Norges Offisielle Statistik, rekke XI.

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistik, rekke XI. Norway's Official Statinent,,reries XI. XI. Trykt 9,, Nr.9. økonomisk utsyn over året 9. Economic survey Kommunevalgene og ordførervalgene 9. Elections in the rural and town municipalities.. Meieribruket i Noreg 9. Norway's dairy industry.. Norges private aksjebanker og sparebanker 90 og 9. Commercial and savings banks in Norway.. Forsikringsselskaper 9. Sociétés d'assurances.. Norges bergverksdrift 9. Norway's mining industry.. Norges jernbaner Chemins de fer norvégiens.. Lønnsstatistikk 9. Statistics on wages. 7. Jordbruksstatistikk 9. Agricultural statistic*.. Husholdningsregnskaper oktober 9-september 9. Family budgets. 9. Norges postverk 9. Statistique postale. 0. Norges industri 9. Industrial production statistics.. Forbruksundersøkelse 9 etter intervjumetoden. Family budgets according to the interview method.. Norges kommunale finanser 98/9 og 99/0. Municipal finances.. Norske skip i utenriksfart 99 og 90. Norwegian vessels in foreign trade.. Folkemengden i herreder og byer. januar 9. Population in rural districts and tounts.. Kommunenes gjeld og kontantbeholdnini m. v. 9. Municipal debt and cash balance etc.. Telegrafverket 9-. Télégraphes et téléphones de l'etat. 7. Alkoholstatistikk 9-9. Alcohol statistics.. Syketrygden 90. Assurance-maladie nationale Norges Brannkasse National fire insurance office. 0. Veterinærvesenet 90. Service vétérinaire.. Sinnssykehusenes virksomhet 9. Hospitals for mental disease.. Norges handel 9. Foreign trade of Norway.. Nasjonalregnskap National accounts.. Statistisk årbok 9. Statistical yearbook of Norway.. Folketellingen. desember 90. I. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hussamlinger i herredene. Population census December, 90. I. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities.. Folketellingen. desember 90. II. Folkemengden fordelt etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Population census December, 90. II. Population by 8ex, age, and marital status. Ulykkestrygden for industriarbeidere m. v. 90. Assurances de l' Etat contra Lea accidents pour lee ouvriers industriels etc. 8. Folkemengdens bevegelse 9. Vital statistics. 9. Norges fiskerier 9. Fisheries datistic,8 of Norway. 0. Norges elektrisitetsverker 90. Electricity plants.. Skolestatistikk Instruction publique.

3

4 STATISTISK SENTRALBYRÅ,. kontor. O s I o Skolestatistikk 9/. Korrekturfeil: Tabell (side 9) -Malformen i lanclsfolkeskole n. Den prosentvise fordeling av skolekretser med nynorsk og bokmal skal vare henholdsvis.7 og 7. istedenfor scyl angitt.8 og 7..

5 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI.. SKOLESTATISTIKK K (FOLKESKOLER, SPESIALSKOLER, FRAMHALDSSKOLER, FOLKEHØGSKOLER, HØGRE ALMENSKOLER, UNIVER- SITETER OG HØGSKOLER, LÆRERSKOLER) 9- Statistics on Education 9- STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 9

6 Tidligere utkommet: For årene 9-90, se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV. Skolevæsenets tilstand 90 V nr., 90 V nr. 7, 90 V nr. 7, 90 V nr. 8, 907 V nr., 908 V nr. 0, 909 V nr., 90 V nr., 9 VI nr., 9 VI nr. 7, 9 VI nr. 8, 9 VI nr.. Skolevesenets tilstand 9 VII nr., 9 VII nr., 97 VII nr. 0, 9 VII nr. 00, 99V nr., 90V nr., 9V nr. 0, 9 VII nr VII nr. 7, 9- VIII nr., - VIII nr., 9-7 VIII nr. 90, 7-8 VIII nr., 98-9 VIII nr., 99- IX nr., 9- IX 80, 9- IX nr. 0, - IX nr.. Skolestatistikk 9-7 IX nr., 97-8 IX nr. 99, 98-8 X nr X nr. 9, 90- X nr., 9- X nr. 8, 9- X nr. 9, 9- X nr., 9- X nr. 8, 9- X nr. 9, 9-7 XI nr. 0, 97-8 XI nr. 9, 98-9 XI nr., 99-0 XI nr.. Grolldahl Sons Boktrykkeri, Oslo.

7 Forord. Fra og med skoleåret 9/ er den offisielle skolestatistikk overtatt av Statistisk Sentralbyrå. Denne statistikk har hittil vært utarbeidd av Kirkeog undervisningsdepartementet. Samtidig med overtakingen har et utvalg med representanter fra bl. a. Kirke- og undervisningsdepartementet og Statistisk Sentralbyrå foretatt en omfattende revisjon av skjemaene til bruk for denne statistikk. Den publikasj on som her legges fram, omfatter statistikken over folkeskolene, spesialskolene, framhaldsskolene, folkehøgskolene, de høgre almenskoler, universitetene og hogskolene og de alminnelige lærerskolene. Innholdet av statistikken varierer noe for de ulike grupper av skoler, men i hovedtrekkene er den bygd opp likt for alle grupper. De forhold som er behandlet for samtlige grupper er:. Tallet ph skoler. *). Tallet pa elever.. Undervisningstid.. Lærerpersonalet.. Driftsutgifter. Oppgavene til skolestatistikken blir som før innhentet for folkeskolenes og framhaldsskolenes vedkommende fra skolestyret i kommunen. Skolestyret samler opplysningene fra de enkelte skoler på et samleskjema for kommunen. Dette skjema sendes til vedkommende skoledirektør, som kontrollerer det og sender det videre til Statistisk Sentralbyrå. Spesialskolene sender oppgavene til Direktøren for Spesialskolene som kontrollerer skjemaene og sender dem videre til Statistisk Sentralbyrå. De andre skolene sender det statistiske skjemaet direkte til Byrået. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. desember 9. Petter Jakob Bjerve. Julie E. Backer.

8 .

