Teknologibruk er vanskeleg
|
|
- Christina Ingvaldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Digitale ferdigheter i den norske skolen KVUC, København Rune Johan Krumsvik Professor, dr.philos Universitetet I Bergen Teknologibruk er vanskeleg Disposisjon 1. Digitale ferdigheter 2. Digital kompetanse for lærere 4. Klasseledelse og digital kompetanse 5. Digital kompetanse for elever 1
2 Læreren I den iltre diskusjonen som bestandig raser om reformer og bøker og bygninger og karakterer, glemmes det i forbløffende grad hvor viktig en lærer kan være. ( ) Spør hvem som helst - det er læreren man husker fra skolen. Ingenting kan danke ut en lærer som inspirerer. Ingenting absolutt ingenting - kan erstatte utstrålingen fra et entusiastisk menneske. Jan Kjærstad Oppdageren Læreren i dagens digitale klasserom Den norske skolekontekst Stortingsmelding nr. 11 ( ) om lærerutdanning Kunnskapsløftet (KD 2006) Opplæringsloven (Lovdata 1998) 2
3 Hvordan vurderer du som KVUC-lærer denne læreren sin påstand? (summing to og to) 1. Jeg er i stor grad enig i det hun sier 2. Jeg er i noen grad enig i det hun sier 3. Jeg er i mindre grad enig i det hun sier 4. Jeg er i liten grad enig i det hun sier 5. Jeg er ikke enig i det hun sier i det hele tatt 6. Vet ikke 43% 23% 14% 10% Jeg er i stor... Jeg er i noen... Jeg er i mindr... Jeg er i liten... Jeg er ikke en... 9% 0% Vet ikke Hva er digitale ferdigheter? Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk (Utdanningsdirektoratet 2012: 6). Digital kompetanse Lære for å bruke og bruke for å lære Kunnskaping Lære for å bruke Bruke for å lære Perceived affordances Real affordances 3
4 Hvorfor digitale ferdigheter? Samfunnmessig forandringer Den digitale revolusjon (Castells 2001) Metaanalyser (Tamim et al. 2011) Computer Assisted Instruction: effektstørrelse på 0.37 (Hattie 2012) Interactive video methods: effektstørrelse 0.52 (Hattie 2012) Multimodalitet og multimedia Coherence Principle: Elever lærer bedre når unødvendige ord, bilder og lyder er ekskludert i steden for inkludert Modality principle: Elever lærer bedre fra animasjoner og tale, enn fra animasjoner og skjermtekst (Mayer 2001, 2004, 2009). ( ) Context is not always everything, but it colors everything (Pajares 2006: 342). Digital kompetanse for lærere Digital kompetansemodell for lærarar Innovasjon Appropriering Adaptasjon Adopsjon DIGITAL D A I G 4
5 Lærerens didaktiske IKT-bruk Kompetanse Vurdering Kompetansemål Fag Hva slags digitale verktøy bruker du som KVUClærer mest i undervisningen? 1. Sosiale medier (Youtube,Facebook, etc.) 2. Standardverktøy (Word, Powerpoint, Google, etc.) 3. Digitale læremiddel (spesielt utviklet for fagene, f.eks. prosjekt e- læring KVUC) 4. Andre digital verktøy 5. Vet ikke 61% 11% 14% 10% 4% Sosiale medier... Standardverktø... Digitale lærem... Andre digital... Vet ikke Digital kompetansemodell for lærarar 10 9 Innovasjon 8 7 Appropriering 6 5 Adaptasjon 4 3 Adopsjon 2 DIGITAL D A I G 1 5
6 Hvordan vurderer du som KVUC-lærer din egen digitale kompetanse? (på en skala frå 1-9) 1. Lav digital kompetanse 0% 1% 3% 5% 10% 17% 17% 26% 2. * 3. * 4. * 5. Middels digital kompetanse 6. * 7. * 8. * 21% 9. Høy digital kompetanse «(...) educational technology in general, is only as good as the teacher who use it» (Castells 2001, s. 258) Hvilken digital kompetanseheving trenger du mest som KVUC-lærer? 1. I grunnleggende IKT-bruk 2. I faglig IKT-bruk i selve undervisningen 3. I hvordan veilede elevene i digitale læringsstrategier 4. Andre digitale kompetansebehov 5. Vet ikke 0% 31% 43% 18% 8% I grunnleggend... I faglig IKT-b... I hvordan veil... Andre digitale... Vet ikke 6
