Aktuell utdanningsstatistikk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aktuell utdanningsstatistikk"

Transkript

1 19. juni 2000 Aktuell utdanningsstatistikk Elevar i vidaregåande skular og lærlingar. 1. oktober Tala er førebels Publisert i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

2 Aktuell utdanningsstatistikk I Aktuell utdanningsstatistikk blir statistikk på ulike emneområde innafor utdanningsstatistikken publisert. Hugs å gje opp kjelde: Aktuell utdanningsstatistikk/statistisk sentralbyrå. Innhald 1. Færre elevar og lærlingar Reduksjon i ungdomskulla - færre elevar Ein av tre lærlingar er kvinne Sterk auke i talet på vaksne elevar og nedgang blant lærlingane prosent av elevane i Oslo bur utanfor fylket... 9 Ansvarleg seksjon: Seksjon for befolknings- og utdanningsstatistikk. Redaktør: Elisabetta Vassenden. Redaksjonsmedarbeidarar: Tor Jørgensen, tlf , e-post: Elin Såheim Bjørkli, tlf , e-post: faks Bidragsytar: Henning Hartvedt. Redigering: Kirsten Aanerud. Prisar: Per år kr 420,00 inkl. mva. Enkeltnummer kr 50,00 inkl. mva. Spørsmål om sal kan rettast til : Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, Postboks 1260, 2201 Kongsvinger, tlf , faks , e-post: Vedleggstabellar 1. Elevar og lærlingar, etter kjønn Tala er førebels Elevar i vidaregåande skular, etter alder, kjønn og bustadfylke. 1. oktober Tala er førebels Elevar i videregåande skular, etter kurstrinn, kjønn og studieretning. 1. oktober Tala er førebels Elevar i vidaregåande skular, etter kurstrinn, kjønn og studieretning. 1. oktober Tala er førebels Heiltids- og deltidselevar etter studietrinn og studieretning. Absolutte tal og prosent. 1. oktober Tala er førebels Lærlingar etter alder og bustadfylke. 1. oktober Tala er førebels Kandidatar til fag- og svenneprøve, etter kandidattype, bustadsfylke, bestått/ikkje bestått og talet på prøver. 1. oktober september Tala er førebels Kandidatar til fag- og svenneprøve, etter kandidattype, studieretning, bestått/ikkje bestått og talet på prøver. 1. oktober september Tala er førebels Kandidatar som besto fagprøva etter alder 1 og bustadsfylke. 1. oktober september Tala er førebels Elevar i vidaregåande opplæring, etter bustadsfylke og skulefylke. 1. oktober Tala er førebels ISSN F-4057 Elektronisk formidling Foruten papirutgåva finst publikasjonen i elektronisk versjon under SSB si webtjeneste på Internett. Adressen er Tabellene kan lastes ned i Excel. Andre tabellar Spesialtabellar kan tingast frå Statistisk sentralbyrå. Standardteikn Standardteikn i tabellar Symbol Tal er umogleg. Oppgåve manglar.. Oppgåve manglar førebels... Tal kan ikkje offentleggjerast : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte eininga 0 Mindre enn 0,05 av den brukte eininga 0,0 Førebels tal * Brot i den loddrette serien Brot i den vannrette serien Retta sidan førre utgåve r Desimalskiljeteikn,(.) Innleiing Gjennom Aktuell utdanningsstatistikk ønskjer Statistisk sentralbyrå å auke tilgjengelegheita til og aktualiteten på statistikk om utdanningsaktivitetar i Noreg. Statistisk sentralbyrå ønskjer også å presentere eit breiare spekter av statistikk om elevar og studentar i Noreg. Serien prøver også å dekkje behova for nøkkeltal for utdanningssektoren. Aktuell utdanningsstatistikk er finansiert av Statistisk sentralbyrå og Kyrkje-, utdannings- og forkningsdepartementet i fellesskap. Både Statistisk sentralbyrå og Kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartementet medverker med materiale til publikasjonsserien. Statistisk sentralbyrå har det redaksjonelle ansvaret for publikasjonane og står ansvarleg for den faglege kvaliteten. Aktuell utdanningsstatistikk blir gjeve ut ca.10 gonger årleg, og inneheld mellom anna ein nøkkeltalspublikasjon for alle sektorar i utdanningssystemet og eigne publikasjonar for grunnskular, vidaregåande opplæring, universiteter og høgskular og voksenopplæring. Denne publikasjonen inneheld førebels tal per 1. oktober 1999 om elevar i vidaregåande skular og lærlingar. Berre elevar som deltek i utdanning som varer i minimum 300 undervisningstimar per år er med i statistikken. Data for avslutta grunnskule gjeld elevar som avslutta grunnskulen våren Aktuell utdanningsstatistikk 3/2000

3 1. Færre elevar og lærlingar Totalt var det registrert elevar i vidaregåande skular eller lærlingar i skuleåret 1999/2000. Det er ein reduksjon på totalt 5000 sia førre skuleår; menn og kvinner Reduksjon i ungdomskulla - færre elevar Skuleåret 1999/2000 var det registrert elevar i vidaregåande skular, mot elevar i skuleåret 1998/1999. Nedgangen i talet på elevar i vidaregåande skular må sjåast i samanheng med ein svak reduksjon i ungdomskulla. Det var ein nedgang i talet på elevar både på grunnkurs og vidaregåande kurs I (VKI) med om lag 2 prosent, og ein auke i talet på elevar på vidaregåande kurs II (VKII) med i underkant av 2 prosent. Talet på menn på grunnkurs blei redusert med 1 prosent, medan det blei 4 prosent færre kvinner båe på grunnkurs og VKI. På VKII auka talet på kvinner med 3 prosent. Totalt sett var det hausten elevar på grunnkurs, på VKI og elevar på VKII. På grunnkurs var det nedgang i elevtalet på yrkesfaglege studieretningar båe for kvinner og menn med om lag ein halv prosent, medan det på VKI var ein reduksjon i talet på kvinner på allmennfaglege studieretningar på nærmare 6 prosent. På VKII gjekk talet på menn på yrkesfaglege studieretningar ned med heile 10 prosent frå hausten 1998 til hausten 1999, medan talet på kvinner auka med 9 prosent. Talet på menn gikk mest ned på byggfag og mekaniske fag med respektive 5 og 3 prosent, medan det var størst reduksjon i talet på kvinner på studieretningsfaga allmenne, økonomiske og administrative fag og helse- og sosialfag med 3 prosent. Talet på kvinner på formgivingsfag auka likevel med 4 prosent. Elles har talet på kvinner i dei tradisjonelt mannsdominerte studieretningsfaga som mekaniske fag, kjemi- og prosessfag og trearbeidarfag gått ytterlegare ned Ein av tre lærlingar er kvinne Nedgangen i talet på lærlingar frå 1998 til 1999 var eit brot i ei utvikling frå dei føregåande åra med ein til dels monaleg auke i talet på lærlingar frå det eine året til det andre. Frå 1997 til 1998 auka talet på lærlingar med to prosent og frå 1996 til 1997 med 17 prosent. Det var same utviklingstendensen for talet på nye lærlingar og. Hausten 1999 var det registrert lærlingar mot i 1998; ein nedgang på 7 prosent. Det var færre menn som teikna lærekontrakt, medan talet på kvinner blant dei nye lærlingane var stabilt. Kvinnene utgjorde 33 prosent av dei nye lærlingane mot 31 prosent året føre. Flest lærlingar var det på studieretningane for mekaniske fag og elektrofag med respektive 22 og 19 prosent av det totale talet på lærlingar hausten Studieretningane byggfag, helse- og sosialfag og hotell- og næringsmiddelfag hadde over 10 prosent kvar av lærlingane. Figur 1.1. Elevar i vidaregåande skular, etter kjønn. 1. oktober Lærlinger Figur 1.2. Lærlingar, etter kjønn. 1. oktober Elever * Kvinner Menn * Menn Kvinner Aktuell utdanningsstatistikk 3/2000 3