9 Innhold. Side oversikt. A. Folkeskolen 7. Ordningen av folkeskolen i bygder og byer 7. Tallet på skoler (kretser) og elever i alt i bygder og byer 9. Tallet på klasser og elever på de forskjellige skoletrinn. Undervisningstid i folkeskolen i bygder og byer. Engelskundervisningen i folkeskolen 7. Målformen i folkeskolen 7. Fravær blant elevene i folkeskolen 9 8. Skyss og innlosjering av elevene i folkeskolen i bygdene 9. Lærerpersonalet i folkeskolen 0. Driftsutgiftene ved folkeskolen. Prognose over tallet på barn i skolepliktig alder fram til 90 7 B. Spesialskolene 7. Ordningen av skolene 7. Tallet på skoler og elever 8. Lærerpersonalet ved spesialskolene 9. Driftsutgiftene ved spesialskolene 0 C. Framhaldsskolen 0. Ordningen av framhaldsskolen 0. Tallet på klasser, kurs og elever i framhaldsskolen. Skoledager og fravær blant elevene i framhaldsskolen. Lærerpersonalet i framhaldsskolen. Driftsutgiftene ved framhaldsskolen 8 D. Folkehøgskolene. Ordningen av folkehøgskolene. Tallet på kurs og elever ved folkehøgskolene. Lærerpersonalet ved folkehøgskolene. Driftsutgifter og driftsinntekter ved folkehøgskolene E. Den høgre almenskole. Ordningen av de høgre almenskoler.. De forskjellige typer av skoler og deres fordeling utover landet. Tallet på elever og klasser i de høgre almenskolene 7. Realskoleeksamen og examen artium 9 9. Tallet på elever i de høgre almenskoler i bygder og byer i de enkelte fylker.. Lærerpersonalet i de høgre almenskoler 7. Driftsutgifter og driftsinntekter ved de høgre almenskoler F. Universitetene og høgskolene. Ordningen av universitetene og høgskolene. Tilgang på nye studenter 7. Studerende ved universitetene og høgskolene 7. Uteksaminerte kandidater 9. Lærerpersonalet ved universitetene og høgskolene 0. Driftsutgifter og driftsinntekter ved universitetene og høgskolene G. Lærerskolene. Ordningen av skolene. Tallet på elever og klasser i lærerskolene. Lærerpersonalet ved lærerskolene. Driftsutgifter ved lærerskolene Oversettelse til engelsk av uttrykk brukt i tabellene Tabeller. I. Folkeskoler i bygdene. Tallet på kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter 9 II. Folkeskoler i byene. Tallet på skoler, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter 8 Framhaldsskoler i bygdene. Tallet på klasser/kurs, elever og lærere. Driftsutgifter 8 IV. Framhaldsskoler i byene. Tallet på klasser/kurs, elever og lærere. Driftsutgifter 9 v. De høgre almenskoler. Tallet på klasser, elever og lærere. Driftsutgifter 97

10 Contents. Page General survey. A. Public primary schools 7. Organization of rural and urban public primary schools 7. Number of school districts, schools and pupils in rural districts and towns 9. Number of classes and pupils in the different grades. The duration of instruction in rural and urban public primary schools.. Instruction in English language in public primary schools 7. The two official Norwegian languages in public primary schools 7. Absence among pupils in public primary schools 9 8. Transportation and housing of pupils in rural public primary schools 9. Teaching staff of public primary schools 0. Expenditure on current account in public primary schools. Computed number of children in compulsory school-age up to 90 7 B. Special schools for handicapped children and youth 7. Organization of the schools 7. Number of schools and pupils 8. Teaching staff of the special schools 9. Expenditure on current account in the special schools 0 C. Continuation schools 0. Organization of continuation schools 0. Number of classes/courses and pupils in continuation schools. Schooldays and absence among pupils in continuation schools. Teaching staff in continuation schools. Expenditure on current account in continuation schools 8 D. Folk high schools. Organization of the folk high schools. Number of courses and pupils in folk high schools. Teaching staff in folk high schools. Expenditure and income on current account in folk high schools E. Secondary schools. Organization of the secondary schools. Different categories of secondary schools, by county. Number of pupils and classes in secondary schools 7. Final examinations from secondary schools 9 9. Number of pupils in secondary schools in rural districts and towns, by county. Teaching staff in secondary schools 7. Expenditure and income on current account in secondary schools F. Universities. Organization of the universities. New enrolment 7. Number of students at the universities 7. Graduated students 9. Teaching staff at universities 0. Expenditure and income at universities G. Teachers' training colleges. Organization of the schools. Number of pupils and classes in teachers' training colleges.. Teaching staff at teachers' training colleges. Expenditure on current account at teachers' training colleges Translation of concepts used in the tables Tables. I. Rural public primary schools. Number of 'schools, classes, pupils and teachers Duration of instruction and expenditure on current account 9 II. Urban public primary schools. Number of schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account 8 III. Rural continuation schools. Number of classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account 8 IV. Urban continuation schools. Number of classes/courses, pupils and teachers Expenditure on current account 9 V. Secondary schools. Number of classes, pupils and teachers. Expenditure on current account 97

11 Oversikt. A. Folkeskolen. Public primary schools. I. Ordningen av folkeskolen i bygder og byer Organization of rural and urban public primary schools. De lover som i dag gjelder for folkeskolene er: «Lov um folkeskulen på landet av. juli 9, nr. 8» og «Lov om folkeskolen i kjøpstwdene av. juli 9, nr. 9.» Disse lover gir som en hovedregel rett og plikt for alle barn til å gå på folkeskolen i 7 år fra det kalenderår de fyller 7 år. Men de gir dispensasjon i følgende tilfelle : For det forste har barn som får tilsvarende undervisning utenfor folkeskolen ikke denne plikten. For det annet finnes det spesialskoler for blinde, dove og evneveike og skolehjem for barn med tilpasningsvansker. For det tredje finnes det en del barn som det ikke er mulig å gi undervisning i det hele tatt pa grunn av åndelige og/eller legemlige mangler. Da skoleåret 9/ tok til var tallet på barn i folkeskolen 7 0 og 08 barn fikk regulær folkeskoleundervisning utenfor folkeskolen i privatskoler eller på annen måte, 8 barn gikk på spesialskoler og 7 fikk ingen undervisning. Spesialskolene er behandlet særskilt i avsnitt B. Tallet på barn som fikk regulær undervisning utenfor folkeskolen og de som ikke fikk noen undervisning fordelte seg på de enkelte fylker som vist i tabell. Til å administrere folkeskolen i hver kommune er opprettet skolestyrer med representanter for kommunestyret, soknepresten eller en annen prest i selvstendig arbeid, et medlem av formannskapet og representanter for lærerne og lærerinnene. Med to unntak faller skolekommunen sammen med de vanlige herreds- og bykommuner. Disse to unntak er : Distriktet Jondalen i Buskerud fylke danner en egen skolekommune. Den består av en del av Ovre Sandsvær og Flesberg herreder i Buskerud fylke og en del av Gransherad herred i Telemark fylke. I Sogn og Fjordane fylke danner herredene Lærdal og Borgund én skolekommune. Skolestyrets oppgave er å våke over alt som har betydning for undervisningen i folkeskolen. Det skal bestyre folkeskolen i overensstemmelse med lovens forskrifter og med de beslutninger som fattes av kommunestyret i henhold til loven. Det har dessuten til oppgave å fore tilsyn med undervisningen av de barn som ikke er elever av folkeskolen.

12 Tabell. Tallet på barn i skolepliktig alder undervist utenfor folkeskolen og barn uten undervisning i de enkelte fylker. Number of children of compulsory schoolage (7- years of age) educated in private schools and number of children at this age without education, by county. Fylker Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark I alt Barn med regulær folkeskoleundervining utenfor folkeskolen Barn uten undervisning Bygder Byer I alt Bygder Byer I alt G. I J. II alt G.IJ. II alt G. I J. I I alt G. I J. II alt G. I J. II alt G. J. II alt ' 7, Som overtilsyn for folkeskolen fungerer skoledirektørene som er utnevnt av Kongen. I 9/ var det følgende 9 skoledirektørembeter: Oslo skoledirektørdistrikt omfattende Østfold, Akershus fylke og Oslo. Hamar skoledirektørdistrikt omfattende Hedmark og Oppland fylke. Tunsberg skoledirektørdistrikt omfattende Buskerud, Vestfold og Telemark fylke. Agder og Stavanger skoledirektørdistrikt omfattende Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland fylke. Bjørgvin skoledirektørdistrikt omfattende Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane fylke, deler av More og Romsdal fylke. Nidaros skoledirektørdistrikt omfattende resten av More og Romsdal fylke. Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag fylke. Nordland skoledirektordistrikt omfattende Nordland fylke. Troms skoledirektørdistrikt omfattende Troms fylke. Finnmark skoledirektørdistrikt omfattende Finnmark fylke. Skoledirektørens oppgave er å våke over at lovens forskrifter blir gjennomfort i hans distrikt. Den sentrale administrasjon av folkeskolene foregår i Kirke- og under -isningsdepartementets. skolekontor.