7 Kompetanseheving innen digital kompetanse Digital kompetanse SWOT-analyse, lærer Positivt egativt Styrke Svakhet Digital kompetanse Muligheter Trusler «IKT, særlig bærbare PCer, blir tatt i bruk i stadig større grad i skolen. Mange elever er vante med bruk av PCer, nettsamfunn og dataspill hjemmefra, og nettilgang i klasserommet kan for noen gi mulighet for å bruke PC til aktiviteter som ikke er relatert til undervisningen. Tilgang til nettet og andre IKT-aktiviteter må styres som en del av ledelsen i klasserommet og arbeidet med nettvett (KD 2008:74). 7
8 Trygghet i klasseledelse med og uten PC Trygghet i PC-bruk i undervisning Denne variabelen var også negativt korrelert med utanomfaglig bruk av PC. Dette vil si at de som oppga å være svært trygge i undervisning med PC opplevde i mindre grad av utanomfaglig bruk av PC. Hvor er du som KVUC-lærer tryggest i klasseledelse? 1. Jeg er tryggest i klasseledelse uten PC i undervisningen 2. Jeg er like trygg i klasseledelse både med og uten PC i undervisningen 3. Jeg er tryggest i klasseledelse når jeg bruker PC i undervisningen. 4. Vet ikke 63% 25% 5% 7% Jeg er trygges... Jeg er like tr... Jeg er trygges... Vet ikke Klasseledelse i den digitale skolen Digital kompetanse 4 1 Digital kompetanse Lærebok og dig. læremiddel Klasseleiing Læringsstrategiar 8
9 Gap Hvofor er det slik? Ulike forventninger til IKT-bruk Ulike bruksmønster Ulikt syn på regler for PC-bruk. Etiske utfordringer. Elevar Lærarar Storebror ser deg Elevenes digitale livsstil i klasserommene Utanomfaglig bruksmønster Maskerer elevene sin digitale livsstil og gode teknologitilgang, digitale skiller på bruksmønster? Kan man «trigge» elevene til mer refleksjon rundt eget bruksmønster? 4 9
10 Elevane sin digitale livsstil i klasseromma Digitale skiller på bruksmønster Digital Matteus-effekt Tilpasset opplæring Skolen som sosial heis Digitalt kompetente heisførere Elevane sin digitale livsstil i klasseromma Kjønnskiller oen kjønnsskiller på bruksmønster Digitale læringsstrategier? Siste PISA-studien viser at jentene klarer seg best (Frønes et al. 2011). oen indikatorer for god klasseledelse Ut fra ulike metaanalyser (Marzano 2003) og funnene fra Rogalandsstudien utkrystaliserer det seg noen indikatorar for å lykkes med klasseledelse i digitale klasserom: Klare fellesregler for PC-bruk i klasserommet Klar dramaturgi og klare rutiner i undervisningen Svært god planlegging av undervisningen Tydelig struktur i undervisningen Markert læringstrykk og lærarengasjement øye planlagt underveisvurdering i timene «Målstyring» i teknologirike klasserom God elev-lærar relasjon «Den vandrende pedagog»... 10
11 Summing på 2 og 2. Videocase Analyser innholdet i videosnutten om «stille forstyrrelser» i undervisningstimane (for eksempel sosiale medier, mobiltelefoni, etc.) Diskuter aktuelle tiltak tilpasset det skoletrinnet du som KVUC-lærer underviser på Kva mener du som KVUC-lærere man bør forholde seg til stille forstyrrelser i undervisningstimene (dvs. Facebook, chat, sms, og lignende ). 1. Dette må man som KVUC-lærer akseptere 2. Dette må man som KVUC-lærer akseptere til en viss grad 3. Dette må man som KVUC-lærer ikke akseptere 4. Vet ikke Dette må man s... 63% 32% 2% 3% Dette må man s... Dette må man s... Vet ikke Secondary indicator 1 Klasseledelse 11
12 Digital kompetanse for elever Digital kompetansemodell for lærarar Innovasjon Appropriering Adaptasjon Adopsjon Fagleg IKT-bruk DIGITAL D A I G Elevenes digitale kompetanse Referanserammen for elevane sin digitale kompetanse i stor grad er basert på deres fritidsbruk av teknologien (perc. aff.) Dermed blir det ein diskrepans mellom teknologi som er utviklet for en kontekst (fritid, sosiale behov) og som blir plassert inn i en annen kontekst (klasserommet, faglige fokus) uten faglige rammer. Real affordances og faglig bruk av sosiale medier er ikke oppdaget og er lite realisert. Elevanes digitale kompetanse Mye tyder på at elevene forveksler grunnleggende ferdigheter med elementære ferdigheter En studie av Ottesen og Møller (2010) viser også at ansatte i skolen ofte oppfatter begrepet grunnleggende som det same som elementære dette gjelder spesielt for digitale ferdigheter. Egeberg et al (2012) påpeikar at: «Key Competences, ble i orge oversatt til grunnleggende ferdigheter, med «grunnleggende» i betydningen av «avgjørende for læring og utvikling», ikke i betydningen elementære eller første stadium» (Egeberg et al 2012: 21). 12