4 Endringar i talet på lærlingar utvikla seg forskjellig på dei enkelte studieretningane frå 1998 til Talet på lærlingar på studieretning for elektrofag auka frå om lag til 6 000, noko som tilsvara 8 prosent. På studieretning for mekaniske fag gjekk talet på lærlingar ned frå om lag til 6 800, ein nedgang på 3 prosent. Størst prosentvis auke hadde likevel studieretning for allmenne, administrative og økonomiske fag og studieretning for formgivingsfag med respektive 16 og 12 prosent, medan den prosentvise nedgangen var størst på studieretning for helse- og sosialfag med 4 prosent. Elevtalet er førebels og omfattar elevar i vidaregåande skular og lærlingar. Tala byggjer i all hovudsak på data frå fylkeskommunane sine elevregister og system for administrasjon og formidling av lærlingar, LINDA-fagopplæring. Tala omfattar ikkje elevar i folkehøgskular og elevar i private skular på vidaregåande nivå som ikkje er underlagt opplæringslova. Kvinner held enno fram med å velje tradisjonelt I overkant av 50 prosent av elevane i vidaregåande skular 1. oktober 1999 var kvinner, medan kvinnedelen blant lærlingane var på 30 prosent. Om lag 55 prosent av kvinnene gikk på studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, medan 18 prosent var elevar i studieretning for helse- og sosialfag. Meir enn 90 prosent av elevane på helse- og sosialfag var kvinner, og færre enn 2 prosent av elevane på byggfag, Tabell 1.1. Elevar i videregåande skular, etter kjønn og studieretning. 1. oktober Tala er førebels Tabell 1.2. Elevar i fagopplæring i skule (VKII), etter kjønn og studieretning. 1. oktober Tala er førebels Studieretning I alt Menn Kvinner Prosentdel kvinner I alt ,8 Allmenne, økonomiske og administrative fag ,8 Helse- og sosialfag ,8 Naturbruk ,0 Formgivingsfag ,7 Hotell- og næringsmiddelfag ,5 Byggfag ,2 Tekniske byggfag Elektrofag Mekaniske fag ,4 Kjemi- og prosessfag ,3 Trearbeidsfag ,3 dvs. 92 kvinner i alt. Gutar og jenter sine tradisjonelle val av studieretning avspeglar seg på same måten også blant lærlingane kor til dømes 90 prosent av lærlingane på studieretningane helse- og sosialfag og formgivingsfag var kvinner og berre 1 prosent på byggfag. Svikt i rekrutteringa til tradisjonelle yrkesfag Av i alt elevar som avslutta 10. klassetrinn i grunnskulen våren 1999 begynte 95 prosent i vidaregåande skule eller i fagopplæring hausten same år. Det var om lag like mange gutar som jenter som ikkje begynte i vidaregåande skular eller i fagopplæring. Nokon av dei var registrert i ei utdanning utanfor opplæringslova. Studieretning I alt Menn Kvinner Prosentdel kvinner I alt ,2 Allmennfaglege studieretningar i alt ,2... Allmenne, økonomiske og administrative fag ,6 Musikk, dans og drama ,2 Idrettsfag ,7 Yrkesfaglege studieretningar i alt ,9 Helse- og sosialfag ,7 Naturbruk ,1 Formgivingsfag ,1 Hotell- og næringsmiddelfag ,6 Byggfag ,9 Tekniske byggfag ,9 Elektrofag ,0 Mekaniske fag ,5 Kjemi- og prosessfag ,2 Trearbeidsfag ,9 Annen studieretning ,3 Uoppgitt studieretning ,4 Tabell 1.3. Lærlingar, etter kjønn og studieretning. 1. oktober Tala er førebels Studieretning I alt Menn Kvinner Prosentdel kvinner , , , , ,9 Allmenne, økonomiske og administrative fag Helse- og sosialfag Naturbruk Formgivingsfag Hotell- og næringsmiddelfag Byggfag Tekniske byggfag Elektrofag Mekaniske fag Kjemi- og prosessfag Trearbeidsfag Uoppgitt studieretning Aktuell utdanningsstatistikk 3/2000