13 o :L Tallet på skoler (kretser) og elever i alt i bygder og byer. _Number of school districts, schools and pupils in rural districts and towns. Hver skolekommune på landet består som regel av flere skolekretser, hver med sin skole. Som oftest undervises barn på alle skoletrinn i hver krets, men enkelte steder i bygdene er det opprettet egne småskolekretser for barn i små skolen, dvs. de nederste årskull. I bygdene var det i 9/ 7 skolekretser og 9 småskolekretser og i byene 7 skoler. Tabell viser tallet på skolekommuner, skolekretser på landet og skoler i byene for hvert fylke, og tabell fordelingen på hvert skoledirektorembete. merke er at for folgende skolekommuner mangler en opplysninger : Kolbu Oppland, Solund og Hyllestad i Sogn og Fjordane og Rost i Nordland. Disse har tilsammen om lag 00 elever. Tabell. Tallet på skolekommuner og skoler (kretser) i de enkelte fylker. Number of school-municipalities, and schools, by county. Fylker Østfold... Akershus. Oslo Hedmark Oppland. Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest Agder Byer Skoler (Kretser) Bygder Skolekommuner Bygder Kretser Sillåskol e _ kretser Byer Ilylker Skolekommuner Byer Skoler (Kretser) Bygder Bygder Kretser ' Småskolekretser, 8 Rogaland Hordaland.. Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0 7 Byer I alt Tabell. Tallet på skolekommuner, skoler og elever i de enkelte skoledirektørdistrikter. Number of school -municipalities, schools and pupils in the school director districts. Skoledirektordistrikter Oslo Hamar Tunsberg Agder og Stavanger Bjørgvin Nidaros Nordland Troms Finnmark alt. Skolekommuner Skoler Bygder Byer I alt Bygder Byer ' Elever i folkeskolen I alt Bygder Byer alt

14 0 Folkeskolen på landet kan ha forskjellige inndelingsformer etter hvilke skoletrinn/årskull som blir undervist sammen. I udelt skole undervises barn på alle trinn i samme klasse, i to-delt skole undervises de nederste trinn (småskolen) i en klasse og de øverste (storskolen) i én osv. Loven bestemmer grensene for tallet på elever i kretser med forskjellig inndelingsform. Ingen skole(krets) blir vanligvis opprettet med mindre enn elever. Er skolen udelt, må elevtallet ikke være over, i to-delt skole ikke over, i tre-delt skole ikke over, i fire-delt ikke over 90, i fem-delt ikke over 0 elever. Med særskilt tillatelse av skoledirektøren kan disse grenser heves en del. De faktorer som blir avgjørende for kretsens inndelingsform blir i første rekke befolkningstettheten og kommunikasjonene i distriktet. I tabell er kretsene og elevene i hvert fylke delt etter skolens inndelingsform. Se også figur. Den hyppigst forekommende formen for folkeskolen på landet er den to-delte skolen, idet pct. av kretsene faller i denne gruppen. I pct. av kretsene er skolen fire-delt, i pct. tre-delt, i pct. udelt. Bare i 7 pct. av kretsene var den sju-delt, men den sju-delte skolen har pct. av elevene. Dernest kommer den fire-delte skolen med pct. av elevene og den to-delte med pct. Abbe Akershus h'ednork - Buske/ ktshold kledna* Awl-Axle,. Vesthbrdokind So 9n og /øre og R. - -hinde/og Af Arnotilog - /Strand l'oms fii,amor* Fig.. Elevene i folkeskolen i bygdene etter skolens inndelingsform. Pupils in rural public primary schools, by grading-division system of the school. o '9 /.000?TO ẹ/ever " udeft og?-de# skok -,- og -delt s/rote - og 7-de# sin* I Som det vil ses av tabell og diagram varierer forholdene meget fra fylke til fylke. Største utbredelse har den udelte og den to-delte skolen i Vest-Agder og Sogn og Fjordane. I disse fylkene var om lag 80 pct. av skolene udelt eller todelt med i alt om lag pct. av elevene. Også i Telemark, Aust-Agder og Troms forekommer disse skoleformer meget hyppig. Best stilt er Østlandsfylkene og særlig Akershus og Vestfold. Bare pct. av elevene i Akershus går i skoler som er udelt og to-delt, mens 9 pct. går i sju-delte skoler.

15 -.., -- c;,--, Nr.OMOMMOCCOMMOONNMM)n0,-.0CMNMEn,-i=70NO0C9===000 0 Mt--7.= r -hnt-00 I,C I. --==0,-= 0 ML---t-LCOOGrDin=0C9= CON,MOC,..-,--7-,-,--,-.,...oN,-.,-,-09,-, 0OCCZ0 =MMOCIDICDOIM=7 n0occkc N -.., --7?N007r.00C9,-,t-t-r.c.Ct-e.0=7M CO M NMNNC97PM=t-OC=In00==,-== 0-7: ri- "--0=InMInN r.==,- 09).CD az C..., 7.,cs t a-, Z., i-', ). 8, 7, 0 M Ct 7? N 00M=7. 00M=CZ000n,-, 0= 00M OC c=r--c-r-7.minnocc)=n=70m00p 7? oo,f cn,--, oo 7? CA Cq,-, CZ 0, 7? OC t-,f xrj ICZ IC 0 HI,H H r. HI H r. CC, HI ===N===000nM7 =CZMCZION c.:),cc-nx7fit-inczczt-=t- NCC000 Nc,,,,,,,,,,,,,,.-7,. C. N.I., - Hi HI Hi H 00 0 InOCC-OM Zt-.V-Mint--t-7?).C7.7? r- 7? OC Ct ej In r- u",. r-- ct M CI,, 0 r. In NI Inr.0,..000MN00==MOln ?. N r. = In N S 7? CA H= 00.,-I 0.tc 0000 t p = OC= ) 7. 0 NNNt-000=NaD,DC9,,DM C9 CC 000M00C9C-=,.=,.C7..C9M,erir-r.00 M 0 r..-. "a", i-it-,r,,.,-,00v-7timm7?mln,.7i0 N rt t c; p-.,-.)-,-,...,--,-.,--im,..mn,-,7en M CZ Cr,,n 0 t- In 7? CZ 00 IC 00 00,. p,t aq c) W -, 7, 't r- moc0=,---,c- --,cc0,-,0,0=.,-, OCi00 t--=7.int-r--7? 0 r-t0 t- c 0,-. c= HIHH 09,-A N 0,-Itn7?,, M 7? 7t,--, -,.. M,-, 0 cc m -q r- cq,. )" m oc,t DO CI CC CC 7,-,' r.7-nr-c97t07fic9mr-,..00,cz,-,.,-. 7:,,,, 7? 7t GC 7t 00 oc 'it 7,,. C't Ct,..0 -, GC t--,ti cc m cc cc (m,t 7? 09 OC In cm,f C9 00 OC 0 0 '-e; I0 t- 0 = 000 t- 0 =O 0 Xt- 09=0,n 0 M,--(,--iNNN,-N,--,C9C,ZinM7.MN,..0M,-. m 0,--i,., in.,t t-'-- CZ V- CSD rn 00 ICZ,-, ",,7J.. (:) C- CZ,,,f r-,, 00,f csd t- 00 7? 0 cnr. 0.q..IMN09 09,-, 0r. 0 7? 00=00V-7fI 00,-+0O7?Nr-,--00 M M 7.> -.al.,-, r.i r I r.,f,.. ',,-; g _, 7,' 't tr', o,t M -,, 7'.) 0 rt ',. MNC,..,007.,-C,C9C9ONIneD.MIn,-,,-,,...,,...,.,-, 0 -,? rr. 0 C.,t...,t 0 If O00 O. 00, =I0 t t.7t /...= 'It 7,!... = CC X,..,. 7: o IC- 0 Ct CZ 00 0 OC CZ 0 r-,f M,f CC t- M CI:, 7? CO 7t cq cq cc, 7t cq 00 CA 09 Cl M 00 = 00 in M 0 In,, r-,--, t- -,-, 7, -t 00eZt-7=M.C-,..0--,,-Z 7?7?0000 7NMCZOO(Mr.==,-INOCZ,--MCncsJ00e,-(,--,--i 0,.,--i N,. In t-,--, N r. 7? = = = -00,0 0 CC 7? 7 --,..N=7.CnCn.,n7Hr.,..0= 7?!--,-- t- 7-,.. -. t.... Z, ce,.., -0- rt ct... P... D,--,.. 0 0, cd... - ;_,. '''', :. c.;..... c, 7:.(iiL,=... -d w 7:, ct r-, --+ ca..,...0 c,---,0 0 L, E-i cd ci) rn 0 ; P.., -i..,--, cd w,-+. C.) "Ci P. m ci,, ck,,, t) ;- to ;-, F. ;- 0,... H CL,...) ;, W C)C O C C C)C '. ''' '''' C'C)PE- i'''gxzze''i H g

