ikke bestått og antall prøver. 1. oktober september Foreløpige tall Bostedsfylke og kandidattype Kandidater i alt Kandidater som bare har Kandidater som har avlagt avlagt en fagprøve mer enn en fagprøve I alt Bestått Ikke I alt Bestått Ikke I alt Bestått Ikke bestått bestått bestått 20-kandidater ,7 6, ,2 33,8 Østfold ,6 5, ,9 23,1 Akershus ,6 4, ,1 2, ,1 21,9 Oslo ,4 11, ,7 8, ,7 34,3 Hedmark ,6 5, ,8 4, ,8 29,2 Oppland ,6 3, : : 65 : : Buskerud ,6 5, ,7 3, ,3 37,7 Vestfold ,6 4, ,7 3, Telemark Aust-Agder ,3 6, ,8 4, ,7 33,3 Vest-Agder ,5 2, ,1 1, ,7 35,3 Rogaland ,2 11, ,2 4, ,7 52,3 Hordaland ,1 5, ,4 3, Sogn og Fjordane ,7 5, ,7 4, Møre og Romsdal ,4 5, ,8 5, Sør-Trøndelag ,6 2, : : 53 : : Nord-Trøndelag ,9 6, ,9 4, ,7 30,3 Nordland ,1 8, ,3 5, ,3 38,7 Troms ,9 8, ,3 5, ,4 31,6 Finnmark ,7 7, ,1 3, Uoppgitt ,3 7,7 25 : : 1 : : Aktuell utdanningsstatistikk 2/99 17

18 Vedleggstabell 8. Kandidater til fagprøve, etter kandidattype, studieretning, bestått/ikke bestått og antall prøver. 1. oktober september Foreløpige tall Kandidattype og studieretning Kandidater i alt Kun avlagt en fagprøve Avlagt mer enn en fagprøve I alt Bestått Ikke bestått I alt Bestått Ikke bestått I alt Bestått Ikke bestått Hele landet ,6 7, ,4 4, ,1 39,9 Allmenne, økonomiske og administrative fag ,0 3, ,0 2, ,0 50,0 Helse- og sosialfag ,8 8, ,1 3, ,6 55,4 Naturbruk ,6 3, ,2 1,8 6 66,7 33,3 Formgivingsfag ,0 12, ,1 8, ,0 49,0 Hotell- og næringsmiddelfag ,5 10, ,6 5, ,4 57,6 Byggfag ,6 6, ,3 2, ,8 76,2 Tekniske byggfag ,4 15, ,0 9, ,5 76,5 Elektrofag ,6 21, ,4 17, ,1 70,9 Mekaniske fag ,8 10, ,1 6, ,4 61,6 Kjemi- og prosessfag ,6 2, ,1 1,9 7 85,7 14,3 Trearbeidsfag ,5 10, ,8 9,2 8 50,0 50,0 Uoppgitt studieretning ,8 6, ,3 3, ,9 32,1 Elever ,0 38, ,0 32, ,0 63,0 Allmenne, økonomiske og administrative fag ,3 66,7 5 : : 2 : : Helse- og sosialfag ,5 28, ,7 17, ,9 56,1 Formgivingsfag ,3 38, ,6 39, ,8 36,2 Hotell- og næringsmiddelfag ,2 46, ,5 37, ,0 71,0 Byggfag... 1 : : 1 : : - : : Tekniske byggfag... 1 : : 1 : : - : : Elektrofag ,0 32, ,0 27, ,6 80,4 Mekaniske fag ,1 52, ,0 46, ,3 74,7 Trearbeidsfag ,1 25, ,3 22,7 5 60,0 40,0 Uoppgitt studieretning ,5 17, ,2 14,8 9 66,7 33,3 Lærlinger ,4 5, ,4 2, ,9 43,1 Allmenne, økonomiske og administrative fag ,9 3,1 226 : : 0 : : Helse- og sosialfag ,6 6, ,5 2, ,3 79,7 Naturbruk ,7 2, ,0-3 33,3 66,7 Formgivingsfag ,3 8, ,8 4, ,6 77,4 Hotell- og næringsmiddelfag ,3 7, ,1 2, ,3 60,7 Byggfag ,4 6, ,1 1, ,9 87,1 Tekniske byggfag ,3 17, ,2 8, ,8 81,3 Elektrofag ,9 1,1 183 : : 3 : : Mekaniske fag ,2 3, ,6 2, ,6 51,4 Kjemi- og prosessfag ,9 1,1 89 : : 3 : : Trearbeidsfag ,7 5, ,4 4, ,0 Uoppgitt studieretning ,9 5, ,5 2, ,7 30,3 Privatister ,7 6, ,0 4, ,2 33,8 Allmenne, økonomiske og administrative fag ,6 2, ,6 1, ,3 43,8 Helse- og sosialfag ,1 6, ,2 3, ,8 41,2 Naturbruk ,1 6,9 26 : : 3 : : Formgivingsfag ,6 4, ,7 3, ,0 35,0 Hotell- og næringsmiddelfag ,6 6, ,9 5, ,9 21,1 Byggfag ,1 5, ,8 4, ,5 45,5 Tekniske byggfag ,9 7,1 41 : : 1 : : Elektrofag ,4 5, ,4 3,6 6 66,7 33,3 Mekaniske fag ,6 3, ,2 1, ,1 42,9 Kjemi- og prosessfag ,9 4, ,7 4, ,0 - Trearbeidsfag ,9 14,1 76 : : 2 : : Uoppgitt studieretning ,4 6, ,8 4, ,2 32,8 1 Omfatter lærlinger i gammel ordning (før Reform 94). 18 Aktuell utdanningsstatistikk 2/99

19 Vedelggstabell 9. Kandidater som besto en fagprøve etter alder 1 og bostedsfylke. 1. oktober september Foreløpige tall Bostedsfylke Alder I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utlandet og uoppgitt Alder for kandidater til fagprøver er beregnet per 31. desember 1997, mens alder for lærlinger er beregnet per 31. desember Vedleggstabell 10. Elever som avsluttet grunnskolen våren 1998, etter studieretning samme høst og foreldrenes utdanningsnivå Studieretning Foreldrenes utdanningsnivå Prosent I alt Lang Kort Videre- Grunn- Uoppgitt Lang Kort Videre- Grunnhøyere høyere gående- skole- høyere høyere gående- skoleutdanning utdanning skole- nivå utdanning utdanning skole- nivå nivå nivå I alt ,6 28,3 56,6 5,5 Allmennfaglige studieretninger i alt ,5 36,9 44,8 2,8 Allmenne, økonomiske og administrative fag ,0 36,7 44,5 2,8 Musikk, dans og drama ,5 45,7 33,3 1,5 Idrettsfag ,0 33,7 54,9 3,3 Yrkesfaglige studieretninger i alt ,0 19,0 70,1 8,0 Helse- og sosialfag ,9 14,6 72,5 10,9 Naturbruk ,6 22,3 67,6 6,6 Formgivingsfag ,6 24,7 63,4 6,3 Hotell- og næringsmiddelfag ,9 16,4 70,9 9,7 Byggfag ,6 16,7 73,4 8,4 Tekniske byggfag ,7 16,3 72,9 9,1 Elektrofag ,9 25,7 66,1 4,3 Mekaniske fag ,6 15,2 74,8 8,4 Kjemi- og prosessfag ,1 23,6 69,6 2,7 Trearbeidsfag ,6 12,7 73,8 10,9 Ikke i utdanning ,2 21,1 59,6 13,0 Aktuell utdanningsstatistikk 2/99 19