5 Tabell 1.4. Elevar som avslutta grunnskulen våren 1999, etter kjønn, studieretning hausten 1999 og bustadsfylke. Prosent. Tala er førebels Bustadsfylke I alt Gutar Jenter I alt Allmennfag Yrkesfag I alt Allmennfag Yrkesfag I alt Allmennfag Yrkesfag (=100 prosent) (=100 prosent) (=100 prosent) ,0 43, ,2 48, ,0 38, ,7 44, ,9 48, ,7 38, ,9 43, ,9 47, ,2 39,0 Østfold ,6 46, ,0 50, ,2 41,4 Akershus ,1 35, ,7 36, ,6 34,0 Oslo ,2 30, ,6 32, ,0 27,9 Hedmark ,8 47, ,5 51, ,7 42,4 Oppland ,0 48, ,0 54, ,8 40,7 Buskerud ,8 43, ,8 46, ,1 39,4 Vestfold ,5 42, ,3 46, ,1 38,7 Telemark ,4 45, ,5 51, ,1 40,2 Aust-Agder ,4 41, ,0 46, ,8 37,1 Vest-Agder ,7 47, ,7 49, ,8 45,9 Rogaland ,1 47, ,9 52, ,3 42,9 Hordaland ,7 46, ,0 51, ,9 41,3 Sogn og Fjordane ,7 42, ,2 54, ,3 29,9 Møre og Romsdal ,6 43, ,4 47, ,0 38,8 Sør-Trøndelag ,3 45, ,7 49, ,3 41,7 Nord-Trøndelag ,2 50, ,0 54, ,4 46,5 Nordland ,3 44, ,6 48, ,1 41,2 Troms ,6 42, ,1 46, ,5 39,3 Finnmark ,6 42, ,7 50, ,0 34,6 Uoppgitt ,6 29, ,8 33, ,3 25,3 52 prosent av avgangskullet begynte på ein allmennfagleg studieretning, medan 43 prosent begynte på ein yrkesfagleg studieretning. Av jentene valde 56 prosent allmennfagleg studieretning og 39 prosent yrkesfagleg studieretning. Tilsvarande tal for gutane var 48 og 47 prosent. Dei 5 prosent som er att begynte korkje på vidaregåande skule eller i fagopplæring. Tabell 1.5. Elevar som avslutta grunnskulen våren 1999, etter kjønn og studieretning hausten Tala er førebels Studieretning I alt Gutar Jenter Prosentdel jenter I alt ,5 Allmenne, økonomiske og administrative fag ,5 Musikk, dans og drama ,7 Idrettsfag ,7 Helse- og sosialfag ,4 Naturbruk ,8 Formgivingsfag ,1 Hotell- og næringsmiddelfag ,2 Byggfag ,8 Tekniske byggfag ,3 Elektrofag ,3 Mekaniske fag ,0 Kjemi- og prosessfag ,0 Trearbeidsfag ,3 Det er store skilnader mellom fylka i elevane sitt val av studieretning. I Oslo og Akershus valde i overkant av 60 prosent av avgangskullet å byrje i ein allmennfagleg studieretning. Oppland, Rogaland, Nord-Trøndelag og Finnmark hadde dei lågaste delane som valde allmennfagleg studieretning med respektive 46 prosent i Nord- Trøndelag og 48 prosent i Oppland, Rogaland og Finnmark. Gutar og jenter sitt tradisjonelle val av studieretning avspeglar seg også i 1999-kullets val av studieretning. Av dei 1700 avgangselevane som valde studieretning for byggfag, var det berre 31 jenter, noko som svarar til 2 prosent. På studieretning for elektrofag og mekaniske fag var talet vel 4 prosent, medan nesten 94 prosent av elevane på studieretning for helse- og sosialfag var jenter. Det har vore ein kraftig reduksjon i talet på avgangselevar som vel tradisjonelle yrkesfag som byggfag og mekaniske fag. I 1999 var det 20 prosent og 8 prosent færre elevar som byrja på studieretningar for respektive byggfag og mekaniske fag enn i Ikkje i utdanning ,9 Aktuell utdanningsstatistikk 3/2000 5

6 Figur 1.3. Delen av grunnskulekullet våren 1999 som ikkje er i vidaregåande skular eller i fagopplæring. 1. oktober Tala er førebels 3,1 3,8 3,9 4,7 4,8 6,0 6,1-9,8 Datakilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk 6 Aktuell utdanningsstatistikk 3/2000

7 7 prosent strauk til fagprøva I perioden 1. oktober 1998 til 30. september 1999 var det i alt kandidatar som avla ei fagprøve. Flest fagprøver vart avlagde i studieretning for helse- og sosialfag. Desse utgjorde om lag 16 prosent av det totale talet på fagprøver som vart avlagde. Litt under 7 prosent av kandidatane som gikk opp til fagprøva i 1999 strauk. Delen av kandidatar som ikkje bestod fagprøva variera mykje mellom studieretningane og kandidattype. På studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag strauk 2 prosent av kandidatane, medan 12 prosent strauk på studieretning for formgivingsfag. Strykprosenten var også over 10 prosent på studieretningane for hotell- og næringsmiddelfag og trearbeidarfag. Det var stor forskjell i talet som stod på fagprøva for dei forskjellige kandidattypane elevar, lærlingar og praksiskandidatar (tidl. 20 kandidatar). Dette vanskeleggjer samanlikning mellom studieretningane. Dersom ein studieretning er overrepresentert med elevar i forhold til lærlingar/praksis-kandidatar, vil dette virke inn på strykprosenten for studieretningen. Medan respektive 93 prosent av lærlingane og 95 prosent av praksiskandidatane fekk bestått, var det berre 66 prosent av elevane som bestod fagprøva. Lærlingane på studieretning for kjemi- og prosessfag var den gruppa kandidatar som hadde den høgaste delen bestått. Heile 99 prosent av desse kandidatane bestod fagprøva. Den lågaste delen bestått blant lærlingane hadde kandidatane frå studieretning for hotell- og næringsmiddelfag, kor 89 prosent fekk bestått. Blant praksiskandidatane var det kandidatane på studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag som hadde høgast del bestått med 99 prosent. Tabell 1.6. Kandidatar til fagprøva, etter kandidattype, bestått/ikkje bestått og talet på prøver. 1. oktober september Tala er førebels Kandidatar i alt Kun avlagt ei fagprøve Avlagt meir enn ei fagprøve Kandidattype I alt Bestått Ikkje bestått I alt Bestått Ikkje bestått I alt Bestått Ikkje bestått I alt ,5 6, ,1 3, ,0 34,0 Elev ,1 33, ,3 26, ,9 53,1 Lærling ,2 6, ,8 3, ,8 42,2 Praksiskandidat ,1 4, ,3 3, ,8 21,2 Aktuell utdanningsstatistikk 3/2000 7