16 . Tallet på klasser og elever på de forskjellige skoletrinn. Number of classes and pupils in the different grades. Tabell gir opplysning om tallet på, klasser i alt i folkeskolen, og i tabell er klassene i byfolkeskolen delt på de ulike skoletrinn. Med klasse menes her en gruppe av elever som undervises samtidig av en lærer. I den få-delte skolen på landet kan en klasse bestå av elever fra flere årskull. I den sju-delte skolen på landet og i byfolkeskolen tilhører alle elever i en klasse samme årskull. Tabell. Tallet på klasser i folkeskolen. Number of classes in public primary schools. Fylker Bygder Byer I alt Fylker Bygder Byer i alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder r r, Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Tabell. Tallet på klasser på de ulike skoletrinn i byene. Number of classes in towns by grade. Fylker Skoletrinn I 7 I alt Ostf old Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark alt I summen inngår også klasser fra den -delte skole i Son. I summen inngår klasser fra den -delte skole i Åsgårdstrand. I summen inngår klasser fra den -delte skole i Stathelle.

17 I 9/ var tallet på elever i folkeskolen på landet 9 0 og i byene Ph grunn av fødselskullenes ulike størrelse er det store variasjoner i tallet pa elever på de forskjellige trinn. På første trinn var det i alt nesten elever, men på femte trinn bare 00. Elevene på de laveste skoletrinn tilhører de forholdsvis store kull fra de siste krigsårene, mens de eldste elevene er utgått fra de små fødselskull i slutten av 0-årene. Tabell 7. Tallet på elever på de ulike trinn i folkeskolen. Number of pupils in public primary schools by grade. Skoletrinn Bygder Byer I alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter I alt I alt Tabell 8 (side ) viser forholdet i de enkelte fylker. De fleste elever begynner på skolen i det kalenderår de fyller 7 år. Men det er høve til å begynne et år før eller et år senere etter spesiell tillatelse fra skolestyret. Tabell 9 (side ) viser i hvilken grad slik dispensasjon er blitt nyttet Normalt vil et barn slutte folkeskolen i det kalenderår det fyller år. Men har barnet begynt før det kalenderår det fyller 7 år, vil det kunne slutte folkeskolen i det kalenderåret det fyller år. De nevnte avvik fra den alminnelige regel gjør at tallet på elever på de f orskjellige skoletrinn i folkeskolen i virkeligheten omfatter flere fødselskull. Men en gjør ingen større feil ved å regne at gjennomgående er elever på iste skoletrinn 7 y, år gamle, da bare. pct. av nybegynnerne var under 7 år og.8 pct. over 7 år pr. / i skoleåret 9/. I bygdene sluttet i 9 8 elever etter å hå oppfylt sin skoleplikt og i byene 008. Av disse var. pct. under år pr. / 9,. pct. i bygdene og. pct. i byene.