13 Digital kompetanse SWOT-analyse, elev Positivt egativt Styrke Svakhet Digital kompetanse Muligheter Trusler Hvilken type digital kompetanse mener du elevene ved KVUC har (summing to og to)? 1. Den er mest teknisk orientert 2. Den er både teknisk- og fagleg orientert 3. Den er mest faglig orientert 4. Annen 5. Vet ikke 32% 32% 5% 22% 10% Den er mest te... Den er både te... Den er mest fa... Annen Vet ikke Digital kompetanse for elever Digital kompetansemodell for lærarar Innovasjon Appropriering Adaptasjon Adopsjon Fagleg IKT-bruk DIGITAL D A I G 13
14 år du får tilsendt en lang, viktig tekst på e-post skriver du den ut eller leser du den på skjermen? 1. Jeg leser den på skjermen 2. Jeg skriver den ut 3. Det varierer 4. Vet ikke 62% 26% 13% 0% Jeg leser den... Jeg skriver de... Det varierer Vet ikke Digitale læringsstrategier Kravene til navigering i den digitale leseprøven er beskjedne, men mange elever strever likevel. Selv når det blir gitt en eksplisitt instruksjon, mislykkes mange elever med å finne fram til riktig side. Lærere bør derfor være forsiktige med å tro at 15- åringer vil kunne navigere på en god måte blant alle de mulighetene som nettet gir dem (Frøhus et al. 2011:10, OECD 2011) Tekst 5 Multimodalitet Bilde 4 3 Animasjon Video Digital lesing og digitale læringsstrategiar Avkode Forstå Digital lesing Interaktivitet Multimodalitet Hypertekstar 14
15 Digitale læringsstrategier Feedback (Hattie & Timperley 2007) Feed up Feedback Feed forward Bruk av digitale læremiddel Feed up, Feedback og Feedforward (Hattie & Timperley 2007) ivå Feed up Feedback Feedforward Døme Oppgavenivå Hvor godt er oppgaven forstått og utført? Prosessnivå Prosessene som trengs for å forstå og utføre oppg. Selvreguleringsnivå Selvvurdering, egenkontroll og regulering av handlinger Hvor skal jeg? (kompetansemål og forventingar) ) Hvordan har jeg gjort det? (prestasjonsnivå) Hva skal jeg gjøre for å nå målet (prest.forbetring) Kompetansemål Personnivået Personleg vurdering (helst 44 ros) og kjensler back Avslutning 1. Digitale ferdigheter 2. Digital kompetanse for lærere 3. Klasseledelse og digital kompetanse 4. Digital kompetanse for elevene 15
16 ettlenker knytt til foredraget ettressurs for lærere Forskingsrapport om IKT og klasseledelse _IKT.pdf Kjelder Castells, M. (2001). The Internet Galaxy. Reflections on the Internet, Business, and Society. Oxford: Oxford University Press. Egeberg, G., Guðmundsdóttir, G.B., Hatlevik, O.E., Ottestad, G.,, Skaug, J.H. og Tømte, K. Monitor Skolens digitale tilstand. Oslo: Unipub. Erstad, O. Addressing the complexity of impact A multilevel approach towards ICT in education. In Assessing the effects of ICT in education. Brussel-OECD. Frønes, T, arvhus, E og Jetne, Ø. (2011). Elever på nett. Digital lesing i PISA. Oslo: ILS, UiO. Hattie, J. & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, 1 (77), Jiang, L., & Elen, J. (2011): Why do learning goals (not) work: a reexamination of the hypothesized effectiveness of learning goals based on students`behavior and cognitive processes. Educational Tech Research Dev, 59: Johannesen, Ø. (2009). In search of the sustainable knowledge base: multi-channel and multi-method? In Assessing the effects of ICT in education. Brussel-OECD Krumsvik, R. (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjon. Oslo: Universitetsforlaget. Kjelder Krumsvik, R., Ludvigsen, K., & Urke, H. B. (2011a). Klasseleiing og IKT I vidaregåande