8 2. Sterk auke i talet på vaksne elevar og nedgang blant lærlingane Noko under 90 prosent av befolkninga i aldersgruppa år var i vidaregåande skular eller lærlingar i skuleåret 1999/2000, noko som er same nivå som i førre skuleåret. Dei einaste fylka som har hatt ein svak auke frå førre skuleåret i talet på åringar i vidaregåande skular eller i fagopplæring er Rogaland og Finnmark med om lag ein halv prosent auke. Størst nedgang opplevde Oppland, med ein reduksjon på om lag to prosent. Finnmark og Oslo hadde lågast del av åringane i vidaregåande skular eller i fagopplæring. For 16-åringane var desse fylka dei einaste fylka med mindre enn 90 prosent i vidaregåande skular eller i fagopplæring (87 og 88 prosent). I dei andre fylka variera delen frå 92 prosent til 95 prosent. Blant 17-åringane hadde Østfold, Oslo, Møre og Romsdal, Troms og Finnmark under 90 prosent i vidaregåande skular eller i fagopplæring. Figur 2.1 Lærlingar og elevar i vidaregåande skular, etter alder. 1. oktober Tala er førebels Det er ingen fylke kor over 90 prosent av 18-åringane var i vidaregåande skular eller i fagopplæring. Lågast del har Finnmark med berre 75 prosent år 17 år 18 år Lærling 19 år år 25- år Vidaregåande skule Det var særleg stor nedgang i talet på elevar i aldersgruppa 19 år frå 1998 til 1999, med 5 prosent. På same tid var det ei sterk auke i talet på vaksne elevar frå førre skuleåret med 10 prosent i aldersgruppa frå 20 år og Tabell åringar registrerte som lærlingar eller elevar i videregåande skule, etter alder og bustadsfylke. Prosent av reigstrerte årskull Bustadsfylke * år 16 år 17 år 18 år Heile landet... 90,9 90,3 90,4 89,8 92,8 91,4 85,3 Østfold... 91,3 91,2 90,6 89,1 91,6 89,8 86,0 Akershus... 90,8 90,5 89,9 89,8 93,1 91,3 85,0 Oslo... 84,3 85,6 85,7 85,2 86,7 87,8 81,2 Hedmark... 92,0 92,6 91,7 90,4 93,4 92,1 85,4 Oppland... 92,3 92,3 92,4 90,7 94,1 91,4 86,8 Buskerud... 90,9 90,9 90,1 89,7 91,9 91,0 86,4 Vestfold... 91,8 91,4 91,5 90,8 93,9 93,0 85,6 Telemark... 91,8 91,7 90,3 89,4 92,4 92,1 83,8 Aust-Agder... 91,2 91,2 90,7 89,9 91,5 91,9 86,4 Vest-Agder... 91,9 91,5 91,8 90,7 93,4 92,0 86,9 Rogaland... 92,3 91,3 90,8 91,1 94,1 91,8 87,3 Hordaland... 91,1 89,3 90,7 90,2 94,2 91,4 85,0 Sogn og Fjordane 90,9 90,0 90,5 89,6 93,7 91,1 84,0 Møre og Romsdal 90,2 87,9 89,1 88,8 91,9 89,6 84,8 Sør-Trøndelag... 93,1 91,7 91,8 91,8 93,3 94,7 87,4 Nord-Trøndelag 93,4 93,6 93,2 91,8 95,1 93,9 86,6 Nordland... 89,4 86,8 89,7 88,7 92,7 90,4 83,3 Troms... 88,4 88,9 88,4 87,5 91,8 88,8 82,2 Finnmark... 80,5 79,2 81,7 82,0 87,9 82,9 75,0 over. Auken har vore spesiell sterk i aldersgruppa 30 år og over, kor ein opplevde ei auke i talet på elevar på 2 400, eller 25 prosent frå 1998 til Om lag 69 prosent av alle lærlingane var under 21 år, 3 prosent fleire enn i Aldersfordelinga på lærlingane variera mykje frå fylke til fylke. Medan berre 53 prosent av lærlingane i Vestfold og Finnmark var under 21 år, var same prosenttal for Rogaland og Sogn og Fjordane 75 prosent. Det var om lag like mange lærlingar i aldersgruppa under 21 år i 1999 som i 1998, medan talet på lærlingar 21 år og over, blei redusert med 11 prosent, eller elevar. 8 Aktuell utdanningsstatistikk 3/2000

9 3. 11 prosent av elevane i Oslo bur utanfor fylket Oslo er det fylket som har størst del av elevane buande utanfor skulefylket. Heile 11 prosent av dei elevane i Oslo, er registrert som buande utanfor Oslo. Lågast del har Møre og Romsdal og Østfold, kor 1,8 og 2,6 prosent av elevane er busett i andre fylke. Om lag 5 prosent av elevane i vidaregåande skular tek si utdanning i eit annan fylke enn dei bur i. Delen er høgast for dei som bur i Finnmark, Sogn og Fjordane og Akershus, og lågast for dei som bur i Sør-Trøndelag. 9 prosent av elevane frå Finnmark og 8 prosent av elevane i frå Sogn og Fjordane og Akershus respektive, går på skule i eit annan fylke, medan delen for Sør- Trøndelag berre er vel 3 prosent. 5 prosent av elevane går i private skular På landsbasis var det i skuleåret 1999/2000 vel 5 prosent av elevane som gjekk på ein privat vidaregåande skule. Om lag 95 prosent av elevane gikk på ein fylkeskommunal skule, medan i underkant av 1 prosent gjekk i statlege skular. Av elevane som budde i Sør- Trøndelag var nesten 8 prosent registrerte ved ein privat skule, delen for Oslo var 7 prosent, medan det berre var 2 prosent som gjekk i private skular av elevar som budde i Finnmark. Figur 3.2. Elevar i vidaregåande skular buande utanfor skulefylke, etter skulefylke. 1. oktober Tala er førebels I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Om statistikken Elevar i private gymnas og andre private vidaregåande skular som ikkje får offentleg tilskot, er ikkje rekna med. I alt Figur 3.1. Elevar registrert i vidaregåande skular utanfor eige bustadfylke. Bustadfylke. 1. oktober Tala er førebels Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 3.1. Elevar i vidaregåande skular, etter skulen si eigeform. Bustadsfylke. 1. oktober Tala er førebels Bustadsfylke I alt Statlege Fylkeskommunale Private skular skular skular Heile landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Uoppgitt Aktuell utdanningsstatistikk 3/2000 9

10 Vedleggstabell 1. Elevar og lærlingar, etter kjønn Tala er førebels Elevar og lærlingar Elevar Lærlingar I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner * Aktuell utdanningsstatistikk 3/2000

11 Vedleggstabell 2. Elevar i vidaregåande skular, etter alder, kjønn og bustadfylke. 1. oktober Tala er førebels Kjønn og bustadfylke I alt Alder Menn og kvinner i alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Uoppgitt Menn i alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Uoppgitt Kvinner i alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Uoppgitt Aktuell utdanningsstatistikk 3/

12 Vedleggstabell 3. Elevar i vidaregåande skular, etter kurstrinn, kjønn og studieretning. 1. oktober Tala er førebels Kjønn og studieretning I alt Ettårige Vidaregåande Vidaregåande kurs II Anna grunnkurs kurs I utdanning I alt Av dette elevar i fagopplæring i skule Menn og kvinner Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Uoppgitt Menn Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Uoppgitt Kvinner Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Uoppgitt Aktuell utdanningsstatistikk 3/2000

13 Vedleggstabellel 4. Elevar i vidaregåande skular, etter kurstrinn, kjønn og studieretning. 1. oktober Tala er førebels Kjønn og studieretning I alt Ettårige Vidaregåande Vidaregående kurs II Anna grunnkurs kurs I utdanning I alt Av dette elevar i fagopplæring i skule Menn og kvinner i alt Allmennfaglege studieretningar i alt Allmenne, økonomiske og administrative fag Musikk, dans og drama Idrettsfag Yrkesfaglege studieretningar i alt Helse- og sosialfag Naturbruk Formgivingsfag Hotell- og næringsmiddelfag Byggfag Tekniske byggfag Elektrofag Mekaniske fag Kjemi- og prosessfag Trearbeidsfag Anna studieretning Uoppgitt studieretning Menn Allmennfaglege studieretningar i alt Allmenne, økonomiske og administrative fag Musikk, dans og drama Idrettsfag Yrkesfaglege studieretningar i alt Helse- og sosialfag Naturbruk Formgivingsfag Hotell- og næringsmiddelfag Byggfag Tekniske byggfag Elektrofag Mekaniske fag Kjemi- og prosessfag Trearbeidsfag Anna studieretning Uoppgitt studieretning Kvinner Allmennfaglege studieretningar i alt Allmenne, økonomiske og administrative fag Musikk, dans og drama Idrettsfag Yrkesfaglege studieretningar i alt Helse- og sosialfag Naturbruk Formgivingsfag Hotell- og næringsmiddelfag Byggfag Tekniske byggfag Elektrofag Mekaniske fag Kjemi- og prosessfag Trearbeidsfag Anna studieretning Uoppgitt studieretning Aktuell utdanningsstatistikk 3/