18 el Tt, C': C: V: el, C CC CC `.., :"": L': C ìf. Cr, `th ck) Cl ce: Cc C:: IL-- ch c:c c-- if: t-- :K: Cn Cn Lr: C:: Cn t- t. q CLD Cl If: CC OC ;;: Tc) c,c,cn C:) C:: 00 CC: CC C: C:: Cn t-- c-- c.:: X,-0 C:: :XD C:: Ic: c C CC ce: ch YD CC: ch c,d G9 ce: c'd CC t-- C: C:: OC cf: X C: c:: r- ec If:,t G, pd. ccd oc) lec c. cc C?: r-, CC: Cc Cl C:: CO --0 CA ck)? t--,f t,- C N cr, Lfc :: cr) G9 cxd chi c:: C:: COc:: C:: C: C:: Cc t-- Cc Cl ch C:: CO CC cg: CX) CO CT: c:c.0 CC) -. C> CO cc (:) CO CO CO r. CO -- Cc CO Ch p-p CO CO lez c:: c/d CO C:c Cc CI CID Cc C-- chi 00 G`l CD :ID ch CO CO CO CO CO CO CO If:.TiCX: CC Chi clh C:: CO tr: cc) C -- cn cg: CK) C-- C, 0 c:: c.cd Cl ch p-, F. CO ch C9 G* CO,t cl e: ch 00,f ct c>,f cc 0 G9 CZ G9 ct 9 e: F. 00 F. 7? r. ce: Cc F. C:: F..0 p.., c,") c. cc 0 Ic: c/d CS: 0 C:: c:: C9 C:: C <:: If: If: 7? cl c,: r-, If: C:: I L-- ch I -- c-c,c't t-- lc: r-, Cc cl> ìr c,: C: c:c C Ch CC: -- p-, c,: c,: CA ic: cc) c,: ci: Cc G9 0 Cc 00 (:) t-- -- c.c) -ch -IN (n tr) cc) t- ok) C> 0 rri ri ri ri CY: ICZ CC: CC 0() If: Ifc CK) C:: ce: C,D Cl Ce) c:: C: CK) G9, cc: Cg ch Y: Cl c,d -- ',FI L-- CC: IC: Ir: Cl C:: t-- (:) C-- C.CD,ch cti CK) Cr, CD) If: C,: P. r. rr- ' CO c:c -ch 0 N C CO IC: (:) N CC: tr: C: CC: U.C. C:: C:: t-- Cs: chi C:: if: (7: N (C),. e: if) r- C> Cn Cn ce: C> 7,,. CD ch 0 t-- D.S ch If: C:: c:7 CO CO C:c ch CD C9 Cl: CC ch C CO C: F-0 Cl CC c/d -- ch, ce: CO CO C:: C:C C:: COX C:c COV C`l G'i CC) C`I G", G" 7, I-- F-0 CO 7? ic: okd C> ce: -- 0 C: c- Cc CO Cl p-, CAD C'D Ir: N "cin '7 CD Cc C, -Ch CC CC C:: 0 COCc G9 Cl 0 -c? c-- cgo' r-r CO CO tc, ) - t--i -t,7h (ic (> (> N cc) cy: cn (> ck) (> if: cc) cc) C> cc) CH cl: c-- ic: chi ch C:: ch CC) C:: t-- ri ri r. r. C- C:: C:: ce: CC C: C-- CO C:c ce) ch CX) CXD C, 0 CO X C:: Cc,-o cc) c-. ced c C:c chi CC c:: ic: C:C C:: GA C:c :9.9 cl C:) G G' CC, LC) c7c c:c c: c,: C-- C, c:c.0 Cl CKD C:: Cl Cl ce: CH c:: Y ).,. cs> c/d c.:: CI X 't (:) Cl: --0 C:: t-- c,: C> if: cc) 00 cc: 00 if: P. r i Ir: 7? e: i t-- ch CX) oc: C: c,: CI CD C:: CC X cx) m ox) c.i C -.,7. G, CC: c9 c> (> c,i oc C> C> C> c.0 r-icc) C> r- cc oc Lc: r. ch C:: ce: ch CA cc CZ,C' C IC: (:) Ir: C:: CO G`i 7. IC: t-- X t-- CD CO ct) ccd -- cxd,t. CD p.-, G`l CO r-, CO f: CO c,7 ot: C'D COCD CA G9 C9 G9 0 cf) CI Cl Ci rr. 0 CD CD X if: CO OC CA -. CA ch c7,- CO CA t- Cc 09 C> 00 )_(!: OC CO C>,t CD,f G9 c.:: CID < C OC CO NGA oq et cc GA cq G9 tc e: cl: c,: Cn ir: c, C:: c::;, oc c-- ic: (n cl C:: c:c C> t- r- if cl: chi 0,7h t- t-- c CD if: 0K: IC: c.cd If: r. C - CO CO ' C 0 -- chi Cs t-- Cc t-- r. CC: N ' L-- Cl: - If: Gq,. CA,t G9 GA g CO cs> CD cc Ci> C> Ci> 0 00 IC u: ct GA,t ca IC 00 CD,f C> CD CA t- ct C>,t cs> CD c.0 csd ct,t Cc,t cc C9 C> 00 csd Cn CA C> cs> Cc C> cep CO t- GA 0,f r- CA C> cc 00 CO C,. 00 t- t-- C> CA C; CA CO CD COCD,. lq A CA G9 if: ez cq COcl,t r-- C:: Cg Ct ch cx) C,: C-- ch ch C:: G9 C C:: Ch c:: C:c c,: F-0 c--,7m CC CC: Ir: GC CC: C:: CC CC: CC> GY: CD -- G'l cc cc ez C:: L-- G`l t-- TeZ. CY: C, C: C:c c:: L-- chi CO cr X C9 e: CD et) OC ce: cc CD C:: C:c C: c,d L-- ck) 0 C:: I-- o() GA C:7 C-- c:: c:7 ch Chi C:: Ir: CC: C?: CXD C-- C:: I m e: ic:, C:) c,: C:: C:: Ir: ch cc) cc) ìf: I-- tf: CD CC: F. 7. cc: c:c c:c cyc r-0 t,- t-- 7? 0 cl ce: t-- cc F. cc ok) rr,. r- ccd Cc C:7 c,: C-. C9 Cc CC, C:: C,: Cn CC: C7: ce: (n ct if: C,D C-- C:: C:: c:: C:: C: ch cf) c,: 0 cr) c:c ec ec G, cc --,c? if: C:: CC) ce: 7? C, C7: CDC C:: 0 r. Ir ri ri. r I,t r. ef 00, cq cc) Cn cg c.,: cl oo O cq cc) o0 Cq 7ti C-Ct CO,f 0 Cr, CO 00 CC 00 C) 0 N oc) 00 7.i 0 CC t- t-- ch CO Cc Cn (> ir). r-. r. ri.. r- r. CC) r. 00 C> CA,f t- GA CA C> cl> 00 C> 00 t- t- Ct CA 00 e:,t,f if: 00 CO 0 cs>,f CO CD csd cl> 00 CA t- E00,f C> CD 00,f Cl CD t-,f O CD ci> C> G9 c0 0 C9 0 C9 cf: 00 c> ch 0 00 N I-- ch.! Cr, X CO CO 00 N CO C N C CO 0 N C CO,.*,qC.C-0CCC.)C00 0CC7V)C 07tC.,..C0 r. r. ri ri ri r. c If: Cr, CD < If: Ir.,Cq Ct) Cr, X C9 7? CD C-C> CA X ch c-- cc) COC, (:) CC) s. 00 CO s. 0 C/D G9 OC CA CA CA F. G9 ICD ce: C9 COC9 C7:,..., cc k_0 ic: ce: Cc CI C:c c-- Cl 7?...i ch c::: C CO Ci CI c:: c/d C:: c.',...,,. cx) t,. u_., -. CO c, ifc ch CC,-, CO Ch CxD `Ci.. Z., CO CC: CO r. C, C, CA. G, In CC N COCl ---,:l CC),- C:c cc oc) cc 00 COcc 00 cc 7? if: CO C:c (:: CO CO cik) G" C:', C: CC: ',I.' G, CC: COD c:: r. CS, C) CD-J CC), C$Z. if: -COS'l COG" C: cr.) G",C,I If: CX) 9 ck) G9 C CK) C:: C:: -ch cxd If: C.:: C, C-- G`l CO C'l, C, NcXD r-, r-, CK) CXD C-- C:: C:: Ch CX) Ch icc F-0 c7z.0 cc c:: N cn CSD COCH vi G, cl cc: L-- Cl ch CO F. 0: c: X c.:: I-- C:: C:c V CO IC: :) V CD -- C C: Ir: C:: CO CX) CD -- C9 c/d GK) C C:: r. C:: (:: C C:: CcCO c0 C9 CO C9 p--+ C9 N (X,CO 7? CO p.. 7, 7? N,- CO IC: CZ Ch C CO L-- CD Cr, thi G' C7: CKD CO N V C, CID -ch ckd C:: ce If: C7: t-- C,,D OC CT: CO CO C: CO Cc N C:: C:: C:: CO C, X -- CC: CS: c- c:: F-0 N C:: COC.0 Cr, G, ce). CD C:D,. CO CO CO CO N C COVZ CO CC -- CO cd x cd 7 C TC rt. C.) cl) rcj L A rt r- P.. rzict bit) s ct?e, 7: <. cd C 7 E -,L.7 E ' 7: i ts ur) ;-p o z el) a) 0 c,0 0 rj t%o C ct, P., :. : rt rt:',;q)genetii,v/v-= 7 E,,.; z t, ;- F. F. c +cf)' 'Ci, C, P, C)C)ZCLOC, 0 C)'C'Eg;q7kZZE7/