opplæring. Forskingsrapport. Universitetet I Bergen. Bergen: UiB. Krumsvik, R. (2011b). Den digitale lærer. Oslo: Pedlex. KD (2006). Læreplan for den 13-årige grunnopplæringen. Oslo: Statens Forvaltningsteneste. Kunnskapsdepartementet (KD, 2008). Stortingsmelding nr. 31 ( ), Kvalitet i skulen. Oslo. Statens forvaltingsteneste. Mayer, R. (2009). Multimedia Learning. London: Cambridge University Press. Mayer, R. (2002). Aids to computer-based multimedia learning. Learning and Instruction, 12, Maagerø, E., Krumsvik, R., Torvanger, D. og Hoem, T. (2011). Grunnleggende ferdigheter, I Postholm, M.B., Haug, P., Munthe, E. og Krumsvik, Lærerarbeid for elevenes læring, 5-10 (s ). Kristiansand: Høyskoleforlaget. ordenbo, S.E., Søgaard Larsen, M., Tiftikci,., Wendt, R.E., & Østergaard, S. (2008). Lærerkompetanser og elevers læring i førskole og skole - Et systematisk review utført for Kunnskapsdepartementet, Oslo. I: Evidensbasen. København: Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning, DPU, Aarhus Universitet. 16
17 Kjelder (forts.) OECD (2009). Assessing the effects of ICT in education. Brussel: OECD. Ottesen, E. & Møller, J. (2010). Underveis, men i svært ulikt tempo: et blikk inn i ti skoler etter tre år med Kunnskapsløftet. Delrapport 3. Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsform (Vol. 37/2010). Oslo: IFU STEP Pachler,., Mellar, H., Daly, C., Mor, Y., Wiliam, D. (2009): Scoping av vision for formative e-assessment: a project report for JISC, version 2.0. London: Leading education and social research. Pajares, F. (2006). Self-efficacy during childhood and adolecence. In F. Pajares & T. Urdan (Eds.), Self-efficacy beliefs of adolescents (pp ). Greenwich: Information Age Publishing. Shute, V. (2008). Focus on formative feedback. Review of Educational Research, 1 (78), Smith, K. & Krumsvik, R. (2007). Video papers - a means for documenting practitioners' reflections on practical experiences: The story of two teacher educators. Research in Comparative and International Education, 2 (4), Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) (2003). Program for digital kompetanse Oslo: Statens Forvaltningsteneste. 17
Teknologibruk er vanskeleg
IKT og læringsutbyte i vidaregåande opplæring Loen, 21. oktober 2013 Rune Johan Krumsvik Professor, dr.philos Universitetet i Bergen Teknologibruk er vanskeleg Disposisjon SMIL-studien og skuleleiing SMIL-studien
DetaljerTeknologibruk er vanskeleg
Data is not information, information is not knowledge, knowledge is not understanding, understanding is not wisdom (Clifford Stoll) Digital kompetanse Fagdagen (andre økt) Bergen Kommune 11.11.2011 Rune
DetaljerVelkommen! Læring og læringsanalyse i en digital tidsalder - hva vet vi? SPOT 2015 Professor Rune Johan Krumsvik, UiB Professor II,HSH
/ enhet» : yen «Sett inn» og klokkeslett på avdeling eller tet «Bunntekst» k på alle" U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Læring og læringsanalyse i en digital tidsalder - hva vet vi? SPOT 2015 Professor
DetaljerDigital kompetanse i SMIL
Digital kompetanse i SMIL Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring Rune Johan Krumsvik Professor, dr.philos Universitetet i Bergen Professor II, HSH «(...) educational
DetaljerHva slags forskning & innovasjoner er det behov for i praksisfeltet? NRLU 26. oktober 2017
Hva slags forskning & innovasjoner er det behov for i praksisfeltet? NRLU 26. oktober 2017 Skoleeiers perspektiv Sektormålene: Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø Elevene skal mestre grunnleggende
DetaljerDigitale kompetanse et begrep i endring
Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2014 Seksjon for digital kompetanse Monica Johannesen og Tonje Hilde Giæver Hva vet vi om bruk av digitale
DetaljerKlasseleiing og IKT. Teknologibruk er vanskeleg. Disposisjon. Rogalandskonferansen Haugesund. 1. 1. Klasseleiing og ogfeedback