14 Vedleggstabell 5. Heiltids- og deltidselevar etter studietrinn og studieretning. Absolutte tal og prosent. 1. oktober Tala er førebels Studietrinn og studieretning Elevar Elevar i prosent Deltids- Heiltids- Heiltidsi alt av elevar i alt elevar elevar ekvivalentar Elevar i alt , Allmennfagleg studieretning i alt , Allmenne, økonomiske og administrative fag , Musikk, dans og drama , Idrettsfag , Yrkesfagleg studieretning i alt , Helse- og sosialfag , Naturbruk , Formgivingsfag , Hotell- og næringsmiddelfag , Byggfag , Tekniske byggfag , Elektrofag , Mekaniske fag , Kjemi- og prosessfag , Trearbeidsfag , Anna studieretning , Uoppgitt studieretning , Grunnkurs , Allmennfagleg studieretning i alt , Allmenne, økonomiske og administrative fag , Musikk, dans og drama , Idrettsfag , Yrkesfagleg studieretning i alt , Helse- og sosialfag , Naturbruk , Formgivingsfag , Hotell- og næringsmiddelfag , Byggfag , Tekniske byggfag , Elektrofag , Mekaniske fag , Kjemi- og prosessfag , Trearbeidsfag , Vidaregåande kurs I , Allmennfagleg studieretning i alt , Allmenne, økonomiske og administrative fag , Musikk, dans og drama , Idrettsfag , Yrkesfagleg studieretning i alt , Helse- og sosialfag , Naturbruk , Formgivingsfag , Hotell- og næringsmiddelfag , Byggfag , Tekniske byggfag , Elektrofag , Mekaniske fag , Kjemi- og prosessfag , Trearbeidsfag , Vidaregåande kurs II , Aktuell utdanningsstatistikk 3/2000

15 Vedleggstabell 5 (forts.). Heiltids- og deltidselevar etter studietrinn og studieretning. Absolutte tal og prosent. 1. oktober Tala er førebels Studietrinn og studieretning Elevar Elevar i prosent Deltids- Heiltids- Heiltidsi alt av elevar i alt elevar elevar ekvivalentar Allmennfagleg studieretning i alt , Allmenne, økonomiske og administrative fag , Musikk, dans og drama , Idrettsfag , Yrkesfagleg studieretning i alt , Helse- og sosialfag , Naturbruk , Formgivingsfag , Hotell- og næringsmiddelfag , Byggfag , Tekniske byggfag , Elektrofag , Mekaniske fag , Kjemi- og prosessfag , Trearbeidsfag , Anna utdanning , Allmennfagleg studieretning , Yrkesfagleg studieretning , Vedleggstabell 6. Lærlingar etter alder og bustadfylke. 1. oktober Tala er førebels Bustadsfylke I alt Under 18 år 19 år 20 år 21 år 22 år år 25 år og 18 år eldre Heile landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utlandet og uoppgitt Alder per 31. desember Alder Aktuell utdanningsstatistikk 3/

16 Vedleggstabell 7. Kandidatar til fag- og svenneprøve, etter kandidattype, bustadsfylke, bestått/ikkje bestått og talet på prøver. 1. oktober september Tala er førebels Bustadsfylke og kandidattype Kandidatar i alt Kandidatar som har avlagt Kandidatar som har avlagt meir ei fag-/svenneprøve enn en fag-/svenneprøve I alt Bestått Ikkje I alt Bestått Ikkje I alt Bestått Ikkje bestått bestått bestått I alt ,5 6, ,1 3, ,0 34,0 Østfold ,0 8, ,5 5, ,5 35,5 Akershus ,9 7, ,0 4, ,4 39,6 Oslo ,9 10, ,2 4, ,8 42,2 Hedmark ,2 7, ,4 4, ,3 46,7 Oppland ,1 6, ,8 4, ,3 44,7 Buskerud ,1 6, ,4 3, ,4 45,6 Vestfold ,7 5, ,6 3, ,0 29,0 Telemark ,0 4, ,62, ,3 22,7 Aust-Agder ,5 7, ,7 4, ,9 36,1 Vest-Agder ,9 3, ,9 2, ,7 29,3 Rogaland ,4 6, ,7 3, ,8 29,2 Hordaland ,7 6, ,8 3, ,0 32,0 Sogn og Fjordane ,9 5, ,2 3, ,4 22,6 Møre og Romsdal ,66, ,9 5, ,9 31,1 Sør-Trøndelag ,2 6, ,1 3, ,5 43,5 Nord-Trøndelag ,9 7, ,64, ,4 30,6 Nordland ,0 6, ,5 3, ,0 34,0 Troms ,2 6, ,8 5, ,4 20,6 Finnmark ,67, ,0 6, ,4 28,6 Uoppgitt ,3 5, ,2 3,8 9 77,8 22,2 Elev ,1 33, ,3 26, ,9 53,1 Østfold ,6 39, ,9 36, ,1 46,9 Akershus ,5 37, ,9 32, ,0 50,0 Oslo ,0 31, ,0 30,0 9 66,7 33,3 Hedmark ,0 36, ,1 26, ,5 56,5 Oppland ,2 31, ,1 25,9 8 25,0 75,0 Buskerud ,4 48, ,0 40, ,0 60,0 Vestfold ,3 40, ,3 40, Telemark ,9 12, ,7 10,3 4 75,0 25,0 Aust-Agder ,7 33, ,0 31,0 7 57,1 42,9 Vest-Agder ,6 15, ,0 10,0 3 66,7 33,3 Rogaland ,2 35, ,0 30, ,2 53,8 Hordaland ,2 53, ,1 33, ,0 76,0 Sogn og Fjordane ,621,4 9 77,8 22,2 5 80,0 20,0 Møre og Romsdal ,8 17, ,615, ,0 25,0 Sør-Trøndelag ,6 23, ,7 13, ,8 41,2 Nord-Trøndelag ,3 14, ,7 4, ,6 36,4 Nordland ,1 21, ,1 17,9 4 50,0 50,0 Troms ,1 42, ,7 33, ,0 Finnmark ,0 50,0 2 50,0 50, Uoppgitt ,0 50,0 3 33,3 66, ,0 - Lærling ,2 6, ,8 3, ,8 42,2 Østfold ,4 7, ,1 4, ,9 37,1 Akershus ,5 8, ,8 4, ,0 44,0 Oslo ,8 9, ,6 3, ,5 45,5 Hedmark ,7 10, ,8 6, ,2 48,8 Oppland ,5 7, ,5 2, ,0 56,0 Buskerud ,8 7, ,0 3,0 5650,0 50,0 Vestfold ,1 5, ,2 2, ,4 42,6 Telemark ,4 3, ,4 1,632 62,5 37,5 Aust-Agder ,9 6, ,6 2, ,0 39,0 Vest-Agder ,0 3, ,3 1, ,7 33,3 Rogaland ,4 7, ,8 3, ,1 44,9 Hordaland ,5 4, ,3 1, ,9 34,1 Sogn og Fjordane ,8 4, ,2 1, ,7 39,3 Møre og Romsdal ,2 7, ,8 5, ,4 36,6 Sør-Trøndelag ,3 7, ,1 2, ,1 47,9 Nord-Trøndelag ,2 6, ,7 2, ,7 37,3 Nordland ,8 6, ,2 2, ,4 44,6 Troms ,2 6, ,5 4, ,3 27,7 Finnmark ,0 7, ,0 4,0 9 44,4 55,6 Uoppgitt ,5 6, ,0-3 33,3 66,7 16 Aktuell utdanningsstatistikk 3/2000