19 Tabell 9. Tallet på nye elever opptatt i folkeskolen i fylkenes bygder og byer i 9 delt etter alder. Number of pupils enrolled in. grade in rural and urban public primary schools in 9, by age. Bygder Byer alt Fylker Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland ilskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland ergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark I alt Elever i alt under 7 år" Herav: 7 år over 7 år" Elever i alt under 7 år' Herav: 7 år over 7 år' Elever i alt under 7 år' Herav : 7 år over 7 år' i Ikke fylt 7 år pr. / i skoleåret. Fylt 8 år pr. / i skoleåret. Tabell 0. Tallet på elever som sluttet folkeskolen i 9. Number of pupils leaving the public primary schools in 9. Fylker Bygder Byer alt Elever sluttet etter oppfylt skoleplikt Herav var under år pr. / 9 Elever sluttet etter oppfylt skoleplikt Herav var under år pr. / 9 Elever sluttet etter oppfylt skoleplikt Herav var under år pr. / 9 Gutter Jenter Gutter I Jenter Gutter Jenter Gutter I Jenter Gutter Jenter Gutter I Jenter Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt

20 , i ti. Undervisningst id i folkeskolen i bygder og byer. The duration of instruction in rural and urban public primary schools. Etter loven skal hver klasse i småskolen ha uker skole om året og i storskolen uker. Etter framlegg fra skolestyret kan herredstyret øke skoletiden for kretsene opp til 7 uker i gjennomsnitt for småskolen og storskolen. Tabell viser folkeskolekretsene i bygdene delt etter tallet på skoleuker. Tabell. Tallet på skolekommuner i bygdene etter skoleuker året Number of rural school-municipalities by number of weeks of instruction per year. Fylker Uker i skoleåret i småskolen Uker i skoleåret i storskolen Skole- i, 7 kom- muner - og og og 9 0 og under i nier under mer ialt' Østfold Akershus 7 ' Hedmark Oppland Buskerud H 9 Vestfold - Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag ' Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Som det vil ses har 70 pct. av skolekommunene i småskolen og 88 pct. av skolekommunene i storskolen lengre undervisningstid enn minstekravet. I småskolen er uker den hyppigste skoletid, og i storskolen er 0 uker det alminneligste. Departementet kan etter søknad fra skolestyret gi løyve til at skoletiden blir satt ned med uker dersom barnetallet i klassen er 0 eller mindre i småskolen og eller mindre i storskolen. I udelt skole kan skoletiden settes ned med uker når barnetallet er under 8. Denne dispensasj on er etter tabell bare nyttet ganger, ganger i småskolen og ganger i storskolen. Loven bestemmer at summen av de ukentlige undervisningstimer i 7 oppadstigende klasser i byfolkeskolen skal være 8, men at kommunestyret kan øke timetallet etter forslag fra skolestyret til 9.

21 7 Tabell. Skolekommunene i byene etter tallet på ukentlige undervisningstimer i 7 oppadgående klasser. 'Ph E urban school-municipalities by the weekly sum of hours of instruction in the 7 grades. Fylker Tallet på, skolekommuner med undervisningstimer under I alt der Fylker Un Tallet på skolekommuner med undervisningstimer: I alt Østfold... Akershus.. Oslo.... Hedmark. Oppland.. Buskerud. Vestfold. Telemark. Aust-Agder Vest- Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 8 Nordland _- 7 7 Troms Finnmark Ialt.. Engelskundervisningen i folkeskolen. Instruction in English language in public primary schools. I tabell er gitt opplysninger om tallet på skolekommuner hvor det blir gitt undervisning i engelsk i folkeskolen. Mens det ble gitt slik undervisning alle byer unntatt en, var det bare tilfelle med pct. av skolekommunene bygdene. Tabell. Tallet på skolekommuner med engelskundervisning. Fylker Østfold.. Akershus. Oslo Hedmark Oppland. Buskerud. Vestfold. Telemark. Aust-Agder Vest-Agder Number of school-municipalities in which instruction in English is given. Bygder Byer, ii Z to to E a,...., a,t.g `..." - " <.'. j alt -. ' to g,,,, -t (:,,.,.., - '. Fylker, Bygder Byer,- to to' E to g et,,... g.g...,å ct a'cri -,.. å -," -,,år> <åt... =It, -,;" '-' e" 7a -' 7:i "7 - 't 7 'u ' t Ta' '" ' u "ji,--, g i.-, g. g,-, (L) g. 0. g 8 9 Rogaland 8 9 Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag.. * 8 8 Nord-Trøndelag Nordland 9 7 Troms Finnmark 0 8 I alt I alt Tabell viser tallet på elever som har fullført kurset i engelsk og forholdet mellom dette tall og tallet på elever på 7. skoletrinn. o.

22 Tabell. Tallet på elever som har fullført engelskkurset i folkeskolen. Number of pupils completing a course in English in public primary schools. Fylker Elever på 7. skoletrinn Elever fullført kurset engelsk Bygder Byer I alt Elever falt fra kurset Fullført i % av clever på 7. skoletrinn Elever på 7. skoletrinn Elever fullført kurset i engelsk Elever falt fra kurset Fullført 0/ elever ph 7. skoletrinn Elever fullført kurset! engelsk Elf-ver falt fra kurset engelsk Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt , ' 8 ; ' ; 87 0 Tallet på elever som har fullført engelskkurset i prosent av elever på 7. skoletrinn er meget forskjellig i bygder og byer og varierer meget i de ulike landsdeler. I byene var det således 78 pct. av elevene på 7. skoletrinn som hadde fullført engelskkurset, mot bare pct. i bygdene. Forholdstallet i bygdene veksler fra pct. i Sogn og Fjordane til 8 pct. i Vestfold, og i byene fra 8 pct. i Trondheim til 88 pct. i Oslo.. Målformen i folkeskolen. The two official Norwegian languages in public primary schools. Etter loven bestemmer skolestyret for hver krets eller skole eller for de enkelte klasser om elevene skal nytte nynorsk eller bokmål til skriftlig arbeid. Tabell gir opplysning om tallet på kretser i folkeskolen på landet delt etter den målformen som er fastsatt og tallet på elever i disse kretser. De fleste skolekommuner i bygdene nemlig pct. valgte nynorsk som undervisningsspråk, men skolekretser med bokmål som undervisningsspråk hadde forholdsvis langt flere elever. Det var i alt pct. av elevene i folkeskolen på landet som fikk undervisning på bokmål, mot 9 pct. på nynorsk. I fylkene Østfold, Akershus, Vestfold og Finnmark ble det bare nyttet bokmål, mens det

23 9 Tabell. Målformen i landsfolkeskolen. The two official Norwegian languages in rural public primary schools. Fylker Bygder Kretser med målform Elever i kretser med målform Pct. kretser med Pct. elever med Nynorsk Bokmål Nynorsk Bokmål Nynorsk Bokmål Nynorsk Bokmål Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Sogn og Fjordane og More og Romsdal ble nyttet nesten bare nynorsk. Også Rogaland, Hordaland og Nord-Trøndelag var nynorsk meget utbredt i folkeskolen, mens det i alle de andre fylkene var flere elever som fikk undervisning på bokmål enn på nynorsk. I alle byer nyttes bokmål i undervisningen i folkeskolen. Ser en på hele landet under ett, nyttet i 9/ 70 pct. av elevene i folkeskolen bokmål til skriftlige arbeider og 0 pct. nynorsk.. Fravær blant elevene i folkeskolen. Absence among pupils in public primary schools. Tabell gir tallet på skoledager som elevene etter planen skulle hatt, tallet på fraværsdager og fraværsprosenten. Det er stor ulikhet i fraværet blant elevene i folkeskolen i bygdene og i byene. Fraværsprosenten er større i byene, og den er størst i Oslo med. pct. Fraværsprosenten gir sannsynligvis bare i liten utstrekning uttrykk for sykeligheten blant elevene. Værforhold, kommunikasjonsvansker og skoft spiller sikkert også en stor rolle.