Klasseleiing og IKT Rogalandskonferansen Haugesund 22.03.2011 Rune J. Krumsvik Professor, dr. philos. Universitetet i Bergen Teknologibruk er vanskeleg Disposisjon 1. 1. Klasseleiing og ogfeedback 2. 2.
DetaljerDigitale fristelser og åndelig fravær
Digitale fristelser og åndelig fravær IMPULSKONFERANSEN 21. oktober 2014 Hilde Hultin og Tone Anett Dahlsrud Senter for IKT i utdanningen Agenda Digital uro i skolen - Identitet og skole - Den polariserte
DetaljerDigitale kompetanse et begrep i endring
Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2016 Seksjon for digital kompetanse Tonje Hilde Giæver og Monica Johannesen Oversikt Digital kompetanse
Detaljerorientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.
Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,
DetaljerDigital læring og læringsutbytte
Digital læring og læringsutbytte Lærarstemnet 2014 3. og 4. april, Sogndal Rune Johan Krumsvik Professor, dr.philos Universitetet i Bergen Professor II, HSH Disposisjon Innledning - frå barneskole til
DetaljerHvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?
Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det
DetaljerGunstein Egeberg Digital modenhet
Gunstein Egeberg Digital modenhet Begreper Fundament i mange profesjoner Skaper rom for diskusjoner og forståelse Kan bidra til presisjon Stilas? Assimilasjon? Læringstrykk? Kompetansemål? IOP? SPU? K06?
Detaljerwww.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no
www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:
DetaljerKlasseledelse i den digitale skolen
Klasseledelse i den digitale skolen 104730 GRMAT Klasseledelse i den digitale skolen 140101.indd 1 23.09.14 13:55 104730 GRMAT Klasseledelse i den digitale skolen 140101.indd 2 23.09.14 13:55 Rune Johan
Detaljer- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim
- et nytt fagområde Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim Refleksjonsnotat etter 30 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus Juni
DetaljerInnhold. Forord Rune Johan Krumsvik. Introduksjon Digital innovasjon i skole og lærerutdanning? Rune Johan Krumsvik
Innhold 5 Innhold Forord... 11 Rune Johan Krumsvik Introduksjon Digital innovasjon i skole og lærerutdanning?... 17 Rune Johan Krumsvik Kapittel 1 En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer? Muligheter
DetaljerHva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?
Sist oppdatert 21.01.13/LM Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? SSBs mediebarometeret 2011 (Vaage): 92% har tilgang til Internett Medietilsynets rapport 70% av barna har tilgang
DetaljerDet digitale klasserommet:
Det digitale klasserommet: Oppdatert på fag eller Facebook? av marte blikstad-balas Når elever får anledning til å bruke PC fritt i klasserommet vil måten de bruker utstyret på påvirkes av den praksisen
DetaljerSeminar IKT-senteret Jan-Arve Overland
http://jao.typepad.com/masterstudiet/masteroppgaven.html Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland 09.02.2017 1 Blir du klokere lille venn? Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland 09.02.2017 2 Presentasjonens
DetaljerDigital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen
Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær
DetaljerDigitale læringsfelleskap
/ enhet» : yen «Sett inn» og klokkeslett på avdeling eller tet «Bunntekst» k på alle" U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Digitale læringsfelleskap Vidunderlige nye verden Kunnskapsformidling i den
DetaljerLærarkompetanse og skuleresultat. Terje Myklebust og Anne Norstein
Lærarkompetanse og skuleresultat Terje Myklebust og Anne Norstein Bakgrunn Sogn og Fjordane har satsa mykje på vidareutdanning av lærarar de siste ti åra Nedgang i studenttalet ved Høgskulen ga rom for
DetaljerKlasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier?
Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier? Presentasjon for Skolen i digital utvikling - Skolelederkonferansen 14. og 15. november 2013 Førsteamanuensis Monica Johannesen
DetaljerFramtidens digitale skole mer enn smilende elever foran skjermen? - om bruk av digitale verktøy og læremidler i undervisningen Øystein Gilje
Framtidens digitale skole mer enn smilende elever foran skjermen? - om bruk av digitale verktøy og læremidler i undervisningen Øystein Gilje ogilje Lærerstyrt Elevstyrt Undervisning Læring Papirbasert
DetaljerLæringsfremmende respons Vurdering for læring
Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,
DetaljerErfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland
Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere
DetaljerFormativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde
Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Tilbakemelding (veiledning til læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Refleksjonsoppgave Hvordan
DetaljerKlasseledelse og foreldresamarbeid
Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
DetaljerDen digitale revolusjon.. Digital læring i høyere utdanning. Disposisjon. Bibliotekseminar 3. juni, UiB
Digital læring i høyere utdanning Bibliotekseminar 3. juni, UiB Rune Johan Krumsvik Professor, dr.philos Universitetet i Bergen Professor II, HSH Disposisjon Den digitale revolusjon og bibliotekene sin
Detaljer1 Støttende relasjoner
Klasseledelse Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne
DetaljerLast ned Digital læring i skole og lærerutdanning. Last ned
Last ned Digital læring i skole og lærerutdanning Last ned ISBN: 9788215020495 Antall sider: 334 Format: PDF Filstørrelse:14.66 Mb Hvor god er IKT-kompetansen i lærerutdanningen?skolen og lærerutdanningen
DetaljerVelkommen! Læring i ein digital tidsalder. Kva underbygger læring, kva har verknad? UtsiKT til InnsIKT.? Ny bok: https://facebook.
Læring i ein digital tidsalder. Kva underbygger læring, kva har verknad? UtsiKT til InnsIKT.? Konferanse, Gardermoen 10. februar 2015 Rune Johan Krumsvik Professor Institutt for pedagogikk Det psykologiske
DetaljerEffektiv undervisning og læring i virtuelle klasserom MAI 2018 BJØRN VADET
Effektiv undervisning og læring i virtuelle klasserom 8.-10. MAI 2018 BJØRN VADET Om Nord-Gudbrandsdal VGS, avd. Otta Underviser i matematikk og naturfag Ansatt i Den Virtuelle Matematikkskolen (DVM) 2013-2018
DetaljerNy GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences
DetaljerModul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?
Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås
DetaljerVarden skoles IKT plan
Varden skoles IKT plan Digitale kompetanse som grunnleggende ferdighet I Rammeverk for grunnleggende ferdigheter er digitale ferdigheter definert som å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser
DetaljerIKT i læreplanen 4/9/12 (LM)
+ IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave
DetaljerEtikk, sosiale medier og lærerutdanning
Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Brita Bjørkelo, UiB Aslaug Grov Almås, HSH Presentasjon 1 Bakgrunn for prosjektet 2 Forskningsspørsmål 3 Metodisk tilnærming 4 Teoretisk bakteppe 5 Status og framdrift
DetaljerUnderveisvurdering og VFL
1 Underveisvurdering og VFL Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning 2 Hva virker? Vi vet nok om læring til å si hva som virker Alle lærer på samme måte Noen har
Detaljer22.01.2013 v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 22.01.2013 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to
DetaljerHva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12
Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag
DetaljerRammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2
Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2 Marijana Kelentrić Avdeling for analyse og teknologi Europeisk kommisjon (2016) Ulike definisjoner på lærerens digitale kompetanse
DetaljerSammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring
Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities SMIL-studien Hvilken sammenheng er det
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:
DetaljerVurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole
Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.
DetaljerRefleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»
Refleksjonsnotat 1 et nytt fagområde «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Master i IKT-støttet læring NN HIOA 2016 Innhold Innledning...
DetaljerLæring i en digital fremtid. Utdanningskonferansen, Bodø Februar 2015 Øystein Nilsen
Læring i en digital fremtid Utdanningskonferansen, Bodø Februar 2015 Øystein Nilsen 1. Gå inn på Kahoot.it 2. Tast inn kode 3. Lag kallenavn 4. Gjør deg klar https://create.kahoot.it/#survey/d30ca671-f62b-4743-b38a-e6e463ccc224
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer
Del 3 Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer Øystein Gilje, Faglig leder i FIKS (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) DEL 3B:
DetaljerVisualisering i undervisningen. Program En liten oppgave ca Ca
Visualisering i undervisningen 23.10.07 Tone Dyrdal Solbrekke og Trond Haugerud Program 23.10.07 12.15 ca 14.00 Velkommen, hvem er vi? Representasjoner og visualiseringer Oppgave til neste gang Ca 14.15
DetaljerRefleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring
Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte
DetaljerJa, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern
Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012 Dosent Marit Allern PÅSTAND: Skal innføring av digital eksamen få en positiv betydning for studiekvalitet,
DetaljerGrunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014
Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerHvordan forberede lærere og ledere for arbeid i teknologirike skoler?
Hvordan forberede lærere og ledere for arbeid i teknologirike skoler? Skolen i digital utvikling, 2016 Toril Aagaard og Kirsten Foshaug Vennebo Tilbakeblikk «Gapet mellom lærerutdanningens satsing på digital
DetaljerSammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring
Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring Rune Johan Krumsvik Professor, dr.philos Universitetet i Bergen ( ) Context is not always everything, but it colors everything
DetaljerKlasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina
Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Elevene vil: Finne ut på egen hånd At læreren skal vise vei At læreren skal være engasjert At de skal få bruke sin kreativitet,
DetaljerUnderveisvurderingens paradoks
Underveisvurderingens paradoks Foto: fotolia.com/nadezhda1906 av dordy wilson Lærere og elever er blitt intervjuet og observert med hensyn til hvordan underveisvurdering blir gitt i praksis og hva slags
DetaljerNettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl
Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl Ref.: Thomas Nordahl Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekultur
DetaljerS-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?
S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret
DetaljerVidereføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017
Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer
DetaljerFra forskning til praksis
Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking
DetaljerStrategiplan pedagogisk IKT 2011-2014
Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan
DetaljerFra forskning til praksis
Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking
DetaljerDigitale læremidler - hva finnes?
Digitale læremidler - hva finnes? Dina Dalaaker Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning - ITU, Universitetet i Oslo ITU - Nasjonal enhet ved UiO FoU - Kartlegging ITU Monitor 2009/SITES 2006
DetaljerTilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,
Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis Akershus, 14.3.2013 Mål Med grunnlag i relasjonene mellom lærer og elev handler tilbakemeldinger om å fremme læring. Gode tilbakemeldinger
DetaljerOppgave 1 Informasjonskompetanse og literacy i skolebiblioteket
Hjemmeeksamen i faget «Skolebibliotekets rolle for elevenes læringsarbeid» Oppgave 1 Informasjonskompetanse og literacy i skolebiblioteket 23.-27.04 2015 Mari Hopland Til informasjonskompetanse.no Dette
DetaljerDigitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg
Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerInnhold. Forord Innledning Litteratur Kapittel 1 Å være lærer Peder Haug og Sølvi Mausethagen
Innhold Forord... 11 Innledning... 13 Litteratur... 16 Kapittel 1 Å være lærer... 17 Peder Haug og Sølvi Mausethagen Innledning... 17 Pedagogikk, undervisning, opplæring og læring... 19 Arbeidsoppgavene...