17 Vedleggstabell 7 (forts.). Kandidatar til fag- og svenneprøve, etter kandidattype, bustadsfylke, bestått/ikkje bestått og talet på prøver. 1. oktober september Tala er førebels Bustadsfylke og kandidattype Kandidatar i alt Kandidatar som har avlagt Kandidatar som har avlagt meir ei fag-/svenneprøve enn ei fag-/svenneprøve I alt Bestått Ikkje I alt Bestått Ikkje I alt Bestått Ikkje bestått bestått bestått Praksiskandidat ,1 4, ,3 3, ,8 21,2 Østfold ,2 3, ,2 2,8 3677,8 22,2 Akershus ,8 4, ,1 2, ,9 27,1 Oslo ,7 10, ,8 6, ,5 36,5 Hedmark ,9 4, ,5 2, ,0 39,0 Oppland ,5 4, ,3 3, ,8 22,2 Buskerud ,8 5, ,8 3, ,0 37,0 Vestfold ,5 3, ,5 2, ,0 17,0 Telemark ,0 4, ,4 2,674 83,8 16,2 Aust-Agder ,4 6, ,0 4, ,6 31,4 Vest-Agder ,0 3, ,7 2, ,0 25,0 Rogaland ,0 4, ,4 2, ,0 12,0 Hordaland ,2 4, ,5 3, ,3 15,7 Sogn og Fjordane ,7 5, ,3 4, ,3 13,7 Møre og Romsdal ,8 5, ,3 4, ,9 23,1 Sør-Trøndelag ,7 5, ,7 4, ,7 33,3 Nord-Trøndelag ,2 6, ,3 5, ,4 21,6 Nordland ,5 5, ,5 3, ,1 26,9 Troms ,1 5, ,8 5, ,9 12,1 Finnmark ,7 7, ,3 6, ,2 15,8 Uoppgitt ,1 1, ,9 2, ,0 - Aktuell utdanningsstatistikk 3/

18 Vedleggstabell 8. Kandidatar til fag- og svenneprøve, etter kandidattype, studieretning, bestått/ikkje bestått og talet på prøver. 1. oktober september Tala er førebels Kandidattype og studieretning Kandidatar i alt Kun avlagt ei fagprøve Avlagt mer enn ei fagprøve I alt Bestått Ikkje bestått I alt Bestått Ikkje bestått I alt Bestått Ikkje bestått I alt ,5 6, ,1 3, ,0 34,0 Allmenne, økonomiske og administrative fag ,1 1, ,6 1, ,6 21,4 Helse- og sosialfag ,8 6, ,8 3, ,7 37,3 Naturbruk ,5 4, ,0 4,0 9 77,8 22,2 Formgivingsfag ,2 11, ,2 6, ,9 44,1 Hotell- og næringsmiddelfag ,9 11, ,3 5, ,2 50,8 Byggfag ,8 6, ,5 3, ,7 46,3 Tekniske byggfag ,3 9, ,4 4,660 51,7 48,3 Elektrofag ,2 8, ,9 6, ,0 45,0 Mekaniske fag ,8 5, ,3 2, ,6 41,4 Kjemi- og prosessfag ,5 2, ,2 1,8 3 33,3 66,7 Trearbeidsfag ,2 10, ,8 6, ,9 62,1 Anna studieretning ,1 5, ,8 4, ,2 20,8 Elev ,1 33, ,3 26, ,9 53,1 Allmenne, økonomiske og administrative fag , ,0 - Helse- og sosialfag ,4 29,639 79,5 20, ,4 40,6 Formgivingsfag ,1 31, ,1 20, ,1 56,9 Hotell- og næringsmiddelfag 23 56,5 43, ,0 50,0 Byggfag ,0 7 71,4 28,61-100,0 Tekniske byggfag , ,0 - - Elektrofag ,3 34, ,8 29, ,4 65,6 Mekaniske fag ,7 33, ,6 25, ,1 42,9 Kjemi- og prosessfag , , Trearbeidsfag ,0 25, ,8 18,2 650,0 50,0 Anna studieretning ,3 66,7 8 37,5 62,5 4 25,0 75,0 Lærling ,2 6, ,8 3, ,8 42,2 Allmenne, økonomiske og administrative fag ,4 4, ,9 3, ,0 50,0 Helse- og sosialfag ,7 7, ,0 3, ,9 48,1 Naturbruk ,3 5, ,4 4,6 6 66,7 33,3 Formgivingsfag ,7 10, ,8 5, ,9 41,1 Hotell- og næringsmiddelfag ,9 11, ,3 4, ,9 53,1 Byggfag ,7 8, ,7 4, ,5 50,5 Tekniske byggfag ,1 9, ,5 3, ,0 49,0 Elektrofag ,4 2, ,8 1, ,4 30,6 Mekaniske fag ,7 5, ,62, ,5 45,5 Kjemi- og prosessfag ,9 1, ,4 0,6 2 50,0 50,0 Trearbeidsfag ,8 10, ,5 5, ,668,4 Anna studieretning ,8 6, ,9 3, ,9 28,1 Praksiskandidat ,1 4, ,3 3, ,8 21,2 Allmenne, økonomiske og administrative fag ,8 1, ,0 1, ,7 10,3 Helse- og sosialfag ,2 4, ,0 3, ,2 27,8 Naturbruk ,9 3, ,9 3, ,0 - Formgivingsfag ,8 7, ,5 5, ,7 33,3 Hotell- og næringsmiddelfag 49690,3 9, ,9 8, ,3 35,7 Byggfag ,3 2, ,9 2, ,3 22,7 Tekniske byggfag ,3 8, ,66,4 9 55,644,4 Elektrofag ,6 5, ,5 3, ,7 33,3 Mekaniske fag ,8 3, ,8 2, ,9 28,1 Kjemi- og prosessfag ,2 4, ,2 3, ,0 Trearbeidsfag ,67, ,3 4,7 4 50,0 50,0 Anna studieretning ,4 5, ,5 4, ,9 17,1 18 Aktuell utdanningsstatistikk 3/2000

19 Vedleggstabell 9. Kandidatar som besto fagprøva etter alder 1 og bustadsfylke. 1. oktober september Tala er førebels Bustadsfylke I alt Alder Under19 år 19 år 20 år 21 år 22 år år år 30 år og eldre 1995 i alt i alt i alt i alt i alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utlandet og uoppgitt Alder per 31. desember Aktuell utdanningsstatistikk 3/

Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 1999

Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 1999 3. mai 999 Aktuelle befolkningstall Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand.. januar 999 Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt. 7 99 Aktuelle

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Aktuell utdanningsstatistikk

Aktuell utdanningsstatistikk . mars 2002 Aktuell utdanningsstatistikk Videregående opplæring Nøkkeltall 200 Publisert i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet 9 200 Aktuell utdanningsstatistikk I Aktuell utdanningsstatistikk

Detaljer

Aktuell utdanningsstatistikk

Aktuell utdanningsstatistikk 4. oktober 999 Aktuell utdanningsstatistikk Videregående opplæring Nøkkeltall 999 Publisert i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. 7 999 Aktuell utdanningsstatistikk I Aktuell

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

3Vaksne i fagskoleutdanning

3Vaksne i fagskoleutdanning VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Vaksne i fagskoleutdanning Hausten 2013 tok 16 420 vaksne fagskoleutdanning i Noreg. 61 prosent var over 25 år. 111 offentleg godkjende fagskolar hadde

Detaljer

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % - Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå

Detaljer

Aktuell utdanningsstatistikk

Aktuell utdanningsstatistikk 4. september 2000 Aktuell utdanningsstatistikk Vidaregåande opplæring Nøkkeltal 2000 Publisert i samarbeid med Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet. 5 2000 Aktuell utdanningsstatistikk I Aktuell

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal UTDANNINGSNIVÅET Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal Stigande utdanningsnivå Utdanningsnivået i den norske befolkninga er stadig stigande og andelen med ei utdanning på universitets og høgskolenivå

Detaljer

Flere tar utdanning og stadig lengre

Flere tar utdanning og stadig lengre Utdanning Flere tar utdanning og stadig lengre Siden 1980 har befolkningens utdanningsnivå økt mye. Aldri før har så stor andel av befolkningen hatt høyere utdanning. Dette gjelder særlig for kvinner.

Detaljer

Prosjektledersamling overgangsprosjektet

Prosjektledersamling overgangsprosjektet Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet Fornebu, 1 100 100 90 90 80 80 70 70 60 50 40 40 30 30 20 20 10 10 10 0 0 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som som fullfører fullfører og og og består

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Aktuell utdanningsstatistikk

Aktuell utdanningsstatistikk 3. desember 200 Aktuell utdanningsstatistikk Grunnskolen i Noreg Nøkkeltal 200 Publisert i samarbeid med Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 7 200 Aktuell utdanningsstatistikk I Aktuell utdanningsstatistikk

Detaljer

Aktuell utdanningsstatistikk

Aktuell utdanningsstatistikk 2. oktober 998 Aktuell utdanningsstatistikk Videregående opplæring Nøkkeltall 998 Publisert i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. 6 98 Aktuell utdanningsstatistikk I Aktuell utdanningsstatistikk

Detaljer

VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. Politikardag 12.mai 2016.

VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. Politikardag 12.mai 2016. VIDAREGÅANDE OPPLÆRING Den vidaregåande opplæringa i Sogn og Fjordane har som mål: Målekart Læringsmiljø trivsel og meistring Læring karakterutvikling og resultat Gjennomføring Samsvar mellom dimensjonering

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

2Vaksne i vidaregåande opplæring

2Vaksne i vidaregåande opplæring VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Vaksne i vidaregåande opplæring Nesten 22 000 vaksne som er 25 år eller eldre, deltok i vidaregåande opplæring i 2013. Hovudfunn Talet på vaksne

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

1Vaksne i grunnskoleopplæring

1Vaksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Vaksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 vaksne fekk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gjekk på ordinær grunnskoleopplæring, medan 40 prosent

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2012:1

Gjennomførings -barometeret 2012:1 Gjennomførings -barometeret 2012:1 Dette er tredje utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

8. Bibliotek meir enn bøker

8. Bibliotek meir enn bøker Kulturstatistikk Bibliotek 8. Bibliotek meir enn bøker I dei seinare åra har både samlingar og utlån av andre medium frå biblioteka auka. Bestanden av bøker i folkebiblioteka har gått noko attende, medan

Detaljer

Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 1998

Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 1998 6. oktober 998 Aktuelle befolkningstall Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand.. januar 998 Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt. 6 98

Detaljer

9. Biblioteka i Noreg

9. Biblioteka i Noreg Kulturstatistikk Liv Taule 9. a i Noreg Tal frå dei norske folkebiblioteka viser at samlinga av andre medium har auka med 9 prosent i, medan talet på bøker syner ein svak nedgang. Samla utlån frå folkebiblioteka

Detaljer

7. Sterk auke i enkeltbesøka ved musea

7. Sterk auke i enkeltbesøka ved musea Kulturstatistikk 2004 Museum 7. Sterk auke i enkeltbesøka ved musea I 2004 blei det registrert 8,6 millionar besøkjande ved dei 234 norske musea som statistikken omfattar 1. Dette er ein liten auke sett

Detaljer

Dialogmøte. Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane?

Dialogmøte. Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane? Dialogmøte Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane? Tre samtaletypar Disputerande Usemje, høyrer lite etter, forsvarar eige arbeid, korte utvekslingar Akkumulerande Byggje

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Planlegging for mangfald. Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen

Planlegging for mangfald. Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen Planlegging for mangfald Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen. 03.06.13. Innhald Mangfald i Møre og Romsdal statistikk Korleis formidlar vi kunnskapen vår? Korleis nyttar vi kunnskapen vår i eige

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. mai 2016

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. mai 2016 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 01.01.16 01.02.16 01.03.16 01.04.16 01.05.16 Endring siste måned Endring i år 01 Østfold 20 516 20 568 20 616 20 622 20 700 78 184 02 Akershus 24 601 24 642

Detaljer

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Estimert innsamlet beløp husvis pr Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 27.1.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Flere i utdanning på alle nivå

Flere i utdanning på alle nivå Utdanning Flere i utdanning på alle nivå Barnehagedekningen er blitt bedre, og stadig flere barn tilbringer hele dagen i barnehagen. Elevtallet stiger både i grunnskolen og i videregående opplæring, og

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015 Vegdirektoratet, oktober 2015 Knut Opeide i vegtrafikken i vegtrafikken-3.kvartal 2015 i vegtrafikken Vegdirektoratet, oktober 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte trafikanter per

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 25.8.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 16.6.29. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 25-kullet SSB publiserte. juni sin årlige gjennomstrømningsstatistikk for videregående opplæring. Den viser kompetanseoppnåelse fem år etter elevene begynte

Detaljer

Dialogmøte. Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane?