24 Tabell. Tallet på skoledager og fraværshyppigheten i folkeskolen i bygder og byer. Number of schooldays and absence rates in rural and urban public primary schools. Fylker Tallet på, skoledager alle elever skulle ha søkt skolen Bygder Herav forsømt Tallet på skoledager alle elever skulle ha søkt skolen Byer Herav forsømt Herav med kommunalt ordnet innlosjering Fraværsprosent Fraværsprosent Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark I alt Tabell 7. Skyss til og fra skolen og innlosjering av elevene i folkeskolen i bygdene. Transportation and housing of pupils in rural public primary schools. Fylker Tallet på elever Tallet på elever skysset innlosjert I alt Herav med kommunalt ordnet skyss I alt Skysset i pct. av alle Innlosjert i pct. av alle Østfold Akershus 9 78 Hedmark 0 88 Oppland 08 Buskerud 79 Vestfold 0 98 Telemark 7.Aust-Agder 0 Vest-Agder 9 7 Rogaland 9 Hordaland 87 Sogn og Fjordane 8 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag 88 9 Nord-Trøndelag 99 Nordland 'Troms 9 0 Finnmark I alt. 8 :

25 ) 8. Skyss og innlosjering av elevene i folkeskolen bygdene. Transportation and housing of pupils in rural public primary school& Selv om mange kretser er små, er likevel bebyggelsen mange steder så, spredt at barna får temmelig lang skolevei. Dette er mange steder avhjulpet ved at det er ordnet med transport av barna til og fra skolen med buss, tog, båt osv. Enkelte steder har en gått enda et skritt videre og innlosjerer elevene på eller like ved skolen i de uker undervisningen pågår. Tabell 7 viser i hvilket omfang slike tiltak er gjennomført i de forskjellige deler av landet. I alt ble i 9/ 7. pct. av elevene skysset til og fra skolen, og.8 pct. var innlosjert på eller i nærheten av skolen. Ordningen med skyss av elevene er mest utbredt i Østfold, Hedmark, Buskerud og de nordligste fylkene, og innlosjering av elevene er mest utbredt i de tre nordligste fylkene, særlig i Finnmark. 9. Lærerpersonalet i folkeskolen. Teaching staff of public primary schools. I 9/ var det i alt 9 lærere og lærerinner i fullstendig post i folkeskolen. Herav var 8 9 ansatt i folkeskolen i bygdene og 0 i byene. I f olkeskolen i bygdene var pct. av lærerpersonalet menn mot bare 8 pct. i byene. Her er tatt med alle lærere og lærerinner som var ansatt eller konstituert da skoleåret tok til. Overlærere er tatt med, men vikarer er holdt utenfor. Fordelingen av folkeskolelærerne på de enkelte fylker vil ses av tabell. I I I Tabell. Tallet på lærere i folkeskolen. Number of teachers in public primary schools. Bygder Byer Elever Lærere i Lærere i Lærere i Lærere i pr. lærer i Fylker fullstendig post ufulls ten di g post fullstendig post ufullstendig post fullstendig post M. K. I I alt M. K. I I alt M. K. I I alt M. K. I I alt Bygd.I Byer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud " 8 Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane ' 98 8 Møre og Romsdal Ser-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt

26 Pr. lærer i fullstendig post falt det gjennomsnittlig 8 elever, 9 i bygdene og i byene. I tabell 9 er lærere og lærerinner i fullstendig post delt etter hva slags skoler de underviste i. Over halvparten av lærerne i fullstendig post underviste i udelte og - til -delte skoler og hele 0 pct. i udelte og -delte. 8 pct. underviste i 7-delte skoler i bygdene og i byfolkeskolene. Det gjennomsnittlige elevtall pr. lærer i folkeskolene i bygdene var som rimelig kan være lavest i de sma, u-delte og -delte skoler, nemlig henholdsvis 9 og. I de - og -delte skoler var det omtrent 0 elever pr. lærer, i de - og -delte og i de 7-delte skoler. I folkeskolen i byene var det gjennomsnittlig elever pr. lærer i fullstendig post. Tabell 9. Lærere i fullstendig post i folkeskolen i bygdene delt etter skolens inndelingsform.' Number of full-time teachers in rural public primary schools, by grading-division system of the school. Fylker Leerere i kretser hvor skolen er: udelt -delt -delt -delt -delt -delt 7-delt alt Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland ' Troms Finnmark Elever pr. lærer I alt, ' / 8 / / 9% / 89 / 7 / / 79 / 8 7 / /a 0 /9 0/ 87 / / 9-7 / 0/ / 9 / 7% /u / / / 8/ / 0 / 9 0/ / / /, 8 0 / / / % / / 8/, / 7 / / 90/ For lærere som underviser i kretser med forskjellig inndelingsform, er satt lærer i hver av kretsene. I tabell 0 er gitt en oversikt over tallet på lærere og lærerinner med og uten lærerskoleeksamen og med og uten examen artium. eller pct. av de 00 lærere og lærerinner ved folkeskolene i bygdene var uten eksamen fra lærerskole. Av disse hadde 0 pct. examen artium. Dette vil si at om lag 0 pct. av lærerpersonalet i folkeskolen i bygdene hverken hadde lærerskole eller examen artium.

27 Tabell 0. Lærerne i folkeskolen etter utdannelse. Teachers in public primary schools, by education. Lærere i fullstendig og ufullstendig post lærerskoleeksamen + examen artiuni BygderByer Av disse har : Av disse har: Lærere i fullstendiskole- lærer- lærer- lærer- annen skoleek- samen artium nelse stendig + samen artium examen utdan- og ufulleksameskoleek- examen post examen artium annen Akershus Oslo..... i Hedmark i Oppland Buskerud Vestfold Telemark i AustAgder Vest-Agder 7 90 Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland i Troms Finnmark 9 9 I alt Prosentvis fordeling Østfold Akershus Oslo Hedmark i Oppland Bnskerud Vestfold Telemark i. Aust-Agder VestAgder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt For folkeskolen i byene er forholdet bedre, idet bare pct. var uten lærerskoleeksamen og bare pct. var uten både lærerskoleeksamen og examen artium.