DetaljerLæringsfremmende vurdering
Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad Innhold i økta Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god
DetaljerNaturfag ute og inne med mobilen som bindeledd
Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss
DetaljerRegler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn
Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn
DetaljerEksamensoppgaven Felleskurs: IKT-støttet læring
Eksamen Høgskolen i Oslo og Akershus Eksamensoppgaven Felleskurs: IKT-støttet læring s239893 Borghild Them 11. desember 2015 Innledning... 3 Forutsetninger... 3 Undervisningsopplegg og tidsbruk... 3 Fremdrift...
DetaljerDigital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK
Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK - Intet mindre Digital opplæringspakke - Siv Marit Ersdal, Oppdrag fra fylkeskommunen To bibliotekarer fikk i oppdrag å lage noen kurs. De skulle være
DetaljerRefleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring.
Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner Felleskurs IKT-støttet læring. v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Erfaringer med nettbaserte diskusjoner. Innhold Informasjon... 2 Digital kommunikasjon...
DetaljerVIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring
VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:
DetaljerVisible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1
Visible Learning av John Hattie Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Kreditering Et sammendrag på grunnlag av et arbeid som høgskolelektor Svein Hoff ved Høgskolen i Bergen har gjort, og en debatt som foregikk
DetaljerIkke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden. Utdanningens funksjoner (Biesta
Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden Professor Universitetet i Bergen Kari.smith@uib.no Bodø, 19.10.10 Utdanningens funksjoner
DetaljerThe function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015
SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13
Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring
DetaljerHvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk?
Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Multiaden 2017 22. september Øystein Gilje Universitetet i Oslo @ogilje LÆREMIDLER OG IKT I MATEMATIKK HVA ER LÆREMIDLER
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerF O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G. Kilde: Aftenposten.no/reise
Kilde: Aftenposten.no/reise 1 F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Inspirasjonsseminar i 28/29.10.08 Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse?
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerDigUiB Universitetet i Bergens satsing på utvikling av digitale løsninger for utdanning, forskning og formidling Professor Rune Johan Krumsvik
/ enhet» : yen «Sett inn» og klokkeslett på avdeling eller tet «Bunntekst» k på alle" U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergens satsing på utvikling av digitale løsninger for utdanning,
DetaljerEt uendelig prosjekt En uendelig prosess
Et uendelig prosjekt En uendelig prosess F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Kilde: Aftenposten.no/reise 1 En arena En arena for kunnskapsdeling Kilde:
DetaljerLæringsutbytte og tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 10.09.15
Læringsutbytte og tilpasset opplæring Thomas Nordahl 10.09.15 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Mindset Alle elever lærer om de får tid og støtte Alle lærere kan oppnå gode resultater for elevene
DetaljerDigital dømmekraft i klasserommet
Digital dømmekraft i klasserommet Lesedigg Stavanger 8.april 2014 Karoline Hultman Tømte Prosjektleder for Du bestemmer Mål for sesjonen Økt bevissthet og re5leksjon rundt temaet digital dømmekraft. Konkrete
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerOverordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016
Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS
DetaljerGrunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg
Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
Detaljerv/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 16.01.2012 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to
DetaljerKlasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl
Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:
DetaljerLesing, læring og vurdering
Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for
DetaljerGFU-skolen 12. mars 2015
17. MARS 2015 GFU-skolen 12. mars 2015 Nanna Paaske og Lisbeth Elvebakk Kompetanse for mangfold Tre hovedpunkt i søknaden: Å lese og skrive på andrespråket med vekt på begrepslæring Interkulturell kompetanse
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent
DetaljerKlasseledelse og IKT. Hva sier elever og lærere, og hva sier du? Jørund Høie Skaug. @jh_skaug (twitter.com/jh_skaug) Senter for IKT i utdanningen
Klasseledelse og IKT Hva sier elever og lærere, og hva sier du? Jørund Høie Skaug @jh_skaug (twitter.com/jh_skaug) Senter for IKT i utdanningen Hovedmål sikre bedre bruk av IKT for økt kvalitet, styrket
DetaljerInteraktiv undervisning og elevens læring i matematikk
Interaktiv undervisning og elevens læring i matematikk Knut Steinar Engelsen, HSH - prosjektleiar Kari Smith, NTNU, UiB - forskingsleiar Frode Olav Haara, HiSF - intervensjonsleiar Siv M. Gamlem, HVO -
Detaljer