Dialogmøte. Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane? Dialogmøte Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane? Tre samtaletypar Disputerande Usemje, høyrer lite etter, forsvarar eige arbeid, korte utvekslingar Akkumulerande Byggje

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Om tabellene. Januar 2018

Om tabellene. Januar 2018 Sesongjusterte hovedtall om arbeidsmarkedet. 2018 Om tabellene 2018 Alle tallene i disse tabellene er sesongjustert. "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert

Detaljer

Om tabellene. Juni 2014

Om tabellene. Juni 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Om tabellene. Oktober 2016

Om tabellene. Oktober 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. September 2016

Om tabellene. September 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Vegtrafikkindeksen oktober 2016

Vegtrafikkindeksen oktober 2016 Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen oktober 2016 Det var 0,3 % mindre trafikk i oktober 2016 enn i oktober 2015. Utviklinga hittil i år har vore på 0,4 %. Det var 0,5 % mindre trafikk med lette kjøretøy

Detaljer

Ragnhild Nygaard og Estrellita. Cometa Rauan Undersøking om foreldrebetaling i barnehagar, januar 2007

Ragnhild Nygaard og Estrellita. Cometa Rauan Undersøking om foreldrebetaling i barnehagar, januar 2007 2007/33 Notater Ragnhild Nygaard og Estrellita Notater Cometa Rauan Undersøking om foreldrebetaling i barnehagar, januar 2007 Avdeling for økonomisk statistikk /Seksjon for Økonomiske indikatorer Innhald

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Om tabellene. August 2016

Om tabellene. August 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Juli 2015

Om tabellene. Juli 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Januar 2017

Om tabellene. Januar 2017 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Om tabellene. Mai 2017

Om tabellene. Mai 2017 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Om tabellene. September 2017

Om tabellene. September 2017 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Om tabellene. November 2017

Om tabellene. November 2017 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Om tabellene. Mars 2017

Om tabellene. Mars 2017 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Oktober 2017

Om tabellene. Oktober 2017 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. september 2009

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. september 2009 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 02.01.09 03.08.09 01.09.09 Endring siste måned Endring fra 02.01.09 01 Østfold 18 179 18 263 18223-40 44 02 Akershus 21 012 21 282 21226-56 214 03 Oslo 34

Detaljer

Ressursbruk og studietilbud i videregående opplæring

Ressursbruk og studietilbud i videregående opplæring Ressursbruk og studietilbud i videregående opplæring Lars-Erik Borge og Per Tovmo ALLFORSK 2003 ISBN 82-7570-148-1 ii FORORD Prosjektet Ressursbruk og studietilbud i videregående opplæring er utført av

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292

Detaljer

Fylkessjef for videregående opplæring

Fylkessjef for videregående opplæring Tilbakemeldning om elevresultater og dialog om samarbeid for bedre resultater i Glåmdalsregionen 21.januar Fylkessjef for videregående opplæring Plan for dagen 1000 1045 Innledning ved Tore Gregersen 1045

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 27 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 7.2.28. // NOTAT Merknad: NAV har foretatt en omlegging

Detaljer

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger

Detaljer

1. Offentlege utgifter

1. Offentlege utgifter Kulturstatistikk 2005 Offentlege utgifter Stein Ove Pettersen og Liv Taule 1. Offentlege utgifter Kapittel 1 syner offentlege utgifter til kulturformål på tre ulike nivå i forvaltninga, statlege utgifter,

Detaljer

OSEAN Framdriftsrapport. Per 31. oktober 2014

OSEAN Framdriftsrapport. Per 31. oktober 2014 OSEAN Framdriftsrapport Per 31. oktober 214 Antall legekontor med OSEAN Planlagt totalt Resultat Måloppnåelse 1644 1) 141 2) 77% 3) 1) Tall per 31.1 er basert på kundelister fra leverandørene. Dette gir

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 21.08.2017 i vegtrafikken 2. kvartal 2017 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 432 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 24.4.28. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

Supplerende tildelingsbrev

Supplerende tildelingsbrev Side 1/5 Vår dato: 27.06. Vår referanse: 2016/9010 Tabell 1 Kapittel 225 Tiltak i Grunnopplæringen 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen 63.11 Tilskudd til grunnskoler i samiske distrikter Post 63.11

Detaljer

Aktuell utdanningsstatistikk

Aktuell utdanningsstatistikk 29. august 2000 Aktuell utdanningsstatistikk Grunnskolen i Noreg Nøkkeltal 2000 Publisert i samarbeid med Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet. 4 2000 Aktuell utdanningsstatistikk I Aktuell utdanningsstatistikk

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Transportavdelingen Trafikksikkerhet 22.01.2018 Drepte i vegtrafikken Årsrapport STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 395 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public

Detaljer

Vegtrafikkindeksen august 2017

Vegtrafikkindeksen august 2017 Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen august 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen august 2017 Det var 1,5 % meir trafikk i august 2017 enn i august 2016.

Detaljer

Vegtrafikkindeksen juni 2017

Vegtrafikkindeksen juni 2017 Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen juni 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen juni 2017 Det var 0,7 % meir trafikk i juni 2017 enn i juni 2016. Utviklinga

Detaljer

Vegtrafikkindeksen mars 2017

Vegtrafikkindeksen mars 2017 Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen mars 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen mars 2017 Det var 7,2 % meir trafikk i mars 2017 enn i mars 2016. Utviklinga

Detaljer

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer.

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer. 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KSregionene fram mot 2026. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAIregister,

Detaljer

I landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 8/ 2015 28. august 2015 Vi er nå inne i ei utfordrande tid der arbeidsløysa stig raskt samtidig som delar av næringane i Møre og Romsdal har store utfordingar med å fylle ordrebøkene. Det gjer at

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Vegtrafikkindeksen februar 2017

Vegtrafikkindeksen februar 2017 Vegdirektoratet Vegtrafikkindeksen februar 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen februar 2017 Det var 1,0 % meir trafikk i februar 2017 enn i februar 2016. Utviklinga hittil i år har vore

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Transportavdelingen Trafikksikkerhet 25.10.2017 i vegtrafikken 3. kvartal 2017 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 495 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public

Detaljer

Vegtrafikkindeksen januar 2017

Vegtrafikkindeksen januar 2017 Vegdirektoratet Vegtrafikkindeksen januar 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen januar 2017 Det var 5,1 % meir trafikk i januar 2017 enn i januar 2016. Det var 4,4 % meir trafikk med lette

Detaljer

Vegtrafikkindeksen november 2017

Vegtrafikkindeksen november 2017 Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen november 2017 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen november 2017 Det var 1,5 % meir trafikk i november

Detaljer

Aktuell utdanningsstatistikk

Aktuell utdanningsstatistikk 17. desember 2003 Aktuell utdanningsstatistikk Utdanningsbarometeret 2002 Publisert i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet. 2003 Aktuell utdanningsstatistikk I Aktuell utdanningsstatistikk

Detaljer

Pia Skare Rønnevik Undersøking om foreldrebetaling i barnehager, januar 2009

Pia Skare Rønnevik Undersøking om foreldrebetaling i barnehager, januar 2009 Rapportar 2009/24 Pia Skare Rønnevik Undersøking om foreldrebetaling i barnehager, januar 2009 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapportar I denne serien vert det publisert statistiske

Detaljer