28 .. (::::, m. oc cq r- cn,:f cq -,f,f cnrm ic c, n cn,f oo in CS: 0 C. M in cn c::) ct a:, C* CS: M Ct 0 la) r-i 0 CV 'II C0 0 re 0 Cq Cn "itti La 0 Cf'D -0 0 CO 0 C.0 N N r-i (::, 00 C-- CC 0 M CY'D L- C', CO C-, GC CO,t N il. CT, r-i r-i I. f-i. VD r-i 7, C C' C.n0 C\ C... C.. LO C 7. CS, CC CC t r..0 CC"C CC CC CC G\ C'e'D tiq CO C.0 CO G 7ti 7 C't r-i C:t o C) C9) ;El : -ci, 0 X) CW 00 CA CC c:n 00 r. CC CO 0 N. C't 7' 't CO CD 00 c= CC CZ C.0 CC Ci'D 0 C'e 7/ C"^: F- r. C, CY Z g ' g =+gi,etil) et' oc Cl I eti r-i 0 I r. C,t I N 00 ee lq Cq c.0 t- 0C 0C Cl Cq 00 CC C) 0 CS: CO CO N Cq 9 7? CO C0 0 0 r-i r. M rri 0r-. ",o C C.C)Nc=0CNCDOMCnONN7tii-ic=0,0 - ced C C c Cn' GC CC 'CM CZ 00 N t:',o 0et(. Cq OI CO 00 I X) C.) 00 r.0c CO C q 0 ad O O X in 00,. 0 Ct CS: Gq 0 0 M C 0 CC 0 C.- CC q: 0 0 Cl O 0 t- Tt O u J 00 Tt ; cc in eti 0 CC CO Ncti 0 N Cq Cq 0 N C ti CD N 0 0 M 00 r-i 7t CO CX) C) Cn tr: N Cet o -- tc cc cc t CC Cq 0 0 M`, OC 7,I M C) C.) (:) ;. 7 7ti 0 Cq N 0 `. 0 Get C= r-i 0:X, CC 7 C M 0, - 7, CYt 0r. N 0 N CZ ZO. CYD C, C.0 C'Y'D 00 0 r-i r-i M 0 Cq 7. CC *ct 00 7? r. 7? M 00 (;) () 00 7? TC cq cc cq cl cq Cq Cl OC 0C Cl 0 r*c:i N C t - M 0C O r-i OC V i - G t r -i r re OZI -I' trz t- I. ti),8 0 C CD 0:) 00 CC 0 t 00 C.S:) GC 0 "rtic C CX) VD OC GC C\ 0 C... Cn CeZ 00 0 C C 0 TC t" CA CC CC 7t. 0', L--- CP, CCCI"-..C90", t C:),-(= 00 0,, C 0 co 0 00 CeD Gq CC 7hi 0 N 0\- 0 0 OC 0 c= C t- C 00 Cl ,. cd 00 o0 t- C '- N. CC 0 C (X) 00 L--- CX) CC CC C.C) GC 0 E-.. NI, i aq C C C C N C r-i Gq 00 N 7 Cit 7ti C., CC, (.7, X 70 c.007ti h 00' CS:, 0 00 GC`-A, 0 tip : : ti, C) ' a) a) ci) :::. g,t/ g, rci cn pzi g rt -.- ""0 r. tat) blj tf), cd ; 7') e`.) E Tal E,<= - cf) o 0) ;-. c.,- CL) ;:LiC)C.),DO C O C taoc) ;.,:":+ ti)

29 9 M = 7.t:.0 et,.,j CD M CD 00 [-- V. GC> CD CD CD d.(,...c, 0,0,i=,--iNIrJ,,f,-.=,f'tt=MN= 00C9 000()==t MN,--,,--C9==,-.,=t-- M t-' NNN,--INte'Z= NM N 'N.,,-INC>=0ONNC=C---00NIC"J=0,-.000 C%,-CONIrZ,titCOOCDOMM CDMINN,-.,..-t CD,,...,- t-inc9n,-in t-i N lt" j CD j M,t 0 C9 M,t C.- C9 I Cq,t I,f WD I H H H H H H Ir.'J 0 N t- = N -r,t 00 C> G\I,f N C% Ce> 0 N C% CD C't,... M C9 ICD XICCDN,tiH,f(XIC.00CHIL"...MG,I=HG9 H Cl - r-i vr = N,--, = 00 N = I ',ti.,t CD,-. t- : ( M,t, C I (. C I t CO M C.C:>C9, INM,f,-.0C9CD == r- ', ri CqGq"Cf rl N C:... N N C% (X).,-, C:),-- CID ifj LO N trz C:T c.c> C','D I N 00,- N 0 N -,t-("j Cq CID,-. c.c) le" C9 r... C r 0 C'q H,CJI---00NNNE---("JOCCt-',,-"JNMMM,..C) MM.:==t--,-.C9,-- cd0dn,--,,j,-. M ri ri r...n,p, H ri M M N N N N,, t- - =,--,-.0---MCON=CD=N NNMIC---=t- C9 0,- NNN H Cql M H cq H r.- t C% r"- M N 0 e.yd C%MirJC9,-.CDP-=IrJ000=Ctd.I=P-diNN NM,fC9,,-IMO=CDMM,-=CNt-,t N,t 00 N N M i-. N C \I N N.T0, -, N,...c.0t-C==,,=0,HooON =,..-0r-mCr, 00,tii.c.Ocar-ilmt---IcciO= H C.C, r.., H r-. r-- C', M ri C\ H - M C% N IrJ. C C% N CD d.i,--. t-,... ri ri I CSD i CO CSD r-i M 00 CD C,H I,H,..,,.. I,H cez,, N =,H cc, Np-ION I N=0 ucenm,..--,,hn )c',-,i l_rz C9 CD,.. C9 H Cq ri ri ri N C. N 0 p-, C-CDM=',t CDCZMd.i,--C-.XNCD='<nr-,-,. My-INI---,MCD,J CDM=MM,-, WOCC=t-rN M M NNN,...,HIc",-.m p--,. = X N 0 N CZ c- N ri M H C.0,Hr...0,---im,Hcca%=,--,=ONN,n C9 C.C) CNN,-("Z 00 ri )-t rl M C,H N ). C-- ),-C' r-.i MIrJ=N=00 "Jr-IICD',NC.-MCDX,...00 CDOV.J=NIOC.00,-.MMNXI ONICZN.r- Cr,,...,tf, 7t, )-.7t 00,,f,-,7. MC,',N-0,0 H M rir...h ric,tm --H ri ri,'.) '7 a... : : to. g -,_,,,,,,., 0C r. r.e $_,,..,,,,g (k) z c, c> M _.:Ft,-"r'e.' r I-Z-i ; r-u.7./ ;0tIO bn 0 be tio. '-' r ;', Z Clj ' t, 't Z '..,.' ''..,.,Ct Z 0 0 ;...:' ''' 't M '. M Z Ct V '-', -`,0c, 0;..,.r...,...,..,..Z0E7: '. _,_, -,- CI) p--. (D rt P-I C/, m,,cn e) ;-, I ;-I ;.-i CD,-- VW P. 00E 0 tyc't 00,., '0.) ;q".h. gppy) '-ZE""i'-i r... N = XrZ M 'g, '' ""'. ce H Ir:, CC C, Ci C r ". (I) g "